Klimaregnskap av NTNU sin virksomhet. Overordnet resultat
|
|
- Rikard Finstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimaregnskap av NTNU sin virksomhet Overordnet resultat
2 Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Richard Birkelandsvei 2B 7491 Trondheim NORWAY PHONE ORG. NO. NO MVA CUSTOMER NTNU eiendom TYPE Notat CLASSFICATION Open TITLE Klimaregnskap av NTNU sin virksomhet SUB-TITLE Overordnet resultat AUTHOR(S) Hogne Nersund Larsen Johan Pettersen Christian Solli CUSTOMER REFERENCE Geir Skaaren MiSA REPORT NO. 05/2010 PROJECT NUMBER/ REFERENCE PROJECT MANAGER Hogne Nersund Larsen PAGES 13 APPENDICES - Date SUMMARY/SAMMENDRAG Dette notat er utviklet som en oppsummering av resultater fra en overordnet klimakostanalyse av NTNU sin virksomhet for Med denne analysen ønsker vi å komme med oversikt over de viktigste områder som bidrar til klimafotavtrykket av NTNU. Et spesielt fokus vil være på indirekte utslipp, blant annet knyttet til innkjøp av materiell og tjenester. Dette er et aspekt som ofte overses i konvensjonelle klimaregnskap, men er funnet å ha en viktig betydning for NTNU og tilsvarende virksomheter. Indirekte utslipp, sett bort fra innkjøpt elektrisitet, definert som Scope 3 utslipp iht. GHG protokollen, står for grovt regnet 80 % av samlede klimaregnskap. Resultatet viser et totalt klimafotavtrykk for NTNU på noe over tonn CO 2 ekvivalenter. Årsaken til utslipp fordeles på fire store områder; energi, transport/reise, bygg og materiell/inventar. Det er store forskjeller mellom de ulike avdelinger/institutt, noe som det legges opp til å undersøke mer i detalj i eventuelt videre arbeid. Forskjellene mellom ulike deler av NTNU består både av ulikheter i mengde bidrag og struktur av dette. Vi håper NTNU ser verdien i dette klimaregnskap, og benytter det aktivt i identifisering av klimatiltak på et overordnet nivå. Dette innebærer å identifisere hvor tiltak bør fokuseres, samt i å gjennomføre årlige oppdateringer og videre raffinering av analysen på klimafotavtrykk. NØKKELORD Klimafotavtrykk Kryssløpsanalyse Universiteter Offentlig tjenesteproduksjon KEYWORD(S) Carbon Footprint Input-Output Analysis Universities Provision of public services
3 Side 2 Innhold 1. Innledning Forklaring av klimafotavtrykk Beregninger i Klimakost Klimaregnskap for NTNU, Klimafotavtrykk per aktivitet/innkjøp Aktivitet fordelt på institutt/avdeling Andre fordelinger Diskusjon Bilder: Bilde 1: Aktiviteter ved et universitet kan være så mangt. Foto; Nygård/NTNU G.K./NTNU Info Bilde 2: Klimafotavtrykk; sluttforbruker blir ansvarliggjort alle utslipp som den genererer Bilde 3: NTNU sin virksomhet genererer klimagassutslipp over hele verden gjennom flyreiser og sine innkjøp av varer Bilde 4: Gløshaugen (venstre) og Dragvoll (høyre) tilbyr ulike sett med studier. Dette vil i tillegg til energibruken i bygg, transportbehov etc., være med på å påvirke størrelsen og strukturen av klimafotavtrykket. Foto: Mentz Indegaard/ NTNU info Bilde 5: Alle har muligheter til å redusere klimafotavtrykket til NTNU. Foto: Geir Mogen/NTNU info Bilde 6: Livsløpstankegangen er sentral i en Klimakostanalyse. En nødvendighet for å oppnå et fornuftig mål på bærekraft. Ut over utslipp fra egen virksomhet har NTNU også et ansvar for formingen av mennesker i en avgjørende del av dens livsløp. Figurer: Figur 1: Klimakost sin rolle i klimahandling Figur 2: Klimafotavtrykk for NTNU fordelt på hovedkategorier Figur 3: Fordeling av klimafotavtrykk for Materiell/inventar Figur 4: Sammenligning av strukturen i klimafotavtrykket for to ulike institutt Figur 5: Geografisk fordeling av klimafotavtrykket Figur 6: Fordeling av klimagasser Figur 7: Fordeling av klimafotavtrykk i verdikjeden Tabeller: Tabell 1: Noen hovedtall og indikatorer Tabell 2: Detaljert klimafotavtrykk fra ulike aktiviteter/innkjøp, rangert etter bidrag
4 Side 3 1. Innledning MiSA har fått i oppdrag i å utvikle et klimaregnskap for NTNU, i første omgang ment å være overordnede resultat som viser viktige bidrag. Det er dette som vil presenteres i dette notat. Analysen vil ta for seg alle direkte og indirekte utslipp tilknyttet NTNU sin virksomhet gjennom bruk av en klimafotavtrykkanalyse. NTNU er med sine ca studenter og ansatte en betydelig aktør i Trondheim. Med et budsjett på 4,7 milliarder er NTNU også en viktig innkjøpsmakt. Innkjøp av materiell, inventar etc. til NTNU er trolig skyld i betydelige utslipp av klimagasser. Indirekte utslipp fra slike innkjøp er ofte lokalisert i utland, og tas sjelden med i konvensjonelle klimaregnskap. I en fotavtrykkanalyser blir disse utslipp imidlertid ansvarliggjort de som etterspør varen, i dette tilfelle NTNU. Skal man utvikle et troverdig mål på bærekraft må indirekte utslipp tas med. Videre er NTNU en viktig innkjøper av energi, både elektrisitet og fjernvarme, samt administrerer kvm arealer gjennom eie og leie. Til slutt er ansatte ved NTNU ansvarlig for betydelige mengde reiser, gjerne med fly, som er forventet å ha betydelige bidrag på klimaregnskapet. En virksomhet som NTNU er svært kompleks med ulike avdelinger/institutt med hver sin innkjøpsstruktur. For å utvikle klimaregnskap har MiSA utviklet en modell kalt Klimakost som benytter seg av det økonomiske regnskap for å få oversikt over aktiviteter og innkjøp. Dette har vist seg svært effektivt for å på en hurtig måte å få et helhetlig bilde av situasjonen. For viktige enkeltbidrag anbefales det imidlertid å benytte fysiske enheter, eksempelvis kwh energibruk for å forbedre nøyaktighet. Klimakost legger opp til muligheten av en slik hybridisering. Klimakost muliggjør videre å fordele klimafotavtrykket op ulike avdelinger/institutt. Dette vil bli gjort i eventuelt videre arbeid, men vi vil i dette notat illustrere en sammenligning mellom to ulike institutt, for å se på ulikeheter i strukturen av klimafotavtrykk. Opplagt har ulike avdelinger/institutt nokså ulike bidrag til klimagassutslipp, noe som er viktig å illustrere for effektivt å rette de riktige tiltakene mot rett enhet. Bilde 1: Aktiviteter ved et universitet kan være så mangt. Foto; Nygård/NTNU G.K./NTNU Info Dette notat vil bli strukturert som følgende; en kort introduksjon på klimafotavtrykk, kort introduksjon om Klimakostmodellen, videre en oversikt over klimafotavtrykket for NTNU i Muligheter for videre arbeid, samt begrensninger/antagelser i analysen vil bli gitt.
