Rapport fra arbeidsgruppe 5 - Tilbudsstruktur 2020

Transkript

1 Rapport fra arbeidsgruppe 5 - Tilbudsstruktur 2020 Mandat: «Det skal utredes muligheten for å samle flere oppgaver og støttefunksjoner på en eller færre skoler eller i sentraladministrasjonen. Dette for å sikre god kvalitet og effektiv ressursbruk» Deltakere i arbeidsgruppen: Jørn Møst, Anne-Lise Olstad, Ove Morten Haugan, Janne H. Tyholdt, Arne Jostein Vestnor og Bente Kvam

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold 1. Bakgrunn 1.1. Fylkestingsvedtak og mandat 1.2. Oppnevning og sammensetning av arbeidsgruppe 1.3. Faktatall 2. Fagområdet voksenopplæring 2.1. Hovedarbeidsoppgaver og ansvarsfordeling i dagens modell 2.2. Prosessen i kartleggingsgruppen 2.3. Modeller for framtidig organisering og konsekvensanalyse 3. Fagområdet realkompetansevurdering 3.1. Hovedarbeidsoppgaver og ansvarsfordeling i dagens modell 3.2. Prosessen i kartleggingsgruppen 3.3. Modeller for framtidig organisering og konsekvensanalyse 4. Fagområdet privatisteksamen 4.1. Hovedarbeidsoppgaver og ansvarsfordeling i dagens modell 4.2. Prosessen i kartleggingsgruppen 4.3. Modeller for framtidig organisering og konsekvensanalyse 5. Innspill via økonomi- og budsjettprosessen 6. Arbeidsgruppens refleksjoner og sluttord Side Vedlegg Oppsummering av innspill: 1. Voksenopplæring 2. Realkompetansevurdering 3. Privatisteksamen 1

3 1. BAKGRUNN 1.1. Fylkestingsvedtak og mandat Med bakgrunn i prognoser om nedgang i antall åringer og således også i fylkeskommunens inntekter, vedtok Fylkestinget i desember 2011 tretten punkter som skulle utredes i forbindelse med Strategi tilbudsstruktur videregående opplæring Et av disse punktene var: «Det skal utredes muligheten for å samle flere oppgaver og støttefunksjoner på en eller færre skoler eller i sentraladministrasjonen. Dette for å sikre god kvalitet og effektiv ressursbruk.» Dette punktet ble igangsatt etter første rapportering på noen av de andre vedtakspunktene (desember 2012), og ledergruppen ved Avdeling for videregående opplæring (AVGO) valgte ut følgende områder: Voksenopplæring, realkompetansevurdering og privatisteksamen Oppnevning og sammensetning av arbeidsgruppe Ovennevnte ledergruppe nedsatte følgende arbeidsgruppe: Jørn Møst (Levanger v.g.s, Eksamen), Anne Lise Olstad (AVGO, eksamen), Ove Morten Haugan (Steinkjer v.g.s, voksenopplæring), Janne H. Tyholdt (Verdal v.g.s, voksenopplæring), Arne Jostein Vestnor (AVGO, fagopplæring) og Bente Kvam (AVGO, skoleutvikling), leder. Med bakgrunn i stort arbeidsomfang og stram tidsramme (fra ) valgte arbeidsgruppen å dele seg inn i kartleggingsgrupper på to og to. Dette for innhenting av relevant informasjon/innspill/data på de ulike fagområdene. Arbeidsgruppen har hatt fem arbeidsgruppemøter i perioden, mens kartleggingsgruppene har hatt mange innspillsrunder og møter. Dette framgår av punkt 2, 3 og 4 i denne rapporten. I tillegg har arbeidsgruppen delt informasjon via e-post og elektroniske møter er benyttet for dialog Faktatall Deltakere på voksenopplæringstiltak: deltakere 792 deltakere 866 deltakere Inkl. 66 deltakere i prosjekt. Foreløpig for inneværende skoleår er deltakerantallet på voksenopplæring 805. Flere av deltakerne i voksenopplæring deltar på opplæring i flere enn et fag. Gjennomførte realkompetansevurderinger: vurderinger 700 vurderinger 779 vurderinger Antall privatisteksamener: Høst 2010: 942 Vår 2011: 1670 Høst 2011: 1355 Vår 2012: 2198 Høst 2012: 1313 Vår 2013:

4 2. FAGOMRÅDET VOKSENOPPLÆRING 2.1. Hovedarbeidsoppgaver og ansvarsfordeling i dagens modell Karriereveiledning Utføres ved behov på karrieresenter og/eller alle v.g.s. Gjennomføring av kurs Utføres av alle v.g.s. Evaluering av kurs Utføres av aktuelle v.g.s. Søknad fra en voksen Mottas og registreres på alle v.g.s. Formelt inntak Utføres av alle v.g.s. Avregning av økonomiske midler Utføres av AVGO Realkompetansevurdering og utsteding av kompetansebevis Utføres på alle v.g.s. Vurdere søkerlister og gi tilsagn om midler (inntakgrunnlag) Utføres av AVGO og tildeles aktuelle v.g.s. Kvalitetssikring Skolene ansvarlig for kurs AVGO for håndbok/fagpåfyll/kurs/ erfaringsutveksling etc. Tabellen over viser kun hovedoppgaver/-områder og hvem som er ansvarlig for disse. Det utføres i tillegg mye informasjonsarbeid, veiledning, justeringer, tilrettelegging, utviklingsarbeid, dokumentasjon og dialog med andre i løpet av et skoleår. Dette skjer fortløpende, til dels uavhengig av syklus på skoleår, og når eventuelle behov oppstår. Her kan både de videregående skolene, karrieresenter, AVGO og andre være utøvere Prosessen i kartleggingsgruppen Kartleggingsgruppene har, i tillegg til den kunnskapen arbeidsgruppen og kartleggingsgruppen selv representerer, innhentet innspill fra aktuelle faggrupper. Dette er gjort gjennom spørsmål/diskusjon i samling med voksenopplæringsansvarlige ved alle videregående skoler, møte med to videregående skoler for mer konkrete innspill samt møte med voksenopplæringsansatte i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Oppsummering av innspill framkommet på møtene og intervjuene finnes i vedlegg 1: Innspill voksenopplæring. 3

5 2.3. Modeller for framtidig organisering og konsekvensanalyse Med bakgrunn i gjennomført kartleggingsprosess og de diskusjoner arbeidsgruppen har hatt, kan mulig framtidig organisering av voksenopplæringsområdet oppsummeres i tre modeller: Modell 1 Tilnærmet dagens modell Modell 2 Regionmodell Modell 3 Regionmodell m/andre aktører Som i dag men med mindre administrative justeringer. Dette gjelder presiseringer av rutiner, små justeringer i tidspunkt (søknadsfrist) etc. Finansiering og tilsagn som i dag, gis fra sentraladministrasjonen basert på søkertall. Inntak og planlegging ved 3 4 skoler (regionskoler) som har egen finansiering for dette ansvaret. Regionskolers ansvar: - Overordnet ansvar for faglighet, samhandling og pedagogikk for all voksenopplæring i sine regioner. Har løpende oversikt over søkerbasen, vurderer behovet for kurs og hvor de skal igangsettes. - Alle andre videregående skolene skal benyttes som fagmiljø og sted for gjennomføringen av kurs. - Ansvar for å koordinere markedsføringstiltak (bl.a. oppsøkende virksomhet) med de andre videregående skolene i regionen. Alle videregående skolers ansvar: - Førstelinjetjeneste for å ivareta veiledning, hjelp til søking og generell informasjon om voksenopplæring. - Karrieresenteret er også førstelinjetjeneste for voksne, og her må det samhandles. Avdeling for videregående opplærings ansvar: Inneha en koordinerende rolle på overordnet nivå. Dette med tanke på kvalitetssikring, felles faglige oppdateringstiltak og støtte til regionskoler og andre. Egen økonomisk ramme til denne typen fellestiltak. Regionskoler med ansvarsfordeling slik det framgår i modell 2, men i tillegg kan voksne som har søkt videregående opplæring hos andre aktører * søke om å få dekket kurskostnad med en stykkprisfinansiering. Kurs må kvalitetssikres bl.a. med relevans til læreplanverket og lærerkrefter, og må være i fylkeskommunal regi. For å samkjøre kurs med marginalt antall deltakere må andre aktører forespørre regionskoler om aktuelle deltakere på kurs de planlegger, og likeledes motsatt vei. AVGOs økonomiske ramme for koordinering på overordnet nivå er som i modell 2. Hvis modell 2 eller 3 velges er det behov for å utrede nærmere valg av regionskoler samt samhandlings- og finansieringsmodell. Hvis modell 3 må også modell for finansiering mellom skoler og andre aktører utredes. 4

