Hjelpemanual GIS/LINE-VA. Norkart A/S

Transkript

1 Hjelpemanual GIS/LINE-VA Norkart A/S

2

3 Innhold 1 Innledning 5 1 Innledning Konsept 6 2 Konsept Datamodell Generelt Traseer og trasenoder Ledninger og koplingsobjekter Etablering av geometri Baser Ledningstraseer...10 Før registrering...10 Digitalisering Geometri for koplingsobjekter Menyvalg for VA - modul Generelt for VA - modul Innsyn - funksjoner...14 Velg VA - objekt...14 Søk VA - objekt Registrerings - funksjoner...16 Registrer ledning...16 Registrer koplingsobjekt...17 Registrer fallretning...17 Registrer tekst på ledning Service - funksjoner...18 Konverteringer...18 Rapport...19 Maks nummer med gitt prefiks Registrere koplingsobjekter Generelt for koplingsobjekter Start registrering Posisjon for koplingsobjekt ) En har koplingsobjektet etablert som punkt fra før, og peker på dette ) En har ikke punkt fra før, men ledningstraseer, og peker i node ) En har ikke punkt fra før, men ledningstraseer, og peker på trase ) En har verken punkt eller ledningstrase fra før, og peker i tomt område...25 Hjelpemanual GIS/LINE-VA Innhold iii

4 6.3 Dialog for koplingsegenskaper...26 Rubrikker for administrative data...26 Rubrikker for koplingsobjektets søkenøkler...29 Rubrikker for tekniske data...30 Rubrikker for utstyr...32 Div. knapper Registrere ledninger Registrer ledning Start registrering Dialog for ledningsegenskaper...37 Rubrikker for administrative data...38 Rubrikker for ledningens søkenøkler...41 Rubrikker for tekniske data...43 Rubrikker for ledningens Fra - og Til - kopling...44 Div. knapper Rapporter Ledningsrapporter Rapporttype...50 Utvalg etter ledningsbruk...50 Utvalg etter tidsperiode...51 Utvalg etter nettnivå...52 Div. knapper Utskrift av rapport...54 Rapport vist på skjerm Presentasjonsregler Presentasjonsregler generelt Koder for ledninger Koder for Koplingsobjekter Andre objekter Presentasjons - målestokk...60 iv Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

5 1 Innledning 1 Innledning GIS/LINE VA er et fagsystem for vann og avløp. Her registrerer en geometri og egenskaper for ledninger, kummer og andre objekter i VA - nettet. Denne brukerveiledningen omhandler kun VA - modulen i GIS/LINE VA, ikke generell GIS/LINE - funksjonalitet. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 1 Innledning 5

6 2 Konsept 2 Konsept GIS/LINE VA bygger på GIS/LINE - plattformen, som gir tilgang på all vanlig GIS/LINE - funksjonalitet. I tillegg kommer en VA - modul, som inneholder de funksjoner som er spesielle for VA - bransjen. Analyse og konverter er beskyttet av passord, og er foreløpig ikke tilgjengelig for brukerne. Konverteringer må gjøres hos Norkart A/S. 6 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

7 3 Datamodell 3.1 Generelt Datamodellen og begrepsapparatet i GIS/LINE Energi ligger tett opp til tilsvarende i SOSI - modellen og VA - normen fra Statens kartverk. SOSI - modellen sier at en for ledninger generelt skal anvende traseprinsippet, dvs. at det kun er midtlinjen i traseene som er koordinatfestet. Hvis en har en grøft med 4 ledninger, har en kun en linje på kartet. Men for fagfeltet VA blir åpnet for at en skal betrakte hver ledning som en trase. Det vil da si at med 4 ledninger i grøfta, får en likevel 4 linjer i kartet. Dette er da nært opp til det som SOSI kaller skareprinsippet, dvs. at hver ledning har en egen geometri. Dette går også VA - normen inn for. 3.2 Traseer og trasenoder I SOSI s datamodell består trasenettet av traseseksjoner og trasenoder. Overalt i nettet hvor det skjer noe, er det en trasenode. Det kan være at nettet har en avgrening, det ligger et koplingsobjekt der, ledningene krysser hverandre ol.. En traseseksjon går fra trasenode til trasenode. En traseseksjon er representert i kartet med det geometriske objektet Linje. En ledning kan gå gjennom flere traseseksjoner. Figur viser flere traseer fra kum til kum med fallretningspil. I vår datamodell inneholder traseen for en ledning en, og kun en, traseseksjon. Vi har derfor ikke særlig bruk for begrepet traseseksjon, og vil heretter bruke begrepet Hjelpemanual GIS/LINE-VA 3 Datamodell 7

8 traseen til en ledning, eller ledningstrase, når vi snakker om beliggenheten til en ledning. Når en etablerer linjene i trasenettet, er det viktig at der en ledning starter, må linja starte, og der ledningen slutter, må linja også slutte. Som regel starter ei ny ledning der en ledning slutter. Linja for den nye ledningen må starte i nøyaktig samme punkt (være snappet til) som den forrige sluttet i. 3.3 Ledninger og koplingsobjekter Ledningstrase Koplingsobjekt Trasenode Eksempel på et VA - nett Ledningsnettet består av Ledninger og Koplingsobjekter (f.eks. kummer). En ledning er et stykke av ledningsnettet som det er naturlig å betrakte som ett objekt, f.eks. at dimensjon og andre egenskaper er like over hele ledningen. En ledning går alltid fra et koplingsobjekt og til et koplingsobjekt. Hvis en ledning skifter egenskap, f.eks. via en skjøt, må det registreres to ledninger. Koplingsobjekter er objekter som kummer, hydranter, skjøter, abonnenter og andre objekter som ledninger er koplet til, og som det er naturlig å registrere i kartet som egne objekter. Disse er representert i kartbasen ved det geometriske objektet Punktobjekt (objekt med kun ett punkt), for enkelthets skyld kalt Punkt. 8 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

