Kopi med vedlegg: 1. varamedlem, prorektor for utdanning, fagdirektører i høgskoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte, dekaner, StorHK, SiH.

Transkript

1 Innkalling til styremøte 16. Juni 2010 Vår ref.: 2010/788 Til: Hanne M. Alvsing, Petter Dyndahl, Anne Kathrine Fossum, Guro Grimstad, Kristian K. Fredriksen, Eldar Kjendlie, Kari Kvigne, Mette Løhren, Morten Lang Ree, Torstein Storaas Kopi med vedlegg: 1. varamedlem, prorektor for utdanning, fagdirektører i høgskoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte, dekaner, StorHK, SiH. Kopi per e-brev uten vedlegg til: Varamedlemmene, Kunnskapsdepartementet, Studentsamskipnaden, sentralbordet i Høgskoleadministrasjonen, 25 høgskoler, Fylkesmannen, Hedmark Fylkeskommune, Hedmarkstudenten, Riksrevisjonen, regionmedia, prosjektdirektør PIU, høgskolens avdelinger. Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Avdeling for skog- og utmarksfag, Evenstad Tid: 16. juni 2010 Styremøte Kl 9-16 Lunsj Kl Lise Iversen Kulbrandstad Høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs Høgskoledirektør

2 Saksliste: HS 2010/38 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2010/39 Godkjenning av protokoll fra møtet HS 2010/40 Dialog med Avdeling for skog- og utmarksfag (SUE) om arbeid med studiekvalitet HS 2010/41 Fastsettelse av organisatorisk inndeling og benevnelser som følge av at landbruksutdanningene knyttes til Avdeling for skog- og utmarksfag HS 2010/42 Foreløpig studieprogram HS 2010/43 Programplaner for de nye grunnskolelærerutdanningene trinn og Prgramplan for grunnskolelærerutdanning trinn HS 2010/44 Bachelor i sykepleie videre kvalitetsarbeid etter akkreditering HS 2010/45 Endring i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark HS 2010/46 Disponering av overskudd fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) for 2009 HS 2010/47 Godkjent regnskap 2009 med avsluttende revisjonsbrev (u.off rr.lov 18.2) HS 2010/48 Delårsregnskap 1. tertial 2010 med kommentarer HS 2010/49 Studiekvalitet i fokus Avdeling for økonomi og ledelsesfag HS 2010/50 Status prosjekt Innlandsuniversitetet HS 2010/51 Tilsetting av økonomidirektør (unntatt fra offentlighet jf offentlighetsloven 25) HS 2010/52 Orienteringer, referater, drøftinger HS 2010/53 Eventuelt Side 2 av 2

3 16. juni 2010 HS 2010/38 ark. sak: 2010/788 Godkjenning av innkalling og saksliste Administrerende direktørs forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes

4 16. juni 2010 HS 2010/39 Godkjenning av protokoll fra møtet 28. april 2010 ark. sak: 2010/788 Administrerende direktørs forslag til vedtak: Protokollen fra 28. april 2010 godkjennes.

5 16. Juni 2010 HS 2010/40 ark. sak: 2010/788 Dialog med avdeling for skog- og utmarksfag (SUE) Saksdokumenter: Vedlegg 1. rapport 1. januar 31. desember Virksomhetsplan 2010, avdeling for skog- og utmarksfag Administrerende direktørs forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

6 Høgskolen i Hedmark, avdeling for skog- og ut m arksf ag Virksom het splan februar 2010

7 Tiltaksplaner, virksomhetsmål 1.1.: Høgskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov Tiltak for måloppnåelse Vesentlig risiko Tiltak for å redusere risiko A. Videreutvikle utdanningstilbud rettet mot offentlig og privat sektor, spesielt bioenergistudiet i samarbeid med arbeidslivet og andre institusjoner B. Gjennomføre en kortog langsiktig strategisk vurdering av studieprogrammet i lys av antatt vekst i studieplasser C. Videreutvikle arbeidet med robuste fagområder og forskningsbasert undervisning D. Styrke aktiv deltakelse i regionale samarbeidsforum om utdanningstilbud, spesielt gjennom arenaprosjektet bioenergi innlandet E. Arbeide med å øke rekrutteringen til landbruksutdanningen sammen med UMB og HiNT 1. At vi ikke lykkes med å bygge og opprettholde robusthet i nye studieprogram 2. At vi ikke lykkes i samarbeidet med Høgskolen i Gjøvik i å utvikle felles bioenergiprosjekt 3. At utviklingen i arbeidet med å vitalisere landbruksutdanningen sammen med UMB og HiNT stopper opp 2.1 Samarbeid mellom avdelingene, høgskoleledelsen, administrasjonen og utdanningsutvalget om oppfølging av nye studier 3.1 Lage en felles styringsgruppe for bioenergiprosjektet i innlandshøgskolene 4.1 Være en aktiv og pådrivende partner i samarbeidet om å øke rekrutteringen til landbruksutdanningen Virksomhetsplan SUE 2010 side 2 av 12

