God samhandling barn og unge. Nettverk i Midt-Norge Samling november 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God samhandling barn og unge. Nettverk i Midt-Norge Samling november 2016"

Transkript

1 God samhandling barn og unge Nettverk i Midt-Norge Samling november 2016

2 Velkommen til Midt-Norge Liv Anne Mikkelborg, RKBU-Midt

3 Velkommen til læringsnettverk i Midt-Norge TEMA: «God samhandling for barn og unge» Kommunesektorens organisasjon (KS) Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge) Scandic Hell Værnes november 2016 Liv Anne Mikkelborg Foto: Pexels.com 3

4 Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge) Ett av fire regionale kunnskapssenter i Norge RKBU Nord Universitetet i Tromsø RKBU Midt-Norge NTNU Trondheim RKBU Vest Uni Research - Bergen RBUP Øst og Sør - Oslo PS! Sjekk ut 4

5 Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern Forskning Forsningsprosjekter Doktorgrader Undervisning Master i barn og unges psykiske helse (12 studie emner) Nasjonal barnevernlederutdanning. Autismespekterforstyrrelser. Barne- og ungdomspsykiatrien til medisinstudie. Tjenestestøtte Ulike kurs og oppdrag fra kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kurs og konferanser Læringsnettverk i samarbeid med KS. Formidling 4 faggrupper 5

6 Samarbeid i forskning, undervisning og tjenestestøtte RVTS Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging KoRus NAKU Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming Fagenheten i BUP klinikk Sør Trøndelag Fylkesmennene i Midt Norge Fylkeskommunen Helse Midt-Norge Bufetat KS- Læringsnettverk 6

7 Samhandling og brukermedvirkning Helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 6 forplikter kommuner og helseforetak til å inngå samarbeidsavtaler Brukermedvirkning er en rettighet brukere har og dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke. 7

8 Lykke til med læringsnettverket Håper dere finner metoder og/eller modeller som kan passe akkurat for din kommune. 8

9 Takk for meg! Foto: Frode Jørum / RKBU Midt-Norge

10 Formål Utvikle gode forløp eller samhandling innad i kommunen, og mellom kommune og BUP Basere fremtidens tjenester på tilbakemelding på barn og unge Øke kompetansen på samhandling gjennom samarbeid med kompetansemiljøene

11 Mål for samling 1 Dele gode samhandlingsmodeller Ta i bruk metoder for tilbakemelding fra barn og unge Utvikle egen samhandlingsmodell Basere fremtidige endringer på brukers erfaringer Snakke med barn og unge, og ta svarene med videre Sjekke ut om det virker de vi gjør

12 Nettverk som arbeidsform Kommunens utviklingsarbeid Nettverks- Nettverks- Nettverkssamling samling Nettverkssamling Nettverks- Nettverkssamling samling samling Ønsket utbytte? Avklarte mål? Nettverk er ikke kurs eller konferanse Relatere til egne utfordringer og mål resultatene skapes av og i kommunen Vær bevisst på ønsket utbytte KS kan tilrettelegge og bidra, men dere må gjøre jobben

13 Ønsket utbytte Nettverkssamling 1 Bruker- medvirkning Samhandling Nettverkssamling 2 Ledelse Kvalitet Nettverkssamling 3 Innovasjon Nettverkssamling 4 Erfaringsdeling Avklarte mål november mars september desember

14 Råd fra tidligere nettverk Forankring i ledelsen Kontinuitet i deltakelsen Viktig å være tverrfaglig sammensatt fra egen kommune Forbedringsarbeidet bør ha en leder Gjør som KS sier: Jobb underveis

15 11.00 Oppstart og velkommen ved prosjektledelsen Velkommen til Midt-Norge v. RKBU-Midt Liv Anne Mikkelborg Fremtidens psykisk helsetjeneste Kaja Kierulf, Direktør for kommunale tjenester, RBUP Øst og Sør Pilarer for god kvalitet Olav Elvemo, KS Presentasjon av kommunene gjennom sosiogram Lunsj Hva er viktig for meg? Ungdom fra Trøndelag i samarbeid med MHU og KBT-Midt Gruppearbeid i egen kommune Samhandlingsmodeller, - gode eksempler som viser at det går an UngArena i Bydel Gamle Oslo, Rune Helland, Mental Helse og Mental Helse Ungdom BTI, Bedre Tverrfaglig Innsats, Røros kommune pedagogisk leder Marit Mikkelsen, rektor Martin Løvø og KORUS Midt-Norge, Tove Steen Refleksjoner rundt modeller, opp mot det lokale behovet Vi runder av den faglige delen

16 Fremtidens psykisk helsetjeneste Kaja Kierulf, RBUP Øst og Sør

17 Mine erfaringer med deltagelse i nettverk som støtte til forbedringsarbeid Kaja Kierulf, avd. dir. for kommunale tjenester

18 Asker kommune sitt utgangspunkt Samlet alle tjenester for barn og unge i sektor oppvekst (barnevern, Barne- og familieenheten, barnehager og skoler) med en direktør Utviklet system for forpliktende tverrfaglig samarbeid (TFS-møter)med bruker, PPT, barnevern, helsesøster, psykolog i alle barnehagene og på alle skolene, rådmannens målekart Implementert en grunnpakke for tidlig innsats i oppvekst Etablert et Mottak og et tverrfaglig Inntaksteam med BUP som fast representant for barn, unge og deres familier Helhetlig tenkning- helhetlig styring

19 Mitt perspektiv Ut fra erfaringen som tidligere virksomhetsleder for Barne- og familieenheten i Asker kommunen. En stor tverrfaglig sammensatt enhet med 177 medarbeidere Helse- og omsorgsloven, opplæringsloven, barnevernloven, barneloven 18 tjenester, 3 sektorer målgruppe barn og unge 0-24 år Svangerskapsomsorgen, helsestasjoner, skolehelsetjeneste, HFU, helsetjenester på asylmottak for enslige mindreårige, kommunens psykososiale kriseteam, PP-tjeneste, spesialpedagoger i barnehagen, tiltakene i barneverntjenesten, psykologer i 1. linjetjenesten, Home-Start, fysio-og ergoterapitjeneste for barn og unge, utekontakten for ungdom, ungdomsklubbene, ambulerende psykisk helseteam, ambulerende lærerteam

20 Asker kommune ønsket: Å sikre barn og unges medvirkning (Barnekonvensjonen i praksis) Ved å styrke kvaliteten på brukermedvirkningen i tjenester for barn og unge Implementere brukermedvirkningsverktøy i de ulike tjenestene for barn og unge

21 Forbedringsteamet i Asker Virksomhetsleder for Barne- og familieenheten Leder for helsestasjonene, fysio-ergoterapitjenesten for barn og unge, Home- Start Leder for de kommunale tiltakene i barneverntjenesten, familieveilederne, psykologene og ambulant psykisk helseteam Leder for PPT og spesialpedagogene Leder for skolehelsetjenesten og Utekontakten Leder for kommunens tverrfaglige samarbeidssystem (TFS) SLT-koordinator

22 Hva Asker lærte med deltagelse i nettverket En arbeidsform Fokus på ønsket utbytte for kommunen Arbeidet ble relatert til kommunens egne utfordringer og mål Resultatene av arbeidet i læringsnettverket var kommunen selv ansvarlig for å implementere

23 Hva Asker lærte med deltagelse i nettverket Utviklingsarbeidet bør forankres på ledernivå i kommunen Planlegg tilstrekkelig tid mellom samlingene til å jobbe med forbedringsarbeidet Informer hele organisasjonen, alle tjenestene og lederne, underveis i prosessen Vær tydelig på hva forbedringsarbeidet skal oppnå og hvordan prosessene drives intern Sett en dato for ferdigstillelse av forbedringsarbeidet

24 Forbedringsteamet sine forberedelser o Gjennomføre en behovsanalyse i de ulike tjenestene o Kartlegge hva kommunen allerede har av metoder og kunnskap o Fellesmøter med alle tjenester for barn og unge med innspill og bred drøfting o Fastsette mål for kommunens kvalitetsarbeid

25 Forbedringsteamet sine forberedelser Bred drøfting om hvilke tjenester som skal involveres Vurdere muligheten for å gjennomføre en evaluering av forbedringsarbeidet som en del av prosessen Vurdere kvalitetsarbeidets fleksibilitet for lokal tilpasning i de ulike tjeneste Avklare rammebetingelser som økonomi, ressurser, tid

26 Utfordringer for tjenestene i et langsiktig forbedringsarbeid? Nye nasjonale satsninger gir lansering av nye fokusområder og metoder Nye kommunale ledere, rådmanns- og direktørskifte kommer med nye ideer som skal spres i egen kommune Nøkkelpersoner slutter i jobben Etter noen år, alltid en metodetretthet. Lettere gå for noe nytt enn jobbe med kvalitet av det som allerede eksisterer Manglende forankring hos ledere Manglende forankring i overordnede kommunale dokumenter Brukes ikke som styringsverktøy for kommunen

27 Forankring i kommunens ledelse Prosjektet fikk nødvendig lederforankring i kommunen på direktørnivå Det politiske nivået ble orientert og kvalitetsforberings arbeidet inngikk som en satsning i kommunens overordnede dokumenter

28 Hva resulterte arbeidet i?

29 Resultatet av forbedringsarbeidet Sjekkliste for å sikre «barnets stemme» i TFS-møtene (forpliktende tverrfaglige samarbeidsmøter mellom foresatte, bh/skole, helsesøster, PPT og barnevern) på helsestasjonen, barnehage og skole Bruk av KOR i alle konsultasjoner for psykologer, familieveiledere, tverrfaglige spesialister, ambulerende psykisk helseteam og i skolehelsetjenesten på barnetrinnet Pilotering av «Hva er viktig for deg» (HEVD) ungdom år

30 «Hva er viktig for deg?» Konkret og systematisk form for brukermedvirkning Individuelle temaer som er viktige for akkurat den ungdommen Felles fokus

31 «Hva er viktig for deg?»