5 Side 4 2. Forklaring av klimafotavtrykk Klimakost er en analyse av klimafotavtrykk, et mål på de totale direkte og indirekte utslipp av klimagasser som forårsakes av en eller annen form for konsum; det være seg fra privatpersoner, (fylkes)kommuner, statlige institusjoner eller bedrifter. Klimafotavtrykk måles som regel i kg CO 2 -ekvivalenter målt i et hundreårsperspektiv (GWP100). Metoder som benyttes for å beregne klimafotavtrykk er Livsløpsanalyse (eng: Life Cycle Assessment, LCA) og Kryssløpsanalyse (eng: Input-Output Analyse, IOA). Klimakost benytter elementer fra begge disse metodene, en kombinasjon som i litteraturen ofte refereres til hybrid- LCA. Klimagasser som inngår i modellen er: CO 2, CH4, N 2 O, CO, HFC, PFC og SF6. Dette er i analysen samlet sammen til CO 2 ekvivalenter. I klimahandling har man tradisjonelt fokusert på å estimere de klimagassutslipp som skjer innen det geografiske området (land, kommune eller by) eller virksomhetsområde (en bedrift eller institusjon) som man undersøker. Dette har imidlertid sine begrensninger som mål på bærekraft, da man som regel overser betydelige utslipp knyttet til å produsere varer og tjenester som kjøpe inn. Videre fanges ikke outsourcing opp i tilstrekkelig grad, eksempelvis det at en offentlig institusjon i stedet for å kjøpe inn kjøretøy og drivstoff, betaler et transportselskap for å gjennomføre de samme tjenester. Det er dette som har vært motivasjonen av utviklingen av klimafotavtrykkanalyser. I en slik analyse vil sluttforbruker, privat eller offentlig, bli ansvarliggjort livsløpsutslipp, uavhengig av hvor de skjer, forårsaket gjennom dens aktiviteter og innkjøp. Dette vil derfor fungere som et svært godt mål på bærekraft, og danne grunnlag for eksempelvis sammenligninger mellom eksempelvis ulike universitet. Bilde 2: Klimafotavtrykk; sluttforbruker blir ansvarliggjort alle utslipp som den genererer Offentlig tjenesteproduksjon er identifisert som et av de områder der behovet for fotavtrykkanalyser er størst. Studier gjennomført på offentlige virksomheter 1 viser ofte en svært lav andel av direkte utslipp fra forbrenning av fossilt brensel til oppvarming, drivstoff til egne transportmidler, eventuelle prosessutslipp. Samtidig er offentlige virksomheter ofte store innkjøpere av materiell, utstyr og inventar som indirekte forårsaker klimagassutslipp. Inkludering av dette er derfor helt nødvendig for at offentlige virksomheter skal få en fullstendig oversikt over reduksjonspotensialene. 1
6 Side 5 3. Beregninger i Klimakost Beregninger i Klimakost baserer seg først og fremst på en kryssløpstabell. En slik tabell 2 sporer alle økonomiske transaksjoner mellom et fastsatt sett av sektorer i økonomien. Kobles dette med miljøinformasjon for de ulike sektorer er man i stand til å; a) finne direkte utslippsintensiteter (i CO 2 ekv. per NOK) for å produsere en gitt type vare og b) benytte de økonomiske transaksjonene til å spore utslipp tilbake i verdikjeden for å beregne livsløpsutslippsintensiteter for beregning av klimafotavtrykk. Denne beregningsformen gir svært effektivt komplette resultat, imidlertid med noen antagelser: Alle produkter/tjenester innad i hver sektor er antatt å være produsert med identisk teknologi Innkjøp må prisjusteres til det år modellen er sist tilgjengelig for; her 2005 Modellen er lineær; utslipp pr krone påvikes ikke av størrelsen av innkjøpet/aktiviteten En måte å håndtere disse begrensninger på er å inkludere mer spesifikke livsløpsanalysedata på de viktigste aktiviteter/innkjøp i modellen, typisk energiråvarer. En slik modifisert modell kalles en hybrid-lca. Dette gjøres i modellen, vurdert etter hvor detaljert analysen er, samt hva som gjøres av tilgjengelige data. Mulighetene - og begrensingene som ligger i metoden, gir Klimakost en klar rolle i lokal klimahandling; den bør benyttes på et tidlig tidspunkt for å avdekke problemområder. Dette vil kunne benyttes i handlingsplanen for å på en effektiv måte identifisere hvor tiltak bør settes inn. Mer detaljerte LCA analyser vil kunne loopes inn i modellen for forbedring av beregningene. Klimakost sin tiltenkte rolle i lokal klimahandling er skissert i Figur 3. Spesielt viktige antagelse i analysen er: Figur 1: Klimakost sin rolle i klimahandling Innkjøpt elektrisitet, samt elektrisitet i den norske bakgrunnsøkonomien, er antatt produsert med Nordisk teknologimiks (omtrent 0,16 og 0,21 kg CO 2 ekvivalenter per kwh, for henholdsvis direkte og livsløpsutslipp, kilde: Ecoinvent). I de fleste tilfelle er innkjøpt elektrisitet spesifisert i analysen om andre utslippsintensiteter skulle være ønskelig å benytte. Tysk økonomi brukes som proxy for produksjon av importerte varer; både teknologi og utslippsintensiteter. Dette gjelder også produksjon av elektrisitet. Mer komplette multiregionale IOA tabeller er tilgjengelige, men er ofte mindre oppdaterte eller mangler det standardiserte format ønskelig for analysen. 2
