(Nesten) alt du trenger å vite 1-7

Transkript

1 Psykolog-11-NY-siste.book Page 1411 Monday, October 29, :45 AM Landsmøtet 2007 (Nesten) alt du trenger å vite 1-7 Kommunepsykologer, prinsipperklæring, lønn, hus og rusreformer: Psykologforeningens president og visepresidenter gir et innblikk i det de ser som de viktigste sakene i de siste tre årene. Kall det gjerne en landsmøteberetning i miniatyr. Tekst og foto: Arne Olav L. Hageberg Vi spør først president An-Magritt Aanonsen om hva som er det viktigste som er blitt gjennomført i denne landsmøteperioden: Det har vært en travel og spennende landsmøteperiode. Opptrappingsplanen og revisjonen av helseloven, der vedtaksretten nå kom inn i selve lovteksten, har tatt oppmerksomhet og ressurser. Det har også det store arbeidet for et lavterskeltilbud innenfor psykisk helse i kommunene. I tillegg kommer selvsagt tariffarbeidet der vi har fått til gode oppgjør, og gjennomført historiens første streik for psykologer i helsevesenet. I ettertid er den oppsummert som vellykket, sier presidenten. Vinteren 2006 arrangerte Psykologforeningen et seminar for Stortingets helseog omsorgskomite, der temaet var «Økende behov for psykologer der folk bor». Også spørsmålet om psykologers rett til sykemelding og henvisning ble drøftet. Seminaret ga startskuddet til en dialog med politikere, som også er fulgt opp senere og som gjør at presidenten i dag er mer optimistisk enn på lenge med hensyn til foreningens gjennomslagskraft hos myndigheter og styringsverk. Dette arbeidet er på ingen måte avsluttet, men vi blir stadig mer profesjonelle i vår kontakt med myndigheter og politikere. Det er et møysommelig arbeid, som krever tålmodighet, sier hun. Kommuneprosjektet Spesialisthelsetjenesten har i løpet av landsmøteperioden tatt opp i seg rundt 80 prosent av nyutdannede psykologer, noe som er i tråd med opptrappingsplanens intensjon. Det er opprettet mer enn 1000 nye stillinger i denne delen av Helse-Norge, noe vi er godt fornøyd med. Det betyr samtidig at det neste store løftet må skje i kommunal sektor, sier Aanonsen, og understreker at nettopp tilgangen på psykologer til nå har vært et hinder for satsingen på kommunesektoren. Men vi har gjennomført et stort kommuneprosjekt med støtte fra Helsedirektoratet. Og denne høsten har direktoratet satt ned to hurtigarbeidende arbeidsgrupper der Psykologforeningen er godt representert. Etter planen skal arbeidsgruppene legge fram forslag til tiltak allerede innen utgangen av året, med sikte på iverksettelse allerede neste år, sier hun. Det er dette området visepresident Hanne Reichelt har brukt mest tid og krefter på i perioden. I startfasen satte vi ned en ressursgruppe, som foreslo et forprosjekt som vi fikk støtte fra Sosial- og helsedirektoratet til å gjennomføre, forteller visepresidenten, som har hatt særlig ansvar for det fagpolitiske arbeidet i foreningen. I MÅL: President An-Magritt Aanonsen kan se tilbake på en travel og spennende lansmøteperiode. Satsing gir resultater Vi gikk bredt ut, og det har vært aktivitet på ulike nivåer og områder: Det var utstrakt møtevirksomhet mellom Psykologforeningen og Sosial- og helsedirektoratet. Vi arrangerte en erfaringskonferanse for psykologer og andre som var interessert i psykologarbeid i kommunene, og vi møtte politikere. Vi har også reist rundt til flere lokallag og blitt inspirert av hva som er på gang rundt omkring i landet. Vi merker nå virkningen av mange års satsing på dette, vi har fått gjennomslag i befolkningen, i politikermiljøene og blant byråkrater, og satsingen er med i

2 Psykolog-11-NY-siste.book Page 1412 Monday, October 29, :45 AM fjorårets statsbudsjett. Behovet for lavterskel-psykologtilbud er blitt en etablert sannhet. Et eksempel på det er at Venstres landsmøte enstemmig vedtok å utrede et forslag om fastpsykolog til alle. Hanne Reichelt er opptatt av psykologenes sykemeldings- og henvisningsrett, og påpeker at denne henger nær sammen med utviklingen av et lavterskeltilbud for psykisk helse. Her har vi ikke kommet langt nok, medgir hun. Sykemeldings- og henvisningsrett er nødvendig for at psykologene skal kunne gi et helhetlig tilbud. Dagens fastlegeordning fungerer ikke i forhold til psykiske lidelser. Det blir for mange terskler. Spesielt er jeg bekymret for ungdom med angst og depresjon i denne sammenhengen. Men er psykologene motivert for arbeid på lavterskelnivå? Ja. Vi har fått innspill fra omkring 80 psykologer landet