lyspunktet Arven fra gamle dager side 4 Fiskeundersøkelser i Orkla side 16 Åpningen av Energibygget side 19 Kunst er energi side 20 eid av trøndere

Transkript

1 lyspunktet 1_2013 BEDRIFTSBLAD FOR TRØNDERENERGI Arven fra gamle dager side 4 Fiskeundersøkelser i Orkla side 16 Åpningen av Energibygget side 19 Kunst er energi side 20 eid av trøndere

2 2 INNHOLD s. 3 Konsernsjefens spalte s. 4 Arven fra gamle dager s. 6 Svorkmo kraftverk s. 8 Idélæren hos TrønderEnergi s. 10 Snart doktor Olsen s. 11 Ny informasjonstavle for Håen og Samsjøen s. 12 Barn og ungdom viktigst s. 14 Bredbånd fra Loqal i Orkdal s. 14 TrønderEnergiprisen s. 15 Pensjonister i siget s. 16 Fiskeundersøkelser i Orkla s. 18 Ny bedriftshelsetjenesteavtale s. 18 Trafobytte s. 19 Åpningen av Energibygget s. 20 Kunst er energi s. 23 Hverdagshelter s. 24 Årsfest 2013 s. 26 Glimt fra... 1/2013 Mars 2013/26. årgang Organ for TrønderEnergi Postadresse Postboks 9480 Sluppen, 7496 Trondheim Tlf Nett: Loqal: Redaksjonsmedlemmer Tore Wuttudal (redaktør) Cathrine Berger Steen Steve Halsetrønning Charlotte Wulff Hanne Afseth Heidi Torp Kjell Dahle Eli Flakne Bladet sendes til ansatte, eiere, pensjonister, styremedlemmer, media, sørtrønderske stortingsrepresentanter, selskapets forbindelser samt øvrige interesserte. Grafisk formgiving HK Reklamebyrå Trykk TrykkPartner Grytting Artikler signert av andre enn redaksjonens medlemmer står for artikkelforfatterens regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller utgiverens syn. Forsiden: På bakken klargjør Knut Håvard Åsmul, Kai Otto Nilsen og John Bjørnaas isolatorene for ny 145-kV høyspentlinje. Ombygging av linja skyldes veibygging. Her vil ny E39 kobles på Fv. 714 i et nytt veikryss ved Stokkhaugen langs Gangåsvatnet. Foto: Sondre Kristiansen.

3 KONSERNSJEFENS SPALTE 3 Kjære kolleger Organisasjonen har nå kommet godt i gang med omstillingsprosessen LØFTE. Målsettingen er å effektivisere 100 millioner kroner årlig med full virkning fra Det er en ambisiøs, men realistisk målsetting. Hele energisektoren er inne i en periode med omstilling, og fremtidsbildet er mer usikkert enn det har vært på mange år. Kraftprisen både på kort og lang sikt har blitt kraftig redusert, og rammebetingelsene blir mer influert av endringer i internasjonale forhold. De radikale endringene i det europeiske energimarkedet gjør at vi i fremtiden må regne med større svingninger i våre resultater. De selskapene som klarer å tilpasse seg en mer omskiftelig omverden vil være morgendagens vinnere. LØFTE handler derfor ikke først og fremst om å kutte kostnader. Det handler om å etablere en kultur som klarer å tilpasse seg en raskere endringstakt i våre omgivelser. Der vi tidligere med stor presisjon kunne estimere den langsiktige utviklingen, prater nå de toneangivende aktørene om en teknologisk og markedsmessig dynamikk som er mye mer krevende å forutsi. TrønderEnergi har en tydelig strategi som setter retningen for selskapet. Målbilde 2020 ble etablert for tre år siden, og gjennom LØFTE ønsker selskapet å ta den organisatoriske konsekvensen av hva det betyr å gjennomføre strategien. Vi tror fornybarhetsdirektivet vil gi muligheter for lønnsomme investeringer i vindkraft, og myndighetene har signalisert at de vil stimulere næringen til å etablere større nettstrukturer. I tillegg er det stor sannsynlighet for at det nordiske sluttbrukermarkedet vil bidra til konsolidering av markedsselskapene. Den nye selskapsstrukturen og organiseringen av selskapet vil bli etablert for å underbygge målbilde 2020, og de endringene vi ser i bransjen. Den nye organisasjonsstrukturen vil gi datterselskapene større autonomi, eller selvstendighet i styringen av egen virksomhet. Dette fordi utviklingen går raskere, og muligheten til å utnytte synergiene i integrerte selskap blir mindre i det fremtidsbilde som tegnes. Dette betyr også at kravene som stilles til selskapene blir større. Det vil bli tydeligere resultatkrav, og det vil bli mer tydelig hvilke oppgaver og ansvar den enkelte enhet har. Endringene i organisasjonsstruktur vil påvirke hele selskapet, og morselskapet vil sannsynligvis oppleve de største endringene: Fra å være premissgiver og utførende vil en større andel av oppgavene utføres i datterselskapene. De oppgavene datterselskapene ikke har behov for vil vurderes avviklet. Det betyr ikke at oppgavene som avikles ikke har vært viktig i oppbyggingen av TrønderEnergi, men at behovene i organisasjonen endret seg. Den endringen selskapet nå skal gjennomføre krever omstillingsevne hos hver enkelt av oss. Deler av organisasjonen har vært gjennom store endringer tidligere, men kanskje ikke så omfattende som nå. I kulturløfte har tilbakemeldingen vært at vi har hatt for svak gjennomføringsevne. Vi har alle sammen et ansvar for at vi lykkes med LØFTE. Først og fremst så er min forventning at lederne går foran og at alle trekker i samme retning. Målet er klart og med en aktiv medvirkning fra ansatte og tillitsvalgte til å finne de gode løsningene er jeg overbevist om at vi vil være godt rustet til å møte den nye fremtiden.

4 4 ARVEN FRA GAMLE DAGER Arven fra gamle dager Trondheim Energiverk (TEV) hadde som noen vet et lite museum på Nidarvoll (Sluppen). Det er nå historie. Vi fra gamle TEV lurte lenge på hvordan det skulle gå med museet og det historiske materialet når selskapet ble nedlagt og solgt. Ingen ansvarlige så ut til å bry seg. TEKST: PER HELMERSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL / MIKAL SVEEN Land Rover jeep med bekkoker-henger. Bilen er fra 1973, og ble brukt som montørbil for linjelag. Den ble brukt der det var vanskelig framkommelighet med vanlig bil.

