nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving nummer 3 april 2013, årgang 22 Tema: Våronn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving nummer 3 april 2013, årgang 22 Tema: Våronn"

Transkript

1 nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving nummer 3 april 2013, årgang 22 Tema: Våronn

2 EXPRESS SX EFFEKTIVERE, RASKERE OG TRYGGERE Formuleringsteknologien SX gir klare fordeler SX granulatet innebærer at produktet blandes i sprøyten til en ekte løsning (ikke suspensjon). Dette gir effektivere opptak i ugraset, mindre risiko for rester samt raskere tilberedning av sprøytevæsken. Bedre - kort og godt Den perfekte blandingspartner DuPont Norge AS, Tel: , Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk! DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont, The miracles of science, and CDQ are trademarks of DuPont or its affilates. DuPont Express SX ugrasmiddel

3 Innhold Jordstruktur Fokus på jordstrukturen Plantenes behov skal settes i første rekke når man vurderer jordarbeiding og andre tiltak Side 8 nummer 3 april 2013, årgang 22 Leder Side 4 Byggeledelse Side 5 Våronntips 2013 Side 6 Høy kompetanse, faglige og sosiale møteplasser blir viktige også i framtida Vurdér byggeledelse. Prioritet nummer én er å holde gårdens produksjon i gang Jordpakking og jordarbeiding er noen stikkord for redusert avling i Bioforsk rangering Jordarbeiding om våren Side 10 Slik bekjempes åkerdylle Side 16 Sortsforedling i korn Side 18 Jordleie og leiepriser Finn din jordstruktur Rett betaling for leiejord er ikke lett å fastsette. Her finner du noen svar Side 21 Spadeprøve Grovfôr uten sporer Side 22 Kalsium må med Side 25 Kalk Vær forsiktig med for mye kjøring på vårpløyd jord. Jordstrukturen kan skades betydelig Kalking Rett ph i jorda er en forutsetning for god plantevekst Side 12 Grav og se om jorden din har problemer med pakking! Forklaring til skjemaet finner du på bakerste side Side 14 Kunnskap om ugrasets biologi er viktig for å lykkes med bekjempelsen Nye teknikker vil spille en større rolle i kornforedlinga de kommende årene Nøyaktighet i våronnarbeidet er forebyggende mot sporer i grovfôret Endret sortiment krever at du tenker på kalsium i gjødselresepten til spesialkulturer Hedmark Landbruksrådgiving Høyvangvegen 40, Blæstad 2322 Ridabu Tlf: Daglig leder: Harald Solberg E-postadresse: E-postadresse ansatte: Forsidefoto: Gunnar Schmidt hedmark.lr.no 3/ Trykk: Printex Trykkeri

4 Leder leder Årsmøtet er over, forsøksmeldinga har kommet og våren nærmer seg med stormskritt. Vi klarer ikke å vekke det store engasjementet for årsmøte i HLR. En grunn kan være at medlemmene er førnøyd med det vi gjør. En annen grunn er at mange organisasjoner slåss om frammøte fra stadig færre bønder. Uansett årsak valgte årsmøte å legge til rette for oppstart med økonomisk rådgiving. Hans Torpen ville ha sagt at det er det vi har holdt på med i 75 år. Alle forsøksresultater og rådgiving har som mål å velge det beste. Det som gir best økonomi på kort og lang sikt. Økonomisk rådgiving er tenkt i tre nivåer. Hvilke ressurser råder gården over og hvordan kan vi ta dem i bruk. En mer overordnet rådgiving. Økonomisk rådgiving ved oppstart eller utvidelse av produksjoner, nybygg eller utvidelse av eksisterende lokaler, kortsiktige og langsiktige konsekvenser. Eller rett og slett gå igjenom økonomien i en 4 produksjon, enkeltvis eller i mindre grupper. Målet er uansett å få ei bedre bunnlinje. HLR er med sine 12 ansatte blitt en stor bedrift som selger kompetanse. Høy kompetanse. Vi har hatt gode økonomiske resultater, sett i vår målestokk, gjenom mange år. Vi skal ikke ta sorgene på forskudd, men vi blir færre å fordele kostnadene på i framtida. Den form for rådgiving som har vært er helt sikkert ikke slik den vil bli. Det jeg er ganske sikker på er at høy kompetanse, faglige og sosiale møteplasser også i framtida vil bli viktige. Selv om du ikke var på årsmøtet, så er vi opptatt av å få tilbakemeldinger på hvordan vi løser oppgavene gjenom hele året. Det er bare da vi blir bedre. Så ta kontakt. Forsøksmeldingen kom til medlemmene våre før påske. Hva med å ta med en nabo eller to å sette seg ned å bla sakte igjenom de områdene som opptar deg mest. Vi får mange meldinger i løpet av året og denne er nærmest som eksamen å regne. Det å se på denne meldinga sammen med naboer og koleger er fruktbart og sosialt. Husk at her ligger det mange timers arbeid bak utgivelsen og kunsten er å tilegne seg og ta i bruk alt dette stoffet. Nå starter ei hektisk og fin tid. Alt som er planlagt skal nå gjenomføres. Planlegg også å ta vare på egen helse. Jeg er blitt veldig glad i å gå. Gå for å se om jorda er laglig, gå for å se om det spirer. Når det blir lange dager på traktorsetet, gå av og inspiser, gå en runde og se på arbeidet som er gjort. Det er helsebot for kropp og sjel og det skulle ikke forundre meg om avlinga også blir bedre. God våronn Bjarne Kjøs nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