9 I vår datamodell beskrives beliggenheten til en ledning av en, og kun en, traseseksjon. Derfor vil trasenett og ledningsnett stort sett være samme sak, og begrepene ledningstrase og ledning kan brukes om hverandre. Hvis det er beliggenheten til en ledning som er hovedsaken, vil ledningstrase være et hensiktsmessig begrep. Det samme gjelder hvis en ikke ennå har registrert ledningsegenskaper. Det kan også være hensiktsmessig å omtale de stedene hvor ledningstraseene er splittet, for trasenode, eller kun node. I figuren ser vi et eksempel på et VA - nett. For enkelthets skyld er traseene tegnet som rette linjer, men i virkeligheten kan de ha knekkpunkter. I figuren har vi et sted som er markert med A. Her har ledningene en avgrening. Det normale er da at ledningene skal være avsluttet, slik at tre ledninger møtes i samme punkt. De tre ledningene vil da registreres som tre objekter i kartbasen, med tre forskjellige identer (nummer/navn). I punkt B har vi imidlertid et unntak. På en lang vannledning kan en ha mange stikkledninger til abonnenter. Stikkledningene kan da være koplet til hovedledningen via en Anboring. Skulle en følge hovedregelen, måtte en splitte hovedledningen i hver anboring, og alle disse ledningsbitene måtte da registreres som egne ledninger, med hver sin egenskapsregistrering. SOSI åpner for at en kan gjøre et unntak her, slik at hovedledningen ikke splittes. I punkt C i figuren krysser en ledning en annen. Dette vil være tillatt og ikke skape problemer. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 3 Datamodell 9

10 4 Etablering av geometri 4.1 Baser En har ofte tekniske kart i målestokk 1/1000 hvor kummer er fotogrammetrisk innmålte (tatt med i den ordinære kartleggingen). Når det gjelder lednings- og grøftetraseer, kan situasjonen være varierende. Det anbefales sterkt at en oppretter en egen base for VA - nettet, og har denne som en redigeringsbase, med teknisk kartbase og evt. andre kartbaser (f.eks. eiendommer) som bakgrunnsbaser. 4.2 Ledningstraseer Før en kan registrere ledningsegenskaper, må linjer for ledningstraseer være etablerte, en linje for hver ledning. Eksempel på presentasjon av ledningsdata. Før registrering Før en kan registrere ledningsegenskaper, må linjer for ledningstraseer være etablerte, en linje for hver ledning. I prinsippet bør registreringene basere seg på innmålinger av ledning i åpen grøft. I praksis har en i beste fall koordinater for midtlinja i grøfta (grøftetraseen). De enkelte ledningstraseene etablerer en da med 10 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

11 presentasjonskoordinater, dvs. at en velger beliggenheten slik at traseene skiller seg godt fra hverandre i den presentasjonsmålestokken en velger. Det vil ofte være mange ulike kilder til data og flere måter å foreta datafangst på. Systemet for registrering som vi har i GIS/LINE, gir brukeren full frihet til enten å importere data fra en lang rekke formater, legge data direkte inn fra landmålingssystemer, eller digitalisere data med ulik grad av tvang inn i basen. Hvis en har tre ledninger, anbefales det at den midterste representerer grøftetraseen. En har flere alternativer, alt etter hva en har av data fra før, og hvordan en foretrekker å ha det. Her nevnes noen: En har ingen data. Linjene digitaliseres rundt antatt posisjon for grøftetraseen Grøftetraseen er innmålt. Hvis en har tre ledninger, lar en grøftetraseen representere den midterste, og digitaliserer de andre. En har ledninger inntegnet i bakgrunnskartet. Disse kan overføres til ledningsbasen, eller en kan digitalisere disse i ledningsbasen ved å snappe mot bakgrunnskartet. Digitalisering En kan digitalisere linjer med kommandoen [Digitaliser linje] under [Kartredigering] eller velge knapp: Kommandoen [Parallell] under [Kartredigering] for å lage parallelle linjer mellom kummene, eller velg knapp: For å bruke parallell så må man ha en eksisterende linje. I begge tilfelle må en først gi temakoden for linja. Her kan en velge å gi den temakoden linja skal ha til slutt, f.eks for Vannledning. Dette vil gi den fargen og linjetypen som er satt opp for vannledninger i reglene for kartpresentasjon. Et annet alternativ er å gi temakode 8000 (ledningsdata generelt). Denne bør være satt opp med en nøytral farge og linjetype, f.eks. svart heltrukket. Når en da registrerer egenskaper for vannledning på denne, vil temakoden forandres til 8201, og linja blir blå. På denne måten ser en hva som er registrert som ledninger, og hva som ikke er. Ved å bruke kommandoen [Parallell], kan en får pen ledningsgeometri, med faste avstander mellom linjene. Når linjene skal knyttes til kummer, må en redigere dette manuelt. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 4 Etablering av geometri 11

12 For å snappe mot punkter i en bakgrunnsbase, bruker en kommandoen [Snap + edit] eller Knapp 4.3 Geometri for koplingsobjekter En behøver ikke på forhånd å etablere geometri (punkter) for kummer og andre koplingsobjekter. Men kummer har en ofte allerede fra før, enten via fotogrammetri eller landmåling. En har derfor flere alternativer: En har landmålte kummer. Disse overføres til ledningsbasen. En har fotogrammetrisk innmålte kummer, dvs. de kom med i den generelle kartleggingen. Disse ligger da i en bakgrunnsbase. En overfører disse til ledningsbasen, eller en digitaliserer de i ledningsbasen ved å snappe mot kummene i bakgrunnsbasen. En har ingen data. Geometrien etableres når en registrerer egenskaper. Overføringer fra en base til en annen kan skje gjennom eksport/import på QAF- eller SOS-format. For å snappe mot punkter i en bakgrunnsbase, bruker en kommandoen [Snap + edit] eller Knapp 12 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

13 5 Menyvalg for VA - modul 5.0 Generelt for VA - modul Menyvalgene som er spesielle for VA -modulen er samlet i topp -menyen [Vann/Avløp]. Alternativt knapperaden for VA -modulen Funksjonsvalg under VA - modulen. Alternativer i innsyns- meny Velg VA- objekt Søk VA- objekt Alternativer i Registrer meny Ledning Koplings objekt Fallretning Tekst på ledning Alternativer i Service meny Konvertere data fra Rapport Max nr. med gitt prefiks Alternativer under vann/avløp Hjelpemanual GIS/LINE-VA 5 Menyvalg for VA - modul 13

