Når videregående er null verdt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når videregående er null verdt"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Trygge barn lærer best Reportasje 24 Krigen i skolegården Fotoreportasje 26 Dykking som valgfag Frisonen 35 Rektor tar gjerne en omvei til jobb AUGUST 2015 utdanningsnytt.no Når videregående er null verdt

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør AUGUST 2015 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist 12 Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Hovedsaken: GODKJENNING AV UTDANNING Vi vil gjerne være gode samfunnsborgere, jobbe og betale skatt, sier iranske Adel Khairy. Han mener altfor mange ressurssterke unge innvandrere gir opp i møte med norsk byråkrati. Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Frisonen Gode sko og viljestyrke, er rektor Even Nedbergs tips for ultraløping. Distansene er nemlig fra fem mil og oppover. Randi Skaugrud Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Anita Ruud Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Glimt 22 Reportasje 24 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Frisonen 35 Aktuelle bøker 36 Innspill 38 Debatt 44 Kronikk 50 Stilling/kurs 54 Minneord 61 Lov og rett 63 Fra forbundet Min favorittlærer Håvard Paulsen var utrygg foran skolestart i ungdomsskolen. Men frykten forsvant i møtet med klasseforstander Arne Kolåsæter. 2 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 30 xx Fotoreportasje Ved Bø ungdomsskole i Vesterålen kan ungdommene velge fridykkerkurs som valgfag. Skolegang i Øst-Ukraina 24 De fleste elevene fra skole nummer 58 i Donetsk har flyktet, men lærerne holder ennå skolen åpen. Langs frontlinjen kjemper separatister mot regjeringssoldater daglig. Skolen har blitt truffet fem ganger dette skoleåret, ifølge rektor og lærerne. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Adel Khairy fullførte videregående skole i Iran. Men den er ikke godkjent som grunnlag for inntak til høyere utdanning i Norge. Da han ville ta fagene han mangler på voksenopplæring i Norge, møtte han stengte dører. Han endte med å ta studiekompetansefagene som privatist. Foto: Tom-Egil Jensen Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Lavest lærertetthet i de største byene Tall som Dagsavisen har fått fra Utdanningsdirektoratet, viser at det er flest elever per lærer i noen av de største byene her i landet. Det gjennomsnittlige antall elever per lærer i 2014 var 16,8 i en vanlig skoletime. I Oslo lå 133 av totalt 144 skoler over gjennomsnittet, i Bergen og Trondheim lå to av tre skoler over, og i Drammen var det 19 av 20 grunnskoler som kom høyere opp enn snittet. Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sier at presset på skolene og lærerne er størst i de store byene og i tettbygde strøk, men dette er ikke bare et byproblem, mener hun. Innenfor hver by kan variasjonene også være store. Ved Sørkedalen skole i Oslo er det 8,3 elever per lærer, mens det på Marienlyst skole er 27,1 elever per lærer. Spørsmålet om lærertetthet er et tema som ofte kommer opp, og Utdanningsforbundet har lenge arbeidet for å få innført en norm for hvor mange elever hver enkelt lærer kan ha ansvar for. Argumentasjonen for dette er lett å forstå for de fleste: Skal lærerne kunne gi hver enkelt elev den oppfølgingen de har krav på, må ikke antallet elever per lærer bli for høyt. Det er stor forskjell på å ha elever i en gruppe eller klasse kontra det å ha nesten det dobbelte. Da den forrige borgerlige regjeringen fjernet klassedelingstallet for over ti år siden, kom det inn en formulering om «forsvarlig gruppestørrelse» i stedet. Det kan bety nesten alt mulig, det vet både elever, lærere og foresatte mye om. Vi er midt oppe i en valgkamp hvor skole igjen er blant de heteste temaene. Og partiene kappes om å love mer til skolen og å satse på lærerne. Høyre satser stort på etter- og videreutdanning av lærere, men er i mindre grad opptatt av lærertetthet. Tidligere har partiet nesten avvist denne problemstillingen helt, men nå sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at han er enig i at det trengs flere lærere i skolen. Noen norm vil han likevel ikke innføre: Vi trenger flere lærere, men vi mener det bør være opp til kommunene selv å bestemme hvor de ønsker å sette inn flere ressurser. Derfor har vi ikke noe behov for en nasjonal norm for lærertetthet, sier statsråden til Dagsavisen. Det bør være unødvendig å minne Røe Isaksen om at kommuneøkonomien er hardt presset, og at mange kommuner ikke har råd til å sette inn flere ressurser, selv om de gjerne skulle ønske det. Arbeiderpartiet og Trond Giske sier nå ja til å innføre en norm for lærertetthet. Men da de satt i regjering sammen med SV i åtte år, mente de noe annet. Først helt på slutten av regjeringsperioden fikk Kristin Halvorsen gjennomslag for en liten forbedring. Vi får håpe på større endringer i årene som kommer, budsjettet for 2016 kommer om ikke så lenge. 3 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

4 Aktuelt Vi har 4,5 milliarder kroner i misligholdt studiegjeld SKYLDER LÅN: tidligere studenter har en samlet misligholdt gjeld hos Lånekassen på 4,5 milliarder kroner, viser nye tall. I juli 2005 var snittgjelden for misligholdte lån på kroner, i juli 2015 var dette tallet kroner, skriver Finansavisen. (NTB) EI-kongressen 2015 Varsler kamp mot privatiserin Kamp mot privatisering av utdanningssektoren er i høyeste grad aktuelt også i Norge. Regjeringen har akkurat fått gjennomslag for en ny lov og vil slippe til flere private aktører. TEKST Knut Hovland Det sa nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, under verdenskongressen til Education International (EI), som fant sted i Canadas hovedstad Ottawa i juli. Kongressen erklærte kamp mot privatisering og kommersialisering av utdanningssektoren. EI ser dette som avgjørende for å sikre utdanning med god kvalitet for alle, uansett kjønn, rase eller sosial bakgrunn. To resolusjoner om dette ble enstemmig vedtatt av kongressen. I debatten ble det lagt vekt på at dette er en kamp som alle verdens lærere må stå sammen om, enten de arbeider i barnehage, skole eller høyere utdanning. Unescos representant støttet også resolusjonene: Vi står sammen om dette for å sikre god og gratis utdanning for både jenter og gutter, sa Unescos visedirektør for utdanning, Jordan Naidoo. Helt uforenlige mål Handal understreket i sitt innlegg at det ikke er mulig både å være for utdanning med høy kvalitet for alle og samtidig være for privatisering og kommersialisering. To helt uforenlige mål, sa Handal. Han viste også til en rapport fra forskerne Carolina Junemann og Stephen Ball. De har dokumentert at globale, private aktører innen utdanningssektoren representerer en trussel mot retten til utdanning for alle. Det gjelder særlig for de fattigste i verden, for jenter og for barn og unge med spesielle behov. Handal sa at målet om utdanning for alle, som trolig vedtas av FN i september, gjør det helt nødvendig å kjempe hardt og konsekvent mot privatisering og kommersialisering. Vil følge nøye med Til Utdanning sier Handal at han frykter den sittende regjeringen vil tøye regelverket. Derfor er det viktig å følge nøye med i det som skjer i Norge framover. Den nye privatskoleloven gjør at flere private aktører slipper til. Det må ikke bli et nytt privatskoleslipp, slik som under den forrige borgerlige regjeringen for år siden, mener Handal. Rundt halvparten av barnehagene i Norge i dag er private. Handal trekker fram Utdanningsdirektoratets viktige rolle når det gjelder å følge opp de private aktørene. Eierne av private skoler har ikke anledning til å hente ut overskudd. Det har regjeringen understreket gang på gang. For eiere av private barnehager er det imidlertid ingen tilsvarende begrensning. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl (H), sier i en kommentar at den nye friskoleloven inneholder presiseringer som skal hindre at skole ses på som et investeringsobjekt. Vi vil slippe til private aktører for å få større variasjon i skoletilbudet, ikke for at noen skal tjene penger på det. I all hovedsak vil norske skoler fortsatt bli drevet av kommuner og fylkeskommuner. Det private innslaget vil være beskjedent. Når det gjelder barnehager, kan vi ikke plutselig gjøre store endringer i premissene for å drive private barnehager, etter å ha invitert private aktører inn i stort monn. Med endringer i barnehageloven og en ny rammeplan vil det stilles krav som nok gjør det mindre lukrativt å drive kommersielle barnehager enn det vi så under den kraftige utbyggingen, sier Jordahl til Utdanning. Advarte mot privatisering og kommersialisering EI-president Susan Hopgood kom med en kraftig advarsel mot dem som vil privatisere og kommersialisere utdanningssektoren: Vi så det komme etter finanskrisen, da ble det satt et stort press på offentlig sektor for å spare penger, også i utdanningssektoren. Fortsatt ser vi denne tendensen i mange land. De som ser muligheter til å tjene penger, benytter anledningen, sa Hopgood i åpningstalen 21. juli. Klassedelt skolesystem I 1998 gikk to prosent av elevene i Kenya i privatskoler. 15 år senere var andelen økt til over 30 prosent. De som kan betale, får et mye bedre skoletilbud enn de fattige. Privatiseringen skjer i både fattige og rike land, og flere av aktørene opererer i ulike land og verdensdeler. Generalsekretæren i den kenyanske lærerorganisasjonen (KNUT), Wilson Sossion, fortalte under et kongress-seminar at de har fått et klas- 4 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