rundt som kan tenke seg det. De ser at de i dag ikke kommer tidlig nok inn i forhold til klienter og pasienter, og ønsker å jobbe på nye måter. Jeg er imponert over hvor mye godt psykologarbeid vi finner i kommunene. Mitt inntrykk er at psykologer engasjerer seg i samfunnet og ønsker å bidra med sin kompetanse i ulike systemer og miljøer. Men en forutsetning for å rekruttere psykologer er jo at kommunene tilbyr konkurransedyktige arbeidsforhold, understreker hun. Prinsipperklæringen Av større arrangementer i siste periode trekker An-Magritt Aanonsen fram den store høringen kalt «Barndom på vent...» som Psykologforeningen var medarrangør for. Høringen tok for seg situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere, og fikk god mediedekning. Statssekretær fra Barne- og familiedepartementet deltok sammen med fagpersoner og sentrale politikere. Jeg vil gjerne også trekke fram Sentralstyrets vedtak om tilslutning til den amerikanske prinsipperklæringen om evidensbasert psykologisk praksis (se s i Tidsskriftets augustnummer). Det var viktig at vi fikk den på plass, selv om det i ettertid er kommet kritikk for at ikke Landsmøtet selv fikk behandle saken. Erklæringen understreker at både klinisk praksis, pasientenes erfaringer og kvalitative metoder må trekkes inn for å få En kjapp oversikt over landsmøteperiodens viktigste gjøremål for ulike utvalg og avdelinger i Psykologforeningen. Ankeutvalg for fagetiske klagesaker mottok til og med første halvår saker til behandling. Et forslag til endringer i retningslinjer og reglement for utvalget vil bli behandlet på landsmøtet. Studentpolitisk utvalg har utviklet en brosjyre som skal klargjøre skillene mellom de ulike psykologiutdanningene i Norge. Den retter seg hovedsakelig mot elever på videregående skole. Utvalget har kartlagt at det per i dag bare er NTNU som tilbyr spesifikk menneskerettighetsundervisning, og er opptatt av at slik undervisning bør innarbeides i studieplanene til profesjonsstudiet ved alle universitetene. Forskningspolitisk utvalg har prioritert arbeidet med forskningsformidling og faglig oppdatering av foreningens medlemmer. Mye av tiden er derfor benyttet til planlegging, organisering og gjennomføring av Norsk Psykologikongress. Evalueringene fra kongressene har vært svært positive, og antallet deltakere stiger for hvert år. Utvalget har holdt seg orientert om dobbeltkompetanseprogrammet, og foreslått tiltak for å øke samordningen av spesialistutdanningen og doktorgradsutdanning. De har også diskutert tiltak som kan bidra til økning av psykologers forskningskompetanse, deriblant hvordan Psykologforeningen kan arbeide for å bedre lønnsforholdene for akademikere med psykologbakgrunn. Fagetisk råd har registrert 107 samtaler gjennom sitt tilbud om fagetisk telefonrådgivning. De fleste temaer har vært knyttet til konfidensialitet, taushetsplikt og rollekonflikter. I en tiårsperiode hvor antallet psykologer har mer enn doblet seg, holder antallet klager seg på ca. 30 per år. I forhold til medlemsveksten har det vært en halvering av antallet psykologer som mister sin autorisasjon (1,9 per år). 47 % av klagene gjelder sakkyndig arbeid. Av disse ble 40 % avvist uten utredning. Antall klagesaker relatert til behandling/terapi synes å være relativt konstant og utgjør 25,5 % av alle klagesaker. De mest alvorlige etiske bruddene finnes i denne gruppen. I gjennomsnitt er det en sak i året hvor rådet anbefaler innrapportering til Statens helsetilsyn. Tidsskriftet har en god økonomi og finansieres i hovedsak gjennom egne inntekter og ikke gjennom medlemskontingenten. Annonseinntekten har økt, og Tidsskriftet opplever et jevnt tilsig av nye abonnenter. De har siste år gjennomført flere abonnementskampanjer. I 2007 gikk mangeårig redaktør Torkil Berge av, og Pål Johan Karlsen ble tilsatt som ny redaktør. Kvinne- og mannspolitisk utvalg har blant annet gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot spesialistutvalgene om ivaretakelse av kjønnsperspektiver i spesialistutdanningene. De har også bidratt med innspill til Sentralstyret om kjønnstemaer innenfor spesialistordningen og bidratt med en rekke høringsuttalelser. Det er opprettet kontakt med Rosa Kompetanse vedrørende kompetanseøkning blant psykologer på homofilirelaterte temaer. Etter at Landsmøtet 2004 vedtok endringer for fagsiden i foreningen, ble Profesjonsutvalget nedlagt og de ti 1412

