32 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 33

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "32 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 33"

Transkript

1 32 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 33 Julia Kristeva Å være annerledes er ikke et unntak side 11 Forskning fra Volda Er det lettere med hijab på bygda? side 22 Virkelighetens C.S.I. Rettsmedisinerne løser krimgåtene side 31 Reker i fare Må skjell og reker betale for våre CO 2 -utslipp? Forsuringen av havet kan føre til at plankton, koraller og skjell får problemer med å danne skall. På Forskningstorget i Stavanger får du demonstrert hvordan dette kan skje. Mediatrykk Bakside: Foto: IRIS-Biomiljø Forside: Bård Gudim Form: Jan Neste Design Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd september 2009 Det er forskere fra forskningsinstitusjonen IRIS-Biomiljø som vil vise hvordan utslipp av karbondioksid (CO 2 ) til atmosfæren fører til surere hav og dermed påvirker utviklingen av ulike organismer i havet. Forsuring av havet kan gi dyr en rekke fysio logiske problemer. Det kan føre til at kalk i skall eller skjelett løses opp og dyrearter kan i verste fall dø ut, forteller seniorforsker Ingrid Christina Taban. Dette kan gi andre negative følger i næringskjedene og påvirke hele økosystemet. Vi trenger mer kunnskap om dette, og spesielt om hvordan følsomme livsstadier som egg og larver påvirkes. På IRIS-Biomiljø har vi derfor startet et prosjekt der målet er å finne ut hvordan marine larver reagerer på økt mengde CO 2 og dermed surere hav. IRIS-Biomiljø inviter deg til Forskningstorget for å lære om forsuringen av havet og om hvordan forskerne jobber for å kartlegge effektene. Bærekraft og økologi kan fort bli abstrakte begreper. Det vi snakker om her er konkrete, håndgripelige eksempler på hva som kan skje hvis vi mennesker glemmer å tenke på miljøet, sier Taban. Lørdag 19. september kl Forskningstorget, Ankertorget, Stavanger En måned gammel rekelarve. Rekelarven skifter skall sju ganger i løpet av larvestadiet. Anne Maria Eikeset forsker på fisk Avslører torskens tidlige debut Side 2-3 Se hele programmet:

2 2 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 3 Forsker i grenselandet mellom økologi og evolusjon Hei torsk, hvorfor er du blitt så liten? Hvorfor blir torsken i Barentshavet nå kjønnsmoden etter bare seks år, når det på 1930-tallet tok ni år? Og hva betyr dette for fiskeriene? Dette er spørsmålet stipendiat Anne Maria Eikeset og et internasjonalt, tverrfaglig forskerteam jobber med. På åpningen av Forskningsdagene legger hun fram noen av hovedfunnene, som handler om evolusjon under havoverflaten og menneskets påvirkning. Det finnes mye data om torsken i Barentshavet. Man vet at den reproduserer seg tidligere enn før. Stortorsk er blitt sjeldnere fangst. Vi forsøker å finne ut hva som ligger bak denne utviklingen. Dette er viktig fordi vi må kjenne årsakssammenhengen, for å kunne justere vår adferd og sikre en bærekraftig utvikling, forklarer Eikeset, som jobber med doktoravhandlingen sin ved Universitetet i Oslo. Lenge har forskerne diskutert om torskens tidlige modning handler om 1) tilpasning til økologiske forhold, som næringstilgang og temperatur eller 2) at evolusjonen stimulerer fisken til å bli tidligere kjønnsmoden, for slik å sikre avkom før den havner i trålen, altså at det er snakk om en «darwinistisk» reaksjon på at mennesket trakter etter de største torskene. Hvis forklaringen er nr 1, betyr det at en stans i fisket kan gi mer saktevoksende torsk igjen. Hvis forklaringen er nr 2, kan det ta meget lang tid før en stans i fisket vil føre til slike endringer. Jeg mener det ikke er enten eller. Ulike mekanismer virker sammen, sier Eikeset. Sammen med biologer, økonomer, statistikere og matematikere fra Østerrike, Havforsknings instituttet og Universitetet i Bergen, har hun utviklet en bio økonomisk modell som i tillegg til økologiske forhold også tar hensyn til evolusjonære faktorer. Denne modellen brukes nå til å studere endringene hos torsken og kan få stor betydning for Norge som fiskerinasjon. Vi forsker på årsakene til at torsken blir raskere kjønnsmoden. Slik kunnskap er viktig for å sikre en bærekraftig utvikling av torskestammen, sier Anne Maria Eikeset. Foto: Bård Gudim Et godt klima for forskning Forskningsbasert bærekraft I år er det femtende gang Forskningsdagene arrangeres. Sjelden er det morsommere å være forskningsminister enn under disse dagene i september! Folk strømmer til spennende arrangementer over hele landet og gjør Forskningsdagene til en høytid for vitebegjærlige og kunnskapstørste i alle aldre. I år markerer vi særlig at det er 150 år siden utgivelsen av Charles Darwins On the Origin of Species (Artenes opprinnelse), og vi markerer at det er 150 år siden Knut Hamsun ble født. Det er få som fortsatt engasjerer sinnene i en slik grad som nettopp Darwin og Hamsun. Darwins bidrag til vitenskapshistorien er uvurderlig. Hans arbeider la grunnlaget for en rivende kunnskapsutvikling, og evolusjonsteorien hans har hatt enorm betydning for vår oppfatning om menneskets plass i naturen. Samtidig har Darwins arbeid forårsaket skarp debatt og konflikt. Da teorien hans ble lansert, ble den oppfattet som et sterkt angrep på religionen. Mange mener det samme i dag, selv om skepsisen mot at livet har utviklet seg gradvis gjennom evolusjon er mindre i Norge enn i mange andre land. Om hundrede Aar er alting glemt skrev Knut Hamsun i Det vilde Kor og andre Dikte (1904). Senere siterte han seg selv i forsvarstalen etter krigen. Det er ingen tvil om at Hamsun er blant våre største forfattere, men 150 år etter hans fødsel er han fortsatt kontroversiell. Debatten har gått friskt i en rekke medier nå i jubileumsåret: for og i mot statuer eller byster, for og i mot gater eller plasser oppkalt etter ham. Hamsuns forfatterskap og liv reiser en rekke spørsmål, både av litterær, politisk og etisk karakter. Jeg ser virkelig frem til ti dager med oppdatert kunnskap om vår store forfatter. Forskningsdagene viser til fulle hvordan forskning er en viktig del av hverdagen vår på de fleste felter. Jeg vil gjerne gi honnør til norske forskere som prioriterer å stille opp og bruke tid på å møte skoleelever og andre interesserte ansikt til ansikt i dagene som kommer. En sterk satsing på forskning og kunnskap bidrar til å modulere hele samfunnets tenkemåte. Vi moduleres til å stille spørsmål, være kritiske, lete etter nye løsninger og ikke gi opp. Satsingen på forskning og kunnskap er derfor det viktigste botemiddelet vi har mot framtidsfrykt og avmektighet. Jeg lar Knut Hamsun få det siste ordet: Fremskritt, hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt er menneskets trivsel. Lykke til med årets forskningsdager! Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Både bærekraft og Darwin er temaer for Forskningsdagene Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Norges forskningsråd, er spesielt opptatt av det første. Vi har samlet så mye kunnskap. Likevel klarer vi ikke å leve i balanse, men tar ut for mye på mange områder. Det kan se ut til at vi ikke makter å bruke den eksisterende kunnskapen til å skape et bærekraftig samfunn, sier Fahlvik, som er direktør i Divisjon for store satsinger i Forskningsrådet. Hun mener finanskrisen viser at fundamentet for deler av verdensøkonomien ikke har vært sunt, og ser det te i sammenheng med at klimaet og økosystemene er i ubalanse. Samtidig opplever jeg at svært mange, både enkeltpersoner, bedrifter og institusjoner, er opptatt av bærekraft. Derfor har vi valgt bærekraft sammen med evolusjon som tema for årets Forskningsdager, forklarer Fahlvik. Hun mener det er på tide å fylle bærekraftbegrepet med nytt innhold, basert på ny kunnskap fra forskningen om den situasjonen vi og kloden befinner oss i. Mennesket er et innovativt og nysgjerrighetsdrevet vesen. Vi vil alltid søke nye løsninger på nye utfordringer. Noen løsninger er mer bærekraftige enn andre, sier Fahlvik, og tilføyer: Det er viktig at ikke bare lobbyister og aktivister leverer premissene til politikerne. I dag er det slik at de som spissformulerer seg, blir hørt. Skal vi bidra til at samfunnet utvikler seg på en bærekraftig måte, må forskerne våge å rope høyt og klart! Norges forskningsråd Redaktør: Sidsel Flock Bachmann MIL J ØMER KE T 241 Trykksak 599 Redaksjon: Emmy Gram Lauvanger Ester Mæland Siw Ellen Jakobsen Forskningsdagene arrangeres i år for 15. gang Tid: september Årets tittel «Kunsten å overleve» spiller på de to overordnede temaene; evolusjon og bærekraft Et annet fokusområde er Hamsunåret Norges forskningsråd i samarbeid med universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, biblioteker, muséer og næringsliv står bak festivalen Andre fredag i festivaluken er Researchers Night, hvor forskning presenteres samme kveld over hele Europa Du finner utstillinger, demonstrasjoner, åpne hus, forskningstorg, debatter og kafé-foredrag over hele landet De aller fleste arrangementene er gratis og åpne for alle