5 Norske forskeres publisering flater ut SISTE TO ÅR: Nettavisen forskning.no skriver at norske forskeres studieskriving har økt med rundt ti prosent hvert år siden Men de to siste årene flatet veksten ut, viser årets tilstandsrapport fra Kunnskapsdepartementet. (NTB) Tredobling av utvekslingselever fra Norge NY REKORD: 3500 norske ungdommer gjør seg i disse dager klare for å reise ut i verden som utvekslingselever. Det er ny rekord, og tre ganger så mange som for 15 år siden, opplyser Ansa, foreningen for norske studenter i utlandet, til NRK. (NTB) g også i Norge Education International (EI) Representerer over 32 millioner lærere og andre ansatte i utdanningssektoren i hele verden. Stiftet i Stockholm i 1993, hovedkontor i Brussel, Belgia. I styret sitter 26 medlemmer, med minst to representanter fra hver region i verden. Utdanningsforbundet er en av 400 medlemsorganisasjoner. Forskerforbundet var også representert på kongressen i år. Susan Hopgood fra Australia er gjenvalgt som EI-president. Steffen Handal valgt inn i styret Nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet ble valgt inn i styret i Education International. Dette sier noe om hvilken posisjon Utdanningsforbundet har internasjonalt, sier Handal til Utdanning. Det siste året er det lagt ned et stort arbeid for å fremme Handals kandidatur til EI-styret. Leder Ragnhild Lied har vært med i styret siden forrige verdenskongress i Sør-Afrika i Under årets kongress var Handal aktiv og hadde ordet i ulike sammenhenger, ikke minst i diskusjonen om privatisering og kommersialisering av utdanningssektoren. Dette er en sak jeg kommer til å legge stor vekt på i den perioden vi nå går inn i. Skal utdanning for alle uansett kjønn, rase eller sosial bakgrunn bli en realitet, må vi stå sammen i kampen mot privatisering og kommersialisering. Jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet, sier Handal. Han trekker også fram barnehager og barnehagelærernes status og vilkår som viktige saker å jobbe med framover. EI-kongressen erklærte kamp mot privatisering og kommersialisering av utdanningssektoren. Bildet er fra en demonstrasjon i Madrid i sedelt skolesystem i Kenya. De fattigste barna går på dårlig utstyrte skoler med relativt få lærere. Ett av seks barn får overhodet ikke skolegang. Barna til de rikeste i landet kan gå på eliteskoler med god lærerdekning, skikkelig utstyr og bygninger. Skjer i mange land Under seminaret ble det trukket fram tilsvarende eksempler fra flere land, blant dem Brasil, Chile, India, Pakistan, Uganda, Sør-Afrika og Filippinene. Dr. Prachi Srivastava fra Universitetet i Ottawa sa at selv såkalte «low fee schools» er for dyre for mange. For de aller fattigste kan en avgift på en dagslønn i måneden være nok til at de tar et barn ut av skolen. I andre tilfeller kan avgiften være opp mot prosent av foreldrenes inntekt. Flere av delegatene understreket at det må mer aktiv handling til for å stoppe privatiseringsbølgen. Det ble trukket fram flere eksempler på aksjoner som er satt i gang, blant annet via sosiale medier. I andre land har lærerorganisasjoner kjøpt aksjer i private skoleforetak for å påvirke utviklingen og vekke oppmerksomhet i media. Det har gitt resultater, blant annet i USA. Steffen Handal ble valgt inn i EI-styret med god margin. FOTO HANS HOVLAND LØVLIEN > Les mer om kongressen på utdanningsnytt.no og ei-ie.org 5 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

6 Aktuelt Frp foreslår premiering på skolen BONUS: Leder av Fremskrittspartiets kunnskaps- og familieutvalg, Sylvi Listhaug, foreslår at elever som klarer videregående skole på to år, bør premieres med en bonusutbetaling. Verken Elevorganisasjonen eller Kunnskapsdepartementet støtter forslaget, ifølge NRK. Litteratur Foreslår lønnspakke til lærerne I sin nye bok foreslår Trond Giske lønnsløft for lærere, økt lærertetthet, stenging av skoler som ikke stopper mobbing og nedlegging av Utdanningsdirektoratet. TEKST Marianne Ruud Trond Giske (Ap) lanserer boka «La læreren være lærer». Du foreslår en ny lønnspakke til lærere. Det vil vel skape jubel i velgergruppa? Det håper jeg. Men kostnaden for lærerne er økt fleksibilitet, sier Giske. Samtidig varsler han at det trengs en «tillitsreform» i skolen etter forrige års konflikt med KS. Er boka en søknad om å bli landets nye kunnskapsminister i 2017? Man trenger ikke skrive bok for å bli kunnskapsminister. Bakgrunnen for boka er at jeg vil presentere mine meninger på bakgrunn av den kunnskapen jeg har skaffet meg som leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Jeg ønsker også å skape debatt, sier Giske. Ved skolestart i 2014 besøkte han sin gamle barneskole, Nardo i Trondheim. Det fikk han avtale om å gjøre hele skoleåret. Han har snakket med lærere, spesialpedagoger, rektor, foreldre, elever, helsesøster og ansatte i skolefritidsordningen. Giske har også gjennomført en spørreundersøkelse. Stolt viser han meg «Nardometeret» som rangerer forslagene. Burde stoppet Kunnskapsløftet - Reformen Kunnskapsløftet ble påbegynt da du var utdanningsminister. Kristin Clemet videreførte reformen, under til dels sterke protester fra lærerhold. Det toppet seg med innføringen av de nasjonale prøvene. Hva tenker du i ettertid? Vi burde definitivt ha stoppet noen av de nye læreplanene i Kunnskapsløftet da Øystein Djupedal tok over som kunnskapsminister. Det var politisk enighet om å gi lærerne mer frihet gjennom å utarbeide overordnede kompetansemål. Men det var ikke enighet om å fjerne beskrivelsene av hva de ulike fagene skal inneholde. Krav om masse arbeid med lokale læreplaner var et feilgrep. Kunnskapsdepartementets evaluering viser at de nye læreplanene gikk ut over elevens læringsutbytte, sier Giske. I boka presenterer jeg mine meninger på bakgrunn av kunnskapen jeg fikk som leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, sier Trond Giske. FOTO ADRIAN NØTTESTAD Beundrer Clemets handlekraft Får han regjeringsmakt, har han endringsplaner. Jeg beundrer Kristin Clemet for hennes handlekraft. Jeg er ofte uenig med henne politisk, men hun fikk i alle fall gjennomført sin politikk. Nå skjer det svært lite, sier han. Regjeringen er neppe enig i med deg i det. Blant annet innføres kompetansekrav for lærere og femårige mastergradsutdanninger, og det satses på etter- og videreutdanning. Er ikke det bra? Arbeiderpartiet er ikke uenige i denne satsingen, men kompetansekravene innføres ikke før i Og lærerutdanning kommer ikke før i Vil nedlegge Utdanningsdirektoratet Giske foreslår å nedlegge Utdanningsdirektoratet, som Clemet fikk opprettet, og erstatte det med forløperen; «Læringssenteret». Det trengs færre jurister og flere pedagoger og forskere som kan støtte lærerne, mener Giske. Han ser et stort behov for rydding i byråkratiet og foreslår fjerning av tidstyver for å frigjøre mer av lærernes tid til elevene. Giske vil dessuten at skoler som ikke greier å stoppe mobbing, skal kunne stenges. I tillegg foreslår han et løft for yrkesfagene og at skolehelsetjenesten styrkes. > Les hele intervjuet på utdanningsnytt.no/giske-bok 6 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

