Utenlandsk arbeidskraft i landbruket

Transkript

1 Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 606 Utenlandsk arbeidskraft i landbruket Ansettelsesvilkår, lønn og arbeidstid

2 Foto: Colourbox.com Utgitt april 2013 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720, Sluppen 7468 Trondheim 2

3 Innhold Utenlandsk arbeidskraft i landbruket Ansettelsesvilkår, lønn og arbeidstid... 4 Kort om arbeids-/oppholdstillatelse/registreringsplikt for EØS Skriftlig arbeidsavtale Midlertidig arbeid Prøvetid Oppsigelse Avløserlag/landbrukstjenester Lønn allmenngjøring av tariffavtale Full stilling Arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS Arbeidstid Gjennomsnittsberegning av arbeidstid Overtid og overtidsbetaling Timelister Helg og natt Arbeid på «anbud» Feriepenger Lønnsslippen skal vise bruttotall Bygningsarbeid forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser Innleie fra firma med ansatte eller fra bemanningsforetak Bruk av «enmannsbedrifter» Innkvartering Ved uenighet HMS-regler Mer informasjon Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruksog gartnerinæringene

4 Utenlandsk arbeidskraft i landbruket Ansettelsesvilkår, lønn og arbeidstid Denne informasjonsbrosjyren er for arbeidsgivere i landbruket og landbruksrelatert virksomhet som bruker utenlandsk arbeidskraft. Tema er ansettelsesvilkår, lønn og arbeidstid. Sikkerhetskrav og andre krav til arbeidsmiljøet dekkes ikke her. Kort om arbeids-/oppholdstillatelse/registreringsplikt for EØS Alle borgere fra land utenfor EU/EØS må søke utlendingsmyndighetene for å kunne arbeide i Norge. Borgere fra land i EU (unntatt Norden) må registrere seg hos politiet/servicesenter for utenlandske arbeidstakere dersom arbeidsforholdet vil vare utover 3 måneder. Dersom man før har fått oppholds-/arbeidstillatelse er det ikke nødvendig å registrere seg på nytt. UDI (Utlendingsdirektoratet) kan gi nærmere informasjon om gjeldende regler for arbeids- og oppholdstillatelser Skriftlig arbeidsavtale arbeidsmiljøloven 14 5 og 14 6 Skriftlig arbeidsavtale skal opprettes i alle arbeidsforhold. For kortere arbeidsforhold enn 1 måned skal avtalen foreligge straks. For arbeid utover 1 måned skal arbeidsavtalen foreligge snarest mulig og senest innen en måned. NB: Søknaden og vedtak om opphold fra utlendingsmyndighetene tilfredsstiller ikke kravene til en arbeidsavtale (1) bokstavene a-m angir minimumsinnholdet i arbeidsavtalen. Men alle vilkår i arbeidsforholdet bør framgå skriftlig, enten i arbeidsavtalen eller i annet dokument. Eksempler på slike vilkår er husleie/fritt hus, andre ytelser, forskuddsbetaling. Skriftlig arbeidsavtale kan med fordel opprettes før den ansatte kommer til landet. Da vet arbeidstakeren hva som gjelder før han/hun får utgifter til reise m.m. Arbeidsavtale signert av begge parter kan brukes som del av søknad til politiet, i stedet for ansettelsesbevis. Merk at arbeidsvilkår som er dårligere enn lovens minimumskrav, ikke er rettslig bindende, selv om det er skriftlig avtalt. Dette vil også kunne være straffbart. På finner dere tospråklige arbeidsavtaler med lovtekst på norsk og flere andre språk. Tospråklighet bidrar til felles forståelse og forebygger konflikter. 4

5 2. Midlertidig arbeid arbeidsmiljøloven 14 6 (1) bokstav e) og 14 9 (5) Sesongarbeidskraft er ansatt midlertidig, jf. også tidsavgrensning i UDI/politiets tillatelse. Arbeidstilsynet anbefaler at partene setter opp tydelig sluttdato i arbeidsavtalen. Dersom det er usikkert hvor lenge sesongen og arbeidet vil vare, kan partene avtale at arbeidsforholdet opphører når det bestemte arbeidet er avsluttet. Det er viktig at formuleringen gir begge parter lik forståelse av hvor lenge arbeidsforholdet skal vare for hver enkelt person, for eksempel ved en gradvis nedtrapping av arbeidsstokken på slutten av sesongen. Skriftlig oppsigelse er ikke nødvendig når sluttdato er nådd eller det bestemte arbeidet er avsluttet. 3. Prøvetid arbeidsmiljøloven 14 6 (1) bokstav e), 15 3 (7) og 15 6 Partene kan avtale prøvetid. Dette skal i så fall framgå av arbeidsavtalen. Avtale om prøvetid vil normalt bare rettsgyldig kunne inngås ved første gangs ansettelse. Prøvetid kan avtales i inntil seks måneder. I prøvetid kan den ansatte sies opp med frist pga. manglende tilpasning, faglig dyktighet eller pålitelighet. Oppsigelsesfristen er 14 dager dersom man ikke har avtalt kortere eller lenger oppsigelsesfrist. Merk at oppsigelse i prøvetid som er begrunnet i andre forhold enn tilpasning, dyktighet eller pålitelighet, (eksempelvis lite arbeid), må være saklig begrunnet. Da gjelder vanlig oppsigelsestid, normalt på en måned regnet fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted, se under. 4. Oppsigelse arbeidsmiljøloven kapittel 15 Før oppsigelse finner sted, skal saken drøftes med den ansatte og eventuell tillitsvalgt ( 15 1). Oppsigelsen skal skje skriftlig. For oppsigelse fra arbeidsgivers side har lovens 15 4 (2) en rad formelle krav til form og innhold, blant annet om arbeidstakers rett til å kreve forhandlinger etter at oppsigelsen fant sted, se 15 3 (1). Det betyr i praksis at sesongansatte som sies opp, har krav på å bli i jobben til oppsigelsestiden er utløpt. I oppsigelsestiden vil arbeidsgiver ha lønnsplikt selv om det ikke er arbeid til arbeidstakeren. Arbeidstaker har på sin side arbeidsplikt. Arbeidstilsynet gir veiledning omkring regelverket, men avgjør ikke om en oppsigelse er saklig begrunnet. Det er en privatrettslig sak mellom partene som til slutt eventuelt vil måtte avgjøres i forliksrådet eller ved domstolsbehandling. 5

6 5. Avløserlag/landbrukstjenester Når arbeidsforholdet organiseres gjennom avløserlag/landbrukstjenester, er arbeidsgiveransvaret delt mellom gardbruker og avløserlaget, normalt slik: - Avløserlaget er ansvarlig for formalia eller «papirdelen» (arbeidsavtaler, ansettelse, oppsigelse, lønn, feriepenger og samlet arbeidstid.) - Den enkelte gardbruker må sørge for at arbeidstaker ikke jobber utover lovens grenser for arbeidstid, at det gis forsvarlig opplæring, og at alle praktiske forhold og sikkerheten til ansatte ivaretas. Avløserlaget må inngå og kvalitetssikre arbeidsavtalen og innestå for at den blir etterlevd. Der samme arbeidstaker er hos flere gardbrukere, har avløserlaget overordnet ansvar for at den totale arbeidstiden til avløseren ikke overstiger det som er tillatt etter arbeidsmiljøloven. Se punkt 9. Dersom avløserlaget får inn timelister som viser at arbeidstakeren ikke oppnår minimum timelønn i full stilling, er laget forpliktet til likevel å utbetale korrekt og avtalt lønn. Det samme gjelder for overtidsbetaling og feriepenger. 6. Lønn allmenngjøring av tariffavtale Deler av overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringene ble første gang allmenngjort ved forskrift i Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene gjelder alle som utfører arbeid innenfor forskriftens virkeområde. I utgangspunktet gjelder den alt arbeid som normalt utføres på et norsk gårdsbruk eller gartneri, både utført av norske organiserte og uorganiserte arbeidstakere, og for utenlandske arbeidstakere ansatt i norske virksomheter og midlertidig utsendte i forbindelse med tjenesteyting. Formålet med allmenngjøringsforskriften er tosidig. For det første skal det hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som samlet sett er dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje. For det andre å hindre konkurransevridning til ulempe for norske virksomheter og arbeidstakere. Bakerst i denne brosjyren finner du forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene i sin helhet. Arbeidstakere som går inn under allmenngjøringsforskriften skal minimum ha lønn etter de satser som er vedtatt der. Det er mulig å inngå en akkordavtale, men arbeidstakerne skal likevel være sikret lønn tilsvarende de allmenngjorte minimumssatsene. De gjeldende lønnssatsene finner dere i forskriften 3, se bak i 6

7 denne brosjyren. Akkord er altså ikke en gyldig begrunnelse for å gi arbeidstaker lavere inntjening enn lønn som fremgår av forskriften. Dersom det er avtalt arbeid etter akkord skal denne avtalen gjelde for en nærmere bestemt tidsperiode og det må også skriftlig være avtalt et eller flere avregningstidspunkt. Arbeidstakeren vil imidlertid ha krav på utbetaling av lønn med utgangspunkt i avtalt timelønn to ganger i måneden dersom ikke annet er avtalt. Lønnsbestemmelsene i allmenngjøringsforskriften skiller på fast ansatte og ferieog innhøstingshjelp. Bestemmelsene skiller også på alder med egne kategorier for ungdom i alderen år, år og over 18 år. Det skal også gis et tillegg til fagarbeidere. Se 3 i forskriften bak i denne brosjyren. Det avgjørende vil i utgangspunktet være hva som er avtalt om lengden på arbeidsforholdet. Er det avtalt inntil 12 uker vil arbeidstakeren ha krav på minimumslønn pr. time hele perioden fra oppstart til slutt. Er det avtalt at arbeidsforholdet skal vare mellom 12 og 24 uker, vil arbeidstakeren ha krav på angitt timelønn pr time i hele perioden fra oppstart til slutt. Er det avtalt at ansettelsesforholdet skal vare utover 6 måneder, skal arbeidstakeren ha lønn tilsvarende ufaglært fast ansatt med angitt lønn pr. time så lenge arbeidsforholdet varer. Dersom arbeidsforholdet skulle vise seg å vare lenger enn det som opprinnelig var avtalt, slik at en kommer over i neste lønnsgruppe vil arbeidstaker ha krav på lønn etter satsen i den nye gruppen fra første dag i arbeidsforholdet. Arbeidsgiver skal således ikke kunne spekulere i å inngå arbeidskontrakter for kortere perioder enn behovet skulle tilsi. Lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak er ikke omfattet av allmenngjøringsforskriften. 7. Full stilling Dersom to eller flere gardsbruk tilbyr full stilling sammen, må arbeidsavtale inngås skriftlig med hver enkelt arbeidsgiver. Hver enkelt arbeidsgiver er ansvarlig for korrekt arbeidsavtale, lønn m.m. 8. Arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS For ansatte fra land utenom EU/EØS, vil det normalt være brudd på vilkårene for oppholds-/arbeidstillatelsen dersom man ikke kan gi full arbeidstid gjennom perioden, med 37,5 eller 40 timer per uke. 7

