Nyhetsbrev juni 2007

Transkript

1 NORSK SYKEPLEIERFORBUNDS FAGGRUPPE FOR IKT OG DOKUMENTASJON Nyhetsbrev juni 2007 NSFID vervekampanje i gang Nummer 2 / 2007 NSFIDs vervekampanje er godt i gang. Vervekampanjen varer fra til Vi kunne ønske oss flere medlemmer som resultat av vervekampanjen, og oppfordrer alle medlemmer til å informere om faggruppen og vårt arbeid. Vi minner om at det gis premier både til ververe og nye medlemmer, avhengig av antall medlemmer som verves. NSFID ønsker Bente Silnes Tandberg, Elin Martinsen, Grete Venæs Kveli, Siv Marie Lien, Vera Skramstad, Ellen Mathisen Stenling, Kjersti Stokke, Ellen Einvold Vestgøte, Siri Høivik, Bente Aasoldsen, Mona Byremo og Lars-Åke Persson velkommen som nye medlemmer! For styret Asbjørn Finstad NSF sine WEB-sider Skrevet av Svein Gunnar Melsnes, Webansvarlig NSFID Arbeidet med å oppgradere og forbedre NSFID sine websider fortsetter Vi har nå godt i gang med de strukturendringene vi ønsker å gjøre på faggruppens websider. Vi har tatt i bruk bannere på venstre side av websiden. Det eneste vi har plassert på høyre side er bli medlem banneret. Vi håper dette skal lette tilgangen på viktig informasjon og dokumenter. Vi kommer til å arbeide videre med å plassere banner på undersider. Det er dessverre ingen funksjonalitet tilgjengelig for automatisk visning av banner som ligger på forsiden, på undersider. Arbeidet med å benytte hovedartikler er startet. Du kan se eksempler på den spede begynnelse på undermenyene lenker og fagartikler. Siden forrige nyhetsbrev så har vi nå fått melding om at NSF ønsker å utvikle et diskusjonsforum. I samarbeid med webansvarlig i NSF er NSFID nå i gang med utviklingen og oppbyggingen av NSF sitt diskusjonsforum. Webansvarlig i NSF venter nå på justerte designskisser. Hvis designet ser bra ut vil de ble levert til programmering før ferien. Det er håp om uttesting av betaversjonen av NSF sitt nye diskusjonsforum så snart leverandøren returnerer ferdig programmert løsning, i beste fall før ferien. Har du spørsmål, tips, råd, vink eller konkrete bidrag til bedre nettsider så ring eller send e-post til webansvarlig, eller andre i styret. Telefonnummer og e-post adresser til oss finner du der de skal være, - på web.

2 Status i arbeidet med opprettelse av distriktskontakter i NSFID I handlingsplanen fra 2005 og 2006 er det skriftliggjort at NSFID sin generalforsamling ønsker opprettelse av kontaktpersoner i fylkene. Det skal jobbes for å etablere kontaktpersoner i fylkene slik at medlemmer fra NSFID deltar i viktig fora hvor det foregår faglige diskusjoner om sykepleiefaget. Saken ble tatt opp igjen på vår generalforsamling nå i februar Den var satt opp som drøftingssak. Det ble av GF besluttet å utsette saken og i stedet sende den til drøfting via e-post. Styret har mottatt kun tre tilbakemeldinger på dette tema. Styret har drøftet sakenes ulike sider og er samlet om ønsket om opprettelse av distriktskontakter, opprinnelig fylkeskontakter. Styret ser imidlertid at det ikke finnes midler til en reel ivaretakelse, oppfølging og inkludering av slike kontaktpersoner. Styret ønsker å kunne tilby noe mer enn bare sende kontaktene informasjon per e-post. Styret legger da til grunn en tro om at kontaktpersonene faktisk forventer noe mer når de melder seg som interesserte. Styret ønsker derfor å avvente videre planlegging av - og opprettelse av distriktskontakter. Vi har nå forventninger om at et diskusjonsfora skal kunne opprettes på NSF sine sider i løpet av høsten og denne saken vil bli opprettet der for videre drøfting frem mot GF For Styret Svein Gunner Melsnes NSFID markerte sykepleierdagen den 12. mai Med hilsen fra 12 mai gjengen : Eva Fiskum, Anne May Mauritzen og Svein Gunnar Melsnes. I likhet med ca 22 av NSF sine 32 faggrupper var også NSFID tilstede i Oslo 12. mai 2007 for å markere den internasjonale sykepleierdagen. Det ble en meget positiv og fin dag både organisasjonsmessig, faglig og minst værmessig. Markeringen av sykepleierdagen foregikk på universitetsplassen i Oslo. Solen var på plass allerede fra morgenen av og tørket opp de få regndråper som var kommet i løpet av natten. Da vi ankom kl var plassen dekket av en hel liten by av hvite telt. Vi gikk straks i gang med oppkobling av utstyr og utplassering av reklamemateriell. Kl var vi klare for å ta i mot publikum. Vi var så heldige å få en fin plassering ut mot Karl Johan og hadde gode muligheter til å tiltrekke oss publikum. Det var da også mange som tok turen gjennom "vårt telt" og vi fikk mange hyggelige samtaler. Det var vanlige folk som spurte oss om tilgang til pasientjournaler, pensjonerte sykepleiere som ville se "hvor langt vi var kommet", sykepleiere som spurte oss ut om individuell plan. Det var i det hele tatt interessante timer også for oss som hadde tatt turen til Oslo for å representere NSF og NSFID. Vi føler det ble en meget vellykket dag og vi gleder oss allerede til neste år!