5 ARVEN FRA GAMLE DAGER 5 Men så: En befaring med lederne fra TrønderEnergi som ville se gamle TEVs trafostasjoner i Trondheim, endret saken. Vi var innom flere av de store trafostasjonene, og endte opp på museet på Nidarvoll. Det må ha gitt inspirasjon til ledelsen, og det endte med at TrønderEnergi tok ansvar for museet og det historiske materialet. Dette er utstyr samlet gjennom mange tiår. Noe er også Trondheim bys historie, fra den gangen trikken var en del av elverket, for 100 år siden. Informasjonsrådgiver Tore Wuttudal, fikk oppdraget med å ta vare på historien. Etter en brevveksling mellom Statkraft og TrønderEnergi, ble en avtale om museumsovertagelse gjort. Bygget som huset museet skulle selges og være tømt før 1. januar Jeg fikk klarsignal fra Wuttudal om å hyre inn pensjonister for oppdraget. Åtte mann kunne stille opp på flekken, men først skulle alt registreres. Planen var så å finne et egnet lagersted, og Munkvoll trafostasjon på Byåsen ble valgt. Utstyret som befant seg i Nardo trafostasjon ble ikke flyttet, men skulle bli værende her. Det ble imidlertid foretatt en opprydding, og resten av materialet ble også her registrert. gikk det opp for meg hvor stort arbeid de som satte opp museet i sin tid hadde utført. Massevis av veggplater og veggtepper måtte ned og ut. Fire mann med bormaskiner måtte til for å skru ut utallige skruer i flere dager. Og det er ikke bare å låne verktøy i verktøyburet lenger nå. Men dagens kabelmestre, Knut Erik Larsen og Rolf Bakken, skaffet det meste på byen. Jeg vil gjerne nevne de som bygde museet i sin tid: Først vår innleide hjelper, freelancer på teateret, Gunnar Fretheim. Han lagde modeller av de enkelte stands og bygde landskapene i titteskapene. Videre Rolf Bakkens ressurssenter med Mikael Sveen, Per Olav Melhus, Per Aune, Edgar Størdahl, John Harry Johansen, Reidar Skålvik, Arnfinn Nerdahl, Arvid Knutsen og sikkert noen flere. Under demonteringen deltok: Arvid Knutsen, Helge Sundberg, Ove Danielsen, Kjell Løvseth, Tore UIstad, Bjørn Lysholm, Karl E. Jonassen, Tore Næss, Espen Brevik (truck) og Magnar Olsøybakk med lastebil. Svære lass med plater, europaller med utstyr og ikke minst Land Roveren med bekkoker hengeren skulle ned fra andre etasje. Alt ble tatt ned med truck gjennom lokalene til firma LINDAB, som stilte velvilligst opp når varene skulle ned og ut. Bjørn Lysholm hadde ansvaret for flyttingen av instrumentene til Nardo, og resten til Munkvoll. Land Roveren ble i første omgang flyttet til Eggkleiva i Skaun, men skal nå til sommeren også lagres på Munkvoll. Videre skjebne til dette utstyret er ikke lett å spå, men nå er det i alle fall tatt vare på inntil videre. Først ble alt kartlagt og registrert, slik at det meste nå er dokumentert. Så startet arbeidet med å demontere og legge utstyret i kasser på paller. Da Bildet øverst viser forskjellige tjuvkoblinger som tilsynet har kommet over, og tatt vare på gjennom årenes løp. Nederst et utvalg av gamle skilt og plakater. Til høyre på bildet en nettmontør i telefonstolpe.

6 6 SVORKMO KRAFTVERK TEKST: ARNE SELLÆG I FOTO: TORE WUTTUDAL Eit kraftverk Fakta: Eier: Kraftverkene i Orkla Hovedvassdrag: Orklavassdraget som omfatter vassdrag i Hedmark og Sør-Trøndelag Satt i drift: 1983 Brutto fallhøyde: 99 meter Tilløpstunnelen er: 15,5 km Nedbørsfelt: km 2 Installasjon: 34 MW/20,5 MW Turbintype: Francisturbin Årsproduksjon: 270 millioner kilowattimer (GWh) varer ikkje evig, veit du! Det er en sannhet med relativt få modifikasjoner at vannkraftverk er trolig det nærmeste man kommer evighetsmaskiner perpetum mobile i vår teknologiske verden. Likevel må også de inn til service og vedlikehold, men med betydelig lengre intervall enn det du gjør med bilen din. De fem kraftverkene i Orkla er det største investeringsløftet som TrønderEnergi og forgjengeren Sør-Trøndelag Kraftselskap noen gang har gjort. Ved inngangen til 1980-årene kunne det ene etter det andre kraftverket tas i bruk etter mange års anleggsvirksomhet. Nå har de gått uavbrutt og levert elektrisk strøm til tusener av husstander i Sør-Trøndelag i 30 år og vel så det. Tiden er inne for en totalrenovering. Først ute er Svorkmo kraftverk som ligger langt inne i fjellet helt sør i Orkdal kommune, og er det siste kraftverket som utnytter vannet fra Orkla, Grana og tilstøtende elver og vassdrag. En 15 km lang tunnel fra vanninntaket ved Bjørset i Meldal bringer vannet fra Orkla inn på de to turbinene. Svorkmo er et rent elvekraftverk uten reguleringsmuligheter, og er derfor avhengig av vannføringen i den kjente lakseelva. Arbeidet i gang Da «Lyspunktet» besøkte kraftverket, var arbeidet i full gang. Det minste aggregatet med en effekt på 20 megawatt, ble demontert like etter jul. Turbinen ble demontert og sendt til

