grafisk utforming av leif-erik andreassen

Transkript

1 grafisk utforming av leif-erik andreassen

2

3 Forord Dette heftet er ment som en enkel veiledning innen typografiens spennende verden for deg som skal lage en trykksak. Mange tror at det bare å sette seg ned med datamaskinen å begynne å skrive. Så enkelt er det nok ikke. Hvis man ikke planlegger litt i forkant havner man snart ut i problemer hvis man ikke har inngående kjennskap til alle variabler som du før eller siden må ta hensyn til. I tillegg kan det være greit å tilegne seg litt kjennskap til typografi, design, fargelære, og sist men ikke minst, markedskommunikasjon. Det betyr at man så tidlig som mulig må skaffe seg oversikt over veien frem til ferdig trykksak. Først og fremst må man kjenne målgruppen man skal kommunisere med. Hvis du ikke vet hvem du skal kommunisere med blir det vanskelig å skreddersy budskapet. Det er f.eks. lite sannsynlig at ungdommer vil kaste seg over en trykksak som er statisk, tunglest og kjedelig. Språkbruk, layout og fontvalg vil være av avgjørende betydning for hvor mye av stoffet som vil bli husket. Dette er spesielt viktig i en skolesituasjon hvor man skal formidle kunnskap. Funksjon og økonomi er også viktige faktorer som du må vurdere før du setter i gang. Hvor mye kan du gjøre selv og hva bør du overlate til fagfolk? Har jeg de rette verktøyene, programvarene som egner seg for den jobben jeg skal ha gjort? Hvilken produksjonsmetode skal brukes? Skal det trykkes med offsetteknikk eller digitalteknikk? Hvilke iboende begrensninger ligger i maskiner og utstyr som kommer til å bli brukt? Skal du bruke farger eller gråtoner? Dette er sentrale spørsmål som har direkte innvirkning på økonomien i prosjektet. Jeg sa innledningsvis at dette skulle være en kortfattet veiledning. Emnet er så stort at det ville fylt mange bøker om man skulle gå i dybden. Jeg har valgt å gå mer i dybden på typografien da det ofte er på dette planet de største feilene gjøres. Det er også viktig å forstå hvilken betydning typografien har og hvordan typografien påvirker oss. Ulike skrifttyper har nemlig personlighet som gjør at vi får ulike assosiasjoner når vi ser skriften. Leif-Erik Andreassen grafisk formgiver

4 Revidert desember 2006 Copyright: Leif-Erik Andreassen

5 I n n h o l d Innledning... 3 Planlegging... 7 Kunnskap og verktøy... 9 Skriftfamilien Skriftgrupper Bikstavens anatomi Lesbarhet Lesing og leselighet Noen grunnleggende typografiske regler Typografisk komposisjon Harmoni og dynamikk Symetri eller asymetri Funksjonell typografi Ekspressiv typografi Typografi og estetikk Utforming, design og layout Den visuelle kommunikasjon... 43

6

7 P l a n l e g g i n g Enhver jobb krever mer eller mindre planlegging innen jobben igangsettes. Så også med trykksakproduksjon. Tekstgrunnlaget kan man skrive uten å planlegge noe som helst. Men, når du har gjort det uten mål og mening, blir det mye redigering i etterkant. Noen liker å jobbe på den måten, og det er jo greit. Men, på ett eller annet stadium må man ta hensyn til variable faktorer som vil komme til å påvirke arbeidet ditt. Det være seg iboende begrensninger i maskiner og utstyr, materialvalg, volum, økonomi, eller praktisk bruk, er momenter som vil kreve en rekke valg under veis. Det betyr at jo tidligere man får overblikk over disse momentene, jo raskere kommer man fram til målet. Først og fremst må man kjenne sin målgruppe. Hvem skal motta budskapet i trykksaken? Det er f.eks. lite sansynlig at en ungdom vil kaste seg over en trykksak som er statisk, tunglest og kjedelig. Språkbruk, layout og fontvalg vil derfor være av avgjørende betydning for hvor mye av stoffet som vil bli lest og husket. Dette er jo spesielt viktig i en skolesituasjon hvor man skal formidle kunnskap. Funksjon og økonomi er også viktige faktorer som du må ta stilling til. Det vil være forsmedelig å ha nedlagt mange titalls timer med en fargetrykksak, for så å avbryte prosjektet etter halvkjørt løp p.g.a. at man ikke forutså at trykkmaskinen ikke kan trykke farger, - kun gråtoner! Eller, man oppdager at prosjektet blir dobbelt så dyrt p.g.a. produksjonsteknikken krever spesielt materialvalg. Eksempelvis innbindingsmetode. Hvor mye kan du gjøre selv, og hva bør du overlate til fagfolk? Har du f.eks. programvarer som egner seg for den jobben jeg skal ha gjort? Hvilken produksjonsmetode skal brukes? Hvilken trykketeknikk skal brukes? Hvilke iboende begrensninger ligger i maskiner og utstyr? Skal jeg bruke farger eller gråtoner? Dette er sentrale spørsmål som man bør få avklart før man setter i gang. Alle disse momentene vil få direkte innvirkning på prosjektet ditt.