3 Psykolog-11-NY-siste.book Page 1413 Monday, October 29, :45 AM den fulle bredden som trengs for å utøve evidensbasert praksis. Dette var viktig, fordi den går lenger enn det ensidige kravet til randomiserte, kontrollerte studier. Aanonsen forteller at Psykologforeningen har meget god kontakt med det internasjonale psykologmiljøet, og gleder seg blant annet over at Psykologforeningen i 2009 skal være vertskap for den store europeiske psykologkongressen. Det skjer samme år som foreningen feirer sine første 75 år. Gjennom medlemskapet i European Federation of Psychologists Associations (EFPA) og aktiv deltakelse i denne organisasjonens styre og komiteer har Psykologforeningen svært gode forbindelser til sine europeiske søsterorganisasjoner. Og gjennom det nordiske samarbeidet har vi vært opptatt av å beholde de gode nordiske profesjonsstudieordningene og autorisasjonsordningene, som i europeisk sammenheng er unike, legger hun til. Samfunnsdebatt og ledelse Det forrige Landsmøtet i 2004 vedtok tre hovedstatsingsområder for den etterfølgende treårsperioden: økt psykologtilgjengelighet i kommunene, å få psykologfaglige synspunkter sterkere inn i samfunnsdebatten, og flere psykologer i lederstillinger. Tilsettingen av kommunikasjonssjef er et viktig tiltak for å styrke deltakelsen i samfunnsdebatten, sier Aanonsen. Hun peker på at psykologer generelt er en yrkesgruppe som er synlige i pressen, både som spaltister, kronikører og intervjuobjekter. Vår kompetanse er etterspurt i dameblader og kriminalreportasje. Vår ambisjon er å komme sterkere på banen også i den mer overordnede helsepolitiske diskusjonen, sier hun, og legger til at dette er et område der det er vanskelig å måle de kortsiktige resultatene av arbeidet. Dette er langsiktig påvirkningsarbeid, som krever tålmodighet og systematikk. Vi har fortsatt en vei å gå. Det samme gjelder arbeidet for å få flere psykologer i lederstillinger. Men vi har vedtatt en ny stipendordning som skal stimulere psykologer til å ta lederutdanning, og også dette tiltaket håper vi at vi ser resultater av om noen år. Det var Sentralstyret som i sin tid tok initiativet til å opprette hovedsatsingsområder. Etter tre års erfaring er presifagutvalgene omdøpt til spesialistutvalg. Det ble opprettet to nye utvalg: Spesialitetsrådet, som skal være rådgivende utvalg for Sentralstyret i saker som har med videreutdanning og spesialisering å gjøre, og Kvalitetsutvalget, som skal arbeide overordnet for å sikre god kvalitet på psykologisk praksis. Det ble opprettet et eget ankeutvalg for spesialistsøknader, som i landsmøteperioden har behandlet 29 ankesaker, flest på skriftlige arbeider, men også noen på praksisgodkjenninger. Spesialitetsrådet har behandlet saker fra Sentralstyret, spesialistutvalg, sekretariatets avdelinger, lokalavdelinger og spørsmål fra enkeltmedlemmer. Sammen med kvalitetsutvalget avviklet de i mars 2006 en konferanse for alle utvalgsmedlemmer med tilknytning til fagsiden. Rådet har blant annet arbeidet med praksiskrav for spesialiteter og fordypningsområder, endringer i reglement og utfyllende bestemmelser til spesialitetene, endringer av kompetansekrav til klinisk fordypning for barn og unge, og forslag til endringer av spesialitetene i samfunnspsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi og klinisk psykologi med psykoterapi. De ulike spesialitetsutvalgene har hver på sin kant arbeidet med blant annet vurdering av skriftlige arbeider til spesialitetene, spesifisering av læringsmål og praksiskrav, og godkjenning av spesialister. Utvalgene er også viktige ressursmiljøer for Psykologforeningen sentralt i spesialiserte faglige spørsmål. Fagpolitisk avdeling er blant annet sekretariat for Psykologforeningens politiske ledelse i fagpolitiske spørsmål, deriblant høringssaker. Den bistår også Kvalitetsutvalget og Testpolitisk utvalg, og i denne landsmøteperioden også Konsekvensutredningsutvalget. Ved omorganisering i sekretariatet høsten 2006, der alt arbeid med videre- og etterutdanning ble samlet i Utdanningsavdelingen, stod Fagpolitisk avdeling igjen med fagsjef og seniorrådgiver. Så langt er det i tillegg ansatt en spesialrådgiver med statsvitenskapelig utdanning og erfaring fra departement. Det er en ubesatt stilling i avdelingen. I Samarbeid med Rådet for Psykisk helse og med Voksne for Barn søkte Psykologforeningen Sosial- og helsedirektoratet (SH-dir) om prosjektmidler til å arbeide med psykologkompetansen i kommunene. Et omfattende forprosjekt og rapport med videre