7 SVORKMO KRAFTVERK 7 bedriften Rainpower i Sørumsand, en bedrift som tidligere var eid av Kværner. Der blir hele turbinen vasket, pusset opp og stelt med, før den sendes tilbake til Svorkmo. Turbinskovlene er naturlig nok den delen av et vannkraftverk som utsettes for størst slitasje. Ikke minst er det tilfelle i et elvekraftverk. Sand og grus følger med elvevannet, og gjennom år sliter det på turbinen, forteller prosjektingeniør Nils Magne Bye i TrønderEnergi som har det stedlige ansvaret for moderniseringsarbeidet. Det er da også funnet enkelte skader på noen turbinskovler som man ikke var klar over på forhånd slik at en overhaling av turbinen slett ikke var for tidlig. I den store hallen er rotoren fra generatoren heist opp og plassert på gulvet, mens den andre delen av generatoren, den som kalles statoren, står igjen på sin faste plass. Begge disse vitale delene skal imidlertid saumfares nøye, pusses og klargjøres i minste detalj før alt settes på plass igjen. Dette arbeidet er det franskeide selskapet Alstom som står for. I sin tid var det den store kraftverksprodusenten ABB som leverte generatoren, men ABB er for lengst overtatt av Alstom. Nytt kontrollpanel Et par trapper opp fra kraftverkshallen er tre karer i sving midt i et sant virvar av kabler. Det er folk fra det tyske firmaet Voith Hydro og underleverandør, det finske Yte som er i gang med å montere et helt nytt kontrollpanel. Kontrakten har Voith, et tidligere Siemensselskap, mens de har engasjert Yte til å gjennomføre jobben. Gamle kabler skal skiftes ut, og nye, blant annet en god del fiberkabler, kommer inn i stedet. Nytt datautstyr for overvåkning av hele kraftverket, og nye kontrollskap skal installeres. Dette er vi rett og slett nødt til å gjøre fordi det ikke lenger er mulig å oppdrive reservedeler til vårt gamle kontrollpanel, forklarer Nils Magne Bye. For Per Kristian Eklid i Voith, og Even Rune Johansen og Ragnar Mathisen i Yte er dette rene drømmejobben. Alle bor i Orkdal, og er vant til å dra land og strand rundt på anlegg. Nå kan de jobbe i månedsvis bare noen få kilometer fra hjemplassen. Supert, kommenterer Mathisen, men han savner radioforbindelsen. Den er det dårlig med langt inne i fjellet. Arbeidet med Svorkmo kraftverk skal være ferdig til jul. Det første, og minste aggregatet, som har betegnelsen aggregat II, er ferdig installert i løpet av april. Deretter tas det en pause til høsten. Da er det aggregat I som skal til pers. Det aggregatet er på 34 megawatt. Det eneste det ikke skal gjøres noe med ved Svorkmo kraftverk, er tunnelen og vanntilførselen. Det er et langt mer omfattende arbeid hvis tunnelene skal renoveres. Derfor skjer det sjelden. Gir mer lønnsom drift Nils Magne Bye har vært med på renovering av mange kraftanlegg tidligere. Han forteller at selv små forbedringer i utstyret kan gi betydelig økonomisk gevinst når man tar i betraktning den lange driftstiden på utstyret. Selve arbeidet ved Svorkmo er kostnadsberegnet til 55 millioner kroner. Grovt regnet koster det millioner kroner å overhale hvert aggregat. I Orkla er det bare Svorkmo og Brattset kraftverk i Rennebu kommune som har to Deler av det elektriske anlegget og kobberføringene blir også skiftet ut. Fra v. lærling Eirik Smeplass og energimontør Erik Olav Skamfer. aggregater. Ulset, Litjfossen og Grana kraftverker har ett aggregat hver. Når arbeidet med Svorkmo er unnagjort, står Brattset kraftverk for tur. Senioringeniør Gorm Aukrust i Trønder- Energi regner med at det arbeidet kan starte høsten Planen er å modernisere alle de fem kraftverkene, men om det vil skje sammenhengende, og i hvilken rekkefølge det vil skje for de tre siste anleggene, har vi ikke tatt stilling til. Det avhenger av hvordan tilstanden er i de gjenværende kraftverkene, men det foreløpige målet er å være ferdig med alle kraftverkene innen 2020, forteller Aukrust. Da regner han med at det kan ha gått med om lag 200 millioner kroner i moderniserte og oppgraderte kraftverk. Dermed er TrønderEnergi ferdig med sitt moderniseringsprogram for denne gangen, men det tar ikke mange år før man må på han igjen. De eldste kraftverkene til TrønderEnergi er vel 60 år, og trenger snart en ny omgang 30- årsservice. Service må til, enten man eier bil eller vannkraftverk.

8 8 IDÉLÆREN Nærmere 30 idérike NTNU studenter var samlet til «verden første» Idélæren hos TrønderEnergi en onsdagskveld i februar. På programmet sto idéutvikling. TEKST OG FOTO: ANNE-LISE AAKERVIK Idélæren hos TrønderEnergi I løpet av kvelden skulle sju grupper komme opp med idéer, utvikle tre av dem, og presentere den beste foran forsamlingen, og en vinner skulle kåres. Idélæren er et nytt konsept som arrangeres av fagforeningen TEKNA Student og Start NTNU. Dette er organisasjoner som blant annet jobber for større entreprenørskap blant studentene. Tema var velferdsteknologi og oppgaven var «Hvordan kan du enklere holde kontakten med dine besteforeldre?» Med Idélæren håper vi å trekke med oss noen nye studenter som ikke allerede er koblet opp mot entreprenørskap, sier Espen Phillip Haugen, nestleder i Start NTNU. Her trenger man ikke å ha en idé på forhånd. Det som er viktig er at man er interessert og kanskje er motivert til å starte noe selv en gang. Gjennom Idélæren vil de få med seg en «verktøykasse» som de kan bruke når de selv skal utvikle idéer senere, sier Aslak Eriksen, leder av TEKNA studentene i Trondheim. Og med dagens tema, velferdsteknologi, stiller alle med samme utgangspunkt og kunnskapsnivå. I tillegg har alle et forhold til temaet gjennom å ha besteforeldre. Mulige kolleger Før studentene gjøv løs på oppgaven presenterte energidirektør Tormod Eggan, selskapet og mulighetene for studentgruppa. For TrønderEnergi er dette en fin måte å komme i kontakt med studenter på, og få presentert oss som en mulig fremtidig arbeidsplass, sier Martin Oust som er kontakt mot studentene. Vi er også samarbeidspartner, og sponsor til Start NTNU. Det var derfor naturlig å invitere hit da nybygget sto ferdig. TrønderEnergi satser på innovasjon og trenger flere dyktige hoder i årene som kommer. Fornøyde samarbeidspartnere: fra venstre Espen P Haugen, leder av Start NTNU, Martin Oust fra TrønderEnergi og Aslak Agersborg Eriksen, leder for TEKNA studentene. Før studentene fikk starte på første oppgave, holdt Ida Eriksdatter Brobakke fra selskapet Nice en innledning. Dette selskapet jobber med brukervennlighet på teknologi, og har lang erfaring med å sette seg inn i brukerens problemer.