7 Side 6 4. Klimaregnskap for NTNU, 2009 Analysen av NTNU for år 2009 viser at alle aktiviteter og innkjøp genererer i overkant av tonn CO 2 ekvivalenter. Dette inkluderer både drift og investeringer/avskrivninger. Til sammenligning har Trondheim kommune sin egen virksomhet (drift) et tilsvarende klimaregnskap på tonn for sin virksomhet i For å sette dette i et perspektiv tilsvarer klimaregnskapet til NTNU omtrent 4,6 tonn per student og 16,7 tonn per ansatt. Utslipp fra forbruket til hver nordmann, basert på samme kalkuleringsmetode 4, er i underkant av 15 tonn. Indikator Sum Antall studenter ~ Antall ansatte ~ Budsjett 4,7 milliarder Drift; post ,34 milliarder Investeringer/avskr ,42 milliarder Klimafotavtrykk (KF) tonn CO 2 ekv. KF per student 4,6 KF per ansatt 16,7 KF per budsjettkr. ~ 0,02 CO 2 ekv. per kr KF per innkjøp (drift+inv) ~ 0,05 CO 2 ekv. per kr Tabell 1: Noen hovedtall og indikatorer Når vi viser resultatene slik så sier det to ting: 1. For en student ved NTNU utgjør klimafotavtrykket til NTNU en betydelig del av studentens totale klimafotavtrykk (som er både fra både privat og offentlig, inkludert NTNU, sitt forbruk) 2. For ansatte betyr dette at de i snitt er ansvarlig for omtrent like store utslipp ved sin arbeidsplass, som de er i sitt private liv gjennom sitt forbruk av private og offentlig varer og tjenester. I Figur 2 vises klimagassutslippene fordelt på ulike hovedkategorier. Vi ser at det er spesielt 4 kategorier som bidrar: Energi; hovedsakelig innkjøpt elektrisitet og fjernvarme Transport/reise; hovedsakelig reiser gjort av ansatte og studenter Bygg; byggematerialer, vedlikehold, driftstjenester Materiell/inventar; et stort utvalg av ulike maskiner, utstyr og forbruksmateriell Energi Transport/reise Bygg Materiell/inventar Tjenester Annet Klimafotavtrykk [1000 tonn CO 2 ekv.] Figur 2: Klimafotavtrykk for NTNU fordelt på hovedkategorier 3 Se en oversikt for alle landets kommuner her: 4
8 Side 7 Vi ser også et bidrag fra innkjøp av tjenester. Dette er ofte ting som er outsourced, for eksempel at en kommune kjøper private barnehagetjenester, eller en fylkeskommune kjøper transporttjenester. For mange offentlige aktører har denne post et viktig bidrag. For NTNU er imidlertid dette en relativt liten andel. En grunn til dette kan være at spesialkompetansen NTNU besitter vanskelig lar seg outsource. I Figur 3 ser vi fordelingen av klimafotavtrykket som skyldes innkjøpt materiell og inventar. Dette er ofte et viktig område ved bruk av klima- og/eller miljøkrav ved innkjøp. Klimaregnskapet viser at på et overordnet nivå er eksempelvis kjøp av teknisk-/vitenskapelig utstyr og laboratorieutstyr mye viktigere for klimaregnskapet enn inventar. Innkjøpt datautstyr er også funnet å ha et viktig bidrag. En medvirkende 13% Lab.materiell, kjøp 23% Tekn./vitensk. utstyr, kjøp 8 år Datautstyr, kjøp Publikasjoner 12% Tekn./vitensk. utstyr, kjøp Kjemikalier 8% 3% 3% 3% 4% Tekn./vitensk. utstyr, kjøp 12 år Kontorrekvisita Audiovisuelt utstyr Forbruksmateriell Lab.utstyr, kjøp 7% 4% Inventar, kjøp 7% 6% Annet 7% Figur 3: Fordeling av klimafotavtrykk for Materiell/inventar årsak til at en del teknisk materiell slår kraftig ut i klimaregnskapet er at mye av dette er produsert i utland, med en betydelig mer utslippsintensiv produksjonsteknologi, spesielt knyttet til produksjon av elektrisitet. Mange maskiner er metallintensive, og inneholder elektrisk- og elektroniske komponenter, som er energiintensivt å produsere. Høye utslippsintensiteter på elektrisitetsproduksjon i utland vil derfor slå ut på en rekke innkjøp av materiell og utstyr. Dette fanges opp i klimakostmodellen siden den teller med at mye av produksjonen for disse produktene skjer i utlandet. 4.1 Klimafotavtrykk per aktivitet/innkjøp NTNU er en kompleks virksomhet. De er ansvarlig for innkjøp av store mengder energi, ansatte drar på mange flyreiser, det er store areal å drifte, samt store mengder materiell kjøpes inn. Dette er ting som genererer både direkte utslipp, og ikke minst; indirekte utslipp både innen og utenfor Norges grenser I Tabell 2 er det en oversikt over de enkeltaktiviteter som genererer mest klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv. Høyeste enkeltbidrag er knyttet til energi gjennom innkjøpt elektrisitet (1) og fjernvarme (3). Tjenestereiser er delt opp i ulike kategorier, med Bilde 3: NTNU sin virksomhet genererer klimagassutslipp over hele verden gjennom flyreiser og sine innkjøp av varer