3 4 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 5 De lot seg begeistre av Darwin og naturen i Sør-Amerika. Nå begeistrer de skoleelever over hele landet. Forskning om Hamsun En blanding av godt og vondt Både Knut Hamsuns sjel, hans liv og hans forfatterskap er fullt av motsetninger og kontraster mellom det gode og det vonde. Det er derfor Hamsuns litteratur er så stor og spennende, sier Hamsunforskeren Nils Magne Knutsen. Illustrasjon til Radioteaterets serie «Men Livet lever»: Jan Neste Hvorfor er det sånn? Tore O. Elgvin, Jens Ådne R. Haga og Kjetil L. Voje på toppen av Cerro la Campana 1. januar 2009: Nøyaktig på denne toppen trasket Darwin rundt for 175 år siden. I et halvt år reiste de tre biologene i Charles Darwins fotspor rundt om i Sør-Amerika, på jakt etter de samme opplevelsene som inspirerte evolusjonsteoriens far. Nå deler de sine erfaringer med unge mennesker og håper at entusiasmen for naturfag vil smitte over. Darwins første møte med Sør-Amerika var den atlantiske regnskogen i Brasil. Han beskriver hvordan han ble bergtatt. Også Jens, Kjetil og Tore ble slått av det fantastiske biologiske mangfoldet, og de kjente seg igjen i Darwins beskrivelser fra første dag: Som biolog er det nesten umulig å beskrive hvordan det opplevdes. Vi stoppet opp hele tiden og studerte insekter, slanger, edderkopper og mye annet. Det er en utrolig artsrikdom, forteller de tre så å si i kor. Eksempler på høydepunkter fra ekspedisjonen? Tore: Nyttårsaften feiret vi med å bestige toppen Cerro La Campana i Chile, med utsikt over Stillehavet og de majestetiske Andesfjellene. Darwin skryter veldig av den vakre utsikten i boken The Voyage of the Beagle. Det var et stort øyeblikk da vi opplevde soloppgangen nøyaktig samme sted som Darwin sto 175 år før oss! Kjetil: Vi var så heldige at vi fikk være med en lokal forskergruppe på fossiljakt i Argentina, der Darwin fant fossiler av glyptodont, en utdødd form for beltedyr. Og vi fant faktisk fossiler av kjempebeltedyr. Det var magisk! Jens: Det var også kjempestort å svømme blant havskilpadder, se finkene og oppleve naturen på Galapagos. Vi var der på 200-årsdagen for Darwins fødsel, og det var moro å sende en hilsen til Norge på direkten via satellittlink. Hva overrasket dere mest? Nesten overalt var det satt opp minnesmerker over Darwin, og folk var stolte av ham. Derfor var det uventet at mange av de vi snakket med ikke visste hva Darwin står for, eller faktisk ikke tror på evolusjonslæren, sier Jens, som mener grunnen er at dette griper inn i menneskets selvforståelse. Kjetil supplerer: Også før Darwins tid var det tanker om endringer innenfor artene, men ingen forsto mekanismene. Mens andre ekspedisjoner nøyde seg med å beskrive, spurte Darwin hele tiden: Hvorfor er det sånn? Hans store bidrag til naturvitenskapen er at han forklarte hvordan og hvorfor endringene skjer. Alle foto: Darwinekspedisjonen Om Darwin I år er det 200 år siden Charles Darwin ble født og 150 år siden hans kjente verk Artenes opprinnelse ble utgitt. Darwin ga oss evolusjonsteorien. Dette er teorien om at alle arter har oppstått gjennom gradvis utvikling og har et felles opphav. Denne ideen har hatt store implikasjoner for menneskets syn på seg selv og sin plass i naturen. Darwinjubileet feires i år over hele verden, og Forskningsdagene vil være med på å markere dette gjennom en rekke arrangementer rundt omkring i landet. Om ekspedisjonen I anledning dobbeltjubileet fulgte tre evolusjonsbiologer ved Universitetet i Oslo Darwins reiserute i Sør-Amerika fra september 2008 til februar De tre var: Jens Ådne R. Haga fra Bærum Tore Oldeide Elgvin fra Kristiansand Kjetil Lysne Voje fra Larvik Darwins dagbøker og notater fungerte som reisehåndbøker. De tre har hatt innslag på Schrödingers katt og Newton på NRK. Darwinekspedisjonens opplevelser kan nå følges på internett, blant annet på YouTube. Fredag 25. september kl Litteraturhuset i Oslo Fredag 25. september kl Gløshaugen i Trondheim Knut Hamsuns forfatterskap var helt fra starten av fullt av moralske dilemmaer, forteller Knutsen. Han begynte med å angripe den moralistiske tendensen i samtidslitteraturen hos Ibsen, Bjørnson og Kielland. Dette var jo forfattere som tok opp moralske spørsmål som kvinnesak og forretningsmoral, og Hamsun tok avstand fra denslags diktning. Likevel utviklet han seg til å bli en av de største moralistene i norsk litteratur, påpeker Knutsen. Også Hamsuns liv var fullt av dilemmaer, i alle fall for oss som skal forsøke å forstå ham i ettertid. I ettertid har vi tegnet oss et bilde av nazistene som om de alle var banditter: Amoralske, perverterte og moralsk avstumpede mennesker som gikk rundt med maskingevær. Men Hamsun tvinger oss til å tenke over om det kanskje gikk an å være både moralsk og nazist, understreker Knutsen. Moral og elendighet Midt oppe i elendigheten i maidagene i 1945 oppførte Hamsun seg som et moralsk menneske, etter Knutsens mening. For hva var det som skjedde etter at Hitler begikk selvmord i bunkersen i Berlin? Jo, da prøvde alle nazistene å ta avstand fra sitt tidligere forbilde. De brente dagbøker og skjulte sine spor. Det var bare én mann i hele Europa som stod ved sine ord og skrev nekrolog over Hitler. Den nekrologen er riktignok noe av det verste som noensinne er skrevet på norsk, men samtidig er det noe dypt anstendig ved å stå inne for sine ord. Jeg må si at jeg foretrekker en ærlig Hamsun framfor mange hyklere. Det er denne blandingen av moral og umoral som følger Hamsun hele veien og som gjør ham så spennende. Det typiske for Hamsun er at han serverer oss dilemmaer hele tiden, og så må vi finne svarene selv, sier Knutsen. Nils Magne Knutsen var med på å starte Hamsundagene på Hamarøy i 1982 og har tidligere vært styreleder i Hamsun-Selskapet. Han er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø og har markert seg som spesialist på Knut Hamsuns forfatterskap. Under tittelen «Hans Sjæl var både sort og hvit, kanskje mere sort enn hvit» kåserer Nils Magne Knutsen over Hamsuns liv og virke i en streamet forelesning under Forskningsdagene. Forelesningen vil bli distribuert til alle de seks bibliotekene i Nord-Troms. Tordag 24. september kl Bibliotekene i Nord-Troms Kvænangen Skjervøy Nordreisa Kåfjord Lyngen Storfjord Masterstudenter lette høyt og lavt Sangen om Hamsun Knut Hamsuns diktning er mangfoldig. Det er også musikken som er skrevet til mange av hans dikt. Tre masterstudenter ved NTNUs Institutt for musikk har lett høyt og lavt etter Hamsun-dikt som er blitt tonesatt. Disse er blitt satt sammen til forestillingen «Sangen om Hamsun». Forestillingen fikk mange lovord etter premieren under Operafestukene i Kristiansund i 2009, og skal nå spilles i Trondheim under Forskningsdagene. Hamsun er pensum i den videregående skolen og annen høyere utdanning, og vi har derfor laget en forestilling som kan være en spennende måte å bli kjent med hans liv og diktning på, forteller sangstudenten Sonja Kristensen. Lørdag 26. september kl Rådhussalen, Trondheim Folkebibliotek «Sangen om Hamsun» fremføres av (foran f.v.) Sonja Kristensen, sang, Ragnhild Sølvberg, skuespiller og (bak f.v.) Halldis Flakne, piano, og Cecilie Karlsen, sang.

4 6 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 7 Forskerne er klare, kommer du? Nå er det klart for Forskningsdagene i år for 15 gang! Festivalen arrangeres over hele Norge, hver eneste høst. I år er de magiske datoene 18. til 27. september. Hensikten med Forskningsdagene er å vise frem noe av all den spennende forskningen som foregår rundt i landet til folk flest. For den angår hver enkelt, og vår hverdag. Forskningsdagene skal skape begeistring og forståelse for forskning, og det gjør forskere og andre medarbeidere ved universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, bedrifter, museer og biblioteker over hele Norge disse dagene. De tar med seg kunnskapen og forskningsprosjektene sine ut til folk. Publikum kan se, prøve, spørre og lære. Kanskje blir til og med noen unge så interessert at de får lyst til å velge en forskerkarriere? Standup-forskning. Små og store torg hvor forskerne viser frem hva de holder på med. Foredrag. Forskningsbusser. Forskningstokt med båt. Vitenskapsteater. Radiokåserier. Forskningsvandring med mobilen som guide. Seminarer som legger frem ny forskning og debattmøter. Arrangementsformene under Forsknings dagene blir stadig flere og mer kreative. I løpet av de ti dagene festivalen varer, foregår det omtrent 1000 ulike arrangementer i regi av 200 ulike arrangører. Norges forskningsråd står bak festivalen og huser det nasjonale sekretariatet. Årets festivaltemaer er bærekraft og evolusjon, i tillegg til at vi er med på å markere Hamsunjubileet. Det er i år 200 år siden Charles Darwins fødsel, og 150 år siden han skrev det kjente verket Artenes opprinnelse som forandret vårt syn på vitenskapen. Begrepet bærekraft har vært kjent i mange år, men kanskje er det på tide å fylle begrepet med nytt innhold, basert på ny kunnskap? Både bærekraftig utvikling og evolusjon handler om tilpasning for overlevelse, og «kunsten å overleve» er også årets slagord. Gjør et søk på og se hva som skjer i din region. Velkommen til innholdsrike forsk ningsdager! Sidsel Flock Bachmann Forskningsdagenes sekretariat Forskningsdagene er for deg Et møte med to kontroversielle menn Både Darwin og Hamsun er store menn som stadig er like aktuelle og kontroversielle. Begge er på ulikt vis representert under åpningen av Forsk ningsdagene. Forskningsminister Tora Aasland åpner i år forskningsfestivalen. Under et arrangement i Gamle festsal, Universitetet i Oslo, ønsker hun blant andre tre foredragsholdere velkommen. De vil binde årets temaer, som er bærekraft og evolusjon, sammen. Skuespiller Axel Aubert er, i rollen som Hamsuns Sult-figur, konferansier. Forfatter Herbjørg Wassmo vil også være til stede for å markere Hamsunjubileet, som er deltema i år. Hun vil lese en egen tekst og snakker til dikteren Knut Hamsun om hans fortid. Men får hun svar? I likhet med Hamsun har også Darwin skapt mye rabalder. Selv 150 år etter at han lanserte sin evolusjonsteori, mener flere at han bør stilles ansvarlig for at rasister og nazister har brukt hans teori om det naturlige utvalg som en begrunnelse for at noen mennesker kan stille seg over andre. Darwineksperten James R. Moore vil ta utgangspunkt i hvordan Darwin har blitt misforstått. Han har sammen med Adrian Desmond skrevet boken Darwin s Sacred Cause, som nylig er utgitt. Forfatterne mener at såkalte «sosialdarwinister» har ødelagt Darwins ry. I boken viser de til private brev og notater som viser at Darwin var en engasjert motstander av slaveri. Professor Svein Jentoft ved Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø vil ta tak i bærekraftbegrepet. Hvordan skapes vekst og utvikling uten at naturen rammes? Stipendiat Anne Maria Eikeset vil gi et helt konkret eksempel på at begrepene evolusjon og bærekraft henger sammen. Hun har i sin forskning ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo funnet ut at vi mennesker har forandret torsken som art. Vi har gjennom sterkt fisketrykk gjort at torsken blir mindre og legger egg tidligere i livet. En evolusjonær endring som truer bærekraften, med andre ord. Fredag 18. september kl Nasjonal åpning, Gamle festsal, Oslo Foto: Arne B. Langleite, Thilo Bubeck, Ester Mæland og Sidsel Flock Bachmann Nysgjerrighet løser problemer Det ligger i menneskets natur å stadig stille spørsmål og søke nye svar, og betydningen forskningen har for oss kan vanskelig overvurderes. Mye ville vært annerledes uten en stadig strøm av ny kunnskap. Jorda er befolket ut i alle verdenshjørner fordi noen alltid har søkt videre. Alltid er det noen som har vært på vandring inn i ukjente rom. Slik er også forskningen. Forskning drives av et ønske om å løse problemer, men like gjerne av ren nysgjerrighet; ønsket om å Torgrekord! I år er det 18 små og store steder her i landet som bringer forskningen til torgs. Trondheim var først ute. Der ble forskningstorg arrangert første gang for 15 år siden, det året Forskningsdagene ble arrangert for første gang. Tanken var at den beste måten å nå et allment publikum på var å gå ut der folk er, og i Trondheim hadde man tradisjon for torgarrangementer. Etter den tid har det dukket opp mange flere torg under Forskningsdagene. Tromsø, Strandtorget 18.9 og 19.9 kl Oslo, Universitetsplassen 18.9 kl og 19.9 kl Bergen, Festplassen 19.9 kl Stavanger, Ankertorget 19.9 kl Østfoldhallene 19.9 kl NY Drammen, Papirbredden 19.9 kl Kristiansand, Øvre torg 19.9 kl Storslett, Trekanten 19.9 kl Hammerfest sentrum 19.9 kl NY Arendal bibliotek 23.9 kl NY Haugesund, Karmsund vgs kl Trondheim, torvet 25.9 kl og 26.9 kl Lillehammer, Sigrid Undsets plass 25.9 kl og 26.9 kl Gjøvik, CC 25.9 kl og 26.9 kl NY Bodø, Støver skole 25.9 kl kl og 27.9 kl NY Alta sentrum 25.9 kl NY Sandnes, Vitenfabrikken 26.9 kl Finnsnes, torget 26.9 kl forstå, ønsket om å skjønne sammenhenger. Forskningen trekker opp kunnskapsnivået i hele samfunnet. Det er helt nødvendig for at vi skal løse de store utfordringene og det er helt nødvendig for å kunne ta et globalt ansvar. Vi er stolte over å kunne presentere noe av de norsk forskning har å by på. Velkommen til Forskningsdagene Arvid Hallén Administrerende direktør i Forskningsrådet