32 Kartlegging Oppfølging Systematisk utfallsmål Dokumentasjon Individuelt tilpasset Normalperspektiv Hvorfor HEVD?

33 Vi er en tjeneste for tjenestene Hva kan RBUP bidra med?

34 Vår visjon RBUP er den foretrukne samarbeidspartner for tjenesteledere når de arbeider med kvalitetsforbedring for å fremme god psykisk helse for barn, unge og deres familier

35 Strategiske grep som gjøres på RBUP RBUP omorganisert og 1. september ble avdeling for kommunale tjenester for barn og unge og avdeling for spesialisthelsetjenester og statlig barnevern etablert for å gi tjenestene mer tilpassede faglige bidrag i sin kvalitets- og kompetanseutvikling Tjenestestøtte, undervisning og forskning bidrar samordnet og koordinert ut mot tjenestene, i team Ny strategi for som tydelig viser RBUP sine mål og prioriteringer Etablere nettverk med kommunale ledere som sammen med RBUP utvikler gode modeller for tjenestestøtte. Partnerskapstenkning!

36 Grep som R-BUP må gjøre for og lykkes 1. At tjenesteledere (TL) forstår hva RBUP kan bidra med 2. At TL vet hvordan de og RBUP kan samarbeide (forventningsavklaring på samarbeidet) 3. At TL vet hvem de kan kontakte på RBUP 4. At TL får hjelp til å vurdere om tjenestene er helhetlig, gode og nyttige 5. At TL får hjelp til å planlegge hvordan tilbudet i kommune og stat burde være organisatorisk og faglig 6. At TL får hjelp til å gjennomføre nødvendige endringer og implementere kunnskapsbasert praksis 7. At TL får en realistisk tilbakemelding på RBUP sine ressurser og kapasitet Være en tydelig aktør for omverden

37 Vår målsetning for 2017 At RBUP bruker 50% av sine faglige ressurser på arbeidsformen «tjenestestøtte» At vi har etablert kontakt med alle tjenester på våre felt i regionen At alle tjenesteledere i regionen kjenner til vårt arbeid Alle på RBUP har kompetanse på tjenestestøtte som metode og bidrar med sin fagkunnskap Telefonene gløder inn Arbeidet er godt i gang og metoden brukes Samarbeidet, arbeidsformen og fordelingen med RVTS ØST/SØR, Korus Øst, Oslo og Sør, samt RKBUene er styrket

38 Hva kan RBUP bidra med? Veilede i arbeidet med kommunens kvalitetsarbeid Bistå i arbeidet med å finne gode måleparametere som sier noe om kvaliteten og effekten på sikt Bidra med å systematisere utfordringsbildet å hjelpe kommunen til å jobbe strategisk med utviklingen av egne tjenester og foreta nødvendige prioriteringer på tvers av sektorer og tjenester Praksisnær forskning som følges opp og evalueres Bygge bro mellom kunnskapssentrene og tjenesten - sammen om forskning, utvikling og evaluering av tjenestene. Partnerskapstenkning

39 Hva RBUP kan bidra med Kartlegge ressursbehovet hva gjelder kompetanse og budsjett Inngå en skriftlig samarbeidsavtale/ kontrakt der begge parter må bidra og forplikte seg. Det optimale er å prosjekt organisere implementering av forbedringsarbeidet I avtalen inngår jevnlige prosjektmøter som besørger en kontinuerlig oppfølging og kvalitetssikring. Ros-analyse. En realistisk tidsramme som minimaliserer behovet for endring av tidsplanen

40

41 Pilarer for god kvalitet Olav Elvemo, KS

42 Hvis du ikke vet hvor du skal havner du helt sikkert der!

43 Kvalitet handler om: Å få hjelp når en trenger det Å få hjelp som virker også på lang sikt Å få hjelp med livet og hverdagen Å få hjelp på egne premisser og på et språk man forstår

44 Pilar 1 Barn og unge trenger tidlig hjelp - og hjelp som virker på sikt

45 Hjelp når en trenger det Det tar for lang tid fra man ser behovet for hjelp til hjelpen settes inn Barn og unge trenger en enkel og kjent måte å komme i kontakt med hjelpeapparatet Vi trenger mer av det som er mellom krisehjelp og ingen hjelp Ventetid og henvisningsprosedyrer gjør veien lengre

46 Pilar 2 Barn og unge lever i hverdagen - og må få hjelp i hverdagen

47 Hjelp på egne arenaer Psykiske lidelser henger sammen med livet generelt og bør ikke hovedsakelig gripes an som sykdom. Godt psykisk helsearbeid er lokalbasert psykisk helsearbeid - ellers blir det lett flytting og eksport av menneskers problemer

48 Primærhelsetjenesten er grunnmuren..

49 Pilar 3 Barn og unge trenger tjenestenettverk - ikke tjenestekjeder

50 Tråkk i hverandres bed For problemene til barn og unge passer ofte ikke inn i vår inndeling av tjenester Sammenheng for brukerne er en forutsetning for god hjelp Vi trenger flere spesialister på sammenheng Slutt med NAV-ling!

51 Man skal passe seg for navler. Spesielt sin egen

52 Pilar 4 Det barn og unge kan og er opptatt av - må tjenestene ikke gå glipp av

53 Brukernes kunnskap Overføring av erfaringsbasert kunnskap fra brukere til beslutningstagere og tjenesteytere Brukermedvirkning er en rettighet og en helsefremmende faktor Fordi en utforming ikke passer til alle må barn og unges person, ønsker og interesser prege mål, planer og tiltak Psykisk helsefeltet preges enda av troen på at fagfolkene alltid vet best.

54 Kan vi snu retningen?

55

56 Dine forventinger til samlingen

57 Lunsj

58 Hva er viktig for meg? Vilde Rønning og Maren Hamre, Mental Helse Ungdom Johanne Bakken Moe og Pernille Letrud, KBT Midt-Norge

59 BRUKERPERSPEKTIV: Å BLI TATT PÅ ALVOR MAREN HAMRE OG VILDE RØNNING, MENTAL HELSE UNGDOM

60 VENTETID

61 GJENTAKELSER

62 KASTEBALLEN «Jeg føler meg som en feilsendt pakke innen psykiatrien. Hit og dit, att og frem.» - Jente 20 år, Aftenposten

63 Å BLI TATT PÅ ALVOR

64 «MIN STEMME TELLER» Brukermedvirkning for barn og unge

65 Samarbeid og kommunikasjon med skole, foresatte og annet nettverk Etterlyser et tettere samarbeid med skole Ønsker at BUP skal legge til rett for et tettere samarbeid og mer informasjon til pårørende «mamma var med en gang i starten, og utenom det så fikk ikke de noen informasjon. Nå var jo jeg over 16 år, så jeg vet ikke helt hvordan det egentlig er, men det hadde ikke vært så dumt om vi fikk tilbud om informasjon i hvert fall.» Ikke blitt informert om at foreldre har blitt innkalt til samtale. Dette har ført til at foreldrene har fått vite ting om dem som de ikke ønsket at de skulle vite. «og det er jo ett av problemene, at jeg ikke har så veldig godt forhold til foreldrene mine. Så har jeg sagt det mange ganger, at jeg ikke vil at de skal være der. Og de bryr seg ikke noe om det.»

66 Samarbeid og kommunikasjon med skole, foresatte og annet nettverk Anbefalinger: BUP bør tilby pårørendesamtaler til foresatte dersom ungdommene ønsker det. Det bør legges opp til et tettere samarbeid med skole dersom ungdommene vurderer dette til å være hensiktsmessig. BUP bør alltid informere ungdommene om at de har eller skal ha kontakt med foreldrene/ foresatte.

67 Utvidet åpningstid og mer fleksibilitet i behandlingen Ønsker at BUP skal ha utvida åpningstider slik at det ikke går utover skolegangen. «med tanke på at de jobber med ungdom som fortsatt går på skole da, så har det vært litt frustrerende.» Utfordringer i forbindelse med lang reisevei mellom skole og poliklinikk. «enten så kan jeg dra til behandling og stryke, må gå om skoleåret, eller så kan jeg drite i behandlingen og gå på skolen da. Enten eller.» BUP bør være mer fleksible når det kommer til hvor de skal møte ungdommene. F.eks. komme til skolen, møtes på kafé, gå tur eller liknende. «hvis de kunne ha vært mer fleksible på å møte andre steder, så ville det kanskje gjort litt med sinnsstemningen og. For bare egentlig det å gå inn i bygget og bare sette deg på venterommet der alle sitter og kikker ned, og så skal du være med opp på et trangt kontor der en psykolog sitter og stirrer på deg. Du føler deg ikke noe fresh, akkurat.»

