v

Transkript

1 v Bakgrunn... 1 Videreføring av GigaCampus-aktivitet... 2 I: Permanent 3 II: Aktivitet som overføres til ecampus... 3 III: Aktivitet som ikke er prioritert videre... 4 UNINETT Fagstyrke arbeidsgrupper og UFS-produksjon... 4 GN3Campus beste praksis til Europa... 4 Campusnett IPv6, redundans og hybridnettutrulling... 4 Innkjøpsavtaler lønnsomhet for hele sektoren... 5 Campusnettverktøy nasjonal måleinfrastruktur for ecampus... 5 Informasjonssikkerhet policy, ROS og KBP til hele UH... 6 Nasjonal SIP Infrastruktur p2p-plattform til alle kontorpulter... 6 Campus strategi- og prioriteringsråd... 7 Risiko og utfordringer... 8 Kostnader... 8 Timekostnader... 8 Medlemsfinansiering... 9 Insentivmidler... 9 Bakgrunn GigaCampus-programmet er et fireårig program som avslutter sin aktivitet i Det er utarbeidet et utkast til videreføring av sentrale deler av aktiviteten i dokumentet Utkast til program: GigaCampus II: Programutkastet er basert på tilbakemeldinger, innspill og ønsker fra sektoren. Dokumentet er godt forankret i GigaCampus programstyre. Dokumentet foreslår fire nivåer med satsing: D C B Utvidet tjenestenivå ecampus-støtte Utvidet basis Insentivmidler A Basis GÈANT3 1

2 Figur 1: Fire nivåer GigaCampus II satsing UNINETT styre behandlet dokumentet og det er gitt klarsignal for en videreføring av nivå A og B. UNINETT handlingsplan av stadfester det samme. Nivå A og B blir en permanent aktivitet fra UNINETT. Finansiering er sikret gjennom en økning i tjenesteavgiften (økningen har ikke full effekt før i 2011), samt godtgjørelse gjennom GEANT3. Nivå A og B inneholder følgende aktiviteter: [A1] [A2] [A3] [A4] [A5] [B1] [B2] [B3] [B4] Innkjøpsavtaler UFS-utvikling, arbeidsgrupper og faglige samlinger Videre anskaffelse, drift og utvikling av campusnettverktøy Utvide og styrke omfanget av UFS-dokumenter, samt oversette til engelsk GC II faglige arbeidsgrupper deltar i samarbeidsfora på europeisk nivå Rådgivning/koordinering/utrulling innen fagområdene nettverk og sikkerhet Informasjonssikkerhet Nasjonal infrastruktur for person-til-person og person-til-gruppe kommunikasjon (basert på SIP) Utrulling av nettverksmessig støtte for Ipv6, multicast og hybride nett Merk at målgruppen ikke er utvidet, det favner de samme 37 statlige universitetene og høgskolene (inkl UNIS og UNIK) som er omfattet av GigaCampus. Videreføringsplanen er i tråd med føringene gitt i Statsbudsjettet for 2010: Gigacampusprogrammet eit teknologiløft for å ruste opp kvaliteten på og tilgangen til campusnett i universitets- og høgskolesektoren har fått tildelingar over statsbudsjettet fram til Det er ønskjeleg å føre vidare delar av programmet som del av den generelle verksemda til UNINETT AS. Ein tek sikte på delvis finansiering gjennom tenesteavgift frå institusjonane og delvis tildeling over statsbudsjettet. UNINETTs søknad om sentrale insentivmidler på 4 millioner for å støtte investeringsprosjekter på campus ble dessverre ikkje med i statsbudsjettet for Dette er en utfordring som påvirker vår evne til å levere konkrete resultater i sektoren (mer om dette under omtalen av campusnett-prosjektet på side 4). Videreføring av GigaCampus-aktivitet Overordnet handlingsplan av trekker frem ecampus, tjeneste- og systemdrift og kundefokus som satsingområder for Videreført GigaCampus-aktivitet skal også støtte oppunder ecampus. For ikke å skape forvirring foreslås det at GigaCampusnavnet opphører. Utad har UNINETT en ny og stor satsing, nemlig ecampus. brukes her om prosjektene som favner foreslått videreført campus-aktivitet. Prosjektene organiseres under campusnettgruppen i nettavdelingen. 2

