Bokvalitet og hverdagsliv for eldre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bokvalitet og hverdagsliv for eldre"

Transkript

1 SINTEF Byggforsk Solvår Wågø og Karin Høyland Bokvalitet og hverdagsliv for eldre En evaluering av ulike boligkonsepter Prosjektrapport

2 SINTEF Byggforsk Solvår Wågø og Karin Høyland Bokvalitet og hverdagsliv for eldre En evaluering av ulike boligkonsepter Prosjektrapport

3 Prosjektrapport nr. 36 Solvår Wågø og Karin Høyland Bokvalitet og hverdagsliv for eldre En evaluering av ulike boligkonsepter Emneord: Bokvalitet for eldre, universell utforming, bomiljø, områdekvaliteter Prosjektnummer: 3B ISSN ISBN ISBN Omslag: Beboere i Havstadtunet BL Foto omslag: Nadia Frantsen. Kilde: TOBBs medlemsmagasin, REDE, nr. 4/06 Øvrige foto: Forfatterne, der ikke annet er nevnt 25 eks. trykt av AIT AS e-dit Innmat: 100 g scandia Omslag: 240 g trucard Copyright SINTEF Byggforsk 2009 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens be stem melser. Uten særskilt avtale med SINTEF Byggforsk er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Adr.: Forskningsveien 3 B Postboks 124 Blindern 0314 OSLO Tlf.: Faks: og

4 Forord Prosjektet Bokvalitet og hverdagsliv for eldre er en evaluering av ulike boligkonsepter rettet mot eldre. Det overordnede målet med prosjektet er å gi bedre innsikt i hvilke forhold som er viktige for at den voksende gruppen eldre kan mestre eget hverdagsliv i selveiet bolig så lenge som mulig. Prosjektet har undersøkt hvilken betydning den fysiske tilretteleggingen har for fellesskap, samt hvilken betydning lokalisering og nærmiljø har for beboernes hverdagsliv. Forhold som blir studert er organisering av bebyggelsen, om det er uformelle møtesteder, fellesarealer og lokaler som fungerer som formelle møtesteder, og i hvilken grad de fysiske omgivelsene gir mulighet for å leve et aktivt liv og ha mulighet for fysisk og sosial kontakt med andre. Dette er fysiske rammebetingelser som er av betydning for utvikling av ikke-fysiske faktorer som igjen kan påvirke opplevelsen av bo - tilbudet. Ikke-fysiske faktorer kan være å opprettholde, tape eller bygge nye sosiale nettverk som kan medvirke til å få følelse av å delta, føle trygghet og å føle seg nyttig. Bakgrunn og referanse for Bokvalitet og hverdagsliv for eldre er prosjektet Boliger for eldre kommunale strategier som ble avsluttet i Dette prosjektet var en studie av fem boligprosjekter i Trondheim rettet mot eldre. I prosjektet Bokvalitet og hverdagsliv for eldre ønsker vi å undersøke hvordan de som i 1997 var 10 år yngre og gjerne friskere, opplever bosituasjonen i dag. Ut fra erfaringene fra den gang, ønsker vi spesielt å fokusere på sammenhengen mellom det fysiske miljøet og den psykososiale dimensjonen. Hvilken betydning har nabokontakt, aktivitetstilbud og lokalisering for de eldres hverdagsliv? I hvilken grad påvirker dette livskvalitet og muligheter og ønsker om å bli boende? Målgruppen for kunnskapen som kommer fram gjennom prosjektet er beslutningstakere i kommunal boligpolitikk, private utbyggere, planleggere og prosjekterende arkitekter. Resultatene fra undersøkelsen kan gi innspill til utviklingen av kommunal boligpolitikk. Prosjektet er finansiert av Husbanken Region Midt-Norge og Trondheim kommune ved Helse- og velferdsseksjonen. Prosjektet er utført ved SINTEF Byggforsk, avdeling Bygninger av forsker / M.Arch. Solvår Wågø i nært samarbeid med forsker / PhD stipendiat Karin Høyland (NTNU/ SINTEF Byggforsk). Karin Høyland har bidratt i utforming av intervjuguider og spørreskjema. Hun har også deltatt i drøftingen av problemstillinger og med kunnskapsmateriale fra egen forskning. I tillegg har Bjørg Horntvedt Østnor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST), deltatt i utformingen av intervjuguide og i intervjuer med hjelpetjenesten. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Husbanken og Trondheim kommune og fulgt av en referansegruppe bestående av: - Husbanken Region Midt-Norge v/ Gry Kongsli, Inger Marie Holst og Randi Selseth - Trondheim kommune, Helse-/ velferdsenheten v/ Marit Sivertsen - Trondheim kommune, Boligenheten v/ Helge Raaen - Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU, v/ Eli Støa - TOBB Omsorg v/ Egil Lyngen - Styrene i de fire bo-tilbudene v/ Kari Sandnes (Birkehaug), Joril Fossflaten (Siriusveien), Jan Mastad (Omsorgsboligene på Valentinlyst) og Einar Løvseth (Havstadtunet). Takk til alle som har stilt opp til intervjuer og brukt tid på å svare på spørreskjema! Takk til referansegruppens medlemmer for innspill underveis og takk til oppdragsgiverne som gjorde denne studien mulig! Oslo / Trondheim, mai 2009 Jørn Brunsell Forskningssjef Solvår Wågø Prosjektleder 3

5 Innhold FORORD SAMMENDRAG... 5 Hvilke forhold er viktig i boliger for eldre?... 5 Kort beskrivelse av de 4 boligprosjektene for eldre i Trondheim BAKGRUNN OG MÅLSETTING FOR STUDIEN... 9 En aldrende befolkning... 9 Boliger for eldre - kommunale strategier Forskningsspørsmål Funn og konklusjoner i undersøkelsen Hva har skjedd siden 1997? DET FYSISKE OG SOSIALE MILJØETS BETYDNING FOR HELSE OG TRIVSEL Fysiske rammebetingelsers betydning for et godt hverdagsliv Det sosiale miljøets betydning for helse og trivsel Betydningen av møteplassen EKSEMPELSTUDIER SOM METODE Kvantitative og kvalitative metoder som verktøy for å innhente kunnskap Kriterier for valg av boligeksempler til studien PRESENTASJON AV BOLIGOMRÅDENE Fire ulike botilbud Birkehaug Seniorboliger, borettslag på Lade Siriusveien terrasse, sameie på Stubban Havstadtunet Borettslag, omsorgsboliger på Byåsen Omsorgsboligene ved Valentinlyst helse- og velferdssenter RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN EN SAMMENLIGNING AV BOTILBUDENE Områdekvaliteter og lokalisering Betydningen av nabokontakt og fellesarealer OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Hvilke boligløsninger kan bidra til et godt hverdagsliv for eldre? Den nye livsløpsboligen Boligbasert omsorg er god samfunnsøkonomi VEDLEGG Spørreskjema beboere Intervjuguide beboere Intervjuguide hjemmetjenesten LITTERATUR

6 1. Sammendrag Det overordnede målet med studien Bokvalitet og hverdagsliv for eldre har vært å kartlegge hvilke faktorer som er viktige for at eldre mennesker skal kunne bo godt i egen bolig så lenge som mulig. Boliger for eldre kommunale strategier Sluttrapport SINTEF Bygg og miljøteknikk Arkitektur og byggteknikk Desember 1997 Prosjektet var fullfinansiert av Husbanken Prosjektleder: Eli Støa Med utgangspunkt i undersøkelsen Boliger for eldre. Kommunale strategier (Støa 1997) som ble gjennomført for 10 år siden har vi ønsket å se på i hvilken grad boligene fungerer over tid, om noen har flyttet, i tilfelle hvorfor, hva som fungerer godt og hva som ikke fungerer så godt. To av prosjektene som ble undersøkt for 10 år siden inngår i denne undersøkelsen. To nye eksempelområder der en del kvaliteter er ivaretatt som tilbudene som ble undersøkt for 10 år siden mangler, er tatt med i den nye undersøkelsen for å se hvilken effekt dette har hatt. Med bakgrunn i de 4 boligprosjektene (2 bygget i 2005 og 2 bygget i 1995) har vi undersøkt hvilke aspekter som er viktige for at den voksende gruppen eldre kan tilbys et attraktivt bo-tilbud som gjør dem i stand til å mestre eget hverdagsliv i selveid bolig så lenge som mulig. Resultatene fra studien vil gi innspill til utviklingen av den kommunale boligpolitikken gjennom at det utvikles forslag til strategier og virkemidler på bakgrunn av prosjektets konklusjoner. Prosjektet har vært gjennomført i samarbeid med Husbanken og Trondheim kommune. Hvilke forhold er viktig i boliger for eldre? Hvem er de eldre? Det er umulig å definere hvem de eldre er og hvilke behov de har. Gruppen eldre er ingen ensartet gruppe og behovene endres over tid. Både boligpreferanser og hjelpebehov varierer uavhengig av alder. Beboerne i de boligene som er evaluert i denne studien, er i alderen år. Alle informantene våre er mellom år. Det er denne aldersgruppen vi har fokus på i denne studien, da det ofte er aldersgruppen over 80 år som på grunn av fysiske svekkelser blir mindre mobil, får et større hjelpebehov og ofte må flytte fra egen bolig. 5

7 Det sosiale miljøet er av vesentlig betydning. Boligforskning har i stor grad vært konsentrert om den praktiske siden ved det å bo. Tilrettelegging for eldre har lenge vært ensbetydende med å tilrettelegge for bruk av rullestol. Undersøkelsen bekrefter at opplevelsen av trygghet og mulighet for å treffe andre er kvaliteter som også er av vesentlig betydning for å kunne bli boende i egen bolig når mobiliteten minker og omsorgsbehovet øker. Et tilpasset tjenestetilbud er selvfølgelig også en avgjørende faktor i denne fasen. Det fysiske miljø kan aldri skape et sosialt bomiljø, det kan imidlertid legge mer eller mindre til rette. Faktorer som kan ha betydning er tilrettelegging av fellesareal, muligheten for å kunne bli boende over tid (flytte internt) og tjenestilbud som igansetter fellestiltak. Fellesarealer er viktig Ut fra spørreundersøkelsen og intervjumaterialet virker det som fellesarealer er avgjørende for å skape et godt bomiljø og legge til rette for at naboer skal bli kjent og opprette et fellesskap. Gjennom etablering av fellesarealer har man også klart å utnytte de eldres egne ressurser ved at de selv tar initiativ til arrangementer og fellesskap. Ikke alle ønsker å gå på besøk til hverandre. Fellesarealet blir derfor en nøytral arena slik at man slipper å føle at man trenger seg på. I det området der de går mest på besøk til hverandre (i omsorgsboligene ved Valentinlyst Helse- og velferdssenter) er fellesarealet plassert ved atkomsten slik at alle må passere gjennom det. Dette gjør at fellesarealet nede i 1. etasje ikke er så mye i bruk; det er mer trafikk der, og fellesarealet oppe blir et utgangspunkt for å bli kjent, men når man har blitt kjent er det hyggeligere å gå inn til hverandre. På Havstadtunet er fellesarealet en egen stue som er mye i bruk både til formelle og uformelle møter. På Birkehaug har de fellesareale i kjellerens storstue. Storstua er mye i bruk og har vært viktig for bo-miljøet. Av kvaliteter som de ville ha prioritert ved flytting kommer det klart fram at beboerne i Siriusvegen som i dag ikke har fellesareal, nå ville ha lagt vekt på dette som en kvalitet. Lokalisering og transport Nærhet til service og rekreative omgivelser anses som viktig og inspirerer til å gå både lange og korte turer. Et godt kollektivt transporttilbud anses også å være av betydning slik at man kan ta del i andre aktiiviteter og kulturtilbud i byen. Mange eldre kjører ikke bil selv lenger og det må legges til rette for et utvidet transporttilbud. De mener at et egnet kollektivt transporttilbud er et tilbud med stoppested nær boligen og avganger minimum 4-5 ganger daglig. Siste avgang bør være så sen at det er mulig å gå på kino, restaurant, i teateret osv. Hjelpetjenestens rolle Tilbudet om hjemmetjenester tilbys uavhengig av hvor du bor. Et av prosjektene har lokalisert hjemmetjenester i samme bygg. Man kan anta at dette kan ha betydning for opplevelsen av trygghet. Undersøkelsen bekrefter imidlertid ikke dette. Undersøkelsen kan tyde på at tett nabokontakt kan gi like stor opplevelse av trygghet. Studien viser seg at de yter mer nabohjelp der hjemmetjenesten ikke er i huset; eks. på Havstadtunet og Birkehaug. En annen forklaring på dette kan imidlertid også være at de som bor her er yngre og mindre hjelpetrengende. Hjelpetjenesten sier at de sparer tid til transport når de som mottar tjenester er samlet. De sier også at nye boliger med livsløpsstandard er bedre tilrettelagt for hjelper og bruk av hjelpemidler. Dette letter arbeidet deres. På Havstadtunet, der boliganlegget er tilknyttet TOBB omsorg (et privat tjenestetilbud) er beboerne mest positive til å motta privat hjelp. Det er liten grunn til å tro at beboerne her har større økonomisk mulighet til å kjøpe tjenester enn i de andre prosjektene. Dette kan tyde på at viljen til å kjøpe tjenester ikke bare avhenger av betalingsevne, men om dette tilbudet oppleves som kjent og vanlig. Livsløpsstandarden var et godt skritt på vegen.. men ikke nok! Undersøkelsen viser at på Birkhaug har 28 personer bodd til de døde. Informasjon fra intervjuer tyder på at at boligtilbudet i disse tilfellene har fungert også i en siste fase med omfattende hjelpebehov. Tjenestilbudet og livsløpsstandarden har trolig vært viktige bidrag til dette. Dette bekrefter at boliger med livsløpsstandard var et godt tiltak som har bidratt til at flere kunne bli boende i egen bolig livet ut. Livsløpsstandarden er i dag utvidet til å omfatte andre brukergrupper som svaksynte og miljøhemmede. Dette betegnes nå som Universell utforming. Av tiltak som kunne bidratt til enda mindre flytting nevnes bedre lokalisering og tranporttilbud, samt ulike størrelser på boligene. Flere har gitt uttrykk for at de kunne tenke seg en mindre bolig etter å ha blitt enke. Livsløpsstandarden omfatter kriterier som forutsetter rullestoltilgjengelighet fra bil inn til boligene. For eldre mennesker som ofte har sammensatte funksjonsnedsettelser og som ikke lenger kjører bil, er ikke dette godt nok. Hensynet til den som er dårlig til bens, og ikke kjører bil selv er derfor en vel så viktig brukergruppe når man planlegger for eldre som rullestolbrukerne. Det er imidlertid ingen ting som sier at man ikke kan legge begge disse brukerperspektivene til grunn ved planlegging av boliger for eldre. Videre bekrefter undersøkelsen at tilgjengelighet for eldre ikke bare handler om å komme fra kjøkkenet til badet. Nærhet og mulighet til å delta i samfunnet for øvrig er en viktig del av det som oppleves som bokvaliteter også for de eldste. 6

8 Kort beskrivelse av de 4 boligprosjektene for eldre i Trondheim De 4 boligprosjektene omfatter Siriusveien Terrasse på Stubban, Birkehaug seniorboliger på Lade, omsorgsboligene ved Valentinlyst Helse- og velferdssenter på Valentinlyst og Havstadtunet omsorgsboliger på Byåsen. Felles for prosjektene er at det bor en stor andel eldre i alle områdene. De er alle, med unntak av Siriusveien Terrasse, organisert som borettslag og har hatt, unntatt omsorgsboligene på Valentinlyst, privat byggherre. Alle prosjektene har stor grad av fysisk tilrettelegging for rullestol, bortsett fra Siriusveien Terrasse der rullestolbrukere ikke kommer inn på toalettene eller ut på terrassen. Fysisk utforming og tilrettelegging for fellesskap ellers er temmelig ulik. Birkehaug har et fellesareal uten vinduer i kjelleren, Havstadtunet har en stor stue med utgang til terasse og hage like ved atkomsten. På Valentinlyst har de fellesarealer ved atkomsten, der folk passerer gjennom på vei fra trapp/heis og inn i egen leilighetsfløy. Uansett utforming og kvaliteter er fellesarealene høyt verdsatt av beboerne. Siriusveien Terrasser omfatter 52 leiligheter i to terrasseblokker som sto ferdige i Boligområdet ligger på Stubban, 5-6 km sør for Trondheim sentrum. Det er langt og bratt til nærmeste butikk og buss. De fleste beboere er enslige mellom 60 og 80 år. De fleste som bor her er relativt funksjonsfriske. De som ikke er funksjonsfriske har et stort hjelpebehov. De fleste kommer fra eneboliger ulike steder i byen. Leilighetene er på ett plan med heis og P-kjeller. De har ikke livsløpsstandard, men mye sol og utsikt. Det er ingen fellesrom inne. Ved atkomsten til hver av blokkene er det en felles uteplass. Det er dårlig visuell kontakt mellom private terasser og felles atkomst og uteplass. Spørreundersøkelsen viser at den sosiale aktiviteten mellom naboene er vesentlig mindre enn i de andre områdene. Trivselen i bomiljøet er litt lavere enn i de andre områdene, men ikke mye. Når vi spør om hvilke endringer de ville ønsket ved bytte av bolig, svarer beboerne ved Siriusveien Terasse i høyere grad enn i de andre områdene at de ville lagt vekt på fellesarealer ute og inne, samt naboer som kjente hverandre bedre. Halvparten av beboerne som bodde her i 1997 har flyttet nå 10 år etter. Birkehaug seniorboliger ble bygget i 1995 og består av 53 leiligheter i 4 blokker rundt et felles tun. Boligområdet ligger på Lade, ca 4 km fra bysentrum. Det er langt å gå til nærmeste butikk og dårlig kollektivtilbud. Leilighetene har heis, P-kjeller og livsløpsstandard. De største leilighetene går over 2 plan. Under byggeprosessen ble det bestemt at et disponibelt areal i kjelleren skulle disponeres til fellesareal ; Storstua. I tunet er det en stor sentral felles uteplass og flere små sittegrupper der man kan nyte utsikten sammen med andre. 80% av beboerne på Birkehaug er mellom 60 og 80 år, og en stor andel av dem er over 80 år. Beboersammensetningen i Siriusveien og Birkehaug var stort sett den samme i 1997, men beboerne på Birkehaug har i større grad blitt boende. I Siriusveien har om lag halvparten av beboerne flyttet siden 1997, mens omlag 28%, har flyttet fra Birkehaug. Flere av de opprinnelige beboerne på Birkhaug er døde. Som i Siriusveien er de fleste beboerne funksjonsfriske, men de som trenger hjelp har et større hjelpebehov enn i de andre områdene. Beboerne på Birkehaug kom i hovedsak fra eneboliger og de fleste hadde bodd på Lade. Den sosiale aktiviteten har vært høy, men intervjumaterialet kan tyde på at det skjer et skifte nå. Trivselen i bomiljøet er blant det høyeste i de undersøkte boligområdene. Beboerne rangerer forholdet til friarealer og turmuligheter som den viktigste kvaliteteten ved bo-tilbudet. Havstadtunet omsorgsboliger sto ferdig i 2005 og består av 34 leiligheter i 2 blokker rundt et felles gårdsrom. Det er 4-5 km til byen. Butikken ligger like ved. Kollektivtilbudet er godt med hyppige bussavganger i nærheten. Havstad Bo- og Servicesenter med dagkafe, trim og svømmebasseng ligger i gangavstand. Byåsen Butikksenter med diverse butikker, lege osv ligger i gangavstand for de sprekeste. De fleste beboerne her har passert 80 år, det er et stort spenn i funksjonsdyktighet, men hjelpebehovet her er jevnt over mindre pr. beboer som trenger hjelp enn på Birkehaug og i Siriusveien. Beboerne på Havstadtunet kommer stort sett fra eneboliger eller blokkbebyggelse i området som ble uegnet da de ble eldre. Leilighetene har heis, P-kjeller og livsløpsstandard. Ved atkomsten er det en stor felles stue med utgang til felles terrasse og hage. Den sosiale aktiviteten er den høyeste i de fire undersøkte boligområdene og Havstadtunet scorer høyest på trivsel. Turmulighetene i området, fellesarealene og kort avstand til butikk, post, apotek og buss er det som rangeres av beboerne som de viktigste kvalitetene ved bo-tilbudet. 7

9 Omsorgsboligene ved Valentinlyst Helse- og velferdssenter sto ferdig i Boligene er bygget sammen med resten av senteret som består av dagsenter, bydelskafe, hjemmetjeneste, sykehjem og bofellesskap. Det består av 19 leiligheter som alle er godt tilrettelagt for et utvidet hjelpetilbud. Det er 2-3 km til byen, kort vei til et godt busstilbud og Valentinlystsenteret med butikker, kafeer, post osv ligger rett over veien. De fleste beboerne er i 80 årene. Beboerne her er de som har lavest funksjonsevne av alle beboerne i de 4 områdene vi har undersøkt, men hver beboer har mindre hjelpebehov pr. uke enn de som trenger hjelp på Birkehaug og i Siriusveien. Beboerne kommer i hovedsak fra rekkehus og blokkbebyggelse. Bo-tilbudet har heis, P-kjeller og livsløpsstandard. Fellesarealet ligger ved atkomsten. Den sosiale aktiviteten er høy, og i dette området går de mer på besøk til hverandre enn i de andre boligområdene. Beboerne verdsetter kvaliteter som nærheten til butikk, bank, post, samt det at det er attraktivt å gå tur i nabolaget. 8

10 2. Bakgrunn og målsetting for studien En aldrende befolkning En stadig nedgang i dødeligheten i de høyere aldersgruppene sammen med alderssammensetningen i befolkningen, fører til en sterk økning i antall eldre de neste 30 årene. Ifølge SSBs framskrivninger kan antall 67-åringer og eldre i Norge øke fra i 2002 til så mange som 1,4 millioner i Vi kan få seks ganger så mange gamle over 90 år som i dag, (SSB 2008). For en stor del av befolkningen vil livet etter fylte 70 år, komme til å utgjøre en fjerdepart av livsløpet. Vi vil få en stor gruppe eldre som er fysisk spreke, med en aktiv livsstil og som vil være konsumenter av mange typer tjenester. Samtidig kan vi forvente at med denne aldringen av befolkningen, vil utbredelsen av en del sykdomsgrupper øke dramatisk. Dette gjelder spesielt kreftsykdommer og aldersdemens. Den sterke økningen i antallet eldre og økning i sykdomsutbredelse, vil medføre en kraftig vekst i pleie- og omsorgsbehovet i befolkningen samtidig som det blir færre yrkesaktive til å bidra til pleie og omsorg for de gamle. Figur 1: Befolkningsframskriving. (SSB 2008) For å møte denne utfordringen, er det viktig å legge til rette for at eldre skal kunne mestre hverdagslivet i egen bolig så lenge som mulig gjennom bygging av boliger tilpasset aderdommen og tilrettelegging i nærmiljøet. Fokus har tidligere i hovedsak vært på fysisk tilrettelegging i forhold til ulike funksjonsnedsettelser man knytter til alderdommen. Man har betraktet beboernes forhold til boligen først og fremst som en funksjonell relasjon. Psykososiale forhold som behov for trygghet, sosial kontakt, inspirasjon og stimulerende opplevelser i hverdagen, er så langt kun i begrenset grad vektlagt. Kontrastene er store mellom den travle hverdagen for de fleste voksne og barn som har mange ulike arenaer for deltakelse i sosialt fellesskap, og de som er satt til side. Det kan skje med et hvilket som helst friskt og aktivt menneske at helsa svikter og at man føler seg unyttig. Eller det kan skje slik som mange eldre opplever det; ved at de blir alene igjen etter at ektefelle, venner og slektninger dør fra dem. De eldste eldre blir gjerne lite mobile, de blir dårlig til beins og mister førerkortet. Boligen, nærmiljøet og naboskapet blir viktige arenaer. Synkende livskvalitet til den stadig større gruppen av aleneboende eldre som ikke er friske nok til å aktivisere seg selv, og som heller ikke er så syke at de får plass på sykehjem, representerer en betydelig utfordring for vår eldreomsorg. Hvor stor andel av 90-åringene kan forventes å kunne klare seg selv i egen bolig? Hvor mange av dem ønsker å bo alene? Mangel på kontakt og samvær med medmennesker og mangel på innhold i hverdagen representerer en betydelig utfordring også for mange relativt friske eldre. 9

11 Boliger for eldre - kommunale strategier. Bakgrunnen for denne studien er prosjektet Boliger for eldre kommunale strategier som ble avsluttet i 1997 (Støa 1997). Dette prosjektet var en studie av fem boligprosjekter i Trondheim, markedsført mot eldresegmentet. Siriusveien Terrasser, Birkehaug Seniorboliger, Zion Borettslag som alle tre var nybygg og Klostergata 72 og Rosenborg BL som var ombyggingsprosjekter, ble undersøkt. For 10 år siden flyttet forventningsfulle eldre inn i nye lettvinte boliger, rettet mot eldre som ønsket en enklere hverdag. Nå - 10 år etter - ønsker vi å gå tilbake til noen av boligprosjektene for å se hvordan det fysiske bomiljøet fungerer i forhold til en beboergruppe som er blitt 10 år eldre. Dette prosjektet vil undersøke hvordan boligene har fungert over tid. Hva fungerer godt og hva fungerer mindre godt? Ved å studere to av de samme prosjektene som ble omfattet av studien i 1997, vil vi få økt kunnskap om beboerne har valgt å bli boende eller flytte videre. Videre ønsker vi å studere hvilke kvaliteter som de i dag ser som viktige. Har dette perspektivet endret seg med botid og alder? I de to valgte boligprosjektene Siriusveien og Birkehaug bodde det hovedsakelig friske 70 årige ektepar i Gjennom intervjuer og en spørreskjemaundersøkelse har vi undersøkt hvor mange som har blitt boende og hvilke erfaringer de har hatt med bolig og bomiljø i dette tidsperspektivet. Det er også viktig å få et bilde av hvilke faktorer som gjør at noen kunne bli boende livet ut. I dag er ca halvparten av beboerne i Siriusveien under 70 år, 39% er mellom 70 og 80 år og 8% er over 80 år. På Birkehaug er litt mindre enn halvparten av beboerne under 70 år, 21% mellom 70 og 80 år og 35% over 80 år. På Birkehaug har de fleste blitt boende, mens i Siriusveien har nesten halvparten flyttet. Gjennom intervjuer har vi undersøkt mulige flytteårsaker. Vi har intervjuet de som har blitt boende og spurt hvilke faktorer de opplever som viktige eller problematiske og vi har intervjuet noen av beboerne som har flyttet. I tillegg til eksempelstudiene fra 1997 har vi valgt å supplere med 2 nye boligeksempler. I de to nye boligene er det forsøkt å legge til rette for gunstig lokalisering i forhold til service og transport, et tettere sosialt miljø gjennom fellesarealer for beboerne og et økt tjenestetilbud. Dette er faktorer som man i dag, 10 år etter, er i større grad fokusert på som kommunale strategier for denne målgruppen. Boligprosjektene er planlagt med ulik grad av fellesskapsløsninger og fellesarealer inne og ute og har knyttet til seg ulike private og offentlige tjenestetilbud. Eksemplene representerer både ordinære leiligheter rettet mot seniorsegmentet og omsorgsboliger. Gjennomsnittsalder år Total 74 Birkehaug, Lade 72 Siriusveien Terrasse 68 Valentinlyst 82 Havstadtunet Figur 2: Gjennomsnittsalder i områdene i

12 Forskningsspørsmål I dette prosjektet ønsker vi å finne ut om boligløsningene som de eldre valgte for 10 år siden, også fungerer når man blir eldre og mer skrøpelig. I tillegg til at vi ønsket å studere hvordan disse boligene fungerer for en beboergruppe med økende bevegelses- og orienteringshemninger, ville vi også undersøke om boligene også la forholdene til rette for utvikling av fellesskap og etablerte rammer for et godt bomiljø. Mange eldre opplever isolasjon og passivitet, noe som også påvirker den psykiske og somatiske helsetilstanden. Aktive eldre har gjerne også bedre helse. I tillegg til Birkehaug og Siriusveien som ble undersøkt i studien fra 1997, har vi valgt å studere to nye eksempler på boliger for eldre; Havstadtunet borettslag på Byåsen med Trondheim og Omegn Boligbyggelag (TOBB) som utbygger og omsorgsboligene ved Valentinlyst helse og velferdssenter med Trondheim kommune som utbygger. Ved utbygging av disse boligene, er det bevisst forsøkt å legge til rette for gunstig lokalisering, et tettere sosialt miljø og og god tilgjengelighet for pleie- og omsorgstjenester. I tillegg til at disse to nye boligprosjektene tjener som referanseprosjekter i forhold til de boligprosjektene som ble undersøkt i 1997, vil de en også isolert sett kunne vurdere om tiltakene i de nye boligområdene har hatt ønsket effekt. Gjennom denne studien Bokvalitet og hverdagsliv for eldre ønsker vi å se på sammenhengen mellom fysiske løsninger og hvordan disse påvirker tilrettelegging for fellesskap og muligheten for å bli boende i egen bolig så lenge som mulig. Vi ønsker å opparbeide kunnskap og innsikt i hvilke forhold som er viktig for at den voksende gruppen av eldre kan tilbys et attraktivt boligtilbud som gjør dem i stand til å mestre eget hverdagsliv i selveid bolig. Vi håper at denne studien kan gi innspill til utviklingen av en kommunal boligpolitikk for eldre.. Både Siriusveien og Birkehaug var blant de første seniorboligprosjektene på landsbasis. Det har i løpet av de siste 10 årene vært bygd ut en rekke private boligtilbud rettet mot denne målgruppen. Vi ser det derfor som spesielt viktig å trekke erfaringer fra disse prosjektene og se hvilken konsekvenser disse bør få for utforming av boligpolitiske virkemidler. Ved å gå tilbake til prosjektene som ble undersøkt for 10 år siden, kan vi finne ut i hvilken grad de som flyttet inn har valgt å bli boende, har behovet for tjenester økt og hvordan dette har blitt løst? Tilfredsstiller utformingen av boligene en økende grad av funksjonsnedsettelser ved høyere alder? I hvilken grad har boligløsningene bidratt til en aktiv og verdig alderdom i egen bolig? I hvor stor utstrekning har de eldste eldre valgt å bli boende? Hva har gjort det mulig å bli boende? Hva er motivene for eventuelle flytteplaner? I hvilken grad har de etablert nettverk i bomiljøet? Hva betyr nettverkene for ønsket om å bli boende og klare seg selv? Hvilken betydning har nærhet til servicefunksjoner, sentrum og kollektivtransport? Hva betyr det å være selvstendig og ferdes trygt? Vi ønsker også å se på hvordan fellesarealer ute og inne støtter opp om bomiljøet, og hvordan en bedre tilgjengelighet til servicetilbud og offentlige kommunikasjonsmidler kan bidra til styrket deltakelse i samfunnet og muligheter til å leve et aktivt liv. Påvirker dette trivselen og ønsket om å bli boende. Ved å supplere undersøkelsen med to nye case hvor nettopp disse boligkvalitetene er vektlagt tar vi sikte på å undersøke dette. Det er spesielt tre faktorer som vi ønsker å undersøke nærmere: 1. Områdekvaliteter og lokalisering 2. Bomiljø og nabokontakt 3. Betydningen av fellesarealer Vi vil også se på hvilken betydning disse faktorene har i forhold til å føle seg trygg og om det evt. er andre faktorer som har betydning for beboerens trivsel og mulighet for å bo livet ut i egen bolig. 11

13 Funn og konklusjoner i undersøkelsen Et viktig funn fra undersøkelsen som ble avsluttet i 1997 var at ønsket om å selge eneboligen sin til fordel for en lettstelt og praktisk terassehusleilighet med heis og parkeringskjeller, var mer knyttet til livsstil og status for folk i års alderen enn til praktiske problemer som oppstår i forbindelse med alder og dårlig helse. Tilbudet av tilrettelagte boliger for de eldste og svakeste var mangelvare på det private markedet, og det ble antydet at kommunen burde gå inn med aktiv styring for å sikre at de som hadde det største behovet, fikk anledning til å skaffe seg boliger der de kunne klare seg selv lengst mulig. Spørsmålene som ble stilt og som rapporten orsøkte å gi svar på var følgende (Støa 1997): - Hva kan det offentlige gjøre for å nå disse målene? - Hvilke strategier bør utvikles og hvilke virkemidler må til for å gjennomføre dem? Som svar på dette ble det foreslått tre hovedstrategier: 1. Nybyggings-strategien 2. Ombyggings-strategien 3. Tjenestetilbuds-strategien Selve tjenestetilbudet lå utenfor temaet for både studien for 10 år siden og denne undersøkelsen. Det som er interessant for begge disse studiene er først og fremst hvordan boligutformingen og lokaliseringen innvirker på de eldres muligheter til å opprettholde og / eller bygge nye nettverk, arenaer for å møte naboer og knytte kontakter i nærmiljøet, samt muligheter til å oppsøke service- og kulturtilbud. I tillegg er det interessant å se hvordan de samme faktorene muliggjør ulike former for tjenesteyting i hjemmet. Alderssammensetning og marked Prosjekter som Birkehaug og Siriusveien rettet seg for 10 år siden mot et markedsegment bestående av middelaldrende, friske og til dels ressurssterke mennesker. Disse hadde særlig to motiver for å flytte. De ønsket en mindre og mer lettstelt bolig og det var viktig å gjøre tiltak i forhold til sin alderdom i god tid før eventuelle alderdomsproblemer satte inn. Et spørsmål som ble stilt i denne studien, var om boligprosjekter som Birkehaug og Siriusveien ville tilfredsstille disse ønskene og behovene på sikt. Mange var kanskje lite bevisste på at behovene kunne endre seg. Med hensyn til behov for fellesarealer, kan funn fra 1997 og 2008 tyde på at dette blir mer aktuelt når beboerne blir eldre og bruker mer tid i hjemmet og nærmiljøet. Eldre mennesker blir gjerne mindre mobile med årene, og det er viktig at forholdene ligger til rette for etablere et sosialt nettverk i sitt nærmiljø. I undersøkelsen for 10 år siden hadde vi å gjøre med to grupper eldre; De som valgte å flytte til for eksempel Siriusveien og Birkehaug og de som ikke ønsket å flytte, men valgte å bli boende i det samme område over lengre tid, for eksempel i Rosenborg borettslag. Svarene er stort sett sammenfallende når det gjelder hvilke endringer de la vekt på ved bytte av bolig. På Rosenborg var de mest opptatt av beliggenhet og ønsket om å bli boende på tross av dårlig tilgjengelighet. De ville bo sentralt.. Beboerne på Birkehaug kom stort sett fra sitt gamle nærmiljø og la vekt på at de kunne fortsette å bo på Lade. Kontakt med naboer I 1997-undersøkelsen kom det fram at den sosiale aktiviteten mellom naboene på Birkehaug er større enn i de andre områdene. Dette kan også ha sin bakgrunn i at de som flyttet inn på Birkehaug var med i møter med byggherren, fikk delaktighet i prosjektet og et felles mål. Dessuten ble det ved innflytting dannet et brukerutvalg. Brukerutvalget ble ved innflytting oppløst, men erstattet av et miljøutvalg som har vært ansvarlig for sosiale arrangementer for beboerne. I tillegg kunne ulike fysiske løsninger være en årsak. Mens man i Siriusveien parkerte i kjelleren og tok heis direkte opp til sin egen inngang, hadde Birkehaug felles svalgang og gårdsrom samt felles lokaler innendørs. Det er imidlertid vanskelig å trekke konklusjoner ut fra undersøkelsen om hvor godt det er å bo i de ulike områdene. Birkehaug skiller seg ut når det gjelder tilrettelegging for og grad av nabokontakt. Trivselen i bomiljøet er i følge undersøkelsen høyere på Birkehaug enn i Siriusvegen. Vi ønsket å undersøke hvordan dette hadde utviklet seg over tid. 12

14 Boligens beliggenhet og nærmiljø Nærhet til service og kommunikasjon, familie, venner og rekreasjonsmuligheter er andre kvaliteter som kan gjøre et nærmiljø godt å leve i. I hovedsak er det tre faktorer som i henhold til undersøkelsen pekte seg ut som viktige når eldre velger bolig: - Tilhørighet til området - Nærhet til service, butikker, kollektivtransport etc og - Nærhet til helse- og omsorgstilbud. I tillegg kommer andre forhold som solforhold, nærhet til grøntarealer osv, men dette gjelder alle beboergrupper og er ikke spesielt for eldre beboere. Når beboerne valgte å flytte inn i Siriusveien og Birkehaug i 1995, kan det ikke forklares ut fra nærhet til verken service eller helse- og omsorgstilbud. Tilhørighet til området og lettvinte boligløsninger ser ut til å ha vært utslagsgivende i tillegg til at nærhet til rekreasjonsarealer har vært viktig for beboerne da de valgte å bo på Birkehaug. Forslag til virkemidler i 1997 Gjennom planarbeid, tilskuddsordninger og gjennom informasjonsvirksomhet ble det foreslått at Trondheim kommune bør søke å påvirke den private boligbyggingen i Trondheim, slik at vi får flere boliger for eldre (Støa 1997) - på ledige tomter nær bydelssentrene - på ledige tomter nær institusjoner og sonekontor for helse- og omsorgstjenesten. - i etablerte boligområder på initiativ fra brukerne selv, gjerne med aktiv deltakelse fra brukerne allerede på planleggingsstadiet. - Hva har skjedd siden 1997? Et viktig måsetting for Trondheim kommunes eldrepolitikk er at Eldre må selv ta ansvar for egen bosituasjon slik at kommunen primært kan yte pleie og omsorg, og bolig til de som ikke selv klarer dette. (Støa 1997; Trondheim..kommune 2008) Denne målsettingen er i tråd med vedtak gjort i Trondheim bystyre i 1997 og er blitt fulgt opp av det rød-grønne flertallet i Trondheim bystyre gjennom Lian erklæringen (2008): Her heter det: Et viktig mål er å styrke hjemmetjenesten, og vi skal øke tilbudet til de som bor hjemme... Med økt tilrettelegging og trygghet i heimen, kan vi øke livskvaliteten og muligheten til å bo lengre hjemme. (Trondheim kommune 2008) Boligbasert omsorg er et viktig mål for kommunen som ønsker å bygge ut tjenesteytingen i hjemmet slik at eldre kan få bo i egen bolig så lenge de selv ønsker. Det legges også vekt på å bevisstgjøre de eldre slik at de aktivt planlegger hvordan de vil ha det når de blir eldre. 13

15 3. Det fysiske og sosiale miljøets betydning for helse og trivsel Denne studien har sitt fokus på boligkvalitet. Eksisterende forskning på boliger har ofte sitt hovedfokus på selve boligen som objekt. I denne studien forsøker vi å se på boligen som et av flere element som påvirker hverdagslivet. Omgivelsene kan i ulik grad innby til ulike aktiviteter, gi oss vakre opplevelser eller gjøre det mulig å se og være i kontakt med andre mennesker. Dette er alle faktorer man anser som viktige for menneskets helse. Figur 3: Omgivelser som muliggjør fysisk aktivitet og inviterer til fysisk utfoldelse. Fysiske rammebetingelsers betydning for et godt hverdagsliv De fysiske omgivelsene vil aldri direkte initiere aktiviteter eller sosiale møter. De kan inspirere til og gjøre valgene mulig. Det finnes imidlertid også eksempler på det motsatte, det fysiske kan skape barrierer som for eksempel gjør det umulig for en rullestolbruker å komme ut fordi døren rett og slett er for tung å åpne. Avstander er også viktige barrierer i et samfunn der mange kjører bil og der omgivelsene primært er planlagt ut fra dette perspektivet. Mange eldre kjører ikke bil og lokalisering av boligen blir derfor av avgjørende betydning for muligheten til å nå fellesfunksjoner som rekreasjonsområder, kultur- og servicetilbud. Det finnes store kvantitative og kvalitative studier som bekrefter at omgivelsene er av betydning. Man peker da særlig på betydningen av å komme ut, oppleve og se ut på grønne omgivelser, samt betydningen av å lage mer oversiktlige miljøer som oppleves som lette å orientere seg i. Videre er det vel liten tvil om at fysisk aktivitet og frisk luft generelt, er positivt for helsen. Tradisjonelt har medisinsk helseforskning hatt fokus på tiltakenes helbredende effekt. Sett i lys av målgruppen eldre burde man i tillegg til denne kurative målestokken også se på effekter av andre tiltak enn de rent medisinske. Er man i den siste fasen i livet kan det like mye være snakk om forebygging og lindring eller rett og slett å legge til rette for et øyeblikks opplevelse av velvære og glede, til tross for svekkelser og sykdom. Enten det handler om følelsen av å bo hjemme, å nyte solvarmen en sensommer, eller å kunne gå den daglige turen til butikken. NTNU-forsker og idrettsfysiolog Jan Helgerud mener at folk aktivt må fristes til å ta vare på helsa. Han snakker om effektiv helsetrening slik at folk kan gjøre mest mulig av det de har lyst til lengst mulig: reise, passe barn, måke snø eller bare være oppegående pensjonister. Ingen vil vel egentlig bli sittende og ha det vondt sier Helgerud. Han hevder at det ikke er noe problem å "trene vekk" tretti år på en 85-åring i fysiologisk forstand. Han mener at fysisk alderssvekkelse henger nøye sammen med inaktivitet. Det verste vi kan gjøre mot eldre er derfor å tilby dem et passivt liv i gyngestolen. Ingen har fortjent "å sette seg ned å nyte" de siste åra. Trening på blå resept burde vært en selvfølge.(helgerud 2002) 14

16 Figur 4: En enkel balkong der man kan stelle egne blomster, en hage å gå tur i eller bare å se ut på fra oppholdsarealet innenfor, er fysiske løsninger som kan friste til å gå ut og friste til aktivitet og gi gode sanseopplevelser. Det sosiale miljøets betydning for helse og trivsel I avhandlingen Vardagslivets arenor (Jansson 2002) stiller forfatteren spørsmålet om hvordan psykisk utviklingshemmede bruker boligen, evt. fellesrom samt nabolag. Hun beskriver at i ideologiens ånd og som en reaksjon på tvungne fellesløsninger (dvs. institusjonsløsninger), er det mange som vektlegger boligløsninger som stimulerer til selvstendighet. Den individuelle atskiltheten fremholdes da som vesentlig for å beholde selvstendigheten. Selv mener hun at kollektive og offentlige arenaer også er av vesentlig betydning, og at det er når mennesker i fellesskap får muligheter for å prøve seg mot hverandre at man bygger opp under opplevelsen av selvstendighet. Det er ikke først og fremst gjennom å vanskeliggjøre fellesskap at man opplever selvstendighet og mestring av eget liv. Å kunne være sammen med andre er viktig for de aller fleste mennesker, om enn av ulik betydning. Å tilrettelegge for fellesskap Mange eldre ønsker og er i stand til både å initiere og ta eget initiativ til å delta på det som måtte foregå av kulturtilbud og aktiviteter i byen/ på stedet/ i boligområdet og vil også oftere ha et eget nettverk av gamle venner, naboer og familie. De som alltid har vært aktive vil sannsynligvis også ha lettere for å fortsette med det inn i alderdommen, mens de som ikke har vært vant til å ta initiativ kan bli enda mer passive. Antall arenarer å møte og treffe andre på, reduseres når mobiliteten reduseres og man ikke lenger er på jobb. Sosial isolasjon kan være et problem og er også en oppgave som kommunen forsøker å forebygge med ulike type tiltak. I undersøkelsen Egen bolig også når helsa svikter (Høyland et al. 2006) framgår det at en del eldre på grunn av store kognitive eller fysiske svekkelser ikke selv greier å gi hverdagen innhold og struktur. Et eksempel kan være at man selv ikke greier å snakke med noen, men likevel synes det er hyggelig å høre andre snakke sammen. Man har glede av å være en slags passiv betrakter eller tilskuer og dermed delta på sitt vis. De som er såpass svekket fysisk og/ eller psykisk kan trenge hjelp utenfra for å delta. I noen tilfeller kan denne hjelpen komme fra andre beboere, den kan komme fra pårørende eller omsorgstjenesten. Tilrettelagte aktiviteter kan være at det på initiativ fra kommunen, beboerne selv eller pårørende legges opp til felles teaterbesøk, felles spaserturer, trim, kafè, temakvelder og andre sosiale samlinger. I Trondheim kommune er det engasjert en egen miljøvert som sammen med beboerne skal sette i gang slike aktiviteter internt i botilbudene i tillegg til tiltak som den kulturelle spaserstokken som er et byovergripende tiltak. Fellesarealer ute og inne kan være viktige arenaer for tilrettelagte aktiviteter innen botilbudet. Dette gjelder trolig mest for de eldste som har minst mobilitet. Fysisk nærhet til fellesarealer gir individuell frihet til å velge fellesskap for dem som ønsker det. Fellesarealene kan være en nøytral arena for å treffe andre og knytte relasjoner. I tillegg til fellesarealet kan uformelle møtesteder (en sittegruppe i trappeoppgangen, en benk ute, en bocciabane, en hage) være arenaer der det kan oppstå kontakt og uplanlagt aktivitet basert på beboernes eget initiativ og egne interesser. Undersøkelsen Egen bolig også når helsa svikter bekrefter at det er ulike syn på ønsket om fellesskap versus det å være alene. De fleste gir imidlertid uttrykk for et ønske om begge deler. Det er et viktig poeng å trekke fram at både ansatte, pårørende og vi som forskere lever i en annen fart og i en annen livsfase enn mange eldre. Vi kan ut fra våre preferanser om et godt liv, få inntrykk av at noen er mer ensomme enn de selv opplever. Mange gir utrykk for at det er av stor betydning å kunne holde på med sitt, inne i egen bolig. På grunn av svakhet og forvirring kan samvær med andre skape frustrasjon og konflikter. (Høyland et al. 2006) 15

17 Betydningen av møteplassen Selv om det i det siste er økt fokus på omgivelsenes betydning for velvære har man i omtalen av boligkvaliteter for eldre, tradisjonelt vært mer fokusert på det rent funksjonelle som livsløpsstandard, plass til snusirkel og terskelhøyder osv. Ved å ta med sosiale og kommunikative boligkvalitetsaspekter får vi belyst et bredere spekter av kvalitet. Sett i lys av målgruppen viser allerede undersøkelsen fra 1997 at sosialt bomiljø er av vesentlig betydning for trivsel og opplevelsen av kvalitet I boligområdet. Mange eldre ønsker å delta på det som måtte foregå av kulturtilbud og aktiviteter i byen/ på stedet/ i boligområdet og vil også ofte ha et eget nettverk av gamle venner, naboer og familie som det er viktig å kune pleie.. Antall arenarer å møte og treffe andre på blir redusert når mobiliteten avtar og man ikke lenger er på jobb. Sosial isolasjon er et problem for mange eldre,. Fellesarealer ute og inne kan være viktige arenaer for tilrettelagte aktiviteter innen botilbudet Dette gjelder trolig mest for de eldste som har minst mobilitet. Fysisk nærhet til fellesarealer gir individuell frihet til å velge fellesskap for dem som ønsker det. Fellesarealene kan være en nøytral arena for å treffe andre og knytte relasjoner. I tillegg til fellesarealet kan uformelle møtesteder (en sittegruppe i trappeoppgangen, en benk ute, en bocciabane, en hage) være arenaer der det kan oppstå kontakt og uplanlagt aktivitet basert på beboernes eget initiativ og egne interesser. Undersøkelsen Egen bolig også når helsa svikter bekrefter at det er ulike syn på ønsket om fellesskap versus det å være alene (Høyland et al. 2006). De fleste gir imidlertid uttrykk for et ønske om begge deler. Fellesrommenes viktigste funksjon er å danne rammen omkring livet mellom husene. I gården eller på svalgangen møtes boliggruppens beboere, og på gaten, butikken eller senteret møtes beboere fra hele nabolaget. Mange boligområder er ofte bygget opp slik; hierarkisk med private, halvprivate, halvoffentlige og offentlige områder. Den klare oppdeling gir bedre oversikt, større kjennskap til hvilke beboere som bor der og bedre mulighet for gruppevis organisering rundt løsning av felles utfordringer. (Gehl 2003).Denne måten å planlegge boligområder på kan også oversettes til planlegging av boliggrupper for eldre. Den private boligen henvender seg ut til et mindre fellesskap som igjen henvender seg til et større fellesskap og videre ut til det offentlige rom. 16

18 4. Eksempelstudier som metode Undersøkelsen skal bringe fram kunnskap om sammenhengen mellom fysiske løsninger, tilrettelegging for fellesskap og tilgjengelighet til servicetilbud, og offentlige kommunikasjonsmidler. Vi ønsker å studere hva dette betyr for de eldres deltakelse i samfunnet, for trivsel og ønsket om å bli boende. Undersøkelsen har vært gjennomført som eksempelstudier av 4 boligprosjekter som er relativt ulike når det gjelder lokalisering, utforming og nivået på tjenestetilbud. Vi har lagt vekt på å undersøke og presentere erfaringene fra disse fire eksempelstudiene.. En referansegruppe bestående av deltakere fra Husbanken, Trondheim kommune og en beboerrepresentant fra hver av de fire botilbudene har deltatt i diskusjoner om utvalg av eksempler, viktigste fokus/ forskningsspørsmål, samt resultater og tolkninger underveis. Kvantitative og kvalitative metoder som verktøy for å innhente kunnskap Vi gjennomførte først en intervjurunde med 2-3 beboere i hvert boligområde. I ett tilfelle ble også pårørende intervjuet. I noen tilfeller foretok vi gruppeintervjuer i tillegg til individuelle intervjuer. I de to boligområdene som ble innflyttet i 1995, intervjuet vi også beboere som har flyttet for å avdekke flytteårsaker. Videre foretok vi intervjuer med personale i Helse- og omsorgsbasene i de fire bydelene hvor boligområdene var lokalisert, Lade, Byåsen, Valentinlyst og Tempe. Totalt er det gjennomført ti intervjuer med beboere eller tidligere beboere, derav tre av disse som gruppeintervju, ett intervju med pårørende og seks intervjuer med personale i hjemmetjenesten. Ideelt sett burde vi intervjuet flere av de som har flyttet, men ut fra prosjektets økonomiske ramme, valgte vi å prioritere spørreundersøkelsen og bruke intervjuene som grunnlag. En postal spørreundersøkelse ble sendt ut til alle beboerne i de 4 boligområdene. Denne spørreundersøkelsen utgjør den kvantitative delen av undersøkelsen og er tillagt størst vekt. Svarprosent på spørreundersøkelsen ble 70 %, noe vi anser som meget bra. Kvalitative intervjuer som metode har sine styrker og svakheter. Styrken er at man gjennom personlige intervjuer i større grad enn gjennom spørreundersøkelser kan forstå beboernes fysiske og mentale forutsetninger og hvordan deres oppfatninger om trivsel henger sammen med deres livs- og bosituasjon. Svakheten er at man får bare noen få beboeres betraktninger. Styrken med spørreundersøkelser er at man får et bredere bilde når flere svarer. Kan hende svarer respondenten også mer direkte og ærlig enn i et intervju. For å bestemme utvalget av personer som skulle intervjues, tok vi kontakt med Borettslagets leder for å få hjelp til å plukke ut et utvalg personer. Viktig informasjon fra andre grupper av beboere håper vi at vi har fått dekket opp gjennom spørreundersøkelsen som gikk ut til alle, samt gjennom intervjuer med de ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Kriterier for valg av boligeksempler til studien Utvalget av boligprosjekter var delvis bestemt gjennom utvalget i 97-prosjektet. Ved å gå tilbake til de to prosjektene som var nybygd i 1997 og som hadde en overvekt av friske eldre for 10 år siden, ville vi få økt kunnskap om de har valgt å flytte videre, eller hvilke faktorer de opplever som viktige, gode eller problematiske. Ved å innføre to nye case der anbefalingene fra 1997 er fulgt opp ved at det er forsøkt å legge til rette for gunstig lokalisering i forhold til service, et tettere sosialt miljø og tjenestetilbud i nærheten, kan vi undersøke om disse tiltakene har hatt ønsket effekt. De to nye prosjektene er lokalisert i nærheten til service og omsorgstjenester og representerer et konsept Trondheim kommune har satset på. Gjennom en sammenlignende studie av de fire prosjektene; to bygget i 1995 som ordinære boliger med ekstra kvaliteter som P-kjeller, heis, vaktmestertjenester og noe fellesareal, og to bygget i 2005 med nærhet til servicetilbud, omsorgstjenester og fellesskapsløsninger, kan vi få svar på i hvilken grad disse kvalitetene er med på å gi økt trivsel, trygghet og mulighet til å bo lenger i egen bolig. 17

19 5. Presentasjon av boligområdene BIRKEHAUG VALENTINLYST HAVSTADTUNET SIRIUSVEIEN Figur 5: Lokalisering av boligseksemplene: Havstadtunet BL, Karolinerveien 13 og 15, Havstad. Siriusveien Sameie, Siriusveien 10 A og B, Stubban. Omsorgsboligene ved Valentinlyst helse- og velferdssenter, Anders Estenstads vei 5, Valentinlyst. Birkehaug BL, Harry Borthens vei 14, 16, 18 og 20, Lade. Fire ulike botilbud De fire utvalgte eksemplene representerer ulike botilbud for eldre. Birkehaug Seniorboliger og Siriusveien Terrasse som var med i undersøkelsen Boliger for eldre Kommunale strategier i 1997 skulle være et tilbud til de som ville flytte til en enklere og mer lettstelt bolig for å få et enklere hverdagsliv med færre praktiske forpliktelser. I varierende grad ble det tatt hensyn til fellesskap, møteplasser, nærhet til servicetilbud og offentlig kommunikasjon. Da Trondheim kommune planla omsorgsboligene ved Valentinlyst Helse- og velferdssenter og inngikk intensjonsavtale med TOBB Omsorg om utbygging av omsorgsboliger på Havstadtunet, hadde man disse aspektene på agendaen; fellesskap, servicetilbud, enkel kommunikasjon, rekreative omgivelser og nærhet til omsorgstilbud. I vår undersøkelse har vi lagt vekt på å undersøke hvordan disse fire boligtilbudene fungerer med hensyn til : Beliggenhet, områdekvaliteter og lokalisering Bomiljø og nabokontakt Hvilken betydning fellesarealer og møtesteder har ute og inne 18

20 Birkehaug Seniorboliger, borettslag på Lade Fakta om boligprosjektet Birkehaug Seniorboliger ligger på Østmarkneset på Lade, 4 km fra sentrum. Boligene er bygget på initiativ av Bakklandet Boligselskap og organisert som et borettslag. AS Eiendomsforvaltning er forretningsfører for borettslaget og tar seg av det administrative, men yter ikke vaktmestertjenester. Boligprosjektet er tegnet av siv.ark MNAL Odd Thommesen og ble ferdigstilt og innflyttet i Boligene er organisert i 53 leiligheter fordelt på fire blokker rundt et felles tun. Inn mot tunet er det atkomst til leilighetene via åpne svalganger. Alle leilighetene har i tillegg balkong på utsiden av bygningskroppen med utsikt mot sjøen og Ladefjæra, gata eller friområdet rundt. Det kan velges mellom to leilighetstyper; 4-roms over 2 plan (120 m2) og 3-roms på ett plan (80 m2). Hjørneleilighetene har vært blant de mest attraktive. Det er heis og P-kjeller i anlegget og alle leiligheter har livsløpsstandard. Avhengig av størrelsen på leilighetene har beboerne boutgifter som varierer fra 3000 kr til 8000 kr pr. måned. I kjelleren ligger fellesarealet Storstua, som har vært mye brukt på tross av at dette arealet ikke har vinduer. Storstua er møblert og pusset opp på dugnad av beboerne. I tillegg til at det er mye brukt i forbindelse med barnedåp, fødselsdager, konfirmasjoner og begravelser, er Storstua et sosialt samlingspunkt som alle beboerne har nøkkel til. Fellesarealet med bord og benker, grønne flater, busker, blomster og trær omkranses av boligblokkene. Her arrangerer beboerne 17. mai feiringer og bocciaturneringer med mer. Rekreasjonsområdet langs Ladestien er populært blant beboerne. Det er bussholdeplass i gata, men det er kun 2 avganger pr. dag 3 dager i uka. Det er min å gå til nærmeste butikk og 30 min. til kjøpesenter. BIRKEHAUG N Figur 6: Blokkene ligger vakkert til ytterst på Østmarkneset med utsikt over Trondheimsfjorden og med umiddelbar nærhet til badestrender og friområde. Avstand til sentrum er ca 4 km. Botilbudet i Birkehaug BL består av 4-roms leiligheter over 2 plan på ca 120 m2 (til venstre) og 3 roms leiligheter på ca 80 m2. (til høyre) 19

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø Eldre 10 år etter 9. 10. september 2008 Solvår I. Wågø Eldre -10 år etter Et forskningsprosjekt om bokvalitet og hverdagsliv for eldre NBBL Husbanken Statens seniorråd: Eldre og bolig Trondheim 09. og

Detaljer

Bokvalitet og hverdagsliv for eldre

Bokvalitet og hverdagsliv for eldre SINTEF Byggforsk Solvår Wågø og Karin Høyland Bokvalitet og hverdagsliv for eldre En evaluering av ulike boligkonsepter Prosjektrapport 36 2009 SINTEF Byggforsk Solvår Wågø og Karin Høyland Bokvalitet

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer

Detaljer

HB 8.E Dialogverktøy (Sjekkliste for prinsippene om normalisering og integrering i bofellesskap og samlokaliserte boliger.

HB 8.E Dialogverktøy (Sjekkliste for prinsippene om normalisering og integrering i bofellesskap og samlokaliserte boliger. HB 8.E.12 09.2017 Dialogverktøy (Sjekkliste for prinsippene om normalisering og integrering i bofellesskap og samlokaliserte boliger. Kommune Prosjekt navn Saksnummer 1. er om beboerne: Eventuelle kommentarer

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

Bestem deg for hvordan du vil bo

Bestem deg for hvordan du vil bo Ingrid Neumann Brukerkoordinator Bestem deg for hvordan du vil bo - Før andre gjør det! Side 1 30.05.2018 Hovedpunktene for mitt foredrag Helhetlig boligplan Kongsberg 2014-2018 Brukerundersøkelse 2008

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk Bærekraft (sustainability)

Detaljer

Livsløpsboliger med beboere og det gode liv i fokus

Livsløpsboliger med beboere og det gode liv i fokus Livsløpsboliger med beboere og det gode liv i fokus Skadeforebyggende Forum 10.12.15, Gode boligløsninger på eldre dager Eileen Vammervold Dreyer Salgs og Markedsdirektør 1 Vi har beboerne og det gode

Detaljer

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken Vi blir heldigvis eldre! 2 78% over 80 år bor i boliger som ikke er universelt utformet 3 4 Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke

Detaljer

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Trondheim, eldre og bolig

Trondheim, eldre og bolig Trondheim, eldre og bolig 9. 10. september 2008 Tor Åm Trondheim; Eldre og bolig Kommunaldirektør Tor Åm, 9. september 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenestetilbudet Udekkede

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

DAGSORDEN. Hvem er vi? Hva er status innenfor offentlig botilbud? Hva er OMTANKE? Hvorfor OMTANKE?

DAGSORDEN. Hvem er vi? Hva er status innenfor offentlig botilbud? Hva er OMTANKE? Hvorfor OMTANKE? 2 OMTANKE DAGSORDEN Hvem er vi? Hva er status innenfor offentlig botilbud? Hva er OMTANKE? Hvorfor OMTANKE? 2 HVEM ER VI? AS OMTANKE 4 aksjonærer som eier 25 % hver. Brødrene Adolfsen 50 % - NORLANDIA.

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging Rapport publisert 01.03.2017 Et levende hus - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: Forord 3 1.0 Bakgrunn.4 1.1 Møteplass for folkehelse...4 1.2 Frivillighet og sosiale

Detaljer

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Avslutningskonferanse REBO 9. April 2013 1 Hva har prioritet i arbeidet med å møte eldrebølgen? Hvilke prioriteringer finner sted mellom de ulike kvalitetsområdene?

Detaljer

Å legge til rette for et aldersvennlig samfunn Økende eldrebefolkning og tilrettelagte boliger

Å legge til rette for et aldersvennlig samfunn Økende eldrebefolkning og tilrettelagte boliger Å legge til rette for et aldersvennlig samfunn Økende eldrebefolkning og tilrettelagte boliger Regiondirektør Georg Vesterhus Kristiansund 11.04.19, 1. Forpliktelse til felles innsats 2. Utfordring - demografi

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2016

Innbyggerundersøkelsen 2016 Innbyggerundersøkelsen 2016 Vi vil gjerne vite hvordan du vil bo når du blir eldre! I denne undersøkelsen får du spørsmål om hvor og hvordan du vil bo når du blir eldre. Videre får du noen spørsmål om

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune ERFARINGER MED BRUK AV GPS Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune GPS I Bærum har det totalt vært 25 kvinner og 20 menn som har prøvd

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentralen Oslo og Akershus Oppsummering

NAV Hjelpemiddelsentralen Oslo og Akershus Oppsummering NAV Hjelpemiddelsentralen Oslo og Akershus Oppsummering Seniorrådgiver Geir Aasgaard 100 bursdager i egen bolig Stadig flere kommer til å fylle 100 i årene som kommer. Men skal vi kunne feire 100 årsdagene

Detaljer

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet? Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet? Fylkeskonferansen 2014 Hordaland Scandic Bergen City 17. oktober 2014 Torhild Holthe, Aldring og helse Dag Ausen,

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT Trygge spor i Dramme bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT for Foto: Henning Tunsli Trygge spor Hensikt Bidra til å gi personer med demens

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

Standardens betydning for Husbankens arbeid med tilgjengelighet i boliger og boligområder

Standardens betydning for Husbankens arbeid med tilgjengelighet i boliger og boligområder Standardens betydning for Husbankens arbeid med tilgjengelighet i boliger og boligområder STANDARD MORGEN Lysaker onsdag 17. oktober 2018 Tina Therese Larsen - Sivilarkitekt / Seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Trygge, gode boliger og bomiljø for alle. Lise Henriette Rånes, Bodø kommune og Marit Iversen, Husbanken nord, Bodø

Trygge, gode boliger og bomiljø for alle. Lise Henriette Rånes, Bodø kommune og Marit Iversen, Husbanken nord, Bodø Trygge, gode boliger og bomiljø for alle Lise Henriette Rånes, Bodø kommune og Marit Iversen, Husbanken nord, Bodø Hva handler dette om? Jo, det handler blant annet om at vi må se boliger og bomiljø i

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12 HB 8.E.12 Dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger en introduksjon til,og oversikt over innholdet i dialogverktøyet 2 DIALOGVERKTØY for planlegging og

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning Foredrag på KBLs boligkonferanse i Tromsø 30. Mai 2018

Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning Foredrag på KBLs boligkonferanse i Tromsø 30. Mai 2018 Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning Foredrag på KBLs boligkonferanse i Tromsø 30. Mai Marit K. Helgesen Avdeling for helse og velferd 1 Aldrende samfunn, planlegging og folkehelse

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Familieboliger og leiligheter midt i sentrum av Jørpeland

Familieboliger og leiligheter midt i sentrum av Jørpeland Familieboliger og leiligheter midt i sentrum av Jørpeland EPLEHAGEN BLIR BEHAGELIGE BOLIGER Like ved skolen, her hvor det en gang lå en koselig gård, kommer det 10 treromsleiligheter fordelt på to lavblokker.

Detaljer

Eldre, mobilitet og velferd

Eldre, mobilitet og velferd Eldre, mobilitet og velferd Presentasjon på Eldrerådskonferansen i regi av Hordalands fylkeskommune, 8. Oktober 2014. Av Susanne Nordbakke, Transportøkonomisk institutt (TØI) Agenda Teoretisk utgangspunkt

Detaljer

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Presentasjon 16. mars 2016 Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Vedtak fattet i Bystyrets møte den 17. desember 2015 Rådmannen bes framlegge en sak

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

GAMLE KIRKEVEI 80/80a- Utbygging med tre leiligheter for fire beboere

GAMLE KIRKEVEI 80/80a- Utbygging med tre leiligheter for fire beboere GAMLE KIRKEVEI 80/80a- Utbygging med tre leiligheter for fire beboere 2013-2014 1 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2.0 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON... 3 2.1 Lovverk... 3 2.2 Offentlige utredninger / andre... 3 2.3

Detaljer

Boligundersøkelse. Kristiansand kommune. Mars 2018

Boligundersøkelse. Kristiansand kommune. Mars 2018 Boligundersøkelse Kristiansand kommune Mars 2018 Om undersøkelsen Formål: Formålet med undersøkelsen er å kartlegge boligpreferanser og bostedsønsker i Kristiansands befolkning. Målgruppe: Et representativt

Detaljer

Byrådssak /19 Saksframstilling

Byrådssak /19 Saksframstilling BYRÅDET Byrådssak /19 Saksframstilling Vår referanse: 2017/03879-52 Nye prinsipper for kommunens involvering i privat samlokaliserte boliger for personer med funksjonshemminger Hva saken gjelder: 1.0 Bakgrunn

Detaljer

Boliger for fremtiden

Boliger for fremtiden Boliger for fremtiden Eldrebølgen kommer Hva gjør boligbyggelagene? Seniorbolig v/rein Olav Hansen, utbyggingssjef, Bate boligbyggelag Fakta om Bate boligbyggelag Stavanger og Sandnes boligbyggelag fusjonerte

Detaljer

FOBBL en samfunnsaktør

FOBBL en samfunnsaktør FOBBL en samfunnsaktør FOBBL en samfunnsaktør FOBBL har ca 13 000 medlemmer i alle aldre. FOBBL en samfunnsaktør FOBBL har ca 13 000 medlemmer i alle aldre. 5010 boenheter i 170 boligselskaper. FOBBL en

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Fremtidens omsorgsplasser Demografiske endringer en utfordring for byutvikling og bygging.

Fremtidens omsorgsplasser Demografiske endringer en utfordring for byutvikling og bygging. Fremtidens omsorgsplasser Demografiske endringer en utfordring for byutvikling og bygging. 07.02.2012 Karin Høyland NTNU Fakultet for Arkitektur / SINTEF Byggforsk INNOVASON OG OMSORG (fra resolusjonen

Detaljer

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Medarbeiderskap Verdal kommune høsten 2006 hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Gunn Bjørken Ingegjerd Granholt Bjørg Mari Lundgren Torill Bjerkan 2 Bakgrunn for

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Hva er en god bolig? (Livsløpsboligen fremtidens bolig)

Hva er en god bolig? (Livsløpsboligen fremtidens bolig) Hva er en god bolig? (Livsløpsboligen fremtidens bolig) FROKOSTMØTE HUSBANKEN Drammen tirsdag 21. august 2018 Tina Therese Larsen - Sivilarkitekt / Seniorrådgiver Husbanken, Kommune og marked PAPPA PÅ

Detaljer

Lev livet litt på landet Ramstad Gård Sundts veg, Nesttun

Lev livet litt på landet Ramstad Gård Sundts veg, Nesttun Lev livet litt på landet Ramstad Gård Sundts veg, Nesttun For deg som vil bo i en grønn lunge med enkel tilgang til byens puls Ramstad Gård tilbyr et idyllisk kulturlandskap som ligger en liten kilometer

Detaljer

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Husbankens betraktning med utgangspunkt i «morgendagens omsorg». v/ Seniorrådgiver Marit Iversen «Morgendagens omsorg» st.meld.29 «Tilgjengelighet

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 4194 Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn Søkerorganisasjon: Forord Prosjektet «Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn» ligger under

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

Boligmarkedet i Bergen. Bergen omnibus november 2018

Boligmarkedet i Bergen. Bergen omnibus november 2018 Boligmarkedet i Bergen Bergen omnibus 12. 16. november 2018 Kort om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen Måle boligplaner og boligpreferanser Utvalg Målgruppe: Utvalget er trukket fra: Utvalgsstørrelse:

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Ett år lenger hjemme. 9. 10. september 2008. Anne Ragnhild Ruud

Ett år lenger hjemme. 9. 10. september 2008. Anne Ragnhild Ruud Ett år lenger hjemme 9. 10. september 2008 Anne Ragnhild Ruud FOBBL en samfunnsaktør FOBBL har ca 13 000 medlemmer i alle aldre. 5010 boenheter i 170 boligselskaper. Vår forretningsidé er å bygge, selge

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk #Helsepolitikk TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 Sperrefrist til 26. april 2016 Innhold Paginering ikke satt, venter forord. 1 Innledning 3 2 Forord 13 3 Helsepolitikk 18 4 Kreftarbeid 45 5 Psykisk

Detaljer

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut?» 3.september 2014 Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud Innhold Kort om min rolle som

Detaljer

Norges Blindeforbund Telemark

Norges Blindeforbund Telemark Prosjektnummer: SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET Kom ut, kom fram, kom i gang. Norges Blindeforbund Telemark INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forside side 1 Innholdsfortegnelse side 2 Forord side 2 Sammendrag side 2 Kap

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

1. Gildeskål kommune starter planprosess for bygging av 6 7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter.

1. Gildeskål kommune starter planprosess for bygging av 6 7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter. Arkivsaknr: 2017/552 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Eldrerådet 01.06.2017 Råd for likestilling av funksjonshemmede 01.06.2017 Levekårsutvalget 31.05.2017 Formannskapet 15.06.2017

Detaljer

Oppsummering av spørreundersøkelsen vedr. behov for leieligheter i Eidsvåg.

Oppsummering av spørreundersøkelsen vedr. behov for leieligheter i Eidsvåg. Spørreundersøkelse leiligheter Eidsvåg desember 21. Oppsummering av spørreundersøkelsen vedr. behov for leieligheter i Eidsvåg. Bakgrunn Nesset kommune sliter med fraflytting, og 21 har vært et dårlig

Detaljer

Bakgrunnen for prosjektet

Bakgrunnen for prosjektet Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet BISEKSEMINAR Oslo 4. mai 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunnen for prosjektet Eldre en større del av

Detaljer

Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel

Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel Oktober 2019. Dette notatet tar for seg et sammendrag av kommunens analyser og vurderinger om følgende temaer, i forbindelse med utarbeidelse

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Heldøgns omsorg og boligbehov KS-konferanse. Strategidirektør i Husbanken Bjørn Johan Pedersen 16.Februar 2017

Heldøgns omsorg og boligbehov KS-konferanse. Strategidirektør i Husbanken Bjørn Johan Pedersen 16.Februar 2017 Heldøgns omsorg og boligbehov KS-konferanse Strategidirektør i Husbanken Bjørn Johan Pedersen 16.Februar 2017 Tenker vi feil? Først tenke bolig, så omsorg? Folk vil bo hjemme så lenge som mulig De vil

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015 En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015 1 Oppdrag Kvikne utvikling har bedt om bistand til å: Gå gjennom mulige endringer

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april

Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Helsefremmende tiltak er lovpålagt også i eldreomsorgen Lov om

Detaljer

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) LIVSGLEDE FOR ELDRE ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) samt ü Kvalitetsforskriften (2003) ü Verdighetsgarantien (2011)

Detaljer

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt neskilenterrasse.no Fakta om Neskilen Terrasse 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer Solrike balkonger og flott sjøutsikt Leiligheter fra 75 til 117 kvm Flere av leilighetene har store takterrasser

Detaljer

Torvhusbakkane Buret tsl ag. 40 attraktive leiligheter på Ågotnes

Torvhusbakkane Buret tsl ag. 40 attraktive leiligheter på Ågotnes Torvhusbakkane Buret tsl ag 40 attraktive leiligheter på Ågotnes Nytt og spennende boligprosjekt på Ågotnes Torvhusbakkane borettslag blir et unikt og attraktivt boligprosjekt med en sentral beliggenhet

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 En fest i farger! For de fleste. Men for 90 000 nordmenn ser festen slik ut: Alle trenger hjelp når synet svikter 2 Alle trenger

Detaljer

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Problemstilling? Hvordan opplever beboerne livet i et bofellesskap? Gunnar Vold Hansen 2 Datasamling 4 gruppeintervjuer med i alt 11 ansatte i 3 kommuner

Detaljer

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST UTVIKLINGSKONFERANSEN STAVANGER 26.02.2015 Sønneve Teigen og Randi Skumsnes Etablert 3-årige utviklingsprogram i regi av utviklingssentrene (2012-2014) - metodikk

Detaljer

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Hva er en god by? Happy city lab: forskning på folkehelse, fysiologi og psykologi i byer og boligområder Funnet noen fellestrekk som går igjen i alle land og

Detaljer

Kartlegging av og erfaringer med omsorgsboliger bygd i regi av boligbyggelag. Den demografiske utfordringer

Kartlegging av og erfaringer med omsorgsboliger bygd i regi av boligbyggelag. Den demografiske utfordringer Kartlegging av og erfaringer med omsorgsboliger bygd i regi av boligbyggelag. Den demografiske utfordringer SINTEF Byggforsk Seniorforsker Karin Høyland Bakgrunn for kartleggingen var et ønske om å se

Detaljer

Boligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden

Boligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden En presentasjon fra NOVA Boligsituasjonen for eldre i dag og fremtiden Hans Christian Sandlie «Bokvalitet i det tredje hjemmet», Norske arkitekters landsforbund, Arkitektenes hus, Oslo, 31. oktober 2017

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Kan ein byggje smartare? Og kva gjer vi med bustadene vi har? v/ Carolyn Ahmer HiB Ulike grupper og behov Rundt 330 000 er bevegelseshemmede.

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Hvordan bygge attraktive boliger i sentrum

Hvordan bygge attraktive boliger i sentrum Hvordan bygge attraktive boliger i sentrum INNLANDSBYKONFERANSEN 2014 UT AV OLJESKYGGEN Hvordan kan byene styrke Innlandet? Hamar 11. september 2014 Kjell Magne Brobakken regiondirektør Her finner du oss

Detaljer