14 Link til Innsyns-funksjoner Link til Registrerings-funksjoner Link til Service-funksjoner 5.1 Innsyn - funksjoner Valgmuligheter under Innsyns - menyen Velg VA - objekt Velg kommandoen [Velg VA - objekt], enten fra meny eller knapp Funksjon for å velge VA - objekter som koplingsobjekter og ledninger ved å peke i kartet. 14 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

15 Egenskaps-dialoger for ledninger og koplingsobjekter En får vist egenskaper for det valgte objektet i egenskaps- dialogen for koplingsobjekt eller ledningobjekt respektivt, når kommandoen først er valgt, kan en peke på nye objekter for å se egenskaper til disse. Hvis en ønsker å lukke dialogboksen, trykker en [OK] -knappen. Når en har egenskaps - dialogen for et objekt framme, kan en også redigere egenskapene for objektet. Når en har forandret noe, blir [Avbryt] -knappen aktivert. Når en trykker denne, avbrytes redigeringen. Trykker en [OK] -knappen blir forandringene lagret på objektet. Søk VA - objekt Velg kommandoen [Søk VA -objekt], enten fra meny eller knapp Funksjon for å søke opp og vise i kartet et navngitt objekt, enten det er et koplingsobjekt eller en ledning. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 5 Menyvalg for VA - modul 15

16 Dialogboks for søking på VA -objekt En får fram en dialogboks hvor en taster inn navnet på objektet. Objektet søkes opp, og det tegnes opp et nytt kartbilde på skjermen med objektet i midten. Koplingsobjekt markeres med en ring rundt. Kartet blir tegnet opp i en målestokk som en kan finne under [Innstillinger - Felles - Diverse - Målestokk ved søk], hvor den kan forandres etter behov. Traseen for en ledning markeres med den vanlige markeringssignaturen. 5.2 Registrerings - funksjoner Registreringsmenyen Registrer ledning Velg kommandoen [Registrer ledning], enten fra meny 16 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

17 eller knapp Funksjon for å registrere ledningsegenskaper er nærmere beskrevet i kapittel 7. Registrer koplingsobjekt Velg kommandoen [Registrer koplingsobjekt], enten fra meny eller knapp Funksjon for å registrere egenskaper på koplingsobjekt er nærmere beskrevet i Kapittel 6. Registrer fallretning Velg kommandoen [Registrer fallretning], enten fra meny eller knapp Funksjon for å registrere ekstra fallretnings-symboler i tillegg til de som blir genereret automatisk ved registrering av ledning, (se kapittel nr.7). Dette kan være aktuelt ved lange ledninger. Registrer tekst på ledning Velg kommandoen [Registrer tekst på ledning], enten fra meny Hjelpemanual GIS/LINE-VA 5 Menyvalg for VA - modul 17

18 eller knapp Funksjon for å registrere tekst på ledningen. Teksten er satt sammen av ledningsbruk (SP, OV osv.), dimensjon og materiale. En peker på linja, og teksten plasseres rett over linja og parallell med denne. Teksten kan en senere redigere og flytte lenger vekk fra linja. Dette kan være aktuelt hvis en ønsker å samle tekstene for flere ledninger, og plassere disse på samme side av ledningene. 5.3 Service - funksjoner Valgmuligheter under Service - menyen. Servicemenyen Konverteringer Disse er beskyttet av passord, og er foreløpig ikke tilgjengelig for brukerne. Konverteringer må gjøres hos Norkart A/S. 18 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

19 Rapport Velg kommandoen[rapport], enten fra meny eller knapp Se kapittel nr. 8. Det genereres en rapport for ledninger, med en linje for hver kombinasjon av egenskapene År, Ledningsbruk, Dimensjon og Materiale. Lengden av ledningene summeres og skrives ut til høyre på linja. En kan sortere etter hvilken kolonne en vil ved å klikke på overskriften. Eksempel på rapport. Maks nummer med gitt prefiks Velg funksjonen [Maks nummer med gitt prefiks], enten fra meny eller knapp Hjelpemanual GIS/LINE-VA 5 Menyvalg for VA - modul 19

20 Koplingsobjekter og ledninger får en automatisk navngenerering hvis en første gang etter oppstart av programmet gir et navn som ender på et nummer, eller kun er et nummer. Neste gang blir navnerubrikken utfylt med et navn hvor nummerdelen er øket med 1. Programmet husker siste navn både for koplingsobjekt og ledning. Hvis en ikke husker hvor langt i en nummerserie en var kommet, kan en bruke denne kommandoen for å finne det ut. Nedenfor vises dialogen hvor en taster inn prefiks. En kan her søke både for koplingsobjekt og ledning. NB! Hvis en ikke gir inn prefiks, finner programmet det høyeste rene nummer. Dialog for å taste inn prefiks ved søking etter høyeste nummer. OK for å starte søket. Avbryt for å avslutte uten å søke. Hjelp for å komme til hjelpefilen. Resultat av søk 20 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

21 Resultat av søking på maks nummer Navnene som er funnet vil huskes av programmet. Anta at resultatet av søket er som figuren ovenfor. Når en skal registrere et koplingsobjekt, vil navnerubrikken fylles ut med navnet K Tilsvarende for ledning vil navnerubrikken fylles ut med L111. Gi [OK] for å avslutte søket. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 5 Menyvalg for VA - modul 21

22 6 Registrere koplingsobjekter 6.0 Generelt for koplingsobjekter Det kan lønne seg å registrere koplingsobjekter før ledninger. Når en senere registrerer en ledning mellom to koplingsobjekter, hentes noen egenskaper fra koplingsobjektet og fylles ut i felter i ledningsdialogen. Eksempler er navn på fraeller til koplingsobjekt og høyde på koplingsobjekt. Linker til: Start registrering Posisjon for koplingsobjekt Koplingsegenskapsdialog 6.1 Start registrering En velger kommando [Registrer koplingsobjekt], enten fra meny 22 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