9 Side 8 Tjenestereiser ansatte oppgavepliktig som den viktigste med det nest høyeste enkeltbidrag. Utslipp fra transport blir bare delvis fanget opp av tradisjonelle klimaregnskap. Ved å benytte Klimakost er man imidlertid i stand til å estimere komplette utslippsinventar, der alle aktiviteter tilknyttet transport; kjøp av drivstoff, kjøp av transporttjenester, tjenestereiser, kjøregodtgjørelse, vil bli fanget opp. Denne på grunn av den effektive koblingen mellom det detaljerte kostnadsregnskapet og utslippsmodellen. Aktivitet/innkjøp KF [tonn] Aktivitet/innkjøp KF [tonn] Elektrisitet Vedlikeholdstjenester 876 Tjenestereiser ansatte - oppgavepliktig 6744 Audiovisuelt utstyr 862 Fjernvarme 4268 Elektriske anlegg 771 Bygningsarbeider 3334 Elektroarbeider 759 Lab.materiell, kjøp 2942 Andre kurskostnader 713 Tekn./vitensk. utstyr, kjøp 8 år 2762 Andre installasjoner 697 Leieutgifter - lokaler 2458 Diverse kostnader 678 Kjøp av FoU-tjenester 2316 Forbruksmateriell 666 Fellesutgifter - lokaler 2277 Frakt og transportkostnader 662 Tjenestereiser, ansatte,ikke oppgavep Lab.utstyr, kjøp 661 Konsulenttjenester, kjøp 2147 Toll og spedisjonskostnader 650 Datautstyr, kjøp 1843 Kursavgifter 605 Servering i forb. med interne møter, kurs 1749 Inventar, kjøp 595 Publikasjoner 1635 Andre driftstilskudd 506 Tekn./vitensk. utstyr, kjøp 1597 Representasjon, bespisning 484 Andre tjenester, kjøp 1584 Tekn./vitensk. utstyr, kjøp 4 år 468 Kjemikalier 1554 Annet utstyr og materiell, kjøp 466 Diettkostnad, oppgavepliktig 1465 Kontormaskiner, leie 465 Reisekostnad studenter, ikke oppgavep Trykksaker/trykningsutgifter 453 Tekn./vitensk. utstyr, kjøp 12 år 1304 Gasser 451 VVS-arbeider 1197 Vedlikeholdstjenester - byggfag 438 Reiseutg. ekst. foreleser, ikke oppgavep Datarekvisita 431 Tilskuddsreiser, studiereiser, kongresser 1051 Serviceavtaler, dataprogr samt lisensavgift 430 Kontorrekvisita 993 Post Andre kostnader, byggeprosjekter 882 SUM Tabell 2: Detaljert klimafotavtrykk fra ulike aktiviteter/innkjøp, rangert etter bidrag Materiell/inventar, som er den største hovedkategorien, er fordelt på en rekke forskjellige innkjøp av utstyr, materiell og inventar. Det er verdt å merke seg at ingen aktiviteter som er definert som direkte utslipp fra NTNU sin egen virksomhet er blant de topp 48 bidrag. Fyringsolje (#64) og drift av biler (#68) utgjør eksempelvis bare omtrent en halv prosent av det totale klimafotavtrykket, med de antagelser disse ligger inne med i modellen. Dette gjør det klart at fokus bør være på indirekte utslipp NTNU kan påvirke, enten direkte (eksempelvis økt energieffektivisering av bygg og mer bruk av videokonferanse) eller gjennom sin innkjøpsmakt påvirke utslipp fra underleverandører gjennom grønne innkjøpsstrategier.
10 Side Klimaregnskap fordelt på institutt og produksjon Ved å benytte det økonomiske regnskap som grunnlag for klimaberegninger åpner det seg opp flere spennende muligheter. En av disse er å kunne fordele klimafotavtrykket på ulike avdelinger/institutt basert på de ulike k-steder tilgjengelige i det økonomiske regnskap. Dette kan så eventuelt normaliseres på antall studenter og ansatte for å eksempelvis indikere om noen studier har mye høyere klimagassutslipp enn andre studier, og hva årsaken til dette er. Slike indikatorer er tilsvarende som de som allerede brukes internt for energiregnskap og styring av energibruk, da definert som energibruk per areal, eller per kontorplass. Noen forslag til indikatorer for sammenligning mellom institutt/avdelinger da: Basert på undervisning: klimaregnskap per student, eller per studiepoeng Basert på vitenskapelig produksjon: klimaregnskap per ansatt, eller per publikasjonspoeng Basert på samlet forbruk: klimaregnskap per kr forbruk Strukturen i klimafotavtrykket, det vil si hvordan kjøp og forbruk fordeler seg, er forventet å være ulik mellom ulike institutt. En vil derfor finne at ulike institutt/avdeling bør finne seg forskjellige fokusområder. Dette arbeidet forbeholder vi eventuelle videre prosjekt, men vi har valgt å illustrere muligheten gjennom å se på to ulike institutt; ett typisk for Gløshaugen og ett typisk for Dragvoll. Bilde 4: Gløshaugen (venstre) og Dragvoll (høyre) tilbyr ulike sett med studier. Dette vil i tillegg til energibruken i bygg, transportbehov etc., være med på å påvirke størrelsen og strukturen av klimafotavtrykket. Foto: Mentz Indegaard/ NTNU info I Figur 4 ser vi ulikheter i strukturen på klimafotavtrykket til disse to institutt ved å normalisere alle bidrag til prosent av totalen. Størst forskjell ser vi det er i innkjøp av materiell; For eksempel, mens bygg og anlegg har et stort bidrag bra kjøp av teknisk/vitenskaplig utstyr, så har historiske og klassiske fag et betydelig bidrag fra innkjøp av bøker. Merk at innkjøp av energi ikke blir ansvarliggjort de ulike institutt, men kjøpes inn av fellesavdelinger. Fysisk data på energibruk for ulike bygg er i stor grad tilgjengelig, så man kan vurdere om man ønsker å fordele også dette på ulike institutter.
