Samlet saksframstilling

Transkript

1 Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/ Arknr.: PLA Saksbehandler: Erik A. Hovden BEHANDLING: SAKNR. DATO Plan og byggesaksutvalget 11/ Kommunestyret 67/ TRONAAS SKOG - DETALJREGULERING Forslag til vedtak: Ingress/hovedbudskap: Planen innebærer at dagens bruk av området, med produksjon av bioflis i det gamle steinbruddet, videreføres. Dagens bruk er basert på en dispensasjon fra kommuneplanen med krav om oppfylling av steinbruddet og tilbakeføring til skogproduserende stand innen utgangen av Rådmannen mener at produksjon av bioflis, basert på regionens avfallsvirke, er positivt for miljøet. Miljøverndepartementet har gitt tillatelse til oppstart av planarbeid innenfor Marka. Dersom denne type drift opphører, skal området tilbakeføres til skogproduserende stand. Vedtak av reguleringsforslaget vil medføre endring av reguleringsplan for landbruksområdene i søndre del av Ski, stadfestet Saksopplysninger: Kile Stokholm arkitekter fremmer, på vegne av grunneier Lars Gunnar og Kristin S. Tronaas, forslag til detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for det gamle steinbruddet ved Tronaas skog. Hensikten er, i samarbeid med Viken Skog SA, å legge til rette for produksjon av bioflis. Det er et stort behov for et anlegg for produksjon av biobrensel i Follo, da flere store varmeanlegg basert på biobrensel vil bli startet opp i nær framtid. Det er viktig å ha en terminal med kort avstand til både råstoff og marked. Det nedlagte steinbruddet i Tronaas skog har flere kvaliteter som gjør det interessant å nytte lokaliteten til formålet. Det ligger imidlertid i Marka, og tiltaket faller i utgangspunktet ikke inn under Markalovens formål, men det har i snart 10 år eksistert et midlertidig flisanlegg i steinbruddet ved Tronaas skog. Det ble derfor søkt om tillatelse til å starte planarbeid, og i brev av ga Miljøverndepartementet tillatelse til oppstart av slikt arbeid. Området er på ca. 40,7 daa, og ligger innenfor reguleringsplanen for landbruksområdene i søndre del av Ski, stadfestet Det ligger inne i et nedlagt steinbrudd, langs Tomterveien, helt i ytterkant av Markagrensen, ca. 300 m fra grensen mot Hobøl kommune. Etter forskrift om konsekvensutredning ( 3.1c og 4c) krever reguleringsplaner i Marka en konsekvensutredning, jfr. plan og bygningslovens 14. Denne har ligget ute til offentlig ettersyn sammen med planen. Siden planområdet ligger innenfor Marka, skal planen etter vedtak oversendes Klima- og miljødepartementet for stadfesting, i samsvar med Markaloven 6, før planen får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Departementets vedtak kan ikke påklages.

2 2 Plan- og byggesaksutvalget vedtok som sak 36/15, i møte , å legge forslaget ut til offentlig ettersyn. Planforslaget ble kunngjort i Østlandets Blad, og ble lagt ut på Ski bibliotek og på kommunens hjemmesider den Offentlige myndigheter, lag og foreninger, berørte grunneiere og naboer ble tilskrevet om planforslaget i brev av , og planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det ble avholdt et åpent informasjonsmøte om planforslaget i Ski rådhus Det har kommet inn 5 merknader til planforslaget og tilhørende konsekvensutredning. Innkomne merknader samt rådmannens kommentarer: 1) Akershus fylkeskommune viser i brev av til at planområdet ligger innenfor vannområdet Morsa, som har ambisjoner om å innfri vannkvalitetsmålene i EU s rammedirektiv for vann. Fylkesmannen forutsetter derfor at tiltakene i planen understøtter arbeidet med å oppfylle disse kvalitetsmålene. Tas til etterretning, og følges opp ved godkjennelse av miljøoppfølgingsplanen, jfr planbestemmelsenes ) Statens vegvesen påpeker i brev av at planforslaget ikke vil føre til noen trafikale endringer av betydning for fylkesveg 30.02, Tomterveien. De har derfor ingen innvendinger til det foreslåtte planformålet. Planbestemmelsene må stille krav til at avkjørselen fra Tomterveien opparbeides i henhold til vegnormalene, og dimensjoneres for lastebil, med frisikt på 6m x 100 m. Tas til etterretning, og følges opp med et nytt punkt 2.4 i planbestemmelsene. 3) Follo Brannvesen IKS ber i brev av om at det forutsettes opparbeidet tilfredsstillende atkomstforhold og tilgjengelighet for brannvesenet. Det påpekes videre at ROS-analysen ikke omtaler Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesenet, 4-8, iht. innsatstid og tenkt bruk av arealet. Brannvesenet forutsetter at innsatstid blir vurdert i detaljreguleringen. Atkomstforholdene er dimensjonert for stor lastebil ut fra de biler som betjener anlegget til daglig, og Statens vegvesen stiller krav til avkjørselen. Dette anses også å være tilstrekkelig for adkomst og tilgjengelighet for brannvesenet. Anlegget ligger ca. 8 km fra Ski sentrum, og ca. 5 km fra Kråkstad sentrum. Nærmeste nabobebyggelse ligger ca. 250 unna i luftlinje. Anleggets egen