68 Utvidet åpningstid og mer fleksibilitet i behandlingen Anbefalinger: BUP bør utvide sine åpningstider slik at ungdommene ikke går glipp av for mange skoletimer. BUP bør vurdere om de av og til skal flytte behandlingen ut av selve behandlingsrommet. Det bør kunne tilbys lenger varighet på samtalene dersom ungdommene selv ser på det som hensiktsmessig.

69 Medvirkning i behandlingen Plan for behandlingen Å få snakke om det som er viktig for deg Rom for tilbakemeldinger til behandler

70 Plan for behandlingen Noen etterlyser mer informasjon om hva som er planen for behandlingen. «Jo, at hvis det skal være noen plan, da så kan de fortelle om den!» («Vet ikke om det skal være noe plan i behandlinga jeg?») Anbefalinger: Behandlere og ungdommene bør bli enige om hva som er planen for behandlingen

71 Å få snakke om det som er viktig for deg Ønsker at behandlerne spør dem om hva de ønsker å bruke timen til. «Spør jo vanligvis hver time: - hvordan har det gått, så sier man jo det man føler for eller ikke- Og hvis vi prater om noe annet og hun oppdager en negativ hunch, liksom, med det jeg sier, så spør hun liksom om det er et eller annet.., så kan jeg velge selv om jeg har lyst til å fortelle om det eller ikke. Så det er jo veldig greit og enkelt å velge om man vil si ting eller ikke.» Noen føler de ikke får snakket om det som er viktig. «Det er jo psykologen som starter behandlingen eller samtale eller noe. Og hvis du har noe annet du vil ta opp, så får du aldri muligheten til det. Jeg har hvert fall aldri fått det. De bare starter, og ja.» Ønsker at behandler tar tak i det de faktisk føler at de trenger hjelp til. «Jeg synes de burde høre i stedet for å bare bytte tema. Altså sånn, hvis jeg tar opp noen ting, så er det vanligvis en grunn til det.»

72 Rom for tilbakemeldinger til behandler Oppleves som problematisk å gi tilbakemelding gjennom bruk av KOR skjemaer «for min del så var det liksom ikke noe poeng, fordi jeg syntes ikke det, jeg tror ikke jeg noen gang jeg fikk virkelig sagt hvordan psykologen var. Altså det er liksom du har akkurat hatt en time også nei hvordan var du i dag? Altså vet du at psykologen et halvt sekund etterpå skal sitte og se på hva du skrev. Jeg syntes det var en veldig sånn tullete måte å gi tilbakemelding på. Du kan jo ikke forvente å få en reell tilbakemelding da.» Ønske om at tilbakemeldinger kan gis mer separat «jeg syntes det hadde vært bedre om man kunne gjøre det litt mer sånn separat på en måte hvis det først skulle være sånn tilbakemelding, fordi da måtte du, da måtte du forholde deg til hvordan hun reagerte.»

73 Rom for tilbakemeldinger til behandler Opplevelse av at behandlere bestemmer ting over hodet på dem, og at det ikke er rom og mulighet til å komme med tilbakemeldinger. «Helt ærlig så føler jeg at det nesten har blitt verre etter at man, liksom, bikker over 16. For da virker det som om psykologen tenker at nå er du voksen nok til å skulle si fra om alt selv. Så da, det virker som om det er veldig mange som bare kjører på. Og så lenge du ikke sier fra, så er det greit. De stopper liksom ikke opp og spør.»

74 Rom for tilbakemeldinger til behandler Anbefalinger: Alle behandlere bør aktivt etterspørre og legge til rette for, sette av tid til og gi rom for at ungdommene skal kunne gi tilbakemeldinger også uten konkrete tilbakemeldingsverktøy som for eksempel KOR. KOR bør justeres slik at man ikke gir tilbakemeldinger i samme time, men får tid mellom timene å tenke over spørsmålene.

75

76

77 Gruppeoppgave 1- kartlegging av aktører Kartlegg aktører som påvirker eller har konsekvenser for barn og unge Definer relasjonene, god usikker vanskelig, mellom «forbedringsteamet» og aktørene som barn og unge er berørt av

78 Gode samhandlingsmodeller UngArena, bydel Gamle Oslo, MH, Rune Helland BTI, Røros kommune, Martin Løvø og Marit Mikkelsen og KoRus, Tove Steen BUP Fauske, barnepsykiater Olav Eldøen - i morgen

79 Bedre Tverrfaglig Innsats -BTI Tove Kristin Steen KoRus -Midt

80 Bedre tverrfaglig og tverretatlig innsats BTI: Oppfølger av veilederen «Fra bekymring til handling» Mål: Bedre oppvekstvilkår for barn og unge BTI er: Tidlig innsats Bedre samordning Brukermedvirkning Nøkkelkommuner: Tromsø, Skien, Røros, Østre Toten, Årdal, Stord, Tysvær og Haugesund

81 Rapport fra Helsetilsynet 5/2009: Hva så tilsynet på? Styring Samordning Å fange opp utsatte barn Å utrede de som er fanget opp Følge opp barna Behov for At ledelse sikrer samarbeid på tvers av ulike tjenester og sektorer At det opprettes samarbeidsarenaer og settes a tid Opplæringstiltak At etablerte planer og rammer (rutiner) faktisk fulgt opp.

82 Generelt stor usikkerhet blant ansatte Er min bekymring riktig? Vil jeg få støtte for den? Vil nødvendige tjenester samarbeide? Hvordan blir samarbeidet med foreldrene framover? NIBR-rapport 2015:24

83 Start vi rydder i egne skap

84 BTI- En samarbeidsmodell med fire elementer: 1. Forståelsesramme 2. Samarbeidsstruktur 3. Handlingsveileder 4. Verktøy Implementeringsveiledning og veiledning til selvevaluering

85 NN Nivå 0 1. Forståelsesramme

86 2.Samarbeidsstruktur: Stafettholder og stafettlogg Unngå brudd i forløpet omkring barna sikre koordinering og tilstrekkelig orientering om problemenes omfang, karakter og forutgående innsats

87 3.Handlingsveileder består av 4 prosesser: Identifisere barn som bekymrer Tjenesteinternt tiltaksarbeid Enkelt tverretatlig samarbeid med to tjenester Komplekst samarbeid med flere involverte tjenester Nivå 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

88

89 (2) Tidlig innsats Identifisere barn som bekymrer Rutiner/retningslinjer Kunnskap og kompetanse Når er det grunn til bekymring? Lavterskeltiltak Analyse Planlegging Gjennomføring Evaluering

90 (2) Tverretatlig samarbeid Når må/bør barnehage og skole involvere andre tjenester? Hvordan skal hjelpetjenestene bistå barnehage og skole? Hvilke tjenester skal barnehage og skole involvere?

91 (2) Handlingsveileder (delmål) Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen handlingsveileder i kvalitetslosen. Avslutte Grunn til å gå videre? Individ- eller systemnivå Del bekymringen Konkretiser undring Undring Nivå 0 Hva: Tolkning av konkretisert grunnlagsmateriale og beslutning om saken skal: a) gå videre på enten individ- eller systemnivå. Hvis nei, avsluttes saken. Hvis ja, vurderes behov for å gå videre med: a) individtiltak (nivå 1) OG/ELLER b) systemtiltak (eget kvalitetssystem). Hvordan: Beslutningsprosedyren vil avhenge av hvem som tar beslutningen. Grad av formalisering må vurderes. Hvem: Alle medarbeidere. Evt leder på avdelingen avhengig av tjenestested. Verktøy: resultat fra udringssamtalen. Hva: Med «del bekymring» menes at hver enkelt deler sine observasjoner og inntrykk fra samtaler med andre. Andre kan være både: barnet/ungdommen, foresatte, kolleger/leder og eventuelt hjelpinnstanser. Dette avhenger av hvilken rolle den enkelte ansatte har. Hvordan: Deling av undring med kolleger og evt leder. Del undring med barnet/ungdommen og /eller foresatte. Er dere usikre, ta kontakt med hjelpetjenestene Hvem: Alle medarbeidere deler med kollega/leder. Veien videre avhenger av tjenestested og roller. Verktøy: 1) Mal på undringssamtale Hva: Med konkretisering menes at den undringen man har fått gjennom observasjon eller samtaler, sammenfattes og skriftliggjøres. Konkretisering innebærer også at man utleder noen spørsmål som man ønsker å få svar på og som kan underbygge eller avkrefte en bekymring. Hvordan: Konkretisering gjennomføres ved å fylle ut en mal for konkretisering av observasjoner og samtaler. Konkretisering skjer før undringen deles med barn/unge, foresatte og/eller kolleger. Hvem: A: Alle medarbeidere. Verktøy: 1) Observasjonsskjema Hva: Med undring menes observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedrørende barn/unges helse, trivsel eller livssituasjon. En undring innbefatter dermed spørsmål om observasjoner eller hendelser kan indikere behovet for å undersøke barnets livssituasjon nærmere. Undring innebærer ingen antakelser eller konklusjon om spørsmålene. Hvordan: Verktøy som beskriver tegn og signaler som kan gi grunnlag for undring. Hvem: Alle medarbeidere Verktøy: 1) Barn og unges signaler på mistrivsel. 2)Bekymringsskala vedrørende foresatte 3)Skjema over risiko og beskyttelsesfaktorer