7 Stiftelser ønsker å starte muslimske skoler i Oslo TO SØKER: Seven Minds for Future og Den muslimske grunnskole har søkt Utdanningsdirektoratet om å starte private, muslimske grunnskoler i Oslo fra og med høsten 2016, skriver Kommunal Rapport. Skolene vil skape henholdsvis 350 og 200 skoleplasser. (NTB) 6000 flere ansatte i norsk akademia på ti år 22 PROSENT: Ved universiteter og høyskoler er det nå nesten 22 prosent flere ansatte enn i 2005, ifølge Forskning.no. Nå er det 2,25 faglig ansatte per administrativt ansatt. I antall årsverk vokste Universitetet i Oslo mest, med 800 stillinger over ti år, viser tall fra Kunnskapsdepartementet. Internett Ny nettportal for forskning Mye utdanningsforskning er katalogisert og lagt under en egen portal, for å gjøre det lettere å finne relevant forskningslitteratur. TEKST Kari Oliv Vedvik Målet er at lærere, studenter og andre ansatte lettere kan finne fram til forskning som er relevant for deres hverdag, sier Marianne Olsen Brøntveit. Hun er prosjektleder for den nye forskningsportalen utdanningsforskning.no, som ble lansert 19. august. En kartlegging fra Utdanningsforbundet viser at et slikt tilbud trengs, og interessen for faglig oppdateringer er klart til stede. Medlemmene sier imidlertid at det er for tidkrevende å lete fram relevant forskningslitteratur som kan tas i bruk i det daglige arbeidet. Videre satsning Portalen er en samling av forskningsartikler samlet under utvalgte emneknagger. Vi har i første omgang lett opp det vi har vurdert som relevant og interessant for vår målgruppe og lagt det inn i portalen. Forskernes originaltekster legges ut. Vi er ikke redd Skjermdump av den nye forskningsportalen til Utdanningsforbundet, utdanningsforskning.no for at våre brukere ikke forstår fagterminologien som brukes. I neste omgang er det meningen at portalen også skal fylles med egenprodusert stoff om og med forskere. Det er neste steg: Å presentere ulike prosjekter og forskere, sier Brøntveit. 50 lærerstudier har fortsatt ledige plasser 50 ulike lærerstudier har plasser til studenter som vil bli lærer, barnehagelærer eller yrkesfaglærer, viser tall fra Samordna opptak. ILL.FOTO INGER STENVOLL Studieåret er i gang, men fortsatt er det mange høyskoler og universiteter som ikke har klart å fylle opp plassene på lærerstudiene. TEKST Sonja Holterman 50 ulike lærerstudier har plasser til studenter som vil bli lærer, barnehagelærer eller yrkesfaglærer, viser tall fra Samordna opptak. 21 ulike studier til grunnskolelærer søker fortsatt etter studenter. Hvor mange plasser som er ledige, har ikke Samordna opptak oversikt over. Lærestedene i distriktene har ofte ledige plasser. Vi vet ikke hvor mange, men plassene forsvinner fort, sa Aina Rødal, informasjonsrådgiver i Samordna opptak til Utdanning da andreopptaket startet 20. juli. De ledige plassene er blitt færre i august, men ennå er det mulig å få plass ved barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanninger, ifølge Aina Rødal. Ni studier for dem som vil bli barnehagelærere har plasser. Det er også ledig på lektorutdanning, kroppsøving, faglærerutdanning og yrkesfaglærerutdanning. Fyller man kravene, kan man altså få plass ved disse studiene, sier Rødal. Man må ha karakteren 3 eller bedre i norsk og matematikk, og 35 skolepoeng for å få studere til lærer. 7 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

8 Aktuelt Å tøyse med småbarn gir dem fortrinn SKØY ER BRA: Foreldre som spøker og tuller med barna sine, lærer dem viktige ferdigheter. Fra 16 måneder oppfatter barn signaler som skiller vås fra liksomlek, ifølge en studie fra Universitetet i Sheffield, publisert i tidsskriftet Cognitive Science, skriver Forskning.no. Økonomi Må betale tilbake 1,9 millioner Puttara Fus barnehage må betale Kongsvinger kommune tilbake 1,9 millioner kroner som barnehagen har fått for mye i offentlig tilskudd. TEKST Kirsten Ropeid Kongsvinger kommune krevde dette etter et tilsyn i Barnehagen klaga imidlertid vedtaket inn til Fylkesmannen i Hedmark. Fylkesmannen har nå avvist klagen. Seniorrådgiver hos Fylkesmannen, Gjertrud Aas Moen, forklarer saka slik til Utdanning: I 2012 var det innrapportert flere barn enn det var betalt inn foreldrebetaling for, sier hun. Feil antall barn Dermed fikk barnehagen et større driftstilskudd enn den skulle ha. Samtidig var lønnskostnadene til barnehagen påfallende lave. Ifølge avisa Glåmdalen hadde Kongsvinger kommune vurdert lønnskostnadene i barnehagen sammenligna med andre private barnehager og de kommunale. Der lå Puttara kroner lavere per barn. I de andre ikke-kommunale og i de kommunale barnehagene var det i gjennomsnitt 7,5 barn per ansatt, i Puttara var det 9,2. Overfor Utdanning forklarer daglig leder i barnehagen Hege Bakke Andersen de lave lønnsutgiftene delvis med at barnehagen var ny og derfor hadde mange unge ansatte. Dessuten trekker hun fram at pensjonsutgiftene per ansatt ligger langt under utgiftene i de kommunale barnehagene. Hvorfor kommunen har så høye pensjonsutgifter, har jeg ikke fått noe svar på. Vi har samme pensjonsleverandør og tilbud som de kommunale, sier hun. At tallet på barn ble feil, vedgår hun. Men Bakke Andersen mener kommunen må ta sin del av skylda for det. Overskudd på 7,5 millioner kroner Seniorrådgiver Gjertrud Aas Moen hos Fylkesmannen kommenterer dette siste overfor Utdanning med å minne om at barnehagen ble etablert i Da var det et voldsomt rush i kommunen for å få flest mulig barnehager raskest mulig. Nye plasser ble oppretta i stort tempo. Likevel har eier et klart, sjølstendig ansvar for at virksomheten drives etter gjeldende lover og regler, sier hun. Ifølge Glåmdalen var det kommunestyremedlem Martin Hanestad, Høyre, som først reagerte på at Puttara Fus barnehage hadde et overskudd på 7,5 millioner kroner i For de andre ikke-kommunale barnehagene var årsresultatet i gjennomsnitt kroner. Det førte til at kommunen gjorde et økonomisk tilsyn i barnehagen. Tilsynet resulterte i kravet om tilbakebetaling. Mye penger Sjøl om Puttura barnehage må betale tilbake 1,9 millioner, sitter den igjen med 5,6 millioner i overskudd for Det er mye penger? Ja visst, det er svært mye. Men vi er en stor bedrift med mange ansatte, svarer Hege Bakke Andersen. Hun understreker at overskuddet var mulig blant annet fordi barnehagen var i en oppbyggingsperiode. I ettertid har de økt tallet på ansatte fra 28 til 39. Ifølge Bakke Andersen blir overskuddet brukt til beste for barna. Seniorrådgiver Gjertrud Aas Moe hos Fylkesmannen i Hedmark forteller at barnehagen ved opprettelsen i 2011 fikk garanti for ekstratilskudd til kapitalkostnader fra Kongsvinger kommune på 35 millioner kroner. Puttara Fus barnehage Eies av Fus-kjeden, et driftsselskap som eies av Trygge Barnehager. Ifølge nettsidene til Trygge Barnehager driver Fus-kjeden 160 barnehager i 80 kommuner. I 2012 innrapporterte Puttara Fus barnehage flere barn enn det var betalt inn foreldrebetaling for. Dermed fikk barnehagen et større driftstilskudd enn den skulle ha. FOTO JENS HAUGEN/ GLÅMDALEN 8 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