prosjektsøknad ble oversendt SH-dir i oktober Direktoratet ønsket ikke å støtte prosjektet videre, men har satt i gang to arbeidsgrupper som arbeider videre med problemstillingene. Psykologforeningen deltar i begge. Fagpolitisk avdeling har også gjennomført en gjennomgang av et utvalg kliniske tester med tanke på bruksrettigheter og testenes psykometriske verdi. For Testpolitisk utvalg har perioden vært preget av betydelige omlegginger og endringer, hvorav en del fortsetter også inn i neste periode. Sekretariatet hadde ved utgangen av ansatte. I begynnelsen av august 2007 er det 35 fast ansatte, hvorav tre personer er i deltidsstillinger. I tillegg er det en person i midlertidig stilling. Forhandlingsavdelingen er blitt betydelig styrket, med syv ansatte (6,5 årsverk) i dag, mot tre ansatte i Både Utdanningsavdelingen og Administrasjonsavdelingen har åtte personer. Yngre psykologers utvalg har som særlig oppgave å arbeide for ikke-spesialistenes interesser. De rapporterer økende gehør for at ikke-spesialister generelt, og nyutdannede spesielt, i en periode kan ha økt behov for bistand og veiledning fra Psykologforeningen. Utvalget har blant annet arrangert sosiale samlinger for ikke-spesialister, og drevet et utstrakt informasjonsarbeid overfor medlemmer. 1413

4 Psykolog-11-NY-siste.book Page 1414 Monday, October 29, :45 AM denten kommet til at tre er for mye ett er bedre. Satsingsområder betyr det som skal ha ekstra fokus, utover alt det foreningen uansett skal interessere seg for og det er et bredt spekter av saker og problemstillinger. Et satsingsområde krever ekstra ressurser, både økonomiske og menneskelige. Derfor tror jeg foreningen vil være tjent med å ikke spre ressursene på for mange oppgaver samtidig. I tillegg bør vi bli flinkere til å sette oss konkrete delmål. I år foreslår derfor Sentralstyret ett hovedsatsingsområde for neste periode. Det tror jeg er klokt, sier Aanonsen. Har høstet kritikk Hvordan har du opplevd samarbeidet med lokalavdelingene? Lokalavdelingene er viktige for oss, og derfor har vi reist rundt på besøk når vi er blitt invitert enten jeg eller andre fra presidentskapet. I tillegg vedtok Sentralstyret en ny ordning, der enkeltavdelinger ved styret blir invitert til Sekretariatet, til middag og heldagsmøte med president og sekretariat. Det har vært meget konstruktive og gode møter, og godt for samarbeidet, sier hun. Men helt rosenrødt har det vel ikke vært? Nei, ikke rosenrødt og det er kanskje heller ikke noe mål for en forening som vår? Vi har høstet kritikk, og det er blitt diskusjon rundt flere viktige saker der prinsipperklæringen og hussaken peker seg ut i denne perioden. Spørsmålet om huskjøp tok mye resurser, det ble avholdt et ekstraordinært landsmøte, som endte med at Sentralstyret faktisk fikk fullmakt til å gå videre med saken. At Sentralstyret så til slutt valgte å avslutte prosessen, ser jeg som et tegn på nettopp evnen til å ta den rette beslutning basert på ny informasjon. Vi høstet mye verdifull erfaring underveis, god å ta med seg om et nytt kjøp en gang blir aktuelt. Men for tiden er vi godt fornøyd med våre nye, leide lokaler i naboskapet til Akershus festning, Norges Bank og Samtidsmuseet. Tillitsvalgtapparatet Da vi spør visepresident med ansvar for lønns- og forhandlingsarbeidet i foreningen, Rune Frøyland, om hva han er mest fornøyd med i denne landsmøteperioden, drar han frem de nye møtepunktene som er opprettet for hovedtillitsvalgte. Jeg er veldig tilfreds med at vi har klart å oppfylle intensjonene fra siste landsmøte om hyppige konferanser eller verksteder for disse. For sykehusområdet har det vært to slike i året, og for privatpraktiserende ett verksted i året. Både hovedtillitsvalgte og andre sentrale personer har vært invitert, for eksempel samarbeidsforeninger som Interessegruppen for privatpraktiserende (ISP) og Nevropsykologisk forening. Andre områder har hatt årlige informasjonskonferanser. Frøyland forteller også om stor aktivitet nå det gjelder kursing og opplæring av tillitsvalgte i landsmøteperioden. Dette har Psykologforeningens forhandlingsavdeling et svært godt grep om. Generelt er foreningens forhandlingsavdeling godt profesjonalisert og erfaren. Som fagforeningspolitiker mener jeg at eierne av Psykologforeningen, medlemmene og landsmøtet, kan være godt tilfreds med forhandlingsavdelingens arbeid og resultater de siste tre årene. 