8

9 K u n n s k a p o g v e r k t ø y I alle de årene jeg har jobbet i grafisk bransje har jeg fått erfare ulike verktøy for slike arbeidsoppgaver, både på Windows- og Mac-plattform. Grafsik bransje, arkitekter, musikere, kunstnere, fotografer, forskere, designere, jobber med store tunge filer og under konstant tidspress og de aller fleste velger Mac-plattformen forran Windows. Windows-plattformen håndterer ikke grafiske arbeidsoppgaver like bra som Mac-plattformen. Med dagens Macintosh-maskiner, og programvareprodusenter som Adobe, Macromedia og Quark, har man fått en direkte kontroll, fleksibilitet, brukervennlighet og rasjonalitet som man tidligere bare kunne drømme om. Apple har alltid vært innovatøren i databransjen og ligger helt i front med de nyeste teknologiene som sparker unna når man skal håndtere tunge grafiske filer. Riktig nok har gapet mellom disse to plattformene blitt litt mindre med årene, p.g.a. at Windowsplattformen har kopiert mye av Apples løsninger. Nå må du for all del ikke fortvile fordi du sitter med en Windows-basert PC, og uten grafisk programvare! Det var ikke meningen å ta motet fra deg, snarere tvert imot. Du må bare vurdere hvilke og hvor tunge grafiske arbeidsoppgaver du selv kan gjøre med et tekstbehandlingsprogam og hva du bør overlate til et byrå med grafisk programvare. Man kan utmerket godt få til fine trykksaker ved hjelp av et vanlig tekstbehandlingsprogram, og på enhver dataplattform så lenge man jobber på programvarens og datamaskinens premisser og ikke forsøker å gjøre ting som programvaren ikke er konstruert for å utføre for da får du bare problemer. De aller fleste kjente grafiske dataprogrammer finnes også i Windows-versjoner. Du må også vurdere din egen kompetanse for å lage trykksaken. Det kreves en god del innsikt og kunnskap om hvordan førtrykksoppgaver utføres for å kunne forberede elektroniske filer for trykking. Kjennskap til typografi, formgivning/design, fargelære samt kunnskaper innen markedsføring, vil være en stor fordel for å komme i havn med et godt resultat. Du bør også ha innsikt og forståelse for hva slags dataformater man skal benytte seg av på bilder og illustrasjoner for å få et godt resultat. Det som ser skarpt og fint ut på dataskjermen kan bli bare grøt på papir. Det samme gjelder for farger, de kan se helt forskjellig ut fra skjerm til papir. Det er ikke gitt for alle og enhver å kunne vite hva som er god eller dårlig typografi. Men, alle som skriver kompendier o.l. selv, bør tilegne seg litt basiskunnskap i typografiens- og designens verden for å kunne komme i mål med gode grafiske produkter. Budskapet skal jo formidles på best mulig måte. Bare det å styre unna de verste fallgrubene som ofte serveres på sølvfat med default-innstillinger i mange tekstbehandlingsprogrammer, vil være et stort fremskritt. Slike lettvinte løsninger bryter ofte med nedfelte typografiske prinsipper, med det resultat at de fleste tror at det er slik det skal være. Dårlig helhetsinntrykk trekker dermed mye godt innhold langt ned på kvalitetsstigen. Så her må man være på vakt.