23 eller knapp Vi ser at musmarkøren forandrer form til et pluss-tegn. Dette viser at en er i registreringsmodus. En peker på posisjonen for koplingsobjektet, og egenskapsdialogen kommer fram. 6.2 Posisjon for koplingsobjekt Når en skal peke på posisjonen for koplingsobjektet, har en 4 alternativer: 1. En har koplingsobjektet etablert som punkt fra før, og peker på dette 2. En har ikke punkt fra før, men ledningstraseer, og peker i node 3. En har ikke punkt fra før, men ledningstraseer, og peker på trase 4. En har verken punkt eller ledningstrase fra før, og peker i tomt kart 1) En har koplingsobjektet etablert som punkt fra før, og peker på dette Dette er ofte tilfelle med kummer, som jo er de absolutt hyppigst forekommende koplingsobjekter. De har da med stor sannsynlighet riktig temakode, f.eks for kum. Når en peker på et slikt punkt, vil programmet snappe mot punktet. Hvis en ikke treffer punktet, får en melding om dette (se avsnitt 4). Programmet sammenlikner temakoden med de tillatte temakodene for koplingsobjekter for koplingsobjekter. Hvis temakoden fins i listen, blir det antatt at det er dette objektet en skal registrere egenskaper på. Temakoden skrives ut i rubrikken for temakode i skjemaet, og den tilsvarende koplingstypen (f.eks. Kum ) skrives ut i rubrikken for koplingstype. Når en er ferdig med å fylle ut rubrikkene i skjemaet og trykker [OK], blir egenskapene lagret på dette punktet. Hvis temakoden ikke fins i listen, blir det antatt at en skal registrere et koplingsobjekt i samme punkt som et annet objekt, og en får da to punkter i samme posisjon. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 6 Registrere koplingsobjekter 23

24 2) En har ikke punkt fra før, men ledningstraseer, og peker i node En peker i en node i trasenettet. Dette må være et sted hvor det kun er linjeender. dvs. i enden av en enkelt linje, eller et sted hvor to eller flere linjer møtes. Hvis en ikke treffer noden, men linja, får en meldingen som er referert i avsnitt 3 nedenfor. Hvis en ikke treffer noen objekter, får en meldingen referert i avsnitt 4. I begge tilfelle trykker en [Nei] og prøver på nytt. 3) En har ikke punkt fra før, men ledningstraseer, og peker på trase Dette representerer et unntak fra hovedregelen om at koplingsobjekt må ligge i en node. Dette unntaket er ment å brukes i de situasjoner hvor en ellers ville ha fått tett med noder og en mengde små ledningsstumper med samme egenskaper. Dette er situasjoner med påkoplinger av stikkledninger fra en hovedledning og ut til abonnenter. Koplingstypene her er Anboringspunkt vann og Påkoplingspunkt spillvann. SOSI har en relasjon som heter På ledning, som dekker dette tilfellet. Når en skal registrere f.eks. Anboringspunkt vann, peker en på linja i ønsket posisjon. En får da meldingen: En trykker [Ja]. Når egenskaper er registrerte, vil det opprettes et punkt som er snappet inn på ledningstraseen. Dette unntaket fra hovedregelen har ingen konsekvenser hvis en ikke trenger å søke seg fram i nettet og fram til abonnenten. Dette kan være tilfelle hvis en senere skal kople dataene til et beregningssystem. En trykker [Nei] for å avslutte uten å etablere et nytt koplingsobjekt. 24 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

25 4) En har verken punkt eller ledningstrase fra før, og peker i tomt område En peker i en posisjon som er den beste antagelsen om hvor koplingsobjektet ligger. Her ligger ingen objekter, verken linjer eller punkter fra før. Siden dette antakelig gjelder et fåtall objekter, gir programmet meldingen: Denne meldingen vil jo hjelpe hvis en egentlig ville treffe et punkt eller node, men bommer. Hvis en likevel skal opprette et koplingsobjekt i tomt område, trykker en [Ja], og en kan registrere koplingsobjektet på vanlig måte. Trykk [Nei] for å avslutte uten å etablere et nytt koplingsobjekt. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 6 Registrere koplingsobjekter 25

26 6.3 Dialog for koplingsegenskaper Egenskapsdialog for registrering og visning av koplingsegenskaper Rubrikker for administrative data Egenskapsdialog for registrering og visning av egenskaper for koplingsobjekter. 26 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

27 Navn Alle koplingsobjekter må ha et navn eller nummer (f.eks. VK456 ). Som navn kan en gi hvilken som helst kombinasjon av bokstaver og tall. Hvis navnet slutter på et tall, eller kun består av et nummer, vil programmet fortsette med en automatisk navngiving med økende nummerdel. Hvis en først gir navnet VK456, vil neste koplingsobjekt automatisk få utfylt navnerubrikken med navnet VK457. En kan selvfølgelig forandre dette. Dette navnet blir ikke lagret, slik at når en starter programmet på nytt, må en taste inn nytt navn manuelt. Hvis en ikke husker hvor høyt i nummereringen en var kommet, fins det en kommando som heter [Maks navn med gitt prefiks] (se under 5.3) som finner dette. Koplingstype Her velger en fra en nedtrekksliste hvilken type koplingsobjekt en skal registrere, f.eks. kum, hydrant, anboring mm Det valget en gjør her har konsekvenser for hvilken nedtrekkslister som dukker opp i rubrikkene [Koplingsbruk] og [Utstyr], og hvilke rubrikker som aktiviseres i gruppen [Tekniske data]. I nedtrekkslisten finner en også valget Veglysmast, som jo strengt tatt ikke tilhører VA - sektoren. Men enkelte VA - etater registrerer og veglysmaster, så dette valget er derfor tatt med. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 6 Registrere koplingsobjekter 27