5 8 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 9 Trolldomsdatabase på Forskningstorget i Oslo Er du i slekt med en heks? Illustrasjon: Howard Pyle Corbis/scanpix Trolldom finnes ikke bare i Harry Potter. Trolldom er også en viktig del av kulturhistorien i Norge. Vil du vite om det har vært en heks i familien din? Da kan du oppsøke standen til Norsk Folkeminne samling ved Universitetet i Oslo på Forskningstor get. Der presenteres en trolldomsdatabase som er helt unik i internasjonal sammenheng. Nesten alle kjente trolldomssaker ved norske rettsinstanser er nå tilgjengelig i denne basen, som inneholder et register og de fleste rettsdokumenter. Registeret inneholder rundt 870 saker fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av tallet. Over 250 kvinner og rundt 50 menn ble henrettet under hekseprosessene i Norge. Heksejakten rammet Finnmark hardest. De tre nord-norske fylkene har over 40 prosent av alle dødsdommene i norske trolldomssaker. Selve databasen finner du på ne.uio.no. Vil du snakke med noen av dem som har laget den og høre mer om hvordan du kan bruke den, bør du ta en tur til Universitetsplassen i Oslo. Mye av kunnskapen om tidligere tiders trolldom har vi fra rettsprotokoller, men også fra håndskrevne trolldomsbøker, såkalte svartebøker, som var i bruk helt fram til 1800-tallet. Her står det trolldomsformler med både svart og hvit magi. Nå har du sjansen til å lære deg noen troll domsformler! Kanskje får du se din framtidige ektefelle eller finne ut hvordan du kan få bedre jaktlykke nå i jaktsesongen. Jakter på de farlige cellene Kreftceller er lumske. De kan overleve kreftbehandling og dukke opp igjen. Foto: Shutterstock For ofte er det dessverre slik at noen kreftceller slip per unna operasjon, stråling eller cellegift. De kan dukke opp igjen som troll av eske etter kort tid, eller etter noen år, og kreften er tilbake. Nå er norske forskere i gang med et iherdig arbeid for å finne og fange de kreftcellene som gjemmer seg bort i kroppen, før de blir farlige. Dette arbeidet kan du følge på Forskningstorget i Oslo. Stu denter og forskere vil demonstrere hva som skjer når det dannes kreftceller i kroppen og forskerne jakter på dem. Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo Respekt for håndverket Mange av våre tradisjonsrike håndverksfag er i ferd med å dø ut sammen med de mennes kene som kunne dem. Mange er i dag interessert i å bruke tradisjonsrike håndverksteknikker når de skal restaurere gamle hus, bygge bakerovner eller sy bunader. Men det blir vanskeligere og vanskeligere å finne frem til håndverkere som behersker kunsten. På Forskningstorget i Oslo kan du møte noen som arbeider aktivt for at gamle og tradisjonsrike håndverk ikke skal gå i glemmeboka. Norsk handverksutvikling (NHU) på Maihau gen har et nasjonalt ansvar for å systematisere og videreføre kunnskapen i håndverk. På deres stand kan du møte tre stipendiater som spesialiserer seg i håndverksfag på høyt nivå. En smed, en urmaker og en bunadtilvirker demonstrerer og forteller om fagene sine. Du kan også få prøve deg på søm og spikersmiing. Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo Alles hukommelse Avfall og bærekraft Skal du søke jobb og har mistet vitnemålet eller fagbrevet ditt? Vi kaster nesten dobbelt så mye søppel i dag som vi gjorde i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo er Norges hukommelse. De tar vare på mye viktig informa sjon, også om deg som privatperson. Men ikke alt. Noen papirer finnes det bare ett eksemplar av. Mister du det, er det borte. Folk ringer ofte og spør om vi kan hjelpe dem med papirer de har mistet, sier Gunn Løwe ved Riksarkivet. På standen ber publikum svare på: Hvilke opplysninger tror de vi bevarer og hvilke tror de vi kaster? Løwe forteller at det vanker premier til de som svarer best. Her kan du også delta i Riksarkivets meningsbarometer, der du kan si din mening om hva som bør oppbevares for fremtiden. Husholdningsavfallet per innbygger i Norge har økt med nærmere 50 prosent de siste ti årene, og nesten fordoblet seg på 20 år. Vi sorterte ut om lag to tredeler av alt papir og metall i 2008, men kun 11 prosent av plasten. Det norske kraftforbruket er ti ganger høyere per innbygger enn verdensgjennomsnittet. Hos Statistisk sentralbyrås (SSB) stand på Forskningstorget i Oslo kan du sjekke hvor mye du vet om avfall, energibruk og bærekraft i Norge. Kommer du blant de ti beste som prøver seg på Statistikkspillet, vinner du en miljøvennlig premie. Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo Dette er spennende. Vi har store forhåpninger om å finne markører som setter oss i stand til å kjenne igjen de ulike kreftcellene. Når vi kjenner kreftcellens særtrekk, kan vi gå inn i cellen og stoppe utviklingen av en ny kreftsvulst, forteller kjemiker Tyge Greibrokk. I denne møysommelige jakten samarbeider medisinere ved Rikshospitalet/Radiumhospitalet med kjemikere ved Universitetet i Oslo. Den dagen de finner kreftcellens særtrekk og vet hva de ulike kreftcellene liker, kan de lage agn som fanger dem. Prosjektet er i startfasen. Vi er optimistiske med hensyn til at vi, i samarbeid med industrien, skal kunne utvikle medisiner som kan knekke kreftcellene på et tidlig tidspunkt, sier Greibrokk. Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo Foto: FFI Når en person er behandlet for kreft, er usikkerheten alltid tilstede. Har noen kreftceller overlevd? Vil kreften dukke opp igjen? Skyter med kamera Forsvarshemmeligheter avsløres Noen fenomener er for raske, små eller på annen måte usynlige for oss. Men med de siste årenes utvik ling innen kamerateknologi kan man se mye vi ikke kan oppfatte med det blotte øye. Dette kan også være nyttig i forsvarsforskning. På standen til Forsvarets forskningsinstitutt kan du få et lite innblikk i hvordan Forsvaret tar i bruk teknolo giske verktøy, som for eksempel høyhastighetskamera er, infrarøde kameraer og kameraer med et helt spesielt fargesyn. Disse gjør det blant annet mulig å studere hvordan eksplosjoner eller skudd ser ut. Et høyhastig hetskamera kan ta flere tusen bilder i sekundet! På Forskningstorget blir det nok verken eksplo sjoner eller skudd. Besøkende kan likevel få et inn blikk i spektakulære fenomener og kamerateknologi som gjør det usynlige synlig. Fredag 18. septemer kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo

6 10 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 11 Vil dyrke enkeltmenneskets særegenhet Vi er alle annerledes Det å være annerledes er ikke et unntak, men en norm, sier Julia Kristeva. Norge får celebert besøk under Forskningsdagene i år. En av vår tids største filosofer og tenkere, Julia Kristeva, kommer på besøk for første gang siden hun fikk Holbergprisen i I tre dager til ende arrangeres det seminar til ære for henne og hennes tanker. Kristeva er først og fremst kjent som feminist og språkforsker. Mindre kjent er hun for sitt sosialpolitiske engasjement, og det er dette vi først og fremst vil gripe fatt i, sier idéhistorikeren Eivind Engebretsen, hovedansvarlig for arrangementet. En professor på teaterscenen formidler kunnskap om kalorienes reise inn i kroppen og ut igjen. Kan det lages teater av slikt? Et fett drama Funksjonshemmede Engebretsen har skrevet forord til Kristevas siste bok, som nylig kom på norsk, Brev til presidenten om mennesker med funksjonshemming. Da den franske presidenten ba Kristeva om å utrede hvordan samfunnet kan gjøres bedre for funksjonshemmede, fikk han ikke en kald utredning av situasjonen. I stedet mottok han et personlig brev med konkrete forslag. Senere har forslagene vært utgangspunkt for store informasjons- og reklamekampanjer i Frankrike med sikte på å endre holdninger til annerledeshet. Overvekt er ingen spøk, men Johan Paulsen (t.v.) og Stefan Rössner spøker likevel. Foto: Paul Johansen Ja, Stockholms stadsteater har bevist at det er mulig å kombinere teater og vitenskapsformidling. I fjor viste de oppsetningen «Ja, hjärna» under Forskningsdagene. I år kommer de tilbake med «XL - en flott pjäs om fett». Stykket er allerede vist i flere andre land. Årets teaterstykke er skrevet av Johan Paulsen i samarbeid med Stephan Rössner. Sistnevnte er overlege, professor og profilert fedmeekspert ved Karolinska Institutet. Han er også kokebokforfatter og har medvirket i mange TV-program i Sverige. Nå ønsker han å nå ut med sitt budskap om fedme på en helt ny måte, og er derfor med i dette vitenskapsteateret. Med sang, dans, rap og pantomime illustreres overvektens mekanismer, matens vei gjennom kroppen, myter om mat og skjønnhetsidealenes utvikling gjennom tidene. Humor til tross: Stykket slutter med en seriøs diskusjon om spiseproblemer, hvor publikum kan stille spørsmål direkte til fedmeprofessoren. Arrangementet er gratis. Mandag 21. september kl. 13, 15 og kl. 18 Victoria teater, Karl Johans gt. 35, Oslo Europa og feminisme Kristeva har også et sterkt engasjement for Europa. Seminarets andre dag skal handle om dette. Solidaritet og respekten for enkeltmenneskets særegenhet kjennetegner europeisk kultur fra opplysningstiden. Kristeva mener dette må dyrkes som et alternativ til det frie markedet. Tredje og siste dagen av seminaret handler om feminisme. Også her maner Kristeva til annerledeshet. Hun oppfordrer kvinner til å tenke annerledes enn menn og ikke gjemme seg bak ideen om likestilling. Julia Kristeva er først og fremst kjent som feminist og språkforsker. Foto: John Foley / Opale Torsdag 24. september kl. 9-17, Høgskolen i Oslo Fredag 25. september kl , Høgskolen i Oslo Lørdag 26. september kl på Ibsenmuseet og på Litteraturhuset Bygg bedre Bygninger bruker 40 prosent av all energi i Norge. Energiforbruket må ned for å nå klimamålene vi har satt oss. 400 år siden Galileo Galilei forsket på stjernehimmelen Oppdag universet på Universitetsplassen I løpet av 2009 skal så mange mennesker som mulig i verden ha sett gjennom et teleskop og oppdaget universet. Kom til Forskningstorget i Oslo, så får du se selv! Det er Astronomiåret 2009 som har satt seg det store målet. For i år feirer vi at det 400 år siden Galileo Galilei begynte å utforske stjernehimmelen med teleskop. Han oppdaget at Jorden var én av mange planeter, og ikke sentrum i universet. På Forskningstorget i Oslo kan publikum selv foreta enkle observasjoner av stjernehimmelen. Fredag kveld blir det stilt opp større teleskoper på Universitetsplassen. Alle skoler i landet har fått tilbud om å skaffe seg et klassesett av det såkalte galileoskopet i løpet av året. Dette er teleskoper som er spesialdesignet Ungdomsskoleeleven Leslie Houck (13) stiller inn galileoskopet mot planeten Jupiter. Foto: Lewis Houck for Astronomiåret, og som faktisk er mye bedre enn Galileos instrument. På Forskningstorget i Oslo vil alle få prøve et galileoskop og få anledning til å delta i en konkurranse. Er du heldig, kan du vinne ditt eget galileoskop! Forskningstorget har også besøk av ESO, verdens største internasjonale organisasjon innen astronomi. På standen vil publikum få se linjene fra Galileo til dagens mest avanserte teleskoper, og få høre mer om planene om å bygge verdens største observatorium. Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo. Forskning på limte treplanker Hvordan kan noen treplanker bære de digre takene i Vikingskipet på Hamar og terminalbygningen på Gardermoen? Dette er ett av mange spørsmål de inviterte ungdommene skal få svar på under Ungforsk For tiende år på rad inviterer Kunnskapsbyen Lillestrøm og Høgskolen i Akershus ungdommer til en spennende skoledag med realfaglig forskning i fokus. Ole André Sivertsen, mest kjent fra Newton på NRK, åpner dagen med et realfagshow. Deretter kan elevene høre foredrag eller besøke et institutt på Campus Kjeller for å få et innblikk i en forskers hverdag. I opplevelsesrommet kan elever se, røre og oppleve ny teknologi. For påmeldte ungdomskoleelever Tirsdag 22. og onsdag 23. september kl Campus Kjeller Bør vi frykte naturen? Orkaner, svineinfluensa, klimatrussel. Det er mye man kan bekymre seg for her i verden. Kanskje blir det mindre skummelt hvis vi skjønner noe av det? Det er i alle fall tanken bak to arrangementer ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. 125 forhånds påmeldte elever fra 4. til 10. klasse er invitert til en forskerkveld for å lære noe om aktuelle temaer som dreier seg om realfag. Vi skal foreta mange eksperimenter. Blant annet skal vi se litt på bakterier og virus, men ikke farlige sådanne, lover forsker Anne Gravdahl. Vi skal også lære noe om nanopartikler, giftige næringsstoffer og om effekter som kan forsterke klimaendringene. For de voksne blir det vitenskapskafé parallelt med Forskerskolen. Påmelding Forskerskolen: umb.no/skoletjenesten Torsdag 24. september kl Campus UMB, Ås Forskning og utvikling kan gi viktige svar på morgendagens utfordringer i Byggenæringen. Til det trengs det dyktige ungdommer med gode idéer. Bygninger med mindre energibehov er et av de viktigste tiltakene for å få ned energibruken. På byggenæringens forskningsdag kan du for eksempel få høre mer om hvordan solceller kan brukes på hus. Du kan også få et innblikk i de mange yrkes- og karrieremulighetene i bygg og anlegg. Spesielt velkomne er ungdom som følger studieforberedende utdanningsprogram og bygg- og anleggsteknikk i videregående skole. Det samme er skolerådgivere. Påmelding: Tirsdag 22. september kl Thon Hotel Arena, Lillestrøm Ill: Sintef Byggforsk