57,17x70// MER KONTAKT: Visepresident Rune Frøyland er glad for de nye møtepunktene for tillitsvalgte som er opprettet. Lokale forhandlinger Det ikke er rapportert arbeidsledighet blant psykologer i denne landsmøteperioden. Tvert imot ser vi et svært gunstig arbeidsmarked der antall psykologstillinger innenfor helsevesenet øker prosentvis mye mer enn andre grupper. Vi kan trygt få utdannet langt flere psykologer og har store behov og gode jobbpotensialer både innenfor kommune- og lavterskeltilbud og innenfor somatisk helse, sier Rune Frøyland. I forhandlinger sliter vi med den sentrale arbeidsgivermotparten på sykehusområdet, der også psykologer kom ut i streik sist vinter. Allikevel ser vi at de lokale arbeidsgiverne, helseforetakene, i større grad gir psykologer lønnsmessig anerkjennelse for kompetanse og ansvar. De fleste lokale sykehus er seg sitt arbeidsgiveransvar bevisst og gjennomfører reelle prosentvise lønnsoppgjør i en bevisst personalpolitikk. I denne landsmøteperioden har Psykologforeningen valgt å drive en lønnspolitikk basert på lokale forhandlinger drevet av lokale tillitsvalgte. Dette har vist seg å være svært fruktbart og har gitt psykologer et merkbart løft. Den lokale lønnspolitikken er nå godt etablert, og Psykologforeningen har et velfungerende lokalapparat av tillitsvalgte som betjener systemet på en imponerende måte. Det ser heldigvis ut til at vi er ferdig for godt med den sentraldirigerte lønnspolitikken der alt ble avtalt i Oslo og alle arbeidstakere fikk et likt, og lite, kronetillegg hvert år. Privatpraktiserende Rune Frøyland nevner også de privatpraktiserende psykologene og deres høye behandlingsaktivitet. Det har vært en del utfordringer fra statsbyråkratiet i forhold til denne gruppen de siste årene, og foreningen har møtt det på ulike måter. Per i dag ser situasjonen for privatpraktiserende ut til å ha stabilisert seg, noe som er gledelig. Mindre gledelig er ifølge visepresidenten lønnsforholdene og forhandlingsordningen i staten. Forhandlingene med staten som arbeidsgiver er fremdeles gammeldagse og sentraliserte. Dette førte Akademikerne 1414

5 Psykolog-11-NY-siste.book Page 1415 Monday, October 29, :45 AM Medlemsutviklingen Norsk Psykologforening hadde 4603 vanlige medlemmer per 1. januar 2007, mot 3868 per 1. januar Innkludert 862 studentmedlemmer er det totale medlemstallet Av totalt 4603 medlemmer (4026) er 2837 (2398) kvinner og 1766 (1628) menn. Antall medlemmer i offentlig sektor utgjør 3137 (2731), og 1293 (1117) i privat sektor/selvstendig næringsdrivende. Medregnet 207 midlertidig lisensierte psykologer er antall godkjente psykologer i Norge per totalt Andelen av offentlig godkjente psykologer som er medlem av Norsk Psykologforening per , tilsvarer 86 %, samme andel som per Det utdannes nå ca. 230 psykologer i året i Norge. Kvinneandelen har vært jevnt stigende, fra 55 % i 1998 til 61,6 % i Ut fra hva vi vet om kjønnsfordelingene blant studentene i profesjonsstudiet, må vi forvente at kvinneandelen vil fortsette å stige også i de nærmeste årene. 200 medlemmer meldte seg ut mellom 1. januar 2004 og 31. desember 2006 (66 medlemmer meldte seg ut i 2004, 54 i 2005 og 80 i 2006). 29 medlemmer er avgått ved døden i landsmøteperioden (20 i perioden ). Landsmøteperioder * Medlemstall Kvinner Menn Kvinner % 55 56,5 59,6 61,6 Menn % 45 43,5 40,4 38,4 * Antall medlemmer per 1. januar ut i en streik mot forhandlingssystemet i Arbeidsgivere tvinges riktignok til å konkurrere med sykehuslønningene når det gjelder en del statlige psykologstillinger, men for forskere og andre universitetstilsatte har statens lønnssystem vært svært lite gunstig, og det er lite penger til lokale og differensierte lønnstillegg. I landsmøteperioden har vi oppnådd å få Psykologforeningen til å bli mer opptatt av forskernes situasjon, noe som viser seg i at vi har fått en egen forskerrepresentant i Lønns- og arbeidsmiljøutvalget (LAU), og at forskerne sin situasjon blir diskutert i sentralstyret. Foreningen har også tilsatt en egen saksbehandler til å betjene forskningsfeltet med hensyn til lønn og arbeidsbetingelser. Men vi har en stor utfordring i å klare å rekruttere tillitsvalgte som kan påvirke lønnsutviklingen ved universitetene. Dette må prioriteres fremover, understreker Frøyland. I perioden har Psykologforeningen hatt et fruktbart samarbeid med andre fagforeninger om lønns- og forhandlingsspørsmål, og Frøyland forteller at samarbeidet foreningen har innenfor Akademikerne, er godt. Visepresidenten ser likevel