92 4.Verktøyene Barn og unges signaler / trivselsskjema Samtykkeerklæring Observasjonsskjema Bekymringsskala barn og foreldre Veiledning til undringssamtale Standarddagsorden for koordineringsmøte / nettverksmøte Mal for nettverkskart

93 Fellesfaktorer bak ulike diagnoser Barnas signaler: Hva ligger bak? Familieproblemer Utrygg tilknytning Oppdragerstil Psykisk lidelse Vold, overgrep Mobbing Fattigdom Rus

94 Mange ulike satsninger pågår BTI- en ramme for å se de ulike satsningene i sammenheng -Planlegging av kompetanseheving Foto: Christine Eilvig

95 (2) Diskusjonstema Begrepsbruk på første trinn nivå 0. Når er det aktuelt å iverksette tiltak/når skal innslagspunktet være på stafettloggen Hvor lenge skal man holde på med tiltak i barnehage og skole før man involverer hjelpetjenester Hvor langt skal ansvaret til basistjenestene gå, f.eks. på nivå 2 og i komplekse saker? I hvilken grad og hvordan skal hjelpetjenestene involvere seg på basistjenestenes arena. Overgangskriterier mellom nivåene i modellen Tverrfaglige arenaers rolle og funksjon Samarbeid med spesialisthelsetjenesten, konkretisering av veiledningsplikten

96 Hvilken kompetanseheving til Tverrfaglig samhandling Taushetsplikt og samhandling Signaler, Risiko- og beskyttelsesfaktorer, mulige konsekvenser Samtaler med barn Samtaler med foreldre (MI) Møteledelse hvem? Flerkulturell forståelse Traumebevisst omsorg Vold Seksuelle overgrep Alvorlig skolefravær Barn / unges psykiske helse Utviklingshemming og rus Tilknytning, mentalisering Barrierer

97

98 Nettressurser BTI -Tidligintervensjon.no

99 Følg oss i våre sosiale kanaler: Facebook.com/Korusmidt Twitter.com/KoRusMN Instagram.com/korus_midt Youtube.com/user/korusmn

100 Erfaringer med BTI i Røros kommune God samhandling barn og unge KS-nettverk, Hell

101 Røros kommune Ca innbyggere I areal den nest største i Sør-Trøndelag En av Europas eldste trehusbyer Ligger på UNESCO s verdensarvliste 5 barnehager 1 skole 2 oppvekstsenter PPT og barnevern er interkommunalt 102

102

103

104 Case En elev i min basisgruppe er stadig i konflikt med andre barn. Uheldige episoder skjer stadig hyppigere. Hva skal jeg gjøre?

105

106

107

108 Verktøy/rutiner

109

110

111

112 Hjemmeside-BTI

113 CX Stafettloggen

114 Cx stafettloggen

115 Takk for oss!

116 UngArena En ny samhandlingsmodell for å hjelpe unge som har bruk for samtale, praktisk hjelp, rådgivning og behandling

117 Bakgrunn: Psykisk helse i skolen-venn elever på 150 skoler mellom 13 og 20 år - har liten kjennskap til hvor de kan gå og snakke om det som er vanskelig eller ikke vet noe om Unge lurer på mye, hjerne bygges om, i tillegg til de mange sårbare situasjonene Visste du: At mer enn halvparten av alle unge mellom 12 og 25 år har personlige problemer og hverdagsproblemer som påvirker dem i deres hverdag? At det ikke finnes tilbud som kan hjelpe barn og unge som har bruk for det, før de blir syke på ordentlig? At unge som sliter synes det er vanskelig å finne riktig hjelp?

118

119 Tenke annerledes på og om unge mennesker Ikke slipp meg-rapporten -et samarbeid mellom Mental Helse, Mental Helse Ungdom, Arbeids- og Velferdsdirektoratet og Nordlandsforskning - viste tydelig 1. manglende tverrfaglig samhandling og koordinering og 2. et språk og en holdning som ikke treffer unge

120 Paradigme eller verdi-skifte Fra Korrigering Kritikk Ovenfra og ned Krav Mistillit Fagspråk Moralisering Negativ innstilling Produksjonsorienteri ng Hva er galt med deg? Til Anerkjennelse Respekt og tillit Likeverd Tid Aksept og støtte Oppmerksomh et Et forståelig

121 Hva menes med det? Oppmerksomhet i møtet Aktiv lytting Andre kroppsspråk-faktorer Tid og trygghet Den unge i sentrum Et forståelig språk, snakke til hver andre Undring og refleksjon som metode Tillit, tid, anerkjennelse, respekt, likeverd og indre bærekraft Våge å spørre om vanskelige tema Dette må trenes og utvikles..

122 Dette sier de unge selv Unges forventning til voksne/foresatte: Vær tilgjengelig når vi trenger dere, ikke press oss, våre premisser, vær åpne og lytt, våg å snakk om det som er vanskelig, ikke tenk at «det går over» hvis vi kommer med noe som er vanskelig. De nevner som grunnleggende ikke-verbale faktorer for å gjennomføre en god samtale: - Tillit til at den andre vil meg vel/ Gode hensikter - En god relasjon - Positiv innstilling og interesse - Et forståelig språk Kroppsspråk (det viser holdningen) - På de unges premisser forståelig i deres univers - Vi gjør dette i fellesskap

123 Bridging the gap

124 Psykisk helse: Forebygging og behandling

125 verdibasert samhandlingsmodell tilpasset norske forhold for å møte ungdomsutfordringene Lavterskel: lett tilgjengelig, lang åpningstid for unge Lavterskel: mulighet til anonymt, ingen problemer er for små, samtale når du trenger det, ingen henvisningskrav/ventelister, forebyggende, samtale om tema som ikke kvalifiserer til hjelp av profesjonelle Samtale, veiledning og behandling Koordinerende, sømløs overgang, samarbeidsavtaler med tjenester og organisasjoner Bemannet av profesjonelle og frivillige Ung-til-ung metodikk Her og nå hjelp/rådgivning gjennom likeverdig dialog På de unges premisser I de unges univers

126 Målsetting At små problemer ikke skulle få utvikle seg til å bli store Å utvikle en modell for rask og avgjørende hjelp til unge i sårbare og vanskelige livssituasjoner Gjennom forskning og evaluering å få kunnskap nok til å finne ut om dette blir en fleksibel modell som kan anbefales brukt i alle norske byer og kommuner, store som små

127 Samskaping mellom sivilsamfunn og kommune BGO og MH/MHU møttes 2014 Fra da av et ny-organiserende set-up basert på samskapelse eller samproduksjon mellom kommune og MH/MHU tar skrittet fra samarbeidsavtaler mellom kommune og et frivillig tilbud til et konkret samarbeid hvor det skapes i fellesskap og i en formalisert samarbeidsrelasjon Ikke i konkurranse med eksisterende tilbud og tjenester, offentlige eller frivillige

128 Lav terskel, samtaler om livets små og store saker, rask hjelp og kontakt med alle relevante etater og tjenester. På de unges premisser, i de unges univers, likeverdig, ung-til-ung metodikk: Ungarena Norge

129 4-5 samtaler ofte tilstrekkel ig For 80% av de som har bruk for en samtale er det nok med 4-5 samtaler

130 bidrar til likeverdig og likemannsinnstilt Profil frivillige: Du brenner for tilnærming arbeidet med unge mennesker Du har livserfaring og opplevelser som har gitt deg ballast til arbeidet med unge Du er gjerne student på en relevant helsefaglig/sosialfaglig/pedagogisk (lærer, sosionom, pedagog, psykolog, lege, sykepleier osv) utdannelse Du er praktiserende/profesjonell eller har vært det på et de nevnte fagområdene Du får opplæring og veiledning

131 Organisering: Et nasjonalt sekretariat + 5 sentre innen alle med samme navn, logo, farge og ideologi UngArena Norge UngAre na Gamle Oslo

132 UngArena Norge Ivaretar rød tråd, verdi-grunnlag og grunnleggende premisser Utvikler prosjektet nasjonalt og bidrar lokalt i samarbeid med vertskommuner Sosiale medier, markedsføring og profilering Koordinere virksomhet, kampanjer Opplæring og kursing Bistå med finansiering og samarbeidsavtaler Veiledningsprogram, rutiner Frivillige rekruttering og opplæring Samarbeider og koordinerer med forskere Felles erfaringsbase Driftes av Mental Helse/Mental Helse Ungdom

133 UngArena Hovedkonsept er utviklet i samarbeid mellom Mental Helse, Mental Helse Ungdom og Bydel Gamle Oslo. MH/MHU drifter et nasjonalt sekretariat UngArena Norge Bydeler og kommuner drifter egne sentra tilpasset lokale forhold med utgangspunkt i konsept og i samarbeid med sekretariatet

134 Bydel Gamle Oslo først ut Utviklingssenter: Har utviklet UngArena sammen med MH/MHU Prøver ut modellen Grønland 30, 5.etasje Sjekk En del av Tøyensatsingen Et av de konkrete tiltakene i ny Psykisk helseplan for Oslo kommune, i tråd med veilederen Sammen om mestring fra H-dir (2014:kap 7) Horten, Drammen, Stavanger, Skien, Risør, Porsgrunn, flere bydeler i Oslo

135

136 Ungarena «Når livet er vanskelig og du trenger noen å snakke med» Erfaringsbasert kunnskap og kunnskapsbasert praksis Et initiativ under Mental Helse og Mental Helse

137 Gruppeoppgave 2 plan for arbeidet Dere har hørt hva som er viktig for ungdommen, og to innlegg om samhandlingsmodeller Hva er status i dere kommune? Hvor vil dere være om ett år?