28 Koplingsbruk Dette er et SOSI - begrep og angir koplingsobjektets bruksområde. Nedtrekkslisten i rubrikken vil ha forskjellig innhold, alt etter hvilket valg en har gjort i rubrikken [Koplingstype]. Har en f.eks. valgt koplingstype Hydrant, vil listen bestå kun av valget Vann. Hele listen er: Vann Spillvann Overvann Avløp felles Elektrisitet, lavspent Det siste valget tilhører koplingstype Veglysmast. Status I nedtrekkslisten får en fram de valgene som er definerte i SOSI. Disse omtales ikke nærmere her. Anleggsår Året annlegget ble satt i drift. Eier Rubrikken har en nedtrekksliste med følgende valg: Kommunen Privat 28 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

29 Andre Utbygger Her kan en skrive navn på firma/institusjon som har stått for utbyggingen. Kommentarer Her kan en skrive inn opptil 2 linjer med generelle kommentarer, eller egenskaper det ikke er rubrikker for andre steder. Rubrikker for koplingsobjektets søkenøkler Disse brukes som søkenøkler i mange sammenhenger. I dette skjemaet er disse egenskapene ikke redigerbare, men følger automatisk av egenskaper gitt i andre rubrikker. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 6 Registrere koplingsobjekter 29

30 Objektkode Objektkoden er hovedidenten for koplingsobjektet i kartbasen. Den er lik navnet på koplingsobjektet med prefikset O_. Hvis navnet er VK456, vil objektkoden bli O_ VK456. Temakode Temakoden har tradisjonelt vært hovedegenskap i kartbasen. Den angir hva slags objekt dette er. Temakode 8250 er Kum. For koplingsobjekter vil temakodene i hovedsak gi samme opplysning som egenskapstypen Koplingstype, slik at her er egentlig en av disse overflødig. Vil velger å la brukeren registrere Koplingstype, og så la temakoden automatisk følge av dette. Lagkode Lagkoden er en kode for å gruppere beslektede objekter sammen. Det vil være naturlig at alle objekter i et ledningsnett har samme lagkode. I GIS/LINE følger lagkoden temakode - serien, slik at objekter med temakoder på 5000-tallet, får lagkode 50 (bygninger), objekter med temakoder på 6000-tallet, får lagkode 60 (veier), osv. Objekter i ledningsnettet har temakoder på 8000-tallet, og får dermed lagkoden 80. Rubrikker for tekniske data Hvilke rubrikker som er aktive, avhenger av hva en har valgt som Koplingstype. 30 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

31 Materiale I nedtrekkslisten får en fram de valgene som er mulige. Disse omtales ikke nærmere her. Diameter Her skriver en diameteren på f.eks. kummen i mm. Lokk, form Dette gjelder i hovedsak for kummer. I nedtrekkslisten har en valgene Rund Kvadratisk Rektangulær Hjelpemanual GIS/LINE-VA 6 Registrere koplingsobjekter 31

32 Lokk, materiale Dette gjelder i hovedsak for kummer. I nedtrekkslisten finner en valgene Jern Betong Volum Volum er i m 3. Dette kan være aktuelt på objekter som septiktank, basseng, mm. Kapasitet og effekt Kapasitet i m 3 /t og effekt i kw. Dette kan være aktuelt for pumpestasjon. Rubrikker for utstyr Dette er utstyr som kan knyttes til kummen som sådan. En trenger ikke å registrere det på ledningen det evt. er koplet til. 32 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

33 Det er to rubrikker for utstyr. Den ene har en nedtrekksliste for tillatt utstyr. En kan velge flere ganger i listen. Valgene blir oppført i den andre rubrikken. Hvis en ønsker å fjerne utstyr en har valgt, markerer en dette og trykker [Fjern]. Brannventil Hvis en av utstyrsenhetene en har valgt, er en brannventil, ser en at temakoden (oppe til høyre) forandres fra 8250 til Dette er temakoden for brannkum i SOSI - standarden. En kan da knytte en tegneregel til denne temakoden som gjør at den tegnes som en svart, fylt sirkel. Div. knapper Diverse funksjonsknapper under koplingsegenskaper. Kopier forrige Ved å trykke på denne knappen, kopieres de fleste data fra forrige registrering. Navn, utstyr og kommentarer kopieres ikke. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 6 Registrere koplingsobjekter 33

34 Kopier/Pek Trykker en denne knappen, kan en peke på et annet koplingsobjekt for å kopiere data derifra. Dialogen forsvinner midlertidig for å gi full oversikt over kartet. OK Når en trykker [OK], blir de inntastede egenskapene lagret på koplingsobjektet. Avbryt Hvis en ønsker å avbryte registreringen, trykker en [Avbryt]. Hjelp [Hjelp] starter hjelpefilen. 34 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

35 7 Registrere ledninger 7.0 Registrer ledning Før en kan registrere ledningsegenskaper, må linjer for ledningstraseer være etablerte, en linje for hver ledning. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 7 Registrere ledninger 35

36 7.1 Start registrering Traseene for ledninger må være etablerte på forhånd, se kapittel 4.2. Velg kommando for [Registrer ledning] eller knapp Vi ser at musmarkøren forandrer form til et pluss -tegn. Dette viser at en er i registreringsmodus. En peker på ledningstrase, og egenskapsdialogen for ledning kommer fram. Blir det gjort forsøk på å registrere en ledning på en linje som allerede er registrert som ledning, så kommer denne advarselen. 36 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

37 7.2 Dialog for ledningsegenskaper Egenskapsdialog for registrering og visning av ledningsegenskaper Hjelpemanual GIS/LINE-VA 7 Registrere ledninger 37

38 Rubrikker for administrative data En må alltid registrere [Navn], [Ledningsbruk] og [Ledningstype], ellers får en feilmelding. De andre rubrikkene kan en fylle ut, eller la være. Navn Alle ledninger må ha et navn eller nummer (f.eks. SP1243 ). Som navn kan en gi hvilken som helst kombinasjon av bokstaver og tall. Hvis navnet slutter på et tall, eller kun består av et nummer, vil programmet fortsette med en automatisk navngiving med økende nummerdel. Hvis en først gir navnet SP1243, vil neste koplingsobjekt automatisk få utfylt navnerubrikken med navnet SP1244. En kan selvfølgelig forandre dette. Dette navnet blir ikke lagret, slik at når en starter programmet på nytt, må en taste inn nytt navn manuelt. Hvis en ikke husker hvor høyt i nummereringen en var kommet, fins det en kommando som heter [Maks navn med gitt prefiks] (se under 5.3) som finner dette. 38 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