9 IDÉLÆREN 9 Ikke alle kjenner hverandre fra før, men de vil gjerne starte noe. Fra venstre: Janniche Aucabo Aarøen, Chanour Nasseri, Malin Hope, Shun Gong og Dag Jomar Mersland. Så spredte gruppene seg rundt på huset og startet idéutviklingen på gule lapper. Løse idéer I mingleområdet sitter Janniche, Chanour, Malin og Shun. De har meldt seg på Idélæren fordi de syntes det hørtes veldig interessant ut, og fordi de ønsket å lære noe nytt. I tillegg blir man kjent med nye folk, sier Janniche. Timer senere summer det godt i kantina hos TrønderEnergi. Studentene får en velfortjent matbit og de beste idéene skal kåres etter en pitchekonkurranse (presentasjon). Og vinnerne av beste idé ble: Jørgen Erdal, Hans Olav Hilsen, Harald Manheim, Sondre Hafnor og Rasmus Fannemel. Mens Hjalmar Moberg, Rasmus Engebretsen, Marius Svenungsen, Øystein Tandberg, Brian Murray, stakk av med prisen for beste presentasjon. På et grupperom er Tobias, Katrine og Hanna i full gang med å kaste ut idéer. Enklere brukergrensesnitt for facebook, get together quiz, oppskriftdeler som app, turforening for eldre og yngre er bare noen av idéene som ligger på bordet. Nå skal de prioritere! Vi er her fordi vi ønsker å lære hvordan vi starter bedrift, sier de. I tillegg blir vi jo veldig inspirerte, sier Hanna og ler. Vinnerne av beste idé (fra venstre til høyre): Jørgen Erdal, Hans Olav Hilsen, Harald Manheim, Sondre Hafnor og Rasmus Fannemel. De gratuleres av Martin Oust. Foto: Endre Elvestad.

10 1 0 SNART DOKTOR OLSEN Trond Rikard Olsen, tidligere avdelingssjef for nettstyring i Trønder- Energi, er nå i gang med sitt doktorgradsarbeid ved NTNU. TEKST: TORE WUTTUDAL I FOTO: MARTA MORAIS-STORTZ Snart doktor Olsen Dette er en del av Trønder- Energis uttalte satsning på innovasjon og utvikling, samt behovet for å utvikle analytisk kompetanse internt. Utgangspunktet er myndighetenes ønske om å stimulere bedriftene til å satse på kompetanseheving gjennom å tilby doktorgradsmuligheter. TrønderEnergi har sammen med NTNU, opprettet en Nærings-ph.d stilling. Det er en utdannelse der kandidatene tar en ordinær doktorgrad. Målgruppen her er arbeidstakere som har noen «år på baken» ute i arbeidslivet og vil knytte TrønderEnergi tettere mot undervisning og forskning på NTNU. Oppgaven: Energibransjen står overfor mange nye teknologier og muligheter det neste tiåret, der Smart Grid og AMS er blant de mest profilerte. Måten dette blir håndtert og tatt i bruk på, vil være med å avgjøre hvilke selskap som kommer best ut av det med tanke på arbeidsmetoder og økonomisk utbytte. I Trond Rikards oppgave, som støttes av Norges Forskningsråd, skal han se på hvordan organisasjonen møter disse nye teknologiske mulighetene med et spesielt fokus på innovasjon og teamarbeid. Arbeidet skal gå over fire år og er en del av Master of Technology Management (MTM) programmet, som er et samarbeid mellom NTNU og Handelshøyskolen i Bergen. Trond Rikard forteller at han ble tatt opp på forskerskolen NORSI (Norwegian Research School in Innovation) som en del av programmet for Innovasjonsledelse og innovasjonsstrategi». Programmet er bygd rundt et miljø av doktorgradsstudenter med forskjellig bakgrunn og nasjonalitet. Hovedfokuset er på innovasjonsprosesser i og mellom eksisterende organisasjoner, og trekker inn dyktige forelesere fra mange land innen organisasjon, ledelse og innovasjon. Trond Rikard planlegger å være ferdig med sin doktorgrad høsten I mellomtiden vil han beholde kontakten med TrønderEnergi, og spørreundersøkelser vil være en del av oppgaven. Han håper vi svarer villig vekk når disse undersøkelsene etter hvert kommer. TrønderEnergi ønsker Trond Rikard lykke til med oppgaven, og veien mot doktorgraden. Rolf Michelsen, som har ansvar for å følge opp TrønderEnergis prosjekter hos NTNU og SINTEF, sier at Trond Rikard er den første som tar doktorgraden på denne måten, og at det kan være aktuelt med flere Nærings-ph.d-er blant ansatte i TrønderEnergi. Eventuelle spørsmål vedrørende en slik utdanning kan rettes til rolf.michelsen@trondernergi.no. Se også Forskningsrådets hjemmeside,

11 NY INFOTAVLE 11 TEKST OG FOTO: TORE WUTTUDAL Ny informasjonstavle for Håen og Samsjøen Ny detaljert infotavle for Lundesoknavassdraget er satt opp ved Lundamo, rett etter avkjøringen til Lundadalen. Ordførerne Erling Lenvik og Jorid Jaktøien, fra henholdsvis Melhus og Midtre Gauldal sto for den offisielle avdukingen. Tavla gir informasjon om et stort utfartsområde på grensa mellom Melhus og Midtre Gauldal i områdene rundt Samsjøen. Dette er et samarbeid mellom en rekke aktører, som de nevnte kommuner, Lundamo Bruk, Statskog, Settefiskanlegget Lundamo, utmarkslag og TrønderEnergi med flere. TrønderEnergi har en omfattende virksomhet i området med tre av våre kraftverk i dalen. Her ligger kraftverkene Sokna-, Håen- og Sama. Lenger innpå fjellet ligger de store magasinene Samsjøen og Håen. Anleggsarbeidet med Sokna startet for nøyaktig femti år siden. Vi er også deleier i Settefisk- anlegget Lundamo siden tidlig på sekstitallet. I tillegg er vi en del av veilaget gjennom Skogsbilveien Samdal/ Odal og har hatt administrasjonen av Lundamo Bruk i perioden fra 1950 til Lundamo Bruk forvalter de enorme skog- og fjellområdene øst for Gauldalen her. For de av dere i Trønder- Energi som ikke har besøkt dette flotte området, vil jeg anbefale en tur innover dalføret en sommerdag. Fra TrønderEnergi deltok disse fire under den offisielle åpningen av informasjonsskiltet for Håen/Samsjøen. F.v. Faglig rådgiver Ole Kristian Grøtnes som også sitter i veistyret, prosjektingeniør Nils Magne By, seniorrådgiver Viggo Finset som har ansvar for eiendommene i området og informasjonsrådgiver Tore Wuttudal som har vært TEs ansvarlige vedrørende skiltet.

12 12 BARN OG UNGDOM VIKTIGST Å gi barn og unge i våre eierkommuner mulighet til å holde på med det de helst vil innen idrett kultur og samfunn er blant de viktigste oppgavene i sponsorstrategien for TrønderEnergi. Det opplyser markedssjef og sponsoransvarlig Eli Flakne. TEKST: ARNE SELLÆG Intervju med merkesjef og sponsoransvarlig Eli Flakne: Barn og ungdom viktigst BARNAS ENERGIANDEL H * K Reklamebyrå Foto: Geir Mogen Den tid er for lengst forbi at sponsing er en form for milde gaver. Alle større bedrifter som bruker penger på å profilere seg selv utad, vil ha noe igjen for de pengene de bruker. TrønderEnergi (TE) er ikke noe unntak i så måte. For tre år siden bestemte selskapet seg for å bli mer synlig i markedet. En offensiv sponsorstrategi var et av tiltakene til dette. Vi satte klare krav til hvordan vi skulle arbeide og hva vi ville ha tilbake: Et styrket omdømme og forståelse for hva vi holder på med blant folk i Sør-Trøndelag, samt å etablere TrønderEnergi som en tydelig og sterk merkevare. TrønderEnergi er eid av 24 kommuner i Sør-Trøndelag og det er viktig for TE å kunne bidra med sponsorstøtte i alle eierkommunene. Vi skal bevilge sponsorkroner til alle eierkommuner, men bidraget vil variere både i omfang og størrelse. figur. Kultur, miljø og nyskapingstiltak er i tillegg meget viktige områder for oss, og som vi ønsker å jobbe enda mer med i tiden som kommer. Sponsoransvarlig Flakne peker på disse sentrale sponsorprosjektene på kultursektoren for 2013: Kultursenteret Isak i Trondheim som er et senter for unge og talentfulle utøvere, hovedsakelig innen musikk, dans, film og teater. Sammen med Isak har TE etablert TrønderEnergi-fondet der unge talenter under 18 år, og i ulike kulturgenre kan søke om midler. Både enkeltpersoner og grupper kan få midler fra fondet. Festivalsommer er et annet, stort kulturløft. Sør-Trøndelag er full av ulike festivaler, spesielt sommers tid, og ikke bare musikkfestivaler. Her er målet at alle eierkommuner skal tilgodesees, og det er opp til kommunene selv å plukke ut prosjekter det kan søkes om støtte til. Idrett er den største sponsorarenaen i Norge. TrønderEnergi er så heldige at vi blant annet har hele landets skidronning, Marit Bjørgen som en lysende forgrunns- Olavsfestdagene er et av de største kulturarrangementer i Midt-Norge. TE er i år for tredje året på rad hovedsponsor, gjennom en avtale med varighet på Søk om Støtte iandel

13 BARN OG UNGDOM VIKTIGST 13 totalt 5 år. TrønderEnergi bruker Olavsfestdagene til aktiv kundepleie, til tilbud for ansatte, eiere, og andre som er viktig for selskapet. Det samme gjelder musikkfestivalen, Psterofestivalen i Trondheim. Flakne opplyser en av grunnene til at denne festivalen ofres spesiell oppmerksomhet, er den gjennomførte miljøprofilen den har, og som er i samsvar med vår egen profil. Psterofestivalen brukes aktivt for å knytte og styrke relasjoner til egne ansatte, eiere, kunder og andre viktige grupperinger. Barnas energiandel er det fjerde prosjektet som trekkes fram. Her kan både enkeltpersoner, klubber og grupper innenfor både kultur, sport og miljø søke om penger. Her er det en egen jury som bestemmer hvem skal støttes. Det diskuteres fra tid til annen om sponsing har den nødvendige effekt som mange vil ha det til. Hvilke erfaringer har TrønderEnergi? Vårt inntrykk er at de vi spør gjennom markedsundersøkelser er fornøyd med det vi gjør, og at sponsingen bidrar til at trønderne har et positivt inntrykk av selskapet. Målet er som sagt styrket omdømme, bedre kundekontakt og fornøyde eiere og kunder. Undersøkelser viser at vi ligger godt an når det gjelder omdømme sammenlignet med andre selskaper i kraftbransjen. Kraftbransjen er blant de bransjer som synes å bruke mest penger på sponsing av ulike slag. Nå er det av ulike grunner ikke like fett i denne bransjen som før. Hva vil det få å si for den fremtidige sponsoraktiviteten i TrønderEnergi? Ut fra den økonomiske situasjonen i bransjen, vil også vi vurdere bruken av våre midler i forhold til dette. Eli Flakne opplyser at aktiviteter knyttet til barn og unge fortsatt vil være et hovedsatsingsområde, men at spissing gjennom kjente og markante aktører er viktig som motivasjonsfaktor for de unge. Dette gjelder for alle tre stolper i vårt sponsorprogram som er idrett, kultur, samfunn og miljø. KULTUR SELBU MULTIMEDIAKLUBB KLÆBU SKOLEMUSIKKORPS OSEN- HÆLJA FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLEMUSIKAL LUNDAMODAGENE BYÅSEN SKOLEKORPS BREKSTAD KULTURFESTIVAL KARL HÅPET KYSTKULURDAGENE I LYSØYSUND ÅGE ALEKSANDERSEN SØR- TRØNDELAG SKILAUG FRØYA FESTIVALEN ÅFJORDS-DAGAN PSTEREOFESIVALEN KRISTIN PÅ HUSABY OLAVSFESTDAGENE FRØYAFESTIVALEN HOPSJØDAGENE FISKEFESTIVALEN I BESSAKER IDRETT MELHUS IL AVD. HANDBALL MELHUS/GIMSE HÅNDBALL GUTTER 2000 BJØRGAN UNGDOMS OG IDRETTSFORENING SKOGN IL FOTBALL IL LEIK HOCKEY PREBEN OG BRIAN HALSETH OSEN/STEINSDALEN IL J 16 MALVIK TURN OG RS IL YRJAR FRIIDRETT STRINDHEIM HÅNDBALL HU JENTER MALVIK IL HÅNDBALL G 99 SÆTERVIK IDRETTS- UNGDOMS- GRENDALAG MELHUS-GIMSE HÅNDBALL G 12 MELHUS-GIMSE HÅNDBALL JG 12 DRIVA IL STRINDHEIM SKI J 15 MALVIK IL HÅND- BALL J 2000 MELHUS-GIMSE HÅNDBALL G 94 HAUGEN ISBANE HOVIN IL HÅNDBALL MELHUS- GIMSE HÅNDBALL J 2000 MELDAL FOTBALLKLUBB LIERNE IL FOTBALL STRINDHEIM FOTBALL J 12 KLÆBU HÅNDBALL J 96 LIERNE FRIIDRETT IL SKAUGA ORKANGER IDRETTSFORENING NIDAROS NIXIES CHEERLEADER MELHUS- GIMSE HÅNDBALL J 97 MALVIK IL FRIIDRETT STRINDHEIM-ÅSVANG FOTBALL G 02 STRINDHEIM-ÅSVANG HÅNDBALL G 02 STRINDHEIM-ÅSVANG HÅNDBALL J 03 MARIUS DRØPPING OPHEIM AGDENES PAINTBALL KLUBB FLATÅS IL IDRETTSKOLEN TRONDHEIM SEILFORENING JOLLEGRUPPA ADRENALIN VUKKU NARDORENNET KROKUS CUP GAULDALSSPRINTEN ÅFJORD IL TOUR DE FRØYA ROAN GRAND PRIX TVK BARNAS SYKKELDAG FREIDIG FOTBALL SCANDIA CUP SKAUN BALLKLUBB HITRA GOLFKLUBB STJØRDAL GOLFKLUBB MARIT BJØRGEN TEAM TRØN- DELAG KRAFTPRØVEN TRONDHEIMS ØRN KATTEM FOTBALL CHARLOTTENLUND HÅNDBALL J 94 VASSFJELLET SKIHEISER ST-OLAVSLOPPET MAUSUND IDRETTSLAG MELDAL IL KLØVSTEINBAKKEN MELDALSHALLEN ÅLEN IDRETTSLAG NORGES HÅNDBALL FORBUND REGION MIDT TS&LK MELHUS IL AVD. SKI BYÅSEN HÅNDBALL ELITE JOMAR BLEKKAN TURFOLK.COM SAMFUNN MÅKEN 4H ERVIKA 4H FOSSEKALLEN 4H FAU KVENVÆR OPPVEKSTSENTER BIOGASS MESSA FOSEN 2011 SØVATNET FISKARLAG SKOLEAVIS ÅFJORD MOT SPINN FOR TV AKSJONEN NTNU MIXER OG KREATOR FRØYA KULTURHUS FRØYA IDRETTSHALL STORLIDALEN LØYPELAG LANDSFORENINGEN MOT STOFF- MISBRUK TRESTYKKER KOM PROSJEKT DALGÅRD SKOLE Det skal vises at vi bidrar i Midt-Norge Hvert år bidrar TrønderEnergi konsernet med sponsormidler i våre eierkommuner slik at tusenvis av barn og unge får holde på med det de liker best; fotball, håndball, turn, ski, musikk, teater og andre fritidsaktiviteter. Ovenfor ser du noe av det vi har bidratt med i Vi bidrar på grasrotnivå og på elitenivå. Vi løfter fram regionens lokale helter i håp om at disse skal motivere de yngste og vise at det er mulig å nå drømmene sine. tronderenergi.no

14 14 LOQAL Bredbånd fra Loqal i Orkdal Loqal i Trondheim vil ekspandere vest- og sørover og har kjøpt bredbåndsinfrastrukturen til Orkdal Energi. Kundebasen driftes av Loqal allerede. TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL Loqal, som er eid av TrønderEnergi, startet byggingen av bredbåndsinfrastruktur allerede i 2002, og har de siste fire-fem årene opplevd meget god vekst. Selskapet hadde mer enn bredbåndskunder ved utgangen av Hurtig utvikling Loqal og Orkdal Energi har samarbeidet om utbygging i Orkanger regionen helt siden Orkdal Energi ser nå at den teknologiske utviklingen innenfor bredbånd krever økt fokus og må videreføres av aktører med bredbånd som hovedområde. Vi vil fortsatt samarbeide tett med Loqal, men føler nå at jobben er gjort innenfor bredbåndsområdet for vår del. Vi vil nå fokusere på nett og fjernvarme, sier daglig leder i Orkdal Energi Eirik Jørum. Største lokale aktør Loqal er i dag blant de ti største i bransjen, og er største bredbåndsselskap med lokalt eierskap i Midt- Norge. Vi har en ambisjon om å bli den ledende bredbåndleverandøren i Midt- Norge og er i dag en betydelig aktør både i privatmarkedet og bedriftsmarkedet i regionen, sier daglig leder i Loqal AS Alf Egil Husby. Fra venstre: daglig leder Erik Jørum i Orkdal Energi og daglig leder i Loqal Alf Egil Husby under signeringen av avtalen mellom de to selskapene. TrønderEnergiprisen Konsernsjef Ståle Gjersvold omkranset av alle 7. klasse-elevene ved nyskolen i Meldal. Klassen ved Meldal barne- og ungdomsskole ble vinner av TrønderEnergiprisen for Det er tiende året vi deler ut prisen, som består av en sjekk på kroner. Prisen ble opprettet i 2003 for å stimulere barn og unge til engasjement og interesse omkring naturfag og energi.

15 15 TEKST: ANNE-LISE AAKERVIK I FOTO: TORE WUTTUDAL Pensjonister i siget Bak fra v. Harry Granmo, Tor Solskinnsbakk, Jarle Ellerås, Knut Aalberg, Olav Mogstad og Bjørn Bergem. Foran fra v. Arne Eiken, Marit Berg, Gerd Torsetnes, Henry Breivik, Rune Malmo og Helge Skaffloth. TrønderEnergi har en stor pensjonistforening som møtes første fredag i måneden. Foreningen er åpen for alle som er tilknyttet selskapet. Bjørn Bergem er leder for foreningen og klar på at alle som jobber i Trønder- Energi i dag kan bli medlem når de fyller 62 år. Det spiller ingen rolle. Vi er åpen for alle. Foreningen ble etablert i 1998 av Sør-Trøndelag Kraftselskap og omfattet dengang de som arbeidet ved hovedkontoret på Tunga og Sokna, Søa og Svartelva kraftstasjoner. Under årsmøtet i fjor endret vi vedtektene slik at det nå er en pensjonistforening i konsernet. Målsetningen er å ha et sted hvor man kan møtes også etter at man har sluttet i selskapet og er pensjonist, sier Bergem. Hver første fredag i måneden er det treff hos TrønderEnergi. Det er også hyggelig å ha kontakt med tidligere kolleger som fremdeles jobber i TE. Det oppnår vi ved å legge møtene hit, sier han. For pensjonistene i selskapene som nå er fusjonert inn i TrønderEnergi er det kanskje ikke så aktuelt å slå seg sammen med oss, men for de som er ca 50 år og jobber i TE nå blir det jo naturlig, tror han. Utover de månedlige møtene, har Bergem ambisjoner om å øke aktiviteten etter hvert. Mange holder seg faglig oppdaterte selv om de pensjonerer seg, og synes det er interessant å følge med i utviklingen. Derfor satser vi også på faglig innhold på møtene. Selv har Bergem jobbet 37 år i bransjen og vært både e-verkssjef i Skaun, og regionssjef i Orkdal. Da han gikk av med pensjon var han avdelingsleder for plan og vedlikehold i nettselskapet. Pensjonistforeningen i TrønderEnergi er medlem av Pensjonistforbundet. Det er en stor og viktig organisasjon som driver lobbyvirksomhet og taler pensjonistenes sak innen helse, velferd og økonomi blant annet. Bjørn Bergem.

16 16 FISKEUNDERSØKELSER I ORKLA Forsker Nils Arne Hvidsten hos NINA med bilde av el-fiske i Orkla, som en del av fiskeundersøkelsene gjennomført for KVO. Hvidsten blir pensjonist 1. april i år. Han har jobbet med fiskeundersøkelsene i Orkla helt siden oppstarten for 30 år siden. Hvidsten fikk bildet i gave fra KVO som takk for et langt og utmerket samarbeid.

17 FISKEUNDERSØKELSER I ORKLA 17 Kraftreguleringene i Orklavassdraget gir ingen grunn til spesielt uro når det gjelder utviklingen av lakse- og ørretstammen i en av landets beste lakseelver. TEKST: ARNE SELLÆG I FOTO: VIGGO FINSET Små endringer i laksebestanden Det går fram av en femårig undersøkelse av forholdene for smolt og lakseyngel som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført etter pålegg fra Miljøverndepartementet. Undersøkelsene er også et ledd i de konsesjonskrav som Kraftverkene i Orkla ble pålagt da konsesjonen ble gitt i sin tid. Undersøkelsene har strukket seg fra 2007 og fram til 2011, og gjelder elvestrekningen fra Brattset kraftverk ved Berkåk til Stoin som ligger noen kilometer sør for Berkåk. De konkluderer med at det er gode oppvekstvilkår for de større lakse- og ørretungene. Det påpekes imidlertid at det er noen strekninger i den øverste delen av dette området der fisken har mindre muligheter for å finne skjul. Det blir også antydet at gytemulighetene kan ha blitt noe begrenset straks overfor Brattset kraftverk. De undersøkelser av laksebestanden som er gjennomført siden starten av kraftverkene i Orkla, viser at siden 1993 har produksjonen av smolt, vært stabil år for år. Et problem er at smolt eller lakseyngel om man vil forsvinner inn i Svorkmo kraftverk. Undersøkelsene viser at hver fjerde smolt forsvinner inn i kraftverket. Desto mer vann som går gjennom kraftverket desto mer smolt følger med. Konkrete tiltak for å rette på dette blir imidlertid ikke foreslått i sluttrapporten. Undersøkelsene som NINA har gjort, viser også at det årlig i perioden 2007 til 2011 vandret i gjennomsnitt 5300 laks og ørret opp Orkla forbi de elvestrekningene som har vært undersøkt. Det er også kartlagt at om lag hver fjerde fisk blir beskattet, dvs oppfisket. Fiskeundersøkelsene i Orkla startet med kraftutbyggingen i 1979, og har siden blitt fulgt opp jevnlig. De siste undersøkelsene har vært ledet av fiskeforsker Nils Arne Hvidsten ved NINA som har drevet med fiskeforskning i den berømte lakseelven siden undersøkelsene begynte. Nå går han av med pensjon, og får dermed ikke være med på de kommende undersøkelsene som man regner med at Direktoratet for naturforvaltning vil komme med i løpet av året. I de årene undersøkelsene har pågått, tyder mye på at det har vært gyting av både laks og ørret i hele den undersøkte strekningen, med unntak av den aller nederste delen av den elvestrekningen som er undersøkt. Derfor forslår NINA-forskerne at det bør vurderes å legge et forsøksfelt med såkalt gytegrus i den aller nederste strekningen ned mot Brattset kraftverk. Fv. bak: Jan Gunnar Jensås (NINA), Bjørn Ove Johnsen (NINA). Fv. foran; Viggo Finset (TEK), Nils Arne Hvidsten (NINA) og Finn Økland (NINA). Samling i trappa etter møte om Orklarapporten for fiskeundersøkelser i årene NINA sitt mannskap er all hovedsak de som har utført jobben med fiskeundersøkelsene i Orkla.

18 18 NY BEDRIFTSHELSETJENESTEAVTALE Ny bedriftshelsetjenesteavtale er nå inngått med HMS-senteret Melhus AS for en periode på 2 år med muligheter for videreføring av avtalen. Avtalen er inngått på konsernnivå og skal omfatte alle selskap i TrønderEnergi. TrønderEnergi Nett AS vil komme inn under ordningen fra 1. oktober TEKST: BEATE M. MOKSNES I FOTO: TORE WUTTUDAL Ny bedriftshelsetjenesteavtale HMS-senteret Melhus AS leverer grunntjenestene konsernet er lovpålagt å ha, herunder helsekontroller og sykefraværsoppfølging. De leverer tjenester som skal bidra til helsefremmede arbeidsplasser gjennom et frisk fokus, veiledning av ansatte og ledere, samt bistand ved fysiske og psykiske plager. TrønderEnergi ser frem til et tett samarbeid med HMS-senteret Melhus AS og er glad for at de ønsker å tilpasse sine tjenester til vårt behov. Det vil nå bli et arbeid med å utarbeide periodeplaner og samarbeidsavtaler på konsern- og selskapsnivå. De vil også være en bidragsyter i det systematiske HMS-arbeidet, og er representert i arbeids- og miljøutvalgene. Fra venstre: Tor Duesten, Ståle Gjersvold, Solveig Moen, Beate Moksnes og Hilde Rofstad Døhl. Trafobytte Siste matetransformator med plattform i Agdenes ble ombygd nå på nyåret. Kravet om at alle slike skal være ombygd innen 2016 er dermed innfridd i sone Agdenes. Arbeidet pågår også for fullt i de andre sonene, slik at alle plattformtrafoer skal være ferdig ombygd før fristens utløp. Dette har vært en prioritert oppgave, siden dette ble pålagt. Årsaken er forbudet om å oppholde seg på disse plattformene fra Noe som igjen har sammenheng med den risikoen slikt arbeid innebærer. Fra venstre: Tommy Sterten og Bjørn Grønningen. Foto: Vidar Fossflaten.

19 ÅPNINGEN AV ENERGIBYGGET 19 Åpningen av Energibygget Energibygget er nå offisielt åpnet, og noen bilder fra åpningsdagen ser du under. FOTO: TORE WUTTUDAL Studentkoret Pirum åpnet seremonien med å synge oppe fra galleriet i andre etasje, før styreleder Per Kristan Skjærvik ønsket velkommen. Kommunalråd John Stene foresto den offisielle åpningen av bygget. John Stene møtte for ordfører Rita Ottervik som hadde meldt forfall på grunn av sykdom. Det er ingen ting som blir av seg selv, og uten innsatsen fra egne ansatte hadde ikke prosessen med den integrerte kunsten på bygget blitt like smidig. Cathrine Tronstad som var ansvarlig for kunstprosjektet, delte ut blomster til tre andre nøkkelpersoner. Fra venstre Roar Aune, Jan Erik Wang og Grete S. Tvete. Cathrine selv ble også behørig takket og overrakt blomster. Familien Svendsen, som er byggherre for Energibygget overrakte Ståle Gjersvold et flott maleri fra den danske kunstneren Per Kirkeby. Fra venstre Terje Svendsen, Henning Svendsen og Ståle Gjersvold. TrønderEnergi fikk forøvrig overrakt flere gaver fra leverandører og samarbeidspartnere denne dagen.

20 20 KUNST ER ENERGI Ønsket om å prege Energibygget med noe kraftfullt og energisk resulterte i fire sterke samtidskunstprosjekt av unge talentfulle kunstnere. TEKST: ANNE-LISE AAKERVIK Kunst er energi Vi som jobber i Energibygget kan glede oss over et nytt bygg og kunst som inspirerer til innovasjon og engasjement akkurat det som forventes av oss. Miljøvennlig energi for et bedre samfunn er vår visjon og var derfor et naturlig utgangspunkt for prosjektet, sier markeds- og kommunikasjonsdirektør Cathrine Tronstad. Formålet med kunstnerisk utsmykking av det nye hovedkontoret var blant annet å prege bygget innvendig og utvendig med samtidskunst som tilfører bygget nye estetiske dimensjoner, og som bygger opp under og styrker TrønderEnergi sin profil, identitet og verdigrunnlag. I tillegg ønsket vi at kunsten skulle bidra til å skape et stimulerende og positivt arbeidsmiljø for ansatte, sier Tronstad. Vi fant vi fant TrønderEnergi torde der andre kanskje ikke er så tøffe. De søkte etter unge kunstnere med bakgrunn fra, og tilhørighet til Trøndelag. Og de fant! Vibeke Jensen, Vigdis Haugtrø, Anders Slettvoll Moe og duoen Lars Skjelbreia og Aleksander Stav har alle tilknytting til Trøndelag og er framgangsrike samtidskunstnere. De fikk alle noen tanker og ønsker med på veien i den skapende prosessen. Energi_Hjul På hovedveggen, mot sentrum av byen, har Vibeke Jensen fått boltre seg. Jensen har base i New York og Norge. Hun er utdannet sivilarkitekt fra NTH, har tilleggsutdanning i arkitektur og design fra London og New York og er i dag gjesteprofessor ved Bergen Arkitekthøgskole. Hennes Energi_Hjul kaster lys på TrønderEnergis virksomhet og markerer bedriftens tilstedeværelse ved Trondheims hovedutfartsåre sørover med en stor sirkulær lysskulptur på byggets nordfasade. Kunstverket er i kontinuerlig forandring og formidler en visuell opplevelse av trøndersk lys og klima. Energi_Hjul endrer seg med vær, vind og lysforhold, og reflekterer generering og forbruk av energi; ekstremvær og årstider blir leselige og gjenkjennelige over tid. Fargene er programmert til å forandre seg gradvis i samsvar med utendørs temperatur: fra magenta på -28ºC, via rødlig, oransj og gul, til en nøytral grønn-hvit tone rundt +5ºC. Herfra blir det blåere og blåere jo varmere det blir, og ender på magenta igjen på +28ºC. Samtidig utløser lokal vindstyrke ulik animasjon av lyssjatteringene for å gi inntrykk av bevegelse i tilsvarende hastighet.