6 * Opplæringslova 4 A-4: «... studieforbund, godkjente nettskoler og andre som gir tilbud om videregående opplæring». Konsekvensanalyse: Kostnader for fylkeskommunen Kostnader for den enkelte deltaker Modell 1 Tilnærmet dagens modell Tilnærmet dagens nivå. Kostnadsnivået er klart knyttet til aktivitet/kurs, og dette er spesielt kostnadskrevende når søknadsgrunnlaget tilsier igangsetting av marginale grupper flere steder i fylket. Tilnærmet dagens nivå. Modell 2 Regionmodell Noe redusert kostnadsnivå, i alle fall på sikt. Det vil være mulighet for større antall deltakere i hvert kurs, og det i seg selv er kostnadseffektivt. Økonomisk gevinst med mer samling av fagmiljø vil være todelt: 1) At det vil kunne gå raskere å planlegge kurs i et større fagmiljø med flere fagpersoner å samhandle med. 2) Samtidig vil flere hendelser føre til at både planleggings- og gjennomføringskompetansen i seg selv blir bedre og kan gjennomføres raskere (mindre tidkrevende = mindre kostnadskrevende). Administreringen av ordningen vil kreve mer ressurser til regionskoler, men vil bli besparende hos alle andre skoler. Kan føre til noe mer reisekostnader for den enkelte deltaker. Samkjøring av kurs for å få større grupper vil føre til mindre spredning av kurs, og således også noe mer reise. Modell 3 Regionmodell m/andre aktører Noe redusert nivå slik som punktene under modell 2 viser. Hvilken finansieringsmodell som velges for samhandling med andre, vil være bestemmende for hvor stor kostnadsreduksjon vil bli. Størrelsen på kjøp av enkeltplasser vil være en kritisk faktor her. Om det åpnes for rene kjøp av enkeltplasser for voksne m/rett uavhengig av det fylkeskommunale tilbudet, vil dette kunne øke kostnadene for fylkeskommunen. Flere «andre» vil kanskje kunne ønske å gi videregående opplæring hvis det åpnes fullt ut for det. Kan føre til noe mer reisekostnader for den enkelte slik som modell 2 viser. Mer bruk av nettbasert/ opplæring kan avhjelpe noe. 5

7 Tilgjengelighet for den voksne søkeren Profesjonalitet Faglighet Tilnærmet dagens nivå. Tilnærmet dagens nivå. Noe mindre tilgjengelighet. Samkjøring av kurs for å få større grupper vil føre til noe mindre tilgjengelighet. Mer bruk av nettbasert/nettstøttet opplæring kan avhjelpe noe. Noe mer profesjonalitet og faglighet. Generelt vil modell 2 føre til en mer profesjonalisering hos de som planlegger, gjennomfører og evaluerer kurs, og de får et enda bedre fagmiljø innen voksenopplæring. Noe mindre tilgjengelighet slik modell 2 viser. Forutsatt utvikling av en god modell for samarbeid med «andre», og hvis disse aktørene er tilbydere i grisgrendte strøk, vil tilgjengeligheten kunne opprettholdes mer på dagens nivå. Samme gevinst som modell 2 viser. Samhandling og kvalitetssikring av andre (nye) aktører av det viktig å få gode modeller for. Profesjonalitet og faglighet handler om å ha fagmiljø med god og brev kompetanse på regelverk, voksenopplæring og voksenpedagogikk. Felles konsekvenser uavhengig av modell: Utvikling av enda mer nettbasert opplæring og eventuelt rene nettkurs kan virke kostnadsbesparende både for fylkeskommunen og for deltakerne. Nettbaserte tilbud vil kunne føre til behov for færre lærerressurs, blir ikke så avhengig av antall deltakere for igangsetting og deltakerne vil ikke måtte reise så mye til/fra kurssted som nå. Det vil imidlertid være behov for å bygge faglig kompetanse på dette feltet også, og da vil en regionalisert modell med store fagmiljø (også IKT-kompetanse) være kostnadseffektivt. Mulig samarbeid om rene nettskoler er det dialog med Sør-Trøndelag fylkeskommune om. Kostnadsnivået vil kunne reduseres i takt med mer samhandling mellom de videregående skolene, og eventuelt også med «andre». Tilgjengeligheten for voksne og fagligheten i tilbudene kan likevel opprettholdes. Utfyllende forklaring til konsekvensanalysen (tabell over): En generell profesjonalisering av voksenopplæringsområdet vil sannsynlig være kostnadsbesparende. Arbeidsoppgaver som utføres ofte gjør at virksomhetene blir mer profesjonelle og dermed også mer kostnadseffektive. Det er store krav til faglighet på området. Dette for eksempel når det gjelder å holde seg oppdatert på lover, forskrifter og retningslinjer til enhver tid. Utfordringen og kostnadene øker i takt med antallet som har 6