9 Ny leder for utenlandsstudentene LEDER : Jakob Aure (24) er valgt til ny president i Ansa (Foreningen for norske utenlandsstudenter). Han har sittet to år i Ansas hovedstyre og har tidligere jobbet blant annet for Leger uten grenser. Han vil lede de norske studentene som hvert år studerer i utlandet. «Det er ikke bare gode lærere som skaper interesserte elever, interesserte elever gjør læreren god.» Leif-André Trøhaugen, kontaktlærer ved Skullerud skole i Oslo, i Aftenposten Realfag Pedagogstudentene krever økt studiestøtte Pedagogstudentene krever en årlig økning på nesten kroner for å gi studentene mulighet til å studere på heltid. TEKST Kari Oliv Vedvik Det er fallende interesse for å studere petroleumsfag også i Norges oljehovedstad Stavanger. FOTO SONJA HOLTERMAN Langt færre søker seg til oljefagene Antall søkere til petroleumsfagene er mer enn halvert på ett år. TEKST Sonja Holterman 70 prosent færre unge søkte seg til petroleumsfag i ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, og omtrent 50 prosent færre hadde disse fagene som førstevalg ved Universitetet i Stavanger i år, sammenlignet med i fjor. Petroleumsteknologi, offshoreteknologi og petroleumsgeologi har vært populære fag, men nå har trenden snudd. Utfordringene i oljebransjen har fått stor plass i media, og unge har fått med seg det som skjer. Det er nok forklaringen på nedgangen, sier kommunikasjonsrådgiver Susanna King ved Universitetet i Stavanger. Grunnstudiene innen olje har gått mest tilbake. Tallene fra Samordna opptak viser at bare 77 valgte petroleumsfag som førstevalg ved NTNU i år, mot 257 i fjor. I Stavanger kan man søke fem oljefag rett fra videregående skole. Disse har hatt en søkernedgang på 7, 40, 51, 54 og 57 prosent. Det totale antallet søkere har gått ned, men vi ser at mange som er i gang med utdannelsen sin, fortsetter og har søkt masterutdanning innen petroleum, sier King. Til tross for nedgangen er det fortsatt strenge krav for å få plass. Det er lettere å komme inn, men det er fortsatt flinke studenter som søker fagene, sier King. I dag viser tall fra Statens institutt for forbruksforskning at en gjennomsnittsstudent går 2000 kroner i minus hver måned. Derfor må støtten økes i årets statsbudsjett, sier Silje Marie Bentzen til Utdanning. Hun Silje Marie Bentzen. FOTO INGER STENVOLL leder Pedagogstudentene (PS) i Utdanningsforbundet. Bør økningen være lån eller stipend? Vi ønsker oss også høyere stipend, slik flere andre land har. Men det viktigste er at støtten, selv om den gis som lån, øker. I dag får en student årlig maksimalt kroner over ti måneder. Studenter har ofte samme utgifter om sommeren også, så vi krever 11 måneders studiestøtte, sier Bentzen. PS stiller seg dermed bak Norsk studentorganisasjons krav om økt studiefinansiering. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 60 prosent av studentene jobber ved siden av studiene. Om lag halvparten støttes økonomisk av familien. Det kan gi et klasseskille mellom dem som kan konsentrere seg helt om studiene med rike foreldre i ryggen og dem som må jobbe ved siden av, sier Bentzen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har imidlertid gjort det klart at regjeringen har holdt hva den har lovet studentene. Han har ingen umiddelbare planer om nye løfter. Hold deg oppdatert om nyheter fra skole- og barnehagesektoren utdanningsnytt.no 9 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

10 Aktuelt navn En rektor fra Amerika Den første ansatte rektoren ved Høgskolen i Oslo og Akershus ble en amerikaner med nordlandsdialekt og en liten aksent: språkprofessor Curt Rice. TEKST Kari Oliv Vedvik FOTO Benjamin A. Ward / HiOA Curt Rice (53) Hvem Ny rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Aktuell For første gang har en utenlandsk statsborger fått topplederjobben ved en større norsk utdanningsinstitusjon. Språkprofessor Curt Rice er amerikaner. «Dra ut, opplev og lær av andre.» Hva husker du best fra din egen studietid? Jeg gikk på et lite universitet og husker godt den fine blandingen av det sosiale og det faglige. En kunne diskuterte alt fra jenter til filosofi. Hva er den største forskjellen på det norske og amerikanske utdanningssystemet? Penger. I USA er det langt vanligere at universitetene mottar pengegaver. Mange av gavene kommer fra tidligere studenter. Tenk hvor mye jeg kunne ha gjort hvis hver eneste tidligere student som hadde gått på min høyskole, hadde donert 1000 kroner i året. Det er stadig flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Har du noen tanker om hvordan vi kan få en balanse? Jeg er tilhenger av at alle skal kunne velge, og jeg er positiv til at stadig flere kvinner tar høyere utdanning. Der det er kjønnsbaserte forskjeller, må vi gjøre noe med det. Likevel, om menn velger noe annet enn høyere utdanning, er det greit, hvis det er det de ønsker. Hvilken kjent person ville du ikke hatt som lærer? Donald Trump. Han gir ingen tegn til å kunne reflektere og ha selvinnsikt. Det må alle gode lærere ha. Hvem ville du gitt straffelekse? Som leder av en utdanningsinstitusjon ønsker jeg ikke å koble lekser til straff, så der avstår jeg fra å svare. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Den ville ha handlet om viktigheten av internasjonal erfaring. Dra ut, opplev og lær av andre. Hva er ditt største fortrinn? Jeg er analytisk og flink til å lytte til andre. Det mener jeg er med på å få andre til å tenke nytt. Hva er din favorittbok? «Where Good Ideas Come From» av Steven Johnson. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Puster. Og minner meg selv om intensjonene til den andre. Hvem er din favorittpolitiker? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, fordi han kommer til å godkjenne søknaden vår om å bli universitet. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Alle som driver med utdanning, bidrar til å redde verden. Nøkkelen til å heve livskvalitet hos den enkelte og i samfunnet for øvrig er kunnskap. Hvilke tvangshandlinger har du? Skrivetrang. Jeg må skrive. Ut over det tror jeg ikke jeg har noen. 10 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

11 LØP FOR EN BEDRE VERDEN UNICEF- runden er et ferdig opplegg hvor norske skolebarn løper for å forbedre livet til jevnaldrende barn i Afrika, som sårt trenger håp om en bedre fremtid. Når hvert eneste skritt teller: Over barn i Norge har kjent gleden av å løpe for at andre barn skal få samme mulighet som dem selv til å gå på skole. Takket være deres innsats i UNICEF-runden har over afrikanske barn fått mulighet til en bedre fremtid. I år inviterer vi alle skolebarn i hele landet til å bli med og løpe! Les mer om UNICEF-runden og bestill gratis materiell på 11 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

12 Hovedsaken Med gode karakterer har Adel Khairy nå endelig kommet inn på psykologistudiet på Universitetet i Oslo. Men han har måttet finansiere videregående selv og er minst to år forsinket. Måtte fullføre 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 På grunn av det norske regelverket ble det en ulempe for Adel Khairy at han fullførte videregående skole i hjemlandet. som privatist 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken GODKJENNING AV UTDANNING Voksne innvandrere som har fullført videregående skole i hjemlandet, risikerer å måtte ta hele videregående skole på nytt i Norge for egen regning. TEKST Marianne Ruud FOTO Tom-Egil Jensen Tilfeldig om innvandrere får videregående opplæring Dette er saken Voksne flyktninger og asylsøkere som vil ta høyere utdanning i Norge, blir bedt om å dokumentere hva slags utdanning de har fra hjemlandet. For mange vil det være en ulempe å ha gjennomført videregående der. Den er nemlig ikke godkjent i Norge. De som har gjennomført videregående i hjemlandet, har ikke krav på videregående opplæring i Norge. Fullført videregående fra hjemlandet er ikke godkjent som grunnlag for opptak til høyere utdanning i Norge. Denne regelen gjelder for ungdom og voksne fra Asia og Afrika, men også flere land i Europa. Det er mulig å få for eksempel realfagene godkjent, men Samordna opptak krever flere fag i tillegg for å oppnå studiekompetanse. Voksne over 25 år kan bli realkompetansevurdert. Men vurderingen munner bare ut i bestått eller ikke bestått og gir ikke godt nok grunnlag for opptak til et norsk universitet. Vil bli gode samfunnsborgere Noen gir imidlertid ikke opp til tross for motgang på veien. Kameratene Adel Khairy (30) og Mehran Zolfaghari (32) fra Iran begynner begge på norske universitetsutdanninger denne høsten. Veien dit har vært lang, dyr og kronglete. Vi har planer om å bli i Norge, og vi vil være gode samfunnsborgere. Bakgrunnen for at vi ønsker å ta høyere utdanning her, er at vi vil bidra til det norske samfunnet gjennom å arbeide og betale skatt, sier Adel Khairy når Utdanning møter ham og kameraten Mehran Zolfagahri på en kafé i Oslo. Både Mehran og Adel kom til Norge som voksne. Mehran er en av mange kristne iranere som har måttet flykte, og han kan ikke reise tilbake. Adel, som er politisk flyktning, kan heller ikke reise tilbake til Iran. For begge har det vært problematisk å dokumentere alle kvalifikasjoner de har fra hjemlandet. «Som politisk flyktning er det umulig for meg å ha kontakt med utdanningsdepartementet/ ambassaden i Iran. Jeg kan heller ikke reise dit», skriver Adel i et brev til norske utdanningsmyndigheter. Både Mehran Zolfagahri og Adel Khairy klarte til slutt å dokumentere at de har fullført videregående skole i Iran, bare for å få vite at utdanningen uansett ikke er godkjent i Norge. Dermed måtte begge søke om å få ta studiekompetansefagene på nytt. Siden de har fullført i hjemlandet, kan de ikke kreve videregående opplæring i Norge. Men fylkeskommunen kan likevel tilby det. Forskjellsbehandles Fylkeskommunene oppfordres nemlig til å tilby videregående opplæring også til elever uten rett. Mehran Zolfaghari var heldig og fikk mulighet til å ta de fagene han manglet gjennom voksenopplæringen i Telemark. Men han hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn på det studiet han ønsket. Derfor har han forbedret karakterene sine på den private videregående skolen Sonans i Oslo. Adel Khairy, som er bosatt i Drammen kommune i Buskerud fylke, søkte om å komme inn på Åssiden videregående skole i Drammen for å ta de fagene han manglet gjennom Opus voksenopplæring, som er en del av skolen. Men Adel fikk avslag. Han sendte inn klage på avslaget til Buskerud fylkeskommune, men klagen ble avvist. Da anket han til Fylkesmannen i Buskerud. Det medførte nytt avslag. I brevet, som er unntatt offentlighet, heter det: «Fylkesmannen i Buskerud stadfester 14 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