138 Mal for prosjektplan Organisering, - hvem skal delta i arbeidet? Hva er bakgrunn for at dere vil starte dette forbedringsarbeidet? Hva er utfordringsbildet hos dere? Hvilke mulighet har dere? Langsiktige mål Mål i denne perioden Økonomi og ressursrammer

139 Aktivitetsplan Hva skal vi oppnå? Hvordan gjør vi det? Hvem har ansvaret? Hvem må involveres? Når skal det være ferdig?

140 Noen praktiske ting

141 God morgen!

142 Onsdag 30. november Oppstart, med tilbakeblikk på dag en Familiemøter som samhandlingsmodell Olav Eldøen, barnepsykiater, tidligere BUP Fauske, nå student og pensjonist Hvor er vi, hvor skal vi? Å jobbe mot felles mål Birgit Valla, Stange kommune, leder for Stangehjelpa Lunsj Gruppeoppgave Hva er viktig for deg? Feedbackinformerte tjenester Birgit Valla, Stange kommune, leder for Stangehjelpa Hvordan kan kommunene bruke dette i sine tjenester Implementering, fra ide til varig drift Terje Sliper og Anette Grønlie, Atferdssenteret Gruppearbeid i egen kommune Oppsummering og veien videre Vel hjem

143 Familiemøter, som samhandlingsmodell Olav Eldøen, barnepsykiater

144 Hvor er vi, hvor skal vi? - Å jobbe mot felles mål Birgit Valla, Stange kommune

145 Hvor er vi, hvor skal vi Å jobbe mot felles mål

146 Arbeidstakerundersøkelse Bare 37 prosent sier de har en klar forståelse av hva organisasjonen prøver å oppnå og hvorfor. Bare en av fem er entusiastisk for deres organisasjons mål. Bare en av fem sier de har en klar forståelse av sammenhengen med deres oppgaver og organisasjonens måloppnåelse. Bare 15 prosent tror organisasjonen kan gjøre dem i stand til å nå de viktige målene. Bare 20 prosent stoler fullt ut på den organisasjonen de jobber for.

147 Tenk deg et fotballag Bare 4 av 11 spillere vet hvilket som er deres mål. Bare 2 av 11 spillere bryr seg om det. Bare 2 av 11 vet hvilken posisjon de skal spille og hva de er ment å gjøre. Og alle, bortsett fra 2 spillere, vil på en eller annen måte konkurrere mot sitt eget lag i stedet for motstanderen

148

149 INN- FLYTELSES - SIRKEL FranklinCovey. 28

150 PROAKTIV INN- FLYTELSES - SIRKEL REAKTIV FranklinCove 29

151 INN- FLYTELSES- SIRKEL FranklinCove 29

152 INN- FLYTELSES- SIRKEL FranklinCove 29

153 INN- FLYTELSES- SIRKEL FranklinCove 29

154 INN- FLYTELSES- SIRKEL FranklinCove 29

155

156 Oppgave Hvilke tjenester/områder som dere trenger å samhandle med ligger i deres bekymringssirkel? Hvilke ligger i deres innflytelsessirkel? Hvor vil det gi best effekt å legge ned en innsats? NB: Bruk aktørkartet fra i går

157 Begynn med slutten / sette oss i målet Alle suksessrike bedrifter starter med hva de ønsker å oppnå og så jobber de seg bakover mot hva de må gjøre Vi i offentlig sektor har imidlertid en tendens til å bli mer opptatt av tiltaket, programmet eller prosjektet, så vi mister hva vi ønsker å oppnå ut av siktet. Vi må la resultatene styre hvordan vi tenker og hvordan vi handler Det vi ønsker å oppnå må handle om innbyggerne, ikke om tjenestene

158 Den gylne sirkel

159 Eks: Stangehjelpa Hjelp til alle Hjelpa skal nytte folk skal få det bedre De ansatte skal oppleve motivasjon, mening og mestring. Og så gjør vi det som skal til for å komme dit.

160

161

162 Forestillingsevnen - fantasi Vår evne til å visualisere ut over vår opplevelse og nåværende realitet. Da må vi ta i bruk vår kreative høyre hjernehalvdel.

163 Oppgave Hvis vi hadde ubegrenset med tid og ressurser hva ville vi gjøre Hva er resultatet for våre innbyggere (målgruppen) Når vi har fått på plass det vi ønsker å oppnå gjennom læringsnettverket, hvordan ser det da ut. Tegn en skisse over hvordan det ser ut når det er ferdig. 10 minutter individuelt. Del på bordet.

164 Til neste gang Intervju minst fem personer om prosjektet

165 Innbyggerresultater og tjenesteresultater Innbyggerresultater: - En tilstand for hvordan barn, voksne, familier og samfunn har det (well-being). Disse resultatene får vi gjennom befolkningsdata. Å oppnå resultater her får vi bare til om vi er mange som samarbeider. Tjenesteresultater: - Mål på hvor godt et program, tjeneste eller tiltak virker. Disse resultatene får vi gjennom å måle effekten av det vi gjør med hver enkelt person som mottar tjenesten.

166 Hva er viktig for deg? Feedbackinformerte tjenester Birgit Valla, Stange kommune

167

168 Feedback Informerte Tjenester

169

170

171 NÅR KLIENTEN SIER NOE OM ENDRING

172 Ingen endring

173

174

175 Forberedelser - FIT En plan Ressursgruppe + ildsjeler Hvem skal være veiledere? Ta stilling til programvare Kostnader Ildsjeler prøver det ut Hvem skal man begynne med? Lese aktuell litteratur Forberedelse forberedelse - forberedelse

176 Oppgave Hvilke innbyggerresultater og tjenesteresultater er viktige for dere. Lag en plan for hvordan dere kan måle om dere er på rett vei.

177

178

179 Implementering, - fra ide til varig drift Terje Sliper og Anette Grønlie, Atferdssenteret

180 Implementering fra idé til varig drift God samhandling barn og unge, Anette Arnesen Grønlie & Terje Sliper, Atferdssenteret

181 Agenda Kort om kommuneprogrammet TIBIR Hvorfor være opptatt av implementering? Hva skal til for å sikre en vellykket og bærekraftig implementering? Implementeringsteori og eksempler fra kommuneimplementeringen av TIBIR Side 183 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

182 Innføring av PMTO og TIBIR i Norge Statlige føringer: Rundskriv Q-16/2001 (fra BFD/SHD) om implementeringens mål: Utvikle en kjede av offentlige tiltak og innsatser for å forebygge, redusere og stoppe utviklingen av atferdsproblemer for å hindre en antisosial utvikling hos barn og unge Landsdekkende PMTO-kompetanse bygges i: Psykisk helsevern for barn og ungdom (BUP) Regionale barnevern (Buf-etat) Kommunale instanser innenfor helse- og sosialsektoren og pedagogisk psykologisk tjeneste Barnehager og skoler

183 12/1/2016

184 Utviklingsavdeling ungdom Multisystemisk Terapi (MST) Utviklingsavdeling barn Parent Management Training (PMTO) Funksjonell familieterapi (FFT) Læringsbasert rusbehandling (MST / CM) PALS skolemodell Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Behandlingsfosterhjem (TFCO) MATCH Modulbasert behandling av barn med angst, traumer, atferdsproblemer og depresjon PMTO for minoritetsfamilier 12/1/ /1/2016 Side senter for studier av problematferd og innovativ praksis

185 TIBIR = Tidlig innsats for barn i risiko TIBIR er et program for forebygging og behandling av atferdsproblemer hos barn i alderen 3 12 år. Programmet er utviklet for å identifisere og tilby tidlige, effektive og skreddersydde intervensjoner, og skape positive utfall for familier i målgruppen. 4 RCT er konkluderer med at TIBIRs intervensjoner gir bedre utfall for familiene, sammenliknet med vanlig praksis. Består av 6 ulike intervensjoner rettet mot foreldre, skole/barnehage og barnet selv. Tilpasset det kommunale hjelpeapparatet og utgjør et helhetlig tiltaksnettverk. Programmet involverer de fleste kommunale tjenesteområdene for barn (barnehage, skole, helsestasjon, PPT, PHBU og barnevern).