7 12 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 13 Foto: Shutterstock Tilpasning til naturen Hvem former hvem? Forskning à la carte Foto: Shutterstock Foto: Emmy Gram Lauvanger Det er blitt populært å bestille forskere her i landet. Så populært at danskene nå har stjålet ideen fra oss. Forskning for fremtiden Hvem kunne ant at barnålforsk ning skulle resultere i en ny metode for å oppdage brystkreft? Eller at geologisk forskning på havbunnen skulle gjøre Norge 10 prosent større? Dagens grunnforskning er løsningen på morgendagens utfordringer. Men hvem kan forutse i dag hvilken forskning som vil få stor praktisk betydning i fremtiden? Bli med når Norges forskningsråd forteller historier om grunnforskning og annen forskning som har lykkes, og om de lange sporene fra forskning til nytt produkt, ny behandling og ny kunnskap. Forskningsrådet inviterer til refleksjon og meningsutveksling om hvordan vi skal styrke norsk forskning, slik at den virkelig blir en gullkantet investering for fremtiden. Synnøve Bolstad Onsdag 23. september kl Litteraturhuset i Oslo Gudstro og Darwin på Notodden Utelukker Darwins evolusjonslære at det finnes en gud? Er teologi og naturvitenskap to verdener som ikke kan forenes? Må vi velge mellom troen og vitenskapen? Førsteamanuensis, dr. art. i religionsfilosofi ved Høgskolen i Volda, Knut-Willy Sæter, tar for seg spenningsforholdet mellom vitenskap og religion. Stikkord blir tro, naturvitenskap, moderne fysikk, biologi, undring, religion, konflikt og dialog. Sæter tar blant annet opp utfordringer en lærer kan møte i skolen. I tillegg til tankene til Newton og Darwin, vil Sæter ta for seg John Polkinghorne, britisk prest og partikkelfysiker, som mener at religion og vitenskap har mye felles. Torsdag 24. september kl Høgskolen i Telemark, Notodden Når stortorsken blir borte fra havet og bakteriene ikke lar seg overvinne av medisinen vi får av legen, blir vi kanskje i tvil: Er vi mennesker så suverene som vi vil ha det til? Av og til påvirker vi mennesker naturen og den naturlige evolusjonen blant dyr og planter i helt utilsiktet retning. Av og til endrer naturen seg, og vi mennesker har ikke noe annet valg enn å tilpasse oss naturen og endre vår levemåte. Mennesket er en del av naturen, ikke noe som står over eller utenfor. Gjennom en rekke aktiviteter på Forskningstorget i Oslo ønsker Norges forskningsråd å vise at alt henger sammen med alt og stiller spørmål ved hvem som egentlig former hvem. Publikum vil få oppleve forskning på kryss og tvers av faggrenser. I større og Storsatsing på bamsehelse Teddy får sykehus Nå er det håp for syke dukker og bamser! Barnehagebarn i Telemark er invitert til å ta med sine «lekepasienter» til øvingsposten som brukes av helse- og sosialfagsstudentene på Høgskolen i Telemark. Her ser alt ut som på et vanlig sykehus, med mye avansert utstyr. Også nordnorske bamser får et helsetilbud i år. Hensikten er at barna innenfor hyggelige rammer skal få tilfredsstille sin nysgjerrighet rundt hva som skjer på et sykehus. Torsdag 24. september kl Høgskolen i Telemark, Porsgrunn Fredag 25. september kl Høgskolen i Harstad Forskningstorgene i Hammerfest og Bodø større grad blir forskere oppmerksomme på at de store gjennombruddene i forskningen kommer når forskere fra forskjellige fag klarer å samarbeide. Moderne språkforskning er et eksempel. Språkforskere leter i dag etter svar på det mysteriet at mennesker kan lære seg så kompliserte strukturer som grammatikk, på et tidspunkt da barnet er kommet svært kort i utviklingen av andre ferdigheter. Tidligere har det vært en oppfatning innen språkvitenskapen at språk bare har vært kultur. Nå leter språkforskerne etter svar på dette mysteriet fra flere forskjellige fag, for eksempel biologi. I Forskningsrådets telt kan du blant annet studere hodeskallene til våre nærmeste slektninger. Hva er viktigst for språkevnen? Er det høy panne? Stor kjeve? Og er det sånn at språk er en forutsetning for intelligens eller omvendt? Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Universitetsplassen i Oslo. Foto: Shutterstock Skoleklasser og andre som ønsker foredrag om forskning, kan bestille den forskeren og det foredraget de har mest lyst til å høre ut fra en meny. I Norge er dette blitt en suksess under Forskningsdagene. Etter inspirasjon fra oss er dette blitt et populært tilbud på de danske arrangementene «Forskningens døgn» og «Dansk Naturvitenskabsfestval». I år kan grunnskoler og videregående skoler i Lillehammerdistriktet velge blant en rekke temaer: Vil de høre en forsker fortelle om filosofien rundt filmen «The Matrix»? Eller frister det mer å høre om levekårundersøkelser blant ungdom? Hva med foredraget «Kjærlighetens budbringer digitalt eller På forskningsbadet i Lillehammer Biografi og selvskading Ingar Sletten Kolloen gikk svært grundig til verks da han skrev biografien om Knut Hamsun så grundig at biografien også ble et tverrfaglig forskningsprosjekt. Forskningsprosjektet som lå til grunn for Kolloens Hamsunbiografi i to bind, var så vellykket at «Kolloenmetoden» er i ferd med å bli et begrep i forlagskretser. Mye tyder på at det kommer til å bli skrevet flere biografier på den måten i fremtiden. Forskergruppen bak Hamsunbiografien ble ledet av Hamsunforskeren Lars Frode Larsen, som jobbet i halv stilling for forlaget Gyldendal under hele prosjektet. I tillegg bestod gruppen blant annet av statsviteren Bernt Hagtvet, psykiateren Sigmund Karterud og litteraturforskeren Atle Kittang. på papir», hvor forskeren har undersøkt om vi fortsatt skriver kjærlighetsbrev eller om vi sender følelsene våre digitalt til hverandre via SMS? Maihaugen, Østlandsforskning, Høgskolen i Lillehammer og Sykehuset Innlandet låner ut noen av sine beste forskere og formidlere til dette arrangementet. I fjor ble dette et populært tilbud, forteller Sigrun Dancke Skaare på Høgskolen i Lillehammer. Derfor utvider vi menyen i år, og tilbyr i alt 16 spennende foredrag. Dessuten har vi laget en introduksjonsfilm om forskning for barn og unge. Vi har stor tro på at dette er en god måte å vise hvor spennende forskning kan være. Videoen legger vi ut på nettet. Det var veldig verdifullt å kunne støtte seg til en gruppe med fremragende forskere fra flere ulike felter. Jeg kan nesten ikke forstå at det går an å skrive biografier alene om så «tunge» emner som Knut Hamsun, sier Kolloen. Ingar Sletten Kolloens (bildet) første biografi ble utgitt i 1999 og handlet om dikteren Tor Jonsson, som vokste opp i stor fattigdom og begikk selvmord 35 år gammel. De to Hamsunbiografiene kom i 2003 og 2004, mens den enda mer kjente biografien om Snåsamannen kom i Nå skriver Kolloen på en biografi om dronning Sonja. Man kan saktens si at disse biografiene handler om svært forskjellige liv, antyder Kolloen som kommer til Lillehammer for å fortelle om arbeidet som Hamsuns biograf, i en bokbadinspirert samtale med NRK-journalist og forfatter Magnhild Bruheim. I Agderfylkene har også videregående skoler fått tilbud om besøk av en forsker. Her har skolene kunnet velge mellom nærmere 50 forskjellige temaer presentert av forskere fra Agderforskning, Sørlandet Sykehus HF, Havforskningsinstituttet, Agder naturmuseum og botaniske hage, og Universitetet i Agder, bl.a. om snøuglenes ferd i Arktis. Det har vært stor interesse fra skolene september Kommuner i Oppland, Buskerud og Agderfylkene Fredag 25. september stiller psykiater og forfatter Finn Skårderud (bildet) til samtale med NRK-journalist Madeleine Cederström. De skal blant annet snakke om mennesker som skader seg selv. Skårderud vil også belyse hvordan temaet selvskading har vært presentert gjennom film og litteratur gjennom tidene. Det blir lagt opp til en uformell prat om et vanskelig tema. Ingar Sletten Kolloen: Tirsdag 22. september kl Lillehammer bibliotek Finn Skårderud: Fredag 25. september kl Café Banken, Lillehammer