11 Side Institutt for bygg, anlegg og transport - felles Institutt for historiske og klassiske fag - historisk 25 Prosent av totalt klimafotavtrykk Tjenestereiser - oppgavepliktig Tekn./vitensk. utstyr, kjøp 12 år Tjenestereiser,ansatte,ikke oppgavepliktig Diettkostnad, oppgavepliktig Bøker Konsulenttjenester, kjøp Datautstyr, kjøp Reisekostnad studenter, ikke oppgavepliktig Tilskuddsreiser, studiereiser, kongresser, ikke oppgavepliktig Telefon/telefax/personsøker Servering i forb. med interne møter, kurs og lignende Figur 4: Sammenligning av strukturen i klimafotavtrykket for to ulike institutt 4.3 Andre fordelinger Teknisk forbruksmateriell, kjøp Kontormaskiner, leie Reiseutgifter med fradrag for mva Kontorrekvisita Reiseutgifter, eksterne forelesere, ikke oppgavepliktig Datarekvisita Undervisningstjenester, kjøp Tilskudd til studenter Inventar, kjøp 10 år Tilskuddsreiser, studiereiser, kongresser - oppgavepliktig Representasjon, bespisning Lab.materiell, kjøp Bilgodtgjørelse - ansatte Frakt og transportkostnader Inventar, kjøp Reiseutgifter, sensorer, ikke oppgavepliktig Kursavgifter Reisekostnad studenter, oppgavepliktig Forskningsfartøy, leie Tekn./vitensk. utstyr, kjøp Fotografering/fotomateriell Reiseutgifter,sensorer - oppgavepliktig Audiovisuelt utstyr Tekn./vitensk. utstyr, leie Transportmidler, leie Tekn./vitensk. utstyr, kjøp 4 år Mobiltelefon Trykksaker/trykningsutgifter Innkjøpt for videresalg, avg.pliktig Kopipapir Serviceavtaler, kontormaskiner Kopieringsutgifter Lab.utstyr, kjøp Dataprogram, anskaffelse av Drift av biler/maskiner Kjøp av FoU-tjenester Dataprogrammer, kjøp Andre driftstilskudd Andre tjenester, kjøp Annet Modellen satt opp for NTNU åpner for flere interessante sammenligninger. En av disse er å se på hvor stor andel av utslipp er antatt i være lokalisert i utlandet. Dette er illustrert i Figur 5, og viser at av alle utslipp i et livsløpsperspektiv, generert av NTNU, er nærmere en tredjedel antatt å være lokalisert i utlandet. Dette vil være eksempelvis produksjon av maskiner kjøpt inn, eller reiser gjort av ansatte og studenter. Utslipp innenlands Utslipp utenlands Klimafotavtrykk [1000 tonn CO 2 ekv.] Figur 5: Geografisk fordeling av klimafotavtrykket I Figur 6 viser vi en fordeling etter type klimagasser. Som forventet er CO 2 desidert viktigst, med et bidrag på nesten 90 prosent. Dette er et noe høyere bidrag enn snitt av alt forbruk, noe som skyldes at privat forbruk i hovedsak genererer større andel av CH 4 og N 2 O fra innkjøp av matvarer, klær etc., enn tilfellet er fra offentlig forbruk.
12 Side 11 I Figur 7 ser vi videre fordelingen av klimafotavtrykket bakover i verdikjeden. Dette illustrerer hvor livsløpsutslippene generert av NTNU sitt forbruk er lokalisert. Som tidligere påvist er en veldig liten del definert som direkte utslipp. En stor del er lokalisert hos 1. ordens underleverandører. Dette er eksempelvis innkjøp av elektrisitet og fjernvarme. Betydelig mengder er videre lokalisert i 2. ordens underleverandører og videre bakover i verdikjedene. 2. ordens leverandører kan eksempelvis være jordbruksproduksjon nødvendig i matvareproduksjon til innkjøpte matvarer. 3. ordens kan være kullkraft produsert for å produsere metall som inngår i datamaskiner kjøpt inn av NTNU. 89% CO 2 < 1% 5% Andre 5% N 2 O CH 2 Figur 6: Fordeling av klimagasser Klimafotavtrykk[ tonn CO 2 ekv.] Direkte utslipp 1. Underleverandør Figur 7: Fordeling av klimafotavtrykk i verdikjeden, 10 første lag 5. Diskusjon Dette notat tar for seg overordnete resultat fra en klimakostanalyse av NTNU sin egen virksomhet for Fokus har vært å inkludere alle direkte og indirekte utslipp (Scope 1, 2 og 3 iht. GHG protokollen 5 ). Dette har vist seg spesielt viktig for offentlig virksomheter, som NTNU. Resultatet viser fire store bidrag til klimafotavtrykket; energi, transport, bygg og materiell. Innen for hver av disse områder er det betydelig forbedringspotensial. Ulike institutt/avdelinger vil hver for seg ha en struktur bestående av disse fire hovedbestanddeler som avgjør hvordan de best mulig kan redusere sitt klimafotavtrykk. Videre analyser legger opp til en analyse av en slik struktur. En klimakostanalyse er svært effektiv da det på en hurtig måte kan beregne komplette utslippsinventar der problemområder blir avdekket. I videre arbeid bør imidlertid analysen i større grad forsøke å fastsette mer konkret hvilke typer kjøp som gjøres, leverandører som inngår i dette, og hvordan dette styres iht. rammeavtaler eller andre generelle innkjøpsordninger. Modellen som er benyttet her åpner for dette, gjennom å hybridisere rene regnskapsekstrakt med fysiske data. Per i dag eksisterer det gode ordninger for 5
13 Side 12 registrering av fysiske data på energibruk og avfall. Ordninger for også registrering av fysiske data på drivstoff, fyringsolje, km flyreiser anbefales etablert/videreutviklet til miljøformål. Dette vil potensielt kunne forbedre nøyaktigheten i analysen. Bilde 5: Alle har muligheter til å redusere klimafotavtrykket til NTNU. Foto: Geir Mogen/NTNU info Dette overordnede klimaregnskap viser at kjøp av utstyr, materiell og tjenester er viktig for klimaregnskapet til NTNU. Det gir et godt utgangspunkt for riktig retting av innkjøpskrav. Et viktig steg er en videre undersøkelse av hvordan klimaregnskapet fordeler seg mellom ulike typer innkjøpsavgjørelser. Det er eksempelvis interessant å undersøke nærmere hvor stor del av klimaregnskapet fra materiell som er bundet til forskjellige rammeavtaler, og at dermed at klimakrav ved må løftes opp til dette nivået. Mye av kjøpavgjørelsene er knyttet opp mot instituttene. En fordeling av klimaregnskap mot institutt eller avdeling, vil vise hvordan fokusområder varierer mellom ulike avdelinger. Videre kan en undersøke om det er mulig å knyttet andel av klimaregnskap mot ulike leverandører, som dermed burde tas med i videre klimaarbeid og miljøkrav ved innkjøp. Som et forslag til NTNUs videre arbeid med klimakrav ved innkjøp spesifikt, forslår vi å se nærmere på: Hvordan klimaregnskapet fra innkjøp fordeles på rammeavtaler, sammenlignet med enkeltkjøp Hvordan klimaregnskap fra innkjøp fordeler seg mellom ulike leverandører, for forskjellige institutt og avdelinger Hvilke koblinger som kan gjøres mot viktige leverandører, og hvordan leverandørkrav kan utarbeides slik at de blir håndterlig for institutt og NTNUs sentrale innkjøpsavdeling Det er ofte utfordrende å vite hvordan miljø- og klimakrav skal tas med i innkjøpsprosesser. Det overordnede klimaregnskapet som presenteres her viser en vei ut av dette problemet, siden det identifiserer viktige typer kjøp. Videre arbeid mot enkeltavdelinger og typer materiell og utstyr vil gi videre muligheter for god retting av klimakrav.