186 Tidlig Innsats for barn i Risiko (TIBIR) Side 188 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

187 Implementeringsinfrastruktur TIBIR har blitt implementert i 107 kommuner over en periode på 12 år. Det gjør det tilgjengelig for ca. 30 % av den totale norske befolkningen. Programmet har over 1200 utøvere fordelt på over 600 tjenestesteder i kommuner, BUP og Bufetat, og er estimert til å ha bistått mer enn familier. Oppskaleringen av TIBIR har gjort det nødvendig å velge en implementeringsstrategi som bygger opp den lokale kapasiteten: 1 n a s j o n a l t i m p l e m e n t e r i n g s t e a m (NIT), som er ansvarlig for å utvikle, forbedre og kvalitetssikre programmet og implementeringsverktøyene. 107 TIBIR- kommuner NIT består av 5 r e g i o n a l e i m p l e m e n t e r i n g s t e a m, som er ansvarlige for regional spredning og implementering av programmet, samt støtte de lokale implementeringsteamene. 305 aktive PMTO-terapeuter 67 under opplæring De 107 l o k a l e i m p l e m e n t e r i n g s t e a m e n e er ansvarlige for den praktiske implementeringen av TIBIR i sin egen kommune. 774 aktive TIBIR-utøvere 110 under opplæring

188 Hvorfor være opptatt av implementering?

189 Hvorfor være opptatt av implementering? Hvor lang tid tror dere det tar fra ny kunnskap produseres og til det når praksisfeltet? Uten fokus på implementering overføres kun 14 % av intervensjoner til praksisfeltet etter i gjennomsnitt 17 år. (Balas & Boren, 2000) Med systematisk bruk av implementeringskunnskap gjennomføres i gjennomsnitt 80 % av det planlagte forandringsarbeidet etter circa 3 år. (Fixsen, Blase, Timbers & Wolf, 2001)

190 «Implementation matters» Litteraturgjennomgang av 542 effektstudier på forebyggende og helsefremmende programmer for barn og unge viste: Implementering har vesentlig betydning for effekten av intervensjonene. Indikerte en gjennomsnittlig effektstørrelse 2 til 3 ganger større når programmer ble innført med høy implementeringskvalitet. (Durlak & Dupre, 2008)

191 Implementering = Implementering er en planlagt og målrettet prosess med et sett av spesifiserte aktiviteter Broen mellom forskning og som skal til for å innføre en metode eller et praksis program til praksisfeltet (Fixsen et al., 2005)

192 Making it happen... Letting it happen... ( Spray & pray ) Måten implementeringen skjer på er viktig for effekten! Helping it happen...

193 Forhold mellom implementering og effekt av intervensjonen Fixsen et al., 2005

194

195 Rammeverk for aktiv implementering (Fixsen et al., 2005) EFFEKTIV IMPLEMENTERING Anvendbare intervensjoner Implementeringsdrivkrefter Implementeringsfaser Implementeringsteam Forbedringssykluser

196 Implementeringsteam / Forbedringsteam En gruppe som gir støtte og som bistår i implementeringsprosessen. Forbedringsteamets medlemmer bør: ha spesialkompetanse om programmet / det som skal innføres ha kunnskap om implementering ha evne til å fremme endringer på systemnivå være representative for de tjenestene som er involvert i implementeringen

197 Kommunale implementeringsteam / Styringsgruppe Representant fra RIT FORANKRING gjennom hele implementeringsprosessen

198 Hva tar oss fra idé til varig drift?

199

200 Stjørdal kommune - familieteamet Intensjonsavtale 2005 Etablerer et team utenfor de ordinære tjenestene. Lavterskeltilbud Familier tar kontakt Teamet bygger gradvis og systematisk ut tiltak for familier. Bistår tjenesteområdene barnevern, PPT, helsetjeneste og skoler med tiltak. Godt omdømme, stor etterspørsel. Gode tilbakemeldinger fra familiene

201 Ulstein kommune interkommunal samarbeidsmodell Intensjonsavtale 2005 To PMTO-stillinger i 50% i PPT og barnevern Styringsgruppe Interkommunal samarbeidsmodell: Sande, Herøy og Hareid. Ulstein er vertskommune. PMTO-tilbud og veiledning til samarbeidskommunene. Forebyggende tiltak i nabokommunene. Henvisninger fra Barnevern, PPT og helsetjenestene.

202 Harstad kommune - 12 år med systematisk implementering Intensjonsavtale 2004 Terapeut: 2006 Vellykket rekruttering av terapeuter Sterk lederstøtte hos rådmannen Effektiv og god samhandling mellom tjenestene. Godt omdømme Gode tilbakemeldinger fra familiene

203 Helsestasjon en Barneverntjenesten Politisk e møter Voksenopplæringa Barnehagen e KUB / Fagmøte PALS veileder og nettverk PPT TIBIR / Forebyggende Forum PMTO ved implementerings ansvarlig Skolene KUS NAV BUP Styrings gr. PALS/P MTO Arbeids gr. PMTO Mindre kommuner rundt Kvæfjord / Skånland

204 Implementeringsfaser Utforsking Etablering Innføring Drift

205 Implementeringsfaser - 1: Utforsking kartlegge behovet for målgruppen; i hvilken grad vil programmet gjøre kommunen bedre i stand til å dekke behovet? Ønsker kommunen programmet? undersøke om kommunen kan innfri de nødvendige forutsetninger for at programmet kan implementeres (readiness) Utforsking informere og involvere ledelse og aktuelle deltakere: forankring, forankring, forankring etablere et forbedringsteam på tvers av avdelinger kartlegge fremmende og hemmende faktorer

206 Fremmende og hemmende faktorer En rekke forhold kan virke fremmende eller hemmende i en implementeringsprosess, og vil påvirke implementeringskvaliteten og hvilken effekt programmet til sist vil ha for målgruppen. Bør kartlegges og lages en plan for hvordan man skal jobbe med disse faktorene og overvinne eventuelle hindringer.

207 Eksempler Kategorier: Kontekstfaktorer Programfaktorer Organisasjonsfaktorer Personalfaktorer Faktorer ved implementeringsteam Fremmende: støtte fra politisk/administrativ ledelse Intervensjonene er relativt enkle å bruke forpliktende/langsiktig innsats, finansiering og ressursbruk støtte og oppslutning i personalgruppen høy grad av motivasjon og engasjement Hemmende: lite aksept for metoden eller kritiske fagmiljø praksis som vanlig oppleves som mer fordelaktig manglende forankring i organisasjonen store personalkonflikter lite strategisk utvelgelse av deltakere i implementeringsteamet Side 209 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

208 TIBIR i et folkehelseperspektiv Folkehelse = Effekt + spredning Eller folkehelse = Kvalitet + kapasitetsutnyttelse Folkehelse = Kvalitet + Tilbud + Etterspørsel

209 Implementeringsfaser - 2: Etablering fortsette arbeidet med å skaffe bred forankring på øverste ledelsesnivå og stor grad av enighet i flere deler av organisasjonen. sikre de nødvendige ressursene som trengs til implementeringsarbeidet. Starte opplæring av praktikere. Etablering

210 Implementeringsfaser - 3: Innføring nylig lærte ferdigheter og praksis settes ut i livet Dette er den mest sårbare fasen. Utfordringer og usikkerhet, både for utøvere og ledelse. Kan være sterke motivasjonsfaktorer for å gi opp og gå tilbake til gamle etablerte rutiner og praksis. Nå er det viktig å: Innføring rydde unna barrierer, utvikle systemløsninger raskt ha fortløpende problemløsning og beslutningstaking basert på erfaringer, evalueringssystemer og flere datakilder for å fremme kontinuerlig forbedring

211 Implementeringsfaser - 4: Drift denne fasen nåes når et program eller en praksis er blitt en integrert del av den vanlige praksisen i kommunen, dvs. når utøverne bruker programmet med høy grad av integritet og dermed oppnår gode resultater for målgruppen først i denne fasen man vil kunne se de endelige gevinstene for målgruppen og for kommunen Drift

212

213 Hvis du skulle nevnt én viktig ting du har lært om implementering hva er det? Det å ansvarliggjøre ledere særlig vedr. å ta ansvar for å legge til rette slik at de som får en kompetanse får tid & mulighet til å bruke den

214 Take home messages Jo mer kjent implementeringsdriverne er i kommunen, desto lettere er det å gå fra idé til bærekraftig implementering og drift Forankring på ledelsesnivå Medlemmene i forbedringsteam / styringsgruppe må ha god kunnskap om intervensjonen og om implementering, og hele tiden drive prosessen videre Side 216 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

215 Sirkeldansen

216

217 Oppgave 3 PLANLEGGING, - når vi kommer hjem.. Velg forbedringsområde Intervju 5 personer Tar vi med oss tilbakemeldingene fra barn og unge? Må målene justeres? Hvordan tenke implementering fra starten av? Lag plan for arbeidet frem mot neste samling

218

219

220 Veiledning på neste samling

221 Neste samling Samling 2: mars 2017 Påmelding kommer i lenken vi sender ut

222 Tilskuddsordningen sosialtjenester/nyheter-fra-helse-og-omsorg/kunngjoring-om-tilskudd- Opptrappingsplan-rus /

223 Aktuelle lenker ter/2015/arbeidsnotat_1019_15.pdf Kvalitet : RKBU nord, familiens hus: Nå vet vi bedre hva vi gjør, evaluering av hjelpetiltak i barneverntjenesten: et studie om bruk av «KOR» i barneverntjenesten

224 Vel hjem

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge God samhandling barn og unge Nettverk i nord Samling 1 2.-3. september 2014 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Velkommen ved fylkesmannen i Troms Rådgiver Anette Moltu Thyrhaug Tirsdag 2. Brukermedvirkning

Detaljer

Implementering. Videreutdanning De utrolige årene Universitetet i Tromsø 9. februar Kristin Richardsen, Regionkonsulent for PMTO

Implementering. Videreutdanning De utrolige årene Universitetet i Tromsø 9. februar Kristin Richardsen, Regionkonsulent for PMTO Implementering Videreutdanning De utrolige årene Universitetet i Tromsø 9. februar 2017 Kristin Richardsen, Regionkonsulent for PMTO 26.01.2017 Side 1 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ

Detaljer

Nivå 0 hva/hvorfor grunnsteinen i BTI?