5 Byggeledelse Vurder byggeleder Byggestart midt i våronna kan føre til at bonden får mange ting å tenke på samtidig. Det er gjerne slik at byggetid er onnetid. For mange kan det være lønnsomt å leie inn byggeledelse og rette eget fokus mot den vanlige drifta av gården. Denne vinteren har vi konstatert økt interesse for investering i bygg, enten det dreier seg om tilbygg, ombygging eller nybygg. Ved en henvendelse til Innovasjon Norge, så bekrefter de at det er en høy aktivitet om dagen og antall søknader om finansiering er høyere i år enn tidligere. Mange går derfor og venter på svar på finansieringssøknaden de har inne. Et positivt svar på søknaden er ofte en betingelse for oppstart av byggeprosjektet. Svaret kommer gjerne omtrent samtidig med våronna, og selv om en har gjort visse forberedelser så er det plutselig mange ting som skal ordnes hvis bygget skal opp før vinteren. Kan kreves Innovasjon Norge oppfordrer alle til å vurdere om de er kompetente til å kjøre byggeprosessen selv eller om det bør delegeres til ekstern byggeleder. I større prosjekter hvor de også bidrar med lån, kan det være at de krever bruk av byggeleder. Hedmark Landbruksrådgiving tilbyr byggeledelse. Vi ser også at dette er et område hvor etterspørselen er økende. Men hvorfor skal bonden engasjere en byggeleder? Er det ikke bonden selv som har den beste oversikten over planene og helheten i prosjektet? Dessuten sier kanskje entreprenøren at dette ordner seg greit uten å trekke andre inn. Konsentrasjon om daglig drift Det er gjerne slik at byggetid er onnetid. Graving starter når kornet skal i jorda og støping samtidig med grashøsting. Byggeprosjekt er gjerne et resultat av en planlagt produksjonsøkning. Det vil si at arealer og dyretall skal økes for å komme opp i en større produksjon som er en nummer 3, april 2013, årgang 21 forutsetning for finansieringen av bygget. En slik situasjon er svært krevende om en ikke samtidig også skal organisere bygging. Da kan det være lurt å konsentrere seg om den daglige drift. Smører maskineriet Mange vil nok forbinde en byggeleder med en person som er på byggeplassen daglig og leder jevnlige byggemøter. Det må han absolutt ikke være. En byggeleder skal være en koordinator, en som smører maskineriet. Det er viktig å trekke inn byggelederen tidlig i prosjektet og gjerne så tidlig at han kan være en samtalepartner over tegninger/planer, vurdering av tilbud fra entreprenører, gjennomgang av kontrakter osv. Når alle entreprenørene er valgt, så innkaller byggelederen alle til et oppstartsmøte. Der presenteres prosjektet og det skisseres en tidsplan. Byggeleder sender ut referat og forslag til framdriftsplan i etterkant av møtet, slik at alle vet hva de har å forholde seg til. På denne planen kan det f.eks stå at i uke 20 skal rørleggeren komme for ordne noen oppstikk før golvstøp. Byggelederen vil da kunne ta kontakt med golvstøperen litt før for å høre om dette går etter planen, for så å ringe rørleggeren for å minne om avtalen. Hvor ofte byggelederen må være på plassen kan være forskjellig, men løpende kontakt mellom partene gjennom telefonen er nok den viktigste oppgaven byggelederen har. entreprenørene på hverandre når ting går galt. Da kan det være greit med en uavhengig 3.part som tar tak i tingene og kan bidra til en løsning. En byggeleder er da en fagperson som entreprenøren eller bonden kan henvende seg til når uforutsette ting skjer. Forsinkelser et sted vil forskyve andre arbeidsoppgaver. Dette skal byggelederen ha oversikt over og framdriftsplanen justeres i samråd med partene. Stikkordet her er kommunikasjon, og dette er et verktøy som løser det meste. Ulike roller En byggeleders rolle kan være forskjellig i de forskjellige byggeprosjekter, og står du foran et byggeprosjekt, så anbefaler vi å ta kontakt for en prat om hva vi kan tilby. Sammen kan vi da sy sammen en pakke som passer ditt prosjekt. Øyvind Schiager, Einar Dobloug , Uavhengig tredjepart En ting som nesten er sikkert ved et byggeprosjekt er at enkelte ting ikke går som det skal. Det er mange ting som skal klaffe, og kanskje skylder 5

6 Våronntips våronntips 2013 I vinter rangerte Bioforsk ulike tiltaks betydning for å øke norsk kornproduksjon. Redusert jordpakking, bedret jordstruktur, tilpasset jordarbeiding, drenering og vekstskifte ble vurdert som de viktigste tiltak, i tillegg til optimal plantevernbruk. Alle disse tiltak er viktige for avling og kvalitet av alle vekster, ikke bare korn. Felles for de fleste av disse tiltakene er at plantene får effekt av dem hele sesongen: Unngår en at avlingspotensialet blir redusert allerede fra våren vil en kunne få større effekt av tiltak i vekstsesongen! Tiltakene er like viktige for både konvensjonelle og økologiske produsenter. Samtidig er de like viktige for åkerkulturene som for eng og flerårige vekster. Jordpakking Jordpakking i ulike dybder gir ulik avlingspåvirkning og har ulik mulighet til å bli løsnet igjen. Som Jan Stabbetorp i Romerike Landbruksrådgiving sa, på 6 Planteverndagen i 2012, betyr ikke pakking noe de årene vi får ideelt med nedbør og tørke gjennom hele sesongen. De andre årene vil vi tape avling! Figuren på neste side er laget av Sveriges største ekspert innen jordpakking, Håkansson. Den viser ettervirkningen av pakking i ulike sjikt i jorda, og hvor stor betydning de ulike delene har på avlingsutviklingen de påfølgende årene. Trond Børresen, UMB For å få forklart og diskutert figuren, tok jeg en telefon til Trond Børresen, professor på UMB (kjent for mange medlemmer). Her følger litt fra diskusjonen: Hva gir skade dypere enn 25 cm, Trond og hvor mye snakker vi om? Det varierer med jordarter og fuktighetsforhold. Generelt kan vi si at hjulbelastninger på 1-2,5 tonn kan overføre så mye tyngde til lagene under pløyesåla, at vi kan få pakkeskader. Svensker og dansker snakker om 2,5-3 % avlingstap på grunn av pakking dypere enn 40 cm. Jeg tror at vi har mindre avlingstap her til lands grunnet denne pakkingen. Det ser ut til at den dypeste pakkinga er permanent det høres rart ut i et område med mye tele. Slik er det. Den pakkinga som er påført dypere enn 40 cm må vi se på som permanent. Telen har aller størst effekt i toppen, der den kommer og går mange ganger. Faktisk er det slik at pakking i sjiktet nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

7 Våronntips Ettervirkning av pakking i ulike sjikt i jorda, og hvor stor betydning de ulike delene har på avlingsutvikling de påfølgende år. cm vil ta mer lenger tid å løsne igjen, enn det figuren viser. Pakkinga under ploglaget forstyrrer jordstrukturen slik at vanntransporten går saktere, både i fuktige og tørre sesonger. I ekstremt bløte sesonger vil skadevirkningen i dette sjiktet kunne påføre stor skade og så får pakkinga i toppsjiktet skylda det er jo her vatnet blir stående! Skal vi gradere skadene mellom jordarter, tror jeg rekkefølgen blir: Morene<sand/silt<leire. Hva vil du si om avlingsreduksjon fra pakking i plogsjiktet? Pakking her gir det største potensielle avlingstapet. Vi snakker om 5-15 (20) % tap. Pakkinga er imidlertid kortvarig, så vi kan få løst opp igjen relativt raskt. Pløying vil være nok til å fjerne skadevirkningen. Avlingsnivået etter ulik pakking Børresen har også hatt langvarige forsøk på siltig mellomleire i Ås, med pakking foran ulik jordarbeiding. Resultatene fra perioden , ser du på figuren under. Pakkinga er hovedsakelig utført med en MF 265, lesset til 4 tonn. Dekkbredden er 54 cm og trykket 1,2-1,3 bar. Pakkinga om høsten er gjort etter pløying. Om våren har bakken blitt pakket før vårpløying og før vårharving. Forskjellen mellom de ulike jordarbeidingsmetodene skal vi ikke se så nøye på her, da vi har lite av jordarten. I tillegg sier Børresen at nummer 3, april 2013, årgang 21 de tørre årene på 90-tallet var fordelaktig for vårharving. Selv om det er begrenset effekt av pakking med 4 tonn både høst og vår, er det mest markante hvor stor avlingsreduksjon kjøring på upløyd mark, før vårpløying, har gitt. Å kjøre på den høstpløyde jorda, om våren, har gitt bare halve avlingsreduksjonen. Å kjøre på høstpløgsla etter høstpløying, har samme avling som upakket og høstpløyd jorde. Sår en korn på jord som kun er vårharvet, tyder figuren på at pakking er skadelig uansett om den skjer høst eller vår. Det siste har nok mange av våre medlemmer erfart. Med stadig mer tung redskap er det blitt stadig mer av arealet som blir pakket, enten høst eller vår før jordarbeiding. Vi hører også om glinsende hjulspor etter tresker, ved høst- eller vårpløying. Vi takker Trond for samtalen og håper hans kunnskap og forskning kommer våre medlemmer til nytte i planlegging av årets kjøringer. Tunge traktorer På årsmøtet vårt la Kjell Mangerud fram arbeidet i ekspertgruppa, sett fra en ekspert på maskiner. Han hadde et utsagn jeg synes det er verdt å stoppe ved: «Når maskina er på garden, bestemmer DU jordpakkinga med lufttrykk og jordfuktighet.» Dette er verdt å ta med seg: Uansett størrelse og tyngde på maskina den gjør ingen skade på gardsplassen! Maskina er helt avhengig av den som tar avgjørelsen! Det er ditt valg å ta tunge maskiner ut på jordet eller la de stå. Påstanden blir da: For å unngå pakkeskader trengs mer kunnskap om hva som er lagelig jord for våronnarbeid. For å kunne ta de rette valgene må en vite hva som fører til pakking og når en kan kjøre uten risiko. I tillegg trengs ofte mer viljestyrke for å la traktoren og møkktanken stå et par dager til, for å unngå skadene som Børresen har dokumentert i sine forsøk. Harald Solberg Kornavlinger fra et langvarig pakkingsforsøk på Ås. 7