10 10

11 Skriftfamilen Nesten alle tekstskrifter og ganske mange andre skrifter finnes i flere varianter eller sorter. I tillegg til normal, er det vanlig med en kursiv og en halvfet type. Men, mange har også varianter som magre, fete, smale, og brede varianter og kombinasjoner av disse. En slik samling kalles skriftfamilie eller et skriftsnitt. Normal-, kursiv-, halvfet og fete snitt I de fleste antikva-, grotesk- og egyptiennefamilier finnes et «normalsnitt» som er beregnet til større tekstmengder. Dette snittet har en rett form og et utseende som gjør det lett å lese. Antikvaens kursivsnitt bygger på renessansens kurrensskrift, som var en selvstendig håndskrifttradisjon som eksisterte ved siden av antikvaformen. Denne ble brukt til mindre formelle dokumenter som personlige notater, beskjeder, brev o.l. Claude Garamond var den første som tilpasset kursiv til antikvaen og gjorde den til et fast supplement. I forhold til den normale skriftsorten har kursiv en klart avvikende form, men allikevel ikke så avvikende at den stikker seg ut i tekstens flatevirkning. Kursivert tekst egner seg ikke i store mengder. Kursiv er beregnet for å utheve deler, eller enkeltord i løpende tekst (brødtekst). På begynnelsen av 1800-tallet kom halvfete og fete typer p.g.a. nye grupper av trykksakbestillere som nå trengte seg fram: Reklamen og markedsføringen krevde kraftigere virkemidler i typografien. Det kom fete antikvaer og halvfete grotesker og egyptienner. Dette medførte at man enkelt kunne få sterkere kontraster i skriftbildet. Halvfete og fete typer brukes også, i likhet med kursiv, til framheving. Men, halvfet og fet har en helt annen virkning enn normal kursiv. Brukt i mengdetekst lager de svarte «flekker» i tekstflaten og fanger blikket til leseren. Elektronisk ekspandering og kondensering av bokstaver medfører en forrykning av proporsjonene i bokstavbildet. Her syndes det mye blant ufaglærte. Vi ser det ofte i logosammenheng hvor man får for liten plass i en eller annen retning, og/eller får unaturlig mye luft til overs. Det medfører at logoen/bokstavene blir deformert, og gjennkjennelseseffekten betydelig redusert. 11

12 Gotisk: Gammelantikva: 12

13 Skriftgrupper Gotisk Gotiske skrifter har utviklet seg fra karolingisk minuskelskrift og var den skriften Gutenberg brukte som forbilde for sine trykkskrifter. Gotiske skrifter kjennestegnes av den mer eller mindre brukne formen, d.v.s. at pennen under skrivingen skifter retning i markerte vinkler og ikke i runde sirkler. De bærer tydelig preg av å stamme fra en skrift som er skrevet med bredpenn (fjærpenn og blekk). Denne skrifttype er lite anvendelig til vanlig bruk. Gammelantikva Gammelantikva omfattes av de skriftene som ble laget fra 1470 til ca og i tillegg senere skrifter som har disse som forbilde. Samtlige antikvaskrifter er duolineære, d.v.s. at det er en forskjell i strektykkelsen mellom hårstrek og grunnstrek. Gammelantikvaen er harmoniske og levende i formen. Den gir lett assosiasjoner til liv og varme, til kjærlighet og vennskap. Det typiske ved gammelantikvaen er liten kontrast mellom hårstrek og grunnstrek. Skrå toppseriffer på minusklene og ofte er de salrygget. Avrundet overgang mellom bokstavstammen og seriffene. Alle runde former har et særpreget skrått tyngdepunkt, liten løkke på minuskel e og liten mage på minuskel a. Versal J har underlengde. De mest brukte gammelantikvaskrifter er Bembo, Garamond, Janson, Caslon, Platin. Times og Palatino er «moderne» gammelantikvaer som er laget etter forbilde av de eldste skriftene i denne gruppen. Disse er meget anvendelige og brukes svært mye idag. Overgangsform Skriftene i gruppen overgangsform har en kraftigere kontrast mellom hårstrek og grunnstrek enn det som er typisk for gammelantikva. Tyngdepunktet i de runde formene er loddrette, med unntak for minuskel e. Avrundingen mellom bokstavens stamme og serif er mindre og serifene rettere. Overgangsformene er noe kjøligere og stivere i formen enn gammelantikvaene. Den mest kjente skrifttypen av overgangsformene er Baskerville. 13

14 Nyantikva: ABCDEFGHIJKL abecdefghijklmno pqrstuvwxyzæøå Egyptienne: Grotesk: Skriveskrifter: ABCDEFGHIJKL abecdefghijklmno pqrstuvwxyzæøå ABCDEFGHIJKL abecdefghijklmno pqrstuvwxyzæøå 14

15 Nyantikva I nyantikvaskriftene er kontrast mellom grunnstrek og hårstrek nokså stor, og trykket i de runde bokstavformene er loddrett. Serifene sitter nesten alltid vinkelrett på stammen. Også overgangen mellom stamme og serif er vinkelrett. Bokstavutløperne er godt markert og nærmest sirkelrunde. Benet på versal R ender ofte i en sving oppover. De mest kjente nyantikvaene er Didot, Bodini, Walbaum og Modern. Nyantikvaen er nokså stive og kjølige i formen og skaper assosiasjoner til renhet, strenghet, saklighet og formalitet, men også til det stilfulle og festlige. Egyptienne Egyptienne er monolineære skrifter, d.v.s. at de har liten eller ingen kontrast mellom hårstrek og grunnstrek. seriffene er kraftige og plateformede. Egyptienne har en konstruert form som skaper assosiasjoner til konstruksjon, industri og teknikk. Magre snitt kan være utsøkt til elegante og litt feminine, og kan ha en sprø og sart tone. Grotesk Groteskskriftene er monolineære som egyptienne, men mangler seriffer. Som hos egyptienne har de eldste formene en liten, men markert kontrast mellom hårstrek og grunnstrek. Groteskene har en enkel og usmykket form som gir assosiasjoner til enkelhet, nøytralitet og saklighet. Fete snitt gir følelse av kraft og tillit, mens magre snitt kan være stilrene og elegante. Noen av de mest kjente er Akzidenz Grotesk, Helvetica, Folio, Univers, Futura, Erbar, Spartan, Avant Garde. Skriveskrifter Denne gruppen omfatter alle typer skrifter som imiterer flytende og sammenhengende håndskrift. Slike skrifter kan være svært forskjellige, både når det gjelder stil og uttrykk. Gruppen har nesten ingen felles kjennetegn bortsett fra at de fleste har en hellende form. Denne skriftgruppen egner seg svært sjelden i større tekstmengde. Egner seg best til f.eks. spesielle overskrifter, jule- og hilsningskort, diplomer o.l. 15

16 E e Versal/Majuskel/Kapitel Minuskel Versalhøyde Mplx Overlengde Underlengde X-høyde Hårstrek Mplx Øye Utspringene kalles Grunntrek/stamme Serif (= føtter ) 16

17 B o k s t a v e n s a n a t o m i Bokstavens anatomi er grei å kjenne til. Motstående side viser terminologiske benevnelser. I dette tilfellet er det tilfeldigvis fonten (skriften) Times som er valgt. Ulike fonter kan ha ulik høyde og bredde. I eksemplet under er det brukt versalen E fra h.h.v. Times og Palatino. Times er lavere men bredere en Palatino, selv om begge her er satt i 172 pt størrelse. E E ecf ecf Øvre del av minuskler har mye mer visuell info enn nedre del, derfor er minuskler mye mer lettoppfattelig og lettlest enn versaler. 17

18 Fig. 1: Her er et godt eksempel på heading og subheading med bare versaler. Siden virker grå, rotete og lite innbydende å lese. Linjefallet med den løse høyremargen medvirker til uryddighet og kunne vært justert, slik at helheten ble bedre. Fig. 2: Her er en mye bedre løsning når man har to headinger. I tillegg er det en spennende komposisjon, Brødtekst med rette marger på begge sider. Selv med løs høyremarg hadde dette oppslaget hatt en delikat og innbydende effekt. Legg merke til kontrastene i mellom heading, subheading og brødstekst. Eks. er hentet fra Svein Ove Hareides Kjøp et hus og flytt til Spania. Fig. 3: Her er en bedre løsning på en side med mye tekst. Dette eksemplet er hentet fra Norsk Grafia 18(NGFs-medlemsblad). Linjefallet er heller ikke her helt godt, men helhetsinntrykket veier opp for den svakheten og oppslaget virker ryddig. Fig. 4: Her nok et godt eksempel fra Grafia. Lite tekst gir rom for flere illustrasjoner. Ryddig og gruppért. Oppslaget er ikke så veldig spennende å se på, så her blir bildene viktige interessevekkere. Også her fine kontraster i typografien.

19 L e s b a r h e t I enhver form for kommunikasjon oppfattes enkle signaler raskest. Jo enklere de er jo raskere er de å identifisere og forstå. Er det få signaler vi skal skjelne fra hverandre, trenger de ikke være særlig komplisert for at vi skal kunne se forskjell. Dess flere signaler i et system, dess mer komplisert må de være for at vi skal kunne skille dem fra hverandre. Alfabetet, med bokstaver og tegnsett er kompliserte signaler som inneholder mye informasjon. Det er faktisk slik at de fleste bokstaver inneholder mer informasjon enn vi har bruk for. Med litt trening klarer vi å identifisere bokstavene ved hjelp av et utvalg av informasjon fra hver bokstav resten overser vi. Se på eksemplet under. Er nedre bokstavhalvdel nok til å lese hva som står der? informasjon Du klarer nok å finne det ut, men du er nødt til å bruke litt tid på det. Hver bokstav har en idealform. Men i denne idealformen kan det være ganske store avvik. Versaler og minuskler har helt forskjellig bokstavbilde. Det har stor betydning for leseligheten og for vår oppfatning av bokstavene som estetisk form. Versalene er det vi til daglig kaller «store bokstaver». Versalformen stammer direkte fra de bokstavene romerne utviklet og brukte til inskripsjoner i monumenter og minnetavler. De kalte denne bokstavtypen for Capitalis monumentalis og er identisk med skriften på den berømte Trajansøylen. Minusklene er skrifttegnenes «fotsoldater». Det er de bokstavene vi bruker mest, og de som bærer den største børa i den skriftlige kommunikasjonsprosessen. Det er minusklene det stilles størst krav til når det gjelder leselighet. Derfor er det viktig at de har en form som gjør det lett å identifisere dem. Hvis vi nå gjør motsatt av eksemplet ovenfor, ser du med en gang at øvre halvdel inneholder mye mer informasjon: informasjon Jeg ser daglig mange eksempler på at man bruker utelukkende versaler (store bokstaver) i både lange og korte overskrifter, ja til og med ved utheving i løpende tekst. Har aldri skjønt hvorfor? Blir det noe tydeligere? Se fig. 1! Nei, tvert i mot! Vi bruker lengre tid på identifiseringen. Det finnes derfor bare ett godt råd å gi: Bruk minuskler (små bokstaver). For å utheve bruk heller kursivering eller halvfete typer. Bruk en annen font i headinger slik at du får god kontrast til brødteksten. Fig. 2, 3 og 4, på foregående side, er gode eksempler på dette. Det er lov å se på fagfolks måte å gjøre det på og kopiere metodene! 19

20 Eksempel tekstprøve A Det var engang en bonde som hadde tre sønner; han var i små kår og gammel og skrøpelig, og sønnene ville ikke ta seg noe til. Til gården hørte en stor, god skog, og den ville faren at guttene skulle hugge i, og se å få betalt unna noe på gjelden. Langt om lenge fikk han dem også på det travet, og den eldste skulle ut og hugge først. Da han var kommet bort i skogen og hadde tatt til å hugge på en skjegget gran, kom det et stort, digert troll til ham. Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg! sa trollet. Da gutten hørte det, kastet han øksen og la hjem igjen det beste han kunne. Eksempel tekstprøve B Det var engang en bonde som hadde tre sønner; han var i små kår og gammel og skrøpelig, og sønnene ville ikke ta seg noe til. Til gården hørte en stor, god skog, og den ville faren at guttene skulle hugge i, og se å få betalt unna noe på gjelden. Langt om lenge fikk han dem også på det travet, og den eldste skulle ut og hugge først. Da han var kommet bort i skogen og hadde tatt til å hugge på en skjegget gran, kom det et stort, digert troll til ham. Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg! sa trollet. Da gutten hørte det, kastet han øksen og la hjem igjen det beste han kunne. 20