3 vannforsyning vil neppe være tilfredsstillende ved større innsatser, men innsatstiden fra Ski brannstasjon vil være under 10 minutter, og det må påregnes bruk av tankbiler i skytteltrafikk til Kråkstad tettsted for fylling av vann ved større innsatser. Viken Skog SA legger opp til brannforebyggende tiltak og beredskap i samarbeid med det lokale brannvesenet. Dette vil bli krevet utarbeidet som del av miljøoppfølgingsplanen (MOP). Dette er tatt med som et punkt i planbestemmelsene ) Åge Wold er i brev av sterkt kritisk til videre drift av anlegget. Wold er nabo, og bor ca. 400 m vest for steinbruddet, syd for Tomterveien. Han hevder at tidligere drift har gitt ham forurenset drikkevann. Dette skjedde ca. 1 år etter at asfaltverket ble satt i verk, en gang på 80- tallet. Han har etter dette måttet investere i et renseanlegg for drikkevannet. Han ser derfor helst at aktiviteten i området opphører og at det fylles opp med rene masser og tilbakeføres til utmark, i samsvar med dispensasjonsbetingelsene fra Det har i alle år siden dispensasjonen ble gitt i 1997 vært rutiner for vannprøvetaking og analyser for å følge med på evt. endringer i vannkvalitet over tid. Det har vært en forutsetning at skader på grunnvannet som beviselig kan føres tilbake til aktiviteten i steinbruddet skal erstattes av tiltakshaver. Driften av asfaltverket opphørte i 1993, og det har siden vært drevet flishugging i anlegget. Det har siden regelmessig vært gjennomført analyser av oppsamlet avrenningsvann. Rapporter fra disse analysene viser at det ikke er funnet forurensning av betydning, og at grunnen er så ren at dområdet egner seg til følsom arealbruk. Det er foretatt en uavhengig vurdering av miljøtilstanden ved Tronaas skog, Avrenningen fra anlegget kan indikere en viss utløsning av nitrogenforbindelser til lokal bekk med avrenning østover, vekk fra naboer. Kontrollanalyser viser at grunnen er så ren at området egner seg til følsom arealbruk, jfr rapport fra siv.ing Bjarne Slyngstad, datert Asfaltproduksjonen ble avsluttet for 23 år siden, og det har etter dette ikke vært forurensende aktivitet i planområdet. Det vil som del av miljøoppfølgingsplanen (MOP) bli stilt fortsatt krav til et uavhengig prøvetakingsregime for å ha kontroll med eventuell forurensning fra tiltaket, herunder konsekvenser for vannmiljøet. Slik MOP skal være utarbeidet innen , og danne grunnlag for utarbeidelse av rutiner for å sikre gode miljøforhold rundt anlegget. 5) Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker i brev av at det i planbeskrivelsen er vist til flere forhold som må sikres i kart og bestemmelser, men som de ikke kan se er sikret i planbestemmelsene. De ber om at dette blir rettet før saken behandles. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er i brev av positiv til tilleggene som er gjort til bestemmelsene, og har videre et konkret forslag til tillegg til bestemmelsen vedr. støy. Planbestemmelsene er nå rettet opp i samsvar med fylkesmannens merknader, og utvidet med en presisering av hvilke grenseverdier for støy som skal anvendes. Vurdering: Gjennom konsekvensutredningen er det gjort rede for tiltakets konsekvenser mht. naturmangfold, miljø, forurensning, landskap, friluftsliv, trafikk og støy samt forholdet til Markaloven. Tilsvarende er gjort for 0-alternativet med tilbakeføring til skogproduserende stand, i samsvar med gjeldende dispensasjon fra landbruksplanen. Det konkluderes med at tiltaket gir mulighet for fornuftig og samfunnsnyttig bruk, og at trafikken med et snitt på under 2 lastebiler pr dag ikke vil være til vesentlig sjenanse. Selve virksomheten er basert på til dels lokale råvarer, og har et slikt omfang at det bør kunne aksepteres i dette området. Planområdet ligger innenfor Markagrensa, men helt i ytterkanten, grensende mot Tomterveien, og vil ikke ha negative virkninger for allmenhetens bruk av Marka.