mange områder hvor Psykologforeningen utfordres fremover, hvorav ett er sykehusene og klinikkenes press på utvidet åpningstid. Det er slett ikke sikkert at man får mer ut av psykologene ved å vri arbeidstiden fra dag til ettermiddag og kveld. Organisering av arbeidstid blir derfor et sentralt tema i kommende landsmøteperiode, sier Frøyland. Stadige tilpassninger Jeg har et spesielt hjerte hos rus- og avhengighetsfeltet, som er en viktig psykologarbeidsplass, sier Hanne Reichelt. Vi har hatt grunnleggende reformer i dette feltet, som nå er kommet inn i spesialisthelsetjenesten. Det innebærer store utfordringer, og psykologiske tilnærminger er nødvendig i utviklingen av dette helsetilbudet. Jeg er opptatt av at vi fortsatt skal ha et variert tilbud grunnlagt på ulike livssyn og holdninger, slik at den enkelte kan finne et tilpasset tilbud. Terskelen for å få et behandlingstilbud må ikke bli for høy. Vi er i en opptrappingsperiode for rusfeltet, men bevilgningene har dessverre ikke fulgt med. Reichelt er også opptatt av den såkalte konsekvensutredningen (se egen boks), som blant annet dreier seg om forholdet mellom de ulike utdanningene i psykologi og Psykologforeningens forhold til mastere i psykologi. Jeg mener det er nødvendig å bevare nærheten mellom utdanningsinstitusjonene og foreningen, sier hun. Det er den felles satsingen på kvalitet i utdanningen og arbeid med å tydeliggjøre nødvendigheten av psykologkompetanse i samfunnet som har ført til at psykologer i Norge har en ganske unik posisjon sett i forhold til andre land. Det er med uro jeg ser at utviklingen i utdanningene kan skape så store interessekonflikter at samholdet som har preget faget vårt, slår sprekker. 1415

6 Psykolog-11-NY-siste.book Page 1416 Monday, October 29, :45 AM Reichelt er glad for at arbeid som psykolog i BUF-etat nå kan godkjennes som praksis til den kliniske fordypningen for barn og unge. For å si det litt grovt: Fattige barn får hjelp i barnevernet, rike hjelpes i BUP. Det var smertelig at vår praksisordning ikke støttet opp om det økende antallet psykologer som jobber i dette viktige feltet. Det bidro til mindre rekruttering og hyppigere turnover blant psykologene. Jeg er svært glad for at vi nå har endret på dette, uten at muligheten for å ha praksis i PPT og ellers i kommunene har blitt mindre av den grunn, sier Reichelt. Dette er en del av et arbeid vi har gjort for at spesialitetene skal bli bedre tilpasset et samfunn som er i rask utvikling. For få Jeg har hatt i oppgave å sørge for ny organisering på fagsiden i foreningen, og vi har arbeidet mye med å forberede forslag til endringer i spesialistordningen. Vi foreslår blant annet at samfunnspsykologi og arbeidspsykologi blir kliniske fordypningsområder. Ikke minst med hensyn til utviklingen av lavterskeltilbud for psykisk helse mener jeg at samfunnspsykologi nå bør bli en klinisk spesialitet. Og NAV-reformen har tydeliggjort at det trengs psykologer med klinisk fordypning i arbeidspsykologi. Forslaget om endringer i vår spesialistordning henger altså nær sammen med utfordringer i samfunnet som skaper nye behov for psykologisk kompetanse, understreker Reichelt. Hanne Reichelt ivrer for at psykologene kommer ut av kontorene sine, og at de bruker sin kompetanse i utviklingen av nye arbeidsmåter og på nye områder. Jeg drømmer om at vi skal nå bredere ut med faget vårt, og at vi gjennom vår sterke posisjon i psykisk helsevern bidrar til å utvikle tjenestene slik at flere får bedre hjelp. Vi psykologer må møte dagens utfordringer gjennom nytenkning og fleksibilitet, sier hun. Det største problemet vårt akkurat nå er at vi ikke er mange nok i forhold til alle oppgavene som skal løses. 57,17x70// UTFORDRINGER: Visepresident Hanne Reichelt drømmer om at psykologer skal få større innflytelse. Kursvirksomheten blomstrer Utdanningsavdelingen har holdt høy aktivitet i landsmøteperioden ikke minst takket være kraftig økning i bevilgningene fra staten. I 2007 gikk tilskuddet fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) til Psykologforeningens videreutdanningsvirksomhet opp fra 1,2 til 4,5 millioner kroner. I 2005 og 2006 ble det bevilget ekstra midler fra SHdir til virksomheten, slik at totalt bevilget tilskudd også disse årene var tilnærmet 4,5 millioner kroner. Samarbeid Avdelingen har i perioden samarbeidet aktivt med fagavdelingen og Profesjonsutvalget for å kvalitetssikre kursene. Alle kurs blir evaluert, og evalueringene blir sendt kursholderne, som slik får tilbakemelding på gjennomførte kurs. Den nasjonale psykologikongressen har vært arrangert hvert år med økende antall deltakere. Både i 2004, 2005 og 2006 hadde avdelingen det tekniske ansvaret for Interessegruppen for selvstendig praktiserende psykologers (ISP) seminar og årsmøte. I 2005 spilte avdelingen en tilsvarende rolle under den store Forebyggingskonferansen som var et samarbeid mellom SH-dir, Norsk Psykiatrisk Forening, Norsk Psykologforening, Voksne for Barn, Mental Helse, Landsforeningen for pårørende, Norsk Sykepleierforbund og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Omorganisering Fra november 2006 ble det foretatt en omorganisering i sekretariatet. Alt arbeidet knyttet til spesialitetene ble sammen med kursadministrasjonen flyttet til en ny Utdanningsavdeling. Tre personer ble overført fra Fagavdelingen til den nye avdelingen. I tillegg ble det ansatt ytterligere en kurskonsulent. I perioden november 2006 august 2007 er arbeidet med kvalitetssikring av År Timer Deltakerantall Kvinner Menn I alt

7 Psykolog-11-NY-siste.book Page 1417 Monday, October 29, :45 AM Regnskapet De offisielle regnskapene viser at Psykologforeningens økonomiske stilling er god. Egenkapitalen har vært i overkant av 80 % av totalkapitalen gjennom hele perioden, noe som gir en solid økonomi og et godt grunnlag for videre drift. Egenkapitalen inklusive fondene var ved utløpet av 2006 på kr Av dette var ca. 17,7 mkr egenkapital i Fond for videre- og etterutdanning, og de øvrige fondene hadde en egenkapital til sammen på snaut 4,5 mkr. Bare ca 15 mkr er ubundet egenkapital. Den samlede egenkapitalen økte fra kr ved starten av 2004 til kr ved utløpet av Dette er en økning på 27,9 %. Egenkapitalen utenom fondene har i samme periode økt fra kr til kr Dette er en økning på 37,1 %. Selv om dette isolert sett er en stor økning, er det viktig å se den i forhold til den aktiviteten som foreningen har, for eksempel uttrykt ved de driftskostnadene som fremkommer i regnskapene. Mens driftskostnadene totalt i 2004 var på kr , var de på kr i 2006, noe som tilsvarer en økning på 30,2 %. Den samlede egenkapitalen har altså prosentvis økt litt mindre enn aktiviteten. Inntektene viser en jevn økning fra 16,7 mill. kr i 2003 til 20,1 mill. kr i Den største inntekten her er kontingenten. Personalkostnader den største enkeltposten på utgiftssiden. Den har økt i hele perioden, særlig som følge av økt aktivitet i sekretariatet. I 2006 utgjorde personalkostnadene ca. 38 % av Psykologforeningens inntekter (utenom fondene), noe som ikke er spesielt høyt i en slik type virksomhet. I forhold til budsjett har regnskapet hvert av de tre årene vist et bedre resultat, mest som resultat av økte tilskudd fra SHdir og gode driftsresultater i Utdanningsavdelingen og Tidsskriftet. spesialistutdanningen blitt intensivert. Avdelingen har blant annet arbeidet med utvikling av læringsmatriser for innføringsprogrammet og spesialiteten i klinisk voksenpsykologi, den har hatt en gjennomgang av veilederutdanningen, og har startet et nytt veilederprogram. I mai 2007 ble Psykologforeningen tildelt kroner til arbeidet for å utvikle et videreutdanningsprogram i rettspsykologi. Avdelingen har også etablert kontakt med forskningsmiljøene for å styrke samarbeidet med universitetene som tilbyr profesjonsstudium. I tillegg har mye energi gått med til et utstrakt revisjonsarbeid med reglementene i forkant av høstens landsmøte. Økonomien Avdelingens regnskap viser et overskudd på mellom 3,2 og 3,6 millioner kroner i alle de tre årene fra 2004 til Sammen med tilskudd fra SHdir bidrar dette til å dekke foreningens øvrige kostnader knyttet til utvikling og gjennomføring av UTDANNINGSAVDELINGEN: (Fra venstre) Trude Hovde og Liv Håkonsen (kurskonsulenter), Rita Johansen (fagkonsulent), Ingvild S. Fossum og Tove Bliksrud (spesialrådgivere), Bjørnhild Stokvik (utdanningssjef) og Nina K. Lunde (kurskonsulent). Kurskonsulent Tone Grette var ikke til stede. kurs, blant annet en betydelig del av kostnadene i fagavdelingen. Beregninger viser at det først var i 2006 at tilskuddet til spesialistutdanningen begynte å bli stort nok til at det sammen med kursavgiftene var i nærheten av å gi dekning for alle utgiftene. Tidsskriftet 1417

8 Psykolog-11-NY-siste.book Page 1418 Monday, October 29, :45 AM Ris og ros fra lokalavdelingene Tidsskriftet kontaktet tre lokalavdelinger og ba dem komme med en ros og en ris til sentralstyre og ledelse. Vi spurte også hvilken landsmøtesak som særlig engasjerer. Tekst: Nina Strand Finnmark: Ros: Vi vil rose ledelsen for den offensive satsingen de igangsatte angående arbeidet med å øke andelen psykologer til kommunal sektor. Vi er flere psykologer som har jobbet i førstelinjen og opplevd at det er et stort udekket psykologbehov i skoler, barne-hager, helsesektoren. Ikke minst ser vi at det er mye vi psykologer kan bidra med i førstelinjen. Det er et skrikende behov for kommunale psykologer, så fortsett det gode arbeidet. Ris: Vår lokalavdeling hadde ønsket en mer fysisk tilstedeværelse av ledelsen her i Finnmark, gjerne med besøk og deltakelse på diverse møter som vi avholder. Der kunne vi fått mulighet til å drøfte lokale utfordringer som vi kjenner på i vår hverdag, både i arbeidslivet og i vår fagpolitiske virksomhet. Vi sliter med rekruttering til lokale verv og tror jevnlige besøk av den sentrale ledelsen kunne vært til stor inspirasjon for medlemmer og motivert til deltakelse i lokalavdelingen. Mer fokus på Nord-Norge og mer tilstedeværelse ville vært flott. Egentlig sier vi jo her at vi savner dem, så det er vel ikke ris! Landsmøtesak som engasjerer: Det skal bli spennende å se hvordan debatten om de nye endringene i spesialistreglementet vil forløpe. Jeg tror endringer i reglementet er nødvendig for at psykologer skal kunne møte samfunnsutviklingen, som utfordrer vår faggruppe med nye krav om kompetanse. Spesielt ser man dette ved psykisk lidelse som årsak til sykemelding, uførhet og tilbakeføring til arbeidslivet, i tillegg til at psykiske plager er økende blant ungdom som ikke henvises spesialisttjenesten. Det er altså på førstelinjenivå at behovet for psykologer øker. Renate Berg Rogaland: Ros: Vi ønsker å rose Psykologforeningens arbeid for å lære opp, hjelpe og bistå lokale tillitsvalgte med lønnsforhandlinger. Forhandlingsavdelingen har vært tilgjengelig på mobil under pågående forhandlinger, og det har en rekke anledninger for tillitsvalgte til å gå på kurs. Skulle vi få anledning til å nevne flere ting, er det bra at Psykologforeningen ansatte samfunnskontakt og nå kommunikasjonssjef som kan hjelpe til med å gjøre foreningen mer synlig i media og for folk flest, og få større påvirkningskraft i viktige saker. Ris. Huskjøpssaken er den enkeltsak vi i Rogaland ønsker å rise foreningen for. Både mangelen på informasjon og den knappe tiden til rådighet før saken måtte avgjøres, er kritikkverdig. Privatpraktiserende psykologer i Rogaland synes ikke foreningen gjør nok for å ivareta deres interesser. De har ikke den samme lønnsutvikling som andre psykologgrupper, og frykter nå for en større omlegging av driftsavtalene. Landsmøtesak som engasjerer: Vi er jo engasjert i de fleste sakene, men kanskje spesielt i presidentvalget og hovedsatsningsområdene. Jan Mydland Hedmark Ros. Foreningen virker godt smurt i forhold til hvordan den fungerer, og den fremstår som en forening med lite uro og konflikter. Vi synes foreningen har gjort en god jobb i forhold til rettigheter og lønn for psykologer. Dette har bidratt til en god arbeidsdag for oss psykologer. Ris. Å være opptatt av egen vinning først og fremst ligger til dels i en fagforenings natur. Mye av foreningens aktivitet handler om å slåss for det vi kan få til: tjene mer, ha lov til mer, være mer ettertraktet alene, mer makt og lignende. Men vi synes foreningen i sin iver etter dette mister perspektiver på det som er litt større enn oss selv. Det har vært lite fokus på utvikling av det feltet vi jobber innenfor, også når det går utenfor vårt eget virkefelt. Vi savner at foreningen gjør en innsats for å utvikle behandlingsfeltet, både i forhold til andre fagfolk vi samarbeider med og dem vi skal gjøre noe for (klientene), og ikke bare er opptatt av å mele vår egen kake. Hvis vi skal gi ris for en konkret sak, må det bli det ekstraordinære landsmøtet. Det ble brukt mye penger på noe som i ettertid viste seg å være altfor dårlig forberedt. Vi synes dessuten ledelsen kunne ha vist en noe mer ydmyk holdning i forhold til dette og skrevet noe i etterkant om de feilene som ble gjort Landsmøtesak som engasjerer: Vi er mest engasjert i presidentvalget. Vi håper en ny president kan gjøre foreninga mer tydelig i forhold til saker som er større enn oss selv, hvordan vi fungerer i forhold til de som er rundt oss, og hvordan vi kan bidra til en bedre «psykisk verden». Birgit Valla 1418