8 behov for kontinuerlig faglig oppdatering. En regionalisering av planlegging, gjennomføring og evaluering av alle voksenopplæringskurs vil i så måte være både kostnadsbesparende og framme profesjonaliteten. Hvordan en grunnfinansiering av de 3 4 regionskolene som blir ansvarlig i en eventuell regionalisert modell skal være, vil påvirke de totale kostnadene. Arbeidsgruppen mener det er viktig å opprettholde en desentralisert struktur når det gjelder tilgjengeligheten på kurs. Fylket er langstrakt, voksne ønsker opplæring, og lange reisedistanser kan ofte være en utfordring for voksne med ulike former for omsorgsoppgaver og arbeidsforhold. 3. FAGOMRÅDET REALKOMPETANSEVURDERING 3.1. Hovedarbeidsoppgaver og ansvarsfordeling i dagens modell Alle disse hovedoppgavene gjennomføres av potensielt alle våre videregående skoler. Søknad m/vedlegg mottas Gapskjema, kompetansebevis m.m. utstedes og oversendes søker Avsluttende registreringer i 360 og Extens Elevmappe opprettes og søknad registreres i Extens (elevregister) Realkompetansevurdering foretas av saksbehandler og ved behov i dialog med andre ressurspers. Registrering i 360 saksbehandling- og arkivsystem Søker kontaktes for evt. sluttføring av dokumentasjon og karriereveiledning Figuren over viser kun hovedoppgaver/-områder som gjøres i forbindelse med søknad og realkompetansevurdering. Det utføres mye informasjonsarbeid, veiledning, justeringer, tilrettelegging, utviklingsarbeid, dokumentasjon og dialog med andre i løpet av et skoleår. Dette pågår nærmest kontinuerlig og til dels uavhengig av syklus på skoleår, og når behov oppstår Prosessen i kartleggingsgruppen Som datagrunnlag til bruk i den videre prosessen er det gjennom intervju gått litt i dybden hos fire skoler, pluss at det har kommet innspill fra andre skoler gjennom arbeidet med andre arbeidsområder som gruppa har jobbet med. I tillegg har det i møte med ansatte innen voksenopplæringsfeltet i Sør-Trøndelag fylkeskommune, innhentet og sammenholdt 7

9 det vi kan kalle referansedata. I tillegg er det verdt å nevne at det også i arbeidsgruppen befinner seg mye kunnskap på området. Oppsummering av innspill framkommet på møter og gjennom intervju finnes i vedlegg 2: Innspill realkompetansevurdering Modeller for framtidig organisering og konsekvensanalyse Med bakgrunn i den gjennomførte kartleggingsprosessen og de diskusjoner som har vært innad i arbeidsgruppen, kan en mulig framtidig organisering av realkompetansevurdering av søkere til voksenopplæring oppsummeres i to modeller: Modell 1 Tilnærmet dagens modell Alle skoler Som i dag med mindre administrative justeringer og mer fokus på samhandling for å få tilgang på faglig kompetanse der den finnes. Modell 2 Regionmodell 3-4 videregående skoler (regionvis) har ansvar for hele prosessen fra mottak av søknad og fram til og med gjennomført realkompetansevurdering og utstedelse av dokumentasjon. Konsekvensanalyse: Kostnader fylkeskommunen Kostnader for den enkelte deltaker Tilgjengelighet for den voksne søkeren Modell 1 Tilnærmet dagens modell (Alle skoler) Tilnærmet dagens nivå. Fylkeskommunen bekoster saksbehandlingen og selve realkompetansevurderingen med stykkpris. Reisekostnad tilnærmet dagens nivå i forbindelse med samtale (realkompetansevurdering). Tilsvarende dagens nivå. Denne modellen tar veldig godt vare på nærhetsprinsippet; det at en søker i fylket nærmest uavhengig av hvor vedkommende bor har et veilednings- og vurderingsapparat i geografisk nærhet. Modell 2 Regionmodell Noe redusert nivå. En profesjonalisering av tjenesten vil i seg selv kunne bidra til en effektivisering av tid og økonomi, men det er vanskelig å tallfeste. Med større enheter, flere vurderinger og tilgang på flere fagpersoner i samme enhet vil vurderingene ta mindre tid og således være grunnlag for kostnadsreduksjon. Reisekostnader kan bli noe større hvis lengre avstand til samtale for vurdering. Noe mindre tilgjengelig men bare i forbindelse med samtale. Flere søkere må med denne modellen finne seg i en viss reiseavstand til/fra samtale, men dette er noe som skjer (maks) en gang for hver søknad. Mer bruk av digitale hjelpemidler (nett) kan avhjelpe dette noe. 8