21 L e s b a r h e t Ja - hvordan gjør man en tekst lesbar? Er det ikke bare å skrive en tekst og velge en font? Nei, det er nok ikke så enkelt! Man må velge en god og egnet font (skrift), bruke egnet/korrekt størrelse, bruke store og små bokstaver, setter riktig mengde med luft, setninger med færrest mulig ord og ikke for tette linjer. Da er man på god vei til å oppnå god lesbarhet/kvalitet. De fleste fonter finnes i ulike varianter av normal, halvfet, fet, ekstra fet, samt varianter i kursiv og smal. Sørsmålet er når skal man bruke de ulike variasjonene. Som med alt annet innen det grafiske håndverk er det ingen fasitsvar på dette. Det er her de håndverksmessige fagkunnskapene kommer inn i bildet. Og det kan man ikke forvente at alle og enhver skal kunne. Det er jo derfor man har fagfolk til de ulike yrkene. Men, når man skal lage trykksaker og ikke kan overlate jobben til fagutdannede, så bør man søke litt basiskunnskap for å oppnå et minimum av lesbarhet. Det kan være mange faktorer som avgjør de valg man skal ta. Men, det er visse ting man må passe på: 1. Bruk ikke kursiv/italics/oblique i lange tekster (som i andre avsnitt i tekstprøve A). Kursiv/italics/oblique er beregnet for å utheve enkeltord i tekst. Det kan i noen tilfeller brukes på sitater, men selv her vil det redusere lesbarheten ved større tekstmengder. 2. Dubler aldri uthevelser, f.eks. kursivering + understreking, eller kursivering + fet/ halvfet. Nøy deg alltid med en av delene og vær konsekvent med hensyn til uthevingstype! I tekstprøve A er det en uthevelse som er dublert med både halvfet og kursivering, mens tekstprøve B har enkel uthevelse. Det er mer enn nok! 3. Bruk aldri bare versaler i overskrifter! Hvis du absolutt må bruke bare versaler i overskrifter, så skal avstanden mellom hver enkelt bokstav økes for å kompensere for redusert lesbarhet. 21

22 HØRINGSUTTALELSE FRA LEA-UTVALGET OM HØYERE UTDANNING OG FORSKNING I NORGE I. Generelle kommentarer Dette er en blindtekst som er satt inn for å visualisere hvordan det kan se ut med brødtekst. Brødtekst har ingen ting med brød eller andre bakervarer å gjøre. Det er bare et faguttrykk som brukes i grafisk sammenheng. Dette er en blindtekst som er satt inn for å visualisere hvordan det kommer til å se ut med brødtekst. SAKSLISTE STYREMØTE TORSDAG SAK 83/00 GODKJENNING AV REFERAT, INNKALLING OG SAKSLISTE SAK 83/00 ORIENTERINGSSAKER 84.1 Referat fra styremøtet Referat fra møte i... 22

23 L e s b a r h e t Her har jeg plukket noen tilfeldige eksempler som er ganske typiske for hvordan det ikke skal gjøres. Her er lesbarheten ekstra dårlig p.g.a. at det, i tillegg til bare versaler i overskriftene, er brukt en antikvaskrift. I disse eksemplene representert med fonten Times New Roman. Det vi ser her er mer en regel enn unntak. Det er synd for det trekker helhets- og kvalitetsinntrykket ned i bunndivisjonen. Eksemplene på foregående side burde vært løst omtrent som dette: Høringsuttalelse fra LEA-utvalget om: Høyere utdanning og forskning i Norge I. Generelle kommentarer Dette er en blindtekst som er satt inn for å visualisere hvordan det kan se ut med brødtekst. Brødtekst har ingen ting med brød eller andre bakervarer å gjøre. Det er bare et faguttrykk som brukes i grafisk sammenheng. Dette er en blindtekst som er satt inn for å visualisere hvordan det kommer til å se ut med brødtekst. Saksliste for styremøte torsdag Sak 83/00: Sak 83/00: Godkjenning av referat, innkalling og saksliste Orienteringssaker 84.1 Referat fra styremøtet Referat fra møte i... 23

24 Fig. 5: Eskelokket på 3Ms transparenter har gode kontraster i typografien. Både i størrelse og type. 24

25 Lesing og leselighet Lesing er å ta imot budskap. Budskapet er kodet og lesing er derfor dekoding av budskap. Leseprosessen består av fiksering, sakkadiske bevegelser, tilbakesving og regresjoner. Kjennskap til leseprosessen er viktig for å kunne forstå hvordan typografien fungerer. Når vi leser, beveger øyet seg med små, uregelmessige rykk som vi kaller sakkadiske bevegelser. Selve lesingen foregår i det korte øyeblikket da øyeeplet står stille, og blikket hviler på et bestemt punkt. Vi fikserer. Fikseringspausen kan vare fra noen hundredels sekund til ca. ett sekund gjennomsnittlig ca. 1/4 sekund. Flere av de største typografene i historien har sagt at avstand er selve nøkkelen til god typografi. Det er et hjelpemiddel til å dele opp budskapet i grupper, med andre ord å gruppere budskapet. Avstander må være logiske. Liten avstand betyr stor sammenheng, stor avstand betyr liten sammenheng. Avstandene må være lette å forstå. Typografiske avstander er et system av signaler. Avstandene må være klare og tydelige, slik at systemet er lett å forstå. Kontraster Når vi snakker om formkontrast i typografien, tenker vi på motsetningen mellom skrift av forskjellig form. Med kontrast i struktur mener vi den motsetningen vi finner mellom de skriftene som har variasjon i strektykkelse, og de skriftene som ikke har det. Med styrkekontrast mener vi motsetningen mellom bokstavtyngden, fethetsgraden eller tykkelsen i to skrifter, det vil si forholdet mellom papir og trykt flate. 25

26 Bibliotek B ib l i o te Denne løsningen er meget uheldig p.g.a. at man får problemstillingen med ulik bokstavbredde. k Da er det mye bedre å snu hele teksten på høykant, slik: 26

27 Noen grunnleggende regler for god typografi Noen grunnleggende regler å holde deg til, kan være grei å ha med seg slik at du unngår de verste fallgrubene. Avstand og gruppering ble nevnt i foregående kapittel, men allerede nå skal du merke deg tallet - 3. Hovedregelen er at man skal aldri bruke mer enn: - tre skrifttyper i ett og samme dokument - tre skriftstørrelser i ett og samme dokument Denne regelen er svært mye brukt i mange andre sammenhenger også, f.eks. i produkter med mønster i, som gardiner sengetøy. Hvorfor skal man da i det hele tatt ha mer enn én font(skrifttype) og flere fontstørrelser i et dokument. Først og fremst har det med orden og ryddighet å gjøre, men det har også med dynamikk og spenning å gjøre. Vi har behov for å dele inn innholdet i mindre grupper for å gjøre dokumentet mere lettlest og oversiktlig. Det forholder seg allikevel ikke slik at jo mere, jo bedre. Snarere tvert imot. Blir det for mye virker det mot sin hensikt, og man «ser ikke skogen for bare trær». Ideelt sett er faktisk to fonter og to fontstørrelser i ett og samme dokument er en god tommelfingerregel. I høgskolens grafiske profilhåndbok er det fontene Gill Sans og Times New Roman som er besluttet brukt i vår profil. Det betyr at alt grafisk materiell skal ha disse fontene. Det gjelder også når vi skriver brev, e-post, rapporter, notater o.l. Derfor burde alle ansatte få lagt inn disse fontene på sine datamaskiner. Gill Sans Bold skal brukes til overskrifter og Times New Roman til brødtekst. Fontstørrelsen avhenger av helheten og hva som rent praktisk vil være formålstjenlig for den visuelle helhet. Størrelsesforholdet mellom overskrift og brødtekst kan variere alt etter hva slags stil man velger på trykksaken. Stilvalg avhenger jo av hvilken målgruppe man henvender seg til. Brødtekst settes fra 8 til 12 pt avhengig av format og tekstmengde (10 pkt., som i dette heftet, bør i utgangspunktet brukes som standard), mens normale overskrifter kan variere fra 12 pt og helt opp til 30 pt. Det forekommer også overskrifter langt større enn dette, men disse har ofte en dekorativ oppgave i tillegg og ofte utformet på en spesiell måte. Ofte benyttes kombinasjonen 14/10 pt på h.h.v. overskrift og brødtekst. Gjerne med halvfet eller fet i overskriften. Henvender trykksaken seg til eldre og svaksynte kan det være aktuelt å gå opp i skriftstørrelsesnivå, selv om dette vil heve kostnadene i prosjektet. 27

