FN-Veteranenes Landsforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FN-Veteranenes Landsforbund"

Transkript

1 _ :32 Side 1 FN-Veteranenes Landsforbund Organ for FN-Veteranenes Landsforbund nr Landsmøtet 2006 s. 4 7 Gaza 50 år, vi var der først s Humanitære soldater s Tilfangetatte motstandere s UNEF 1956 Fra Fornebu til Port Said s

2 _ :50 Side 2 Fra Presidenten Etter Landsmøtet Vårt Landsmøte er som dere vet nettopp avviklet med god stemning og rekorddeltakelse på Værnes militærleir med Trøndelag FNVF som arrangør. siden sist Ny visepresident Først vil jeg takke for fornyet tillit som Forbundets president frem til Jeg kan love dere at jeg skal vise meg tilliten verdig og gjøre mitt beste for at FNVLF skal nå nye høyder til beste for alle veteraner. Dernest vil jeg få takke Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for hennes hilsen til landsmøtet, samt til nettverket for pårørende. Det varmet, statsråd! Landsmøtet har vedtatt forbundets nye visjon, strategiplan samt nye vedtekter. Vi har fått det verktøy som vi trenger for å kunne møte fremtiden. Samarbeidet mellom Veteranadministrasjonen (VA) og FNVLF sentralt og våre lokalforeninger blir en av de viktigste oppgaver som organisasjonen nå må ta fatt på. Det betyr at der hvor det trengs, må lokalforeningene gis nødvendig oppmerksomhet, bl.a i form av kurs og økonomisk støtte. Jeg både håper og tror at lokalforeningene i løpet av de neste to årene vil ha fått et ekstra løft. Lederen for Pårørendegruppen for FN- og NATO-Veteraner deltok for første gang på Landsmøtet. Gruppen har siden 2002 arbeidet for å påvirke ansvarlige instanser til å fremskaffe nødvendig dokumentasjon, gi behandling og utbetale erstatning til veteraner som har pådratt seg psykiske lidelser i internasjonal tjeneste. FNVLFs oppgave er bl.a. å hjelpe og støtte pårørendegruppen. Det må skapes et sosialt felleskap som gir trygghet og selvtillit for den enkelte til å kunne stå frem og fortelle om den vanskelige situasjonen de er i. Dette arbeidet vil FNVLF støtte slik at vi får et helhetlig perspektiv over det arbeidet vi driver på med. Jeg ser frem til forsatt et nært og konstruktivt samarbeid med pårørendegruppen og også andre grupperinger og nettverk som jobber for å gi veteranene en bedre hverdag. Til slutt vil jeg takke avgåtte visepresident, avgåtte styre- og vararepresentanter for vel utført jobb. Jeg ønsker ny visepresident, styre- og vararepresentanter velkommen og ser frem til et godt og konstruktivt samarbeid til beste for oss VETERANER. Dan-Viggo Bergtun, (50), er FNVLFs nye visepresident etter Landsmøtet Foto: Lars Reiermark President Odd Helge Olsen tok gjenvalg, mens Dan-Viggo Bergtun f er forbundets nye visepresident etter Landsmøtet For den som ikke kjenner Dan-Viggo, så er han liksom mange andre driftige folk født i Harstad. I veteransammenheng huskes han som ambulansesjåfør med tjeneste i UNIFIL i Norbatt I i Libanon i 1978 under oberst Aabrek. Sivilt er han utdannet fra bl.a. BI (økonimi/markedsføring og ledelse) og driver i dag egen virksomhet som eiendomsforvalter. Han er spesielt opptatt av organisasjonsspørsmål, ledelse og ledelsesprinsipper og har i mange sammenheng vist seg å være en dyktig brobygger også internasjonalt. I forbundssammenheng er han ellers kjent som tidligere leder av forbundets Oslo-avdeling og som den som opprettet «Veteranhjørnet» i Oslo. Han etterfølger Arve Nilsen som på Landsmøtet ble takket av med Forbundets hederstegn i gull. Det nye styret er ellers behørig presentert på side 40 og på forbundets hjemmesider Vi ønsker Dan-Viggo hjertelig velkommen og lykke til! Lars Reiermark Odd Helge Olsen Tekst til forsiden: Vi står fast i Sinai. Foto: Eilif Søreng, Danon Bn VIII

3 _ :50 Side 3 KOMMENTAREN Norge som nasjon påtar seg stadig nye og skarpere internasjonale oppdrag for verdensamfunnet. Det er tradisjon for det, og det er også i pakt med våre beste tradisjoner som støttespiller for FN i kampen for en fredeligere verden. Spørsmålet er om vi ikke mister noe underveis hvis vi ikke samtidig sørger bedre for det personell vi sender ut i internasjonale operasjoner. AV LARS REIERMARK Redaktør og informasjonssjef Lars Reiermark En norsk veteranlov nå FN er, globalt og regionalt antagelig vårt viktigste virkemiddel for å skape en bedre verden. Historien har vist at FN med sine feil og mangler faktisk er det eneste relle virkemiddel verden har. Som USAs FN delegat Henry Cabot Lodge sa det i 1955 om nettopp FN «This organisation is created to keep you from going to hell. It is not created to take you to heaven» Så er kanskje norske soldater på vei til nok et oppdrag, denne gang til Darfur-provinsen vest i Sudan; Stortinget bestemmer. Vi ønsker dem god tur ut og god tur hjem. Likevel ville det vært uendelig mye lettere å si farvel til dem som nå drar ut hvis vi visste at deres rettigheter og plikter var regulert i lovs form, som for eksempel i en egen norsk vetranlov på lik linje med hva man alt har i andre nasjoner som vi vanligvis til daglig pleier å sammenligne oss med. Det må for eksempel ikke bli slik at norske soldater er bruk og kast personell uten pensjonsrettigheter etter endt tjeneste. Innføringen av en egen vetranlov ville regulere dette og andre forhold. Dette kunne for eksempel ordnes slik; hvis de folkevalgte vil. De måtte da: Samle alle aktuelle eksisterende lover og foreslå tilleggsbestemmelser til innkorporering i en ny lov som tar hensyn til følgende underpunkter: Gi veteranene plass i helse og sosialkøen med prioritet til personell som kommer hjem etter endt tjenste i utlandet, samt alle som enten tjenestgjør eller har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, herunder også sivile i organisert tjenste for eksempel for Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp etc. etc. Ta hensyn til at det allerede er personell som venter både på behandling og på erstatning. Bevilge tilskudd og instituere hjelpeordninger til alle veteraner i videre utdanning etter endt tjeneste ute, det være seg boklig lærdom (studier) eller dyktiggjørelse i praktisk/faglig arbeid for eksempel ved prioritert adgang til praksisplasser i de enkelte fag og/eller skoleplass til yrkesfaglig rettet utdanning. Vedta lettere tilgang på lån og økonomiske støtteordninger for veteraner generelt (veteranlån) og spesielt i en etableringsfase eller overgangsfase etter hjemkomst fra tjenesten. Fatte vedtak mot arbeidsløshet blant veteraner, for eksempel under ellers like vilkår, gi priortert til veteraner med fortrinnsrett til ansettelse i offentlige stillinger i kommune, fylke og stat, fast eller midlertidig. Innføre en generell oppmykning av dagens lovgivning i forhold til dagens erstatningssaker hvor målet må være at saker som gjelder erstatning for tap og skade på liv og eiendom, må kunne behandles ut fra sannsynlighetskriterier, dvs. man fraviker dagens absolutte krav til bevis. Ikke minst i saker som omhandler senskader hvor kravene til dokumentasjoner og bevis i dag er såkalte absolutte, bør det være erstatningsgrunnlag godt nok når man klarer å sannsynliggjøre krav. Innføre en markert høyning av dagens erstatningssatser etter regler for erstatning for psykisk senskader fra 1. januar 2005 med høyeste erstatning på maks 10 G. Det bør ikke lenger være slik at dette blir stående i form av en årslønn for et ødelagt liv. Hva slags erstatning er det? FN-Veteranenes Landsforbund Nr ISSN: Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V President: Odd Helge Olsen Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Mob Tlf / Arb.: Generalsekretær: Jon Aabakken Rognerudveien 2 B, 0681 Oslo Mob Tlf. priv.: Tlf. arb.: (priv) (arb) Ansvarlig redaktør/informasjonssjef: Lars Reiermark Tlf Mob Ekspedisjon Jan Steen Tlf Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf Forbundssekretær: Berit Magnussen tlf / Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Bygn. 22 Akershus Oslo-Mil/Akershus 0015, Oslo Tlf , faks Trykk: Aktietrykkeriet a.s, Fetsund Opplag: Se forbundets hjemmesider: Web-master: Fred Gallefoss Weblishtech Ltd Tlf E-post: Husk å melde adresseforandring til FNVLF telefon eller faks E-post:

4 _ :31 Side 4 LANDSMØTET PÅ VÆR Manende hilsen til Landsmøtet fra Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen Kjære delegater til FN-Veteranenes Landsforbunds årsmøte FN-Veteranenes Landsforbund har i mange år hatt en svært viktig funksjon for Forsvarets veteraner. Den innsatsen som legges ned både av sekretariatet og frivillige bidragsytere i forbundet, er svært viktig for alle dere som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner og deres pårørende. Forbundet har en viktig rolle overfor beslutningstakere og befolkningen for øvrig. Gjennom deres arbeid er det mange av oss som er blitt mer oppmerksomme på hva det vil si å delta i militær internasjonal innsats, både når det gjelder positive og negative aspekter ved tjenesten. Forbundet bidrar til å ivareta enkeltmennesker. Gjennom lokalforeninger og kameratstøttegrupper har mange fått støtte og hjelp til å klare seg gjennom den første tiden etter hjemkomst fra internasjonale operasjoner, en periode som kan være vanskelig for mange. Veteranene har tilgang til et medmenneske som både forstår, som ønsker å forstå og ønsker å være til hjelp. Jeg er veldig takknemmelig for det bidraget dere gjør, og jeg vet at det fortsatt vil være et stort behov for forbundets engasjement og innsats. Forsvarstaben opprettet for noen måneder siden en egen Veteranadministrasjon som skal være Forsvarets formelle samarbeidspart for veteraner. Veteranadministrasjonen skal bidra med informasjon om rettigheter, både i det militære og i det sivile helsevesen og trygdesystem. Veteranadministrasjonen skal også holde oversikt over sivile og militære samarbeidsparter som kan bidra til at våre veteraner får den hjelp og støtte de trenger. Ikke minst skal Veteranadministrasjonen kunne hjelpe veteranene våre med å finne fram til de instansene som har myndighet på de ulike områdene. Veteranadministrasjonen og forbundet må være verdifulle supplementer til hverandre. Jeg tror vi kan etablere et verdifullt samarbeid og derved i fellesskap bistå de av veteranene våre som har behov for støtte. For et år siden etablerte Forsvaret Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk. Målet er at Forsvarets veteraner gjennom denne poliklinikken skal få rask og effektiv hjelp fra profesjonelle helsearbeidere med god kjennskap til hvilke helsekonsekvenser en internasjonal tjeneste kan ha for personellet. Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk skal også bidra til at veteraner får de helsetjenestene de har krav på i det sivile helsevesenet. På samme måte som for Veteranadministrasjonen, skal Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk være et kontaktpunkt mellom Forsvaret og de sivile tjenestetilbyderne. Jeg har stor tro på at den modellen vi arbeider etter vil komme våre veteraner til gode, og at de i tiden som kommer vil oppleve å bli godt ivaretatt, ikke bare i forbundet, men også i de instansene som Forsvaret har etablert for å ivareta personellet vårt. Forsvarsdepartementet søker til enhver tid å videreutvikle lovgivningen for å styrke veteranoppfølgningen, herunder de juridiske rettighetene til veteranene. Det vil i den forbindelse bli igangsatt en gjennomgang av gjeldende lover, forskrifter og erstatningsordninger for å se på tiltak som kan styrke denne oppfølgningen. Særlig vil arbeidet se på de juridiske rettighetene til personell som får psykiske skader etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Utgangspunktet for arbeidet vil være å utvikle og sammenfatte gjeldende lovverk og forskrifter som angår veteraner. Arbeidet vil skje i nært samarbeid med berørte instanser, herunder FN-Veteranenes 'Landsforbund. Jeg er også blitt informert om at Netterk for pårørende er til stede på landsmøtet. Dere har etablert et nettverk for pårørende som jeg vet er et sårt tiltrengt fellesskap. Jeg håper at jeg ved en anledning kan få møte dere for å få mer kunnskap om utfordringene dere står overfor, og hvordan dere samarbeider og støtter hverandre. Jeg vil ønske dere lykke til med landsmøtet og videre innsats for våre veteraner. De fortjener vår felles støtte! Vennlig hilsen Anne-Grete Strøm-Erichsen Landsmøtets ordstyrere: Harald Isachsen og Bjørn Næss. Fra talerstolen tar Forbundsseketær Berit Magnussen opprop og fullmakter, totalt 108 stemmeberettige i tillegg til æresmedlemmer og observatører. Foto: Lars Reiermark

5 _ :31 Side 5 RNES APRIL Stjørdal ikke Verdal, men vi var helt klart velkommen i Trønderriket. Foto: Lars Reiermark Velkommen til Stjørdal Det er en stor glede for meg som ordfører i Stjørdal å få ønske FN-veteranenes landsforbund velkommen til Stjørdal i dagene Stjørdal har tett opp mot innbyggere og er den kommunen i Midt-Norge som vokser relativt raskest. De siste årene har vi hatt en folkevekst på 1,5-2 % pr. år. Med sin beliggenhet danner Stjørdal et trafikknutepunkt for landsdelen. De gode kommunikasjonene har også vært med på å prege utviklingen av næringslivet i kommunen og lagt grunnlaget for et godt og variert arbeidsmarked. Vi mener å ha et godt tjenestetilbud både for unge og eldre. Dessuten blir det nå satset sterkt fra kommunens side og videreutvikle det brede kulturtilbudet vi har i Stjørdal. Av severdigheter er Værnes kirke som er over 900 år gammel det mest besøkte turistmålet i Stjørdal. Hegra festning ble bygget etter unionsoppløsningen i 1905 med tanke på forsvar mot våre naboer i øst, men er mest kjent for kampene mot tyskerne i Av severdigheter for øvrig bør nevnes Steinvikholm slott der operaen Olav Engelbrektsson oppføres hvert år og Hell Blues Festival som etter hvert har blitt internasjonal og går av stabelen hvert år i september. Stjørdal og Værnes har en lang militær historie. I dag huser Værnes Heimevernets Heimeværnes skole- og kompetansesenter. De har også bygd landets største og mest moderne skytebane på Frigården i Lånke og investerer nå betydelig i øvingssfelt i Leksdalen. Heimevernet Heimeværnet har i dag over 300 ansatte på Værnes. Jeg ønsker FN-veteranens landsforbund lykke til med samlingen på Stjørdal og håper på noen minnerike dager i april. Johan Arnt Elverum ordfører

6 _ :31 Side 6 Program Landsmøtet 2006 Fredag 21. april 06 Kl Frammøte Kl Avreise fra Værnes leir til Hegra festning Guidet omvisning. Sodd. Lørdag 22. april 06 Kl Frokost Kl Åpning av landsmøtet Forhandlinger Kl Kaffepause Kl Forhandlingene fortsetter Kl Lunsj Kl Forhandlingene forsetter Kl Kaffepause Kl Forhandlingene fortsetter Kl Slutt for dagen Kl Velkomstdrink og middag i Befalsmessa Søndag 23. april 06 Kl Frokost Kl Forhandlinger Kl Kaffepause Kl Forhandlingene fortsetter Kl Lunsj Kl Konstituerende møte med det nye styret Kl Avreise Støtte fra politiker: En av betingelsene for at Norge fortsatt skal delta i internasjonale operasjoner må være at vi også tar vare på dem som har vært ute. Foto: Lars Reiermark Solide foredragsholdere: Stortingsrepresentant og FrPs sikerhetspolitiske talsmann Per Ove Width gjorde det klart at veteransaken seiler i medvind og major Erik Myroldhaug fra Veteranadministrasjonen presenterte VA og hva kontoret kan gjøre for veteranerne. Årsberetningen og regnskap for 2005, strategisk plan for , virksomhetsplan og budsjett for ble debatttert og godkjent. Virksomhetsplan og budsjett for 2008 vil bli revidert på lederkonferansen i

7 _ :31 Side 7 Samhold erfaring styrke Dette er FN-Veteranenes Landsforbunds nye visjon slik den ble vedtatt på Landsmøtet på Værnes april. Forbundets strategiske planer gjelderfra 2007 til og med 2011 og dekker i hovedsak syv viktige felt. AV LARS REIERMARK De syv viktige felt er; 1. Organisasjon FNVLF skal bestrebe seg på å opprettholde et åpent og fortrolig forhold til den politiske og militære ledelse, samt at alle nivåer i forbundet skal gjennomføre målrettet informasjonsarbeid for å bedre veteranenes status. Dette er tenkt gjennomført ved målrettede organisasjonskurs/opplæring på alle nivå er i forbundet for at FNVLF skal oppfattes som en kyndig og effektiv organisasjon. Når det gjelder Forsvarets Veteranadministrasjon ønsker FNVLF til enhver tid et nært og kostnadseffektivt samarbeid, samtidig som man tar mål av seg til å ha til sammen 50 lokalavdelinger innen år Forbundets ungdomsgruppe skal i perioden vokse til å bli en inkluderende gruppe i FNVLF og skal kunne tilrettelegge og ivareta medlemmenes tarv. 2. Personell Her tar forbundet sikte på betalende medlemmer og foreslår gratis medlemsskap for personell som er ute i internasjonale oppdrag samt ett års gratis medlemskap etter endt tjeneste. Man tar videre sikte på at samtlige medlemmer blir registrert i sekretariatets sentrale database. Av andre tanker som ble luftet var spørsmålet om veteraners rett til gratis utdanning i fortsettelsen av kontraktsperioden, ett eller to år. Etatsutdanning tar normalt to år. Mer difust er spørsmålet om veteraner, under ellers like forhold, skal ha fortrinnsrett til tilsetting i offentlige stillinger. Mange land med egne veteranlover har slike ordninger, for eksempel Frankrike. 3. Økonomi En forutsetning for stabil drift vil være forutsigbare tildelinger av økonomiske midler over stabsbudsjettet. I tillegg kommer medlemskontingent og annen inntektsgivende virksomhet for eksempel i form av et veteranlotteri. 4. Helse Dette er et sentralt tema og reiser spørsmålet om det skal utredes behov for en egen veteranlov. Uten at man i dag kan si noe om hva en slik lov skal eller kan inneholde, synes det rimelig at en slik lov trekker opp både rettigheter og plikter slik at personell som reiser ut i internasjonal tjeneste kjenner betingelsene og vet hva man har å forholde seg til på en helt annen måte enn i dag. I samme gate ligger spørsmålet om ikke veteraner også skal ha prioritet i helsekøen etter endt eneste, spesielt hvis det er snakk om tap/skade forårsaket i tjenesten. Endelig vil forbundet arbeide målbevist for at veteraner tilstås erstatning når en skade sannsynliggjøres. Kameratstøttekursene som forbundet i dag driver og kameratstøttetelefonen videreføres og man tar også sikte på å få orden på reglene for pensjon for våre nye veteraner. 5. Informasjon Her er nøkkelordene tidsriktig og rett informasjon til alle med vekt på nøkkelinformasjon til nøkkelpersoner, samtidig som forbundet vektlegger positiv og sakelig informasjon til nye medlemmer og bredest mulig bakgrunnsinformasjon via pressen, eget medlemsblad og hjemmesider. 6. Profilering Man ønsker å finne en felles plattform for å markere seg og mener at det bl.a. kan gjøre ved å tilby medlemmene diverse artikler i god kvalitet og design som skaper gjenkjennlighet og fellesskap, innad som utad. 7. Medlemsfordeler I samme gate ligger arbeidet med å kunne tilby medlemmene gode og pålitelige medlemsfordeler, det være seg forsikrings -og/eller låneordninger eller andre felles tilbud til beste for veteranene. Fikk fart på debatten: Jeg synes det er lite kreative ideer fra forsamlingen, men husk mine damer og herrer, det er dere som eier dette forbundet og det er dere som bestemmer hvordan det skal være! Foto: Lars Reiermark Gull til Arve Avtroppende visepresident Arve Nilsen ble på Landsmøtet 2006 hedret med FNVLFs hederstegn i gull for sitt mangeårige virke til beste for forbundet. Her dekoreres han ved møtets avslutning av president Odd Helge Olsen. Gratulerer Arve! Forslag til nye vedtekter førte til en del diskusjon, men vedtektsendringene ble vedtatt. Nye vedtekter vil bli lagt ut på forbundets hjemmeside Foto: Lars Reiermark

8 _ :36 Side 8 Vi var de første! For 50 år siden Tekst og foto: Ørnulf Uddå Kreta november -56 I Napoli ble menn og kjøretøy slukt av en Fairchild C-119 Flying Boxcar fra Royal Canadian Air Force, som skulle ta oss til Abu Suweir en tidligere britisk flybase i nærheten av Ismailia ved Suezkanalen. Motortrøbbel gjorde turen mer spennende enn vi satte pris på, og det ble landing på en nybygget NATO-flyplass på Kreta istedet. En mekaniker kan skimtes bak motoren. USS Alameda County var et landingsfartøy for tanks oppankret utenfor Kreta som forsyningsfartøy under byggingen av flyplassen. Her overnattet vi i hangaren ombord og fikk prøve skipskosten, som var en stor nytelse for en som kom fra messa på Trandum. Her går vi fra borde nedlesset med utstyr, bl.a.feltspader, vi skulle jo til ørkenen! Og slips hørte forresten med til feltuniformen dengang Så er det blitt femti år siden at vi som gjorde vår førstegangstjeneste i Brigade Sør på Trandum, fikk beskjed om at vi skulle til Midtøsten som den norske delen av DANOR Bn i UNEF. Den danske delen av stabskompaniet besto av drenge fra Jylland. Alt gikk fort med et sterkt preg av improvisasjon, ingen visste hva vi gikk til og ingen var forberedt på denne meget spesielle tjenesten. Britiske og franske styrker hadde besatt den nordre delen av Suezkanalen, israelerne ville også være med og hadde tatt Sinai, og sto ved østbredden av kanalen.unef skulle operere som en buffer og overvåke tilbaketrekningen av disse styrkene. I Port Said kom vi i nærkontakt med britiske og franske avdelinger, og jeg er sikker på at det mange husker best var bråket da de trakk seg ut, med skyting hele natten. Israelerne så vi ikke så mye til, de hadde trukket seg tilbake før vi fulgte etter inn i Sinai og Gazastripen. Med alderen kommer opplevelsene sterkere tilbake, alt det som ble sugd inn av unge sinn dengang. Jeg vil tro at mange ser tilbake på denne tiden som en tid hvor militærtjenesten fikk et spesielt innhold og ga oss opplevelser vi ellers ikke ville ha fått. Vi var de aller første av en lang rekke FN-styrker i dette urolige området. Og det kan vi vel være litt stolte av?

9 _ :36 Side 9 Port Said desember -56 Britiske soldater og piggtråd. Disse hadde kort vei fra Kypros, hvor det var mange britiske baser den gang. Franskmennene kom fra Algerie, hvor de var opptatt med sin siste kolonikrig. Nordmann blant indere. Deltagerlandene i UNEF var de tre skandinaviske landene og Finland, Jugoslavia, Brasil, Columbia, Canada, India og Indonesia. Tilsammen over mann. BEIT HANOUN PORT SAID EL ARISH ABU SUWEIR EL TISA SINAI DANOR Bn s forlegninger under «ørkenvandringen» november 1956 april El Tisa februar -57 Beduinerjenter i ørkenen med sine geiter. Den yngste får vise hele ansiktet, den nest yngste delvis, mens den eldste er tildekket. Rundt beduiner streifer rundt på Sinai-halvøya den dag i dag. El Arish mars -57 Her lå vi, sydvest for Gaza-stripen, og ventet på at israelerne skulle trekke seg ut. El Tisa var bare ørken og et fergeleie ved kanalen nord for Suez by. Her gikk den gamle karavaneveien gjennon Sinai til Akaba. Indretjenesten er behagelig enkel under slike forhold, her luftes soveposene og feltsengene gjør tjeneste som solsenger. Teltene var engelske og hadde dobbelt tak som ga god isolasjon mot solvarmen.

10 _ :36 Side 10 Etter femti år er det vanskelig å koble ansikter og navn, men jeg har satt inn de jeg husker. Jeg tror de fleste på bildet er sambands- og tren-folk, og bildet ble så vidt jeg husker tatt etter oppstilling en søndag morgen. UDDÅ BREIEN BRÅTEN THORSEN ÅRDALEN Beit Hanoun mars -57 Beit Hanoun april -57 Nord i Gazastripen ligger Beit Hanoun hvor kompaniet var innkvartert på en landbruksskole bygget av UNRWA. Israelerne hadde tømt skolen for utstyr da de trakk seg tilbake, men de danske pionerene koblet en Jeep-motor til en dypvannspumpe og dermed ble det et flott svømmebasseng. Det var elendige forhold for palestinerne, hundretusener ble holdt i live i Gazas flyktningeleire av FN. Vi ble sett på som en mulighet til å tjene noen piastre, og det satt alltid noen som solgte områdets produkt, appelsiner, utenfor gjerdet El Arish mars -57 Sandstorm! Sand i maten, sand i ører, munn og øyne, sand over alt I leiren i Beit Hanoun ble det rigget til en scene med filmlerret. Her er scenen inntatt av en berømt amerikansk sangkvartett som jeg ikke husker navnet på.

11 _ :36 Side 11 El Arish mars -57 LARSEN DAHL Kairo januar -57 Guidet omvisning i egyptologi-muséet i Kairo, i midten sitter Tutankhamon på tronen. Kheopspyramiden og dromedar med rytter fra UNEF I. Danske kokker i feltkjøkkenet. Tangen fra Ringerike pruter på lokal brukskunst i Gaza. Han var sjåfør for kompanisjefen, kaptein Helge Gregusson, som forøvrig bare var 24 år gammel da han takket ja til jobben, på kort varsel.

12 _ :03 Side 12 Humanitære soldater Grethe Østern er utdannet journalist, men har også studert språk, international relation og jus. I Forsvaret var hun 1999 ved KFOR HQ. Siden 2000 har hun arbeidet i Norges Røde Kors, etter tidligere å ha vært delegat for Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåte i det sørlige Afrika, Afghanistan, Tajikistan, Etiopia og Sri Lanka. I en ikke altfor hypotetisk situasjon, kan det være norske soldater som blir tatt som fanger av fienden. Da vil de trenge beskyttelse og hjelp. Det kan bare ICRC gi hvis komiteen blir oppfattet som nøytral og upartisk, skriver forfatteren av denne artikkel fra Pro Patria, gjengitt med velvillig tillatelse fra NROF. AV GRETHE ØSTERN En delegat fra Den Internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) fortalte en gang en historie fra et fengsel i et konfliktområde. Han arbeidet i dette fengselet, slik ICRC-delegater gjør, for å forhindre at fanger forsvinner, blir summarisk henrettet, mishandlet og torturert. Natten før et av delegatenes mange besøk til dette fengselet, hadde en av fangene blitt drept, og det hadde skjedd under grusomme omstendigheter. En annen fange som godt visste at han kunne komme til å lide samme skjebne, kom bort til delegaten og spurte han «Har du noen kolleger på den andre siden som hjelper de soldatene som blir tatt til fange av våre styrker?» «Ja, selvfølgelig arbeider vi på begge sider», sa delegaten. «Hvorfor spør du om det?» Fangen sa; «Fordi vi vet hva vi er i stand til å gjøre også. Så det er veldig viktig at dere gjør det samme for fiendene våre som dere gjør for oss.» Dette var dyp innsikt fra et menneske som man minst skulle vente objektivitet fra. I en ikke så altfor hypotetisk situasjon, kan det være norske soldater som blir tatt som fanger av fienden. Da vil de trenge beskyttelse og hjelp. Det kan ICRC bare gi dem hvis komiteen blir oppfattet som nøytral og upartisk Det røde korset beskytter, men er også forpliktende. Foto: Jorgen Welter/FBB og dermed får adgang til stedet der de holdes fanget. Det humanitære rom Med begrepet «det humanitære rom», mener Røde Kors handlingsrommet for humanitær innsats i tider med krig og konflikt. Dette rommet ble skapt da Geneve-konvensjonene ble fremforhandlet ved at det ble gjort en «deal» mellom de humanitære hensyn og de krigførende staters hensyn. Ifølge denne dealen eller avtalen ble hjelpearbeidere akseptert på slagmarken og gitt tilgang til sårede nettopp på den betingelse at de ikke skulle ha noen som helst forbindelse med noen av partene i krigføringen eller politikken rundt krigføringen. Hva slags hjelp som skulle gis når og hvor og til hvem skulle altså kun styres av behovene. Det skulle ikke skilles mellom «gode» eller «verdige ofre» og «onde» eller «uverdige» ofre. Eller for den saks skyld, mellom strategisk interessante og strategisk uinteressante ofre. Dette handlingsrommet for humanitær innsats, og den rett som vi alle iht Geneve-konvensjonene har til beskyttelse og hjelp dersom vi skulle bli ofre i en væpnet konflikt, er et uvurderlig gode. I væpnede konflikter i dag og i fremtiden, er det uhyre viktig at vi som et globalt samfunn bevarer denne evnen til å nå frem til sårbare mennesker på alle sider. Et annet uvurderlig gode er å bygge fred, stabilitet og sikkerhet. Dette er to forskjellige, men like viktige mål. Og det ene må ikke underordnes det andre. Internasjonalt og i mange land er imidlertid humanitære organisasjoner under sterkt press til å integrere sin innsats i helhetlige strategier for gjennomføring av politiske og militære prosjekter. Intensjonene er kanskje gode, Effektivitet, fred og demokrati. Men i praksis er det et krav om å samarbeide bare med den ene parten i en konflikt. Noen organisasjoner identifiserer seg med slike politiske prosjekter, og lar seg integrere. Andre gjør ikke det. Røde Kors sitt mål er å få tillit fra alle parter i en konflikt, uansett hvem det måtte være. Derfor må vi fortsette med en nøytral og uavhengig humanitær innsats

13 _ :03 Side 13 Hvis militære resurser skal brukes til å utføre hjelpearbeid, så må motivet være humant Her påser svenske soldater i Kosovo at hjelpen når frem samtidig som de sikrer selve utleveringsstedet for hjelpesendingene. Foto: Kristofer KS Sandberg/FBB Den enkelte soldat må kunne folkerettens regler. Humanitær innsats av militære styrker Men hva med situasjoner der militære styrker selv utfører humanitært arbeid? Røde Kors er absolutt ikke motstander av militært humanitær innsats. For det første er det i konfliktsituasjoner at dette er et sensitivt spørsmål, ikke i forbindelse med for eksempel naturkatastrofer. I noen situasjoner knyttet til væpnet konflikt, for eksempel under okkupasjon, er stater og deres væpnede styrker forpliktet til å ta et ansvar for de humanitære behovene til sivilbefolkningen under deres kontroll. Militære styrker kan også komme til å tre inn som en siste utvei, der sikkerhetssituasjonen simpelthen gjør det for vanskelig for sivile organisasjoner å arbeide. Slike situasjoner er det imidlertid ikke mange av. Det er meget viktig å understreke at de reservasjoner som vi har til bruk av militære ressurser på hjelpearbeid, ikke betyr at vi er imot at soldater gjør gode handlinger. Det vi advarer mot er bruk av soldater, og særlig stridende soldater, til å utføre hjelpearbeid på grunnlag av militære og politiske motiver, snarere enn som en respons på offerenens behov,. Soldater som blir satt til å dele ut mat eller bygge en skole, er drevet av et genuint ønske om å hjelpe sine medmennesker. Men det militære og politiske motivet bak denne ressursbruken er ikke nødvendigvis det. Det er snart to tusen år siden at den romerske keiser Marcus Aurelius minnet generalene sine på at veldedighet er et meget bra våpen i krig. Dette gjelder selvfølgelig fortsatt. I krigen mot terror blir humanitær innsats ofte brukt nettopp som et våpen. Når og hvis humanitær innsats blir brukt med politiske og militære motiver, så kan konsekvensene være 1. At det ikke blir mulig eller engang tilsiktet, å nå ofre for konflikten på alle sider. 2. At også sivil humanitær assistanse som vil være nøytral og upartisk, blir avvist av de krigførende parter som kan gi tilgang til ofre, fordi alle handlinger som blir presentert som humanitære blir behandlet med skepsis. I det lange løp vil politisering og militarisering av humanitær innsats altså redusere antallet mennesker som blir hjulpet og beskyttet, snarere enn å øke det. Ti absolutte krav Hvis militære ressurser skal brukes til å utføre hjelpearbeid, så må motivet være humanitært. Når soldater utfører humanitære oppgaver, så bør de være så humanitære som mulig.dette mener jeg betyr at; 1. At behovet skal styre innsatsen 2. At prinsippet om sivilt lederskap for humanitær assistanse må bevares 3. At «siste utvei», og «kritisk vakum»- tankegangen må anvendes strengt av militære og politiske ledere. Sivilbefolkningen skal beskyttes mot stridshandlinger. Den humanitære rolle må tydeliggjøres

14 _ :03 Side At sivile humanitære organisasjoner må være med på å definere hva som er et kritisk vakum. 5. At væpnede styrker med humanitære oppgaver ikke arbeider der sivile humanitære organisasjoner er til stede og i stand til å adressere behovene. 6. At militære og politisk ledere spør seg selv om en militære utføringen av humanitære oppgaver virkelig er nødvendig og om det er den beste bruk av ressursene. 7. At det undersøkes hva slags effekt den militære humanitære innsatsen vil ha på det humanitære rom og på sivile humanitære organisasjoners fortsatte arbeid. 8. At soldatene som utfører humanitære oppgaver er tydelige på hvem de er og hva de gjør og hvorfor. 9.At politiske ledere ikke unødvendig kanaliserer finansiering av humanitære prosjekter gjennom sine nasjonale militære kontingenter og derved legger press på disse. 10. At fokus for militære bidrag alltid bør legges på sikkerhet. Det største bidraget som militære kan gjøre til humanitær innsats, er å gjenopprette orden og sikkerhet. Istendenfor utdeling av mat og bygging av helseklinikker, er det mer enn nok å ta seg av innenfor rent sikkerhetsrelaterte oppaver. Mye av det har til og med den ønskede virkning, dvs «hearts and minds-effekten». Det same gjelder megling om våpenhvile mellom lokale krigsherrer, avvæpning, demobilisering og reintegrering, samt sikring av frie valg og gjenoppbygging av politistasjoner, rettslokaler og annen infrastruktur, rekruttering, opplæring og utrustning av nasjonale militære styrker og politi, bekjempelse av narkotikahandel osv. De ti punktene ovenfor kan bidra til det vi i Røde Kors ønsker, nemlig tydeliggjøring av den humanitære rolle i forhold til den militære, og fremfor alt politiske. Og det er viktig. Da fem ansatte i MSF (Leger uten Grenser) ble drept i Badghis i Afghanistan, siterte media en representant, som sa; «Vi drepte dem fordi de arbeidet for amerikanerne mot oss under dekke av hjelpearbeid. Vi vil drepe flere utenlandske hjelpearbeidere». Dette sitatet belyser hvordan grupper i befolkningen assosierer humanitære hjelpearbeidere med det politiske prosjektet i Afghanistan. Vestlige styrker i Afghanistan har som oppgave å sikre den politiske visjonen i Bonnavtalen, utbre den nye regjeringens myndighet og bekjempe terrorister. Vi vet at det er væpnede grupper i Afghanistan som har som mål å sabotere nettopp dette. For meg er det derfor helt Vi vet at det er væpnede grupper i Afghanistan som har til mål å sabotere internasjonale styrkers oppgave å sikre den politiske visjonen iht Bonn-avtalen, utbre den nye regjeringens myndighet og bekjempe terrorisme. åpenbart at det er farlig for humanitære organisasjoner å integreres med eller assosieres med dem. Diskusjonsgrunnlaget Den mest direkte trussel for nøytral og uavhengig humanitær innsats kommer imidlertid fra væpnede aktører som angriper humanitære organisasjoner I Afghanistan og Irak er humanitær innsats og humanitær identitet i en krisesituasjon. I disse landene tør vi mange steder ikke lenger å kjøre med den røde korset, som alltid har vært vår fremste beskyttelse på bilene våre. Noe er galt. Vi i Røde Kors må bygge opp igjen den tilliten og aksepten som vi er avhengige av for å kunne nå frem til dem som trenger oss på alle sider av disse konfliktene. Vi må overbevise dem som av en eller annen grunn utpeker oss som et mål, om at vi er nøytrale, upartiske og uavhengige. Da ville det hjelpe om politiske og militære ledere bidro til klarhet, både i praksis og i retorikk. Det hjelper ikke at amerikanske generaler i Afghanistan sier at «Humanitarian action will winn the war for us!» Vi må ta følgende scenario i betraktning; Hvis humanitær innsats er en del av politiske og militære prosjekter, hva skjer da hvis disse prosjektene feiler og de internasjonale styrker må trekke seg ut? Hvem skal da være der og være i stand til å beskytte og hjelpe mennesker i nød? Vi må sikre en evne til å bistå ofre for konflikt også dersom politiske prosjekter feiler. Det må være en fremtid for nøytral og uanhengig humanitær innsats. For norske soldater må denne problemstillingen være vanskelig å forholde seg til. Sett utenfra eksisterer det store meningsforskjeller innenfor det norske Forsvaret om dette temaet. Jeg har møtt alt fra offiserer som argumenterer for at humanitære organisasjoner arbeider etter utdaterte prinsipper og at vi bare må tilpasse oss en ny integrert virkelighet, eller at det er behov for humanitær innsats i krigen mot terror og slik er det med den saken, til offiserer som er like opptatt som oss av å bevare det humanitære rom. Videre er det liten tvil et voksende gap mellom doktriner og virkelighet på dette området. NATOs doktriner gjør det klart at humanitær innsats skal utføres av sivile og at bruk av militære ressurser bare skal skje i siste instans, der det er et kritisk vakum som ingen sivile organer kan fylle. Disse retningslinjene blir ignorert om igjen og om igjen. Det vi ser er ofte planlagt, strategisk bruk av humanitær innsats. NATOs doktriner tillater ikke bruk av humanitær innsats som et militært verktøy i krigføringen. Men, vi vet jo at det finner sted i praksis. Når forskjellige nasjonale kontingenter i samme multinasjonale styrke følger vidt forsjellige retningslinjer for bruk av militære ressurser på humanitære oppgaver, så understreker det at det er et behov for en mye videre debatt om hvilken retning vi bør gå

15 _ :03 Side 15 Veteraner fra Internasjonale Operasjoner Har du mottatt Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner for din deltakelse i internasjonale militære operasjoner i utlandet? Medaljen tildeles alt norsk personell som har deltatt i norske internasjonale militære operasjoner av minst 6 mnd varighet eller en kontingent frem til 1. november FNVLF administrerer medaljen til veteraner. Forsvarets faste personell får medaljen via Forsvaret. Du vil få tilsendt et enkelt bestillingsskjema ved henvendelse til Forbundets kontor tlf eller e-post: eller til en av våre lokalavdelinger som du finner på Forbundets hjemmeside Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Be om bestillingsskjema. FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Forsvarssjefens Medaljeråd har meddelt at rådet på møte 30. oktober 2003 enstemmig har gått inn for at FNVL kan fortsette tildelingen av medaljen i ytterligere fire år fra 1. januar 2004 frem til 31. desember 20008, og at Forsvarssjefen har sluttet seg til rådets tilrådning. Det betyr at alle dem som ikke allerede har fått medaljen, fortsatt kan henvende seg hit; til prosjektansvarlig Nils Kallar på tlf Alt personell som tidligere utførte tjeneste i internasjonale oppdrag frem til 1. november 2005 tilkommer medaljen. For tjeneste i avdelingssammenheng etter 1. november 2005 erstattes Forsvarssjefens Medalje for Internasjonale Operasjoner av Operasjonsmedaljen. Forsvarssjefens medalje for Internasjonale Operasjoner vil etter 1. november 2005 kun bli tildelt observatører og enkeltpersoner beordret på oppdrag utenlands enten i stabssammenheng eller enkeltstående oppdrag. Medaljen kan imidlertid etter 1. november 2005 også tildeles utenlands militært og sivilt personell som på en fortjenstefull måte har ytet bistand til norske styrker under internasjonale operasjoner. INT OPS RINGEN INT OPS RINGEN i gull med sort emalje med logo som for Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner. Ringen kan bare kjøpes av personell som har fått tildelt medalje for internasjonale operasjoner. Ved bestilling av ringen vedlegges dokumentasjon (kopi av diplom eller kontingent nummer) Det må oppgis ringmål som tas hos gullsmed. Ringen leveres som herrering og damering, i åpen eller lukket utførelse. Inntektene går til FNVLFs reservefond. Bestilling sendes til: NORDIAM, postboks 17, 0712 Oslo, tlf Bestilling kan også sendes til følgende e-postadresse: Lev.tid er 7 8 uker. Prisene nedenfor er inkl mva. Porto/oppkrav kommer i tillegg. Bestilling FN-Veteranenes Landsforbund The Norwegian Association of UN Veterans Antall... Herre åpen (2100, )... Herre lukket (2360, )... Dame åpen (1910, )... Dame lukket (2200, ) Navn:... Ringmål:... Adresse:... Postnr.: Underskrift KUNSTFORUM HAR EN ÅPEN ORDRETELEFON: Her kan du foruten å ringe inn din bestilling også henvende deg hvis du har spørsmål om ringen eller din bestilling

16 _16-17/ :39 Side 16 Glimt fra Bagdad Major Roger Helmers er yrkesoffiser og tjenestegjør i Hærens styrkers stab som del av logistikkkontoret. I 2005 deltok han i seks måneder fra mai til november i NATO Training Mission Iraq med fokus på trening og opplæring av irakiske stabsoffiserer. 3 av 6 måneder ble tilbrakt ute i en røde (usikrede) sonen i Bagdat, hvor han ledet treningen av det nasjonale kommandosenteret for politiet. Det er sent i april 2005, snart 2 år etter den siste invasjonen av Irak. Bagdad syder og koker av vold og terror, slagene kjempes i bygatene. Norge har allerede offiserer på plass i treningsmisjonen til Nato, og det er dit jeg er på vei for å tilbringe de neste 6 månedene. For å undervise og veilede irakere, midt på en slagmark i en krig uten fronter. Rampa på den enorme flymaskinen jeg sitter i senker seg sakte og slipper inn den hete ørkennatten. Jeg griper utstyret og går med raske skritt ned rampa. «Welcome to Baghdad! Lock and load your guns, keep them in your holster, and do not move unless you are told to do so! And at this time you are not allowed to use your cell phones! If I see anyone using their cell phone during this trip I am going to» Jeg er ankommet Bagdad og tar poenget til den kvinnelige amerikanske majoren som er ansvarlig for å organisere den sikrede eskorten fra flyplassen til den internasjonale sonen i sentrum av byen. Mobiltelefoner kan nemlig utløse veibomber, og jeg er overbevist om at majoren er i stand til å gjøre alvor av trusselen. Eskorten, overalt kjent som «Rhino», er utstyrt med pansrede busser som eskorteres av soldater i pansrede kjøretøyer, samt helikoptre som sikrer luftrommet rett over. Etter å ha fylt alle magasiner, ladet våpnene og kledd meg i all tilgjengelig kroppspansring har jeg skjønt alvoret av det å oppholde seg i et av verdens farligste byer. Eskorten siger gjennom mørket, langs øde gater. Jeg ser spent ut av det lille vinduet i den pansrede bussen, og håper at terroristene har pause denne natten. Og det hadde de heldigvis. I hvert fall her. Tankene mine går tilbake til samtreningen på Terningmoen for noen uker siden. Føler nå at den harde treningen der kan komme til nytte nå fremover. Men håper i det lengste at jeg slipper å bruke det jeg kan. Palasset Etter en time står jeg og ser på det flombelyste republikanerpalasset som ble tidligere benyttet av despoten Saddam Hussein. Denne bygningen huser viktige funksjoner i prosessene som skal gjenoppbygge Irak. Utvilsomt ligger det mye symbolikk i dette. Å innta palasser og andre viktige steder. Den polske delen av koalisjonsstyrken satt seg praktisk talt midt oppå Babylon, noe som er et svært viktig område for det irakiske folk og dets forhistorie. Vel, palasset skal være mitt hjem de neste månedene. Et eller annet sted i hagene bak palasset, er det sagt. Tyngdepunkt Termometeret viser 47 grader. Jeg vandrer innover i det irakiske forsvarsdepartementet. Elektrisiteten er borte rett som det er og fraværet av luftavkjøling gjør at dette minner mer om en bakerovn enn en offentlig bygning. AV MAJOR ROGER HELMERS Roger Helmers underviser i JOC MOD. Undervisningen av irakerne foregikk på arbeidsplassen. Nato-offiserene trener og veileder irakerne i kommando og kontroll på strategisk nivå, funksjoner som den tidligere despoten hadde tatt hånd om før invasjonen. Irakerne er ivrige elever og den viktigste lærdommen for Nato er å forsøke å kombinere egne systemer med deres egne, noe som blant annet gjøres med en større kulturforståelse. Foto: Mihaly Nagy

17 _16-17/ :39 Side 17 Eskorte på vei igjennom den usikrede delen av Bagdad. Angrepene på de vestlige styrkene foregikk daglig, og sikringsmannskapene har sjelden tid til varselskudd, og velger som oftest å skyte rettet i de tilfellene hvor de følte seg truet. Men det er vanskelig å klandre dem. Foto: Roger Helmers En masse mennesker flommer inn og ut av kontorer, eller bare henger i korridorene og samtaler. På arabisk vis. Høylytt og med engasjement. Marmoren sørger for at konversasjonen behørig blir returnert og minner om en norsk badestrand i høysesongen. Jeg er på vei til undervisning. Skal gjennomføre det første kurset i operasjonsplanlegging på strategisk nivå. Elevene er oberstløytnanter, oberster og brigaderer. Jeg lurer på hvilke kriterier som er innfridd for at de er offiserer, vel vitende om at salg av militære grader er utbredt. Vel vi får se hvor dette bære hen. Elevene er svært ivrige, og utvilsomt er mange av dem godt kvalifisert i forhold til den graden de bærer. Alle har vært med i Iran Irak krigen, og flere skryter av at de har drept i hopetall. Problemet er at de er totalt blottet for strategisk tenkning i og med at Saddam Hussein og en håndfull av hans fortrolige ivaretok dette tidligere. Men på et eller annet vis klarer jeg og mine norske og utenlandske kolleger å få dem til å tenke og planlegge strategisk. I hvert fall grunnleggende. Men det skulle ta noen dager. I tillegg er de kun et fåtall i forhold til den mengden offiserer som burde kunne være i stand til å planlegge på dette nivået. Men det er en bra start, tenker jeg. Etter å ha introdusert tyngdepunkt, eller «Centre of Gravity» (CoG) som det også kalles, går diskusjonene ivrig rundt hva som utgjorde det irakiske strategiske tyngdepunktet under invasjonen i Det vil si, hva eller hvem det var som opprettholdt irakernes vilje til å kjempe mot koalisjonsstyrkene, og som etter hvert førte til at dem mistet viljen til kamp. Noe klart svar finner de ikke. Men en av offiserene er av den helt klare oppfatning av at det eneste CoG som eksisterer i livet hans, er kona Irakiske offiserer er bedre enn sitt rykte. I hvert fall en betydelig del av dem. Og de har også humor, viste det seg. De har stor vilje til å lære av de vestlige allierte undervisningskrefter som er etablert i landet. Og det skjønner jeg godt. De vil jo helst ta tilbake kontrollen over Irak. Men de sliter med å fremme egne meninger i undervisningen. Ikke så merkelig det, i det tidligere regimet var det ofte ensbetydende med å få kappet av begge hender, eller bli kastet i fengsel. Eller det som verre var Bjelkenes klang Det høres ut som stålbjelkene i den enorme bygningen klinger. Og det kunne jo i utgangspunktet vært vakkert. Hadde det ikke vært for den enorme eksplosjonen som trigget klangen. To raketter har slått ned rett ved siden av det irakiske innenriksdepartementet hvor mine Nato-kolleger og jeg trener irakerne i politiets kommandosenter. Og panikken er fullkommen. På med full kroppspansring og deretter få kontroll på personellet sitt. Heldigvis er alle uskadet. Også denne gangen. Det irakiske innenriksdepartementet står ansvarlig for mange prosesser i Irak, eksempelvis valgene og rettsaken mot den tidligere despoten. Mye av det går bra og etter planen, men det er betydelig motstand mot det å bygge et demokrati. Politiet i gatene er fortsatt meget korrupt, alkohol er utbredt, og de har liten troverdighet i det irakiske folk. I tillegg får de mye av skylda for at landet taper kampen mot terroristene. Farlige søppelbiler Angrepene på dette området er av den grunn mange. Forsøkene på angrep enda flere. Rett som det er blir det avdekket forsøk på å få bilbomber inn i leiren hvor jeg bor, like ved innenriksdepartementet. Men det blir avverget takket være hunder med en god nese for sprengstoff. Likevel synes jeg det er ubehagelig å passere en søppelbil, vel vitende om at den er den mest populære bæreren av bomber, i og med at de er vanskelig å detektere inne i all søppelet. På nytt blir jeg revet ut av tankene. En kraftig eksplosjon ved politiskolen rett ved skaper igjen panikk. En selvmordsbomber fra Sudan har pulverisert en irakisk kontrollpost. 7 drepte og 35 skadet. Smerteskrik og sirener fyller etter hvert sansene. Mennesker evakueres inn i leiren på båre, noen uten kroppsdeler, an- Forts side

18 _ :40 Side 18 Aktuell debatt Behandling av tilfangetatte motstandere Kaptein (R) Arne B Krokeide er advokat med tidligere tjeneste som vernepliktig assistent ved Generaladvokatembete. Han representerer NROF i den militærjuridiske komite i CIOR Krigene i Afghanistan og Irak og USAs internering av fanger har gitt støtet til både debatt, rettsavgjørelser og politisk skritt angående militære styrkers behandling av tilfangetatte motstandere og hvilke regler innenfor den militære folkerett som får anvendelse på fanger. At saken også gjelder norske styrker i internasjonale operasjoner viser avisomtale i dagspressen tidligere i år hvor en tidligere norsk bataljonssjef i UNIFIL beskriver sine følelser den gang og i dag ved å måtte overlever fanger til sivile lokale myndigheter. Artikkelen er hentet fra Pro Patria og bringes i forståelse med NROF. De skrevne rettsregler i den militær folkerett som regulerer behandlingen av tilfangetatte motstandere og borgere av fiendestater, finnes i 3.og 4.Genevekonvensjon (GK 3 og GK 4) og i 1. Tilleggsprotokoll (TP I) Det er allment akseptert at disse reglene også suppleres av folkerettslig sedvane, dvs uskrevne regler eller prinsipper. I forhold til dagens viktighet med hensyn til konfliktformer og aktører, og især det betydelige grenseområdet som er skapt ved den erklærte «globale krig mot terror», er det rettslige bildet langt fra klart. Rettstilstandene preges både av at Geneve-konvensjonene generelt gjenspeiler sin historiske bakgrunn, for eksempel at GK 3 og GK 4 må ses i lys av 2. verdenskrig. Verden har som kjent utviklet seg siden den gang. Avgjørende definisjoner og regler i Genevekonvensjonene har vist seg å komme under sterkt press når tunge politiske, militære og sikkerhetsmessige hensyn kolliderer med konvensjonene (Kongo og Libanon reds anm.) Det samme når nåtidens Kriger og militære operasjoner (Irak og Afghanistan) utspilles i grenseområdene for definisjonene av grunnleggende begreper i konvensjonene. Underprivileged combattants En rådende oppfatning har vært at genevekonvensjonene innebærer at ingen personer faller utenfor det folkerettslige system i en internasjonal krigs eller konfliktsituasjon. Det har vært antatt at reglene i GK 3 om krigsfanger og GK 4 om beskyttede personer innebærer at borgere av en fiendestat enten er legitime deltakere i krigen, dvs lovlige kombattanter, eller ikke-kombattanter og dermed sivilister. Kombattanter har krav på status og behandling som krigsfanger, mens sivilister har krav på vern som beskyttede personer. Som vi skal se nedenfor er det imidlertid ikke sikkert at Den Internasjonale Råde Kors Komite (ICRC) anser dette som en fullstendig unntaks- eller reservasjonløs doktrine. Videre har man, på bakgrunn av bestemmelser i GK 3 supplert av TP i om vilkårene for kombattant status i folkerettslig utredning, benyttet begrepet underprivileged combattants som betegnelse på krigsdeltakere som ikke fyller konvensjonens vilkår for å ære lovlig kombattanter. Spørsmålet blir da om hvordan man avgjør om en krigsdeltaker er lovlig kombattant, og hvis han ikke er det, hva kan og hva skal man da gjøre med vedkommende? At disse spørsmålene er politisk følsomme har vært klart helt siden innledningen av USAs operasjoner i Afghanistan som reaksjon på 11.september USA har kommet under sterkt kritikk for den langvarige interneringen av fanger på Guantanamo-basen på Cuba, og for behandlingen av disse fangene. Det har falt flere rettsavgjørelser i USA som går ut på at deponeringen til og intereringen er i strid med USAs grunnlov og med folkeretten. Når det gjelder forholdet til Geneve-konvensjonene kompliseres dette av at USA aldri har ratifisert TP 1. USAs forsvar har imidlertid i sin tidligere Field manual hatt som doktrine at man skal anvende og overholde reglene i Geneve - konvensjonene. Dette er nå tilsynelatende under endring. Allerede i januar 2002 erklærte USAs regjering at Geneve-konvensjonene ikke skulle gjelde for the global war on terror. Deretter er den amerikanske forsvarsledelsens policy og doktrine utviklet senest ved offentliggjøring av en ny doktrine utstedt av Joint Chiefs of Staff, tilsvarende forsvarssjefen den 23, mars Denne doktrine kalles for «Joint Doctrine for Detainee Operations: joint Publication 3-63» Dette dokumentet, som formelt ble presentert som et høringsutkast, inneholder bl.a. bestemmelse om at det skal ha forrang foran alle andre direktiver, håndbøker etc. Det vil si i praksis at det også vil gjelde foran implementering av Geneve-konvensjonene. En uavklart ny kategori I JP 3-63 etableres en ny kategori personer som betegnes som «fiendtlig kombattant», og som utrykkelig stilles utenfor Geneve-konvensjonenes system. Etter Genevekonvensjonene er den nye betegnelsen som brukes i JP 3.63 for øvrig slett ingen ny «oppfinnelse» fordi kombattantbegrepet i GK nettopp går ut på at det er en person fra fiendens styrker det handler om. Disse «fiendtlige kombattante» i JP 3-63 skal ikke tilkjennes de rettigheter som tilkommer kombattanter i h t GK, dvs typisk krigsfangestatus. Dokumentet JP 3-63 ble møtt med sterk kritikk fra folkerettsjurister, politikere og forskjellige organisasjoner i USA. Muligens som et resultat av dette ble det fjernet fra JCSs nettside. Samtidig ble også flere andre dokumenter fjernet fra forsvarsdepartementets hjemmesider. Muligens er denne «ryddingen» et tegn på at det amerikanske forsvarsdepartementet og forsvarsledelsen befinner seg i tenkeboksen. Situasjonen fremstår i hvert fall når dette skrives som noe uavklart. Mens man venter på den videre utvikling i USAs policy på området, kan det

19 _ :40 Side 19 GUANTANAMO; Spørsmålet blir da om hvordan man avgjør om en krigsdeltaker er lovlig kombattant, og hvis han ikke er det, hva kan og hva skal man da gjøre med vedkommende? Foto: AP også konstateres at den erklærte krig mot terror medfører problematisk jus også med utgangspunkt i GeneveKonvensjonene selv. Spørsmålet om kombattantstatus handler ikke bare om hvorvidt det enkelte individ har deltatt i krigshandlinger og om vedkommende har tilhørt styrker som har ført krig, men om det i det hele tatt dreier seg om krig i folkerettslig forstand. Den internasjonale Røde Kors Komite (ICRC), som har vært initiativtaker til Genevekonvensjonene m/tp, og som i kraft av dette og sin forsknings- og utredningsvirksomhet m.v. fremstår som en autoritativ fortolker av konvensjonene, har presisert sitt syn i en offisiell uttalelse av 21. juli I denne uttalelsen gjøres det klart at ulovelig kombattanter i en internasjonal væpnet konflikt, altså de som også kalles «underprivilligerte kombattanter», kan interneres og holdes internert så lenge de utgjør en trussel eller sikkerhetsrisiko, selv om de også anses som beskyttede personer i h t GK 4. I uttalelsen fra ICRC heter det blant annet at: Personer som har beskyttelse under GK 4 og de relevante bestemmelser i TP 1 kan bli rettsforfulgt under nasjonal lov for å ha deltatt i krigshandlinger. De kan bli internert for det tidsrom hvor de utgjør en alvorlig sikkerhetstrussel, og under interneringen kan de under nærmere vilkår bli nektet visse privilegier iht GK 4 Uttalelser fra ICRC sier ikke noe nærmere om verken de nærmere vilkår for å nekte disse internerte rettigheter i henhold til GK 4, eller hvilke rettigheter i GK 4 de i så fall kan nektes. Av uttalelsen fremgår det videre at ICRC mener at folkerettslig sedvanerett og de alminnelige menneskerettigheter innebærer fundamentale rettigheter og vern for personer som ikke er dekket verken av GK 3 eller GK 4. Dette avsnittet i uttalelsen avsluttes med fig konklusjon: I motsetning til hva som har blitt hevdet, har ICRC aldri uttalt at enhver person som har deltatt i krigshandlinger i en internasjonal væpnet konflikt har krav på krigsfangestatus. Denne siste bemerkning er i og for seg ingen kontroversiell fortolkning eller avklaring fra ICRC sin side. GK 3 inneholder selv bestemmelser om prosedyre for å avgjøre om en tilfangetatt stridende er en lovlig kombattant, som dermed har krav på krigsfangestatus eller ikke. Etter GK 3 har vedkommende krav på å få spørsmålet behandlet av et kompetent tribunal. Av dete følger selvsagt at konvensjonens vilkår for å være lovlig kombattant er materielle realiteter, som kan og skal prøves rettslig. Den som ikke oppfyller vilkårene for lovlig kombattant har ikke krav på krigsfangestatus, og kan retts- og straffeforfølges under nasjonal lov for sin ulovlige deltakelse i krigshandlinger. Konsekvenser også for Forsvaret Når ICRC fant det nødvendig å ta med det siste refererte utsagnet i sin uttalelse av 21. juni 2005, skyldes det kanskje behov for å presisere hvor organisasjonen står i Guantanamo-debatten. ICRC har gjentatte ganger erklært at USAs internering av fanger fra Afghanistan på Guantanamo basen på Cuba er folkerettsstridig. Det som her presiseres er at det rettsstridige ikke består i at fangene på Guantanamo-basen ikke får krigsfangestatus i h t GKs regler; Det er på ingen måte gitt at de alle har krav på det. Det folkerettsstridige i Guantanamo-interneringen består i at fangene har sittet der for lenge på ubestemt tid og uten at de har ratt sine saker behandlet ved tribunal i henhold til reglene i GK 3 ICRC har også hatt innvendinger mot selve interneringsforholdene, men det er en annen sak. De utfordringer som operasjonene i Afghanistan reiser i forhold til hva som skal skje med tilfangetatte motstandere er sensitive, også for det norske Forsvaret. Forsvarsdepartementet sendte i midten av august 2005 ut en redegjørelse om norske styrkers disponering over eventuelle personer som blir tatt til fange i Afghanistan. Slike personer skal iht gjeldende instruks overleveres til USAs styrker, og fra norsk side i formodning om at de blir behandlet i samsvar med den militære folkeretts regler. Det er vel ikke usannsynlig at spørsmålet og doktrinen om behandling av tilfangetatte motstandere vil bli et viktig aspekt ved fremtidige internasjonale operasjoner. I den utstrekning intops vil være avhengig av å rekruttere befal og mannskaper utenom de stående styrker, det vil si aktivisere reservister, vil operasjonenes politiske og opinionsmessige ryggdekning kunne bli en vesentlig faktor. Det kan være vanskeligere å motivere personell til å delta i en farefylt og byrdefull tjeneste dersom forholdet til folkeretten fremstår som problematisk

20 _ :19 Side 20 Den første norske freds Norsk deltagelse i FN-aksjoner i Port Sa Del 1: Fra Fornebu til Port Said Generalløytnant Tønne Huitfeldt, her avbildet som oberstløytnant, deltok i frempartiet. Som kaptein/major var han sjef for Kompani A i DANOR Bn/UNEF for 50 år siden. I anledning UNEF-jubileet bringer vi i denne og neste utgave av bladet førstehåndsberetningen om den norske deltakelsen i FN-aksjonene i Port Said, på Sinai-halvøya og i Gaza-stripen I denne første del tar forfatteren oss med fra Fornebu til Port Said. I del II som kommer i neste utgave, forteller Huitfeldt om veien gjennom Sinai til innmarsjen i Gaza. Bildene til denne og neste artikkel er hentet fra Aftenpostens, Dagbladets og NTBs arkiver og er tidligere benyttet i bokverket «Våre menn i Gaza». AV GENERALLØYTNANT TØNNE HUITFELDT Forhistorien Da USA trakk tilbake sitt tilbud til Egypt om lån til bygging av Aswan-demningen i Øvre-Egypt proklamerte president Gamel Abdel Nasser i en tale den 26. juni 1956 at Egypt ville nasjonalisere Suezkanalen. Samme dag overtok egyptiske myndigheter kontrollen over kanalselskapets anlegg. Formell protester fra Storbritannia og Frankrike til Kairo førte ikke frem, og de to landene begynte å treffe militære forberedelser for å ivareta sine interesser. Egypt nektet også å delta i den internasjonale konferansen i London om Suezkanalens fremtid, og Storbritannia gikk til sanksjoner hvoretter kanalselskapets europeiske funksjonærer ble trukket tilbake. Egypt klarte imidlertid å holde kanalen åpen ved å ansette nye funksjonærer. De britiske og franske militære forberedelser fortsatte og i løpet av september og oktober 1956 nærmet krisen seg et klimaks. Imidlertid skjedde det også ting langs Israels grense mot araberstatene. Etter at valgene i Jordan førte til at proegyptiske kandidater fikk flertall og at det ble inngått en militærpakt mellom Egypt, Jordan og Syria gikk Israel den 26. november 1956 til hemmelig mobilisering. Litt over 48 timer senere, den 29. oktober om ettermiddagen, angrep israelske styrker over grensen mot Sinaiørkenen.Etter å ha landsatt en fallskjermbataljon i Mitlapasset startet fremrykningen vestover på tre akser. Målet var i først rekke å nedkjempe den egyptiske Sinai-armeen. Den 30. oktober leverte Storbritannia og Frankrike et ultimatum til Israel og Egypt om straks å stanse fiendtlighetene, og å trekke styrkene tilbake til ca. 15 kilometer fra kanalen på begge sider. Samtidig startet britiske flyangrep fra hangarskip og fra flyplasser på Kypros mot mål i kanalsonen og ved Kairo. Den 31. oktober ble det gitt klarsignal for den fransk-britiske landgangsoperasjonen mot Port Said som hadde vært forberedt under kodenavnet «Musketeer». Operasjonen tok imidlertid først til den 5. november, da britiske fallskjermstyrker erobret Gamil flyplass utenfor Port Said, samtidig som franske «paras» sikret seg bruene sør for byen og Port Fuad på østsiden av kanalen rett overfor Port Said.Samme dag nådde de britiske styrkene El Cap, ca. 15 kilometer sør for Port Said samt bruene sør for byen. Israelske styrker gjorde 2. november holdt ca. 15 km øst for El Quantara, Ismailia og Suez. Dessuten hadde de israelske styrkene erobret Sharm -el-sheik på sørspissen av Sinaihalvøya, og kystbatteriene som kontrollerte innseilingen til Akababukten Ombord i flyet. og den israelske havnebyen Eilat. Suezkanalen var sperret av blokkskip som var senket av egypterne. Restene av den egyptiske Sinaiarmeen hadde trukket seg tilbake over kanalen. FN kommer inn Det israelske angrepet på Sinai, og den forestående britisk-franske aksjon for å skille partene og å beskytte Suezkanalen ble fulgt med uro og oppmerksomhet i FN-hovedkvarteret i New-York. Den 2. november vedtok hovedforsamlingen et amerikansk resolusjonsforslg om våpenstillstand og tilbaketrekning av de israelske styrkene til demarkasjonslinjen fra Resolusjonen inneholdt imidlertid ikke noen tiltak med sikte på å forhindre at konflikten skulle bryte ut påny etter at Israels og Egypts styrker hadde inntatt sine tidligere stillinger. Kanadas utenriksminister Lester B. Pearson så denne svakhet og arbeidet intenst for å få hovedforsamlingen til å gi Generalsekretæren fullmakt til å ta opp forhandling

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Stortinget v/forsvarskomiteen Vår ref: 242/2009/NVIO/VF Tidl ref: OT.prp. nr. 67 (2008-2009) OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Innhold Del A Generelle spørsmål

Innhold Del A Generelle spørsmål Innhold Del A Generelle spørsmål............................. 21 Del B Internasjonal væpnet konflikt.................... 39 Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig).............. 282 Del D Internasjonale

Detaljer

VEDTEKTER FOR Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

VEDTEKTER FOR Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner 1 VEDTEKTER FOR Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Tidligere FN Befalets landsforening endret navn på det konstituerende landsmøte i 1988 til FN Veteranenes landsforbund. Vedtektene vedtatt

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo. Informasjonspakke

Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo. Informasjonspakke Velkommen til barnekonferansen 7.-10. oktober 2010 i Oslo Informasjonspakke Invitasjon til Framfylkingens barnekonferanse 7.-10. oktober 2010 i Oslo - meld dere på barnekonferansen før 6. september! Har

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Til Eva Cathrine, Peder, Ida og Ane Innhold Innledning DEL I Oppvekst i mellomkrigsårene

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Sak til årsmøtet for Holy Riders MC avd. Sydvest - 31. januar 2015.

Sak til årsmøtet for Holy Riders MC avd. Sydvest - 31. januar 2015. Sak til årsmøtet for Holy Riders MC avd. Sydvest - 31. januar 2015. Introduksjon I løpet av 2014 har det utviklet seg en god og interessant diskusjon i Holy Riders avdeling Sydvest (heretter forkortet

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier.

Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier. NVIO STRATEGI 2015-2020 Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier. 2015 2020 NVIO skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål i fokusområdene:

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 2 3 Langsiktige mål 2010 2015 Forbundet skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål: 1. Veteranrettigheter Alle veteraner får anerkjennelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kjære faddere og støttespillere

Kjære faddere og støttespillere Kjære faddere og støttespillere Nå står påsken for tur her hjemme og mange av oss ser frem til å markere høytiden. I Norge har vi tradisjon for å dra på påskefjellet sammen med familie og venner. På denne

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Intensjonsavtale. mellom. Sør Trøndelag Røde Kors og Nord Trøndelag Røde Kors (heretter kalt Røde Kors)

Intensjonsavtale. mellom. Sør Trøndelag Røde Kors og Nord Trøndelag Røde Kors (heretter kalt Røde Kors) Intensjonsavtale mellom og Sør Trøndelag Røde Kors og Nord Trøndelag Røde Kors (heretter kalt Røde Kors) Avtale mellom og Røde Kors 1. OM AVTALEPARTENE Navn: Nord-Trøndelag Røde Kors Adresse: Ogndalsvn.

Detaljer

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening Militærmedisinsk Fagseminar Norsk Militærmedisinsk Forening Etablert 21. desember 1882 Bergen 27. september 2010 Kjære kollega Velkommen til militærmedisinsk fagseminar på Kielfergen. Dette er første gang

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Lover og vedtekter for NBJF

Lover og vedtekter for NBJF Rev.:2012 NORWEGIAN BOWHUNTERS ASSOCIATION Lover og vedtekter for NBJF 1. NAVN OG HJEMSTED. Forbundets navn er, som forkortes til NBJF. Forbundets adresse er den til enhver tid sittende formannens adresse.

Detaljer

vanskelig å forstå for kelneren klokken 11:00 på en formiddag. Men egentlig ganske smart skulle det vise seg.

vanskelig å forstå for kelneren klokken 11:00 på en formiddag. Men egentlig ganske smart skulle det vise seg. Bremen nok en gang Da var årets Brementur gjennomført. Igjen sitter man med mange gode minner og ennå rikere på motorhistoriske opplevelser opplevd sammen med motorhistoriske venner. Jeg har ved flere

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Norges Byggmesterforbunds Landsmøte 2015

Norges Byggmesterforbunds Landsmøte 2015 Norges Byggmesterforbunds Landsmøte 2015 Nord-Trøndelag 29. -31. mai Foto: Steinar Johansen Vertskap: Byggmesterforbundet Nord-Trøndelag Foto: Olav Breen Byggmesterforbundet og Byggmesterforbundet Nord-Trøndelag

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

VELKOMMEN TIL LANDSMØTE I NAGS!

VELKOMMEN TIL LANDSMØTE I NAGS! 1 NAGS Norske Amatørgeologers Sammenslutning TIL FORENINGENE NAGS v/ Jan Stenløkk Kyrkjeveien 10 4070 RANDABERG Tlf. 5141 0826 jansten123@online.no Ålesund 15.02.2015 VELKOMMEN TIL LANDSMØTE I NAGS! Landsmøtet

Detaljer

Sverdet i havet Et Eventyr skrevet av Michael Sollien til rollespillet Vandrerne

Sverdet i havet Et Eventyr skrevet av Michael Sollien til rollespillet Vandrerne Sverdet i havet Et Eventyr skrevet av Michael Sollien til rollespillet Vandrerne Overblikk Rollene blir kontaktet av borgermesteren i Skoghavn for å hjelpe dem løse en tvist med handelslauget Stålvingen.

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes:

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Nyhetsbrev Forbundsstyret Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Årets første Pro Patria og medlemskontingenten kommer sammen Årets giro

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening.

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. II. FORENINGENS FORMÅL FORENINGENS FORMÅL: 2 a) Å sørge

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

NORGES MILITÆRE KAMERATFORENINGERS FORBUND

NORGES MILITÆRE KAMERATFORENINGERS FORBUND NORGES MILITÆRE KAMERATFORENINGERS FORBUND The Norwegian Federation of Military Veteran Associations FORBUNDETS HØYE BESKYTTER: H. M. KONG HARALD V Forsvarets Seniorforbund Akershus Festning, 14. mars

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd

Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd Vedtatt i Helsingfors 26.10.2002 Revidert i Oslo 26.10.2003 Revidert i Stockholm 31.10.2004 Revidert i Reykjavik 23.10.2005 Revidert i Oslo 28.10.2007 Revidert i Helsingfors

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

33. NORDISKE MILITÆRE KAMERATFORENINGERS STEVNE OSLO SESSVOLLMOEN 16. - 19. JUNI 2011

33. NORDISKE MILITÆRE KAMERATFORENINGERS STEVNE OSLO SESSVOLLMOEN 16. - 19. JUNI 2011 33. NORDISKE MILITÆRE KAMERATFORENINGERS STEVNE OSLO SESSVOLLMOEN 16. - 19. JUNI 2011 INNHOLD Hans Majestet Kong Harald V av Norge................................... 3 Hilsen fra General / Forsvarssjef

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

YATA Norges vedtekter

YATA Norges vedtekter YATA Norges vedtekter Vedtatt av YATA Norge i 2004 og revidert for siste gang på YATA Norges landsmøte 4. september 2014. 1. Navn og tilknytning Organisasjonens navn er Youth Atlantic Treaty Association

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL)

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) 1 NAVN OG STATUS Foreningens navn er Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL). KOL er en selvstendig, partipolitisk nøytral forening

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

OP-POSTEN. Samhold Erfaring - Styrke NR. 1 2010. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland

OP-POSTEN. Samhold Erfaring - Styrke NR. 1 2010. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland OP-POSTEN NR. 1 2010 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland Samhold Erfaring - Styrke 2 Lederen har ordet Først vil jeg takke årsmøte for tilliten dere har gitt

Detaljer