10 Profesjonalitet Faglighet Tilsvarende dagens nivå. Kvaliteten og likheten i vurderingene må ivaretas gjennom tett dialog og samhandling, både med andre skoler og med avdeling for videregående opplæring. Saksbehandler kan ha få vurderinger pr. år, og det er mer krevende å vedlikeholde og utvikle bredde- og dybdekunnskap ved at alle skolene har denne oppgaven. Noe mer profesjonalitet og faglighet i og med flere hendelser (vurderinger) og større fagmiljø der vurderingen foregår. Kvaliteten og likheten i vurderingene kan bedre ivaretas i dialog med en større enhets faglige ressurser. Saksbehandler får også mye «trening» gjennom mange vurderinger. Således også muligheten til å vedlikeholde og utvikle både bredde- og dybdekunnskap. Nødvendig tverrfaglighet og profesjonalitet, kan i større grad dyrkes ved denne modellen. Utfyllende kommentar: IKT-verktøy både til administrativt arbeid og som hjelpemiddel for å gjennomføre samtaler med de som har lang reiseavstand gjøres i noen grad i dag. Samtidig vil vi understreke betydningen av en proaktiv holdning til muligheter som kan ligge i utnyttelsen av moderne teknologi, og med en bevissthet omkring at serviceaspektet skal kombineres med en mest mulig effektiv gjennomføring. For øvrig er en god del av det som er omtalt under punktet voksenopplæring også relevant for realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er en av hovedarbeidsoppgavene innen voksenopplæring (se modell i punkt 2.1). 9

11 4. FAGOMRÅDET PRIVATISTEKSAMEN 4.1. Hovedarbeidsoppgaver og ansvarsfordeling i dagens modell Klargjøre Privatistweb Eksamenskoder/perioder, ajourhold av informasjon. Ansvar: AVGO/VGS Praktisk gjennomføring av eksamen Alle VGS Etterarbeid Offentliggjøring av resultat Alle VGS Overføring av data Fra privatistweb til skoleadm. system og videre til sentralgitt prøveadm. system(pas) Praksiskandidater/lærlinger: AVGO Alle andre: VGS Oppnevning av sensorer Lokalgitt skriftlig: AVGO Muntlig, muntlig/praktikse og praktiske: Alle VGS Utstede kompetansebevis/vitnemål Alle VGS Praktisk informasjon til kandidat. Eksamensinfo, tid og sted Praksiskandidater/lærlinger: AVGO Alle andre : VGS Behandling av søknad om særskilt tilrettelegging av eksamen Praksiskandidater/lærlinger: AVGO Alle andre : VGS 4.2. Prosessen i kartleggingsgruppen Kartleggingsgruppen har, i tillegg til den kunnskapen arbeidsgruppen selv representerer, innhentet innspill fra aktuelle faggrupper i eget fylke og Eksamenskontoret i Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Oppsummering av innspill finnes i vedlegg 3: Innspill privatisteksamen Modeller for framtidig organisering og konsekvensanalyse Med bakgrunn i gjennomførte kartleggingsprosesser, og diskusjoner i arbeidsgruppen kan mulig framtidig organisering oppsummeres i to modeller. Modell 1 Desentralisert struktur (Tilnærmet dagens modell) Muntlige, muntlig-praktiske og praktiske eksamener: Tilnærmet dagens modell med ansvar på alle skoler. Det er samarbeid mellom en del skoler i midt- og sørregionen i forhold til muntlige og muntligpraktiske eksamener og dette videreføres. Modell 2 Regionalisert struktur Muntlige, muntlig-praktiske og praktiske eksamener: Det foreslås en regionalisert struktur hvor det eksisterende samarbeidet om muntlige og muntlig-praktiske eksamener utvides til også å gjelde praktiske eksamener. Samarbeidet må formaliseres og struktureres i f.eks. en nord- og en sørregion, men behov for mer utredning. 10