8 Jordstruktur sett fokus på jordstruktur Jordstruktur er annet og mer enn bare å redusere pakkingen av jorden. Sett plantenes behov i fokus og vurder om den enkelte behandlingen vil gi økt avling før hver ny behandling! Det finnes en rekke muligheter for innsats, som ikke krever nyinvestering. Jordpakking er bare en del av emnet jordstruktur. Jordens innhold av ulike «byggekomponenter» (leire, silt, sand og stein, samt planterester og humus), samt partiklenes leiring mot hverandre er bestemmende for egnetheten som voksested. Å forbedre jordstrukturen, med det målet å øke avlingen er noe annet og mer enn bare å redusere jordpakkingen. Sett fokus på å skape de best mulige vekstbetingelsene for plantene. Still deg selv spørsmålet om den aktuelle innsatsen bedrer vekstbetingelsene for plantene før behandlingen gjøres. Noe så simpelt som for mye fukt i jorden ved bearbeidingen kan gi en jord som er så kompakt at plantenes vekst begrenses. En annen feil, som ofte ses, er at øverste jordsjiktet er blitt til «mel» før såingen av korn. 8 Årsaken er en kombinasjon av feil redskap og for mye kjøring. På bildet ovenfor er det kjørt ved for fuktig jord og hvor lufttrykket i dekkene var for høyt. Faktorer som påvirker planteveksten Hovedgrunnlaget for all plantevekst og dannelse av biomasse er fotosyntese, hvor grønne blader på plantene i en kjemisk prosess produserer organisk stoff og oksygen, av vann, karbondioksid og sollys. Den kjemiske reaksjonen ser slik ut: 6CO2 + 6H2O + sollys = C6H12O6 + 6O2 Reaksjonshastigheten på den enkelte kjemiske prosessen påvirkes og av temperaturen. Hovedreglen for kjemiske reaksjoner er at ved økende temperatur, øker reaksjonshastigheten. Dette gjelder og for planter, men her når man ofte en øvre temperaturgrense hvor plantene ved økene temperatur begynner å minke hastigheten på vekst. Da en rekke andre grunnstoffer deltar i vekstprosessen, fremkommer det og andre produkter; protein og planteolje, alt etter arten av den enkelte plante. Plantenes vekst påvirkes og bestemmes av flere faktorer enn bare lys, vann og CO2. Overordnet påvirkes og bestemmes plantenes vekst av en rekke ulike faktorer, som er: A) Lys (fra solen) B) Varme C) Oksygen D) Vann E) Næringsstoffer F) Jordstruktur på voksestedet nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

9 Jordstruktur Ingen av de opplistete faktorene kan unnværes. Når én av disse kommer ut av balanse eller finnes i mindre mengde enn det planten trenger, begrenses veksten. Ved plantedyrking er det årlige spørsmålet for mange: hvorfor ble avlingen «bare» det? Sagt på annen måte, så er spørsmålet: hva var det som begrenset avlingen? Listen over hva som må til for å få plantene til å vokse kan og oppfattes som en kjede, hvis styrke aldri er større enn styrken på svakeste lenken. Den lenken som er svakest, er den som er begrensende for veksten og dermed bestemmer nivået for avlingen. Hvis man da setter inn og øker styrken på svakeste lenken, forflyttes det svakeste punktet til en annen plass på kjeden. Så kan man ta en runde på nytt, for å optimalisere på punktene. Når man ser på listen ovenover og spør seg: Hvilke faktorer kan jeg som bonde gjøre noe med? Da vil enkelte rask si at det jo bare er næringsstoffer og jordstruktur man har innflytelse på. En del av de øvrige faktorene går også i inngrep med næringsstoffer og med jordstruktur. I plantedyrkingen er det faktoren optimal jordstruktur, som er vanskeligst å definere, slik at det på enkel overskuelig måte blir lett for den enkelte dyrkeren å avgjøre om man er utenfor skiven, på skiven eller midt i blinken med hensyn til jordstrukturen. Optimal jordstruktur Jordens sammensetting av ulike komponenter har stor innflytelse på jordstrukturen og vekstpotensialet. Komponentene består av selve jordmaterialet, leire, silt, sand og stein, samt planterester og humus. De to sistnevnte har avgjørende innflytelse på den biologiske aktiviteten i moldsjiktet, herunder på mengden av meitemark. Biologisk aktivitet herunder mengden av meitemark, i moldsjiktet er viktig, både for å skape mer luft-, og luftbytte i moldsjiktet, og for å frigjøre næringsstoffer fra planterestene, slik at den nye veksten kan få nytte av de. Den optimale jordstrukturen er den som gir den enkelte planten optimale betingelser for vekst. I praksis er det oftest jordpartikler, aggregater og klump, som er leiret mot hverandre og bare er påvirket av egen vekt. I tillegg gjerne en enkel, svak komprimering ved lagelig eller tør jord, med et redskap, som påfører et trykk på rundt 0,5 kg/cm2 (= 0,5 Bar), målt på jordoverflaten. Gunnar Schmidt Jordstrukturen påvirkes av: - Enhver form for kjøring på og bearbeiding av jorden. Ved høy fuktighet skades jorden mer ved - Innhold av planterester - Humusinnhold (sent nedbrytbare planterester) - Kulturplanter (korn bidrar lite til jordstruktur, mens gras og oljevekster bidrar mer) - Kulturvekster med pælerot (oljevekster) Kortsiktige tiltak for en bedret jordstruktur - Kjør bare på og jobb i jorden når den er laglig - Minst mulig kjøring og jordarbeiding for å få fram den optimale vokseplassen (overflaten må ha aggregater/knoller igjen av viss størrelse - se bildet til høyre) - Dekk og hjul med maksimalt 0,8 bar lufttrykk - Bruk faste kjørespor - Senk vektbelastningen per hjul og aksling, dersom det er mulig - Vendeteigen må være såpass bred at snuing med såmaskin kan skje uten rygging - På eng: minst mulig kjøring i vekstsesongen. Kjør da mest mulig i spor som allerede finnes Langsiktige tiltak for en bedret jordstruktur - Nedmolding av halm - Bytt ut ensidig dyrking av bygg til vekstskifte med bygg, havre, oljevekster og gras nummer 3, april 2013, årgang 21 Bilde og prinsippskisse av det idelle såbed. Bildet viser større aggregater i overflaten som reduserer faren for gjenslamming. 9