8 14 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd år siden månelandingen Med ubåt i verdensrommet? Går det an å reise med ubåt under isen på av en Jupiters måner? Kan vi snart ta heis ut i verdensrommet? I 2009 er det 400 år siden Galileo Galilei rettet et teleskop opp mot himmelen og så at Jorda bare var en av mange planeter, og ikke sentrum av universet. Det er også 40 år siden Neil Armstrong og Buzz Aldrin ble de første menneskene som satte foten på Månen. Men hvordan blir de kommende årene i verdensrommet? Forfatteren, foredragsholderen, astrofysikeren og vitenskapsformidleren Eirik Newth kommer til Drammen for å kikke 50 år inn i fremtiden. Drammen bibliotek inviterer også til stjerneverksted for å markere Astronomiåret Barna inviteres til å lage sin egen stjerne, som deretter skal henges opp i taket slik at biblioteket får en helt ny stjernehimmel. Fjerdeklassingene skal få svare på hvordan vi kan bruke planetene i sol systemet i fremtiden, og om de kanskje kan brukes til å løse klimaog miljøproblemene på Jorden. Norge er aller dårligst i Europa til å rekruttere menn til sykepleieryrket. På topp ligger Italia. Norge har gjort mye for å få kvinner inn i typiske mannsyrker og inn i styrerommene i store selskaper. Men når det gjelder å få menn den andre veien, er statistikken heller sørgelig. Mens medisinstudiet nå har like mange jenter som gutter, står sykepleierutdanningen nærmest på stedet hvil. Det er under 10 prosent menn i norsk sykepleie. Tallet har ikke økt på mange år. Et gløtt inn i fremtiden: USAs planlagte månefartøy Constellation. Illustrasjon: NASA Stjerneverkstedet: Lørdag 19. september kl Drammen bibliotek Eirik Newth: Lørdag 26. september kl. 13 Drammen bibliotek Sykepleierskolen i Vestfold Mer macho i uniform Italia er fremst i Europa på å rekruttere mannlige sykepleiere, mens likestillingslandet Norge ligger dårligst an, forteller Kristin Heggen, professor i helsefag ved Universitetet i Oslo. Hun kommer til å presentere nye data under Forskningsdagene. Seminaret «90 år med sykepleierutdanning i Vestfold» bør både vekke bekymring og mane til krafttak for norsk sykepleierutdanning. Vi har data både fra USA og Sverige som viser at kvaliteten i sykepleierutdanningen er blitt dårligere. Det er dessverre liten grunn til å tro at det er særlig annerledes for Norge. Sviktende medisinske kunnskaper er et internasjonalt funn. Svenske forskere forklarer dette problemet som en omkostning ved å ville bli en egen profesjon, atskilt fra medisin kullet er snart på vakt: Roger Olaussen, Sven Ove Austbø, Einar Fossli, William Nilsen. Foto: Høgskolen i Vestfold Med på notene Det tar aldri mer enn et par minutter før publikum er helt med på notene, forteller informasjonssjef Tania Marcelle Olsen ved Høgskolen i Buskerud. Forskningsbussen i Buskerud skal også i år kjøre rundt til videregående skoler under Forskningsdagene. Det er alltid morsomt å se hvordan forskerne våre klarer å rive med seg en stappfull gymsal i løpet av få minutter. Konseptet er at vi drar rundt med en stor turbuss til skolene. Bussen er fullastet med teknisk utstyr og duppeditter, og ikke minst entusiastiske forskere, som tar med seg utstyret inn i gymsalen for å vise at forskning, helsefag og realfag er spennende. Dette handler om alt fra å demonstrere pusting og hjerte- og lungeredning ved hjelp av en griselunge, til å lage is ved hjelp av flytende nitrogen. Vet du forresten hva som skjer med en kokosbolle hvis den plasseres i vakuum? Den blir ganske rar, advarer Olsen. Fra mandag 21. til torsdag 25. september Videregående skoler i Buskerud Det er lovfestet i Norge at sykepleierutdanningen skal baseres på forskning og systematisert erfaring. Men hvordan skal vi få til dette i praksis? Her ligger det både morsomme og veldig krevende utfordringer, sier Heggen. Denne høsten starter 19 menn på sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Vestfold. Ikke mange, men likevel ny rekord. Høgskolen i Vestfold har de siste årene satset målbevisst på å rekruttere menn til sykepleieryrket. Fredag 18. september, kl Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen Språkmestring Ta barna med i samtalen Hvor mange ord et barn kan når det begynner på skolen, er den eneste sikre indikatoren på hvor godt han eller hun vil mestre skolefagene. I dagens Norge er det mange barn og unge som ikke mestrer lesing og skriving tilfredsstillende. Nå setter forskerne det i sammenheng med for dårlig språkkompetanse. Det er ikke minst viktig å mestre språk i barnehageårene for å skaffe seg sosial kontakt, skape leketema og lære om omverdenen. Barn som blir snakket mye med, hører mange ord og lærer mange nye ord. Derfor er det så viktig at både foreldre og personalet i barnehagen snakker med ungene og inviterer dem til å snakke selv, sier forsker Liv Gjems. Hun leder et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd som studerer barns læring om språk og gjennom språk i barnehagen. Alle snakker vel med barna sine. Men det er forskjell på samtaler, mener Gjems. Vi har ikke vært oppmerksom på hverdagssamtalene som foregår kontinuerlig og som derfor er viktige. Vi har lett for å plassere barna i en passiv språkrolle. Vi spør: «Hadde du det fint på turen i dag?» og barnet kan bare svare ja eller nei på dette spørsmålet. Spør vi i stedet: «Hva gjorde dere på turen i dag?» kan barnet uttrykke seg mer aktivt. I tillegg til hverdagssamtaler omhandler prosjektet fagsamtaler, litterære samtaler, demokratiske samtaler, estetiske samtaler og utvikling av samtaletemaer i barnehager. Samt en intervjustudie av foreldre og førskolelærere om deres oppfatninger om barns språk. Abelseminaret 2009 Matematikkens image Ungdom vil ikke til realfagene, hører vi ofte. Men likevel er det noen som velger disse fagene. Hvorfor gjør de det? Krisemaksimering rundt rekrutteringen til realfagene er kjent stoff for de fleste. Nå ønsker forskere ved Naturfagsenteret i Oslo å fokusere mer på dem som faktisk vil og får det til. Camilla Schreiner, forsker ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo, åpner under Forskningsdagene det aller første Abelseminaret i Nils Henrik Abels hjembygd Gjerstad i Aust-Agder. Det gjør hun med å presentere rykende ferske forskningsdata. Når hun presenterer disse, vil hun snu det hele på hodet og fortelle hvorfor en god del jenter og gutter i videregående og ved landets universiteter og høyskoler velger matematikk og andre realfag. Vi er interessert i å vite hva disse unge legger vekt på når de velger realfag. Ut fra våre data kan vi kanskje gi noen råd om hva mer studiene kan tilby, og slik kan vi kanskje motivere enda flere elever og studenter til å velge realfag, sier Schreiner. Abelseminaret går over tre dager. Første dag handler om matematikk og realfag i skolen og På et heldagsseminar inviterer ti forskere ved Høgskolen i Vestfold studenter og førskolelærere til å høre om de ferskeste resultatene fra prosjektet. samfunnet. Det er åpent for lærere, politikere, næringsdrivende og andre samfunnsinteresserte. Andre dag er satt av til motivasjonsseminar for 10. klassinger. På lørdag er det Abelvandring. Det hele avsluttes med Abelfest med foredrag fra mange Abelkjennere. Torsdag 24. til lørdag 26. september Holmen gård, Gjerstad Mandag 21. september kl Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen En natt på campus En 5. klasse fra Prestheia skole får tilbringe en hel natt på universitetsområdet i Kristiansand. Laboratorier og observatorium står klart. Hvordan utvikler flåtten seg? Hvilke stjerner ser vi på himmelen? Hvordan baker man i en steinovn? Hvordan arbeider en forsker? Elevene fra Prestheia skole vil få svar på dette og mange andre spørsmål. Den heldige skoleklassen er trukket ut blant 20 klasser som søkte. Bak arrangementet «En natt på campus» står Universi tetet i Agder i samarbeid med Agder naturmuseum og botanisk hage og Sørlandet sykehus HF. Fredag 18. september kl til lørdag 19. september kl. 9 Gimlemoen Campus, Kristansand Foto: Knut van der Wel