12 Skriftlige lokalgitte eksamener: Skriftlige lokalgitte eksamener: Tilnærmet dagens modell hvor administrering utføres av AVGO i samarbeid med ORN (Opplæringsregion Nord). * Hvert fylke får ansvar for noen fag, og AVGO koordinerer dette opp mot skolene, som da gjennomfører eksamenene. Administrering av skriftlige eksamener foregår ulikt når det gjelder eksamen for praksiskandidater/lærlinger og for andre privatister. Her ønsker vi at det vurderes en ens praksis for praksiskandidater/lærlinger og andre privatister, men det er behov for mer utredning. Skriftlige sentralgitt eksamener: Som dagens modell med ansvar for alle skoler. Skriftlig sentralgitt eksamener: Som dagens modell med ansvar på alle skoler. Alle skolenes veiledningsfunksjon med hensyn til privatisteksamen må fortsette uavhengig av hvilken modell for velges. Her er kunnskap og kompetanse, og det vil være naturlig for privatister å henvende seg til/forholde seg til «nærskolen». *ORN: Fylkene Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Generelle kommentarer: En eventuell sentralisering av all administrering av privatisteksamener til AVGO er ikke vurdert konkret i denne omgang. Vi har imidlertid gode kunnskaper om hvordan Sør- Trøndelags sentraliserte modell er, men det er behov for mer utredning for å tilpasse dette eventuelt til nord-trøndersk struktur. Se vedlegg i rapport Oppsummering av innspill privatisteksamen. Konsekvensanalyse: Kostnader fylkeskommunen Kostnader for den enkelte deltaker Tilgjengelighet for privatisten Profesjonalitet Faglighet Modell 1 Desentralisert modell (Tilnærmet dagens modell) Dagens nivå Nasjonalt bestemt eksamensavgift. Dagens nivå. Dagens nivå. Modell 2 Regionalisert modell Besparelser ligger i å få større og færre eksamensparti og administrasjonsenheter Nasjonalt bestemt eksamensavgift. Mulig økning i reisekostnader for å gjennomføre eksamenen. Større reiseavstander til eksamensskolene. Dagens nivå. 5. INNSPILL VIA ØKONOM- OG BUDSJETTPROSESSEN I tillegg til den datainnhentingen de ulike kartleggingsgruppene har foretatt, er det via økonomi- og budsjettprosessen i utdanningssektoren kommet fram noen innspill. 6 skoler har valgt å gi innspill på eventuell regionalisering av voksenopplæring, realkompetansevurdering og privatisteksamen. 11