Nivå 0 hva/hvorfor grunnsteinen i BTI? Nivå 0 hva/hvorfor grunnsteinen i BTI? Identifisere barn som bekymrer og konkludere om det er aktuelt med tiltak Tjenesteinternt tiltaksarbeid Enkelt tverretatlig samarbeid med to involverte tjenester

Detaljer

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge God samhandling barn og unge Nettverk i sør Samling 1 9.-10. september 2014 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Velkommen ved fylkesmannen i Vest-Agder Tove Elisabeth Johnsen Mål med prosjektet Barn, unge og

Detaljer

Hvordan gjøre kompleksiteten i implementeringsprosessen synlig, forståelig og håndterbar?

Hvordan gjøre kompleksiteten i implementeringsprosessen synlig, forståelig og håndterbar? Hvordan gjøre kompleksiteten i implementeringsprosessen synlig, forståelig og håndterbar? Utviklingen av en implementeringsveileder for Tidlig Innsats for Barn i Risiko (TIBIR) v/ Dag Erik Kristiansen

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Folk først 15. mars 2016 v/ Tine Kristiansen Tessem og Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge BTI

Detaljer

BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen. Ung i Agder Elisabeth Urstad

BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen. Ung i Agder Elisabeth Urstad BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen Ung i Agder 03.11.16 Elisabeth Urstad Bakgrunn Kilde: SSB Det er sosial ulikhet i hvem som fullfører videregående opplæring Prosentandel som gjennomfører videregående

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge?

Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge? Kompetansesenter rus Midt-Norge (KoRus) Sammen for rusfaglig kompetanse Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge? Tove Kristin Steen KoRus -Midt Tove.kristin.steen@stolav.no

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Veien til UngArena. En ny samhandlingsmodell for å hjelpe unge som har bruk for samtale, praktisk hjelp, rådgivning og behandling

Veien til UngArena. En ny samhandlingsmodell for å hjelpe unge som har bruk for samtale, praktisk hjelp, rådgivning og behandling Veien til UngArena En ny samhandlingsmodell for å hjelpe unge som har bruk for samtale, praktisk hjelp, rådgivning og behandling Bakgrunn: Psykisk helse i skolen-venn1 90 000 elever på 150 skoler mellom

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier?

Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier? Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier? Informasjon om kommunemodellen «Tidlig innsats for barn i risiko» TIBIR og PMTO OSO Barnevern 8.-9. desember 2016 Kristin Richardsen,

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Tverrfaglig koordinering er vanskelig

Tverrfaglig koordinering er vanskelig Tverrfaglig koordinering er vanskelig 1 November 20, 2017 PROSJEKT FRA BEDRE TVERRFAGLIG KOORDINERING TIL BTI 2015 2016 2017 2018 - 11/20/2017 Hovedmål: Kort vei mellom uro og gode tiltak! Oversikt og

Detaljer

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom BTI Siljan Avslutter 1) Avslutte interne tiltak 2) Fortsette interne 3) Fortsette nivå 2 1) Avslutte/fortsette 2) Systemtiltak 3) Melde til tiltaksteam 1) Avslutte/fortsette 2) Systemtiltak 3) Melde til

Detaljer

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom BTI Siljan Avslutter 1) Avslutte interne tiltak 2) Fortsette interne 3) Fortsette nivå 2 1) Avslutte/fortsette 2) Systemtiltak 3) Melde til tiltaksteam 1) Avslutte/fortsette 2) Systemtiltak 3) Melde til

Detaljer

God samhandling for barn og unge. Guri Moen Lajord Bodø 26. august 2015

God samhandling for barn og unge. Guri Moen Lajord Bodø 26. august 2015 God samhandling for barn og unge Guri Moen Lajord Bodø 26. august 2015 Formål Barn, unge og familier får riktig hjelp så tidlig som mulig Redefinere ordet brukermedvirkning Skape bedre kommunikasjon og

Detaljer

Implementering fra forskning til praksis

Implementering fra forskning til praksis 18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Implementering fra forskning til praksis Terje Ogden Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU) 25.09.2017

Detaljer

BTI-handlingsveileder Barnehage. Desember 2017

BTI-handlingsveileder Barnehage. Desember 2017 BTI-handlingsveileder Barnehage Desember 2017 Side 2 Side 3 Side 4 BTI-modellens nivåer og trinn Avslutt Avklar om innsatsen skal endres, videreføres eller avsluttes Avklar om innsatsen(e) skal endres,

Detaljer

Region Vest. «Sentersamarbeid om Bedre tverrfaglig innsats (BTI)» November, 2017

Region Vest. «Sentersamarbeid om Bedre tverrfaglig innsats (BTI)» November, 2017 Region Vest «Sentersamarbeid om Bedre tverrfaglig innsats (BTI)» November, 2017 1. Bakgrunn... 2 2. Deltakende Kunnskaps- og kompetansesentre i Region Vest... 2 3. Hovedmålgrupper for sentrenes BTI-samarbeid...

Detaljer

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge God samhandling barn og unge Nettverk i Oslo Samling 2 3.- 4. mars 2015 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Norges viktigste ressurs Vår viktigste ressurs Tilbakeblikk 2014 Hva gjør vi i Oppstart Kartlegging,

Detaljer

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune Tillitsfulle møter med barn, unge, foreldre Tillitsfulle forhold mellom ansatte i de forskjellige tjenestene Risør Rådhus 19.

Detaljer

RS Helsenettverk Lister. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator

RS Helsenettverk Lister. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Bedre Tverrfaglig Innsats 12.03.15 RS Helsenettverk Lister Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Flekkefjord12.12.2014 Tidlig inn Veilederen "Fra bekymring til handling" Forankret, tverrfaglig samhandling

Detaljer

Bedre tverrfaglig innsats - BTI

Bedre tverrfaglig innsats - BTI Bedre tverrfaglig innsats - BTI Målgruppen for BTI er barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til. Målet er å etablere et felles system som skal forenkle og samordne vår innsats på en bedre måte.

Detaljer

Ledelse av samhandling

Ledelse av samhandling Ledelse av samhandling Arbeidstakerundersøkelse Bare 37 prosent sier de har en klar forståelse av hva organisasjonen prøver å oppnå og hvorfor. Bare en av fem er entusiastisk for deres organisasjons mål.

Detaljer

God samhandling barn og unge. Nettverk i Midt-Norge Samling mars 2017

God samhandling barn og unge. Nettverk i Midt-Norge Samling mars 2017 God samhandling barn og unge Nettverk i Midt-Norge Samling 2 14.-15. mars 2017 Det er krevende å jobbe med kvalitetsforbedring Hva kan vi gjøre for å bidra til at det blir enklere å jobbe med kvalitetsforbedring?

Detaljer

BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune

BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune BTI Siljan Avslutter 1) Avslutte interne tiltak 2) Fortsette interne 3) Fortsette nivå 2 1) Avslutte/fortsette

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner

Detaljer

TIBIR programmet og implementeringen

TIBIR programmet og implementeringen TIBIR programmet og implementeringen Familjecentraler en arena för tidiga insatser i Norden Helsinki 8. Maj 2012 Elisabeth Askeland, Fagdirektør Atferdssenteret, Universitetet i Oslo 09.05.2012 Side 1

Detaljer

BTI-handlingsveileder Skole. Januar 2018

BTI-handlingsveileder Skole. Januar 2018 BTI-handlingsveileder Skole Januar 2018 Side 2 Side 3 Side 4 BTI-modellens nivåer og trinn Avslutt Avklar om innsatsen skal endres, videreføres eller avsluttes Avklar om innsatsen(e) skal endres, videreføres

Detaljer

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge God samhandling barn og unge Nettverk i nord Samling 2 27.- 28. januar 2015 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Norges viktigste ressurs Vår viktigste ressurs Tilbakeblikk 2014 Hva gjør vi i Oppstart Kartlegging,

Detaljer

RVTSene veien videre. Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet. Bergen 9 september

RVTSene veien videre. Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet. Bergen 9 september RVTSene veien videre Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Bergen 9 september 2016 1 1991-2008: Kompetansesentre ble opprettet på kunnskapssvake områder for å bistå og

Detaljer

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge God samhandling barn og unge Nettverk i sør Samling 2 3.- 4. februar 2015 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Norges viktigste ressurs Vår viktigste ressurs Tilbakeblikk 2014 Hva gjør vi i Oppstart Kartlegging,

Detaljer

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene Erfaringer fra arbeidet i Siljan kommune Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Bildet lånt fra Skien kommune «For å oppdage og hjelpe barn og unge som trenger det,

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. September 2017

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. September 2017 Pakkeforløp for psykisk helse og rus September 2017 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende forløp 2 Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Ledelse av samhandling

Ledelse av samhandling Ledelse av samhandling Arbeidstakerundersøkelse Bare 37 prosent sier de har en klar forståelse av hva organisasjonen prøver å oppnå og hvorfor. Bare en av fem er entusiastisk for deres organisasjons mål.