9 2 ANNONSEINNSTIKK til Dagbladet utgitt av Forskningsdagene ANNONSEINNSTIKK til Dagbladet utgitt av Forskningsdagene 3 16 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 17 Noen smakebiter fra programmet til Forskningsdagene Finn mange flere arrangementer og fullstendig program på Det er arrangementer spredt over hele landet, de aller fleste er gratis og åpne for alle. Østfold 18/9 kl Halden: Pedagogikk. Tidligere masterstudenter presenterer sine masteroppgaver. Arrangør: Høgskolen i Østfold FORSKNINGSTORG 19/9 kl Østfoldhallene. Høgskolen i Østfold viser noen av sine FoU-prosjekter. 22/9 kl Halden: Darwinarrangement med foredrag og bilder fra Galapagos. Arrangør: Høgskolen i Østfold Akershus 19/9 kl Jessheim: Aktivitetsdag for barn. Arrangør: Ullensaker bibliotek 24/9 kl Ås: Vitenskapscafè. Håndplukkede forskere ved UMB vil presentere noe av det nyeste fra forskningen innen klima, bjørn, flått og mordersnegle. Arrangør: Universitet for miljø- og biovitenskap Oslo 17/9 kl Hausmanns gate 7: Persepolis, Filmseminar. Filmvisning og debatt. På engelsk. Påmelding. Arrangør: PRIO FORSKNINGSTORG 18/9 kl 9-16 og 19/9 kl Universitetsplassen i sentrum. Det største arrangementet under Forskningsdagene. Over 40 forskningsmiljøer fra Østlandet viser seg frem. På torget kan du ta den store klassetesten, møte en klimaforsker, sjekke hvilken oslodialekt du snakker eller lære om atmosfærens superhelter. 18/9 kl Pilestredet 46: Islamofobi og antisemittisme i det nye Europa. Foredrag v/ Prof. Matti Bunzl fra University of Illinois. På engelsk. Arrangør: Høgskolen i Oslo 24/9 kl Blindern: Kokkens kjemiske kjøkkentriks. Bli en bedre kokk ved hjelp av gastrokjemi! Arrangør: Norsk Kjemisk Selskap, Osloavdelingen 24/9 kl Gydas vei 8: Åpen dag på Statens arbeidsmiljøinstitutt. Frokostseminar åpent for alle og eget opplegg for inviterte skoleklasser. Arrangør: STAMI Hedmark 22/9 kl Hamar: Astronomikurs for lærere. For grunnskolelærere i Hedmark. Påmelding. Arrangør: Hamar Katedralskole 22/9 kl Biri: Helseforskningskonferanse. Helserelatert livskvalitet og utvalgte doktorgradsarbeider. Arrangører: Sykehuset Innlandet, Høgskolene i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer 22/9 Open dag på Evenstad. Se kva ein arbeider med på avdeling for skog og utmarksfag. Arrangør: Høgskolen i Hedmark 23/9, 24/9 og 25/9 kl Hamar: Er vannet i Mjøsa rent? Bli med ut på Mjøsa i forskningsbåt. Hva forsker de på? Arrangør: Kunnskapsparken Hedmark AS Oppland 21/9 kl Lillehammer: Filmpremiere på forskningsfilmen Undre meg på. Arrangør: Høgskolen i Lillehammer 22/9 kl Gjøvik: Klima på vippepunktet. Foredrag, dramatisering, eksperimenter og diskusjon om klima for ungdomsskoleelever. Arrangør: Tekna, avd. Gjøvik 23/9 kl og 24/9 kl Gjøvik: HSS 09. Konferanse om samhandling mellom høgskole og samfunn Arrangør: Tekna, avd. Gjøvik FORSKNINGSTORG 25/9 kl og 26/9 kl CC, Gjøvik. Kom å se forskningsmiljøene i Gjøviksregionen vise seg frem. FORSKNINGSTORG 25/9 kl og 26/9 kl Sigrid Undsets plass, Lillehammer. Idrett, fysisk aktivitet og helse settes på dagsorden. Buskerud FORSKNINGSTORG 19/9 kl Papirbredden, Drammen. Lær mer om det strålende mennesket, prøv deg på hjerte- og lungeredning og sjekk både syn og blodsukker. 22/9 kl Drammen: Doktorslam. Ferske doktorer forteller om doktoravhandlingen sin på 5-7 minutter. Spørsmål fra publikum. Arrangør: Høgskolen i Buskerud 24/9 kl Gol: Hallingdal Nye muligheter, stagnasjon eller tilbakegang? Konferanse. Arrangør: Hallingdal Næringshage AS Vestfold 17/9 kl Horten: Åpen simulator. Eksotiske havner i verden anløpes. Både New York og Sydney kan være innen rekkevidde. Arrangør: Høgskolen i Vestfold 22/9 kl Tønsberg: Lesing i alle fag. Seminar om lesing av fagtekster som grunnleggende ferdigheter i fagene. Arrangør: Høgskolen i Vestfold 22/9 kl Tønsberg: Finanskrisen - Systemfeil eller grådighet? Foredrag ved Jon Olav Mjølhus. Arrangør: Høgskolen i Vestfold Telemark 18/9 kl Porsgrunn: Ingeniørdagen Stands fra lokale bedrifter, rebus, populærvitenskaplige foredrag med blant annet siv.ing. Ole Andre Sivertsen. Arrangør: Høgskolen i Telemark 21/9-24/9 kl Bø: Forskningspizza. Pizza og kunnskap til middag. Om virkning av ulik treningsintensitet blant overvektige, bruk og investering av midler i frivillige organisasjoner, om Hamsun og miljøgifter i Norsjø. Arrangør: Høgskolen i Telemark 23/ Porsgrunn: Næringslivseminar. Hva kan evolusjonen lære oss om forholdet mellom adferd og bærekraftig utvikling, fornybar energi og miljø m.m? Arrangør: Skiensfjordens Polytekniske Forening 23/9 kl Ulefoss: Striskjorte og havrelefse - et arrangement i naturfiberenes tegn. Demonstrasjon, utstillinger og foredrag. Påmelding. Arr.: Telemarksbiblioteket 23/9 kl Notodden: Framtidens design. Foredrag v/professor Michael Hardt, KHiB/Univ. of Lapland. Arrangør: Høgskolen i Telemark Aust-Agder 23/9 kl Forskningsdag i Grimstad. Foredrag om kjemi- og miljøprosjektet. Konkurranse for ingeniørstudentene om beste poster og publikumsfavoritt. Arrangør: Universitetet i Agder FORSKNINGSTORG 23/9 kl 9-17 Arendal. Forskningsmiljøene i Arendals-regionen presenterer hva de forsker på og hvordan. I Kulturhuset blir det forskerstafett. Vest-Agder FORSKNINGSTORG 19/9 kl Øvre torg, Kristiansand. Prøv på BI s aksjespill, se hittil ukjente brev skrevet av Knut Hamsun, opplev å «være inni» et boretårn på en oljeplattform, lær hvilke dyrearter som er utrydningstruet i Norden og mye, mye mer. 21/9-25/9 kl Grimstad, Kristiansand og Mandal: Forskningskonferanser for 5.-klassinger basert på hva som kom fram da elevene drodlet om «Hva lurer jeg på?» Arrangør: Universitetet i Agder 22/9 kl Kristiansand: Fondenes dag. Prosjekter ved UiA og Agderforskning støttet av Sørlandets Kompetansefond og Cultiva. Smaksprøver på musikk, eksamensfilmer, og kunstprosjekter. Arrangør: Universitetet i Agder 23/9 kl og 24/9 kl Kristiansand: Lær bedre matematikk. Konferanse om undervisning og læring i matematikk for lærere, førskolelærere, forskere, skoleledere og andre. Arrangør: Universitetet i Agder 25/9 kl Kristiansand: Knut Hamsunseminar. Åpent seminar med bidrag fra ansatte ved Institutt for nordisk og mediefag. Arrangør: Universitetet i Agder Rogaland 18/9 Bibliotekets åpningstider Stavanger: Evolusjon, evolusjonsteori og Charles Darwin. Utstilling om Darwin og hans evolusjonsteori. Samarbeid med geologer fra Oljedirektoratet. Arrangør: Universitetsbiblioteket ved UiS. FORSKNINGSTORG 19/9 kl Ankertorget, Stavanger og 26/9 kl Vitenfabrikken, Sandnes Få et innblikk i arkeologenes hverdag, lær kriminaltekniske teknikker og få med det det nyeste innen smådyrforskning. 22/9, 23/9 og 24/9 kl Stavanger: Standup forsker! En standupforsker skal holde et poengtert foredrag i løpet av et kvarter, uten andre hjelpemidler enn mikrofon og kanskje en krakk. Arrangør: Forskningsinstitusjoner i Stavanger Foto: Arne B. Langleite, Stig Sund, Mentz Indergaard, Sidsel Flock Bachmann og Emmy Gram Lauvanger 23/9 kl og 24/9 kl Stavanger: Barneuniversitetet. Om universet og evolusjon. Bli student på universitetet selv om du bare er år! Arrangør: Forskningsinstitusjoner i Stavanger 24/9 kl Naturmangfold-seminar Norsk natur, farvel? Arrangør: Forskningsinstitusjoner i Stavanger FORSKNINGSTORG 24/9 kl Haugalandet. Smell og action med organisasjoner og lokale bedrifter som viser oss det de jobber med. Hordaland 18/9 kl Bergen: Standup forskning - løst og ledig, kort fortalt! Kom å opplev formidlingsglede i en garantert powerpointfri sone. Arrangør: Forskningsdagene i Bergen FORSKNINGSTORG 19/9 kl Festplassen i Bergen. På kunnskapsfesten i år kan du oppleve over 25 interaktive forskningsstasjoner, over 20 populærvitenskapelige foredrag, samt et forykende show med Solveig Hareide. 22/9 kl Bergen: Nanoteknologi den nye kuren? Men er det trygt? Foredrag ved Bodil Holst og Roxana Cimpan, UiB. Arrangør: Universitetet i Bergen 22/9 og 23/9 kl Stord: Forskningstorg for skoleelever og barnehagebarn. Åpningsshow og stasjoner med eksperimenter. Arrangør: Høgskolen i Stord Møre og Romsdal 22/9 kl Volda: Pressehistorisk seminar. Markering av Sivert Aarflot-jubileet. Presentasjon av Øystein Sandes nye studie om Sivert Aarflot. Arrangør: Høgskulen i Volda 22/9 kl Volda: Lokalhistoriewiki.no ein heilt ny måte å arbeide med lokalhistorie på. Arrangør: Høgskulen i Volda 22/9 kl Volda: Å meistre førskulelærarrolla i eit arbeidsfelt med lekmannspreg. Gerd Sylvi Steinnes og Liv Ingrid Håberg presenterer resultat frå forskingsprosjektet. Arrangør: Høgskulen i Volda 25/9 kl Sunndalsøra: Forskningstorg for skoleelever. Nofima, Bioforsk og Hydro Aluminium FoU Materialteknologi presenterer forskning i regionen. Sør-Trøndelag 21/9 kl Trondheim: Syk av elektromagnetiske felt? Eller av frykten for dem? Foredrag. Påmelding til Arrangør: Høgskolen i Sør-Trøndelag og kvinnenettverket Tronett 21/9 kl Trondheim: Om Charles Darwin. 1. amanuensis John Magne Grindeland: Fra Darwins naturhistoriske undersøkelser til biologisk forskning. Arrangør: Høgskolen i Sør-Trøndelag 25/9 kl og 26/9 kl Trondheim: EksperimenTelt. Hverdagsfysikk og kjøkkenkjemi. Kule eksperimenter. Arrangør: NTNU FORSKNINGSTORG 25/9 kl 9-15 og 26/9 kl Torvet, Trondheim. Fly en luftballong med fingertuppen din, rens ditt eget DNA og heng det rundt halsen som et smykke, eller se en tempel-byggende minirobot. Nord-Trøndelag 18/9 kl Steinkjer: Innovasjonsdagen Den ledende teoretikeren og den som introduserte begrepet open innovation, Henry Chesbrough, kommer til Norge. Påmelding på no. Arrangør: Kunnskapsparken Nord- Trøndelag 20/9 kl Steinkjer: Sopputstilling og soppkontroll. Ta med egen fangst til kontroll og få oversikt over sopp som vokser i området. Arrangør: Høgskolen i Nord-Trøndelag Nordland 26/9 kl FORSKNINGSTORG 20/9 kl Bodø. Få testet de små grå, oksygenopptak og mye mer når forskere fra Høgskolen og andre forskningsmiljøer i byen stiller på stand. 20/9 kl Bodø: Åpen bukt. Forskerne i Mørkvedbukta åpner for store og små besøkende. Med stamfisk av kveite, kveiteyngelfôr og ulike organismer fra havet. Arrangør: Høgskolen i Bodø 21/9 kl Bodø: Debattmøte om barnevernet. Arrangør: Høgskolen i Bodø 24/9 kl Bodø: Pubdebatt. Darwins utviklingslære og intelligent design. Arrangør: Høgskolen i Bodø 25/9 kl Nesna: Forskning i skole og barnehage. Seminar. Hvordan få et tettere samarbeide? Arrangør: Høgskolen i Nesna Troms 18/9 kl Finnsnes: Vær og klima - foranderlige systemer. Fagdag for skoleelever og for øvrig publikum. Arrangør: Forskningsdagene i Midt-Troms FORSKNINGSTORG 19/9 kl Trekanten, Storslett Unge forskere fra regionen viser frem det de forsker på. 19/9 kl Tromsø: Sanning og bedrag i behandling av smerte. Foredrag på lørdagsuniversitetet ved Professor i psykologi Magne Flaten. Arrangør: Universitetet i Tromsø 21/9 kl Spildra: Næringsutvikling i Kvænangen siste år. Seminar med busstur. Arrangør: i nord-troms 22/5 kl Sørreisa: Rypeforvaltning. Utvikling av en forvaltning som er vitenskapelig basert, bærekraftig og økonomisk lønnsom. Arrangør: Forskningsdagene i Midt-Troms 23/9 kl Tromsø: Patentseminar. Beskytt det du skal leve av - hvem eier forskningsresultatene? Arr.: Universitetet i Tromsø 24/9 kl Harstad: Utfordrende om ledelse. Selvopptatte og karismatiske ledere - Narsissistisk lederskap, et risikabelt prosjekt. Lunsjforedrag. Arrangør: Høgskolen i Harstad FORSKNINGSTORG 25/9 og 26/9 kl Strandtorget i Tromsø. Forskning til torgs som viser artenes utbredelse, blant annet Flått i nord. Torget i år vil utfordre tanken når det gjelder bærekraft og evnen til å overleve. Forskningsskipet Johan Ruud ligger til kai og er åpent for publikum. 25/9-26/9 kl Tromsø: HuskonsePt - musikk i Tromsø, en 24-timers opplevelse med musikalske og visuelle uttrykk. Arrangør: Universitetet i Tromsø FORSKNINGSTORG 26/9 kl Finnsnes. Små og store kan få teste seg selv i evolusjonskonkurransen og publikum får lage sine egne DNAmodeller. Harstad: Alternativ medisin. Forskningskafé med debatt med 1. amanuensis og statsviter Baard H. Borge. Arrangør: Høgskolen i Harstad 27/9 kl Tromsø: Søndagstur - skumring i Tromsø - med skråblikk på helleristningene på Skavberg. Omvisning ved arkeolog Jan Magne Gjerde. Arrangør: Universitetet i Tromsø. Finnmark FORSKNINGSTORG 19/9 kl Hammerfest sentrum. Med bl. a. bamsesykehus, funn fra Porsangerfjorden, oljeforskning fra regionen og samisk helse og sykdom. 22/9 kl Vadsø: Gutter i Finnmark. Sluttrapporten etter forskningsprosjektet Gutter, en utfordring for barnehage og skole legges frem. Arrangør: Vadsø bibliotek 23/9 kl Kautokeino: Åpnet hus på Samisk Høgskole. Seminar og debatt: Er forskning til nytte for folket? Arrangør: Sámi allaskuvla 23/9 kl Alta: Vekst i Finnmark. Seminar om økonomi, administrasjon og næringsutvikling. Arrangør: Høgskolen i Finnmark. FORSKNINGSTORG 25/9 kl Alta sentrum. Høgskolens avd. for biologi, friluftsliv og språk og idrett, og fra Bioforsk, Svanhovd viser seg frem. 26/9 kl Alta: Kalevala 160 år. Om Finnlands nasjonalepos. Språkkafé. Arrangør: Høgskolen i Finnmark I fjor var det 2000 timer med arrangementer fordelt på hele landet. Sjekk og finn et arrangement i nærheten av deg!