8 Tiltaksplaner, virksomhetsmål 1.2: Universiteter og høgskoler skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Tiltak for måloppnåelse Vesentlig risiko Tiltak for å redusere risiko A. Videreføre arbeid med bruk av utdanningsplaner og øke gjennomstrømningen på bachelor- og master-nivå B. Videreutvikling av rutiner for oppfølging av evalueringer av utdanningene C. Videreføre arbeid med å styrke studentinvolvering i arbeid med studiekvalitet og medbestemmelse D. Følge opp arbeidet med revideringer av studieplaner i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeve rket 1. At vi ikke lykkes med å organisere undervisning og vurderingssystem slik at studentene arbeider jevnt og tar sine eksamener 2. At det reviderte kvalitetssystemet for oppfølging av evalueringer av utdanningstilbud og læringsmiljø likevel ikke fungerer godt nok 3. At vi ikke favner bredt nok i gjennomføringen av studiekvalitetsarbeid et (manglende fokus på mangfoldet i studentgruppen spesielt våre internasjonale studenter) 1.1 Tematisere kvalitetsarbeid, undervisningsorganisering og vurderingsordninger i Studiekvalitet i fokus 2.1 Arbeid med bredere forankring (studenter og ansatte) av arbeid med kvalitet i studiene ved hjelp av KS-systemet 2.2 Forsterket dialog med studentorganisasjonene og i ledergruppa om evaluering av utdanning og læringsmiljø 3.1 Samarbeid mellom avdelingene, høgskoleledelsen, - administrasjonen og Utdanningsutvalget for å sikre bredt fokus i kvalitetsarbeidet Virksomhetsplan SUE 2010 side 3 av 12

9 Tiltaksplaner, virksomhetsmål 1.3: Universiteter og høyskoler skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Tiltak for måloppnåelse Vesentlig risiko Tiltak for å redusere risiko A. Videreutvikle arbeidet med studentmobilitet og andre internasjonaliseringstiltak i bachelor- og masterprogrammet og i PhD-området anvendt økologi B. Videreføre arbeidet med å skape helhetlig samarbeid (utdanning og forskning) med strategiske samarbeidspartnere. Ha særlig fokus på Nordisk-Baltisk samarbeid C. Arbeide med å synliggjøre internasjonaliseringsti ltak bl.a. på hjemmesidene D. Stimulere vitenskapelig ansatte til å være aktive i internasjonale nettverk koblet til fagområdene de underviser og forsker i 1. At vi ikke lykkes med å innhente, systematisere og bruke erfaringene til internasjonale studenter og norske studenters internasjonale erfaringer i arbeidet med å styrke internasjonalisering 2. At vi ikke lykkes med å få studentene til å utnytte sentrale tilbud om utveksling, som Erasmus-stipend 1.1 Utvikle rutiner, innhente erfaringer på tvers av studieprogram og stimulere til videreutvikling av studenters internasjonale erfaringer i arbeidet med studiekvalitet 1.2 Videreutvikle punktet om internasjonalisering i malen for studieplaner og stimulere til gjennomgang av punktet i studieplanene 2.1 Informasjonen om mulighetene til å søke Erasmus-stipend og andre stipender styrkes Virksomhetsplan SUE 2010 side 4 av 12

10 Tiltaksplaner, virksomhetsmål 2.1: Universiteter og høyskoler skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Tiltak for måloppnåelse Vesentlig risiko Tiltak for å redusere risiko A. Styrke arbeid med internasjonale tiltak og samarbeid knyttet til stipendiatene og til området det er søkt om å få akkreditert PhD, anvendt økologi B. Utvikle samarbeid om forskerskolen innenfor PhD-satsingen i anvendt økologi C. Stimulere til søknader om større eksternfinansierte forskningsprosjekt som inkluderer stipendiater, 1. At framdriften i stipendiatenes arbeid forsinkes 1.1 Systemet for oppfølging av stipendiatene og deres doktorgradsarbeid og undervisningsoppgaver videreutvikles i samarbeid mellom avdelingen og høgskoleadministrasjonen 1.2. Styrke oppmerksomheten om veilederrollen og veiledernes oppgaver Virksomhetsplan SUE 2010 side 5 av 12