15 Adel Khairy fikk avslag på å ta videregående opplæring her på Opus voksenopplæring ved Åssiden videregående skole i Drammen. Dermed endte han opp på Sonans privatistgymnas. Ble forskjellsbehandlet. Fylkesmannen i Buskerud ga Adel Khairy endelig avslag på videregående opplæring i Norge. Kameraten Mehran Zolfaghari var heldigere. Han fikk videregående opplæring i Telemark, selv om han hadde fullført videregående opplæring i Iran. FOTO MARIANNE RUUD Buskerud fylkeskommunes vedtak datert 5. januar 2012 om at Adel Khairy ikke har rett på gratis kompetansevurdering og videregående opplæring for voksne. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke klages på.» Dermed endte det med at Adel måtte gjennomføre hele videregående som privatist på Sonans i Drammen og Oslo. Både Mehran og Adel har brukt langt flere år enn strengt tatt nødvendig for å kvalifisere seg til å ta høyere utdanning i Norge. De konkurrerer selvsagt med mange norske ungdommer om studieplassene i høyere utdanning, og også norske ungdommer forbedrer karakterene sine som privatister for å komme inn på det studiet de ønsker seg. Men de norske ungdommene har ikke måttet ta videregående skole på nytt. Mangelfull informasjon Adel og Mehran har sett mange unge innvandrere i tilsvarende situasjon ramle ut av det norske utdanningssystemet på grunn av for eksempel feil og mangelfull informasjon, et for komplisert regelverk, manglende dokumentasjon fra hjemlandet og økonomiske hindringer. Altfor mange ressurssterke unge innvandrere og asylsøkere ender opp med vaskejobber eller taxisjåførjobber i Norge. Mange har studiekompetanse fra hjemlandet. Likevel får de beskjed om å ta fag etter fag på nytt i Norge, om at de mangler poeng og papirer. Av og til endres dessuten reglene og kravene underveis. Det er ikke så rart at mange ungdommer gir opp på veien, sier Mehran. Om sin egen søknadsprosess forteller Mehran: Da jeg søkte om inntak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak, endte det til slutt med at de ga beskjed om at jeg manglet ett dokument. Det var et dokument jeg hadde hjemme, men som jeg ikke hadde fått beskjed om å legge ved. Jeg tilbød meg å reise hjem for å hente dokumentasjonen som manglet, men da fikk jeg beskjed om at fristen var utløpt. Regelverket er ofte uklart og informasjonen for dårlig. Det fører til at vi taper tid, sier han. Informasjonsrådgiver Aina Rødal i Samordna opptak peker på at det er detaljert informasjon på nettsidene deres om hva som kreves for å få generell studiekompetanse i Norge for rundt 100 land. I tillegg har vi informasjon om hvordan søknadene poengberegnes, hvordan de dekker spesielle opptakskrav og hvordan de kan forbedre karakterer i enkelte fag. Under hvert land opplyses det om hva søkerne må sende inn av dokumentasjon, sier hun. Hvis man ikke klarer å skaffe riktig dokumentasjon innen fristen, må man søke på nytt neste år. På den måten taper mange tid. Kunne informasjonen vært bedre? Alle lærestedene etterlyser dokumentasjon fortløpende i saksbehandlingsperioden, slik at søkerne skal ha mulighet til å ettersende papirer som eventuelt mangler. Men de som ikke har levert alle dokumenter innen 1. juli, kommer ikke med i opptaket. Vi har også en egen vurderingstjeneste, der søkere kan få vurdert om de har generell studiekompetanse og hva de eventuelt mangler. Den kan benyttes hele året, sier hun. For å klare å finansiere studiene har Adel og Mehran måttet jobbe ved siden av. Jeg har jobbet som sveiser i Telemark, forteller Mehran. > 15 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

16 Hovedsaken GODKJENNING AV UTDANNING «Rådgivningen til utdanningssøkerne må bli mye bedre.» Martin Minken i Utdanningsforbundet Adel jobbet som fotograf da han studerte i Iran. Han søkte både på psykologi, odontologi og medisin denne våren. I juli fikk han beskjed om at han er kommet inn på psykologistudiet ved Universitetet i Oslo. Han står også på venteliste til odontologi og medisin. Mehran skal ta ingeniørutdanning og fikk i juli beskjed om at han er kommet inn på ingeniørstudiet ved Universitetet i Stavanger. Denne høsten flytter Mehran dit for å ta en mastergrad innen oljeteknologi. Adel blir boende i Drammen og skal pendle til Oslo. Solveig Hals FOTO PRIVAT Fikk ikke realkompetansevurdering Adel fikk også avslag på gratis realkompetansevurdering, selv om han er over 25 år. Uansett ville han hatt lite nytte av realkompetansevurderingen. Den munner ut i bestått eller ikke bestått, mens universitetsstudiene Adel har søkt på, baserer seg på poengberegning av karakterer. Adel og Mehran vil ikke framstå som sinte eller bitre, men de mener norske myndigheter kan gjøre mye for å rydde opp i regelverket, bedre informasjonen og slutte med forskjellsbehandlingen. Dette året har regjeringen lovet å komme med en stortingsmelding om «livslang læring og utenforskap». Her har både regjering og myndigheter mye å ta tak i, mener de to iranerne. For Norge sliter ikke bare med å tilby grunnskoleopplæring og grunnleggende norskopplæring til asylsøkere og flyktninger. Også ressurssterke, velutdannede innvandrere sliter med å komme seg gjennom byråkratiet. Skal man for eksempel gjøre seg kjent med hvilke krav Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) stiller til dokumentasjon av utenlandsk utdanning, er det ingen enkel oppgave. Det gjelder ulike regler for ulike land, ulike skoleslag og ulike typer høyere utdanning, offentlige og private institusjoner. Det finnes en internasjonal liste over utdanningsinstitusjoner som er godkjent, men selv om utdanningsinstitusjonen er godkjent, betyr ikke det at en eksamen herfra er godkjent i Norge. Fordel å mangle videregående Unge innvandrere som har gjennomført videregående skole i hjemlandet, blir bedt om å dokumentere sin kompetanse. Da tenker de at den kompetansen de har fra tidligere, vil telle i det norske utdanningssystemet. I stedet får de vite at utdanningen ikke gir studiekompetanse i Norge og at de ikke har krav på å ta de fagene de mangler, forteller Solveig Hals. Hun arbeider med voksenopplæring i Nome i Telemark og er nestleder i Utdanningsforbundet Telemark. Dette medfører at det er en fordel å mangle videregående fra hjemlandet, eller mangle dokumentasjon på det. Da har du krav på offentlig finansiert videregående opplæring i Norge. Det må være noe galt med regelverket når du ikke får godkjent de fagene du tok på videregående skole i hjemlandet, samtidig som du får avslag på å ta fagene i Norge, sier Hals. Tidligere ga Oslo kommune videregående opplæring til voksne som manglet studiekompetansefag. Så ble regelverket strammet inn. Også andre fylker strammet inn. I et brev fra Utdanningsdirektoratet i 2011 heter det: «Voksne med fullført videregående fra hjemlandet har ikke krav på videregående opplæring i de fagene de mangler for å oppnå generell studiekompetanse». - Ved å praktisere regelverket slik, går Norge glipp av mange kloke hoder i arbeidsmarkedet. Mange av de innvandrerungdommene som kunne blitt dyktige leger, tannleger, psykologer, lærere og ingeniører i Norge, havner nå i stedet i Nav. De stanger hodet mot et system som gjør at de verken kommer inn i høyere utdanning eller får seg sin første jobb, sier hun. For å kunne begynne direkte i høyere utdanning i Norge krever NOKUT og Samordna opptak at du, i tillegg til å ha fullført videregående i hjemlandet, har bestått forkurs til høyere utdanning, samt har gjennomført minst ett års høyere utdanning fra hjemlandet. Få har kommet akkurat så langt når de flykter. I tillegg må man kunne dokumentere et visst ferdighetsnivå i norsk og engelsk. Tvinges over i privatistskoler Regelverket fører til at ressurssterke asylsøkere og innvandrere tvinges over i det private utdanningsmarkedet. Å ta studiekompetanse på to år som privatist koster minst kroner i året, samt rundt kroner i eksamensavgift. I tillegg er det et krevende og komprimert løp over En rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at sju av ti gutter med ikke-vestlig bakgrunn dropper ut av videregående skole i Drammen. Også de som kommer til Norge som voksne innvandrere, sliter med å komme seg videre i det norske utdanningssystemet. En ny stortingsmelding om utenforskap og livslang læring kan føre til at regelverket endres. 16 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