3 Vi kan dele videreføringen av GigaCampus-aktiviteter i tre kategorier: I.Aktivitet som blir en permanent UNINETT campus aktivitt (@campus prosjektene) II. Aktivitet som overføres til ecampus III. Aktivitet som ikke er prioritert videre I: Permanent Dette utgjør aktivitetene A1-B4 beskrevet i Utkast til program: GigaCampus II: Det foreslås at disse aktivitetens samles i 1. UNINETT Fagstyrke (favner A2) arbeidsgrupper og UFS-produksjon 2. GN3Campus (favner A4,A5): beste praksis til Europa 3. Campusnett (favner B1 og B4): IPv6, redundans og hybridnettutrulling 4. Innkjøpsavtaler (A1): lønnsomhet for hele sektoren 5. Campusnettverktøy (A3) nasjonal måleinfrastruktur for ecampus 6. Informasjonssikkerhet (B2): policy, ROS og KBP til hele UH 7. Nasjonal SIP infrastruktur (B3): skalerbar p2p plattform til alle kontorpulter En nærmere beskrivelse av prosjektene følger på neste side. II: Aktivitet som overføres til ecampus GigaCampus sin aktivitet innen AV, videokonferanse og multimedia overføres til ecampus. Dette er naturlig da området står sentralt i ecampus sitt virkeområde. Nasjonal organisering av videokonferanser er flagget som en tidlig pilot. En god AV-messig infrastruktur er en forutsetning for å nå målsetningene i ecampus. III: Aktivitet som ikke er prioritert videre Virtualiseringsprosjektet er ikke prioritert videre. Det er ikke en naturlig oppgave for campusnettgruppen og det er også et område som fikk dårligst score i spørreskjema til IKT-lederne i forhold til videreføring av GigaCampus. Samtidig er dette et område i vekst der det pågår mye aktivitet i sektoren. UNINETT bør gjennom tjenesteavdelingen vurdere å spille en koordinerende rolle på fagområdet. Mobilitet tones ned. GigaCampus har gjort et løft med å bistå sektoren i å få trådløse nett med eduroam på plass. Vi ønsker å fortsatt spille en rådgivende rolle (innenfor campusnettprosjektet), men til en lavere timevolum. Øvrige aspekter av mobilitetsfagfeltet dekkes av ecampus (mobile løsninger). Fysisk infrastruktur tones ned. GigaCampus har gjort et løft med å få etablert felles standarder for sektoren gjennom en serie UFS-dokumenter. Det er viktig med fortsatt aktiv deltagelse i pågående og kommende byggeprosjekter (gjøres innenfor campusnettprosjektet), men vi forventer et lavere timevolum. 3

4 @campus-prosjektene I den understående beskrives de stikkordsmessig med foreslått prosjektdeltagelse og rammebetingelser. UNINETT Fagstyrke arbeidsgrupper og UFS-produksjon Opprettholde aktivitet i etablerte GigaCampus arbeidsgrupper, herunder koordinere aktiviteten mellom disse. Ta initiativ til opprettelse av nye arbeidsgrupper der det er naturlig. Stimulere til vedlikehold og videreutvikling av nasjonale UFSer Organisere/være fascilitator for faglige samlinger Prosjektleder Vidar Nøkkelpersoner Vidar, Gunnar Kostnadselementer UH-samlinger, innleie UFS-skriving Budsjett direktekost GN3Campus beste praksis til Europa Lede GN3/NA3/T4 Campus Best Practice som skal sørge for nasjonal aktivitet av tilsvarende karakter i alle fire pilotland; Norge, Finland, Tjekkia og Serbia. Skape faglige europeiske arenaer, primært med bidrag fra de fire pilotlandene. Aktivt engasjere eksperter fra de tyngste aktørerene i UH-Norge med i dette arbeidet. Oversette UFSer og tilsvarende BPDer (Best Practice Documents) fra de øvrige pilotlandene til engelsk. Spre informasjon om dokumentene på europeisk nivå gjennom workshoper, seminarer og konferanser. Prosjektleder Vidar Nøkkelpersoner Vidar, Gunnar, Infoperson Kostnadselementer EU-finansiert (2 årsverk, samt midler til reise og oversettelse) Budsjett direktekost. 0 Campusnett IPv6, redundans og hybridnettutrulling Videreføre GigaCampus sin viktige rolle i felt på campus. Være en aktiv rådgiver og diskusjonspartner med lokalt IKT-personell for å skape optimale løsninger på campus. Anbefale løsninger, bistå ved implementering ved behov. Fagområdene som dekkes er nettverk, trådløst nett og fysisk infrastruktur (med oppfølging av nybygg- og utbyggingsprosjekter). 4