39 Ledningsbruk Dette er et SOSI - begrep og angir ledningens bruksområde. Det valg en gjør her, bestemmer hvilke nedtrekkslister en får i rubrikkene [Ledningstype] og [Utstyr]. I nedtrekkslisten i feltet har en følgende valg: Vannledning Spillvann Overvann Avløp felles Drens Signalkabel Veglys Uspesifisert I nedtrekkslisten finner en også valget Veglys, som jo strengt tatt ikke tilhører VA - sektoren. Men enkelte VA - etater registrerer og veglyskabler og -master, så dette valget er derfor tatt med. Ledningstype Dette er også et SOSI - begrep, og angir ledningens fysiske type. Nedtrekkslisten for rubrikken vil være avhengig av hva en har valgt som Ledningsbruk. Har en valgt Vann, vil listen kun inneholde Vannledning. Hele listen er som følger: Vannledning Pumpeledning Gravitasjonsrør Tunnel Kanal Drensrør Signalkabel Kabel Det siste valget tilhører ledningsbruk Veglys. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 7 Registrere ledninger 39

40 Status Eksisterende Erstattet Brukes Drift Foreldet Fjernet I forfall Kondemnert Nedlagt Ombygd Under arbeid Planlagt Planlagt illustrert Planlagt prosjektert I nedtrekkslisten får en fram de valgene som er definerte i SOSI. Anleggsår Her kan det skrives inn året som ledningen ble lagt. Eier Rubrikken har en nedtrekksliste med følgende valg: Kommunen Privat Andre 40 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

41 Utbygger Her kan en skrive navn på firma/institusjon som har stått for utbyggingen. Nettnivå Rubrikken har en nedtrekksliste med følgende valg: Hovednett Stikknett Fordelingsnett Overføringsnett Kommentarer Her kan en skrive inn opptil 2 linjer med generelle kommentarer, eller egenskaper det ikke er rubrikker for andre steder. Rubrikker for ledningens søkenøkler Disse brukes som søkenøkler i mange sammenhenger. I dette skjemaet er disse egenskapene ikke redigerbare, men følger automatisk av egenskaper gitt i andre rubrikker. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 7 Registrere ledninger 41

42 Objektkode Objektkoden er hovedidenten for ledningen i kartbasen. Den er lik navnet på ledningen med prefikset L_. Hvis ledningsnavnet er L324, vil objektkoden bli L_ L324. Når en skal søke opp ledningen L324 i kartbasen, er det objektkoden L_ L324 som brukes. Temakode Temakoden har tradisjonelt vært hovedegenskap i kartbasen. Det angir hva slags objekt dette er. Temakode 8201 er Vannledning. For ledninger vil temakodene i hovedsak gi samme opplysning som egenskapstypen Ledningsbruk, slik at her er egentlig en av disse overflødig. Vil velger å la brukeren registrere Ledningsbruk, og så la temakoden automatisk følge av dette. Lagkode Lagkoden er en kode for å gruppere beslektede objekter sammen. Det vil være naturlig at alle objekter i et ledningsnett har samme lagkode. I GIS/LINE følger lagkoden temakode - serien, slik at objekter med temakoder på 5000-tallet, får lagkode 50 (bygninger), objekter med temakoder på 6000-tallet, får lagkode 60 (veier), osv. Objekter i ledningsnettet har temakoder på 8000-tallet, og får dermed lagkoden Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

43 Rubrikker for tekniske data Hvilke rubrikker som er aktive, avhenger av hva en har valgt som Ledningstype. Materiale I nedtrekkslisten får en fram de valgene som er mulige. Disse omtales ikke nærmere her. Dimensjon Her skriver en ledningens dimensjon i mm. Trykklasse Her velger en ledningens trykklasse i nedtrekkslisten. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 7 Registrere ledninger 43

44 Ledningens lengde Her har en to rubrikker. I den til venstre kommer den lengden som linja har i kartet. Hvis den har høyde på knekkpunktene, vil den målte lengden være såkalt skråavstand. Den følger terrengets formasjon og vil være lengre enn lengden i grunnriss, som er den lengden en får hvis knekkpunktene ikke har høyde. Denne lengden overføres til rubrikken til høyre, hvor en kan editere verdien hvis kjenner denne eksakt. Rubrikker for ledningens Fra - og Til - kopling Enkelte egenskaper er mer knyttet til en av endene på ledningen, enn til ledningen som helhet. Det er ofte ikke nok å vite at ledningen har en stengeventil. En må også vite i hvilken ende den ligger. Dette gjelder i enda større grad for høyden på ledningen. Det er ut fra høydeforskjellen på ledningsendene en kan lese hvilken retning ledningen faller. Ledningsendene er alltid knyttet til et koplingsobjekt, som regel en kum. Derfor har vi satt opp to grupper rubrikker; en for Fra koplingsobjekt og en for Til koplingsobjekt. Retningen Fra - Til Retningen fra - til bør registreres lik den retningen vannet strømmer. Registreringen av fra - til vil brukes til å vise pumperetning eller fallretning, hvis ledningen ikke har høyde på begge endene, se (Høyde på ledning). Når en har pekt på en ledning for å registrere egenskaper, vil navn på koplingsobjekt (hvis registrert) og høyde på koplingsobjekt (hvis registrert) fylles ut i Fra/Til - rubrikkene. Programmet kan ikke vite hva som er Fra og Til, men legger linjas retning (rekkefølgen linja er definert) til grunn. Hvis dette ikke stemmer med strømnings - retningen, kan en trykke [Bytt] og alle Fra - rubrikker bytter plass med 44 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