10 Jordarbeiding Jordarbeiding om våren Våronna står for tur og foran oss ligger en spennene vekstsesong. Etter flere år med mye nedbør og vanskelig kjøreforhold, er spørsmålet hva som er riktig våronn i år. Målet er at plantene skal ha en best mulig vokseplass for å produsere best mulig. Det er naturlig nok mye fokus på kjøreskader, jordpakking og grøfting. I tørre og fine forhold blir ikke skadene så store om vi gjør noen feil i jordarbeidinga, eller kjører litt for mye med tung redskap. Først når værforholdene blir som de siste år, blir skadene markante. For bare noen år siden var det forsommertørken som var styrende for vårt maskinvalg og arbeid i våronna, nå er det blitt lange, kalde og bløte vårer som må tas hensyn til. Lagelig jord Om vi skal gjøre våronn på høstpløying, vårpløying eller upløyd jord, må vi sørge for at jorda er lagelig. Kjell Mangerud er sitert i en foregående artikkel: «når maskina er på garden er det du som bestemmer 10 jordpakkinga med jordfuktighet og lufttrykk.» Altså er det viktig med dekkutrusting, lufttrykket i dekkene, og maskinvalg i våronna. Dette sammen med at jorda er lagelig å kjøre på og arbeide med, vil gi det beste resultatet. Redskap Her ser vi på ulike våronnredskapers egenskaper Slodden: Kjøres på pløyd jord. Knuser klump, transporterer jord og jevner, lager ofte et lite løsjordlag. Kulturharv: S-tindeharv til istandsetting av såbed og plantebed. Løser opp 4-15 cm jordsjikt. Harvedybde i forhold til hva som skal sås eller plantes. Såbedsharv: S-tindeharv for såbed. Arbeider best i 4-8 cm dybde. Såmaskin: Radsåmaskin for korn og småfrø. Ulike typer labber etter jordtype og såoppdrag; slepelabb, rettlabb og skållabb. Kombimaskin: Radsåmaskin som sår ut både handelsgjødsel og såfrø. Eget gjødselaggregat som legger gjødsla ned i bakken noen cm under såfrøet. Trommel: Sletter overflata med lett pakking samtidig som det knuses klump og presser stein ned i jorda. Lager et lite løsjordlag som bryter vannfordampingen. Plogen er et tradisjonelt jordbearbeidingsredskap, og det pløyes både vår og høst. Pløying er viktig i kampen mot rotugras, innblanding av planterester, nedmolding av husdyrgjødsel, løsning av kjøreskader og pakking. nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

11 Jordarbeiding Skåler er et alternativ I stedet for slodd kan det på lett stenfri jord kjøres harv med sloddeplanke. Vi har også ulike trommelredskaper med crossboard-planke som tar sloddejobben, og lager et tilstrekkelig løsjordlag til såmaskinen. Og disse redskapene egner seg også på stenrik jord. På stenrik jord og på pløyd grasmark er det ofte bedre å bruke en type skålharv, enn en tindeharv. Skålharven arbeider på toppen og drar ikke opp sten og torv. Vedlikehold For at resultatet av jordarbeiding skal bli bra, må redskapen være i orden. Slitedeler må skiftes, fjærspenn og sylindertrykk kontrolleres, skruer fastspent og sveisinger sprekkfrie. Spesielt må alle harvtinder gå på samme dybde og sålabber likeså. Dybdehjul på ulike redskaper må kontrolleres så lufttrykk er riktig, og at innstilling av forskjellig dybde er mulig. Hvor mye jordarbeiding? Vårt fokus skal være å skape en god vokseplass til plantene. Med minst mulig kjøring og effektiv redskap skal jobben gjøres. Men det er mange ting som påvirker og som må vurderes av den enkelte: Jordtype Kulturvekst Gjødsling Ugras Redskapsvalg Kjøremønster Våronna starter ofte på høstpløyd jord. Og det er ofte tradisjonell jordarbeiding med slodding, harving og såing. Målet er et godt såbedd, og for å komme dit må jorda jevnes og løses opp i overflaten. Slodden knuser klump, transporterer jord og jevner. Det kan også være fare for at slodden knuser for mye slik at jorda blir bare «mel», dette kommer hvis slodden tar for hardt eller at du kjører mange ganger. Såbedet mister da strukturen, og jorda blir tett på toppen. Det blir lett tilslamming og veksten hemmes. Dersom det ikke skal brukes hus- nummer 3, april 2013, årgang 21 Skisse av det ideelle såbedet dyrgjødsel, er kanskje jorda nå klar for såmaskinen. Direktesåmaskinen og mange kombimaskiner har sålabber som gjør en fin jobb med både gjødsel og såfrø direkte etter sloddingen. Men skal det moldes ned husdyrgjødsel må harva fram. Kombimaskiner og såmaskiner med slepesålabber trenger en lett harving for å få nok jord til å molde ned korn. Det er viktig med et godt såbed når såmaskinen kjøres inn på jordet, men husk at den optimale vokseplassen for plantene må være når du kjører ut fra jordet etter såingen. Dersom jorda ligger urørt etter innhøsting i fjor er det behov for både å løse opp jorda og blande inn planterester. Og da er valget mellom vårpløying eller enklere former med harveutstyr. Faktorer som spiller inn er jordtype, kulturvekst og gjødsling. Hvordan er jordstruktur, kjøreskader og drenering. Er det behov for å ta vare på mest mulig råme i bakken, eller har vi tilgang til vatning i vekstsesongen. Forsiktig med vårpløyd Arbeid med slodd og harv kan ofte gjøres både enklere og lettere på vårpløyd jord. Det er viktig at jorda beholder struktur og ikke blir pulver /mel. Her er det nok enda viktigere å ta hensyn til hvordan, og hvor mye vi slodder enn på høstpløyd jord. Etter såing må det vurderes om tromling er nødvendig. Ting å tenke på Kjøremønster Fjern unødvendig dødvekt på traktor Best mulig hjulutrustning Gjør bare de nødvendige arbeidsoperasjoner Kjør minst mulig Kjell Børresen