5 Særlig fokus: IPv6, redundant campus, hybridnettanvendelser. Gode forbilder bør belønnes. Prosjektet bør fra 2011 ha intensivmidler for å få prosesser effektive: Institusjoner som har gjennomført informasjonssikkerhetsløp med sikkerhetspolicy, ROS og KBP har i prosessen kartlagt egne krav til sikkerhet og pålitelighet. Gulrot: Delfinansiering av adekvat feiltoleranse i campus kjernenettet. Institusjoner som gjennomfører IPv6 utrulling fullt ut belønnes også med bidrag til å styrke feiltoleranse i campus kjernenett. Miljøer som er først ute med å anvende hybridnettet får støtte til campusinfrastruktur. Prosjektleder? Nøkkelpersoner Gunnar, Roald, Tore, Einar, Einar2, N.N. Kostnadselementer Campusreiser, innleie Budsjett direktekost Innkjøpsavtaler lønnsomhet for hele sektoren Vedlikehold av porteføljen av etablerte avtaler. Inngå nye avtaler. God forankring i sektoren er viktig, med aktiv deltagelse i alle pågående prosesser. Understøtte ecampus sine behov for avtaler. Vektlegge miljømessige hensyn i alle avtaler. Prosjektleder Lars S Nøkkelpersoner Lars S, Hege V, Hege A Kostnadselementer Reiser, innleie, juridisk bistand Budsjett direktekost Campusnettverktøy nasjonal måleinfrastruktur for ecampus Videreutvikling av verktøy på målepåle- verktøykasseplattformene. Dette vil også dekke oppunder viktige behov i ecampus (bl.a. målinger knyttet til videokonferanser og samarbeidsverktøy). Særlig fokus på å styrke dokumentasjon og opplæring i bruk av verktøyfloraen. Det er et uforløst potensiale i å optimalt kunne bruke verktøyene til proaktiv drift på campus. Det må også arbeides med å gjøre verktøyene mer brukervennlige og intuitive. Vi må på en god måte favne brukere på ulike nivåer av ekspertise. Bedre visualisering og bedre anomalideteksjon. Aktivt arbeide for utbredelse av verktøyene i Europa. Herunder styrke engelsk dokumentasjon og tilby enkle installasjonsløsninger. Videre presentere verktøyene i workshop, seminar og konferanser. Bidra aktivt til å få i gang pilotprosjekter, mest nærliggende i Finland og Danmark. 5

6 Prosjektleder Vidar Nøkkelpersoner Vidar, Morten B, Arne, Jon Kåre, Rune, N.N Kostnadselementer Utviklingsressurser (NTNU, UiT, UiO, studenter) Budsjett direktekost Forutsetning Drift av målepåler og verktøykasser tas av systemdrift. Utplassering av ny hardware finansieres av berørte institusjoner. Informasjonssikkerhet policy, ROS og KBP til hele UH Opprettholde intensiteten i arbeidet med å få etablert sikkerhetspolicy i sektoren. Gjennomføre IT-revisjoner, bistå med ROS-analyser og KBP-planverk. Etterlevelse i henhold til Datatilsynet og Riksrevisjones krav. Implementering av omforent sikkerhetsarkitektur (UFS122) på campus. Prosjektleder? Nøkkelpersoner Gunnar, Per Arne, Øyvind E, Rune, Innleie, FAS Kostnadselementer Innleie av ekstern ressurs (primært for ROS og KBP). Reiser. Budsjett direktekost (netto, dvs inntekter fratrukket, jfr under) Forutsetning Vi blir langt på vei selvgående i gjennomføring av sikkerhetspolicyløp. Ny sikkerhetsressurs i FAS deltar i prosjektet vederlagsfritt. Vedkommende kan fra 2011 lede aktiviteten. Inntektsside Egenandel på pr institusjon som deltar på policyløp, for ROS, for KBP. Nasjonal SIP Infrastruktur p2p-plattform til alle kontorpulter Etablere en nasjonal SIP-infrastruktur, i første halvår som en pilot, i andre halvår i produksjon: SIP URI til alle brukere (= epostadresse) Åpen og skalerbar plattform for integrasjon av tale, video, IM og kalender Potensiale for besparelser på mobil, utlandssamtaler og driftskostnader Tilby nye og godt integrerte tjenester/ killer app s 100% profesjonelt drevet driftsopplegg med 24x7 drift Jobbe aktivt med 5-7 SIP migrasjonspiloter på campus. Sette løsninger i produksjon i andre halvår. Tillate gradvis og sømløs migrasjon av brukere. Drift og vedlikehold av dagens PBXer inngår som en aktivitet i prosjektet 6

7 Prosjektleder Vidar Nøkkelpersoner Jardar, Tore, Roald, Jardar2, N.N Kostnadselementer Eksterne konsulenter, hardware til nasjonal infrastruktur og piloter på campus. Budsjett direktekost Forutsetning Systemdrift og driftsenter tar drift av infrastrukturen. Institusjoner som blir med i 2010 får finansiering av hardware (ikke telefoner) for å få moment på aktiviteten. Campus strategi- og prioriteringsråd blir en del av UNINETTs ordinære virksomhet er det ikke lenger naturlig å opprettholde et programstyre med det mandat som har vært. Det foreslås i stedet et campus strategi- og prioriteringsråd ledet av UNINETT's adm.dir. og bestående av fire IT-ledere fra sektoren samt UNINETT@campus ledelse. Alle institusjoner inviteres til å stille kandidater til rådet. UNINETT gjør endelig utvelgelse. Oppgavene til strategi- og prioriteringsrådet vil være: Gi strategiske råd rundt de langsiktige planer for UNINETTs campusaktivitet Forvalte bruken av insentivmidler fra 2011 (i 2010 arbeider rådet aktivt for å få på plass sentralfinansierte insentivmidler) Følge gjennom detaljert innsyn i fremdrift og resultater og gi råd i forhold til avvik og andre utfordringer Foreslå justeringer av innhold i aktiviteter, omprioriteringer og andre endringer Årlig presentasjon av aktiviteter og planer på respektive IT-forum og samle innspill Konsultere andre IT-ledere og IT-direktører i forhold til punktene over Det foreslås at strategi- og prioriteringsrådet har opptil fire møter i året. I forkant av møtene sendes aktivitetsplan for siste periode, samt aktuelle saker til debatt. UNINETT dekker reiseutgifter etter Statens satser og medlemmene er med på egen tid. Leder Petter Sekretær Gunnar (utarbeider aktivitetsrapport, kaller inn til møter) Nøkkelpersoner Petter, Gunnar, Vidar, Olaf Kostnadselementer Reiser for alle medlemmer av rådet, bespisning Budsjett direktekost

8 Risiko og utfordringer Vi peker her på noen risikoer og utfordringer i forhold til gjennomførelse og måloppnåelse: Aktiv deltagelse fra sektoren i arbeidsgrupper og UFS-produksjon forutsettes. Ekstra stimuli er nå at dette også får et internasjonalt aspekt, men å få avsatt timeressurser fra nøkkelpersoner er like fullt utfordrende. Effekten av utrulling av IPv6 på campus krever en forpliktelse og et engasjement fra institusjonene. UNINETT kan ikke realisere dette alene. Gode hydridnettanvendelser krever god kommunikasjon til relevante sluttbrukermiljøer. Dersom vårt budskap ikke når ut oppnås ikke ønsket effekt. Ledelsesforankret sikkerhetspolicy, ROS- og KBP-prosesser krever et betydelig initiativ fra institusjonene, både fra ledelse og IKT-avdeling. Foreslått SIP-arkitektur vil møte konkurranse fra PBX-leverandørene og andre konkurrende løsninger, eksempelvis Skype og Microsoft OCS. Det kan være skepsis i sektoren til den nye arkitekturen med ditto driftsopplegg. Kostnader Oppsummert er de totale 2010-kostnadene Prosjekt Direktekostnader Interne timer UNINETT Fagstyrke GN3Campus Campusnett Innkjøpsavtaler Campusnettverktøy Informasjonssikkerhet Nasjonal SIP infrastruktur Campus prioritetsråd Totalt 3,0 mill Timekostnader timer tilsvarer 8,4 årsverk. Finansiering er som følger: GN3-finansiert Medlemsfinansiert IoU/Adm finansiert 2,0 årsverk 4,0 årsverk (3,0 millioner) 2,4 årsverk 8

9 Medlemsfinansiering Økningen i medlemsavgift har full effekt fra 2011 og er da på 15%. Med indeksregulering utgjør dette om lag 6 millioner. Dette gir finansiering for 3,0 millioner i direktekostnader og 4,0 årsverk. For 2010 er økningen i medlemsavgift på 7,5%. For ikke å miste nødvendig moment på campusaktiviteten budsjetterer UNINETT med et underskudd på 3 millioner under en klar forventning om at dette kompenseres for på et senere tidspunkt. Insentivmidler Insentivmidlene er dessverre ikke med på statsbudsjettet for Dette begrenser fremdrift på utrulling i sektoren innsatsområdene, utrulling som skal bidra til et tilstrekkelig nivå innen både tilgjengelighet/redundans, sikkerhet, funksjonalitet, kapasitet og en generell trygg driftssituasjon. Imidlertid begrenses ikke den faglige aktiviteten og de prosesser som skal gjøre UH-sektoren i stand til å foreta koordinerte grep når finansiering først foreligger. Strategi- og prioritetsrådet må i samarbeid med UNINETT arbeide aktivt for å få insentivmidlene på plass til For 2010 vil UNINETT kun ha mulighet for å støtte strategiske prosjekter på campus dersom disse sammenfaller og gir direkte gevinst for UNINETTs egen utbygging av forskningsnett og hydridnett. Disse reservene forvaltes ikke men av hybridnettprosjektet. 9