17 to år. Det medfører at mange gir opp eller dropper ut på veien. Stadig flere unge tvinges nå inn i privatistordningen for å komme inn på det studiet de ønsker, både norske og utenlandske. På landsbasis har antall privatister økt fra til på fem år, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Mye av økningen skyldes at elever tar opp igjen fag, gjerne flere ganger. En av dem som er kritiske til utviklingen, er professor Geir Salvanes ved Universitetet i Oslo. Til Aftenposten sier han: Det blir en evig runddans. Det blir verre og verre å komme inn, og de som konkurrerer, lærer ikke noe mer. I realiteten betaler du mer og mer for små marginer. Dette er ulønnsomt både for samfunnet og for den enkelte, påpeker han. Dagens regelverk fører til at ressurssterke unge med innvandrerbakgrunn blir gående i år etter år for å forsøke å kvalifisere seg til å ta høyere utdanning i Norge, mens inntakskrav og poenggrenser øker og regler endres. Utdanningsutgifter og utgifter til livsopphold stiger, og ikke alle innvandrere har krav på studielån, for eksempel på grunn av for kort botid i Norge. Mange må derfor ha full jobb mens de fullfører videregående som privatist på to år på et annet språk enn morsmålet. Har ikke kapasitet til alle I Telemark er det mellom fem og ti i året som søker videregående opplæring i Norge, selv om de tidligere har fullført videregående i hjemlandet. De fleste av dem får et tilbud om voksenopplæring. I Drammen kommune har 25 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn. Det betyr at vi har så mange søkere til voksenopplæringen at vi har vært nødt til å prioritere elever med rett, sier rådgiver Kjersti Hagen i utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune til Utdanning. Buskerud fylkeskommune har nå 117 søkere til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i hjemlandet. Av disse har 61 fått et tilbud om voksenopplæring. Tallene er foreløpige og ikke eksakte, fordi voksenopplæringssentrene ikke har et fast inntakstidspunkt. Hagen forteller at Buskerud fylkeskommune har fått en ekstrabevilgning knyttet til opplæringstilbudet til søkere uten rett: Midlene er ikke direkte rettet mot denne gruppen, men de ekstra pengene gjør at vi kan gi så pass mange et tilbud om videregående opplæring selv om de ikke har krav på det ifølge loven. Kjersti Hagen har undervist i voksenopplæringen i Skien før hun begynte å jobbe administrativt med voksenopplæring i Buskerud fylkeskommune. Hun ser et behov for at det ryddes i reglene slik at det blir mindre forskjellsbehandling. I Buskerud fylkeskommune har vi et mål om å gi opplæring til flest mulig for at de skal komme seg videre i utdanningssystemet og få seg jobber. Når regjeringen nå har varslet en stortingsmelding om dette temaet, må regelverket gjennomgås for å se mer helhetlig på voksenopplæringsfeltet, sier hun. Sju av ti gutter droppet ut Forskning viser at både ungdom og voksne med innvandrerbakgrunn har en høyere risiko for å droppe ut av videregående opplæring enn norske elever. Uten videregående kommer de ikke videre i utdanningssystemet, og de får problemer på det norske arbeidsmarkedet. Statistisk sentralbyrå laget i fjor en rapport der de ser på levekår og utdanning for innvandrerbefolkningen i 13 kommuner. Rapporten er skrevet av Lars Østby. Den viser at 69 prosent av elevene som begynte i videregående perioden 2005 til 2007, fullførte i løpet av fem år. Av alle elever som begynte på videregående skole i Drammen, fullførte 68 prosent. Men resultatene for innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er langt dårligere. I Drammen droppet sju av ti innvandrergutter med ikke-vestlig bakgrunn ut av videregående skole. Kun 32 prosent fullførte. Jentene gjør det bedre. Her fullførte 61 prosent. Rapporten viser store forskjeller mellom kommuner. Av guttene med ikke-vestlig bakgrunn fullførte 47 prosent i Oslo og hele 67 prosent i Lørenskog. Flere tiltak har vært rettet inn mot å bedre gjennomstrømningen i videregående opplæring. Styrket norskopplæring for elever med annen bakgrunn enn norsk har vært ett av satsingsområdene. Men for å komme inn i høyere utdanning i Norge kreves det langt mer enn gode nok norskkunnskaper. OECD anbefaler å teste kunnskaper Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen møtte Andreas Schleicher, direktør for utdanning i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) på et seminar i Kunnskapsdepartementet i slutten av mai, fikk han råd om at norske myndigheter i større grad enn i dag bør teste den enkelte innvandrers faktiske kunnskaper i stedet for kun å spørre etter dokumentasjon. Utdanning spurte Røe Isaksen hva han tenker om reglene for godkjenning av utenlandsk utdanning. Unge innvandrere som har fullført videregående opplæring i hjemlandet, får ikke godkjent denne i Norge, samtidig som de ikke har krav på å få videregående opplæring her. Vil ikke det hindre mange unge innvandrere i å ta høyere utdanning i Norge? Det er nettopp denne typen regelverk vi kommer til å se nærmere på i stortingsmeldingen om livslang læring og utenforskap, svarer Røe Isaksen. Utdanningsforbundet foreslår konkrete tiltak Utdanningsforbundet har skrevet et innspill til den kommende stortingsmeldingen om livslang læring og utenforskap. Her får regjeringen flere råd. Vi påpeker at lærernes og ledernes kompetanse har stor betydning for å lykkes på dette feltet. Det er behov for godt kvalifiserte lærere i voksenopplæringen. Dessuten må rådgivningen til utdanningssøkerne bli mye bedre. Manglende informasjon til den enkelte er en viktig grunn til at mange ikke får den utdanningen de har krav på, sier Martin Minken i Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet foreslår i tillegg at også voksne får en kontaktlærer. Dessuten er det et problem at voksenopplæringsfeltet preges av mange aktører og komplekse styringsstrukturer. Ansvaret er spredt på flere departementer, direktorater og etater. Midler til livsopphold for den som er under utdanning bør vurderes og låne- og stipendordningen bør forbedres, mener Minken. 17 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