12 Kalking kalk og kalking De siste 15 årene har forbruket av kalk blitt mer enn halvert. Skal vi klare å opprettholde og forhåpentligvis øke avlingene, bør denne trenden snu. Følg med på jordprøvene og sørg for rett ph i jorda. Kalk er et jordforbedringsmiddel, som brukes først og fremst for å hindre forsuring av jorda. Jordas kalktilstand angis som ph, og den sikreste måten å vurdere ph på er å ta jordprøver. Det kreves nye jordprøver hvert 8.år, men det anbefales et intervall på 4 til 6 år. Ved leie av jord er det viktig å få oversikt over jordprøveresultater og ph-tilstanden i jorda. Dette er viktige opplysninger for å kunne optimalisere drifta på den leide jorda. Gode grunner til rett ph Det er mange årsaker til at det er viktig med rett ph-nivå i jorda. Næringsstoffenes tilgjengelighet varierer etter ph, og de aller fleste er best tilgjengelig for plantene ved ph 6,0-6,5. Ved sur jord vil spesi- 12 elt aluminium og jern binde seg til fosfor og molybden, slik at disse næringsstoffene blir mindre tilgjengelig for plantene. Inneholder jorda mye organisk materiale (lite mineraler) kan ph være noe lavere før man ser den samme negative effekten. I tillegg til de kjemiske virkningene, er det kjent at jordstrukturen også bedres ved kalking. Det dannes flere stabile og porøse aggregater i jorda. Dette gir igjen større vannledningsevne, og jorda blir mindre utsatt for tilslamming og skorpedannelse. God jordstruktur gir gode forhold for spire- og rotutvikling, og plantene utnytter et større jordvolum til opptak av vann og næring. For lav ph-verdi vil gå utover rotveksten, som igjen får følger for avling. Forsuring av jorda Kalsium føres i varierende mengder bort med avlingene, gjennom utvasking med nedbør og ved avrenning. Graden av utvasking avhenger av jordtype og nedbørsmengde. Grove jordtyper (sand) er mer utsatt for utvasking enn finere jordtyper (leire), og det skjer sterkere utvasking ved høy ph (over 6,5) og dårlig drenert jord. Generelt kan man si at bruk av fullgjødsel virker forsurende. Gjødselens virkning på ph i jorda, avhenger av hvilken form nitrogenet foreligger i. Ammonium (NH4+) virker forsurende, mens nitrat (NO3- ) virker svakt basisk. Et kilo nitrogen i form av fullgjødsel forsurer tilsvarende 0,7-1,0 kg CaO (eller 2 kg kalksteinsmel). Kalksalpeter er den enes- nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

13 Kalking te gjødseltypen med kalkvirkning. 1 kg nitrogen i form av Kalksalpeter tilsvarer kalkvirkningen av 0,7-1,0 kg CaO. I tillegg vil den naturlige nedbrytningen av organisk materiale og oksidasjon av mineraler, ha en forsurende virkning på jorda. Røttene skiller også ut H+ for å nøytralisere rotvæska, og disse H+ ionene fører til en forsuring rundt planterøttene. Omfanget av de ulike prosessene varierer, men man regner med at det årlige vedlikeholdsbehovet for kalk er kg CaO-ekv. /daa. Lavest behov er det med ensidig korndyrking, moderat N-gjødsling og moderate nedbørsmengder. Jordtyper og kalking Hvor store mengder kalk som må til for å heve ph-en er sterkt avhengig av jordtypen. Mye leire eller organisk materiale i jorda, gir et større kalkbehov. Minst kalkbehov har en moldfattig sandjordtype. Jordas bufferevne er sterkest i området under 5,5 og over 6,5. Det trengs dermed minst kalk for å heve ph i område 5,5-6,5. Den beste tida for kalking er på høsten og i vinterhalvåret. Om høsten vil kalken trekke ned i det øvre jordlaget og gir full effekt neste år. Det er imidlertid viktig å tenke på mulighetene for pakkingsskader ved spredning av kalken. Ønsker man å minimere belastningen på jorda, er vinteren eller tidlig vår det beste tidspunktet. Er det tele blir det ingen belastning på jorda. Kalken trekker seg fortsatt ned i øverste del av jord- laget, og vil gi godt over 50 prosent effekt påfølgende vekstsesong. Med den resterende virkningen året etter. Ved kalking om våren, kan man ikke regne med full effekt av kalken samme år. Men kalking om våren kan være gunstig for tidligproduksjoner, som ønsker seg rask snøsmelting og tidlig våronn. Man skal imidlertid være oppmerksom på at rask snøsmelting kan føre til økt avrenning, og vannet kan ta med seg både jord og kalk. Det er derfor viktig å være bevisst hvilke områder man ønsker å kalke om våren. Uansett kalkingstidspunkt er det viktig at kalken blandes inn i jordas toppskikt. Kalkfronten går bare 1-2 cm nedover i jorda hvert år. Kalkverdi Det finnes flere ulike kalktyper på markedet. Valg av kalktype bør gjøres på grunnlag av kvalitet og pris. Kvaliteten på kalken vises i veiledende kalkverdi over 1 år og 5 år. Kalkverdien bygger på kalkens totale kalkinnhold ganget med oppløselighet. Kalkverdien forteller hvor mye av kalken som oppløses i jorda etter første år og etter femte år. Er kalkverdien lik for første år og femte år, vil det si at kalken har fwull effekt første året. Kalk med en kalkverdi på 43/53 vil løses seinere opp, og det vil være igjen 10 enheter etter at det har gått ett år. Det er for vårt område to aktuelle tilbydere av kalk. Gausdal kalk leverer en grov kalkdolomitt, mens Franzefoss leverer fuktet kalksteinsmjøl. For begge typene er det kalkverdien som er interessant. Næringsstoffers ph-verdier. tilgjengelighet ved ulike Det er viktig å beregne pris per enhet kalkverdi, og ikke se på tonnepris når man sammenligner de ulike kalktypene. Del prisen med kalkverdien, og du får kostnad per kalkenhet (kg CaO). Tilgjengelige næringsstoffer, optimale forhold for omdanning av organisk materiale, økt mineralisering av nitrogen og fosfor, gunstige jordfysiske forhold og få problemugras. Alt dette er positive følger av å ha rett ph i jorda. Ellen Olberg Oversikt over kalkverdi og kalkkostnader Kalktype Kalkverdi Mg-innhold (%) Kr. per tonn ferdig spredd kg kalk for å få 250 kg CaO Kr/daa for 250 kg CaO 1. år 5. år 1. år 5. år 1. år 5. år Agri Mel , Agri Mel , Agri Mel , Grov kalkdolomitt Gausdal kalk , = Stange, Løten, Hamar og Ringsaker 2 = Elverum, Åmot 3 = Stor-Elvdal nummer 3, april 2013, årgang 21 13