3 Skrevet av Mette Dønnåsen, Fagsjef NSF Presentasjon av ny fagsjef Bakgrunn: Siste tyve år arbeidet i sykehus, som sykepleier, opplæringsssykepleier, avdelingssykepleier, oversykepleier. Sjefsykepleier ved SiA fire år og kommer nå fra Rikshospitalet Radiumhospitalet hvor jeg arbeidet som sjefsykepleier og leder av fagområde sykepleie. Sjefsykepleier siden Hjelpepleier, sykepleier Videreutdanning i kreftsykepleie Lederutdanning fra Institutt for sykepleievitenskap UiO Master i helseadministrasjon UiO Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene Mette Dønåsen Har alltid vært og er opptatt av, at pasienter skal oppleve resultater av god sykepleie, ved at teori og praksis går hånd i hånd. Jeg har jobbet mye med dokumentasjon og ulike prosjekter knyttet til dokumentasjon av sykepleie, bl.a. innføring av åpne pleieplaner og EPJ. Hvordan vi dokumenterer beskriver også kvaliteten på sykepleie. Pasienter med kreft, spesielt lunge har jeg arbeidet mye med. Fag og systematisk kompetanseutvikling, ledelse i praksis, og kontinuitet i sykepleie har vært viktige fokus i mitt arbeid som leder. Fagpolitisk er jeg opptatt av at alle medlemmene våre opplever at organisasjonen arbeider for å synliggjøre og fremme sykepleiefaget på ulike arenaer. Helsevesenet i dag er i stadig endring, hvordan møte nye utfordringer, argumentere for og samtidig utvikle faget.

4 Reisebrev fra Acendio 2007 Skrevet av: Ann Kristin Rotegård, Mari S Berge og Svein Gunnar Melsnes. ACENDIO: The Association for Common European Nursing Diagnoses Interventions and Outcomes. Acendio ble i år arrangert for 6. gang. Konferansen ble avholdt i det flotte konferansesenteret Meervaart i Amsterdam, Nederland og foregikk fra torsdag 19. til og med lørdag 21. april. Det var i år deltager fra i alt 32 land. Best representert var land som, Nederland, Sveits, USA og Tyskland. Det var i år 13 deltagere fra Norge. Konferansen besto som vanlig av både plenumforedrag og parallelle foredrag. Det ble avholdt inntil 6 paralleller noe som medførte at foredragsholderne, selv med 282 deltagere, fikk en overkommelige grupper å forholde seg til. Det var lagt til rette for stor grad av samtale og nettverksbygging. Den sosiale og faglige nettverksbyggingen toppet seg fredag kveld der nesten alle konferansedeltagerne ble tatt ut på middagscruise med det nederlandske historiske skipet Prins Van Oranje I løpet av de tre meget hektiske dagene ble det avholdt 97 faglige foredrag og tilgang til 38 posters. Vi kan selvfølgelige ikke referere på langtnær alt i dette lille reisebrevet. Vi har imidlertid valgt å lage noen korte resymé av det noen av de foredrag vi synes var viktige og interessante. Acendio presidenter. Fra venstre Kaija Saranto (påtroppende), Margareta Ehnfors (avtroppende) og June Clark Dagen før hovedkonferansen startet ble det avholdt en prekonferanse med tema; SNOMED CT. SNOMED CT er en referanseterminologi som dekker sykepleie og medisinske diagnoser, symptomer og tegn, intervensjoner, prosedyrer og resultater. Alle de store sykepleieklassifikasjonene er representert (Saba class, NANDA, NIC, NOC; Omaha osv) og det er et arbeid i gang som vurderer integrasjon av ICNP også. Andre klassifikasjoner representert i SNOMED er bl.a. ICD10, ICF, ICPC. Også administrative prosedyrer er representert. SNOMED CT er konsistent med ISO Nursing Terminology Standards. Med SNOMED CT får man et sett med koder og begreper, inkludert synonyme begreper, f.eks , Impared tissue integrety. Alle koder representerer en enkelt mening (begrep) og begrepene er representert i et hierarki som binder begrepene sammen. SNOMED CT må nok først og fremst betraktes som et system som ligger i bakgrunnen av EPJ og ikke brukes til daglig dokumentasjon (selv om utvalgte sykehus i USA gjør det). En fordel er at uavhengig av hvilken klassifikasjonssystem man bruker, kan data innhentes, deles og aggregeres på tvers av spesialiteter og faggrupper i helsevesenet, samt mellom institusjoner / helseforetak. Gevinster kan dermed bli bedre samarbeide i pasientbehandling. Det vil si for eksempel bedre kommunikasjon mellom helsetjenestenivåer og institusjoner, bedre administrering og styring av helsevesenet og bedre mulighet for aktiv deltakelse og informasjonsutveksling mellom pasient, pårørende og tjenesteutøverne. Applikasjoner utenom EPJ er monitoreringsutstyr, klinisk beslutningsstøtte systemer, indekseringssystemer, informasjonssystemer for pasienter osv. Videre kan det bygges opp databaser med strukturert data (eks trykksår database) og ny kunnskap kan genereres og implementeres på grunnlag av dette, gjennom forskning og kvalitetsutvikling. I USA brukes SNOMED CT i 80 % av EPJ systemene. Her i Europa har Storbritannia og Danmark (ved Sundhedsstyrelsen) kjøpt SNOMED CT og holder på med oversettelse og integrering. Sverige har nylig besluttet å ta SNOMED CT i bruk, mens Norge er avventende enn så lenge. Det jobbes mye med implementering bl.a. av vurderingsinstrumenter i sykepleie, f.eks Apgar score, og implementering av nye begreper. Cindy Lundberg, Ann Casey og Judy Warren utvikler slik SNOMED CT sammen med en større arbeidsgruppe (online) bestående av engasjerte og interesserte sykepleiere fra hele verden. ICNP ble ofret relativt stor oppmerksomhet, og på Amy Coenens foredrag Introduction to ICNP version International Classification for Nursing Practice: a unified nursing language system utgjorde en stor del av tilhørerne sykepleielærere fra Europa. Både klinikere og undervisere fra europeiske sykepleierutdanninger var godt representert på alle foredrag som gjaldt ICNP. Det var enighet om at utdanningene spiller en viktig rolle når det gjelder å ta i bruk terminologier i sykepleie.