18 Kort og godt «Misunnelse er en meget sterk drivkraft i politikk. Det finnes partier som skylder smålighet og avindsyke hele sin eksistens.» Lene Kühlmann, dansk journalist og forfatter (1945-) Naturfag Vellykket jakt på fossiler Slik så Endocerasblekkspruten ut innvendig! Fossiljegere fra Hersleb videregående skole: Thea Brander Borgenhov (til venstre), Helene Markhus Brekke, Egil Bjørnæs (med blekksprutmodellen), Runa Udbjørg, alle fra videregående trinn 1 studiespesialisering. Bak fra v.: professor Jørn Hurum, lærer ved Hersleb Johanne Hjelle Nitter og lærer ved Hersleb, Magne Føreland. Dikt Hav og berg Se havet vasker berget med tang og tarerot. Og berget, det tar spenntak og legg seg lett imot. Slik elsker havet berget, og berget elsker hav. Så heftig når det stormer. Så matt det dabber av. Og havet renn telbake mens berget ligg der enn. Men berget kjenner havet og veit det kjem igjen. Det flør nok snart i hjertet av uro uti hav. Det klør nok òg i berget rundt tang og tarestav. Kato Løvstad I juni deltok geofagelever fra Hersleb videregående skole i Oslo i utgraving i Tøyenparken. Elevene fant fossiler av trilobitter, graptolitter og blekkspruter. Sistnevnte levde for 465 millioner år siden. Den gang lå området langt syd for ekvator. Også Hersleb-lærere, medlemmer fra Paleontologisk venneforening, museumsansatte og masterstudenter i paleontologi deltok i utgravingen. Fjellet vil bli vasket og renset slik at fossilene synes godt. Plassen markeres med et opplysende Kryssord Løsning og vinnere Vinnerne av sommerkryssord er: Svein Jortveit, 4480 Kvinesdal og Ole Th. Moen, 4580 Lyngdal som vil motta boksjekk på kr. 500,-. Vi gratulerer! skilt for bruk i museets undervisning og formidling. Utgravingen er et samarbeid mellom Hersleb videregående skole og Naturhistorisk museum. Det er utrolig morsomt at elevene får være med på et ordentlig prosjekt. Slik lærer de utrolig mye mer enn i den vanlige geologiundervisningen. De lærer også hvordan forskere jobber, sa geofaglærer Johanne Hjelle Nitter. Tekst og foto: Ram Gupta, Naturhistorisk museum Fra diktsamlinga «På reise» (2007), på eget forlag «Palatia». Litteratur Med Biblioteksdagen 26. august håper man å løfte frem alle typer bibliotek over hele landet, ifølge en pressemelding fra Norsk bibliotekforening. ARKIVFOTO INGEBJØRG JENSEN Nasjonal bibliotekdag arrangeres for første gang 26. august 26. august 2015 får Norge en egen bibliotekdag. Dagen skal løfte frem alle typer bibliotek over hele landet, ifølge en pressemelding fra Norsk bibliotekforening, som er initiativtaker. Gjennom dagen vil bibliotekforeningen la bibliotekene selv vise frem sitt mangfold. Dette gjelder alt fra små skolebibliotek til Nasjonalbiblioteket, fra heldigitale bibliotek til bokkassen i barnehagen. Bibliotekforeningen oppfordrer alle bibliotek til å lage arrangementer og skape oppmerksomhet rundt sitt bibliotek 26. august. Dessuten oppfordrer de bibliotekbrukere til å melde seg på Facebook-arrangementet og ta en tur innom sitt bibliotek 26. august. 18 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

19 Ut i verden Storbritannia Ministeren mener lærerne overdramatiserer Storbritannias konservative undervisningsminister Nicky Morgan beskylder fagforeningene for å overdrive problemene med å rekruttere og beholde lærere. TEKST Ståle Johnsen Ifølge den britiske dagsavisen The Telegraph har utdanningsminister Nicky Morgan tatt til orde for at lærere bør la være å lese og besvare e-post samt rette elevarbeid etter klokken fem om ettermiddagen. Uttalelsen kom på bakgrunn av rapporter om økende problemer med å rekruttere og beholde lærere. Ifølge tall fra fagforeningen Association of Teachers and Lecturers (ATL) slutter 40 prosent av lærerne i jobben i løpet av det første året de er i arbeid. Nicky Morgan er utdanningsminister i David Camerons konservative regjering. FOTO MATTHEW SMITH, POLICY EXCHANGE ATL har pekt på tre hovedårsaker: Lav lønn, stor arbeidsbelastning og lange arbeidsdager, ifølge The Telegraph. Utdanningsministeren hevder på sin side at fagforeningene overdramatiserer rekrutteringskrisen blant lærere. Hun stiller seg uforstående til tallene fra ATL og viser til departementets egne tall, som viser at 87 prosent av nyutdannede lærere fremdeles står i jobben etter ett år. Tiltak mot arbeidsbelastning I et intervju med The Telegraph ga Morgan eksempler fra skoler som har iverksatt tiltak for å redusere lærernes arbeidsbelastning. Ved en skole i hennes egen valgkrets hadde ledelsen pålagt lærerne å la være å utføre rettearbeid eller svare på e-post fra lærere SCAN & SE TILBUD og foreldre etter kl. 17, og ved en skole i Essex hadde samtlige lærere tilgang til alle undervisningsplaner, for å unngå dobbeltarbeid og frigi lærernes tid til det de brenner for. Lederen i ATL, Mary Bousted, avviser ministerens kritikk. Nicky Morgan kan benekte at vi har en rekrutteringskrise i læreryrket så lenge hun vil, men faktum er at rektorer over hele landet ikke får tak i lærere til kjernefagene. Klasser må slås sammen, og lærere må undervise i fag de ikke har kompetanse til, sier Bousted til The Telegraph. Kviterussland Lærarar må samle underskrifter for Lukasjenko Ifølgje ei menneskerettsgruppe i Kviterussland har lærarar fått beskjed om å samle inn ei viss mengd underskrifter kvar til støtte for Aleksandr Lukasjenko, som stiller på nytt i presidentvalet 11. oktober. TEKST Harald F. Wollebæk I eit ope brev til utdanningsminister Mikhail Zjuravkov skriv leiaren for menneskerettsgruppa Vjasna («Vår»), Tatjana Revjaka, om ein lærar som vart heimkalla frå ferie. Læraren fekk beskjed om å samle inn 200 underskrifter til støtte for den sittande presidenten. Den same læraren skal ha vorte truga med sparken ved forrige val i 2011 fordi ho nekta å underskrive ein valprotokoll som ho meiner hadde falske røystetal. I brevet vert det òg nemnd ein annan lærar, Natalija Ilinitsj, som mista jobben fordi ho aktivt støtta ein annan kandidat i «Ikkje tillat audmjuking av lærarane!» er oppfordringa til ministeren. Brevet vert omtala av den kviterussiske nettavisa Nasja Niva. Ifølgje reglane må kvar av kandidatane samle inn over underskrifter til støtte for kandidaturet sitt for å kunne stille til val. Dei som samlar inn underskriftene, vert registrerte som deltakarar i «initiativgruppa» til den aktuelle kandidaten. Ifølgje nettavisa er 83 prosent av deltakarane i initiativgruppa for Lukasjenko kvinner, noko som er identisk med andelen kvinner blant lærarane i landet. «Dette er utenkelege tal», konkluderer avisa og viser til at nesten alle dei andre kandidatene vert støtta av ei overvekt av menn. HVORFOR ALFA TRAVEL? -Dansk ekspert på studieturer og klasseturer til hele verden -Vi tilbyr gruppereiser fra alle avgangssteder i Norge -Lav pris og høy kvalitet - alltid gratis reisetilbud -Stort utvalg av utflukter og faglige besøk -Kontaktperson i Norge og 16 medarbeidere i Danmark -Våre årlige danske gjester kan ikke ta feil...! ÅPNINGSTILBUD LONDON FRA NOK ,- Kontakt én av våre erfarne medarbeidere for en uforpliktende samtale om din neste studietur eller klassetur. Vi lager alltid et skreddersydd reiseforslag basert på dine ønsker. Ring til oss på Thomas Hørlyk Christian Skadkjær Heine Pedersen alfatravel.dk UTDANNING nr. 13/21. august 2015