45 tilsvarende Til - rubrikker. Ut fra dette går det fram at en bør registrere egenskaper på koplingsobjekter før egenskaper på ledninger. Navn Dette er navn på koplingsobjektet ledningsenden er knyttet til. Utstyr Her velger en i listen over utstyr som kan knyttes til ledningen nede i f.eks. en kum. En kan velge flere utstyrsenheter i nedtrekkslisten, som da skrives inn i rubrikken nedenfor. Hvis en vil fjerne en utstyrsenhet som en har valgt, markerer en utstyret og trykker [Fjern]. Hvis en av de valgte utstyrsenhetene er en stengeventil av et eller annet slag, vil det føre til at det tegnes et symbol på linja for ledningen, rett utenfor symbolet for kummen. Symbolet lagres som et Fritt symbol i basen. Avstanden fra kum sentrum er slik at det ser OK ut i målestokk 1/1000. Ledning med symboler for stengeventiler Hjelpemanual GIS/LINE-VA 7 Registrere ledninger 45

46 Høyde på ledning Hvis koplingsobjektet har koordinaten høyde registrert (som regel på kumlokk), fylles denne ut i rubrikken [Høyde kum]. Hvis en da kjenner dybden til ledningen i forhold til det sted hvor høyden på koplingsobjektet er registrert, skriver en dette inn i rubrikken [Dybde ledning]. Da vil høyden på ledningen i terrengkoordinater automatisk regnes ut og skrives ut i rubrikken for [Høyde ledning]. Høyden lagres som høydekoordinat på punktet i riktig ledningsende (endepunkt i linja). Hvis en kjenner høyden på ledningen, kan denne skrives inn direkte. Hvis ledningen allerede har høydekoordinat på en ledningsende, vil denne fylles ut i rubrikken [Høyde ledning]. Fallretning For ledninger som ikke er under trykk, slik som spillvanns- og overvannsledninger med ledningstype Gravitasjonsrør, blir det registrert en fallretningspil over midten av ledningen. Det er forskjellen i høyde mellom de to ledningsendene som bestemmer retningen på fallet, og som gir retningen til pilen. Se også avsnitt Registrer fallretning i Kapittel 5.2. Hvis en eller begge høydene mangler, er fallretningen lik retningen som Fra/Til koplingsobjekt definerer. Pumperetning Spillvanns- og overvannsledninger med ledningstype Pumpeledning blir tegnet ut med en linjetype som består av piler i pumperetningen. Dette under forutsetning at en har riktige presentasjonsregler. Pumperetningen blir satt som motsatt av fallretningen, regnet ut fra høyden på ledningsendene. Hvis en eller begge høydene mangler, er pumperetningen lik retningen som Fra/Til koplingsobjekt definerer. 46 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

47 Div. knapper Diverse funksjonsknapper under koplingsegenskaper. Kopier forrige Ved å trykke på denne knappen, kopieres de fleste data fra forrige registrering. Navn, utstyr, høyder og kommentarer kopieres ikke. Kopier/Pek Trykker en denne knappen, kan en peke på en annen ledning for å kopiere data derifra. Dialogen forsvinner midlertidig for å gi full oversikt over kartet. OK [OK], lagrer de inntastede egenskapene på ledningen. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 7 Registrere ledninger 47

48 Avbryt Hvis en ønsker å avbryte registreringen, trykker en [Avbryt]. Hjelp [Hjelp] starter hjelpefilen. 48 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

49 8 Rapporter 8.0 Ledningsrapporter En kan her generere og skrive ut på fil ledningsrapporter basert på forskjellige utvalgskriterier. Ledningene blir delt inn i grupper med samme egenskaper, og hver gruppe har en linje i rapporten. Ledningenes lengde blir summert innen for gruppen. Egenskapene som inngår i grupperingen er dimensjon og materiale. Det kan dessuten selekteres på anleggsår og ledningsbruk. Figuren viser en rapport hvor det grupperes innenfor hvert år og hver ledningsbruk. Første linje sier at i 2001 ble det anlagt 86,24 m med spillvannsledninger som hadde dimensjon 250 mm og var lagd av PEH. Rapporten vises først på skjermen, men kan deretter skrives ut på fil. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 8 Rapporter 49

50 8.1 Rapporttype En får først fram en dialogboks for å velge rapporttype. En kan her velge mellom kategorier av ledningsbruk, tidsperiode og nettnivå. Kategori velges ved hjelp av radioknapper. Dialogboks for rapporttype. Utvalg etter ledningsbruk 50 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

51 Vannledning Spillvann Overvann Avløp felles Drens Signalkabel Veg lys Uspesifisert [Velg ledningsbruk]: I nedtrekkslisten kan en velge f.eks. Vannledninger. Da er det kun vannledninger som kommer med i rapporten. [Hver ledningsbruk]: Her vil vannledninger, spillvannsledninger osv. danne egne grupper. Utvalg etter tidsperiode [Tidsperiode]: En taster inn f.eks. Fra og med år 2000 og Til og med år Da tas ledninger med kun fra denne perioden. Hvis en taster blank (ingen verdi) i Fra-feltet, tas også med ledninger uten årstall. Tastes blank både i Fra- og Til-feltet, tas kun ledninger uten årstall med. Vil en starte med laveste årstall, tastes et lavt tall, f.eks. 0, i Fra-feltet. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 8 Rapporter 51

52 [Summert hvert år]: Hvert år blir behandlet for seg. [Summert over tidsperioden] Ledninger fra hele denne perioden tatt med innenfor hver gruppe. Utvalg etter nettnivå Hovednett Stikknett Fordelingsnett Overføringsnett [Alle nettnivåer]: Det velges ikke ut etter nettnivå. Ledninger uansett nivå kommer med. [Velg nettnivå]: I nedtrekkslisten kan en velge nettnivå, f.eks. Hovednett. Det er da kun ledningene som hører til dette nivået som tas med. 52 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

53 [Unntatt stikkledninger]: Alle ledninger unntatt stikkledninger tas med. Div. knapper OK [OK], lager rapporten. Avbryt [Avbryt] avbryter rapporten. Hjelp [Hjelp] starter hjelpefilen. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 8 Rapporter 53

54 8.2 Utskrift av rapport Rapport vist på skjerm. I figuren (Rapport1) ovenfor er vist en rapport hvor en har valgt Hver ledningsbruk, Hvert år og Alle nettnivåer. Figuren (Rapport2) viser en rapport hvor det i rapporttype dialogen er valgt Ledningsbruk Vannledninger og Tidsperiode For rapporter hvor 54 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

55 de enkelte År og Ledningsbruk ikke er med, vil rapport på skjerm ha tomme kolonner for disse egenskapene. I utskrift på fil er år og ledningsbruk da utelatt i overskriften. Det er også valgt [Summert over tidsperiode] NB! En kan sortere på hvilken kolonne en vil ved å klikke på overskrifte til kolonnen. Utskrift på fil For å skrive rapporten ut på fil, trykker knappen [Skriv til fil]. I dialogboksen [Utskriftsformat] settes formatet på utskriften, enten med faste kolonner eller at egenskapene er skilt med semikolon. Dialog for å velge utskriftsformat. Valget [Faste kolonner] gir et egnet format for en rapport som skal leses som den er. Se eksempel i figur Rapport1. Valget [Skilt med semikolon] gir en rapport hvor hver dataenhet på linja er skilt med et semikolon. Dette er et egnet format for import til et regneark, hvor brukeren kan behandle rapporten videre. Dette er vist i eksempel i figur Rapport2. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 8 Rapporter 55

56 OK Starter dialogboks [Lagre som]. Gi eller velg filmappe og filnavn, for lagring av utskrift. Lagre [Lagre] lagrer utskrift til fil. Avbryt [Avbryt] avbryter rapporten. Rapport vist som utskrift. I figuren nedenfor ser vi de samme rapportene som tidligere er vist i skjermvarianer i figurene Rapport1 og Rapport 2, men nå skrevet ut på fil. 56 Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

57 Rapport1 skrevet til fil. Rapport 2 skrevet til fil. Rapport 2 med data skilt med semikolon. Hjelpemanual GIS/LINE-VA 8 Rapporter 57

58 9 Presentasjonsregler 9.0 Presentasjonsregler generelt For å få ledningstraseer og koplingsobjekter tegnet med riktige streker og symboler, må regler for dette være satt opp i Innstillinger/Kartpresentasjon. Det må være satt opp utvalgsregler i Utvalgsregister, og tegneregler i Tegneregelregister. Det vil fra Norkart A/S sin side være satt opp regler for de viktigste objektene. Disse fins under gruppen N1_LEDN-VA i begge registrene. Hvis en registrerer objekter det ikke fins regler for, kan en selv editere disse registrene. Da er det viktig å kjenne temakoden som registreres for de enkelte objekttypene. Disse gjengis nedenfor. Det tas også med SOSI - kodene for Ledningsbruk og Koplingstype, i fall en ønsker å bruke disse for å knytte tegneregler til. Ikke alle objekter har temakoder i SOSI - standarden, selv om de er tatt med og har kode for Ledningsbruk eller Koplingstype. Da har vi gitt dem en egendefinert temakode på 8290-tallet. Disse er gitt kommentaren Ikke SOSI. 9.1 Koder for ledninger Tekst Sosi - kode for ledningsbruk Temakode Kommentar Vannledning VL 8201 Spillvann SP 8203 Overvann OV 8204 Avløp felles AF 8202 Drens DR 8205 Signalkabel SIGN 8101 Veglys VLYS 8099 Ikke SOSI Ledninger generelt Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA

59 9.2 Koder for Koplingsobjekter Tekst Sosi - kode for kopl. Type Kum KUM 8250 Anboringspunkt, vann Temakode Kommenta rer ANB 8292 Ikke SOSI Basseng BAS 8252 Gategutt GUT 8256 Hydrofor HFO 8257 Hydrant HYD 8254 Bekkeinntak INB 8291 Bekkeinntak m/rist INR 8297 Ikke SOSI Inntak INT 8260 Ikke SOSI Kran KRN 8261 Oljeutskiller OIL 8262 Overløp OVL 8263 Pumpestasjon PST 8264 Reduksjon RED 8267 Renseanlegg RNS 8268 Sandfangskum SAN 8270 Septiktank SEP 8271 Slamavskiller SLA 8272 Gatesluk SLG 8294 Ikke SOSI Sluk m/sandfang SLS 8293 Ikke SOSI Sluk SLU 8253 Sprinkleranlegg SPR 8275 Påkoplingspunkt avløp STK 8276 Tank TNK 8277 Trasepunkt TRS 8278 Utslipp UTS 8279 Lokk LOK 8298 Ikke SOSI Vannpost VP 8295 Ikke SOSI Driftsdata DVF 8296 Ikke SOSI Grenpunkt GRN 8255 Skjøt SKJ 8007 Ikke SOSI Abonnent KU 8290 Ikke SOSI Minirenseanlegg MRA 8000 *** Ventilpunkt VPK 8280 Veilysmast VLYS 8511 Hjelpemanual GIS/LINE-VA 9 Presentasjonsregler 59

60 *** Når det gjelder koplingstyper uten temakode definert i Sosi, har strategien tidligere vært å definere en selv. Disse ligger fra og med 8290 og til og med Vi forlater nå denne strategien, og bruker den generelle koden for ledningsnett, En årsak er at det nå i GIS/LINE er mye enklere å knytte presentasjonsregler til vilkårlige egenskapskoder. 9.3 Andre objekter Tekst Temakode Symbol Fallretningspil 8299 Vannrett pil som peker mot høyre Stengeventil 8282 Vertikal strek 9.4 Presentasjons - målestokk Når programmet lagrer symboler for stengeventil og fallretningspil, blir disse lagret som objekter i basen (frie symboler), og i en viss avstand i terrengkoordinater fra punkt og linje, henholdsvis. Det velges da en avstand som gir en passende avstand i presentasjonsmålestokken 1:1000. Målestokkstallet gitt i Innstillinger - Kartpresentasjon betyr ikke noe for denne avstanden, men størrelsen på alle symboler påvirkes jo, så derfor bør dette tallet settes til Innhold Hjelpemanual GIS/LINE-VA