14 Velge et område med ensartet jord eller avling eller et området der du mistenker at det kan være et problem. Innenfor dette området, planlegger man et rutenett for å se på jord ved ti, fortrinnsvis mer, flekker. For spesielt små områder, kan det være passende å begrense antallet prøver til 3 eller 5 Hvor bør man ta ut prøven Når som helst på året. Men helst når jorda er fuktig. Hvis jorda er for tørr eller for våt er det vanskelig å ta ut en representativ prøve. Røttene er best synlig i et etablert bestand eller i noen måneder etter innhøstingen. Når man tar ut prøven Hagespade med rett blad, ca. 20 cm bred, cm lang. Valgfritt: Noe å vende jorda på (lys presenning), stor balje, liten kniv, digitalkamera. Utstyr Større, mer kantede, mindre porøse, store markganger Klynger med røtter Lommer eller lag med grå jord. Lukter svovel, utfelling av jern Aggregatenes form og størrelse Røtter Anaerobe forhold Multipliser poengsummen for hver lag med tykkelsen for hvert lag, og del produktet på den samla dybden. Eksempel: For en 25 cm blokk med 10 cm sjikt løs jord (1 poeng) over et mer kompakt (3 poeng) lag på cm er poengene: (1x10)/25+(3x15)/25=2,2 poeng Vanskeligheter med å få ut blokka Uttak av jordblokka Faktorer som øker poengsummen: Match jorda med rett bilde og kategori for å finne poengene som passer best Poengene kan passe mellom poengkategoriene dersom de har egenskapene til begge. Resultatene fra 1-3 er vanligvis akseptabelt, mens 4-5 poeng krever endring i dyrkingspraksis. Poeng 7. Jordblokkas poengsum (se pkt 2) 6. Bekreft poengsummen fra pkt 5 5. Klassifisering Klassifiser jorda ved hjelp av poeng 4. Del opp aggregatene Estimer dybden av hvert lag, og preparer dem med tanke på å bedømme dem videre hver for seg To eller flere horisontale lag med ulik struktur Bryt større biter fra hverandre og se på den indre strukturen. Smuldrende utseende med avrundede aggregater som lett brytes fra hverandre og utgjør et finere nettverk gir få poeng. Klumper som kan deles inn i ikke-porøse aggregater med rette hjørner er en indikasjon på dålrig struktur og høyere poengsum Fjern eventuell komprimert jord eller rusk som ligger rundt blokken Jevn struktur 3. Del opp blokka (ta bilde) Grav ut et hull som er noe videre og dypere enn spaden. La en side våre urørt. Skjær med spaden på to sider av den urørte siden og flytt jordblokka som over Ta ut en jordblokk - 15 cm tykt direkte i den fulle dybden av spaden og plasser spade pluss jord på presenningen, i balja eller på bakken Prosedyre Fast jord Løs jord Valg Tilrettelagt av HLR Minestry of Food, Agriculture and Fisheries Danish Institute of Agricultural Sciences Del forsiktig opp blokka med begge hender for å avdekke eventuelle sammenhengende lag eller klumper av aggregater. Hvis det er mulig, separer jorda i naturlige aggregater og kunstige klumper. Klumpene er store, faste, sammenhengende og har rundede aggregater Oppdeling av blokka 2. Undersøkelse av blokka 1. Ta ut blokka Uttak og undersøkelse av jordblokka Trinn Evalueringsmetode Jordstrukturen påvirker rotveksten, vanntilgjengeligheten til plantene og jord lufting. Denne enkle, raske testen vurderer jordstrukturen basert på utseende og egenskapene til en blokk med jord gravd ut med en spade. Skalaen går fra 1 poeng, god struktur, til 5 poeng, dårlig struktur. Visuell kvalitetsvurdering av jordstruktur

15 Veldig kompakt 5 poeng Kompakt 4 poeng Fast 3 poeng Inntakt (Det meste blir på spaden) 2 poeng Smuldrende (Tendens til å falle av spaden) 1 poeng Struktur Vanskelig Krever stor innsats å dele aggregatene med en hånd De fleste aggregater brytes med en hånd Aggregatene lett å bryte med en hånd Aggregater smuldrer lett med fingrene Delbarhet (fuktig jord) Alle røtter gruppert i makroporer og rundt aggregater Få, hvis noen. Begrenset til sprekker Få makroporer og sprekker Veldig lav; makroporer kan være tilstede; kan inneholde anaerobe soner For det meste store <10 cm og kantede ikke porøse; horisontale/platesjikt også mulig; mindre enn 30 % er <7 cm For det meste store >10 cm, veldig få <7 cm, kantede og ikkeporøse De fleste røttene vokser rundt aggregatene Makroporer og sprekker tilstede. Litt luft i aggregatene vist som porer eller røtter En blanding av porøse aggregater 2 millimeter-10 cm; mindre enn 30 % er <1 cm. Noen kantete ikke porøse aggregater (klumper) kan være tilstede Røtter i hele jordsjiktet Røtter gjennomvever jorda Røtter De fleste aggregater er porøse Svært porøs Synlig porøsitet En blanding av porøse avrundede aggregater fra 2-7 cm. Ingen klumper For det meste <6 med mer etter smuldring Størrelser og utseende på aggregater Utseende av ulike jordtyper etter uttak Samme jord, forskjellig jordarbeiding Grå blå farge Tydelige makroporer Lav aggregat porøsitet Høy aggregat porøsitet Fine aggregater Kjennetegn

16 Dyllebekjempelse slik bekjemper du dylle Integrert plantevern bør ikke bare være noe vi lærer om på kurs, det bør også settes ut i praksis. For å lykkes med det, må man ha kunnskap om ugrasets biologi. Under følger ulike tiltak for å kontrollere rotugraset åkerdylle. Åkerdylle (Sonchus arvensis) er et flerårig vandrende ugras, som trives best i åkerkulturer. Ei dylleplante kan produsere 6400 frø, og det kan være opp til 200 frø per blomsterhode. Frøspredning betyr mer for åkerdylle enn mange andre rotugras. Dette skyldes tvekjønna blomster, og frø med fnokk som gir god vindspredning. Planter som spirer fra frø danner en bladrosett det første året, og blomstrer ikke før året etter. Likevel kan frøplantene formere seg vegetativt fra røttene er 1,5 mm tykke. Frø fra åkerdylle spirer best hvis de ligger grunt (0,5-3 cm), og spireevnen i jord bevares i ett til seks år. Vegetativ formering Åkerdylle formerer seg hovedsakelig 16 med krypende jordstengler, og disse vokser på cm jorddyp. Rotsystemet kan i vekstsesongen spre seg opp til én meter i måneden. Lysskudd dannes fra vekstpunkter på røttene. Når dylleplanta har 5-7 blader (rosettstadiet) er tørrstoffinnholdet i røttene på et minimum, og planta er da på sitt svakeste. Det er først etter dette stadiet at nye formeringsrøtter dannes. Åkerdylla har potensiale til å produsere mange skudd per cm rot, sammenlignet med åkertistel. Rotbitene kan også spire fra større dyp. Lysskudd fra etablerte røtter blomstrer og setter frø allerede før året etter, mens lysskudd som spirer fra nydanna røtter blomstrer ikke samme året. Overjordiske skudd av åkerdylle overvintrer ikke. Det betyr at skudd fra formeringsorganene må vokse opp fra røttene om våren. Utover høsten går røttene inn i en hviletilstand. Dette innebærer at det ikke dannes nye lysskudd, men fotosyntese og innlagring av næring i rota stopper likevel ikke opp. Oppdeling av røttene om høsten har dermed ingen utsultingseffekt. Dvalen brytes av kulde, og om våren er rotbitene på ny klare til å sette skudd. Røttene overlever sjelden mer enn to år i jord, og korte rotbiter har kortere levetid enn lange rotbiter. Formeringsrøttene er svært skjøre, og brytes lett opp. Dette trigger flere lysskudd til å spire, og tapper rota for næring. Ligger disse rotbitene dypt nok i jorda, er det ikke næring nok til at skuddene klarer å vokse opp til overflaten. Jo kortere rotbitene er, jo mindre næring er det til å produsere nye skudd. nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