11 Tiltaksplaner, virksomhetsmål 2.4: De statlige høyskolene har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. Samtidig skal de statlige høyskolene innrette sin forskningsinnsats slik at de oppnår resultater av høy internasjonal kvalitet innenfor fagområder de tildeler doktorgrad, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Tiltak for måloppnåelse Vesentlig risiko Tiltak for å redusere risiko A. Utvikle tydelig sammenheng mellom forskningsinnsats, arbeid med robuste fagmiljø og robuste utdanningsprogram B. Videreutvikle FoUkulturer C. Vurdere innsatsområdesatsingen D. Videreutvikle forskningsinnsats knyttet til anvendt økologi E. Systematisere oppfølgingen av Bachelor- og Masteroppgaver og knytte dette til annet FoU- arbeid ved avdelingen F. Arbeide målrettet for å søke eksterne midler til FoU, bl.a. gjennom regionale fond, NFR og EU 1. At FoU-tiden til vitenskapelig ansatte ikke ender i forskningsproduksjon 2. At vi ikke har tilstrekkelig anerkjennelse som forskningsinstitusjon innenfor EU- systemet 1.1 Rekruttere vitenskapelig ansatte som ønsker og evner å heve vår forskningsproduksjon 2.1 Styrke vår anerkjennelse gjennom å øke kvaliteten på vår forskningsproduksjon synliggjort ved vitenskapelige publikasjoner i høyt anerkjente vitenskapelige tidsskrifter Virksomhetsplan SUE 2010 side 6 av 12

12 Tiltaksplaner, virksomhetsmål 3.1: Universiteter og høgskoler skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra forskning og utviklingsarbeid. Tiltak for måloppnåelse Vesentlig risiko Tiltak for å redusere risiko A. Formidlingsresultater trekkes sterkere inn i tildeling av FoU- og reisestipend B. Ta i bruk ForskDokkompetanse og HH- Brage som redskap i formidling av FoU og kompetanse C. At formidling blir prioritert på lik linje med forskning av avdelingsledelsen 1. At forskningsresultatene våre er for usynlige for allmennheten 2. At formidling ikke prioriteres i tilstrekkelig grad av vitenskapelig tilsatte 1.1 Videreutvikle hjemmesidene 1.2 Produsere en årsrapport for avdelingen for å synliggjøre forskning og aktivitet 2.1 Tydeligere kommunisere at formidlingsresultat er utvalgt som egendefinert styringsparameter Virksomhetsplan SUE 2010 side 7 av 12

13 Tiltaksplaner, virksomhetsmål 3.2: Universiteter og høgskoler skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskaping. Tiltak for måloppnåelse Vesentlig risiko Tiltak for å redusere risiko A. Fortsette samarbeid med regionale og nasjonale aktører om FoU, kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning B. Rette særlig oppmerksomhet mot hvordan fagområdene kan bidra til kompetanseheving, etterog videreutdanning, innovasjon og verdiskaping i offentlig og privat sektor C. Stimulere til diskusjon og videreutvikling av hvordan målet om endrings- og utviklingskompetanse som et læringsutbytte i studieprogrammene, kan nås D. Arbeide med å utvikle retningslinjer for immaterielle rettigheter 1. At vi ikke lykkes med å utvikle relevante samarbeidstiltak om FoU med samfunns- og næringsliv 2. At vi ikke lykkes med å øke bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet 1.1 Gjennomgå de ulike samarbeidsarenaene, vurdere endringer og sette i verk eventuelle nye tiltak 2.1 Fortsette arbeidet med å synliggjøre avdelingens kompetanse, blant annet gjennom økt forskningsproduksjon Virksomhetsplan SUE 2010 side 8 av 12