Detaljer

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Historikk Psykisk helsearbeid 4 enheter - PLO; hjemmetjenesten, dagsenter, 2 bofellesskap +

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen følger barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes. Det tas PDF utskrift ved alle overganger, bytte av barnehage, skole, kommune og ved

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats

Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Haugesund kommune 35.099 innbyggere, en kommune i vekst Begrunnelse for å delta: Implementert SLT politisk og administrativt Modellkommuneprosjektet Basen Åpen barnehage

Detaljer

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning

Detaljer

Stafettloggen. Fagsamling Oslo 28. Oktober Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Stafettloggen. Fagsamling Oslo 28. Oktober Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1 Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Fagsamling Oslo 28. Oktober 2015 30.10.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 30.10.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 30.10.2015 informasjon fra Haugesund

Detaljer

BTI. Bedre T verrfaglig Innsats HOU

BTI. Bedre T verrfaglig Innsats HOU BTI Bedre T verrfaglig Innsats HOU 30.01.2019 Hva er BTI? BTI er en samhandlingsmodell for tjenester som møter gravide, barn, unge og foreldre det er knyttet undring eller bekymring til. Hensikten med

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har

Detaljer

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018 Politiske

Detaljer

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider

Detaljer

Fange opp og følge opp!

Fange opp og følge opp! Fange opp og følge opp!. BTI - en modell for tidlig identifisering og oppfølging av barn og unge i risiko - implementering BTI modellen bedre tverrfaglig innsats 1 BTI består av fire prosesser Tidlig innsats

Detaljer

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 12.09.12 Effektiviseringsnettverkene

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti

Detaljer

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011 Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver Fagdag 18. februar 2011 Kort om innlegget Samhandlingsreformen tre overordnede utfordringer Meldingens 5 hovedgrep Viktige perspektiver i meldingen Nye lovforslag

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens

Detaljer

Kilder til Livskvalitet

Kilder til Livskvalitet Kilder til Livskvalitet Program for folkehelsearbeid i kommunene Oppstartsamling 28.-29. august 2019 Foto: Ernst Furuhatt «Kilder til Livskvalitet» Program for folkehelsearbeid i kommunene - oppstartsamling

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

BTI - Undersøkelsen. Notodden og Hjartdal

BTI - Undersøkelsen. Notodden og Hjartdal BTI - Undersøkelsen Notodden og Hjartdal Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Hva er BTI Samhandlingsmodell som skal bedre den tverrfaglige innsatsen i og mellom tjenester som jobber

Detaljer

Torsdag økt: kl økt: kl Fredag kl Risør kommune/ Samarbeid Sør. kl.

Torsdag økt: kl økt: kl Fredag kl Risør kommune/ Samarbeid Sør. kl. Lederstøtte. Mål: ledere skal ha innflytelse 22.09.17 Samarbeid Sør Ledere i BTI-arbeidet på programmet og deltakelsen fra sine tjenester, og de beste forutsetninger for å drive prosessen underveis Skolens

Detaljer

Vi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy

Vi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy Vi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy Hva er det vi lurer på? Hvorfor valgte dere BTI og ikke en annen samhandlingsmodell?

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus Utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner og fagmiljøer i alle deler av helsetjenesten 2 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune

Detaljer

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer

Detaljer

Rune Helland Veronica Pedersen Magnus Kristiansen

Rune Helland Veronica Pedersen Magnus Kristiansen Rune Helland Veronica Pedersen Magnus Kristiansen 1 Veien til UngArena Bakgrunn 2009-30.000 unge - identifisert behov - «Venn1 grunnkurs i psykisk helse» 2011 - NF-rapport 13/2012 - Ikke slipp meg - YouGov

Detaljer

Mål- og strategiplan. Kunnskap til beste for barn og unge. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Psykisk helse og barnevern.

Mål- og strategiplan. Kunnskap til beste for barn og unge. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Psykisk helse og barnevern. Illustrasjoner: Photos.com Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Psykisk helse og barnevern RKBU Midt-Norge - og strategiplan 2014-2017 Kunnskap til beste for barn og unge www.ntnu.no/rkbu Innhold

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse for oppfølging av personer med store og sammensatte behov Tromsø, 29.11.17 Samhandlingskonferanse UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse- og omsorgstjenester gode hver for seg Tjenestene er for oppstykket og

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukerrådsseminar, 20.11.17 Jin Marte Øvreeide og Anne-Grethe Terjesen Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner

Detaljer

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Barne- og Familietjenesten, Heimdal Barne- og Familietjenesten, Heimdal Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Organisering av Barne- og Familietjenesten i Trondheim kommune Barne- og Familietjenesten Ulike faggrupper som jobber i Barne- og

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et

Detaljer

Bedre tverrfaglig innsatset samarbeid for god oppvekst

Bedre tverrfaglig innsatset samarbeid for god oppvekst Bedre tverrfaglig innsatset samarbeid for god oppvekst Tove Bruusgaard, Avdelingsdirektør, Bufdir og Ellen Margrethe Carlsen, Avdelingsdirektør, Hdir Kari Skullerud Ugland, prosjektleder KS https://vimeo.com/288690361

Detaljer

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats - BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats - BTI Bedre Tverrfaglig Innsats - BTI TKSN 2017 Linda Johnsen Seniorrådgiver KoRus-Nord Hva vi skal si noe om Bakgrunnen for BTI-modellen, Hva er BTI? Hvorfor BTI? Hvordan få til BTI i praksis? Litt om hvordan

Detaljer

Psykisk helse og rus - hva viser fremtidskula? Olav Elvemo, prosjektleder læringsnettverk psykisk helse og rus

Psykisk helse og rus - hva viser fremtidskula? Olav Elvemo, prosjektleder læringsnettverk psykisk helse og rus Psykisk helse og rus - hva viser fremtidskula? Olav Elvemo, prosjektleder læringsnettverk psykisk helse og rus Fremtidens tjenester innen psykisk helse og rusfeltet Pasientens helsetjeneste - Pasientens

Detaljer

Barneblikk-satsingen Ålesund

Barneblikk-satsingen Ålesund Barneblikk-satsingen Ålesund Utvikling av lavterskeltilbud i Ålesund for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR Oppdrag

Detaljer

Bedre koordinerte tjenester for barn og unge Hvordan gjøre kunnskap mer tilgjengelig

Bedre koordinerte tjenester for barn og unge Hvordan gjøre kunnskap mer tilgjengelig Bedre koordinerte tjenester for barn og unge Hvordan gjøre kunnskap mer tilgjengelig Solveig Brekke Skard KORUS Øst Kaja Kierulf Asker kommune Disposisjon: Mandatet til kompetanse- og kvalitetsutvalget

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

TALENTER FOR FRAMTIDA

TALENTER FOR FRAMTIDA TALENTER FOR FRAMTIDA - samarbeid om barn og unge i Grenlandsregionen Arne Malme ass. fylkesmann i Telemark Felles innsats i Telemark Talenter for framtida Satsingsområde i Telemark i 4 år (+2) Bakgrunnen

Detaljer

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder Evaluering av tiltak, grunnlag for å vurdere nye tiltak evt nytt/nye kjennetegn og /eller

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Bedre tverrfaglig innsats. En samarbeidsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats

Bedre tverrfaglig innsats. En samarbeidsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Bedre tverrfaglig innsats En samarbeidsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Rapport fra Helsetilsynet 5/2009: I bvtj.loven, sostj.loven og kommhtj.loven er det bestemmelser om at den enkelte

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ungdomsrådet Værnes, Rådhuset Dato: 05.11.2012 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74 83 35 03. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker Mai 2017, koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge H-dir. sin definisjon av

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

BARN OG UNGES HELSETJENESTE - Samhandlingsforløp på tvers av kommuner og spesialisthelsetjeneste i Helse Fonna-området

BARN OG UNGES HELSETJENESTE - Samhandlingsforløp på tvers av kommuner og spesialisthelsetjeneste i Helse Fonna-området BARN OG UNGES HELSETJENESTE - Samhandlingsforløp på tvers av kommuner og spesialisthelsetjeneste i Helse Fonna-området Ester Marie Espeset Prosjektleder PhD/Psykologspesialist BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BAKGRUNN

Detaljer