10 18 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 19 Undringstimen i Stavanger Hva er mandig for en misjonær? Hvilke krav og forventninger til maskulinitet ble stilt til norske misjonærer i det sørlige Afrika på slutten av 1800-tallet? Hvordan ble de mannlige misjonærene fremstilt i litteraturen, og hvilke konsekvenser fikk maskulinitetsidealet for misjonærenes praktiske liv? Dette er noen av spørsmålene Cand.philol. Kristin Fjelde Tjelle berører når Universitetet i Stavanger for første gang inviterer studentene til Undringstime. Hun har de siste årene forsket på temaet menn og maskulinitet, og har selv arbeidet som misjonær. Tjelle er stipendiat ved Misjonshøgskolen i Stavanger, og deltar i et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Stavanger der man tar for seg norsk misjonshistorie i det sørlige Afrika. Tjelle har studert menn som virket som misjonærer blant Zulufolket i perioden Klassereise De fleste var bondesønner fra Sør- og Vestlandet. Da de ble elever ved Misjonsskolen i Stavanger, startet de på en reise som også var en «klassereise». De fikk teologisk utdannelse selv om de bare hadde folkeskole og manglet latin. De fikk kongens godkjennelse til å bli ordinert til misjonsprester, og de ble lokale helter. For år siden var det ikke festivalene som trakk folk til Vågen, men Misjonsskipets avgang og ankomst. Interessant er det også at oppholdet på Misjonsskolen for bondeguttene betydde nye og bedre Økomat på menyen Mer løye enn du tror På kafeen Resept i Østervåg kan du få vite ting om økologisk mat som du kanskje helst ikke ville vite. Økohumor står på programmet under Forskningsdagene i Stavanger. Et samarbeid mellom en kjent humorist og Stavanger kommunes Økoløft-prosjekt kan gi publikum et helt nytt syn på økologisk mat. Gjestene på Resept i Østervåg er blant de som blir utsatt for overraskende innslag. Det skjer flere ganger i løpet av lørdag den 19. september. Enten du er vegetarianer, kjøttelsker eller økologiforkjemper, kan du risikere å få noen nye tankevekkere å tygge på. Mandag 21. september snus forskningsformidlingen på hodet. Forskere på International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Måltidets Hus får da servert siste nytt om økologisk mat i sin lunsjpause. En blanding av alvor og humor preger også det etter hvert tradisjonsrike arrangementet Forsknings Standup på Sting Nere. Hit kommer blant andre «professor Leoh Ragev» som vet alt om siste forskningsresultater fra internasjonale flavonoidinstitutter og andre helselaboratorier. muligheter på ekteskapsmarkedet. Ikke få av dem ble gift med døtre av embetsmenn og mektige forretningsmenn. Forlovelsen måtte alltid godkjennes av Misjonsselskapets hovedbestyrelse. Og var det en stakkars gutt som seilte til misjonsmarken uten å ha en forlovede på vent, var hovedbestyrelsen mer enn villige til å prøve å rekruttere en brud. En luthersk Lørdag 19. september kl Humorinnslag på kafé Resept Mandag 21. september kl og Økohumor for forskere på IRIS og Måltidets Hus ForskningsStandUp på Sting Nere: Tirsdag 22. september kl Onsdag 23. september kl Torsdag 24. september kl Foto: Gabriele Brennhaugen Kristin Fjelde Tjelle undres over mennene som reiste til det sørlige Afrika. Foto: Misjonshøgskolen, Stavanger misjonær burde nemlig være gift, både fordi han som enslig mann kunne bli utsatt for mange seksuelle fristelser, men også fordi han med sitt hushold og kristne familieliv skulle være et forbilde for de ikke-troende, sier Tjelle. Tøffe men ydmyke Egenskaper man ønsket seg hos misjonærene var lydighet, underdanighet, barmhjertighet og trofasthet. Disse passet egentlig ikke overens med tidens fremvoksende mannsideal, som dyrket rasjonalitet, fysisk styrke, røffhet og hardhet. Termen misjonær ble ifølge britisk forskning forbundet med en kvinne eller en feminin mann. Mens de riktige mannfolka tok seg av militær erobring, industriell utvikling og koloniadministrasjon, bidro misjonærene innen religiøs og åndelig veiledning, utdanning og helse. Nettopp disse feltene ble i større og større grad dominert av kvinnelige misjonærer, forteller Tjelle. Kjønnsforskning på menn og maskulinitet er et felt som i Norge er forholdsvis nytt, men som internasjonalt har hatt stor vekst de siste 30 årene. Under Undringstimen får Tjelle og ni andre PhDstudenter fem minutter hver til å fortelle om sine forskningsprosjekter. Tirsdag 22. september kl Bokkafeen, Universitetet i Stavanger Dinosaurjakt i Stavanger Da man boret etter olje på Snorre feltet i Nordsjøen, traff man på skjelettet av en dinosaur. Norsk Oljemuseum syntes det var passende å sette søkelys nettopp på dinosaurene når årets slagord for Forskningsdagene er Kunsten å overleve. De arrangerer aktivitetsdag for hele familien, med mulighet for dinosaurjakt og tilhørende spørsmål, fakta og premier. Virveldyrpaleontolog Jørn Hurum fra Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, vil holde foredrag for barn og voksne i museets auditorium. Tema for foredraget blir: «Hvorfor overlevde ikke dinosaurene?» Søndag 27. september kl 12.30, og Norsk Oljemuseum, Stavanger Foto: Andreas B. Johansen Hvorfor opplever Parkinsonpasienter gradvis tap av nerveceller? Vårskrinneblom mot Parkinsons Professor Simon G. Møller (under) forteller om sammenhengen mellom vårskrinneblom og Parkinsons på forskerstandup i Stavanger. Kanskje kan ugressplanten vårskrinneblom, Arabidopsis thaliana, bidra til å oppklare årsakssammenhenger. Planter har mange av de samme proteinene som vi mennesker, og derfor er det faktisk mulig å overføre funn fra planter til mennesker, forteller professor Simon G. Møller, leder av Center for Organelle Research ved Universitetet i Stavanger. Et unikt samarbeidsprosjekt mellom det molekylærbiologiske miljøet på (UiS) og det kliniske Finnes over alt Tar u tare? Visste du at du ofte spiser tare, har tare i håret og til og med pusser tennene med tare? Alginat er et stoff som utvinnes av tare. På Forskningstorget i Haugesund vil firmaet FMC BioPolymer vise hvordan de utnytter den brune stortaren langs kysten til å lage alginat og alginsyre. Alginatene brukes i første rekke i den farmasøytiske industrien, men også til produksjon av matvarer, dyrefôr og kosmetikk. Fabrikken i Haugesund ble bygget i 1959 for å utnytte de store tareforekomstene på vestlandskysten. Selv om vi er en del av et stort, internasjonalt selskap driver vi i høy grad egen forskning og utvikling, og dette ønsker vi å formidle på Forskningstor Foto: Jostein Vea, FMC BioPlymer Foto:Elisabeth Tønnesen get, der de besøkende får bli kjent med prosessen fra tare til alginat. De kan for eksempel prøve å felle ut kalsiumalginat fra en natriumalginatløsning, sier Finn Hjelland i FMC BioPolymer, Haugesund. Vi benytter moderne bioteknologi i vårt arbeid, og vi har et nært samarbeid med Institutt for bioteknologi ved NTNU og med Sintef Kjemi i Trondheim. Torsdag 24. september kl Karmsund vgs., Haugesund fagmiljøet på Stavanger Universitetssjukehus har som siktemål å gi pasienter med Parkinsons sykdom et bedre liv. For å oppnå dette brukes vårskrinneblom som forsøksplante i laboratoriene. Aldri før har man brukt en plante for å finne årsaken til nervedegenererende sykdommer, sier Møller, som forteller om prosjektet på forsker standup på Sting Nere i Stavanger. Tirsdag 22. september kl Sting Nere, Stavanger Matpakkeløypa Hele familien inviteres til opplevelsesløype i Stavanger på Forskningsdagenes avslutningsdag. Historisk mat, økologisk mat og feinschmeckermat er noen av stikkordene når matløypa på Ullandhaug åpner for publikum. Forskere kan fortelle deg om ingredienser og holdbarhet mens gastronomer og mesterkokker tilbereder de lekreste retter. Løypa går innom Ullandhaug økologiske gård, TV-tårnet, Jernaldergården, Botanisk hage, gården Ullvang og Måltidets hus. Alle som besøker minst fire steder, er med i trekningen av et årskort eller et barneselskap på Arkeologisk museum Se og søk på matløype så finner du alle detaljer. Søndag 27. september kl Ullandhaugområdet, Stavanger Alberto Salguero Quiles en Getafe, Wikipiedia