14 Tiltaksplaner, virksomhetsmål 4.1: Høyskolene skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene Tiltaksplan for måloppnåelse Vesentlig risiko Tiltaksplan for å redusere risiko A. I omstillingsarbeidet både videreutvikle robust fagprofil og arbeide med endringer i arbeidsorganisering og - metoder i så vel faglig- som administrativ virksomhet 1. At vi i arbeidet ikke klarer å holde fast ved høgskolens langsiktige målsetninger 1.1. Videreføre arbeidet i ledergruppa og relevante fagmiljøer for å styrke endringsbevisshet og endringsevne B. Videreutvikle styringsverktøy for bemanning C. Sikre kompetent oppgaveløsning ved avdelingen D. Videreutvikle en profesjonell lønns- og personalforvaltning med særlig henblikk på gjeldende regelverk for faglig personale E. Videreføre arbeidet med å styrke kompetansen innen økonomistyring ved avdelingen Virksomhetsplan SUE 2010 side 9 av 12

15 Tiltaksplaner, virksomhetsmål 4.2: Høyskolene skal gjennom sin personalpolitkk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv Tiltaksplan for måloppnåelse Risikofaktorer Tiltaksplan for å redusere risiko A. Målrettet kompetanseplanlegging og kompetanseheving for faglig og teknisk/administrativt personale B. Følge opp gode doktorgradskandidater med sikte på tilsetting i HH C. Forbedre, systematisk gjennomføre og følge opp arbeidsmiljøundersøkelse D. Fokus på nærværsfaktorer og arbeidsmiljø. Aktiv oppfølging av sykmeldte E. Iverksette prosesser som styrker lederskap / medarbeiderskap og deltakelse / medansvar for utvikling av høgskolen og av arbeidsmiljøet F. Tilrettelegge for at høgskolens forskjellige fora bevisstgjøres på spørsmål knyttet til likestilling og mangfold 1. At SUE mister eller ikke klarer å rekruttere verdifull kompetanse hvis høgskolens betingelser ikke oppleves attraktive 2. At ledere ikke tydelig viser oppfølging av resultatene i arbeidsmiljøundersøkelsen 3. At kvinner ikke finner lederstillinger og faglige toppstillinger ved SUE aktuelle eller attraktive 1.1 Målrettet oppfølging av den enkelte ansatte med hensyn til forsknings- og utviklingsvilkår Orientere tilsatte om høgskolens arbeidsplanlegging, lønnspolitikk og incentivordninger 2.1 Styrket oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen 3.1 Arbeide videre med å bevisstgjøre mulige kvinnelige kandidater til lederstillinger og faglige toppstillinger 3.2 Arbeide videre med å tilrettelegge for individuelle vilkår 1 Hensikten med dette punktet er å bidra en ordning der FoU-tid målrettes ut fra den enkeltes forskningsmessige produksjon Virksomhetsplan SUE 2010 side 10 av 12

16 Tiltaksplaner, virksomhetsmål 4.3: Høyskolene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens prioriteringer Tiltaksplan for måloppnåelse Risikofaktorer Tiltaksplan for å redusere risiko A. Videreføre arbeidet med å sikre at alle aktiviteter gjennomføres innenfor budsjettrammen ved avdelingen B. Følge høgskolens system for anskaffelser og sikre fortsatt høy fokus på korrekt forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter 1. At kortsiktige målsettinger utfordrer arbeidet med å nå de langsiktige målene 2. At vi ikke klarer å sikre god nok oppfølging av HHs retningslinjer og rutiner med henblikk på intern kontroll og for å opprettholde regnskapskvaliteten 1.1 Målrettet oppfølging av ledere og medarbeidere på ulike nivå for å styrke felles forståelse omkring de langsiktige målsetningene 2.1 Sette ekstra fokus på problemstillingen i 2010 og bruke alle formelle lederfora aktivt til å styrke bevisstgjøringen av denne felles utfordringen og til å formidle og spre beste praksis erfaringer på området Virksomhetsplan SUE 2010 side 11 av 12

17 Tiltaksplaner, virksomhetsmål 4.4: Universiteter og høgskoler skal bidra til at nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid Tiltak for måloppnåelse Vesentlig risiko Tiltak for å redusere risiko A. I samarbeid med Høgskolen i Gjøvik gjennomgå eksisterende og mulige nye faglige SAK-prosjekt knyttet til bioenergi B. Samarbeid med UMB og HINT om en helhetlig plan for landbruksutdanningene i Norge C. Videreutvikle arbeidet med forskerskolen, IRSAE, med forpliktende avtaler og felles arenaer for kunnskapsdeling Virksomhetsplan SUE 2010 side 12 av 12

18 16. juni 2010 HS 2010/41 Ark.sak 09/1415 Fastsettelse av organisatorisk inndeling og benevnelser som følge av at landbruksutdanningene knyttes til Avdeling for skog- og utmarksfag Saksdokumenter: Saksfremlegg. Vedlegg: 1. Notat fra dekan Harry Andreassen 2. Organisasjonskart Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Ny avdeling, som følge av at landbruksutdanningene på Blæstad knyttes sammen med skog- og utmarksutdanningene på Evenstad, gis benevnelsen Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag. 2. Avdelingen inndeles i to institutter og en administrativ stab, slik det framgår av organisasjonskart i vedlegg to. Instituttene gis følgende benevnelse: Institutt for jordbruksfag, Blæstad og Institutt for skog- og utmarksfag, Evenstad.

19 16. juni 2010 Saksframstilling: HS 2010/41 Ark.sak 09/1415 Fastsettelse av organisatorisk inndeling og benevnelser som følge av at landbruksutdanningene knyttes til Avdeling for skog- og utmarksfag Bakgrunn Høgskolestyret vedtok i sak HS 2010/8 bl.a. at: Landbruksfagene legges faglig og administrativt, med virkning fra 1. august 2010, innunder avdeling for skog og utmarksfag (SUE). Som følge av overføringen av landbruksfagene til avdeling SUE skal det iverksettes et arbeid med å vurdere et navneskifte på avdelingen. Prosess og forslag Dekanen ved SUE har som følge av dette igangsatt intern prosess både ved Blæstad og Evenstad for å avklare en egnet organisatorisk inndeling med tilhørende benevnelser. Saken er tatt opp på personalmøter, og det har vært utstrakt e-postkommunikasjon om forslagene. Vedlagt ligger dekanens oppsummerende forslag, der det legges til grunn at fagmiljøene på hhv Blæstad og Evenstad organiseres i hvert sitt institutt. Fagmiljøet på Blæstad foreslås ledet av en instituttleder (med 50 % stillingsressurs rettet mot ledelsesoppgavene og 50 % stillingsressurs rettet mot undervisning og forskning), mens instituttledelsesfunksjoner på Evenstad foreslås ivaretatt direkte av dekanen. Det er i tillegg forutsatt at den administrative stabsfunksjonen på Evenstad ivaretar administrative oppgaver for begge enheter. (Det vil på Blæstad også plasseres en studieadministrativ førstelinjetjeneste i 50 % stilling. Det er inntil videre lagt til grunn at vaktmestertjenester leies fra LUNA. Når det gjelder renholdstjenester er situasjonen at den fast ansatte renholder ved Blæstad går i pensjonering fra , og det arbeides med avklaringer av hvordan funksjonen skal ivaretas videre.) Den nye avdelingsenheten med underinndeling foreslås gitt følgende benevnelser: - Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag - Institutt for jordbruksfag, Blæstad - Institutt for skog- og utmarksfag, Evenstad Drøftinger Høgskoledirektøren mener at det framlagte forslaget til organisering både vil kunne ivareta behovene for utvikling/samordning/sammenheng mellom fagområdene ved den nye avdelingen, og samtidig kunne legge til rette for videreutvikling av de to studiestedene ut fra egne forutsetninger og egenart. Et institutt på Blæstad vil være et nokså lite institutt (med ansatte i ca 10 årsverk). Med bakgrunn i avstanden mellom studiestedene mener likevel direktøren at det er klokt at de ansatte her er organisert i en egen enhet, men understreker at forutsetningen er at dekanen som overordnet sikrer tett kontakt og kommunikasjon mellom studiestedene. Høgskoledirektøren forutsetter at avdelingens administrasjon i hovedsak vil ligge på Evenstad, med ansvar for å sikre at den administrative virksomheten også på Blæstad blir ivaretatt på en god måte ut fra høgskolens regler og ordninger. Høgskoledirektøren slutter seg også til navneforslagene for enhetene, som har vært gjennom bred intern behandling i de aktuelle miljøene. Når det gjelder benevnelser vil høgskoledirektøren peke på at det i forslaget fra avdelingen også ligger forslag til engelsk oversettelse/engelske navn på de forskjellige enheter. Høgskoledirektøren ser det imidlertid slik at det vanlige er at det er de norske benevnelsene som styrefastsettes. Etter samråd med rektor nøyer direktøren seg derfor med å legge fram de norske navnene i forslaget til vedtak, og forutsetter at rektor, slik det ellers har vært vanlig i HH, fastsetter engelske oversettelser og forkortelser. Side 2 av 3

20 16. juni 2010 I UH-loven 9-2 (4) heter det: Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt. Saken legges på bakgrunn av dette fram for høgskolestyret for vedtak. Som styret er kjent med har det vært noe uenighet mellom FAD og KD om forståelsen av hvordan forholdet mellom UH-loven og Hovedavtalen i staten skal praktiseres når det gjelder organisasjonsendringer. Konklusjonen har blitt at organisasjonsendringer skal forhandles med tillitsvalgte først, før styret får saken til endelig avgjørelse. I samsvar med dette vil spørsmålet om organisasjonsendringen bli framlagt for de hovedtillitsvalgte i medbestemmelsesmøte til forhandling etter hovedavtalen i staten 13 nr 2 a, og protokoll fra forhandlingsmøtet vil bli framlagt i styremøtet. KD har understreket at styret i organiseringsspørsmål likevel ut fra UH-loven har den endelige myndighet til på fritt grunnlag å fastsette virksomhetens organisering. Det kan reises spørsmål om overføring av personale fra LUNA (fra Institutt for naturvitenskap og teknologi) til den nye avdelingen medfører at det er behov for å se nærmere på instituttinndeling og benevnelser også ved LUNA. Direktøren foreslår at en slik vurdering eventuelt tas inn i en større sammenheng til høsten, hvor styret eventuelt vurderer også andre organisatoriske spørsmål (for eksempel om det ønskes endringer i modell for rektorat eller dekaner) som må avklares før neste styre-/ansettelsesperiode. Konklusjon Det foreslås at høgskolestyret vedtar at ny, samlet avdeling bestående av fagmiljøene knyttet til skogog utmarksfagene på Evenstad og jordbruksutdanningene på Blæstad organiseres med to institutter og én administrativ stab. For den samlede avdelingen foreslås navnet Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag. De to instituttene benevnes hhv Institutt for jordbruksfag, Blæstad og Institutt for skog- og utmarksfag, Evenstad. Side 3 av 3

21 NOTAT Organisering av den nye avdelingen Blæstad/Evenstad Vi har gjennomført personalmøter både på Blæstad og Evenstad for å diskutere organiseringen av den nye avdelingen som oppstår når vi slår sammen fagområdene ved studiestedene Blæstad og Evenstad til én avdeling. Det har ikke vært noen kommentarer til den foreslåtte organiseringen, men det har vært en diskusjon om alternative institutt- og avdelingsnavn som oppsummeres under. Første høringsrunde I utgangspunktet ble følgende navn på avdeling og instituttene foreslått: Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (Faculty of life sciences) med 2 institutter: o Institutt for jorbruksfag (Department of Agricultural Sciences) på Blæstad o Institutt for skog- og utmarksfag (Department of Forestry and Wildlife Management) på Evenstad Dette ble presentert på personalmøter på Evenstad og på Blæstad. De fleste ansatte støttet navneforslagene, men alle fikk anledning til å tenke på saken en ukes tid, og komme med eventuelle innvendinger på mail til dekan innen 25. mai. I løpet av denne uken hadde fire sendt mail og støttet navneforslaget. To hadde sendt mail og sagt at de var usikre: Den ene syntes anvendt økologi fikk for mye plass i avdelingsnavnet når det kun er masteren som heter anvendt økologi, den andre lurte på om ikke anvendt økologi burde holde da det begrepet inkluderer alle landbruksfagene. Det ble nevnt følgende alternative forslag til avdelingsnavn: Avdeling for utmarksforvaltning og landbruksfag Avdeling for naturforvaltning og landbruksfag Avdeling for Anvendt økologi I tillegg kom det en del kritikk til forslaget på det engelske avdelingsnavnet. Nye forslag var: Faculty of Life Sciences and Rural Geography (or rural studies) Faculty of Applied Ecology and Agricultural Sciences For instituttnavnene kom det bare en tilbakemelding og det var å legge til rural development eller lignende begreper i Evenstad sitt instituttnavn. Annen høringsrunde Den 24. mai, før den opprinnelige høringsfristen gikk ut oppsummerte dekan alle innkomne tilbakemeldinger og sendte ut en påminnelse om å komme med tilbakemeldinger. Dekan forslo da å endre det engelske navnet på avdelingen til det foreslåtte Faculty of Applied Ecology and Agricultural Sciences To til støttet forslagene om å kalle avdelingen for Avdeling for naturforvaltning og landbruksfag eller utmarksforvaltning og landbruksfag. Det kom også flere forslag til engelske navn slik som:

22 Faculty of Forestry, Agriculture & Wildlife Management Faculty of Rural Landuse Faculty of Landuse & Wildlife Management På avdelingsnavnene kom det nå innspill til å endre Blæstad sitt navn fra Institutt for jordbruksfag til Institutt for landbruksteknikk og agronomi. Hovedbegrunnelsen var at landbruksteknikken har vært Blæstad sitt varemerke i mange år. Det kom flere tilbakemeldinger som ikke ville ha rural development i avdelingsnavnet på Evenstad. Tredje høringsrunde Den 26. mai sendte dekan ut et revidert forslag til navn inkludert de innspill som var kommet inn. Det er spesielt det engelske avdelingsnavnet og instituttnavnet på Blæstad som skaper flest tilbakemeldinger. Dette er gjengitt under. Dekanen vil derfor ha en siste kvalitetssikring/ gjennomgang av forslagene i personalmøter på Blæstad den 7. juni og på Evenstad den 8. juni, men framsender her sitt forslag som grunnlag for utsendelse av styresaken. Om avdelingsnavnet Et par mente at det burde hete Avdeling for utmarksforvaltning og landbruksfag eller Avdeling for naturforvaltning og landbruksfag. Utmarksforvaltning ligger jo inne i landbruksfagene i den vide definisjonen av landbruksfag som bl.a. fylkemannen og landbruk og matdepartementet bruker. Så Avdeling for utmarksforvaltning og landbruksfag vil av mange oppfattes som to sider av samme sak. Evenstad driver ikke med naturforvaltning det er mer utpreget Ås-miljøet (UMB) og det er derfor ikke aktuelt å kalle det naturforvaltning og landbruksfag. Et par mener fortsatt at landbruksfag er en del av anvendt økologi, og andre mener anvendt økologi er en del av landbruksfagene. Men dette mener dekan, og andre, ikke er tilfelle. Man kan ikke kalle den nye avdelingen for Avdelingen for anvendt økologi. Man kunne imidlertid kalt den Avdeling for landbruksfag. Landbruksfag i vid forstand inkluderer jordbruk, skogbruk og utmarksforvaltning. Avdeling for landbruksfag virker imidlertid litt gammeldags og veldig rettet mot en liten gruppe av potensielle studenter de med grunneiermuligheter. Derfor ønsker avdelingen noe i tillegg til landbruksfag. Det er da naturlig å trekke fram det som utvikles som en faglig spiss innen anvendt økologi på master- og PhD nivå. Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag er litt tungt, men støttes av de fleste og inkluderer alle studier vi tilbyr på Blæstad og Evenstad. To alternative engelske avdelingsnavn har vært godt mottatt: Faculty of Forestry, Agriculture & Wildlife Management Faculty of Applied Ecology and Agricultural Sciences Vi har foreslått å gå for forslaget som er en direkte oversettelse av det norske. Forslag til avdelingsnavn blir da: Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag

23 Faculty of Applied Ecology and Agricultural Sciences Forkortet AØL. Om instituttnavn Det har vært lite tilbakemeldinger på at Evenstad beholder skog- og utmarksnavnet. Forslagene om å ta inn noe med bygdeutvikling / rural development eller lignende for bl.a. å synliggjøre turismestudiene har ikke fått noen støtte. På Blæstad har det vært to grupperinger: Den ene støtter forslaget om Institutt for jordbruksfag. De mener dette er et vidt begrep som omfavner alle og gir mulighet for utvikling. Dette inkluderer da også årsstudiet i økologisk landbruk som har veldig god søkning. Den andre grupperingen støtter forslaget om Institutt for landbruksteknikk og agronomi. De mener denne benevnelsen står mer i samsvar med instituttnavnet på Evenstad og de mener landbruksteknikk er den historiske merkevaren på Blæstad som må komme fram. Dekanen støtter forslaget om å kalle det Institutt for jordbruksfag da dette vil være et videre begrep som gir større spillerom i framtiden. Det bidrar også til å støtte opp om det som skjer rundt økologisk landbruk og vil kanskje være et bidrag til nødvendig kulturendring på Blæstad og mer enhetlig følelse framfor å bygge opp om den polariseringen som delvis eksisterer mellom landbruksteknikk og agronomi/økologisk landbruk. Forslag til instituttnavn blir da: Institutt for jordbruksfag, Blæstad Department of Agricultural Sciences (Forkortet JOB.) Institutt for skog- og utmarksfag, Evenstad Department of Forestry and Wildlife Management (Forkortet SUE.) Harry Andreassen, dekan

24 Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Dekan Harry P. Andreassen Nestleder Kristin E. Gangås Institutt for jordbruksfag, Blæstad Fung.Instituttleder Hans Chr. Endrerud Institutt for skog- og utmarksfag, Evenstad Instituttledelse ivaretas av dekan Harry P. Andreassen Økonomisk lederstøtte Lucy Walmsnæss Administrativ stab Stabsleder Stine Grønvold

25 16. juni 2010 HS 2010/42 Foreløpig studieprogram ark. sak: 2010/507 Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg 1. Studieprogramtabell Administrerende direktørs forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

26 16. juni 2010 HS 2010/42 Foreløpig studieprogram ark. sak: 2010/507 Innledning Arbeidet med studieprogrammet for er godt i gang, og med dette legges en orientering om status frem for høyskolestyret. Noe av hovedgrunnlaget for arbeidet, er programmet for inneværende år, jf. programvedtaket fra november 2009, vurdert i lys av søkertallene (som styret ble orientert om på forrige styremøte). Sammenfattende er det en rekke faktorer som ligger til grunn for de vurderinger som gjøres og som munner ut i et forslag til studieprogram. Det er i år ikke tildelt nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett. Hovedgrunnen er at den ventede oppgangen i årets søkertall uteble, til tross for større årskull og et stramt arbeidsmarked. Avdelingene ble primo april bedt om å levere sine første utkast til studieprogram for , med svarfrist satt slik at søkertallene kunne tas med i vurderingen. Senere ble avdelingene også bedt spesielt å vurdere om søkertallene ga grunnlag for å trekke noen studier fra årets opptak (se nedenfor). Avdelingenes tilbakemeldinger danner grunnlaget for den hovedtabell med en samlet oversikt over et tentativt forslag for som følger som vedlegg. Det er grunn til å merke seg at høyskolen har hatt en gradvis reduksjon i antall helt nye studier som foreslås, noe som henger sammen med en pågående vurdering av studieporteføljen i lys av søkertall og kvalitetsmessige vurderinger, jf. BA i fokus. Høyskolen har rettet søkelyset mot en rekke sentrale faktorer (se nedenfor). Derfor vil et studieprogram både gjenspeile en historie (= kontinuitet) og endringer (= fornyelse). Vekselvirkningen mellom disse blir fruktbar dersom høyskolen evner å utvikle studier som rekrutterer godt og som oppfattes som klart relevante både nasjonalt og regionalt, samtidig som studiene legger grunnlaget for en forskning som legitimerer høy vitenskapelig anseelse. Makter høyskolen dette skapes en god balanse mellom universitetsambisjoner og bredde og tilgjengelighet i studieprogrammet. Det er en vedvarende oppgave å opprettholde og helst øke studiepoengproduksjonen. Som styret vil være kjent med, gikk studiepoengproduksjonen ned fra 2008 til Dette er den viktigste resultatindikatoren i budsjetttildelingen, og kontinuerlig søkelys har vært rettet mot feltet de siste årene. Men tallene viser at vi ennå ikke er i mål her, og at det er viktig å finne ordninger som gjør at studentene fullfører sine studier. Rekruttering er viktig, men minst like viktig er oppfølgingen. Høgskolestyret har i sine strategiske diskusjoner av studieprogrammet vært opptatt av at fagporteføljen må gjennomgås med tanke på å etablere robuste fagområder og robuste program. Dette er også et viktig ledd i arbeidet med å tilpasse aktivitetene til økonomien og skaffe seg strategisk handlingsrom. Flere bachelorstudier og ett fagområde er lagt ned, informatikk på Rena, som følge av dette arbeidet. Et annet resultat er samling av landbruksfagene og skog- og utmarksfagene i en avdeling. Også kommende studieår er det rektoratet og administrasjonens vurdering at det må tas institusjonsmessig grep i det videre arbeid med å skape robuste fagområder og fagmiljø. Høgskolestyret vil derfor få en sak om dette på septembermøtet. Generelle vurderingspunkter som er aktuelle i studieprogramarbeidet: Side 2 av 7 Årets søkertall o Disse vurderes i lys av eventuelle nye tendenser, både lokalt og nasjonalt. LUNA har foreløpig konkludert i lys av søkertallene at det ikke er aktuelt med trekking, men enkeltstudier er under vurdering. Dette gjelder studier med særlig få søkere, og hvor et