28 28 Tre typografiske komposisjoner, satt sammen til én helhetlig komposisjon Først en kraftig ekspresiv komposisjon, et tittelark fra en bok og et monogram. P.g.a. ulik tyngde/kontrast i de tre elementene blir balansen meget viktig for at den optiske helheten skal virke stabil. Til og med denne underteksten må plasseres slik at den spiller med i helheten.

29 Typografisk komposisjon Når man setter sammen flere ulike elementer til en helhet, er det komposisjon på samme måte som i et musikkstykke. setter du sammen en blomsterbukett, er det også komposisjon. Når vi skriver en fortelling, et foredrag, en avisartikkel e.l., er det komposisjon. All form for komposisjon må følge visse normer og regler for at vi skal akseptere den som en komposisjon: 1. Vi må forstå at den har en mening, at den er planlagt og styrt, og ikke tilfeldig. Det tilfeldige godtar vi ikke det gjør oss usikre og ubeslutsomme. 2. Den må ha helhet, Det vil si at den må en hel og avsluttet form en begynnelse og slutt. 3. Delene må ha sammenheng vi må føle at alle delene hører til i samme komposisjon. 4. Delene må stå i et klart og veldefinert forhold til hverandre. Vi må umiddelbart skjønne hva som er én del for eksempel en avgrenset melodilinje eller en tekstgruppe og hva som er en annen del. 5. Delene må være i balanse i forhold til hverandre. Komposisjonen må balansere. 6. Formen må være levende. Delene må gi hverandre liv. Monotoni i en komposisjon er drepen! 7. Det må ikke være flere deler enn at vi klarer å beholde oversikten. (Det er en særdeles god grunn til at flyenes instrumenter er delt inn i små grupper. Det handler om forenkling, oversikt og kontroll). 29

30 Her er forsiden på ei bok hvor det brukes tyngde/størrelseskontrast som virkemiddel. Pilen som illustrasjon, er i dette tilfellet overflødig og skaper mere uro enn nytte. Fontvalgene er ikke det aller beste men komposisjonen fungerer bra. Tre ulike fonttyper fungerer også greit i dette eksemplet. Denne illustrasjonen står alene på denne siden, men det er ikke tilfeldig hvordan den er plassert. Størrelsen jeg har valgt er heller ikke tilfeldig. Alt er styrt av usynlige komposisjonslinjer som danner en helhet med motstående side. Helheten, med luft, tekstblokker og illustrasjoner er medspillere som danner dynamikk som gjør det oversiktlig, lettoppfattelig og spennende å gå inn i. Denne billedtekstblokken er også bevisst plassert i forlengelsen av pilen på bokforsiden. 30

31 Harmoni og dynamikk Harmoni og dynamikk er to begreper som danner et par: Det ene står for ro, balanse, samklang, overensstemmelse; det andre forbinder vi med bevegelse, spenning, kraft og motsetning. Holder vi oss til enten det ene eller det andre prinsippet, bidrar det til å skape enhet i komposisjonen. Dynamikk og harmoni i typografisk komposisjon er minst like viktig for bl.a. å underbygge betydningen i teksten, høytidelig eller uformell bruk og målgruppen man henvender seg til. N a r v i k K a m e r a k l u b b s høstfest 10. oktober 2000 meny Suppe Chesterfield Hummer á la Russe Stekt And med eplemos Fersken Flambe Mocca viner Her er et eksempel hvor grupper er formet slik at de er i harmoni med komposisjonens rammeformat. Bevegelsen i komposisjonen er den samme som i formatet. I dette eksemplet er det brukt kun to fonter hvor jeg benytter luft, kursivering og størrelseskontrast for å oppnå en delikat og høytidelig visuelt inntrykk. Sherry Oloroso Chät. Lafite Rotschild La Vallon Hanappier Cognac/Likør 31