17 Dyllebekjempelse Brakking og jordarbeiding Oppdeling av røttene etterfulgt av dyp pløying er fortsatt det mest effektive tiltaket mot rotugras. Mekanisk bekjempelse av åkerdylle bør skje om våren. Da er rotdvalen over, og plantene er i god vekst. Siden formeringsrøttene er skjøre, vil oppkutting med passende mellomrom tidlig i sesongen ta knekken på det meste av rotsystemet. Gjentatt oppdeling av røttene litt før plantene når kompensasjonspunktet (5-7 blader) gir best effekt. Planta må rekke å danne nye lysskudd mellom hver oppdeling, for at røttene skal tappes for næring. Åkerdyllas grunne rotsystem gjør det tilgjengelig for jordarbeidingsredskaper. Oppdelingen må avsluttes med dyp pløying. Vekstskifte Vekstskifte er et viktig forebyggende tiltak, og åkerdylle trives dårlig i eng. I et korndominert vekstskifte bør det ideelt sett være minimum 20 % gras. Engårene muliggjør slått eller avpussing for å tyne ugraset. Det bør minimum tas to slåtter, og helst tre. I forsøk har slått hver fjerde uke gitt best bekjempelse av åkertistel, og man tror at dylla er mindre motstandskraftig enn tistelen. Antall slåtter må sees i sammenheng med hva enga tåler. Hyppig nedkutting slik at enga blir glissen, gir dårlig konkurranseevne mot ugraset. Mekaniske tiltak i kombinasjon med en sterk kulturplante er alltid et effektivt tiltak mot ugras. Dette betyr i praksis god agronomi. Rett jordarbeiding, god jordstruktur, optimal næringstilførsel og friskt såkorn er momenter for en konkurransedyktig åker. Åkerkanter Rotugras, og spesielt åkerdylle, sprer seg fra åkerkantene og videre inn på jordet. Slått av åkerkanter med slåmaskin, beitepusser eller ryddesag vil forhindre dette. Nedkutting eller luking av enkeltplanter og ugras«roser» i åkeren bør også vurderes. Hvis man tar tak i problemet før det blir for stort, er luking en overkommelig arbeidsoppgave. Det viktige er at dylleplanter ikke får stå nummer 3, april 2013, årgang 21 og blomstre og spre frø, verken i utkanten av eller inne på jordet. Kjemisk bekjempelse For best effekt må åkerdylle sprøytes på rosettstadiet, og seinest ved cm lange blomsterstengler. Man kan i mange tilfeller nøye seg med flekksprøyting. Sprøyting mot rotugras om våren skal altså gjøres seinere enn sprøyting mot frøugras. Dette gir en ekstra påkjenning på kornplantene. For å skåne disse mest mulig, bør man vurdere å droppe frøugrassprøytinga på flekkene som skal sprøytes mot rotugras. Alternativt kan åkerdylle bekjempes med glyfosat om høsten. Dette krever tidlig innhøsting og god gjenvekst etter tresking for et godt resultat. Hvordan kjenne igjen åkerdylla? Man må vite hva man har i åkeren for å kunne sette inn riktige tiltak. På et tidlig stadium kan åkerdylle lett forveksles med åkertistel. Heldigvis er de lette å skille fra hverandre: Åkerdylla har hvit plantesaft i alle plantedeler. Åkerdylle kan også forveksles med stivdylle og haredylle. De to sistnevnte er ettårige planter med tydelig pålerot. De mangler dessuten formeringsrøtter. Malin Teigen

18 Sortsforedling i korn Vivian Rognerud (t.v.) og byggforedler Stein Bergersen hos Graminor flytter ikke foredlingsblikket Selv med ny Landbruks- og matmelding som sier 20 % økt matproduksjon de neste 20 årene, endres ikke foredlingsmålene mye. Foredlingsmetodikken derimot, kan stå foran store forandringer. Vi kan se en liten dreining i fokus, men de primære målene vil fortsatt være de samme. Vi håper imidlertid at vi skal få ressurser slik at vi kan ta i bruk nye teknikker og bli i stand til å arbeide mer effektivt, sier Jon Arne Dieseth som er planteforedler i hvete hos Graminor. Han viser til foredlingsmålene hvor avling, tidlighet, sjukdomsresistens, stråstyrke, værresistens og bakekvalitet er prioriterte mål for hvete. Spesielt nevner han egenskapen tidlighet som fikk vist sin betydning i fjorårets sesong, hvor sene sorter måtte høstes under svært ugunstige forhold. Tidlige sorter kan vi oftest ikke få fra andre land, så dette må vi ta hånd om i foredlingsarbeidet i Norge, sier Dieseth 18 Klimaendring Selv om primærmålene i foredlingsarbeidet forblir de samme, vil fokus få en dreining. Jon Arne forklarer at endret klima kan føre til at sjukdommer som vi vanligvis ikke trenger bry oss med, kommer til å spille en vesentlig større rolle. For eksempel rustsopper, kan bli viktige framover. Det samme gjelder fusarium, som allerede er et stort problem. Dermed vil kima spille en rolle for hvilke sjukdommer en skal være på utkikk etter i årene som kommer. Sjukdomsresistens er både et politisk og økonomisk styrt foredlingsmål. Politisk ønsker vi å bruke mindre plantevernmidler av hensyn til miljøet, og økonomisk for bonden kan plantesjukdommer føre til avlingstap samtidig som det er dyrt å sprøyte med soppmidler, forklarer Dieseth. Teknologien er viktig Den største endringen vil komme på den teknologiske fronten, hvor markørassistert seleksjon (MAS) vil få en viktig rolle. Genetiske markører benyttes for å kunne identifisere planter med gener som man vet gir planten ønskede egenskaper. Ved hjelp av gode markører kan man velge ut linjer med gode resistensegenskaper, selv om observasjonene i felt ikke gir et like klart bilde. Dyrt utstyr og kompliserte teknikker som krever fasiliteter Graminor ikke har i dag, gjør at slike tjenester må kjøpes inn. Investeringer i slik utstyr kan sammenlignes med å kjøpe data- nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

