Innkalling til møte

Transkript

1 Innkalling til møte Created By: Grete Kvinnesland on at 16:21 Category: Møteinnkalling Gruppe: Møtested: Forhandlingsutvalgets medlemmer Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Etter kommunalutvalget Deltakere: Kopi til: Christine Sagen Helgø (H), Jon Petter Hernes (H), Bjørg Tysdal Moe (Krf), Kristen Høyer Mathiassen (H), Cecile Bjelland (AP) og Arnt H. Steinbakk (AP), Inger Østensjø, Leidulf Skjørestad, Grete Kvinnesland, Ove Rødstøl Per A. Thorbjørnesen (V), Hilde Karlsen (AP), Bjarne Kvadsheim /SP), Steinar Torgersen (Krf), Ole Martin Juul Slyngstadli (AP), Cicel Aarrestad (revisor) Sakene foreslås behandlet slik: 44/12 Referat fra møte Kopi av referatet følger vedlagt. 45/12 Internsalg av felt B20, reguleringsplan 1854, Søra Bråde 2 Notat av følger vedlagt. 46/12 Mandat til å kjøp av Rumags eiendommer på Jåttå, Hinna Bydel Notat av følger vedlagt. 47/12 Støyproblematikk i Jåttåvågen Notat av følger vedlagt. 48/12 Ekspropriasjon av friområde gnr. 16 bnr. 197 på Boganeset - Plan 2146 Notat av følger vedlagt. 49/12 Eventuelt

2 ...

3 44/12 - Referat fra møte Created By: Ove Rødstøl on at 10:16 Category: Referat Gruppe: Møtested: Forhandlingsutvalgets medlemmer Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Etter kommunalutvalget Deltakere: Forfall: Kopi til: Christine Sagen Helgø (H), Jon Petter Hernes (H), Arnt H. Steinbakk (AP), Kristen Høyer Mathiassen (H), Bjørg Tysdal Moe (KRF), Cecile Bjelland (AP), Inger Østensjø, Leidulf Skjørestad, Grete Kvinnesland og Ove Rødstøl. Bjarne Kvadsheim (SP), Hilde Karlsen (AP), Steinar Torgersen (KRF), Cicel Aarrestad (revisor) Sakene ble behandlet slik: 39/12 Referat fra møte Referatet ble godkjent. 40/12 Bøkelunden plan Økonomiske og ressursmessige konsekvenser av vedtak i KBU, sak 183/12. Forhandlingsutvalget hadde fått tilsendt et notat av Etter nærmere drøftelser var det enighet om at rådmannen fremmer saken til behandling i formannskapet med bakgrunn i sakens prinsipielle karakter. 41/12 Oppregulering av festeavgift til reelt markedsnivå - Varden menighet. Forhandlingsutvalget hadde fått tilsendt et notat av Etter nærmere drøftelser ble rådmannen anmodet om å vurdere grunnlaget for leieberegningen på ny ettersom deler av bygningen er i bruk til annen kirkelig og ideell virksomhet som bør vurderes unntatt fra leieberegningsgrunnlaget. Det var videre enighet om at Varden menighet ikke skal ha en gevinst ved leie og tilbakeleie av barnehagen til kommunen. Rådmannen ble forøvrig gitt mandat til å ta opp spørsmål om en eventuell kommunal overtakelse av barnehagen.

4 42/12 Status Stavanger Turnhall Forhandlingsutvalget var tilsendt et notat av Etter nærmere drøftelser var det enighet om følgende: Stavanger kommune har ikke misligholdt de foreliggende avtaler med Stavanger Turnforening. Dette gjelder både i forhold til innhold, innretning og praktiseringen av disse. Forhandlingsutvalget står fast ved avtalene. Forhandlingsutvalget ønsker ikke å gi rådmannen mandat til å forhandle med Stavanger Turnforening om en ytterligere utvidelse og konkretisering av foreningens særrettigheter. 43/12 Eventuelt Forhandlingsutvalget ønsker å bli gitt en orientering om status vedrørende utvidelse av Dusavig næringsområde og kommunens eventuelle rolle i grunnerverv og utvikling av dette. Forhandlingsutvalget ønsker også å bli gitt en orientering om status i eierskap, grunnerverv herunder kommunens rolle i videre oppkjøp og utvikling av Universitetsområdet....

5 45/12 - Internt salg av felt B20, reguleringsplan 1854, Søra Bråde 2 Created By: Grete Kvinnesland on at 15:19 Category: Notat Notat Til: Forhandlingsutvalget Fra: Rådmannen Dato: Emne: Internt salg av felt B20, reguleringsplan 1854, Søra Bråde 2. Saken gjelder Stavanger eiendom har fremmet ønske om å kjøpe felt B20 på Søra Bråde 2. Feltet er regulert til blokkbebyggelse på maks fire etasjer. Bakgrunn Opprinnelig var det regulert 12,7 dekar til blokkbebyggelse på Søra Bråde 2. Det var forutsatt at dette arealet skulle selges til private utbyggere. Etter at det ble regulert inn barnehage og idrettshall, er det nå kun igjen et areal på 3462m2 til blokkbebyggelse. Tillatt utnyttelse er ca m2 BRA, noe som tilsvarer ca. 30 boenheter. I bystyrevedtak til En god by å bo i, utbyggingsplan , heter det i pkt 7: "Det er et stort behov for nye boliger for ulike målgrupper, vanskeligstilte, mennesker med reduserte kognitiv funksjon, rusmisbrukere, psykisk syke, unge funksjonshemmede m.fl. Det fremlegges en egen sak for bygging av 300 nye boliger. Saken skal innenholde: En gjennomgang av reelt behov samarbeid med private aktører, boligbyggelag m. fl. Behovet for differensierte boliger En oversikt over prosjekter, tomter. Saken følges oppav Oppvekst og levekår i tett samarbeid med bymiljø og utbygging. Boligsosialt pilotprosjekt Stavanger eiendom har opplyst at det er behov for følgende boliger i området på Madla: Private bofellesskap, tjenesteboliger, satellitt-boliger til bofellesskap i Søra Bråde, kommunale utleieboliger til flyktninger og/eller andre vanskeligstilte. Stavanger eiendom har som mål å skifte ut eldre, vedlikeholdskrevende boliger med nyere leiligheter med lave vedlikeholdskostnader. I tillegg vil det være behov for å disponere 50 boenheter i en overgangsperiode i forbindelse med rehabilitering av kommunale boliger i Hjalmar Johansens gate. Stavanger eiendom ønsker å benytte tomten til et pilotprosjekt der en ønsker å teste ut et konsept som kan imøtekomme flere av de overnevnte boligbehovene. En egen prosjektgruppe der også oppvekst og levekår er representert utvikler konseptet. Dette er en oppfølging av Boligsosial Handlingsplan og Utbyggingsplanen. En ser for seg at det her kan være en blanding av kommunalt og privat eide boliger, der fortjenesten fra salg av den private andelen kan bidra til å finansiere deler av prosjektet. Det er i tillegg en klar forutsetning at man

6 ikke skal ha for stor konsentrasjon av kommunale boliger i området. Rådmannens anbefaling Rådmannen anbefaler, med bakgrunn i kommunens store behov for boliger til grupper som av ulike årsaker ikke kommer inn på dagens boligmarked, at felt B20 på Søra Bråde overdras til Stavanger eiendom til å utvikle et pilotprosjekt på denne eiendommen. Eiendommen overdras til Stavanger eiendom til selvkost. Kjøpesummen er beregnet til kr ,- per Vedlegg: Notat fra byplan med reguleringsplan og bestemmelser...

7

8

9

10

11

12

13

14

15 46/12 - Mandat til kjøp av Rumag eiendommene på Jåttå, Hinna Bydel Created By: Ove Rødstøl on at 14:48 Category: Notat Notat Til: Forhandlingsutvalget Fra: Rådmannen Dato: Emne: Mandat til kjøp av Rumag eiendommene på Jåttå, Hinna Bydel Saken gjelder Denne sak gjelder spørsmål om rådmannen skal gis mandat til å oppta forhandlinger med Rumag om strategisk kjøp av to eiendommer, gnr. 17 bnr. 876 og 893, ved diagonalen på Jåttå/Hinna. Bakgrunn Eiendommene inngår i en liten klynge av utbyggingsareal til næring og bolig i kommuneplanens arealdel sørvest for Grannesveien, ca m2 tomteareal. Eiendommene som foreslås kjøpt er bebygd med et næringsbygg og en bolig, tomteareal henholdsvis 1752 og 1388 m2. Foruten de to eiendommene til Rumag er det en næringseiendom og to boliger innenfor området. Arealet er omgitt av LNF områder både i vest og øst som Stavanger kommune er eier av. En videre utvikling av området er også begrenset av langsiktig grense mot landbruk. Området mellom langsiktig grense mot landbruk og Grannesveien er beregnet til ca m2. Rumag har idag en del egen virksomhet på eiendommene foruten at noe leies ut. Rumag har over mange år vært i kontakt med Stavanger kommune med sikte på kjøp av mer areal med sikte på videre ekspansjon og utvikling av næringseiendommen. Eiendommenes arealbruk, LNF, har umuliggjort dette så langt. Rådmannen har nylig hatt et nytt møte med Rumag hvor de har fremsatt et ønske om mulig salg av eiendommene, jfr. vedlagte kopi av brev av og Rådmannen finner dette tilbudet interessant som et strategisk kjøp. Rådmannen vurderer eiendommene som lite salgbare med den arealbruk som er på naboeiendommene idag. Rådmannen er imidlertid enig med selger at disse har store utviklingsmuligheter om disse kan tillegges ytterligere areal. Arealet har videre en sentral beliggenhet og en unik eksponeringsmulighet. Alle vet vel hvor Rumageiendommer er idag? En ny utbygging og utvikling av dette området bør vurderes i sammenheng med alt areal nord for langsiktig grense, arealet mellom langsiktig grense og Grannesveien. Stavanger kommune kan etter kjøp oppta forhandlinger om kjøp av det gjenværende næringsareal og de to boligeiendommene samtidig som man kan starte en prosess i arealbrukssammenheng med sikte på å omdisponere hele området nord for langsiktig grense. Om man i en slik strategi også bør søke å flytte langsiktig grense kan selvfølgelig også vurderes. En prosess mot omdisponering vil kunne ta 5-10 år og utfallet er selvfølgelig usikkert. Rådmannen vil imidlertid tro at man bør kunne lykkes i en omdisponering på lang

16 sikt. Området vil isåfall ha en meget interessant, strategisk og verdifull beliggenhet. Rådmannen finner grunn til å påpeke at det så langt ikke er ført prisforhandlinger selv om Rumag har fremsatt et tilbud på kr. 25 mill. Dersom rådmannen gis mandat til forhandlinger ser vi for oss å innhente to uavhengige takster og starte forhandlingen på dette grunnlag. Resultatet av en forhandling med Rumag kan om ønskelig drøftes på ny i forhandlingsutvalget før det tas noen endelig beslutning. Konklusjon Rådmannen ber om mandat til å oppta forhandlinger om kjøp av Rumag sine eiendommer på Jåttå. Vedlegg: Kartbilag Brev fra Rumag datert Brev fra Staalelsen advokatfirma datert

17

18

19

20

21 47/12 - Støyproblematikk i Jåttåvågen Created By: Ove Rødstøl on at 14:52 Category: Notat Notat Til: Forhandlingsutvalget Fra: Rådmannen Dato: Emne: Støyproblematikk i Jåttåvågen Saken gjelder Ordføreren er i mail av 27. september 2012 fra Paul Hinna, styreleder i Hinna Brygge I, tilskrevet om støyplager fra virksomheten for beboere i området. Samme mail er også sendt til Stavangerregionen havnedrift, Fylkesmannen i Rogaland, Helsesjefen i Stavanger, m.fl. Henvendelsen er besvart av Ordføreren ved brev av hvor det henvises til behov for redegjørelse i Forhandlingsutvalget før en tar stilling til hva kommunen eventuelt kan gjøre videre, jfr. vedlegg. Dette notat tar sikte på å gi en slik redegjørelse Saksfremstilling Stavanger kommune er eier av det aller meste av arealer i den del av Jåttåvågen som er omfattet av Områdereguleringsplanen Jåttåvågen 2 vedtatt i bystyret 14. mai 2012 og som fremdeles ikke er utbygd. Dette arealet har i en årrekke vært utleid og benyttet til næringsvirksomhet av ulikt slag, men for det meste knyttet til offshoreindustrien. Herunder også sjørettet baseaktivitet gjennom selskapet Hinna Base AS (tidligere AMC Aker Marine Contractors). Støyklager og oppfølging: Stavanger kommune som grunneier har ikke mottatt klager på støy fra boligeiere i nærheten før ved mail fra Helsesjefen 7. mai 2012 som forespør oss om eventuelle støykrav etter klager fra beboere. Det ble oppfattet særlig å gjelde forhold knyttet til en oppjekkbar rigg som lå inne ved kai i mai måned i år. Det ble fra vår side svart på mailen samme dag og tatt kontakt med Hinna Base AS for å få orientering om hvilke tillatelser de har for støyutslipp, og hvilke tiltak som ble iverksatt. Vi var også klar over at Helsesjefen i Stavanger og Fylkesmannens Miljøvernavdeling som tilsynsmyndighet var inne i bildet og behandlet støyklagen. Vi fikk opplyst fra Hinna Base AS at utslippstillatelse er gitt av Statens forurensningstilsyn (Nå Klima- og forurensningsdirektoratet KLIF) sist endret Hinna Base opplyste videre at de hadde satt i verk tiltak på riggen for å redusere støy, og også foretatt målinger. Dette ble gjentatt i mail av 9. mai 2012 fra Hinna Base AS til en rekke adressater som var involvert i klagen, herunder også undertegnede. Vi har hatt løpende kontakt med Hinna Base AS om en rekke forhold, og har i de sammenhenger også understreket at de må iverksette nødvendige tiltak for å holde seg innenfor gjeldende støykrav. Vi har hatt inntrykk av at støyklagene er tatt på alvor og at tiltak er iverksatt. Vi har også vært kjent med at Fylkesmannen i Rogaland, ved Miljøvernavdelingen, som delegert

22 tilsynsmyndighet for utslippstillatelsen har behandlet klagen, og ikke funnet det nødvendig med tvangsmulkt. Dette gjennom kopi av klage fra beboerne på vedtaket sendt i mail av 31. mai Videre er vi gjort kjent med at Fylkesmannen skal ha tilsynsbesøk ved virksomheten den 7. november Det vises til vedlagte kopi av brev av fra Fylkesmannen til Hinna Base AS. Vi har også bedt Hinna Base om en egen redegjørelse om hva som gjøres med støysituasjonen og klagene fra beboerne. Denne redegjørelsen er mottatt 26. oktober 2012 og vedlegges. Kontrakter: Hinna Park AS har forvaltet arealene i Jåttåvågens nordlige halvdel for kommunen ved avtale med Stavanger kommune fra mai De har forestått drift og utleie til forskjellige næringsvirksomheter, herunder til Hinna Base AS ved avtale av juni Forvalteravtalen kommunen har med Hinna Park AS utløper Gjeldende kontraktsbestemmelser som kan være aktuelle i forbindelse med støyklagen er derfor Stavanger kommunes avtale med Hinna Park AS (gjeldende frem til nyttår) hvor det fremgår følgende: Pkt 5. Skjerming/buffer mot fase 1 sørlige del av Jåttåvågen Hinna Park har ansvar for nødvendig skjerming av de leide lokalene... pkt 7. Øvrige betingelser. Leietakere skal etterleve de betingelser som følger av utslippstillatelse fra SFT. Brudd på retningslinjene kan føre til utkastelse.. I avtalen mellom Hinna Park AS og Hinna Base AS (AMC) er inntatt følgende relevante vilkår: Pkt 10 Offentlige tillatelser m.v AMC skal sammen med sine leietakere sørge for alle nødvendige offentlige tillatelser som følge av den virksomhet som drives... AMC skal sammen med sine leietakere etterleve de betingelser som følger av utslipptillatelse fra SFT. Brudd på retningslinjene kan føre til utkastelse... I Forhandlingsutvalgets møte den , sak 16/12, ble det besluttet å forhandle frem ny avtale direkte med Hinna Base AS om fortsatt leie til eget bruk samt til forvaltning av området. Slik avtale ble signert juli/august 2012 med virkning fra Leieperioden løper til med mulighet for forlengelse i ytterligere to år. I ny avtale mellom Stavanger kommune og Hinna Base AS (HBA) som er gjeldende fra er tilsvarende klausuler inntatt slik; Pkt 9. Offentlige tillatelser med mer HBA, eventuelt sammen med sine fremleietakere, har ansvar og risiko for å sørge for alle nødvendige offentlige tillatelser som følge av den virksomhet som drives.. Pkt 12. Øvrige bestemmelser Leietakere skal etterleve de betingelser som følger av utslippstillatelse fra KLIF (tidl. SFT). Brudd på retningslinjene kan føre til utkastelse.. Ansvar for støyutslipp er således gjennom kontrakten plassert hos Hinna Base AS. Vurdering En har forståelse for at støy kan oppleves som plagsomt og irriterende. Så også for beboere i Jåttåvågen når det gjelder støy fra nærliggende næringsvirksomhet. Dog må alle parter forholde seg til den utslippstillatelse for støy som foreligger. Det er ikke fra kommunens side gitt løfter om når

23 næringsvirksomheten i nordre del skal opphøre, eller hvilken type næring som skal drives. Dagens virksomhet er en fortsettelse av den virksomhet som Hinna Base AS har hatt i en årrekke. Fornyelsen av kontrakt med nye tre år ble vesentlig begrunnet med at det er knapphet på havnearealer av denne type i regionen og at en avvikling nå ville kunne føre til nedleggelse av virksomheten og arbeidsplasser her i distriktet. Ansvar for støyutslipp er gjennom kontrakten plassert hos Hinna Base AS. Vi har i denne omgang sett vår oppgave i å påse at bedriften følger opp sitt ansvar for å holde seg innenfor gitt utslippstillatelse. Når tilsynsmyndigheten på området også er koblet inn i saken vedrørende det samme, har det vært vår oppfatning at støyklagene har vært godt fulgt opp og at det ikke i denne omgang trengs særskilte tiltak fra vår side. Stavanger kommune er i denne situasjon en utleier av areal. Vi må forholde oss til de inngåtte avtaler med Hinna Base AS, både nåværende og kommende, og ser ikke at det er grunnlag for oss som grunneier til å iverksette særskilte restriksjoner eller sanksjoner overfor Hinna Base på det nåværende tidspunkt. Nå får en avvente de tiltak som gjennomføres og oppfølgingen fra Hinna Base på eventuelle merknader fra Fylkesmannens kontroll. Støy oppleves forskjellig fra person til person, og objektive støymålinger er derfor nødvendig. Tiltak for å gjennomføre støymålinger gjennomføres nå av Hinna Base AS. Det er i leiekontrakten lagt opp til jevnlige møter mellom kommunen som utleier og Hinna Base som leietaker og forvalter. Det kan være hensiktsmessig å innta et fast punkt på disse møter knyttet til støyforhold. I tillegg til eventuell oppfølging fra Fylkesmannens side. Det bør også nevnes at det vil være støy som må håndteres fra det aktuelle området ut over Hinna Base sin virksomhet i lang tid fremover. Dette som følge av forestående fylling av steinmasse i dokkene, anleggsvirksomhet fra bygging av Folkebadet og andre bygg i området. Dette må selvsagt også håndteres innenfor gjeldende støykrav og utslippstillatelser som blir gitt i forbindelse med de aktuelle aktiviteter. Konklusjon / anbefaling Hinna Base AS redegjørelse for tiltak knyttet til støy fra virksomheten tas til orientering. Det forutsettes at eventuelle pålegg gitt av Fylkesmannen i Rogaland, ved miljøvernavdelingen, følges opp av Hinna Base AS. I jevnlige samarbeidsmøter mellom kommunen som utleier og Hinna Base som leietaker skal støyutslipp være tema for å forsikre oss om at støykravene søkes overholdt. Vedlegg: Brev fra ordfører av Brev fra Fylkemannen i Rogaland av Redegjørelse fra Hinna Base A/S av

24

25

26

27

28

29 48/12 - Ekspropriasjon av friområdet gnr. 16 bnr. 197 på Boganeset - Plan 2146 Created By: Ove Rødstøl on at 14:58 Category: Notat Notat Til: Forhandlingsutvalget Fra: Rådmannen Dato: Emne: Ekspropriasjon av friområdet gnr. 16 bnr. 197 på Boganeset - Plan 2146 Orienteringen gis forhandlingsutvalget som friområdeprosjektets politiske styringsgruppe. Status i planområdet Etter at reguleringsplan 2146 på Boganeset ble vedtatt er det gjennomført plan- og delesaker slik at kommunen nå er overskjøtet og hjemmelshaver til de friareal som inngår i planen. Unntaket er 2 eiendommer, en som det arbeides med delesak på, og som forventes ferdig med det første, og dernest hytteeiendommen til Martin Grøsfjeld, gnr 16 bnr 197 som det ikke er oppnådd avtale med. Arbeidet med prosjektering og tilrettelegging av anbudsgrunnlag for de arbeider som skal utføres (turveier/grensegjerder/tilrettelegging av friområde mv) pågår gjennom park. Fysiske arbeider tenkes påbegynt i Hytteeiendommen gnr 16 bnr 197 Eiendommen er markert på vedlagt kartbilag. Som det fremkommer ligger eiendommen sentralt i friområdet. Den har Boganesets flate parti i vestre strandlinje. Arealet er lunt og solrikt. Dette gjør eiendommen til et hovedareal for opphold ikke minst sommerdager hvor strandpartier oppsøkes. Under reguleringsprosessen når KBU behandlet saken og gjorde førstegangsvedtaket i 2008, ble administrasjonen også gitt oppdraget med å forhandle om gjennomføringen av planen frem til 2-gangsbehandlingen. Dette ble gjort uten at det resulterte i avtale med eier av bnr 197. Heller ikke seinere forhandlinger har ført frem. Under planbehandlingen fremsatte grunneier tilbud om kommunal overtakelse med oppgjør på kr 12 mill. Dette ble ikke tiltrådt av kommunen. Tilbudet var likevel grunnlag for å forhandle om pris, og kommunen tok da initiativ for å innhente takst. Grunneier nektet dette og forhandlingen stoppet. Etter vedtaket av reguleringsplanen ble forhandlingsløsningen på ny tatt opp herfra. Det ble nå enighet om å innhente takster. En takst av grunneier og en av kommunen. Forut for dette hadde kommunen da kjøpt 3 andre hytteeiendommer som ligger i sør lengre ute på neset. Takstgrunnlagene der er hhv kr 3,8 mill, kr 4,0 mill og kr 4,4mill. Bnr 197 er taksert til kr 5 mill i taksten kommunen innhentet. Taksten grunneier innhentet har lagt til grunn utnyttelse med 2 boligtomter. Dette gir en verdi på kr 12 mill. I etterfølgende forhandlingsmøte viste grunneier også til en av hytteeiendommene kommunen hadde kjøpt på Boganeset, en eiendom på ca 700m2, og mente da at bnr 197 som er 4 ganger så stor, like gjerne kunne ha verdigrunnlag på kr 16 mill. Kommunen deler ikke tilnærmingen om å multiplisere opp basert på arealstørrelse og heller ikke at verdsetting kan skje ut fra at det gjelder boligformål som

30 grunneiertaksten bygger på. Ser en likevel over planens begrensninger mht utnyttelse og legger til grunn at også bnr 197 erstattes som en bruksenhet og ikke to slik grunneiers takst legger til grunn med 2 tomter, og dernest etterkommer grunneiers tomteverdi på kr 6 mill, er grunneiers prinsipp etterkommet. Kommunens tilbud om oppgjør på kr 6 mill har likevel ikke ført saken nærmere en løsning. Kommunens tilbud for bnr 197 ligger ellers godt over de grunnlag som foreligger på de 3 andre hytteeiendommene. Tilbudet er videre slik at det på en balansert måte også dekker gjenkjøp i markedet både innen boligeiendom og hytteeiendom. Grunneiers oppfatning av gjenkjøpsmuligheten er dog en annen. Selv om inntatte standpunkt alltid kan diskuteres er saken uansett at eiendommen på Boganeset har begrensede muligheter som igjen er prisdempende, og som det ikke kan ses bort fra slik grunneier gjør i sine tilnærminger mht prisforventning. Begrensningene er ellers de samme som også var knyttet til de 3 øvrige hytteeiendommene på Boganeset som der er inngått kjøpsavtaler med. Ettersom hoveddiskusjonen mellom grunneier og kommunen i en forhandlingsløsning gjelder pris har kommunen tilbudt å overta eiendommen og at vederlaget for eiendommen fastsettes ved avtaleskjønn. Heller ikke denne tilnærming vil grunneier akseptere. Saken nå er at friområdet og tiltak på bnr 197 bør gjennomføres sammen med øvrige arbeider i området. Disse forventes å komme til utførelse neste år. Dette er også anmodningen fra de grunneiere kommunen har kjøpt fra og hvor det skal foretas opparbeidelser av turvei mv. Med dette som bakteppe sammen med at kommunen ikke kan etterkomme grunneiers prisforlangende og dernest at grunneier ikke ønsker å løse saken med grunnlag i tilbudet som er gitt, fremmes ekspropriasjonssaken. Av hensyn til fremdriften er det viktig at saken kommer opp tidligst mulig. En ser heller ikke bort fra at grunneier etter at et ekspropriasjonsvedtak foreligger likevel ser seg tjent med å velge forhandlingsløsningen. Forhandlingen har som sagt pågått over tid og hvor kommunen for de gjennomganger som har vært nå etter planvedtak har mottatt et salærkrav på kr for arbeidet frem til Konklusjon: En har i denne saken prøvd forhandlingsløsningen så langt det synes mulig og må for å komme videre avslutte saken ved ekspropriasjon. Vedlegg: Kartbilag Kartbilag Brev fra advokat Stordrange av Brev til advokat Stordrange av

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42