20 Min favorittlærer Læreren som ga barne-tv-mannen trygghet FOTO OLE KALAND / NRK Eleven Hvem Håvard Paulsen (36) Programleder i barne-tv, utdannet skuespiller. Elev ved Gruben ungdomsskole i Mo i Rana De er skjønt enige om en ting, programlederen i barne-tv og ungdomsskolelæreren: Trygghet er nøkkelordet i møter med barn og ungdom. TEKST Wenche Schjønberg Læreren Hvem Arne Kolåsæter (58) Treårig lærerskoleutdanning i Nesna i Lærer ved Gruben ungdomsskole i Mo i Rana siden 1985, bortsett fra to år ved Baasmo ungdomsskole Har fagene matematikk, samfunnsfag og kroppsøving. Vi kjenner Håvard Paulsen som en smilende programleder som inviterer ungene inn i TV-ruta. Men som ung gutt i Mo i Rana var Håvard absolutt ikke trygg, men faktisk litt skremt, da han skulle begynne på ungdomsskolen. Jeg hadde hørt flere historier om hva de største på ungdomsskolen kunne finne på å gjøre med de yngste. Jeg levde faktisk i litt frykt før jeg begynte i 7. klasse, sier Håvard til Utdanning. Men frykten forsvant ganske raskt i møtet med klasseforstander Arne Kolåsæter. Jeg oppfattet ham som snill. En som ville oss vel. Jeg kan huske at jeg allerede de første dagene opplevde ham som en trygg klippe, og jeg fikk en følelse av at dette ville gå bra. Det var noe med måten han tok imot oss på. Han var ærlig, tok oss på alvor og viste at han ville bli kjent med oss som mennesker, sier programlederen: Ganske raskt forsvant en del av frykten for alt det skumle niendeklassingene kunne komme til å gjøre med sjuendeklassingene. Etter hvert erfarte også Håvard at historiene om villskapen var mest rykter. Ranværingen Arne Kolåsæter kan ikke huske Håvard som spesielt utrygg. Nei, mer det motsatte. Håvard var en slik elev som utmerket seg på mange måter, som var grei og real mot alle, som jeg oppfattet at hadde en trygghet i seg selv, sier Arne. Trygge elever lærer best Han er fortsatt lærer ved Gruben ungdomsskole i Mo i Rana, og han har fortsatt som motto at det mellommenneskelige er vel så viktig som det rent faglige. Det er jeg blitt mer og mer trygg på ettersom årene har gått. Jeg er også blitt enda mer bevisst på hvordan jeg er i klasserommet. Det viktigste for meg er å hjelpe elevene til å føle seg trygge på meg, seg selv og hverandre. Da er de også i stand til å lære mer rent faglig, sier han. Du underviser blant annet i matematikk. Er ikke da matematikkunnskapene det viktigste? Jeg er veldig engasjert når jeg lærer bort fag. Og det er viktig å lære elevene det faglige. Men jeg mener faktisk at det er enda viktigere å lære dem hvordan de skal oppføre seg: At de møter opp i tide, at de oppfører seg ordentlig mot hverandre. Dette er viktige egenskaper å ha med seg videre i livet. Så kommer det rent faglige oppå det, sier Arne. Han legger til at faglig kunnskap alltid kan erverves, men at gode medmenneskelige egenskaper bør læres tidlig. 20 UTDANNING nr. 13/21. august 2015

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 31.10.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2014 Saken i korte trekk Tilråding Jeg tilrår

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Revidert vinteren 2009/2010. Gjeldende fra og med skoleåret 2010/11.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Veier til studier Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Tema Komprimert løp studiespesialisering Søkere med tilsvarende fullført Vg1 og Vg2 fra utlandet 2 Komprimert løp studiespesialisering

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2012-2013

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2012-2013 Senter for etter- og videreutdanning Kroppsøving deltid 2012-2013 Kroppsøving og Friluftsliv 2012-13 Felles informasjon og praktiske opplysninger for deltidsstudiene VARIGHET n Kroppsøving deltid, del

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter

Felles studieadministrativt tjenestesenter Felles studieadministrativt tjenestesenter Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 13.11.2015 Deres ref.: 15/129 Vår ref.: 2015/13545 Høringsuttalelse - forslag til endringer i forskrift

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG)

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Revidert februar 2015 R INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Gjeldende for skoleåret 2015/2016. Med hjemmel i Privatskolelova

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Gjeldende for skoleåret 2011/12. Opplæringslova og Privatskolelova. Vedtatt av styret

Detaljer

Inntaksreglement for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Revidert 300114 R Inntaksreglement for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Gjeldende for skoleåret 2014/2015. Opplæringslova, Privatskolelova

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200604428 Vår ref.: 06/3500.2/KRH.heb Stavanger, 13.des 2006 Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Universitetet i Oslo Studieavdelingen

Universitetet i Oslo Studieavdelingen Universitetet i Oslo Studieavdelingen Minoritetsstudenter ved Universitetet i Oslo 2011 Innledning Universitetet i Oslo (UiO) innhenter årlig opplysninger om studentenes familietilhørighet for å få kjennskap

Detaljer

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2013-2014

Senter for etter- og videreutdanning. Kroppsøving deltid 2013-2014 Senter for etter- og videreutdanning Kroppsøving deltid 2013-2014 Kroppsøving og Friluftsliv 2013-14 Felles informasjon og praktiske opplysninger for deltidsstudiene VARIGHET n Kroppsøving deltid, del

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

God morgen! God morgen!

God morgen! God morgen! God morgen! God morgen! Kvalifikasjoner og kompetanse, 10.10.2015 Sindre Festø (sindre.festo@afk.no) Veiledningssenteret Asker og Bærum, tel 67805350 Elias Smiths vei 15 (Sandvika videregående skole, 4.

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) Det Kongelige Kunnskapsdepartement Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres Ref Vår ref Dato 14/5053- Skolestyret 14.01.2015 Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen Vestfold fylkeskommune Utdanningsavdelingen Svend Foynsgt. 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2008/6042 23.12.2008 33372440 Arkivnr: 632.0 Rapport fra tilsyn

Detaljer

Til deg som har søkt videregående skoler i Oslo skoleåret 2015/2016

Til deg som har søkt videregående skoler i Oslo skoleåret 2015/2016 Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som har søkt videregående skoler i Oslo skoleåret 2015/2016 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt skole. Du

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Rådgiverdagen 12. mars 2015 Opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak 2015

Rådgiverdagen 12. mars 2015 Opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak 2015 Rådgiverdagen 12. mars 2015 Opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak 2015 Kjersti Rusten Seksjon for opptak og tilrettelegging Agenda Søknadsprosessen - frister og fremgangsmåte - innsending

Detaljer

UTVEKSLINGSELEVER. Oppfølging og utfordringer. Tord Reine Rådgiver, Hartvig Nissens skole

UTVEKSLINGSELEVER. Oppfølging og utfordringer. Tord Reine Rådgiver, Hartvig Nissens skole UTVEKSLINGSELEVER Oppfølging og utfordringer Tord Reine Rådgiver, Hartvig Nissens skole Utveksling før og nå Før: Utvekslingsår med idealistisk formål som et ekstra "mellomår" var det vanligste. Nå: Utveksling

Detaljer

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap Vår dato: 30.04.2015 Vår referanse: 15/23874 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 0032 OSLO Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Grunnskoleopplæring for voksne Samling for kommunene i M&R Molde, 05.11.2014 Liv Marie Opstad www.fmmr.no/mr - Barnehage og opplæring - Vaksenopplæring PIAAC

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Abonnement. Utdanningsforbundet. Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev

Abonnement. Utdanningsforbundet. Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev Abonnement 2014 Utdanningsforbundet Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev hvilket abonnement passer for deg? Er du skoleleder, lærer, styrer i barnehage, barnehagelærer, rådgiver,

Detaljer

Realkompetanse. Opptak til grunnutdanninger på grunnlag av realkompetanse. NOKUT - Fagkonferanse om utenlandsk utdanning. Anita Klinbajl rådgiver

Realkompetanse. Opptak til grunnutdanninger på grunnlag av realkompetanse. NOKUT - Fagkonferanse om utenlandsk utdanning. Anita Klinbajl rådgiver Realkompetanse Opptak til grunnutdanninger på grunnlag av realkompetanse NOKUT - Fagkonferanse om utenlandsk utdanning Anita Klinbajl rådgiver 31.01.2013 Innhold Bakgrunn Krav til realkompetanse ved HiOA

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1 OSLO KATEDRALSKOLE Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1 Oslo katedralskole - Fagvalg for skoleåret 2016/2017 Forord Hensikten med dette heftet er å gi deg en orientering om

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012

Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012 Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012 Søknad om inntak på Vg2 Dere som ønsker å fortsette på Vg2 her på Malakoff eller på en annen skole, må søke om skoleplass via fylkeskommunens inntakskontor. Du må

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer