TRØGSTADSKOLENS FRAMTID

Transkript

1 TRØGSTADSKOLENS FRAMTID Godkjent til bruk i folkeskolen 1954 Bakgrunnsdokumentet et diskusjonsgrunnlag Februar 2011 TRØGSTADSKOLENS FRAMTID - bakgrunnsdokumentet Side 1

2 TRØGSTADSKOLENS FRAMTID Skolen i Trøgstad skal ruste seg for framtida. Dette dokumentet skal være noe av beslutningsgrunnlaget for en framtidsrettet skole i Trøgstad. For å få et best mulig grunnlag skal denne utredningen behandle: A. Utøvelse av skoleeierrollen politisk og administrativ ledelse B. Utøvelse av skoleledelse administrativ organisering C. Lokalisering og fysisk kvalitet på Trøgstadskolen En liten avgrensning. Et god skole har et godt læringsmiljø. Sterk vekt på faglig resultater sammen med en bevisst oppmerksomhet på sosiale forhold, skaper en god skole. En god skole har også et nært og godt samarbeid med foreldre/foresatte. Dette vet vi og dette er avgjørende for å skape en god skole. Men dette dokumentet omhandler ikke spesielt det faglige og pedagogiske innholdet i skolehverdagen. Det tar heller ikke spesifikt for seg samarbeidet hjem skole. Denne utredningen skal først og fremst omhandle de ytre forutsetningene for å skape en god skole for framtidas trøgstinger. I det videre arbeid skal livsløpsutvalget (LLU) være politisk styringsgruppe, og drøfte saken og framdrift i sine ordinære møter. Rådmannens ledergruppe (RLG) skal være administrativ styringsgruppe for arbeidet, og drøfte saken og framdrift i sine ordinære møter. Det skal avholdes høringsmøter med ansatte i skolen, med foreldre (enten gjennom FAU eller ved foreldremøter) og med elever (på TUSK). (Se for øvrig vedlegg 1 om det politiske og administrative forarbeidet.) INNHOLDSOVERSIKT o Beslutningsgrunnlag s.3 o Mål for Trøgstadskolen s.3 o Trøgstad i et nytt kommune-norge s.4 A. Utøvelse av skoleeierrollen s.5 B. Utøvelse av skoleledelse s.6 C. Lokalisering og fysisk kvalitet på Trøgstadskolen s.7 Vedlegg 1: Det politiske og administrative forarbeidet Vedlegg 2: Noen tall fra skolene i Trøgstad Vedlegg 3: Elevtallsprognoser Vedlegg 4: Kostnader skoleskyss Vedlegg 5: Teknisk vurdering av skolene i Trøgstad Vedlegg 6: Tegninger av skolebygningene i Trøgstad (fås på forespørsel) TRØGSTADSKOLENS FRAMTID - bakgrunnsdokumentet Side 2

3 BESLUTNINGSGRUNNLAG Det er ikke alltid så opplagt hva som er det riktige å gjøre. Vi vektlegger ulike forhold forskjellig, og kan komme til ulike konklusjoner selv om faktagrunnlaget er det samme. Vi håper likevel at denne korte framstillingen med vedlegg, skal gi et bedre grunnlag for å gjøre vel gjennomtenkte valg. Vi tror at dess mer en veit, dess mer en har tenkt, desto større er muligheten for å foreta vel kvalifiserte avgjørelser. Dette dokumentet skal først og fremst løfte fram aktuelle problemstillinger, mens vedleggene i størst mulig grad skal være faktainformasjon. Til sammen håper vi dette skal gi grunnlag for en god og saklig diskusjon om Trøgstadskolens framtid. Dette grunnlagsdokumentet gir ingen konkrete tilrådinger, men skal forhåpentligvis bidra til at man kan gjøre kvalifiserte og velfunderte beslutninger. MÅL FOR TRØGSTADSKOLEN Det er mye vi ikke vet om framtiden, men det vi vet er at vi vil trenge kunnskap. Det er de små elevene som er framtiden vår. Vi vet at det beste vi kan utstyre dem med er kunnskap. Kunnskap trumfer alt. (Fra statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale 1.jan.2010.) Å satse på skole er på alle måter å satse på framtida. Den som kan vise at en satser på skole har et klart konkurransefortrinn når det gjelder å tiltrekke seg dyktige lærere og barnefamilier som vurderer hvor de skal bosette seg. I tillegg vil en sosialt og faglig god skole, tilføre lokalsamfunnet en rekke tilleggsverdier gjennom økt innsikt, kompetanse og erfaring. Kunnskap trumfer alt. Men det er ikke nok å si at en satser på skole. Prate kan enhver politiker gjøre. Derfor bør en sette seg noen tøffe mål, noen mål å strekke seg etter og som også bør være lett målbare. En må vise at en virkelig vil satse på skole gjennom handlinger, dvs. ved økt lærerdekning, ved gode og funksjonelle bygninger, med riktige læremiddel og utstyr, og ved tett oppfølging av elever og foresatte. Det forskes og menes mye om norsk skole og hva som kreves for å være en god skole. Det er mange som med kraft mener det ene eller det andre, om hva som skal til for å få en god skole. Men nesten all synsingen og i hvert fall all forskningen er entydige på en ting: Dyktige og engasjerte lærere er avgjørende for elevenes læringsresultat. I forbindelse med det forestående kommuneplanarbeidet har skoleledergruppa sendt inn forslag til mål og strategier/tiltak for Trøgstadskolen. MÅL for Trøgstadskolen: - Oppvekstområdet skal gi Trøgstad-samfunnet et godt omdømme. - Skolen er det sentrale kommunale innsatsområdet for oppvekst. - Elevene i Trøgstadskolen skal ha høyere faglige resultater enn landsgjennomsnittet. - Elevene i Trøgstadskolen skal ha bedre resultater enn landsgjennomsnittet i nasjonale elevundersøkelser. - En større andel elever fra Trøgstadskolen skal ta høyere utdanning etter videregående skole. TRØGSTADSKOLENS FRAMTID - bakgrunnsdokumentet Side 3

4 STRATEGIER / TILTAK for å nå målene er å - rekruttere og beholde dyktige lærere med rett kompetanse - legge til rette for videreutdanning for lærere og skoleledere - utøve en aktiv skoleeierrolle/skolepolitikk - sikre god kvalitet på rammefaktorer som skolebygg, inventar, utstyr og læremidler Trøgstadskolen skal ses i en total sammenheng med barnehage, helse, kultur og frivillig arbeid for barn og unge. En skal være særlig bevisst på tidlig innsats gjennom helsestasjon og barnehage. For å nå målene må skole og øvrig oppveksttilbud gis tilstrekkelig økonomi. Til diskusjon: MÅL FOR TRØGSTADSKOLEN Er dette realistiske mål? Er det andre målsettinger som er viktigere? Må en bruke mer penger på skole for å nå disse målene? Er man villig til å bruke mer penger på skole på bekostning av andre kommunale oppgaver? Er man villig til å øke kommunens inntekter for å bruke mer penger på skole? TRØGSTAD I ET NYTT KOMMUNENORGE Når forandringenes vinder blåser, går noen i ly mens andre går ut og bygger vindmøller. (Kinesisk ordtak.) Det er økt oppmerksomhet om kommunestrukturen i Norge. Sentrale røster i de fleste politiske partiene vil se på kommunestrukturen i landet. Ut fra de signaler som er gitt fra de ulike partiene, er det mer sannsynlig at det etter Stortingsvalget i 2013 er et flertall på Stortinget for tvangssammenslåinger av kommuner, enn at det er flertall mot et slikt virkemiddel. Også i Indre Østfold går diskusjonen om kommunestrukturen i regionen. Bør det bli færre og mer robuste kommuner eller skal en øke det interkommunale samarbeidet ytterligere, for å kunne gi innbyggerne et forsvarlig tjenestetilbud? Uansett egne synspunkter og ønsker, så er dette forhold en må ta med i vurderingen av framtidas Trøgstadskole. Ved en evt. kommunesammenslåing vil det være naturlig at en lokalt tenker på hvordan en kan sikre mest mulig varige verdier i sin opprinnelige kommune. Til diskusjon: TRØGSTAD I ET NYTT KOMMUNENORGE Hva er best for Trøgstadskolen dersom Trøgstad blir en del av en større kommune? Hvordan sikre et best mulig skoletilbud for elevene i Trøgstad, dersom Trøgstad blir en del av en større kommune? TRØGSTADSKOLENS FRAMTID - bakgrunnsdokumentet Side 4