5 Det ble gjennom Coenens foredrag klart hvor fleksibelt ICNP version 1.0 er gjennom at man kan utvikle kataloger som passer inn i de ulike kontekster basert på sykepleiefenomener, helsetilstander eller sykepleiespesialitet. Eksempler på kataloger er cancer care, family nursing, mental health, Hiv/AIDS home care. På denne måten blir sykepleiernes språk både forståelig og sammenliknbart på tvers av spesialiteter, språk og kulturer, samtidig som den er tilpasset de lokale forhold. ICNP version 1.0 er oversatt til arabisk, portugisisk, japansk, og det pågår arbeid med å oversette til tysk, gresk, koreansk, spansk, thai og tyrkisk. NSF kommer med sin norske oversetting i løpet av høsten ICNP version 1.0 kan sees som en referansemodell, for de eksisterende sykepleieterminologier. I Portugal, på Madeira og i Porto, brukes ICNP version 1.0 Amy Coenen som standard for sykepleiere på alle offisielle helseforetak, inkludert de to sykepleierutdanningene. Gjennom intranett har sykepleierne tilgang til utvalgte fokus i ICNP version 1.0. Så langt er erfaringene fra Portugal positive og det var en entusiastisk gjeng sykepleiere og sykepleielærere som tydelig syntes de jobbet med noe som var spennende og nyttig for sykepleie. Vi regner med å høre mer fra The Madeira Aktuelle konferanser Følgende utvalg av konferanser kan være aktuelle for våre medlemmer: Medinfo: 12th International Health (Medical) Informatics Congress, Medinfo. HelsIT Helseinformatikkuka i Trondheim NSF IKT konferanse 2008 arrangeres Lovendring ble Odelstingproposisjon nr 52 godkjent i statsråd, som innebærer en endring i Helse-registerloven. Vedtaket hjemler opprettelse av en sentral, elektronisk database med reseptopplysninger, heretter kalt reseptformidleren, som skal gjøre en overgang fra dagens papirbaserte resepter til elektroniske resepter mulig. Databasen foreslås opprettet som et helseregister i medhold av helse-registerloven 8 tredje ledd uten krav om samtykke. Du kan lese mer om dette på Helse og omsorgsdepartementet sine nettsider: Helse og Omsorgsdepartetmentet Ot.prp. Nr 52 For styret Asbjørn Finstad

6 Aktuelt fagstoff Tastaturer og hygiene Skrevet av Anne Dalheim, Hygienesykepleier, Senter for smittevern, Helse Bergen Det fins lite dokumentasjon som støtter påstanden om at tastaturer er betydelige smittekilder i sykehus. Tastaurer, telefonapparater, høytafoner, callinger og annet utstyr som til stadighet berøres, vil alltid være kontaminert av bakterier som stammer fra menneskene som bruker disse. Ved bakteriologisk prøvetaking fra tastaturer vil en finne de samme mikrober en finner på helsepersonells hender. Tastaturene berøres fortrinnsvis av mennesker med hel hud og hudbarrièren er vanligvis et effektivt forsvar mot infeksjoner. Imidlertid kan hendene kontamineres med eller koloniseres med bakterier. Avhengig av hvilke bakterier det dreier seg om kan de fremkalle sykdom dersom de kommer i kontakt med et sår, eller kommer inn i munnen ved at fingrene berører leppene, eller man putter noe i munnen. På samme måte kan bakteriene overføres videre til pasienter dersom man ikke utfører håndhygiene. God håndhygiene fjerner den midlertidige bakteriefloraen fra hendene og forebygger infeksjoner. Dette innebærer at selv om en et tastatur tilsynelatende er rent, så skal en etter bruk av tastaturet utføre håndhygiene (førstevalget er alkoholbasert hånddesinfeksjon) før en utfører en ren prosedyre eller har pasientkontakt. Eksempler på rene oppgaver er tilberedning av mat, innleggelse av perifer venekanyle, håndtering av rent utstyr ut fra instrumentvaskemaskin. I noen tilfeller er det større risiko for forurensning med særlig patogene bakterier (tastaturer som benyttes inne i isolat), eller kraftig forurensning økt bioburden. Dette siste gjelder for eksempel tastaturer på maskiner / apparater som brukes i undersøkelse - og diagnostisk øyemed og som kan bli forurenset med blod og andre kroppsvæsker. Slike tastaturer må kunne rengjøres og desinfiseres etter sykehushygieniske retningslinjer som skal være nedfelt i institusjonens infeksjonskontrollprogram uavhengig om utstyret er mobilt eller stasjonært Desinfeksjon og rengjøring av tastaturer er ikke like enkelt da disse ofte er ømfintlige for væske. Men det finnes tastaturer som tåler fuktighet, likeledes kan en del tastaturer desinfiseres ved hjelp av UV stråling, som er en overflatedesinfeksjon. Alternativ kan være deksel eller trekk som er engangs og kastes, eller kan rengjøres og desinfiseres. Med fokus på dette problemet vil det vel etter hvert komme flere produkter som tar hensyn også til smittevern uten at prisen er helt avskrekkende. Ved innkjøp av utstyr som er nevnt ovenfor, vil hygienepersonell være viktige samarbeidspartnere. Erfaring viser imidlertid at innkjøp av utstyr ofte skjer uten vurdering av om utstyret tåler dekontaminering. Behovet for desinfeksjon og rengjøring oppstår ofte i etterkant og først da blir smittevernpersonell kontaktet for råd og