13 Selve innspillene er unntatt offentlighet og vedligger derfor ikke som en del av denne rapporten, men i hovedtrekk sies det følgende: - Voksenopplæring, realkompetansevurdering og privatisteksamen kan med fordel regionaliseres, og da med å samle noen funksjoner og oppgaver på færre skoler. - Dette vil kunne gi både økonomisk innsparing og sikre mer lik behandling (likt tilbud). - Nærhet til tilbudene er imidlertid viktige, og tilbud om opplæring bør fortsatt ha base i distriktene. Det sies å være viktig for deltakelse og gjennomføring. - Regionalisering kan være at en skole i hver region får ansvar for f.eks. voksenopplæring. - Disse kan være ressursskoler på alle tre fagområdene. - Mer satsing på digital opplæringsmodell nevnes som et mulig innsparingstiltak. 6. ARBEIDSGRUPPENS REFLEKSJONER OG SLUTTORD Med bakgrunn i ovennevnte rammer sier arbeidsgruppen seg fornøyd med resultatet av sin utredning og anbefaling, og overleverer rapporten til den overordnede arbeidsgruppen i tilbudsstruktur 2020 for videre behandling. Dette bl.a. for valg av retning og modeller. Avhengig av valg som gjøres vil det på enkelte delområder være behov for mer konkrete og detaljerte utredninger for bl.a. å utarbeide modeller for lokalisering, finansiering, samhandling og regioninndeling. Vedleggene i rapporten inneholder også innspill som er veldig relevante når mer detaljerte modeller skal utvikles. Både rapport og datagrunnlaget bør i sin helhet synliggjøres for den/de som får et oppdrag med konkretisering av nye modeller for organisering. Forberedelse til implementering av disse vil være ressurskrevende og viktig for hvor vidt vi lykkes med effektive og kvalitative gode måter å organisere de tre fagområdene på. Arbeidsgruppen har vært opptatt av samhandling som en viktig del av tjenesteleveransen. Dette gjelder både intern og ekstern samhandling. Dette er viktig av flere årsaker, og ikke minst av kvalitets- og effektiviseringshensyn. Samhandling med karrieresenter er et eksempel på dette. For samhandling er det vesentlig at både rollefordeling, grensesnitt og fellesoppgaver tydeliggjøres og kommuniseres bredt. Arbeidsgruppen vil også benytte anledningen til å synliggjøre at utredningsarbeidet har vært meget tidkrevende, og at det har vært flere utfordringer knyttet til å få prioritert tid til kartlegging og vurdering. At arbeidsgruppemedlemmene har 100 % stillinger i sin ordinære jobb, og ikke har vært frikjøpt noe for sin deltakelse, byr på utfordringer i så måte. At søknadsprosess, realkompetansevurderinger, inntak og igangsetting av voksenopplæring, og gjennomføring av våreksamen har vært sammenfallende med arbeidsgruppens tidsrom har vært med på å forsterke arbeidspresset. Arbeidsgruppen takker for oppdraget, og medlemmene har lært masse om både utredningsarbeid generelt og de fagområdene vi har utredet spesielt. Gruppen er også takknemlig overfor alle de som har stilt opp og gitt oss mange gode faglige innspill. Nord-Trøndelag fylkeskommune, Bente Kvam (arbeidsgruppeleder) 12

14 VEDLEGG 1 INNSPILL VOKSENOPPLÆRING. FRA SAMLING MED VOKSENOPPLÆRINGSANSVARLIGE V/V.G.S. OG KARRIERESENTERET: Informasjon: Bredere annonsering fra AVGO. Ikke bare T-A, Namdalsavisa og Stjørdalens blad. Både AVGO, de v.g.s. og karrieresenter må sørge for gode og oppdaterte nettsider. V.g.s. og karrieresenter bør øke oppsøkende virksomhet. Ikke bare ledelsen i bedrifter. Tettere dialog med ansatte i Nav og potensielle kursdeltakere tilknyttet Nav. V.g.s. og karrieresenter bør bli enda bedre på karriereveiledning. Ofte en del av realkompetansevurderingen (v/v.g.s.). Bruk media enda mer for å synliggjøre tilbudet, omfang og gladsaker. Inntak: Intensivere/framskynde prosessen med å få elektronisk innsøking. Formelt inntaket kan skje fullt ut ved AVGO. Desentralisert inntak ønskes p.g.a. individuelle opplegg og kjennskap til fagene, næringslivet, tilgangen på lærerressurser etc. Mulig også å regionalisere inntaket. Noen v.g.s. kan få ansvar for inntak som dekker alle søkere og hele fylket. Må ha tilgang til løpende informasjon om alle søkere i hele fylket. Gjennomføring: I tillegg til lærerressurser i v.g.s. kan flere lærer/forelesere hentes inn fra næringslivet. Realkompetansevurdering og utsteding av kompetansebevis kan også gjøre fra regionale enheter (2 4 skoler). Dette er komplisert og det er behov for profesjonalisering. Vurdering av praksiskrav kan fullt ut tilbakeføres til AVGO. Noen har dårlig erfaring med private aktører som gjennomfører «fagbrevkurs». Dette også når det gjelder anbud og grunnlag for hvem som vinner anbudsrunder. Kvalitetssikring: Flere faglige kurs i regi av AVGO og andre i sentraladm. Dette for eksempel i fagfelt som realkompetansevurdering, bruk av Extens, 360, NDLA, It s Learning osv. Ny type evaluering mer etter prinsippene som ligger i elevundersøkelsen. Sentralt styrt. Mer digitalisert rapportering på oppstart og avslutning av kurs (unngå skjema, lister etc.). Mer erfaringsutveksling mellom skolene. FRA MØTE MED TO AV VÅRE VIDEREGÅENDE SKOLER: Gjennomføringen av opplæringen: Bruker mye tid på sjekk av søkerlister, ringe de som ikke svarer på inntaksbrev, og ikke møter. Vanskelig administrativ rutine når det gjelder å få tilgang på informasjon om / bakgrunnen for søkere fra andre skoler (Extens og 360). Ønsker elektronisk innsøking.er det forpliktende nok å søke/starte på VO? Mer forpliktende studiekontrakt? Er det reelle søkere 13

15 alle som er registrert? Handler om å ha gode nok administrative rutiner internt og sammen med andre skoler, og da både dialog og info som ligger i datasystemene våre. Vi har veiledende søknadsfrist 1.3. men nesten alle kurs igangsettes aug/sept hvert år. Vi skal kunne igangsette kurs over hele året. Videreutvikling av nettbaserte opplæringstilbud kan være med på å øke fleksibiliteten og tilgjengeligheten for hele fylket. Dette ikke minst i fag med få søkere og/eller minimal tilgang på fagmiljø. Det er behov for å bli mer fleksibel på tilsagn om midler for igangsetting av kurs. Mer nettbaserte tilbud og elektronisk innsøking hele året kan bidra til dette. Bruker mye tid på å veilede (karriereveilede) deltakerne i løpet av opplæringen. Mange starter med blanke ark på et eksamensforberedende kurs for praksiskandidater. Minoritetsspråklige er også en gruppe som er utfordrende med bakgrunn i bl.a. svake norskkunnskaper. Realitetsveiledning nødvendigheten av å ha gode nok norskkunnskaper må vurderes nøyere og det kan være behov for å kanaliserer disse tilbake til kommunene for grunnopplæring. Dette handler også om økonomi. Behov for bedre karriereveiledning og realitetsorientering i forkant av søknad/inntak. På komprimerte løp kan det være en fordel med interne lærerressurser (de kan læreplanverket), og skolene har ofte lærere med VO som en del av sin stilling. De utfordres imidlertid faglig fra voksne deltakere med lang erfaring, og det er positive signaler når det hentes inn forelesere fra f.eks. bedrift. Skolene ønsker tilsagn om midler/avklaring på hvem som skal kjøre hvilke kurs så tidlig som mulig. Dette for å finne riktig lærerressurs og for å unngå at det f.eks. blir overtidsbetaling på disse. Handler om å få tidlig nok avklaring på VO-tilbud neste skoleår for å få ned kostnadene og engasjere riktig lærer og/eller forelesere på enkelttema. Bruk av hospiteringsordning blant lærere. Rekrutteringsarbeidet inn mot private/offentlige bedrifter og via Nav er for dårlig utnyttet. Bedriftsbesøk og dialog med Nav forekommer. Informasjon direkte til arbeidstakere er det liten/ingen fokus på. Voksenopplæringens «plass» i skolen er ulik og bærer preg av at det er en tilleggsoppgave som «bare» kan løse noe innen bemanning ved skolen og at det genererer noe økonomi (venstrearbeid). Rekrutteringsarbeid direkte rettet mot den enkelte nord-trønder må bli bedre. Voksenopplæring er ikke skolenes primære oppgave. Konsekvenser for tilbyder/deltaker ved dagens og mulig framtidig organisering: Skolene har fagkompetanse, tilgang på lærere og annen fagkompetanse, kunnskap om læreplaner, tilgang på lokaler/utstyr etc. Skolene mener at dagens organisering med mindre justeringer er en god ordning både for skolene og de som ønsker voksenopplæring. Skolene er opptatt av at reiseavstand for deltakerne på VO ikke må bli for store. Kompetanse på å gi god voksenopplæring, veiledning (bygge fagkompetanse) kan bli bedre hvis antall skoler som tilbyr voksenopplæring blir redusert. Grupper med større antall deltakere er en fordel. 14