4 4 Det er i alt 7 helårsboliger i området hvorav 4 innen en radius på 500 m og de resterende opp mot 1 km fra steinbruddet. De nærmeste ligger m unna. I forhold til bekymringene om økt støy, forurensning og økt trafikk så legger planen opp til et aktivitetsnivå som tilsvarer dagens. Det er foretatt målinger av forurensning som viser at det ikke er skadelige utslipp til vann fra aktiviteten, og støy er regulert gjennom reguleringsbestemmelsene. Det er foretatt enkelte innstramninger og presiseringer i reguleringsbestemmelsene for å øke presisjonsnivået og fjerne uklare formuleringer. - Virksomheten er i 2.1 redusert fra produksjon av biobrensel eller tilsvarende virksomhet til bare produksjon av biobrensel, da det jo er nettopp produksjon av biobrensel som er argumentet for å tillate produksjon innenfor marka. Eventuell endring av produksjon fra dette vil da måtte behandles som en dispensasjon, og med søknad om tillatelse etter Markaloven. - Hele paragrafen om trafikk er fjernet. Den lød: Frakt av trevirke og ferdig biobrensel til og fra planområdet skal som hovedregel foregå mellom kl og på arbeidsdager. I kuldeperioder vinterstid kan biobrensel uttransporteres også i helger og på natt. Her er det flere vage definisjoner, og i praksis vil det kun være under eksepsjonelle kuldeforhold at det vil være aktuelt å ha behov for transport utenom normal åpningstid fra 06 til 20. Det er derfor etter rådmannens syn ikke nødvendig med en egen bestemmelse om dette. 2.1 vil være en tilstrekkelig sikring mot uønsket virksomhet utenom normale åpningstider. - Det er etter rådmannens syn nødvendig å ha en bestemmelse om hva som skjer dersom regulert bruk opphører. Da skal området tilbakeføres til landbruk og planen opphøre. Det kan imidlertid være nødvendig å ha en tidsbuffer på 3 år for å ha en viss fleksibilitet i forhold til markedssituasjonen. Dette er tatt inn i et nytt 2.7. Rådmannen er av den oppfatning at planforslaget gjennom konsekvensutredningen er tilfredsstillende vurdert og kvalitetssikret, og at det gjennom de reviderte planbestemmelsene er tatt de nødvendige grep for at virksomheten her skal være innenfor akseptable rammer med hensyn til påvirkning på omgivelser og miljø. Økonomiske konsekvenser: Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser for Ski kommune. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Naturmangfold Naturmangfoldloven 7 stiller krav til at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn ved all utøving av offentlig myndighet. Det er gjennomført registrering av naturmangfold i området, og det er ikke funnet truede eller spesielt verdifulle arter eller naturtyper innenfor planområdet. Det er heller ingen registeringer i Naturbase eller artskart. Kommunen vurderer kunnskapsgrunnlaget for planområdet til å være svært godt (jfr. naturmangfoldloven 8). Ettersom det ikke er funnet verdifull natur i området, og virkningene av tiltaket er svært begrenset, ser kommunen ingen grunn til å vurdere prinsippene i 9-12 ytterligere. Bruk av biobrensel til fjernvarme fører til redusert CO 2 - utslipp i forhold til andre oppvarmingskilder, og er positivt i forhold til klimaregnskapet. Driften vil generere en del trafikk, men ettersom omlandet for et slikt anlegg er hele Akershus og Østfold vil dette være tilfelle uansett plassering. Området har ingen natur- eller friluftslivskvaliteter i dagens tilstand, og ligger skjermet til. Sammenlignet med andre områder vil konsekvensene av biobrenselproduksjonen her være begrenset. Det bør ikke forekomme annen virksomhet i området, og det er derfor lagt inn en bestemmelse om at ved opphør av drift må området tilbakeføres til skogproduserende tilstand.

5 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at forslag til detaljreguleringsplan for Tronaas skog vedtas, og at planen oversendes Klima- og Miljødepartementet for stadfesting etter Markaloven. 5 Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Oversiktskart b) Plankart Tronaas skog c) Forslag til reguleringsbestemmelser Tronaas skog d) Planbeskrivelse med konsekvensutredning e) ROS-analyse Tronaas skog f) Sak 36/15 fra møte i PBU g) Høringsbrev ve offentlig ettersyn, datert h) Brev fra AFK, datert i) Brev fra Statens vegvesen, datert j) Brev fra Follo brannvesen IKS, datert k) Brev fra Åge Wold, datert l) Brev fra Fylkesmannen, datert m) Brev fra Fylkesmannen, datert n) Brev med kommentarer fra Kile Stokholm arkitekter, datert o) Planprogram, vedtatt p) Brev fra MD med tillatelse til planoppstart, datert q) Forslagsstillers forslag til bestemmelser Plan og byggesaksutvalgets behandling : Votering: Enstemmig innstilling Plan og byggesaksutvalgets innstilling til kommunestyret: Kommunestyrets behandling : Votering: Plan og byggesaksutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Utskrift sendt til: Erik A. Hovden