14 Side 13 Ledelse, andre ansatte og studenter ved NTNU er i forskjellig grad selv i stand til å påvirke klimafotavtrykket. For ledelsen er det kanskje spesielt store avgjørelser på byggeprosjekter og andre investeringer som er viktigst. For andre ansatte varierer det mer etter tilhørende institutt/avdeling; energi og bygg for driftsavdelinger, reise og materiell til andre avdelinger/institutt. Videre har også studenter et viktig ansvar, kanskje spesielt gjennom benyttelse av forbruksmateriell, avfallsgenerering og også en del reiseaktiviteter. MiSA anbefaler NTNU å gjennomføre et større prosjekt på utvikling av klimaregnskap, samt også å benytte dette i en klimastrategi der det settes mål på utslippskutt. Årlige oppdateringer av klimaregnskapet bør benyttes for å kunne spore utviklingen. MiSA anser det som viktig å benytte et livsløpsperspektiv i også fremtidige miljøregnskap for å kunne ha et fornuftig mål på bærekraft. Et større prosjekt vil også kunne inkludere påvirkning NTNU har overfor studenter og ansatte med den overføringsverdi dette har til deres private liv. Studenter er i en avgjørende fase i livet der mye av deres fremtidige klimafotavtrykk vil kunne avgjøres. Til slutt bør man også se på hva som skjer av forskning og utvikling på NTNU som ville kunne bidra til lavere utslipp i samfunnet som helhet, eksempelvis utvikling av fornybar energi. Bilde 6: Livsløpstankegangen er sentral i en Klimakostanalyse. En nødvendighet for å oppnå et fornuftig mål på bærekraft. Ut over utslipp fra egen virksomhet har NTNU også et ansvar for formingen av mennesker i en avgjørende del av dens livsløp.
15 Richard Birkelandsvei 2b NO-7491 Trondheim, Norway Telefon: E-post:
Klimaregnskap for Trondheim Bilkollektiv. Et notat på klimafotavtrykk av virksomheten
Klimaregnskap for Trondheim Bilkollektiv Et notat på klimafotavtrykk av virksomheten Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Richard Birkelandsvei 2B 7491 Trondheim NORWAY
DetaljerKlimaregnskap for kommuner i Østfold
Klimaregnskap for kommuner i Østfold - Klimafotavtrykk av kommunal virksomhet Kjøp av tjenester 22 % Bygg og infrastruk tur 22 % Forbruks materiell og utstyr 22 % Energi 22 % Transpor t og reise 12 % Hogne
DetaljerKLIMAREGNSKAP HURUM KOMMUNE
KLIMAREGNSKAP HURUM KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av egen virksomhet INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering 1 Metode 2 Resultater 2 Per bidrag 3 Per tjeneste 3 Utvikling 4 Hotspot-analyse 5 Vurdering privat
DetaljerH E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF
HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over
DetaljerKlimaregnskap for den kommunale driften året 2016
Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte
DetaljerKlimaregnskap for den kommunale driften året 2017
Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte
DetaljerKLIMAREGNSKAP RØYKEN KOMMUNE
KLIMAREGNSKAP RØYKEN KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av egen virksomhet INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering 1 Metode 2 Resultater 2 Per bidrag 3 Per tjeneste 3 Utvikling 4 Hotspot-analyse 5 Vurdering privat
Detaljer- Komplette klimafotavtrykk
- Komplette klimafotavtrykk 66,7 kt CO2e 30 20 kt CO 2 e. 10 0 Byutvikling Diverse Helse og velferd Kultur og næring Oppveks og utdanning Organisasjon og finans Forbruksvarer Energi Reise og transport
DetaljerKLIMAREGNSKAP BERGEN KOMMUNE
KLIMAREGNSKAP BERGEN KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av kommunens virksomhet INNHOLDSFORTEGNELSE Oppsummering 1 Metode 2 Resultater 3 Per bidrag 3 Per tjeneste 4 Utvikling 4 Hotspot-analyse 6 Scope-fordelt
DetaljerKLIMAREGNSKAP BÆRUM KOMMUNE
KLIMAREGNSKAP BÆRUM KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av egen virksomhet Av Hogne Nersund Larsen 10.10.2016, Trondheim 1 Innhold Oppsummering 2 Metode 3 Resultater 4 Per bidrag 5 Per tjeneste 6 Utvikling
Detaljerklimak st - Et verktøy for beregning av karbonfotavtrykk av kommuner og bedrifter Klimakostanalyse av Trondheim kommune
- Et verktøy for beregning av karbonfotavtrykk av kommuner og bedrifter Klimakostanalyse av Trondheim kommune Hva er et karbonfotavtrykk? I miljøsammenheng har begrepet økologisk fotavtrykk eksistert som
DetaljerBeregning av byers klimafotavtrykk
Beregning av byers klimafotavtrykk - forprosjekt for Oslo og muligheter for samarbeid med flere framtidsbyer Framtidens byer Storsamling 16. Mars Oslo Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Forsker MiSA Christian
DetaljerKlimaregnskap for SiT Idrett og SiT Barn. En gjennomgang av klimafotavtrykket til enhetene
Klimaregnskap for SiT Idrett og SiT Barn En gjennomgang av klimafotavtrykket til enhetene Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Beddingen 14 7014 Trondheim NORWAY PHONE
DetaljerKLIMAREGNSKAP FOR NORDLAND FYLKESKOMMUNE
KLIMAREGNSKAP FOR NORDLAND FYLKESKOMMUNE En klimakostanalyse av fylkeskommunens tjenesteproduksjon Foto: Susanne Forsland Innhold Bakgrunn... 1 Metode... 3 Resultater... 4 Hovedresultater klimaregnskap...
DetaljerStiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi
Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere
DetaljerKlimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020
Journalpost:18/103884 Arkivsak: 18/2617-3 Saksnummer Utvalg/komite Dato 094/2019 Fylkesrådet 26.03.2019 073/2019 Fylkestinget 10.04.2019 Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020
DetaljerImproving products and organizations through systems understanding
Klimaregnskap for Grønne energikommuner En klimafotavtrykkanalyse av kommunal virksomhet et MiSA produkt Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Richard Birkelandsvei
DetaljerPlanprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark
Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram
DetaljerLIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
DetaljerMiljørapport - Abakus AS
- Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 28 3,1 Millioner kr. 29 3,4 Millioner kr. 21 3,4 Millioner kr. 211
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerMiljørapport - Fagerlia vidaregåande skule
- Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner
DetaljerMiljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt
- Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner
DetaljerMiljørapport - Sykkylven videregående skole
- Sykkylven videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27,32 Millioner
DetaljerMiljørapport - Fannefjord videregående skole
Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År
DetaljerGrimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerKlimaregnskap for Tromsø kommune. En gjennomgang av klimagassutslipp som følge av kommunal aktivitet
Klimaregnskap for Tromsø kommune En gjennomgang av klimagassutslipp som følge av kommunal aktivitet Side 1 Klimaregnskap for Tromsø kommune Oppdragsgiver: Tromsø Kommune Forfatter: Hogne Nersund Larsen
DetaljerMiljørapport - Fræna vidaregåande skole
- Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte
Detaljerfebruar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap
februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap 2017 1 Innhold Oppsummering Totalt CO 2 e-utslipp 2013-2017 Endringer i totalt CO 2 e-utslipp 2015-2017 Prosentvis fordeling av totalt CO 2 e-utslipp 2017 CO 2 e-utslipp
DetaljerNOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerMiljørapport - Oslo Vognselskap AS
Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 29 357,16 Millioner kr. 21 461,8
DetaljerMiljørapport - Surnadal vidaregåande skole
Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Surnadal vidaregåande skole Miljørapport 29 Generelt År Omsetning
DetaljerMiljørapport - Abakus AS
Miljørapport - Abakus AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 3,1 Millioner kr 3,4 Millioner kr 3,4
DetaljerMiljørapport - Sunndal vidaregåande skole
Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte
DetaljerMiljørapport - Surnadal vidaregåande skole
- Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner
DetaljerMiljørapport - Eggen Grafiske
Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!
DetaljerGrimstad kommune 2017 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2017 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerMiljørapport - Byggmester Bjarne AS
Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213
DetaljerKLIMAREGNSKAP 2018, LILLEHAMMER KOMMUNE
KLIMAREGNSKAP 2018, LILLEHAMMER KOMMUNE Innhold Klimaregnskap 2018, kommunal virksomhet... 2 Fakta - utslippsstatistikk for kommunal virksomhet... 5 Kjøp av FN-godkjente klimakvoter for kommunens kvotepliktige
DetaljerMiljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo
Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr
DetaljerUniversitetet i Oslo Universitetsdirektøren
Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Møtesaksnr.: O-sak 1 Møtenr.: 6/2019 Møtedato: 11. september 2019 Notatdato: 2. september
DetaljerNOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerBruk av livsløps-/fotavtrykksbaserte miljøanalyseverktøy som beslutningsstøtte i lokal klimahandling
Bruk av livsløps-/fotavtrykksbaserte miljøanalyseverktøy som beslutningsstøtte i lokal klimahandling Johanne Hammervold* Hogne N. Larsen *johanne@misa.no Hva skal vi snakke om? Dette foredrag omhandler
DetaljerGrimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerKlimaregnskap av NTNU sin virksomhet
Klimaregnskap av NTNU sin virksomhet Hovedrapport for 2012 Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Innherredsveien 7B 7491 Trondheim NORWAY PHONE +47 73551857 +47 73551856
DetaljerMiljørapport - Teko print & kopi AS
Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14
DetaljerMiljørapport - Eltonåsen skole og SFO
Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning
DetaljerNOT Varmforsinking AS
Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerMiljørapport - Sagene samfunnshus
Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 21 Generelt År Omsetning Antall årsverk
DetaljerMiljørapport - KLP Banken AS
Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,
DetaljerMiljørapport - Surnadal vidaregåande skole
Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Surnadal vidaregåande skole Miljørapport 28 Generelt År Omsetning
DetaljerMiljørapport - Øyane sykehjem
Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012
DetaljerMiljørapport - Nortekk AS
Miljørapport - Nortekk AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 114, Millioner kr. 47 212 136,5 Millioner
Detaljermars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap
mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap 2016 1 Innhold Oppsummering Totalt CO 2 e-utslipp 2012-2106 fordelt på scope 1, 2 og 3 Endringer i totalt CO 2 e-utslipp 2014-2016 Prosentvis fordeling av totalt CO
DetaljerMiljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo
Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr
DetaljerGrimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerKLIMAREGNSKAP UIO 2018
Universitetet i Oslo KLIMAREGNSKAP UIO 2018 Dato: 20.05.2019 Versjon: 06 Foto: UiO/Jarli&Jordan SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer klimaregnskapet til Universitetet i Oslo (UiO) sin egen virksomhet
DetaljerMiljørapport - Oslo Vognselskap AS
Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 357,16 Millioner kr 461,8 Millioner
DetaljerMiljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen
Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 114 212 114 21,
DetaljerMiljørapport - Fannefjord videregående skole
Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte
DetaljerGrimstad kommune 2016 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2016 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerMiljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo
Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr
DetaljerGrimstad kommune 2018 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2018 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerMiljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening
Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerMiljørapport - Fannefjord videregående skole
Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År
DetaljerMiljørapport - Atlanten videregående skole
Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 Millioner kr 2 1
DetaljerO:\INSTITUTTRÅDET\Kopi av Rapport-13-uspesifisert.xls
S14-Analyseregnskap - Detalj art Rapport avgrenset: År : '2013', Status per måned nr : '12', Sted fom : '112000', Sted Område : 'GB', Analyse fom : '000000', Analyse tom : '000000', Motpart : '00', Firma
DetaljerRapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands kontorer i Litauen, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet
DetaljerKlimaregnskap av NTNU sin virksomhet
Klimaregnskap av NTNU sin virksomhet Hovedrapport for 2012 Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Innherredsveien 7B 7491 Trondheim NORWAY PHONE +47 73551857 +47 73551856
DetaljerMiljørapport - GETEK AS
Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner
DetaljerMiljørapport - Tingvoll vidaregåande skole
- Tingvoll vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. 2 Kommentarer: Staples: 8 produkter, Norengros: 4 produkter
DetaljerFROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP
FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP Oddbjørn Sandstrand- Dahlstrøm Energi og miljø, Asplan Viak TEKNA KLIMA 29.05.2019 AGENDA Fordeler og utfordringer klimaregnskap som styringsverktøy har for prosjektet.
DetaljerMiljørapport - Ørsta vidaregåande skule
- Ørsta vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte
DetaljerMiljørapport - Fannefjord videregående skole
Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt
DetaljerMiljørapport - Kaffehuset Friele AS
Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning
DetaljerKlimaregnskap for Sogn og Fjordane fylkeskommune. Regnskap og retningsanalyse av klimagassutslipp fra den fylkeskommunale virksomheten
Klimaregnskap for Sogn og Fjordane fylkeskommune Regnskap og retningsanalyse av klimagassutslipp fra den fylkeskommunale virksomheten Improving products and organizations through systems understanding
DetaljerGEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT
KLIMAUTFORDRINGER OG POTENSIELLE Erik Skontorp Hognes GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT Seniorrådgiver erik.hognes@asplanviak.no 1 ASPLAN VIAK Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap. Ca. 900 ansatte
DetaljerMiljørapport - Hovedorganisasjonen Virke
Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 8 127, Millioner kr
DetaljerMarkedskrav og klimaregnskap
18.11.2015 Markedskrav og klimaregnskap Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert rådgivning. 1 Agenda Krav om miljø og klimaregnskap i EU markedet Enkelt klimaregnskap for norsk
DetaljerMiljørapport - Hovedorganisasjonen Virke
Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner
DetaljerMiljørapport - Lena videregående skole
Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk
DetaljerGrimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet
Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall
DetaljerMiljørapport - Surnadal vidaregåande skole
Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte
DetaljerPotensial og barrierer for lokale klimatiltak.
Illustrasjon av Daniel Nordland gode.nyheter@gmail.com Potensial og barrierer for lokale klimatiltak. 08.05.18 Webinar, Miljødirektoratet. Eivind Selvig og Hege Westskog Medforfattere: Carlo Aall, Helene
DetaljerMiljørapport - Fannefjord videregående skole
Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte
DetaljerMiljørapport - Ålesund videregående skole
- Ålesund videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 8,85 Millioner
DetaljerSammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia
og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap
DetaljerKLIMAREGNSKAP NMBU RAPPORT
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU KLIMAREGNSKAP NMBU Dato: 20.02.2019 Versjon: 03 www.asplanviak.no.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet,
DetaljerMiljørapport - Fannefjord videregående skole
- Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 8,6 Millioner
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerMiljørapport - Rauma videregående skole
- Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233
DetaljerMiljørapport - Molde videregående skole
- Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner
DetaljerKlimavennlig mat i kommunens egen matservering
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 960 507 878 Foretaksnavn: Ski kommune Navn: Anders Berggren Kontonummer: 16024488105 Adresse: Vallefaret 15 Postnr.: 0663 Oslo Telefon:
DetaljerGrønt UiO. Klimagassregnskap for UiO
Grønt UiO Klimagassregnskap for UiO RAPPORT RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144643-1 144643 Kunde: Universitetet i Oslo ved Grønt UiO Klimagassregnskap for UiO Sammendrag: Klimagassregnskap er
DetaljerKetil Fløgstad, miljørådgiver i Totalmiljø AS
Ketil Fløgstad, miljørådgiver i Totalmiljø AS Hvorfor miljørapportere? Miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse. - Kontinuerlig forbedring - gjennom miljørapportering kan bedriften vise at
DetaljerLivsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.
Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal. Innledning og metodikk Hensikten med denne analysen er å få oversikt over "klimafotavtrykket"
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2018
Årlig klima- og miljørapport for 2018 Kuben yrkesarena Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den viser virksomhetens
DetaljerMiljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo
Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 10 000,00 Millioner
Detaljer