8 9. Arbeidstid arbeidsmiljøloven kapittel 10 Noen hovedregler for arbeidstid er: - Alminnelig arbeidstid er 9 timer per dag og 40 timer per uke, (se nedenfor om overtid) - Minst 11 timers daglig arbeidsfri - Minst 35 timers ukentlig arbeidsfri, med søndagsfri som hovedregel - Pausetid er normalt ikke medregnet i arbeidstiden Arbeidsgiver plikter å styre arbeidstiden innen lovens rammer, selv om den ansatte ønsker å jobbe så mye som mulig. Arbeidsgiver kan bli straffet for ulovlig arbeidstid, også om det var ønsket av arbeidstaker. Arbeidsgiver vil også være juridisk forpliktet til å betale ut overtidstillegg i henhold til arbeidsmiljøloven selv om man har avtalt å arbeide med «flat lønn», se punkt 11. Arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven gjelder for hver enkelt arbeidsgiver. Loven er derfor ikke til hinder for at arbeidstakeren arbeider for flere arbeidsgivere. Dette er imidlertid ikke å anbefale da dette kan gå utover både sikkerhet og effektivitet. Når et avløserlag er formell arbeidsgiver for en arbeidstaker som arbeider på flere gardsbruk, er denne muligheten ikke til stede, fordi man da har én og samme arbeidsgiver (avløserlaget). Se punkt Gjennomsnittsberegning av arbeidstid arbeidsmiljøloven 10 5 Innhøstingsarbeid kan kreve ekstra innsats i perioder, og lavere innsats til andre tider. Skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden bør derfor primært etableres i selve arbeidsavtalen. Etter arbeidsmiljøloven 10 5 (1) kan gjennomsnittsberegning over en periode på høyst 52 uker skriftlig avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Lengden på den daglige arbeidstiden kan imidlertid ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Etter arbeidsmiljøloven 10 5 (2) kan gjennomsnittsberegning, dersom virksomheten er bundet av tariffavtale, avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte med henholdsvis 10 timer per 24 timer, og 48 timer i løpet av sju dager. Gjennomsnittsberegningsperioden kan høyst være på 52 uker. Grensen på 48 timer kan videre beregnes som et snitt av 8 uker, med maksimalt 54 timer i en enkelt uke. Etter 10 5 (3) kan Arbeidstilsynet etter søknad fra arbeidsgiver og etter 8

9 drøftelse med arbeidstakernes tillitsvalgte samtykke i en arbeidstidsordning som gjennomsnittsberegnes for høyst 26 uker. Den daglige og ukentlig arbeidstiden kan ikke overstige henholdsvis 13 timer og 48 timer. Normalt tillater ikke arbeidstilsynet aktivt arbeid utover 10 timer per dag. Grensen på 48 timer kan imidlertid gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker. Dersom det legges opp til gjennomsnittsberegning av arbeidstida, skal det lages en arbeidsplan hvor det skal framgå når arbeidstakeren skal jobbe, både dag og uke. Det skal også framgå tidspunkt for når avspaseringen skal skje. For arbeidstakere som er tilsatt for en sesong må arbeidstida ikke beregnes gjennomsnittlig over et tidsrom som er lenger enn arbeidsforholdets varighet. 11. Overtid og overtidsbetaling arbeidsmiljøloven 10 6, jf og 10 5 Overtid er alt arbeid ut over alminnelig arbeidstid eller utover arbeidstiden som er avtalt for gjennomsnittsberegning. Dersom det arbeides overtid har arbeidstakeren et lovmessig krav på overtidstillegg på minimum 40 % av ordinær timelønn. Dette beløpet skal alltid betales ut, mens selve overtidstimene kan avspaseres. Dette må i så fall avtales skriftlig. Selv om partene har avtalt «flat lønn» for overtidstimer, så vil arbeidstaker i ettertid kunne ha et juridisk krav mot arbeidsgiver om overtidsbetaling for arbeid ut over normal arbeidstid eller det som var avtalt om gjennomsnittsberegning. Se punkt Timelister Det skal alltid føres timelister, også for akkordarbeid. Disse skal være tilgjengelige for Arbeidstilsynet. Timelistene gir grunnlag for utbetaling av minimum timelønn dersom dette ikke kan oppnås ved akkord, pga. dårlig avling eller dårlig vær. Det må altså føres både plukklister (akkord) og timelister. 13. Helg og natt arbeidsmiljøloven og Arbeidsmiljøloven har ikke regler om tilleggsbetaling for arbeid på lørdag, søndag eller natt, når arbeidstiden ellers er innenfor normal arbeidstid. Slike tillegg må gå fram av arbeidsavtalen, eller ved at partene er organiserte og følger tariffavtale. For røktere/avløsere i fast turnus er det allmenngjorte bestemmelser om helge-/helligdagstillegg, se 3 d) i allmenngjøringsforskriften bak i denne brosjyren. Arbeid på søn- og helgedager og natt er kun tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. Søndag inngår normalt som en del av ukentlig fritid, se punkt 9. 9

10 14. Arbeid på «anbud» Det hender at partene avtaler for eksempel å gjennomføre rydding av et bærfelt på «anbud», til en avtalt fast pris der arbeidstakerne styrer innsatsen selv. Dette fritar ikke arbeidsgiveren for sine plikter, verken for å følge med på arbeidstid, utbetale riktig timelønn eller andre forhold, så lenge de er ansatt hos gardbrukeren. 15. Feriepenger Feriepenger skal ikke regnes inn i lønna. Feriepenger med lovbestemt sats på 10,2 % kommer alltid i tillegg til brutto lønn. En sesongarbeidstakers arbeidsforhold opphører normalt når arbeidsavtalen går ut. Feriepenger utbetales derfor ved siste lønnsoppgjør når arbeidstakeren slutter, jf. ferieloven 11 (3). Se punkt Lønnsslippen skal vise bruttotall Lønnsslippen skal vise brutto lønn, med oppstilling for eventuelle trekk, som for eksempel husleie, forskudd, telefonbruk med mer. Eventuelle trekk må avtales skriftlig på forhånd. «Innbakte» ytelser kan være skattepliktige og verken skatteetaten eller arbeidstilsynet kan akseptere slike lønnsslipper. Feriepenger skal heller ikke inkluderes i timelønna, se punkt Bygningsarbeid forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser Bygningsarbeid kan utføres som periodevis og naturlig del av gardsdrifta (maling, enkelt vedlikehold, avgrenset byggevirksomhet). Arbeidstakere som er ansatt for å utføre gårdsarbeid, men som også utfører byggearbeider skal for utførte byggearbeider, ha lønn i henhold til forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser. Det gjelder også for videre utleie. Brudd på allmenngjøringsforskriftens bestemmelser om minstelønn er straffesanksjonert, og kan bli politianmeldt. Allmenngjort lønnsnivå gjelder for øvrig også norske arbeidstakere. Merk at allmenngjorte satser kan bli justert ved årlige lønnsoppgjør. Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser finner du på Arbeidstilsynets faktaside om allmenngjøringsforskriftene: 10

11 18. Innleie fra firma med ansatte eller fra bemanningsforetak arbeidsmiljøloven 2 2 En oppdragstaker er et selvstendig firma som leverer tjenester til deg, og fakturerer etter avtale. Oppdragstakeren er arbeidsgiver for sine ansatte, og har ansvar for lønn, feriepenger m.m. Som arbeidsgiver og innleier har du et selvstendig ansvar etter arbeidsmiljøloven 2 2 for å innrette egen virksomhet og samtidig samarbeide med andre arbeidsgivere slik at både egne og alle andre arbeidstakere er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Du anbefales å sjekke ut at oppdragstakeren er registrert hos skattemyndigheter og i Brønnøysundregisteret, og du kan som oppdragsgiver be dem dokumentere lønnsnivå m.m. Dersom du leier inn personell fra et bemanningsforetak, plikter du som innleier å forsikre deg om at bemanningsforetaket er registrert i henhold til 6 i forskrift om bemanningsforetak, best.nr Avløserlag skal normalt registreres som bemanningsforetak. Fra 1. januar 2013 er det bestemmelser om likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved utleie fra bemanningsforetak, se arbeidsmiljøloven a og b. Dette betyr at arbeidstakere som leies inn fra bemanningsforetak skal ha samme lønn og arbeidsvilkår som om de er fast ansatt hos innleier. Som en følge av at tariffavtalen for jordbruk- og gartnerinæringen er allmenngjort, vil forskrift om påseplikt og innsynsrett og regler om solidaransvar for oppdragsgivere gjelde for næringen. Se allmenngjøringsloven 12 og Bruk av «enmannsbedrifter» Er det aktuelt å inngå kontrakt med ett eller flere enkeltpersonforetak, må oppdragsgiveren vurdere særskilt om foretakene opptrer som reelle virksomheter eller om de bare formelt opptrer slik, mens de egentlig er å betrakte som arbeidstakere. Dersom en etter en vurdering kommer til at person(ene) reelt sett står i et slikt forhold til oppdragsgiveren at det tilsier et vern av arbeidsrettslig art som arbeidsmiljøloven gir, vil ofte konklusjonen bli at arbeidet i sterkere grad har preg av et ansettelsesforhold enn av et selvstendig oppdragsforhold. Konsekvensen blir da at de regler som gjelder for arbeidstakere også vil gjelde her, uavhengig av de kontrakter som er inngått. 11

12 20. Innkvartering arbeidsmiljøloven 4 4 (4) Innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker, skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. Arbeidstilsynet fører tilsyn med dette og kan gå inn i slike boliger. Manglende brannsikkerhet vil bli rapportert til brannmyndighetene. Der arbeidstakeren på egen hånd leier bolig, har arbeidsgiveren ikke ansvar, og Arbeidstilsynet fører følgelig ikke tilsyn. Omdisponering av driftsbygning til boliger og reising av «brakkebygg» krever melding og/eller godkjenning av bygningsmyndighet og brannmyndighet. Landbruket har derimot ikke søknadsplikt til Arbeidstilsynet, slik andre næringer har, for yrkesbygg etter arbeidsmiljøloven Innkvartering skal ha alminnelig god norsk standard. Størrelsen av trekk for husvære (husleie) er en sak mellom partene. Jf. opplysning om dette i ansettelsesbeviset/søknaden til UDI/politiet. Verdi for husleie kan ikke inngå som «usynlig» del av lønn. Det kan altså ikke betales eksempelvis kun kr 80,- pr time under henvisning til at ansatte har fritt hus. Bruk bruttotall med trekk som framgår av lønnsslippen, se punkt Ved uenighet Uenighet om økonomiske forhold må primært løses mellom partene. Parter som er organisert i arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjon, bør løse saken på organisasjonsnivå. Om partene ikke blir enige, kan saken bringes inn til forliksrådet i kommunen. Saker som ikke løses på lavere nivå, må løses ved domstolen. 22. HMS-regler For utenlandsk arbeidskraft er det ekstra viktig at arbeidsgiveren forsikrer seg om at god opplæring er gitt og forstått. Språk- og kulturbarrierer kan være en stor utfordring. Arbeidstaker plikter å benytte verneutstyr og følge sikkerhetsinstrukser. For regler omkring sikkerhet, opplæring, maskinbruk osv., viser vi til andre kilder se under. Landbruksnæringen har også utviklet eget materiell, for eksempel HMS-delen under KSL Matmerk. 12

13 Mer informasjon Lover, forskrifter, arbeidsavtaler og informasjon kan dere lese, ta ut og bestille på våre internettsider Der finnes også sider oversatt til engelsk og polsk. Arbeidstilsynets svartjeneste svarer på spørsmål og kan også vise til polskspråklige konsulenter. Se også og deres informasjonstelefon for arbeidsgivere For regelverket til andre etater som skatt, brann og bygning, kontakt nærmeste kontor. Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet har etablert flere servicesentre for utenlandske arbeidstakere i Norge. Her kan både arbeidsgivere og arbeidstakere få veiledning og rask behandling av søknader. Se 13

14 Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene Fastsatt av Tariffnemnda 27. november 2012 med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven) 5. Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. Grunnlaget for allmenngjøring Forskriften er fastsatt på grunnlag av overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringene mellom NHO Mat og Landbruk på den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge og Fellesforbundet på den annen side. 2. Virkeområde og gjennomføringsansvar Forskriften omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesenter, planteskolearbeid og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor området landbruk, naturbruk og naturforvaltning som naturlig utføres innenfor næringen. Forskriften gjelder ikke for lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomhet som utfører arbeidsoppdrag som nevnt i første ledd skal sikre at bestemmelsene i forskriften gjennomføres. Kapittel II. Lønns- og arbeidsvilkår 3. Lønnsbestemmelser Arbeidstakere som utfører arbeid i henhold til 2, skal minst ha en lønn pr. time på kroner: a) Ferie- og innhøstingshjelp Arbeidstakere år: 83,75 Arbeidstakere år: 86,75 Over 18 år: ansatt inntil 12 uker 105,25 Over 18 år: ansatt mellom uker (3 6 mnd.) 110,75 Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 mnd. skal ha lønn som ufaglært fast ansatt, jf. 3 b). b) Fast ansatte arbeidstakere Ufaglærte arbeidstakere 123,15 14