19 Sortsforedling i korn maskin. Utviklingen skjer raskt og spørsmålet er når en skal hoppe på. Innen ti år vil jeg tro MAS er en vanlig strategi for oss i Graminor, sier Jon Arne. Nye sorter med kinesisk resistens I disse dager jobbes det med sjukdomsresistens, og da spesielt i forhold til fusarium. Funn av resistensegenskaper i en kinesisk hvetesort gir håp, og det jobbes nå med å krysse egenskapen inn i norske sorter. Med vanlig foredlingsteknikker, ville denne jobben tatt minst år. Ved å ta i bruk den nye teknologien, kan disse sortene være på markedet allerede om år. Jon Arne holder fram ei hveteplante og forklarer. Denne planten er avkom etter en krysning mellom en norsk sort og en kinesisk hvetesort, som har et kjent resistensgen mot fusarium. Fra bladprøver ekstraherer vi DNA. Dette sendes til laboratorium på UMB på Ås hvor analyse for genetiske markører viser hvilke planter som har ønsket genkombinasjon. Er vi heldige og de plantene vi velger ut for fusariumresistens også holder mål for andre egenskaper, kan de første vårhvetesortene med denne egenskapen være på det norske markedet om 15 år, forklarer Dieseth. Utnytting av avlingspotensialet I foredlings- og forsøksarbeid legges felt på de jevneste og beste områdene av jordet hvor betingelsene for plantevekst er best mulig. Dermed oppnås det i forsøk høyere avlinger enn det bønder opplever er snittet for en åker. Jon Arne betviler ikke at det kan være forskjeller i sortenes evne til å vokse under mindre optimale forhold, men forklarer at foredlingsarbeid etter slike kriterier vil sinke sortsframgangen på andre områder. Da er det bedre med gode, agronomiske tiltak som grøfting og kalking for å gjøre en større del av åkeren optimal. På den måten kan vi utnytte en større del av det avlingspotensialet som ligger i sortene, sier han. Dessuten blir forsøksfeilen stor hvis forsøk legges på vendeteiger, nummer 3, april 2013, årgang 21 Hveteforedler Jon Arne Dieseth hos Graminor over blaute søkk og andre steder med dårlige vekstvilkår. Sortsframgang Foredlingsarbeidet i Norge startet opp på begynnelsen av 1900-tallet. Fram til 1960-tallet er det for bygg i Trøndelag beregnet en årlig sortsframgang på 0,25 % per år. Fra 1960 og fram til 2004 ble denne framgangen beregnet til å være 0,75 %. I den samme perioden har det skjedd en utvikling i dyrkingsteknikk, og den totale avlingsframgangen skyldes samspillet mellom flere faktorer. Erling Strand (professor ved Institutt for plantekultur, Norges landbrukshøgskole) har beregnet at avlingsframgangen kan deles i tre deler, hvor 25 % skyldes sortsframgang, 25 % skyldes dyrkingsteknikk og 50 % skyldes et samspill mellom disse to. For de nærmeste årene antar foredlerne at en avlingsframgang på 0,5 % per år er realistisk. Dette forutsetter at potensialet til sortene utnyttes. Lotteri med få lodd Planteforedling kan sammenlignes med et lotteri. Flere lodd gir større sannsynlighet for gevinst. Et større utvalg øker sannsynligheten for at noe av materialet er bra, forklarer Stein Bergersen som er planteforedler på bygg hos Graminor. Økonomi setter begrensninger for hvor mange krysninger foredlerne kan prøve ut. Derfor mener Bergersen at et taktskifte i politiske føringer med større økonomiske bevilgninger må til for å øke sortsutviklingen. Slik det er i dag, må foredlerne nøye seg med «færre lodd» enn hva som er optimalt. 19

20 Sortsforedling i korn Langsiktig prosess En møysommelig prosess ligger bak utviklingen av en ny kornsort. Utstyr som luper, pinsett og ei stødig hånd er arbeidsverktøy når kastrering og pollinering utføres. Krysninger som gjøres i dag, munner i beste fall ut i en ny sort som kan slippes på markedet om 12 til 15 år. Et av kriteriene for å jobbe på Graminor, er å ha stødige hender, sier Stein Bergersen spøkefullt mens han pirker fram byggplantas støvbærere med en liten pinsett. Starter i det små Arbeidet starer med å krysse sorter som har ønskede egenskaper. De første generasjonene kan dyrkes i drivhus om vinteren for å spare tid. Utvelgelse i det nye materialet gjøres med en skjønnsmessig vurdering. Enkeltaks plukkes for hånd enten i veksthus eller ute i felt. Disse treskes og kornene plasseres i kassetter. Deretter sås dette ut i små striper, forklarer Dieseth. Rundt ham ligger flere hauger med aks som skal treskes, merkes og lagers i påvente av såing. Det gjøres minst et hundretall kryssinger i hver art hvert år, men bare noen svært få munner ut i nye sorter. Utvelgelsen underveis er hard. Både skjønnsmessige vurderinger, avlingsforsøk og laboratorieundersøkelser bestemmer hvilke «sorter» som får være med videre. I tillegg til avkastning er kvalitet viktig. I hvete er bakeegenskapene sentrale, og her gjøres det mange laboratorietester. I havre er skallprosent av stor betydning, sier Dieseth. Nye metoder forenkler Foredlingsarbeidet på toradsbygg har nå blitt startet opp igjen i Norge. For å komme raskt i gang, har Graminor kjøpt en ny teknologisk tjeneste i Danmark, såkalt dihaploidteknikk. Krysningsfrø har blitt sendt til Danmark. Her har man sådd frøet og plukket ut umodne støvbærere fra plantene. Fra disse har en så, ved å bruke et spesielt vekstmedium og under svært spesielle og kontrollerte betingelser, klart å dyrke fram nye planter. Av dette har man fått planter som kan gi opphav til stabile generasjoner med en gang, mens dette Enkeltaks treskes og kornene lagres i kassetter i påvente av såing 20 i vanlig foredling vil ta 5-6 generasjoner. Men plantematerialet må fortsatt testes for å se om det holder mål i forhold til sortene som er på markedet. Ellers i Europa er denne teknikken svært vanlig i bygg og nokså vanlig i høsthvete. Teknikken krever laboratorium, veksthus og kjølerom som vi ikke har på Graminor i dag. Hvis vi i framtida tar i bruk bioteknologiske utvalgsmetoder som MAS, vil det sannsynligvis bli i kombinasjon med dihaploidteknikk. Det vil da bli gjort store investeringer i hver potensielt nye sort, og vi ønsker at de kommer raskt ut på markedet, forklarer Dieseth. Ikke bare eget materiale Graminors arbeid består ikke bare i å foredle fram eget materiale. Hvert år testes mellom utenlandske byggsorter og høsthvete- og vårhvetesorter for å vurdere deres egnethet for norske forhold. Vårt formål er å skaffe bonden det beste av nye sorter. Dersom det finnes gode sorter ellers i verden, henter vi det derfra, forklarer Bergersen. Utenlandske sorter hentes i stort grad fra Nord-Europa og Norden, med sammenlignbare vekstbetingelser. Gledelig er det at de norske sortene fra Graminor gjør det veldig godt i Finland, hvor spesielt norske byggsorter, men også norske havreog vårhvetesorter har tatt store markedsandeler. Finske vårhvetesorter har ikke gjort det spesielt godt i Norge, avslører Dieseth. Det har sannsynligvis sammenheng med at vi har hatt større problemer med bladsjukdommer og at de norske sortene derfor har bedre resistensegenskaper enn de finske. Morten Berntsen nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Maskinteknisk rådgiving. Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger. Emner

Maskinteknisk rådgiving. Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger. Emner Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger Maskinteknisk rådgiving Maskinteknisk rådgiving er bla. spesialkunnskap innen: Maskinkostnader Valg, innstilling

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Nr. 23 - September 2014

Nr. 23 - September 2014 TEMA Nr. 23 - September 2014 Kalking til gras og korn Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge E-post: lars.nesheim@bioforsk.no Det er god økonomi i å holde oppe en god kalktilstand i gras- og kornproduksjon.

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009 Bibliografiska uppgifter för Tung redskap i økologisk drift - effekt på jord og avling? Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på:

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på: Nytt fra Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Av Fagsjef Erik Hørluck Berg, NLRØ Kontakt oss på: Nr 4-2013 Telefon: 952 86 000

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2011 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells Regelverk i økologisk drift Erfaringer med økologisk k korn Økonomi NLRs rådgivingstilbud Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Økologisk landbruk - definisjon Definert e internasjonalt

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå

Detaljer

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program (2013 2017)

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010.

God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010. God jord! Kari Bysveen, Blæstad, 22.april 2010. Et møte i Kurspakke økologisk landbruk, finansiert FMLA Hedmark Samarbeid mellom Hedmark Lanbruksråpdgivning og Blæstad. Tema for dagen: jordarbeiding mht

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer