Fylkesrådet. Møteinnkalling

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Fylkeshuset, Hamar Dato:

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK 81/13 FT (ARKIV)SAKSNR. TITTEL 13/2395 Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding 2012 VEDTAK 82/13 FT 13/2298 Årsmelding Hedmark fylkes eldreråd 83/13 FT 12/4079 Reglement for Hedmark fylkesting Revidering av reglement for fylkestingets kontroll- og tilsynsorganer 84/13 FT 12/1571 Universiell utforming - Kartlegging av status eksisterende bygninger Handlingsplan og gjennomføring av tiltak 85/13 FT 12/2909 Erverv av 0403/1/ tidligere Hamar trafikkstasjon ("Biltilsynstomta") 86/13 FT 12/1343 Utleie av lokaler til Domstoladminstrasjonen på Tynset 87/13 FT 12/696 Årsrapport - Hedmark fylkeskommune /13 FT 12/965 Årsbudsjett disponering av fylkeskommunens mindreforbruk (overskudd) for 2012

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /13 FT 13/4457 Søknad om medlemskap i Osloregionen 90/13 FT 13/1956 Arbeidsgiverstrategi for Hedmark fylkeskommune 91/13 FT 12/8695 Kompetanse- og forskningsfond i Hedmark 92/13 FT 13/4327 Regional plan for opplevelsesnæringer (17) - Spørsmål om utsatt rullering 93/13 FT 13/2184 Valg av styrerepresentant til Kunstbanken Hedmark kunstsenter

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Hilde Kristin Hansen SAK 81/13 Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding 2012 Saksnr.: Utvalg Møtedato 81/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Årsmelding 2012 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede tas til orientering. Trykte vedlegg: - Årsmelding 2012 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

5 Sak 81/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding 2012 legges frem for fylkestinget, og fylkesrådet anbefaler at fylkestinget tar årsmeldingen til orientering.

6 Sak 81/13 S A K S U T R E D N I N G: Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding 2012 I henhold til lov om råd for menneske med nedsatt funksjonsevne skal rådet hvert år legge frem en melding om virksomheten. Meldingen skal legges frem for fylkestinget, jf, 7, 8.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Kari Mette Hoel SAK 82/13 Årsmelding Hedmark fylkes eldreråd Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2012 for Hedmark fylkes eldreråd tas til orientering. Trykte vedlegg: - Årsmelding 2012 Hedmark fylkes eldreråd Utrykte vedlegg: - Handlingsplan Hedmark fylkes eldreråd Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

8 Sak 82/13 S A K S U T R E D N I N G: Årsmelding Hedmark fylkes eldreråd I lov om eldreråd 8 står det: Eldrerådet skal hvert år utarbeide en melding om sin virksomhet og meldinga skal legges frem for fylkestinget. Hedmark fylkes eldreråd vedtok denne i sitt møte 5. februar Dette er første årsmelding for det sittende rådet som ble valgt i Hedmark fylkestings møte , sak 103/11.

9 Hedmark fylkes eldreråd Sak 82/13

10 Sak 82/13 Årsmelding 2012 Innledning Stortinget vedtok i november 1991 Lov om fylkeskommunale og kommunale eldreråd. I henhold til vedtaket har fylkeskommunale eldreråd vært lovpålagt fra 1. januar Hedmark fylkeskommune oppnevnte imidlertid allerede i 1988 sitt første eldreråd, den gang som en frivillig ordning. Hedmark fylkes eldreråd skal være et rådgivende organ for fylkeskommunale, statlige og kommunale virksomheter. Rådet skal behandle saker på alle samfunnssektorer som berører eldres levevilkår.rådet kan også på egen hånd ta opp og fremme saker. Reglement for rådet ble vedtatt av fylkestinget i desember Eldrerådet samarbeider og har kontakt med de 22 kommunale eldrerådene i Hedmark og har jevnlig kontakt med eldreråd i andre fylkeskommuner og med Statens Seniorråd. Eldrerådets funksjonstid er 4 år og følger fylkestingsperioden med funksjonstid fram til oppnevning av nytt eldreråd etter fylkestingsvalget høsten Dette er første årsmelding for det sittende rådet som ble valgt i Hedmark fylkestings møte , sak 103/11. Sammensetning Rådet har 7 representanter og 7 vararepresentanter. 3 av de faste representantene er valgt fra fylkestinget, og 4 representanter er valgt etter forslag fra fylkespensjonistforeninger. Rådet velger selv leder og nestleder i henhold til 6 i lov om eldreråd. Hedmark fylkes eldreråd har i 2012 hatt følgende sammensetning: Rådets medlemmer: Olav Sande leder Kari Grøneng - nestleder Asbjørn Holsæther Kirsten Elsebutangen Khalid Haji Ahmed (A) Borgny Irene Nygaard (PP) Kjell Arne Hansen (FrP)

11 Sak 82/13 Nummererte varamedlemmer: 1.Anne Thorbjørnsen 2.Elisabeth Dreyer Sidselrud (A) 3.Helge Thomassen (PP) 4.Lars Monrad Krohn 5.Jorun Ottosen 6.Arvid Magnor 7.Klara Joramo Arbeidsutvalg (AU) Eldrerådet vedtok i møte å etablere et arbeidsutvalg bestående av leder, nestleder og sekretær. I perioden ble AU utvidet til 3 representanter + sekretæren, og dette er videreført i inneværende periode. AU består av: Olav Sande, Kari Grøneng, Asbjørn Holsæter og Kari Mette Hoel (sekretær). Au s oppgave er å tilrettelegge saker for eldrerådet, men også å følge opp vedtak i rådet og avholder derfor møte før hvert rådsmøte. AU behandler også hastesaker mellom rådsmøtene, og disse blir da senere lagt fram for rådet. Sekretærordning Hedmark fylkes eldreråd har sekretær i 25 % stilling som organisatorisk er lagt til fylkesdirektørens sekretariat. Denne ordningen er eldrerådet fornøyd med. Sekretæren utfører sin oppgave på en god måte, men stillingsprosenten bør økes. Møtevirksomhet og saker Eldrerådet har i løpet av året hatt 7 møter i plenum og 6 møter i arbeidsutvalget og behandlet til sammen 46 saker, bl.a.: -Regional samferdselsplan for Hedmark -Rullering av årlig handlingsplan

12 Sak 82/13 -Saker til politisk behandling i fylkeskommunen -Tannhelse for eldre -Innspill på diverse høringer: 22/3 Regional planstrategi for Hedmark. 10/12 Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten og oppheving av avviklingsloven. 10/12 Digital kommunikasjon som hovedregel. - Felles høringsinnspill fra RLF og eldrerådene i Hedmark og Oppland til «Strategisk fokus 2025» for Sykehuset Innlandet -Fellesmøte med Oppland fylkes eldreråd 12 mars. Orienteringer/møter 15/8 Dialogmøte med fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg 30/8 Møte med direktør Arne Fredheim, Hedmark Trafikk FKF 15/11 Møte med fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen. Deltakelser på konferanser 8.-9/2 Demenskonferanse på Lillehammer- Kirsten deltok. 27/3 Regional samferdselsplan- høringsmøte. Borgny deltok. 27/3 Informasjonsmøte Sykehuset Innlandet. Kari deltok mars. Konferanse for de kommunale eldrerådene i Hedmark. Hele rådet deltok. 11/4 Idédugnad ved Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune. Kari deltok.

13 Sak 82/ /5 Landskonferanse for fylkeseldrerådene. Olav deltok. 27/9 Friskliv 2012 på Terningen arena. Olav, Kari og Borgny deltok. 26/9 Kontaktmøte med pasient- og brukerombudet. Kari deltok. 24/10 Dialogkonferanse Sykehuset Innlandet. Kirsten deltok. 26/11 Dialogmøte med Hedmark Trafikk. Kari deltok. Representasjon Eldrerådet var i 2012 representert i følgende utvalg / forum: Brukerråd ved Sykehuset Innlandet HF: Asbjørn Holsæter frem til juni 2012 og deretter overtok Olav Sande. Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg: Borgny Nygaard, vara Kirsten Elsebutangen. Brukerutvalget i NAV og Hjelpemiddelsentralen: Kari Grøneng, vara Borgny Nygaard. Økonomi Hedmark fylkes eldreråd hadde et totalbudsjett på kr ,-. Inkludert i summen lå kr ,- som skulle gis som tilskudd til fylkesomspennende pensjonistforeninger. Forvalteransvaret for utdeling av tilskudd til foreninger og organisasjoner ble i august 2012 overført til enheten kultur, bibliotek og kompetanse og dermed også kr ,-.Forbruk for 2012 var kr ,- Sluttord Denne årsmeldingen er den første fra eldrerådet som er valgt for inneværende 4- årsperiode Rådet startet opp sin virksomhet med å planlegge konferanse/samling for kommunale eldreråd i fylket og med hovedvekt på opplæring i rådenes oppgaver og arbeidsmetoder. Denne konferansen ble avholdt mars. Dette er den eneste opplæring rådets nye medlemmer har fått, men

14 Sak 82/13 rådet mener at alle rådets medlemmer burde få tilbud om å delta på den opplæring som gis til fylkestingets representanter. I årsmeldingen for 2011 ble det gitt uttrykk for at rådet i den foregående 4- årsperiode hadde blitt lite brukt. Rådet opplevde og ikke bli tatt med i prosjektgrupper og referansegrupper som vi mener vi naturlig burde vært med i for å kunne ha innflytelse på saker som har betydning for eldres levekår. For å rette på dette har rådet i 2012 invitert fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg, fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen og direktør Arne Fredheim, Hedmark Trafikk FKF, til samtaler i rådet eller arbeidsutvalget. Samtalene har vært konstruktive, og vi håper for fremtiden å bli tatt med i prosjekter og saksforberedelser på så vidt tidlig tidspunkt at det er mulig å ha innflytelse på aktuelle saker. Dette er som regel for sent når sakene er klare for behandling i fylkesråd og fylkesting. En sak som har vært til stor forundring og frustrasjon for eldrerådet er at rådet ikke ble gitt rett til å foreslå en av de to brukerrepresentantene i den nye TT-nemnda. Eldrerådet deltok aktivt i arbeidsgruppa som i regi av Hedmark Trafikk utarbeidet forslag til ny forskrift for Tilrettelagt Transport (TT). Eldrerådets representanter i arbeidsgruppa bidrog med flere innspill som førte frem til en forskrift som er langt mer brukervennlig enn tidligere forskrift. Men da den nye forskriften kom til behandling i fylkestinget ble det mot fylkesrådets innstilling, og etter forslag fra nåværende leder av RLF (Rådet for likestilling for funksjonshemmede) vedtatt at RLF skal foreslå begge brukerrepresentantene i TTnemnda. Eldrerådet har i sin høringsuttalelse til den nye forskriften vist til at 75 % av TT-brukerne er personer over 67 år, og det synes åpenbart at eldrerådet bør ha innflytelse på forvaltningen av denne tjenesten. I skriv til fylkesordføreren har eldrerådet bedt om at saken tas opp til ny behandling i fylkestinget, og i skriv til Hedmark Trafikk har rådet fremsatt krav om å få delta i utforming av utfyllende retningslinjer for TT-ordningen. Årsmeldingen er ikke rette stedet å prosedere TT-saken ytterligere, men saken nevnes som eksempel på at eldrerådet har både rett og plikt til å ha innflytelse på saker som har betydning for eldre. Eldrerådet ønsker på en konstruktiv måte å bidra til at fylkeskommunens oppgaver og tjenester som berører eldres levekår blir utviklet og utført best mulig. Vedtatt av Hedmark fylkes eldreråd i møte 1/13, sak 3/13, 5. februar 2013.

15 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth SAK 83/13 Reglement for Hedmark fylkesting Revidering av reglement for fylkestingets kontroll- og tilsynsorganer Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Reglement for Hedmark fylkesting endres i 3 og 9 slik det fremgår av saken. Tidligere Reglement for fylkestingets kontroll- og tilsynsorganer er ved dette bortfalt som eget reglement. Trykte vedlegg: - Gjeldende Reglement for fylkestingets kontroll- og tilsynsorganer, vedtatt Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

16 Sak 83/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: REGLEMENT FOR HEDMARK FYLKESTING - REVIDERING AV REGLEMENT FOR FYLKESTINGETS KONTROLL - OG TILSYNSORGANER Fylkesrådet ser behovet for å sikre at fylkeskommunens reglementer til enhver tid er oppdaterte, og at våre interne reglementer regulerer det som ikke ellers fremgår av lov eller forskrift. Etter slik gjennomgang, og grunnet overgang til ny revisjonsordning, anses ikke lenger behovet for et eget Reglement for fylkeskommunens kontroll- og tilsynsorganer å være tilstede. Det foreslås derfor en forenkling, ved at de aktuelle gjenværende bestemmelser inntas i Reglement for fylkestinget.

17 Sak 83/13 S A K S U T R E D N I N G: REGLEMENT FOR HEDMARK FYLKESTING - REVIDERING AV REGLEMENT FOR FYLKESTINGETS KONTROLL - OG TILSYNSORGANER Innledning Reglement for fylkestingets kontroll- og tilsynsorganer (kontrollutvalg og fylkesrevisor) ble sist vedtatt av fylkestinget (FT-sak 82/07). Det er behov for en revisjon av dette reglementet, blant annet på grunn av overgang til ny revisjonsordning fra Utredning Hedmark fylkeskommune fikk ny revisjonsordning fra , da fylkeskommunen overdro egen fylkesrevisjon til å bli en del av Hedmark Revisjon IKS. Denne endringen har medført at Reglement for fylkestingets kontroll- og tilsynsorganer ikke lenger passer på flere punkter. I og med fylkeskommunens revisor nå er et eget IKS, dvs. et eget rettssubjekt, bortfaller grunnlaget for en del av de gjeldende bestemmelser som var relevante så lenge fylkesrevisjonen var en del av den fylkeskommunale administrasjon. Någjeldende reglement inneholder i tillegg en hel del punkter som også direkte følger av kommuneloven, forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner og forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Det anses ikke hensiktsmessig eller nødvendig å gjenta nasjonalt regelverk i egne reglementer, blant annet fordi det er vanskelig å sikre at reglementet er a jour ved endringer i gjeldende regelverk. Disse forhold tilsier at store deler av gjeldende reglement nå er overflødig. Det ses på som en fordel å kunne forenkle innholdet i og redusere antallet av interne reglementer. Kontrollutvalget er et organ for fylkestinget, og det foreslås derfor å innlemme de punkter i någjeldende reglement som fortsatt bør opprettholdes i Reglement for fylkestinget. Det foreslås følgende tillegg i 3 og ny 9 i Reglement for fylkestinget (tilleggene fremkommer i uthevet skrift). På grunn av ny 9 er etterfølgende bestemmelser gitt nytt nummer, og henvisninger korrigert til riktig.

18 Sak 83/13 Reglement for fylkestinget Vedtatt av Hedmark fylkesting med endring vedtatt av Hedmark fylkesting i 12 1 Styreform Hedmark fylkeskommune organiseres politisk etter parlamentarisk modell. 2 Fylkestingets ansvarsområde Fylkestinget er fylkeskommunens øverste organ og fatter vedtak på vegne av fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak, jf. kommuneloven 6. Fylkestinget har det øverste tilsynet med den fylkeskommunale forvaltning og kan forlange enhver sak fremlagt for seg til orientering eller avgjørelse, jf. kommuneloven 76. Tilsynsplikten omfatter alle sider ved fylkeskommunens virksomhet. Fylkestinget skal se til at virksomheten drives i samsvar med gjeldende bestemmelser i lover og forskrifter, fylkeskommunale reglement og vedtekter og fylkestingets vedtak. Fylkestinget i Hedmark består av 33 medlemmer, og i tillegg varamedlemmer. 3 Valg Som første sak i det konstituerende møtet tar fylkestinget stilling til om fylkestingsvalget er gyldig, jf. kommuneloven 17 nr. 2. Deretter foretas valg av fylkesråd, fylkesordfører og fylkesvaraordfører. Fylkestinget velger valgnemnd i konstituerende møte. Valgnemnda skal bestå av 8 medlemmer med leder og nestleder. Valgbare er fylkestingets faste medlemmer. Alle partigrupper skal så vidt mulig være representert. Det velges også varamedlemmer til nemnda. Partier som er representert med kun en representant i fylkestinget, foreslår vararepresentanter blant sine valgte vararepresentanter til fylkestinget. Valgnemnda skal behandle og legge frem forslag i valgsaker som skal behandles av fylkestinget. Valg av komitemedlemmer og komiteledere/nestledere skjer i det konstituerende møte, etter innstilling fra valgnemnd. Valg av kontrollutvalg med fem medlemmer skjer i det konstituerende møte, etter innstilling fra valgnemnd. To av medlemmene velges blant fylkestingets faste medlemmer, hvorav minst en skal representere de opposisjonspartier som ikke er representert i den partipolitiske grupperingen bak fylkesrådet. Kontrollutvalgets tre øvrige medlemmer velges blant andre enn

19 Sak 83/13 fylkestingets medlemmer. Det velges faste varamedlemmer til alle utvalgets medlemmer. Varamedlemmer til representantene fra fylkestinget velges ut fra fylkestingets varalister. Fylkestinget velger leder og nestleder blant kontrollutvalgets medlemmer. Lederen av kontrollutvalget skal være en representant fra opposisjonspartiene i fylkestinget. Utvalgets nestleder velges blant medlemmene som ikke sitter i fylkestinget. Kontrollutvalgets medlemmer kan ikke sitte i en saksforberedende komite. For representasjon i organer som ikke blir valgt i det konstituerende møtet, forlenges funksjonstiden inntil nyvalg foretas. 4 Forberedelse og innstillinger i saker til fylkestinget Fylkesrådet sørger for at de saker som behandles av folkevalgte organer, er forberedt på en forsvarlig måte og i samsvar med de regler som følger av lov, reglementer og andre bindende instrukser. Det er anledning til å legge fram meldinger/utredninger i en forberedende fase av saksbehandlingen, jf. 24. Fagkomiteene behandler fylkestingssakene i henhold til sine ansvarsområder og avgir innstilling med forslag til vedtak, med unntak av saker som fremlegges av fylkesordfører, kontrollutvalget eller valgnemnda. 5 Innkalling Dokumenter Fylkestinget fatter vedtak i møte og trer sammen etter bestemmelsene i kommunelovens 32, dog minst 4 ganger i året. Fylkesordføreren fastsetter tid og sted der samlingen skal holdes, hvis fylkestinget ikke selv har gjort det. Fylkestinget sammenkalles ellers når fylkesordføreren finner det påkrevd, eller når minst 1/3 av fylkestingets medlemmer krever det. Fylkesordføreren kunngjør fylkestingets samling. Samtidig sendes innkalling til hvert medlem av fylkestinget og de varamedlemmer som skal møte. Innkallingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for samlingen, spesifisert saksliste over de saker som skal behandles, og opplysning om hvor saksdokumentene er lagt ut. Fylkesordfører har samtidig ansvaret for å opplyse om hvilke saker som skal behandles i hvilken fagkomité. Komitéleder har ansvaret for tildeling av saksordføreransvar. Oversikt med navngitte saksordførere skal følge sakslisten ved utsending. Foreliggende saker med innstilling som legges fram til behandling, sendes fylkestingets representanter, vararepresentanter og revisjonen senest 14 dager før samlingens første møte. Saksdokumentene legges samtidig ut på fylkeskommunens nettsider. Dette gjelder likevel ikke dokumenter som unntas fra offentlighet etter offentleglova eller annen lov.

20 Sak 83/13 6 Tilrettelegging for omsorgsansvar Møteleder sørger for å tilrettelegge fylkestingets og komiteenes dagsorden og avviklingen av møtene slik at det kan tas rimelige hensyn til medlemmer som har tilsyns- eller omsorgsplikter. 7 Møteplikt Møterett Forfall Varamedlemmer Fylkestingets medlemmer og varamedlemmer som blir innkalt, plikter å møte med mindre de har gyldig forfall, jf. kommuneloven 40. En representant, eller en innkalt vararepresentant, som ikke kan møte i fylkestinget på grunn av gyldig forfall, skal uten opphold skriftlig melde dette til fylkesordføreren og opplyse om forfallsgrunnen. Fylkesordføreren kaller straks inn vararepresentant etter reglene i kommunelovens 16. I komitemøtene går vararepresentanten inn i den komite som har forfall. Fylkesordføreren kaller også inn vararepresentant når han/hun er kjent med at noen må fratre som inhabil i sak som skal behandles på møtet. Fylkesordførers avgjørelse forelegges fylkestinget. Den som på grunn av gyldig forfall må forlate et møte helt eller midlertidig underveis, melder straks fra til møtelederen. Har en vararepresentant lovlig tatt sete i forsamlingen, tar han/hun del i møtet inntil en påbegynt sak er behandlet ferdig, dog under forutsetning av at vedkommende ikke er inhabil, jf. reglementets 14. Har en vararepresentant lovlig tatt sete i forsamlingen, og den hvis plass han/hun har inntatt, eller en vararepresentant som i nummerorden står foran ham/henne innfinner seg, tar vedkommende del i møtet inntil saken som er påbegynt er behandlet ferdig. 8 Andre enn fylkestingets representanter som kan ta del i møtet Fylkesrådet har møteplikt og talerett i fylkestingets møter, jf. kommunelovens 20, nr. 5. Fylkesordføreren eller fylkestinget kan gi andre talerett i spesielle saker eller ved spesielle anledninger. 9 Kontrollutvalget Kontrollutvalget skal være et uavhengig og objektivt organ med høy integritet som på vegne av fylkestinget fører løpende tilsyn med den fylkeskommunale forvaltning. Kontrollutvalget utarbeider årlig virksomhetsplan for sitt arbeid. Kontrollutvalgets årsrapport forelegges fylkestinget til behandling. Kontrollutvalget skal i høringssaker som gjelder kontroll- og tilsynsfunksjonen spesielt, avgi innstilling til fylkestinget, som selv avgir høringsuttalelse på vegne av fylkeskommunen. Dersom

21 Sak 83/13 høringsfristen i slike saker tilsier at fylkestinget selv ikke rekker å avgi høringsuttalelse, skal kontrollutvalget avgi slik uttalelse på vegne av fylkeskommunen. 10 Saksforberedende fagkomiteer Fylkestinget har en arbeidsform basert på fagkomiteer uten beslutningsmyndighet. Hver fylkestingssamling er som hovedregel todelt, hvorav fase en er komitebehandling og fase to er fylkestingets plenumssamling med endelig behandling og vedtak. A. Fagkomiteer Fylkestinget oppretter fagkomiteer uten beslutningsmyndighet som saksforberedende organ for fylkestinget. Fylkestinget har følgende 3 fagkomiteer med 10 medlemmer i hver: a) Komite for Kompetanse b) Komite for Samferdsel c) Komite for Økonomi Med unntak for fylkesordføreren og to representanter valgt til kontrollutvalget, skal enhver fylkestingsrepresentant være medlem av en komité. Fagkomiteene velges for valgperioden. Fagkomiteene bistås med teknisk sekretariat i tilknytning til møtene. Fagkomiteenes møter avvikles hovedsakelig rundt i fylkets regioner. B. Fordeling av saker Fylkesordføreren har ansvar for å fordele sakene til fylkestingskomiteene. Fylkesordføreren har ansvar for at komitelederne sørger for tildeling av saksordføreransvar for de enkelte saker før utsending. Saker som berører flere komiteer blir tildelt kun én komité. Det er kun denne komiteen som avgir innstilling til fylkestingets plenumsbehandling. Komiteen, eventuelt komiteleder, kan imidlertid be om innspill også fra andre komiteer der dette anses hensiktsmessig og praktisk mulig. Fylkesordfører har ansvar for å etterstrebe at de tre komiteene har en mest mulig jevn arbeidsbyrde. Ikke minst skal saker som berører flere fagkomiteer, fordeles ut ifra et slikt hensyn. De faglige skottene mellom de tre fagkomiteene er heller ikke absolutte i en slik sammenheng. C. Oppgaver Komiteene avgir innstilling direkte overfor fylkestinget, senest seks dager før plenumsbehandling. Utsending vil foregå senest fem dager før fylkestingets behandling. Utover de saker som komiteene blir tildelt av fylkesordføreren/fylkestinget selv, kan komiteleder eller en fjerdedel av komiteens medlemmer ta saker opp til drøfting i komiteen. Komiteleder sørger for å informere og drøfte slike saker med de øvrige komitelederne og fylkesordfører.

22 Sak 83/13 Ved orienteringer og lignende i fagkomiteen, kan komiteen anmode fylkesrådet om at det fremmes en sak overfor fylkestinget. Dette forutsetter imidlertid at fylkesrådet aksepterer anmodningen. Hvis så ikke er tilfelle må komiteen be fylkestinget, som beslutningsorgan, om å reise saken overfor fylkesrådet. Enhver bestilling til fylkesrådet skal gjøres skriftlig og protokollføres i komiteens møtebok. D. Saksbehandling Komiteens medlemmer har møteplikt i komiteene. Hvis komiteleder og nestleder har forfall, velges møteleder ved flertallsvalg. Komiteleder fastsetter dagsorden for komiteens møter. Komiteens medlemmer kan i komitemøte stille spørsmål til fylkesrådet. Spørsmål som ønskes protokollert leveres skriftlig. Fylkesrådsleder, eller annet medlem av fylkesrådet, besvarer spørsmålene muntlig eller skriftlig etter komiteens valg. Fylkesrådet har talerett i møtene. Komiteens medlemmer har stemmeplikt. Ved stemmelikhet har møteleder dobbeltstemme. Komiteenes innstillinger skal foreligge tilgjengelig for fylkestingets medlemmer minst seks dager før behandling av saken i fylkestingets plenumsmøte. Komiteens sekretariat fører møtebok. Konklusjoner og vedtak av faglig karakter som følger av orienteringer, prosesser el. i komiteen, skal protokolleres. E. Høringer og deputasjoner Komiteleder, eller en tredel av medlemmene, kan i samråd med fylkesordfører arrangere høring om en sak komiteen har til behandling. Komiteen kan invitere fylkesrådet og/eller eksterne personer/instanser til høringen. Utsendinger fra foreninger, grupper el. (deputasjoner) kan be om å få møte for fagkomiteene og redegjøre for eller uttale seg om en sak. Slik anmodning bør foreligge senest dagen før fylkestinget settes, og skal rettes til vedkommende komiteleder som i dialog med fylkesordfører avgjør om utsendingene skal få møte for komiteen. Deputasjonen gis maksimalt 20 minutter til uttalelse. Komiteens medlemmer har anledning til å stille spørsmål, men skal ikke gå inn i diskusjoner med innleggsholderne.

23 Sak 83/13 11 Møteleder Møteoffentlighet Taushetsplikt Fylkesordføreren eller fylkesvaraordføreren leder møtene i fylkestingets plenum. Har begge disse forfall, skal det velges en særskilt møteleder etter reglene i kommunelovens 32. Møtene holdes for åpne dører. Fylkestinget kan allikevel gjøre vedtak om å lukke et møte når vilkårene for dette er oppfylt, jf. kommuneloven 31 og 31a. Fylkestingets representanter, de fylkeskommunale tjenestemenn og andre som måtte være til stede, plikter å bevare tausheten om forhandlingene og om de vedtak som gjøres i lukket møte. Taushetsplikten varer inntil annet måtte bli bestemt. I den grad det er nødvendig at også andre er til stede under behandlingen av en slik sak, skal møtelederen avkreve taushetsløfte fra disse. 12 Møtets åpning og avslutning Ved møtets åpning foretas navneopprop. Er det lovlige minste antall medlemmer til stede, erklærer møtelederen møtet satt. Ved konstituerende fylkesting må minst 2/3 av fylkestingets medlemmer være til stede. Er det i forbindelse med oppropet reist innvending mot noens rett til å ta sete i fylkestinget, eller tvil om noe forfall, gjøres først vedtak om dette. Fra møtet er satt til møtet er slutt, kan ikke noen av forsamlingens medlemmer forlate salen for kortere eller lengre tid, uten på forhånd å få tillatelse fra møtelederen. Medlemmer og varamedlemmer som møter etter oppropet, melder seg til møtelederen før de tar sete. 13 Rekkefølgen for behandling av sakene Sak som er tatt opp til behandling Sak som ikke er nevnt i innkallingen Sakene behandles i den rekkefølge som følger av innkallingen, men fylkestinget kan vedta en annen rekkefølge. Meldinger/utredninger som legges fram for fylkestinget til diskusjon ( 24) behandles normalt før de ordinære sakene, etter at rådet har lagt fram eventuell annen aktuell informasjon. Spontanspørretime og forespørsler etter 23 a og b gjennomføres også før ordinær saksbehandling. Forespørsler etter reglementets 23 c behandles først under ordinær saksbehandling. Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemning, eller fylkestinget har vedtatt å utsette forhandlingene om den. Fylkestinget kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak eller avvise en sak som står på saklisten.

24 Sak 83/13 Fylkestinget kan også behandle saker, uttalelser og resolusjoner som ikke er nevnt i innkallingen, dersom fylkestinget vedtar det med alminnelig flertall. Vedtak i slike saker kan likevel ikke gjøres dersom møtelederen eller 1/3 av de møtende motsetter seg det, jf. kommunelovens Inhabilitet Den som etter kommunelovens 40 nr. 3, jf. forvaltningsloven 6, er inhabil i en sak, eller som etter 40 nr. 4 blir fritatt, tar ikke del i behandlingen av vedkommende sak. 15 Redegjørelse for saken Talernes rekkefølge Saksordførers oppgaver Møtelederen leser opp den betegnelse saken har fått på sakslista, og gjengir det forslag til vedtak som er avgitt. Dersom fylkestinget sier seg enig, kan møteleder av praktiske grunner unnlate å gjengi forslaget til vedtak. Det forutsettes da at forslaget foreligger den enkelte representant i skriftlig form. Møtelederen overlater deretter ordet til saksordføreren som redegjør for - sakens behandling i komiteen, med redegjørelse for de ulike sidene i debatten - sakens innhold - flertallsinnstillingen En eventuell avvikende innstilling presenteres og begrunnes deretter av en evt. fraksjonsfører eller en annen person som representerer denne innstillingen. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møtelederen rekkefølgen mellom dem. Møtelederen kan tillate replikkordskifte, og fastsetter tidsbegrensninger for replikkordskiftet. Blir det under behandlingen av en sak stilt forslag om å utsette den, skal dette forslag drøftes og avgjøres før saken viderebehandles i realiteten. 16 Ordskiftet Taleren skal rette sine ord til møtelederen, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller den del av saken som ordskiftet gjelder, og møtelederen skal se til at det blir gjort. Forsamlingen eller andre må ikke krenkes i ord eller handling. Upassende eller fornærmende tale eller atferd tillates ikke. Heller ikke er det tillatt å skape uro som uttrykk for misnøye eller bifall. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, påtaler møtelederen dette. Retter taleren seg likevel ikke etter reglementet, kan møtelederen frata vedkommende ordet eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet.

25 Sak 83/13 17 Møtelederens stilling under ordskiftet Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å overholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side. Vil møtelederen utenfor den utredning som er nevnt i 15 første ledd, ta del i ordskiftet med mer enn ganske korte innlegg, skal han overlate ledelsen av forhandlingene til en annen, jfr. 11 første ledd. 18 Avgrensning og avslutning av ordskiftet Strek settes etter forslag fra fylkesordføreren, med mindre tinget med alminnelig flertall motsetter seg det. 19 Forslag Bare fylkestingets medlemmer eller møtende varamedlemmer som deltar i møtet, kan sette frem forslag. Forslaget skal leveres inn skriftlig og i undertegnet stand til møtelederen. Går forslaget ut på hvem som skal velges eller ansettes, eller på at den sak som behandles skal utsettes eller oversendes til annet fylkeskommunalt organ, eller på at et forslag ikke skal vedtas, kan det gis muntlig. Møtelederen refererer forslaget. Alle fylkestingets representanter kan be om at saker sendes/tas opp i kontrollutvalget. Krav til slik oversendelse er at minst fem representanter eller minst to partier krever det. 20 Saken tas opp til avstemning Når ordskiftet er avsluttet, tar møtelederen saken opp til avstemning. Fra da og til den er avgjort ved avstemning, må det ikke være mer ordskifte om den eller settes fram noe nytt forslag. Heller ikke er det i dette tidsrom anledning til å ta noen annen sak opp til behandling. Bare de medlemmer som er til stede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen før avstemningen er ferdig, og de plikter å stemme. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt, jf. kommuneloven 40 nr. 2. Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter møtelederen fram forslag om rekkefølgen av stemmegivningene. Blir det ordskifte om dette, skal møtelederen nøye se til at talerne holder seg bare til avstemningsspørsmålet.

26 Sak 83/13 21 Prøveavstemning Før endelig avstemning i en sak kan forsamlingen vedta prøveavstemninger som ikke er bindende. Er den innstilling eller det forslag som det skal stemmes over, delt i flere poster eller paragrafer, bør det i alminnelighet stemmes foreløpig over hver enkelt post eller paragraf, og deretter til slutt - i tilfelle også her etter en prøveavstemning - over hele innstillingen eller hele forslaget. 22 Stemmemåten Avstemning iverksettes på en av disse måter: a. Ved stilltiende godkjenning, når ingen uttaler seg imot et forslag som møtelederen setter fram, med spørsmål om noen har noe å uttale mot det. b. Ved at møtelederen oppfordrer de representanter som er imot et forslag, til å avgi stemmetegn. Når møtelederen bestemmer det, eller en representant krever det, holdes kontravotering. c. Ved at møtelederen oppfordrer de representanter som er for et forslag, til å avgi stemmetegn. Når møtelederen bestemmer det, eller en representant krever det, holdes kontravotering. d. Ved sedler uten underskrift. To representanter som møtelederen oppnevner til det, teller opp stemmene. Stemmesedler kan bare brukes ved valg og ansettelser. De skal brukes ved slike avstemninger når en representant krever det, jf. kommuneloven 35 nr. 5. Står stemmene likt etter avstemning i samsvar med punkt a, b og c, gjør møtelederens stemme utslaget. Ved valg og ansettelse gjelder likevel bestemmelsene i kommuneloven Forespørsler Hver representant av fylkestinget, og vararepresentant som påberegner å delta i møtet, kan fremme forespørsler. Forespørslene må være skriftlige og innlevert innen de frister som er fastsatt av fylkestinget i det følgende. Det enkelte fylkestingsmedlem bestemmer selv hvilken type forespørsel en fremmer. Forespørsler kan fremmes på følgende tre måter: a. Interpellasjon Forespørsler til fylkesrådet som gjelder prinsipielle og/eller grunngitte spørsmål, stilles som interpellasjoner. Interpellasjonen må være mottaker i hende senest 8 dager før fylkestinget settes i plenum for behandling av saker. Kopi av interpellasjonen sendes de øvrige representantene så snart som mulig etter at den er mottatt.

27 Sak 83/13 Interpellasjonen skal inneholde begrunnelse. Det er ikke anledning til å fremme forslag ved interpellasjon. Interpellasjonen besvares i forbindelse med fylkestingets plenumsbehandling. Fylkesrådet kan overlate til andre å besvare forespørselen. Ved behandling av interpellasjoner kan interpellanten og den som besvarer spørsmålet få ordet to ganger. Av representantene for øvrig skal ingen ha ordet mer enn én gang. Taletiden ved behandling av interpellasjoner er avgrenset til fem minutter til første innlegg av interpellanten og den som svarer interpellasjonen. Ellers er taletiden begrenset til tre minutter. Både interpellasjon og svar skal protokolleres. b. Andre spørsmål etter Kommuneloven 34 nr. 2 Ethvert medlem kan også rette forespørsler til lederen i møtet, også om saker som ikke står på sakslisten. Fylkesordføreren kan overlate til andre å besvare forespørselen. Spørreren og den som svarer kan hver ha et innlegg på henholdsvis to og tre minutter. Etter besvarelsen av spørsmålet er ordskifte ikke tillatt. c. Forberedte forslag Forespørsler som gjelder prinsipielle spørsmål, som er omfattende begrunnet og med innstilling til vedtak, stilles som forberedte forslag til fylkestinget. Forslaget må være levert fylkesordføreren for utsendelse senest 14 dager før fylkestingets plenumsmøte. Forslaget gis saksnummer og går direkte til plenumsbehandling, uten behandling i fagkomité. Forberedte forslag skal inneholde en grundig begrunnelse, som ender opp med et konkret forslag. Fylkestinget kan etter forslag fra fylkesordføreren avvise forslaget. Forslag som settes fram kan ikke avgjøres i møtet dersom møtelederen eller 1/4 av forsamlingen motsetter seg det. Forslaget inngår i plenumsmøtets saksgang for øvrig, og må vedtas av fylkestinget med alminnelig flertall. Ved behandling av forberedte forslag er derfor reglene mht. taletid og lignende som ved øvrig saksbehandling ( 13-19). 24 Meldinger I saker der dette er hensiktsmessig, legger fylkesrådet fram meldinger for fylkestinget i en forberedende fase av saksbehandlingen. Meldingene kan være dypere utredninger, eller notater av mer orienterende art. Meldingene skal bidra til dialog mellom fylkesrådet og fylkestinget på et tidspunkt da den administrative saksbehandlingen ikke er avsluttet. Møteleder kan tillate et kort ordskifte for nærmere avklaringer i tilknytning til saken.

28 Sak 83/13 25 Ad hoc-/referansegrupper Fylkestinget kan etter særlige behov og med alminnelig flertall, nedsette ad hoc- eller referansegrupper til å bearbeide og utrede spesielle spørsmål. 26 Orden i salen Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen. Hun/han skal således se til at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret. Hvis tilhørerne ved meningsytring eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer på en måte som strider mot god orden, kan møtelederen vise ut vedkommende tilhører eller alle tilhørerne. Tegninger, plakater, tabeller og lignende må ikke være anbrakt i salen under møtene, med mindre møtelederen eller i tilfelle fylkestinget samtykker. 27 Føring av møtebok Møtets slutt Fylkestinget fører møtebok, jf. kommuneloven 30. I møteboken føres inn opplysninger om innkallingen, og for hvert møte føres inn møtested og -tid, fraværende representanter og møtende vararepresentanter. Trer noen fra eller til under forhandlingene føres dette inn slik at det av møteboka, sammenholdt med representantfortegnelsen, fremgår hvem som har tatt del i voteringen i hver sak. For øvrig føres inn det som må til for å vise gangen i forhandlingene, og at vedtakene gjøres etter rett framgangsmåte. Sakene føres kronologisk, og slik at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak føres inn de forslag som er satt fram. Spørsmålsstillinger i skriftlige forespørsler etter dette reglementets 23 protokollføres. Krav om protokolltilførsel må varsles før votering i den aktuelle saken, og leveres inn skriftlig til møteleder i løpet av møtet. Saker, uttalelser og resolusjoner som ikke er nevnt i innkallingen, men som behandles i fylkestinget ( 13), protokolleres i tråd med reglementet for øvrig. Alt materiale som fordeles til representantene i tilknytning til møtet protokolleres (f.eks. med tittel og utgiver/forfatter). Møteboka godkjennes og underskrives av møtelederen og minst to andre representanter oppnevnt av fylkestinget. Etter hver samling publiseres møteboka på fylkeskommunens nettsider.

29 Sak 83/13 28 Anmodning om ny behandling av avgjort sak Fylkesrådet (eller annet organ når det gjelder saker som disse forbereder direkte for fylkestinget) kan avslå anmodning om å ta en sak opp til ny behandling, hvis den er lovlig avgjort av fylkestinget i samme valgperiode, når anmodningen kommer inn før det er gått seks måneder fra den dag fylkestinget gjorde endelig vedtak i saken. Dette gjelder ikke anmodning fra departementet. 29 Eksternt tilsyn og kontroll Tre eller flere av fylkestingets medlemmer kan, etter reglene i kommunelovens 59, sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller av administrasjonen inn for departementet for kontroll av avgjørelsens lovlighet. 30 Spontanspørretime Spontanspørretime avholdes under fylkestingets ordinære samling, før ordinær saksbehandling. Spørretimen avsluttes senest etter en time selv om ikke alle som ønsker å stille spørsmål har fått gjort det. De av fylkestingets representanter som ønsker å stille spørsmål (hovedspørsmål), tegner seg ved åpningen av spørretimen. Dersom det etter første runde med opptegnede spørsmål allikevel gjenstår tid av den avsatte timen, har møteleder anledning til å slippe til nye spørsmål. En representant for hvert parti i fylkestinget skal gis anledning til å stille ett hovedspørsmål før en representant for det samme partiet gis anledning til å stille hovedspørsmål nr. 2. Hver representant kan stille bare ett hovedspørsmål, med mindre det gjenstår tid etter at alle andre har fått stilt sine spørsmål innenfor reglementets rammer. Spørsmålene skal være korte - begrenset til ett minutt, muntlige og de trenger ikke være gjort kjent på forhånd. Av hensyn til protokolleringen leveres spørsmålene skriftlig til sekretariatet i møtet. Spørsmålene rettes til fylkesordføreren, fylkesrådet eller kontrollutvalgets leder. Den spurte har plikt til å avgi et svar til hovedspørsmålet. Taletiden for første svarer, er to minutter. For øvrig er taletiden ett minutt. De som ønsker ordet til samme hovedspørsmål, skal så langt det er mulig gi tegn under svarerens første svar. Etter at svaret er gitt, har spørreren rett til å få ordet én gang for tilleggsspørsmål eller kommentarer. Møteleder kan gi andre representanter ordet én gang for tilleggsspørsmål eller kommentarer om den sak som ble tatt opp i hovedspørsmålet. Svareren som hovedspørsmålet ble rettet til, har rett til å få ordet etter hvert innlegg av en representant.

30 Sak 83/13 De bestemmelser som er tatt ut i henhold til gjeldende reglement, er omtalt enten i kommuneloven, forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner eller forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. De deler av 4 som omhandler Kontrollutvalgssekretariatet er regulert i egen samarbeidsavtale om Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet. Punktet om økonomifullmakter i 8 fremgår av Reglement for budsjett og finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune. Punktet om arbeidsgiverfullmakter i samme punkt er ikke lenger relevant i og med ny revisjonsordning. 9 er tatt ut. Behovet for en ekstern avtale om revisjon utført av Glåmdal Revisjon IKS er bortfalt i og med ny revisjonsordning. Avtalen er på denne bakgrunn sagt opp av kontrollutvalget ved Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet. REGLEMENT FOR FYLKESTINGETS KONTROLL- OG TILSYNSORGANER (kontrollutvalg og fylkesrevisor) (30. oktober 2007) 1 Lovgrunnlaget for kontrollorganene Fylkeskommunen har følgende kontroll- og tilsynsorganer: Kontrollutvalget og Fylkesrevisjonen. Kontroll- og tilsynsorganenes virksomhet er lovregulert gjennom Kommuneloven (KL), kap.12. Videre har Kommunaldepartementet fastsatt detaljerte forskrifter om hhv. kontrollutvalg og revisjon. Fylkestinget er fylkeskommunens øverste tilsynsorgan (jf. KL). Fylkestinget vedtar innenfor rammen av ovennevnte lovverk utfyllende reglement for kontroll- og tilsynsorganene.

31 Sak 83/13 2 Valg og sammensetning av kontrollutvalget Fylkestinget velger selv et kontrollutvalg med fem medlemmer. To av medlemmene velges blant fylkestingets faste medlemmer, hvorav minst én skal representere de opposisjonspartier som ikke er representert i den partipolitiske grupperingen bak fylkesrådet. Kontrollutvalgets tre øvrige medlemmer velges blant andre enn fylkestingets medlemmer. Fylkestinget velger faste varamedlemmer til alle utvalgets medlemmer. Varamedlemmer til representantene fra fylkestinget velges ut fra fylkestingets varalister. Utelukket fra valg er fylkesordfører, varaordfører, medlemmer av fylkesrådet, medlem og varamedlem av fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet og ansatte i fylkeskommunen. I henhold til KL kan heller ikke representanter som sitter i en fylkestingskomité sitte i kontrollutvalget. Fylkestinget velger leder og nestleder blant kontrollutvalgets medlemmer. Lederen av kontrollutvalget skal være en representant fra opposisjonspartiene i fylkestinget. Utvalgets nestleder velges blant medlemmene som ikke samtidig sitter i fylkestinget. Som konsekvens av dette vil skifte av fylkesråd midt i en valgperiode kunne innebære at det må gjennomføres nytt valg i tilknytning til kontrollutvalget. Slikt valg foretas i så fall i samme møte som valg av fylkesråd. For øvrig gjelder kommunelovens regler om valg av faste utvalg tilsvarende. 3 Ansettelse mv. av fylkesrevisor Fylkestinget ansetter selv fylkesrevisor, etter innstilling fra kontrollutvalget (jf. KL og forskrift). Det samme gjelder ved suspensjon, oppsigelse og avskjedigelse. 4 Saksbehandling, saksutredning, sekretariat mv. Kontrollutvalgets saksbehandling reguleres i første rekke av Kommunelovens kap.6 og forskrift kap.8 om kontrollutvalg. Kontrollutvalgets møter holdes for lukkede dører. Fylkesordfører har møte og talerett, og kan la seg representere ved annet medlem av fylkestinget. Fylkestinget har, i tråd med forskriften for kontrollutvalg, ansvar for å sørge for at kontrollutvalget har eget lovbestemt sekretariat. Hedmark fylkeskommune har inngått avtale med Oppland fylkeskommune og kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal om et sekretariatssamarbeid (Kontrollutvalgssekretariat Innlandet) i hht KL, kap.5. Det er fastsatt egne vedtekter for sekretariatet.

32 Sak 83/13 Sekretariatet deltar i møtene, evt. med stedfortreder etter avtale med kontrollutvalget. Fylkesrevisor har møte- og talerett. 5 Idégrunnlag for kontroll- og tilsynssektoren Kontrollutvalg og fylkesrevisor skal innenfor rammen av respektive lov- og rammebetingelser, i størst mulig grad fungere som en samlet, koordinert, omforent og effektiv kontroll- og tilsynsorganisasjon. Kontrollutvalget og fylkesrevisor skal i fellesskap påse og aktivt bidra til at fylkeskommunen ivaretar alle sine oppgaver og forpliktelser på en effektiv måte, og derved oppnår allmenn samfunnsmessig tillit. Kontroll- og tilsynsorganene forutsettes via forvaltningsrevisjonsprosjekter å bidra aktivt i fylkeskommunens utviklings-, omstillings- og effektiviseringsprosesser. 6 Kontrollutvalgets og fylkesrevisors arbeidsområde og oppgaver Kontrollutvalget skal på vegne av fylkestinget føre løpende tilsyn og kontroll med den fylkeskommunale forvaltningen, herunder påse at fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal blant annet sørge for at det blir utført regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollutvalget skal fremstå som et kompetent, uavhengig, objektivt og synlig organ med høy integritet. Kontrollutvalget skal i høringssaker som gjelder kontroll- og tilsynsfunksjonen spesielt, avgi innstilling til fylkestinget, som selv avgir høringsuttalelse på vegne av fylkeskommunen. Dersom høringsfristen i slike kontrollrelaterte saker tilsier at fylkestinget selv ikke rekker å avgi høringsuttalelse, skal kontrollutvalget avgi høringsuttalelse på vegne av fylkeskommunen. For at kontroll- og tilsynsorganene skal kunne ivareta en effektiv forvaltningskontroll, gis de nødvendig innsyn i henhold til kommuneloven. Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av fylkeskommunens interesser i selskaper m.m.(jf. KL og kontrollutvalgsforskriften kap.6). 7 Overordnet planlegging og rapportering av kontroll- og tilsynsvirksomheten Kontrollutvalget forestår løpende faglig tilsyn med fylkesrevisjonen. Det skal årlig utarbeides hhv. virksomhetsplaner, økonomiplaner, årsbudsjett og årsrapport for kontrollutvalget og fylkesrevisjonens virksomhet.

33 Sak 83/13 Virksomhetsplanene for kontrollsektoren vedtas årlig av kontrollutvalget på vegne av fylkestinget. Kontroll- og tilsynssektorens økonomiplaner og årsbudsjett vedtas årlig av fylkestinget, etter innstilling fra kontrollutvalget. Kontrollutvalgets innstilling og premisser oversendes fylkestinget som særskilt vedlegg til saker vedrørende fylkeskommunens økonomiplan og årsbudsjett. Kontrollutvalget og fylkesrevisjonens årsrapporter forelegges fylkestinget til behandling. Kontroll- og tilsynsorganenes rapportering skjer for øvrig innenfor rammen av gjeldende lov og forskrifter (jf 1) 8 Fullmakter for kontroll- og tilsynssektoren Kontrollutvalget utøver løpende administrativt tilsyn med fylkesrevisjonen. Økonomifullmakter: Kontrollutvalget delegeres fordelingsfullmakt og anvisningsfullmakt for budsjettområdet kontroll og tilsyn, i henhold til budsjettreglement vedtatt av fylkestinget. Ovennevnte myndighet kan etter behov videredelegeres til lederen i kontrollutvalget. Fordelingsfullmakt kan etter behov gis tilsvarende til fylkesrevisor. Arbeidsgiverfullmakter: Med unntak for de beslutninger som etter lov, forskrift eller vedtak skal foretas av fylkestinget selv, delegeres alle arbeidsgiverfullmakter for kontrollsektoren til kontrollutvalget. Kontrollutvalget kan helt eller delvis videredelegere ovennevnte arbeidsgiverfullmakter til fylkesrevisoren, eller til lederen i utvalget for så vidt gjelder fylkesrevisorens personlige arbeidsbetingelser. Lederen forestår saksbehandlingen i sistnevnte saker. Hva gjelder sekretariatets arbeidsgiverforhold er disse knyttet til det interkommunale samarbeidet og dets styre. Lønnsforhandlinger og fastsettelse av lønn foretas med faglig bistand fra fylkesrådets fagadministrasjon. Etter Arbeidsmiljøloven og avtaleverket er fylkeskommunen én arbeidsgiver. Dette har konsekvenser for håndteringen av arbeidsgiversaker også innenfor kontrollsektoren. Dette gjelder ved fortrinnsrett til ledig stilling, og ved brudd eller fordeling av rammer vedrørende lokale forhandlinger. Slike tilfeller må håndteres i samråd med fylkesrådet. Det er fylkesrevisjonens eget ansvar å organisere seg administrativt og revisjonsfaglig. Medbestemmelse for tilsatte innenfor kontrollsektoren ivaretas i henhold til fylkeskommunens generelle prosedyrer og prinsipper. Samarbeidsutvalget er fylkeskommunens øverste organ for drøfting av medbestemmelsesspørsmål.

34 Sak 83/13 9 Ekstern revisjon av kontrollsektorens virksomhet Som et ledd i sitt løpende tilsyn med kontroll- og tilsynssektoren, oppnevner kontrollutvalget ekstern revisor, og fastsetter dennes mandat, rapporteringsmåte, honorar, mv. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser behovet for å sikre at fylkeskommunens reglementer til enhver tid er oppdaterte, og at våre interne reglementer regulerer det som ikke ellers fremgår av lov eller forskrift. Etter slik gjennomgang, og grunnet overgang til ny revisjonsordning, anses ikke lenger behovet for et eget Reglement for fylkeskommunens kontroll- og tilsynsorganer å være tilstede. Det foreslås derfor en forenkling, ved at de aktuelle gjenværende bestemmelser inntas i Reglement for fylkestinget.