15 Arbeidstakere år 91,75 Arbeidstakere år 95,75 c) Tillegg for fagarbeidere8,- d) Helge-/helligdagstillegg Røktere/avløsere i fast turnus Det betales ett tillegg på 25 % per arbeidet time 1) mellom lørdager klokken 13 og søndager klokken 24 2) mellom klokken 13 og 24 jul- og nyttårsaften 3) mellom klokken 00 og 24 på bevegelige helligdager og 1. og 17. mai. Ytelser som betales som refusjon av utgifter som faktisk er påløpt på grunn av utsendingen, for eksempel reiseutgifter, kost og losji, skal ikke regnes som lønn etter forskriften. 4. Regulering av lønn i forskriftens virketid Satsene i 3 skal endres i samsvar med nye satser som måtte følge av eventuelle tariffrevisjoner mv. Kapittel III. Fravikelighet m.m. 5. Fravikelighet Forskriften kommer ikke til anvendelse dersom arbeidstaker samlet sett er omfattet av gunstigere lønns- og arbeidsvilkår i henhold til avtale eller etter det lands rett som ellers gjelder for arbeidsforholdet. 6. Lønns- og arbeidsvilkår i lov eller forskrift Bestemmelser i lov eller andre forskrifter som vanligvis gjelder for arbeidsforhold, kommer også til anvendelse for arbeidsforhold som omfattes av forskriften her, herunder - lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie og - lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager. Forskriften gjelder med de begrensninger som følger av lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

16 Kapittel IV. Ikrafttreden m.m. 7. Ikrafttreden og opphør Forskriften trer i kraft straks. Forskriften opphører å gjelde 1 måned etter at Overenskomsten for jordbruksog gartnerinæringene mellom NHO Mat og Landbruk og Landsorganisasjonen i Norge/Fellesforbundet blir avløst av ny tariffavtale eller hvis Tariffnemnda treffer nytt vedtak om allmenngjøring av tariffavtalen. Forskrift 20. september 2010 nr om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene oppheves straks. 16

17 Kontakt Arbeidstilsynets svartjeneste Fagfolk svarer på spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, om arbeidsavtaler, arbeidstid, ferie, oppsigelse, kjemisk helsefare, ergonomi, kraner, maskiner, verneombud, mobbing, røyking på arbeidsplassen og mye annet. Besøk våre nettsider Her kan du finne alle lover og forskrifter vi forvalter laste ned kommentarer, veiledninger og annet hjelpemateriell finne svar på vanlige spørsmål om arbeidsmiljø og HMS bestille publikasjoner og skjema lese om kampanjer og artikler om arbeidsmiljø se statistikk, pressemeldinger m.m. Du kan også abonnere på nyheter. Da får du informasjon om regelverk og annet aktuelt stoff om arbeidsmiljø rett til din egen e-postkasse. Abonner på vårt fagblad Arbeidervern Her finner du aktuelle artikler om arbeidsmiljøet, om psykososiale forhold, omstilling og HMS. Emnene er belyst gjennom intervjuer og reportasjer. De faste spaltene «Arbeid og helse», «Forskning» og «Jus» tar opp nyttig og populært stoff fra arbeidslivet. Troverdig, interessant og viktig, sier våre lesere om bladet i en leserunder søkelse utført av MMI. Bladet kommer ut 6 ganger i året. Telefon

18 Publikasjonene bestilles hos: Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Ordretelefon: Ordrefaks: Sentralbord: E-post: Publikasjonene kan også bestilles over Internett: eller Østfold Trykkeri AS Miljømerket Trykksak