5 A. UTØVELSE AV SKOLEEIERROLLA Statens rolle. Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. (Opplæringslova 2-1) På en del områder detaljstyrer ikke Staten skoleverket like mye som tidligere, for eksempel er det ikke lenger faste normer for elevtall per klasse, størrelse på klasserom eller bemanningskrav. Men samtidig er det staten som i stor grad styrer innhold og kvalitet i skolen, både gjennom sentralt lovverk og med å fastsette innhold i fagplaner og læreplaner, årstimetall osv. Tanken om enhetsskolen står fortsatt sterkt i mesteparten av det sentrale politiske miljø. Den siste store endringa i grunnskolen kom med Reform 97. Det ble obligatorisk skolestart for 6-åringer fra skoleåret 1997/98 og dermed også etter hvert en 10-årig obligatorisk grunnskole. Den siste store reformen for innholdet i skolen kom med innføringa av Kunnskapsløftet i I tillegg har det gjennom de siste åra vært en gradvis utvidelse av skoletida, spesielt på barnetrinnet, gjennom utvida timetall og innføring av leksehjelp og fysak. Samtidig benytter stadig flere seg av SFOtilbudet for 1.-4.trinn. Kommunens rolle. Det er den enkelte kommune som er juridisk ansvarlig for skoletilbudet til grunnskoleelevene i sin kommune. Derfor kan det være vanskelig for kommunen å møte de forventningene som rikspolitikere ofte skaper, når de bedriver løsaktig prat om hva som er mulig å gjennomføre på kommunalt nivå Men det er altså kommunen som er skoleeier. Mer presist er det de folkevalgte representanter, altså kommunestyret, som er skoleeier. Det løpende arbeid som skoleeier utøves av administrasjonen, men det er basert på delegert fullmakt gitt av politikerne. Skoleeieransvaret ligger fortsatt hos politikerne, selv om myndigheten delegeres. Når lokalpolitikerne er skoleeiere, bør de kjenne godt til skole. Men samtidig er det ikke ønskelig at de bedriver unødvendig detaljstyring. For at kommunestyret skal ha nødvendig innsikt til å gjøre sine vedtak, stilles det store krav til administrasjonen. Det er administrasjonen som skal gi de nødvendige innspill til de folkevalgte organ, sånn at de har godt grunnlag for sine beslutninger. Det må være et system som gjør skoleeier i stand til å vurdere kvalitet og behov i skolen både mht. læringsmiljø, læringsresultater, økonomi osv. Dette kan kalles ansvarsstyring. I Trøgstad praktiseres Balansert målstyring (BMS) som et system for å gi politikerne informasjon om driften ved de ulike virksomhetene. I tillegg kommer årlige dialogmøter og andre mer sporadiske forhold. Kommunen er nå pålagt å utarbeide en årlig tilstandsrapport for skolen. Til diskusjon: UTØVELSE AV SKOLEEIERROLLA Hvordan skal kommunestyret (skoleeier) sikre seg god nok kunnskap om Trøgstadskolen? Hvordan skal skoleeier bedrive god ansvarsstyring av skolen? Hvilke muligheter har administrasjonen til å gi skoleeier nødvendig innsikt i skoledriften? Kan politisk og administrativ organisering ha innvirkning på elevenes læringsresultater, og i tilfelle på hvilken måte? TRØGSTADSKOLENS FRAMTID - bakgrunnsdokumentet Side 5

6 B. UTØVELSE/ORGANISERING AV SKOLELEDELSE Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan tilsetjast på åremål. Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på. (Opplæringslova 9-1) Trøgstad kommune er administrativt organisert i en såkalt tonivåmodell. For skolesida betyr det at rektorene for bygdas fire skoler også kalles virksomhetsledere. Som ledere for sine virksomheter har de fullt økonomi- og personalansvar, og sitter i rådmannens ledergruppe (RLG). Kommunen har et eget skoleledernettverk som består av de fire rektorene og de to assisterende rektorene ved hhv. TUSK og Skjønhaug, samt skolefaglig rådgiver. Ledelsen for nettverket går på omgang mellom rektorene. I nettverket drøftes saker av felles interesse og det tas avgjørelse på vegne av Trøgstadskolen. Rådmannen og hans stab møter etter behov, og fremmer også særskilte saker for gruppa. Skolefaglig rådgiver er den eneste som arbeider spesielt med skole (og barnehage) på kommunehuset. Til diskusjon: UTØVELSE OG ORGANISERING AV SKOLELEDELSE Eventuelle fordeler/ulemper med å gjeninnføre ordningen med skolesjef i Trøgstad. Finnes det andre alternative måter å organisere skolelederrolla på? Eventuelle fordeler/ulemper med å redusere administrasjonen/skoleledelsen i Trøgstad. Eventuelle fordeler/ulemper med å ha en felles rektor for en eller flere av skolene i kommunen. Hva slags støttefunksjoner har skolen behov for fra sentraladministrasjonen? Hvilken betydning har det for skoleeier (kommunestyret) hvordan skoleledelsen er organisert? Hvilken betydning har det for lærerne og andre ansatte i skole og sfo, hvordan skoleledelsen er organisert. Hvilken betydning har det for elevene og foresatte hvordan skoleledelsen i kommunen er organisert? TRØGSTADSKOLENS FRAMTID - bakgrunnsdokumentet Side 6

7 C. LOKALISERING OG FYSISK KVALITET PÅ SKOLENE I TRØGSTAD Det er ikke så nøye hvordan en skole ser ut, bare den til en hver tid er finere enn banken (Kåre Randulf Ruud, norsk skolemann, f. 1948) Rundt år 1900 ble det bygd 8 skoler i Trøgstad. I løpet av 1950 åra ble disse skolene erstattet med tre nye skoler. Skjønhaug skole ble tatt i bruk i 1954, Havnås i 1956 og Båstad i I forbindelse med innføringa av niårig grunnskole, ble Trøgstad ungdomsskole (TUSK) bygget og tatt i bruk i Størrelse og teknisk tilstand på de fire skoleanleggene i kommunen presenteres i vedlegg nr 5 (tilstandsrapport) og vedlegg nr 6 (tegninger). Elevtallsutvikling se vedlegg 3 Skyssbehov og kostnader se vedlegg 4 Til diskusjon: LOKALISERING OG FYSISK KVALITET PÅ SKOLENE I TRØGSTAD Hvilke tanker kan man gjøre seg hvis man ser grundigere på Kåre Ruud sin uttalelse ovenfor? Hva betyr det for bosetting og grendesamfunn, dersom barneskolene samlokaliseres? Er det lettere å trekke til seg dyktige lærere ved en liten skole eller ved en stor skole? Kan en skole bli for liten? Kan en skole bli for stor? Hvor stor betydning har det fysiske miljøet for læring og trivsel? Hvor langt er langt å kjøre i buss? Hvor lenge kan Skjønhaug skole fortsette med den bygningsmassen og den tekniske tilstand den nå har? Hva kan en si om kvaliteten (faglig, sosialt, pedagogisk m.m.) på en liten skole framfor en større? Vil det være lettere eller vanskeligere å løse den daglige drift på en liten framfor en stor skole? Hva vinner en og hva taper en hvis en samler all grunnskole i Trøgstad på et sted? TRØGSTADSKOLENS FRAMTID - bakgrunnsdokumentet Side 7