11 20 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 21 Evo lusjonsteorien kan kaste lys over hvorfor sykdommer som kreft og diabetes er blitt så vanlige. Steinaldergen kan gi diabetes Alltid på jakt. Det lønte seg å litt ha å gå på i dårlige tider. Hulemaleri fra Tassili i Algerie f.kr. Foto: Pierre Colombel/Corbis En viktig grunn til de livsstilssykdommene som plager oss i dag, er at genene våre fortsatt er tilpasset livet som jegere og samlere i steinalderen. Da var det trolig en fordel å legge fort på seg når mattilgangen var god, og det lønte seg å spare lengst mulig på energien i perioder med lite mat. I det moderne samfunnet, med stor mattilgang og liten fysisk aktivitet, er dette blitt en dårlig egenskap: Steinaldergenene fører isteden til at mange legger på seg og utvikler diabetes, også kalt sukkersyke, forklarer Anders Molven, som er professor ved Gades institutt i Bergen og forsker på diabetes og kreft. Evolusjon forklarer kreft Evolusjonsperspektivet kan også brukes til å forklare hvorfor kreft er blitt en vanlig sykdom i våre dager. De fleste krefttilfeller dukker opp hos mennesker som er 60 år eller eldre. Tidligere spilte det ikke noen rolle om folk fikk kreft i godt voksen alder, rett og slett fordi nesten ingen ble så gamle. Men også selve kreftsvulstene utvikler seg. Kreftcellene deler seg hurtigere enn normale celler og kan stadig forandre seg. Det er derfor svulstene vokser og sprer seg i kroppen. Den gode nyheten er at evolusjonsteorien hjelper oss til å forstå hvordan fremtidens behandling mot kreft må være. Det er nem lig slik at det nesten alltid vil være noen kreftceller som overlever cellegift- eller strålebehandling, fordi de har mutasjoner som gjør dem motstandsdyktige. Men hvis vi isteden behandler kreft slik man i dag angriper aids, nemlig med en «cocktail» av tre-fire ulike, målrettede medisiner, unngår vi dette problemet. Det finnes alltid noen få kreftceller med et gen som gjør at de overlever «drukning», men det er forhåpentligvis ingen som overlever både «drukning, henging og skyting» samtidig, sier Molven. Lørdag 19. september kl Festplassen i Bergen Mor hadde rett Det er farlig å bli for kald Men du kan berge livet i kulde og storm ved å krabbe inn i en søplesekk. Det har nok ikke moren din sagt noe om. Vi har sett mange tilfeller av nedkjøling hos pasienter som for eksempel er tatt av snøskred eller har kommet ut i storm på fjellet, men nedkjøling har nok ikke fått så stor oppmerksomhet som fenomenet fortjener, sier anestesilege Guttorm Brattebø ved Haukeland Universitetssykehus. Han leder Akuttmedisinsk seksjon, som er ansvarlig for legehelikopteret og ambulansene som henter folk når det står om livet. Visste du for eksempel at hvis du er kald og blir skadet, har du lettere for å få blødninger? Kulda gjør også at blødninger varer lenger enn de ellers ville gjort, forteller Brattebø. Det er fire prinsipielt forskjellige måter vi mister energi eller varme på: Stråling til omgivelsene, ledning til legemer vi er i direkte kontakt med (kaldt underlag), konveksjon (kald luft som blåser forbi) og fordamping. Enkelte turgåere tror det holder å bare skaffe et «space blanket» med aluminiumsfolie som reduserer strålingstapet, men dette er bare en liten del av det totale varmetapet, forteller Brattebø. Den store overraskelsen er derfor at du isteden kanskje kan redde livet ved et så enkelt tiltak som å krabbe ned i stor søplesekk. Det er bedre å være våt nedi en vind- og vanntett sekk eller pose, enn å være litt tørrere ute i vinden og kulda, sier Brattebø. Om du tviler, kan du gjøre et enkelt forsøk: Stikk den ene hånden i en brødpose av plast og lukk den tett rundt håndleddet. Hvis pose-hånden etter noen minutter er varmere enn den andre hånden, har Brattebø rett. Den kan være ganske enkle ting som skal til for å berge livet i kulda. Det har vi tenkt å fortelle mer om under Forskningsdagene, forteller Brattebø. Fredag 18. september kl og lørdag 19. september kl Festplassen i Bergen Darwins eget blikk Bergen Museum og Bergens Sjøfartsmuseum inviterer folk til å bli med Charles Darwin på tur. Vi skal forsøke å se på naturen med «Darwins eget blikk». Vi vil vise sammenhenger som gjør at besøkeren kan forstå naturen og livets utvikling, forteller informasjonskoordinator Jo Høyer ved Bergen Museum. Bergen Museum er et unikt naturhistorisk museum med en stor klassisk samling av dyr fra hele verden. Disse blir det anledning til å studere nærmere. Med Darwins blikk vil vi se på disse dyrene og hvorfor de ser ut som de gjør. Søndag 27. september kl Bergen Museum og Bergen sjøfartsmuseum Pythagoras læresetninger utprøves i Bergen Det gylne snitt ut på dato? Den greske filosofen Pythagoras beskrev Det gylne snitt for 2400 år siden. Er snittet vanlig også i våre dager, eller har de gamle grekernes ideal blitt gammeldags? Elevene i en 6. klasse ved Nattland skole i Bergen har bestemt seg for å undersøke saken. Det gylne snitt har fascinert både matematikere, arkitekter, kunstnere og mange andre i mer enn 2000 år. Hvis en linje er delt i to slik at forholdet mellom den korteste og den lengste delen er lik forholdet mellom den lengste delen og hele linjen, sier vi at linjen er delt med Det gylne snitt. Både grekerne som bygde Akropolis, og egypterne som bygde pyramidene, brukte dette snittet. Men hva med for eksempel moderne bygninger i Bergen? Elevene ble allerede i vår invitert til å bruke øynene i sommerferien og se om de kunne finne Det gylne snitt for eksempel på gamle bygninger i europeiske storbyer. Under Forskningsdagene skal de lete også i omgivelsene rundt skolen. Kanskje de finner noe i naturen, eller i selve byen. Til slutt skal de presentere resultatene for andre elever på Festplassen, forteller førsteamanuensis Kjartan Olafsson ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen. Fredag 18. september kl Festplassen i Bergen En elektronmikroskopisk folkefiende Virusteater! Molekylærbiologen Henriette C. Ertsås har skrevet en spennende teaterforestilling om virus. Mest spennende blir det kanskje for han eller hun som blir stående igjen som multiresistent mutantvirus til sist i forestillingen. Virus er utrolig spennende, og de er bittesmå, men de er mange, sier Henriette Christie Ertsås. Hun spiller rollen som celle i sitt eget evolusjonsteater, og inviterer publikum til å være utspekulerte legemidler og bittesmå virus-folkefiender. Publikum er HIV Dette er en interaktiv forestilling! Publikum får spille HIV-virus og får utdelt «evner» som gjør dem i stand til å invadere og lure cellen til å produsere nye virus. Andre får spille legemidler og har i oppgave å gjøre det vanskelig for virusene å lure cellen. Legemidlene kan for eksempel tette igjen «nøkkelhullet» som viruset benytter for å komme seg inn. Om lag 90 prosent av virus-publikummet taper konkurransen allerede i første akt, men det er alltid én og annen smarting som overlever, forteller Ertsås. Teater og medisin Henriette C. Ertsås er molekylærbiolog og kreftforsker ved Universitet i Bergen og skrev hovedfagsoppgave Leonardo da Vinci hevdet at forholdet mellom høyden fra navlen og ned og høyden fra navlen og opp bør være lik det gylne snitt. Henriette C. Ertsås er et virus med en cellenøkkel på hodet. Foto: UiB om behandling av HIV. I tillegg har hun en treårig teaterskoleutdannelse fra Actors Studio Drama School i New York. Med dette teaterstykket ønsker jeg å vise hvor smarte virusene er, og dessuten illustrere at evolusjon er noe som foregår i kroppen din rett som det er. Tar du en pille mot en virussykdom, gjør du det utrivelig for de normale virusene. Men i den store virusfamilien finnes gjerne en mutant som klarer seg utmerket, til tross for pillen. Mutantvirusene kan overvinne de normale virusene, og vips så virker ikke medisinen din lenger, forteller hun. Lørdag 19. september kl og Bergen Offentlige bibliotek og kl. 15 på Festplassen i Bergen Blir barna større? Mange tror at norske barn blir høyere og tyngre for hvert år som går. Men er det virkelig sant? Elevene i 6. klasse ved Haukeland skole i Bergen skal finne svaret. Norske barn er blitt gradvis høyere de siste 100 årene. Samtidig har vekten i forhold til høyden økt de siste årene, forteller seksjonsoverlege Pétur Júlíusson ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Han har tatt initiativ til et skoleprosjekt der elevene skal måle sin egen høyde og omkretsen på høyre overarm. Pétur Júlíusson leder forskningsprosjektet Vekststudien i Bergen. Han har tidligere funnet ut at vekt og høyde hos norske barn inntil 4-5 årsalderen har vært nokså uendret de siste 20 årene. Deretter begynner barna å vokse fortere enn før. Fredag 18. september kl Festplassen i Bergen Fra Gud eller apene? Forskningsdagene i Bergen har invitert elever i ungdomsskolen til en konkurranse som går ut på å lage en kortfilm med utgangspunkt i setningen «Gud vs. Ape hvor kommer du fra?» Kortfilmen skal fokusere på ungdoms forståelse og tolkning av temaer som evolusjon og kreasjonisme, men for øvrig er det valgfritt hvordan oppgaven skal løses. De innsendte bidragene vil bli vist på Forskningsdagene i Bergens nettside i forkant. Vinneren blir kåret under Researchers Nightarrangementet på VilVite. Fredag 25. september kl VilVite i Bergen DigiTur i Darwins fotspor Last ned det nye spillet på mobilen og bli med på digital turorientering i Bergen. Unifob Aksis har tidligere lagd en prototyp av mobilspillet, som ble brukt som en del av historieundervisningen i en klasse ved en videregående skole. Under Forskningsdagene tilbys et videreutviklet mobilspill, som fungerer som guide til en rundtur på Nygårdshøyden med Darwin som tema. Deltakerne blir veiledet fram til ulike poster ved hjelp av GPS og en ledende tekst. Når deltakerne har funnet en post dukker det opp et bilde/ikon på telefonen. Alle som fullfører er med i trekningen av en liten premie. Bjørge Næss (utvikler) og Cecilie Johanne Hansen (prosjektleder) ved Unifob Aksis har hatt ansvaret for spillet, som er spesialutviklet for Forskningsdagene i Bergen. Last ned mobilspillet fra

12 22 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 23 Michael Duch. Foto: May Irene Aasen Fri improvisasjon Rock-jazz-symfonisk samklang Ungdomsskulejenter på Sunnmøre Med hijab på bygda Er det lettare å vere muslimsk ungjente med hijab på bygda i Noreg, enn i ein storby? Hildegun Valen Kleive har tidlegare undersøkt korleis muslimske ungdommar stiller seg til roller og verdiar i Oslo. Men korleis er det å vere muslimsk ung jente i bygder på Sunnmøre? Det ville eg gjerne vite meir om. Derfor har eg spurt ungdomsskulejenter i regionen. Det viser seg at det er både lettare og vanskelegare å bere hijab på bygda, fortel Kleive. Ho er høgskulelektor ved Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag ved Høgskulen i Volda. Dei muslimske jentene fortalde mellom anna at dei med hijab på bygda kom meir «på utstilling» enn i ein storby. Men hovudfunnet i undersøkinga mi er at jentene gjennomgåande er komfortable med at dei er ganske få her omkring, og dermed blir det lettare å samhandle med etnisk nor ske ungdommar. Dei er faktisk litt redde for å bli for mange, for då risikerer dei å bli oppfatta meir som gruppe enn som individ, fortel Kleive. Ho presenterer fleire resultat frå undersøkinga. Vi skal også hugse på at det fins mange grunngivingar for å gå med hijab. Mange nordmenn oppfattar dette først og fremst som eit religiøst uttrykk, og det stemmer for nokre av jentene. Men det fins også jenter som til dømes går med hijab fordi familien krev det. Eg trefte ei jente som fortalde at ho brukte hijab når ho ikkje var så fin på håret, legg Kleive til. Måndag 28. september kl Berte Kanutte-huset i Volda Det er få jenter med hijab på bygda i Noreg. Desse jentene blir meir oppfatta som enkeltindivid, ikkje berre som medlem av ei gruppe. Foto: Shutterstock Poesi, video, musikk, improvisasjon. Man får oppleve mye spontanitet og kreativitet når utøvere fra Trondheims rock- og jazzmiljø kommer sammen med musikere fra symfoniorkesteret for å fremføre Cornelius Cardews tekstbaserte komposisjon The Tiger s Mind fra 1960-tallet. Konserten er en del av forskningsprosjektet «Friimprovisasjon sjanger og metode» til kunststipendiat Michael Duch ved Institutt for musikk, NTNU. Lørdag 19. september kl Dokkhuset, Trondheim Digital kunst Kan digital kunst få jenter mer interessert i informasjonsteknologi? Letizia Jaccheri, professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU, vil få tenåringer til å reflektere over rollen informasjonsteknologi spiller i kunst, enten det er musikk eller bilder. Hun står bak ArTe, en konkurranse for unge mellom 13 og 15 år om å lage digitale kunstverk. Eneste grenser for konkurransen har vært ungdommenes egen fantasi. Et viktig poeng for Jaccheri er bruk av åpen kildekode. Norge er et av de første landene i verden som har gått inn for økt bruk av åpen kildekode og åpne standarder i offentlig sektor. Konkurransen er åpen fram til 31. oktober. Prøv selv! Fre 25.sept kl og Lør 26. sept kl Forskningstorget i Trondheim Fre 25. sept kl , Forskernatt på NTNU Lag røyk med fingrene. Flytt ting med bare tankene. Lag bakepulverbomber. Hyponotiser en femtiøring. Fysikkshow på gateplan Det er ingen grunn til å skjelne mellom forskning, fysikk og gateunderholdning, mener vitenshower Andreas Wahl. Nå åpner Barneuniversitetet i byen, det første i sitt slag i Norge knyttet til et bibliotek. Veldig mange barn låner faktabøker hos oss, og vi ser at det er et sug etter kunnskap, sier biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård. De som er interessert i musikk eller sport har egne tilbud, men hva med barna som er vitebegjærlige? Vi ønsker å gjøre noe for dem. Derfor sparker vi i gang barneuniversitetet og satser på to-tre forelesninger høst og vår. Først ut er overlege, professor Vibeke Videm fra St. Olavs Hospital. Barn rundt 12-års alder skal få svar på alt de lurer på om feber. Ideen med barneuniversitet kommer fra Tyskland og har tidligere vært prøvd av Universitetet i Stavanger. Lørdag 26. september kl Trondheim folkebibliotek Barneuniversitet er et nytt tilbud i Trondheim til kunnskapshungrige barn. Foto: Sidsel Flock Bachmann Åpning av barnas eget universitet i Trondheim Hvorfor får vi feber? Wahl er kjent fra Reale Triks på dagbladet.no og Schrödingers katt på NRK. Sammen med sjonglørene Mathias & Benjamin, kjent fra Norske Talenter på TV2, vil han holde plutselige og uannonserte gateshow. Se etter store røykringer og sprettballer som flyr gjennom lufta, alkoholraketter og kunstige skyer! Hvorfor er det enklere å holde styr på 7 enn 6 sjongleringsballer? Kan vi lage snø i 15 plussgrader? Og hva har dette egentlig med bærekraft å gjøre? Fredag 18. sept kl og lørdag 19 sept kl Universitetsplassen i Oslo Fredag 25. sept. kl og lørdag 26. sept kl Forskningstorget i Trondheim Slapp av På Forskningstorget i Trondheim kan du måle hvor stresset eller avslappet du er. Ved hjelp av et biofeedbacksystem og en enkel sensor på fingeren får man tilbakemelding om stress- og energinivå på en skjerm. Dette skjer på standen til Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP. Man kan følge med på en skjerm og se hva som skjer etter hvert som man klarer å slappe av mer og mer, forteller forskningsassistent Marita Pedersen. På denne måten kan man styre en luftballong med fingertuppen, og man kan få frem de mest fantastiske farger og figurer. Fredag 25. september kl og lørdag 26. september kl Forskningstorget i Trondheim Foto: Øistein Norum Monsen / dagbladet.no

13 24 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 25 I Hamsuns fotspor Ka no, Himmelblå? Hamsunsenteret på Hamarøy står som en påle i landskapet. Et kulturelt fyrtårn og en arena som også skal huse arrangementer under Forskningsdagene. Hamsuns evige gründer: I Per Kjerstads skikkelse bandt August sammen forestillingen under åpningen av Hamsun - senteret 4. august i år. Foto: Sidsel Flock Bachmann Foto: finnsnes.no Hele nordmenn satt foran tv-skjermen da sesongens siste episode av NRKs Himmelblå ble vist i mars Foto: NRK TV-seriene Himmelblå og Da damene dro skaper store muligheter, men ingenting kommer av seg selv. Øyene Husøy og Ylvingen har fått enorm oppmerksomhet det siste året, takket være NRKs dramaserie og TV2s reality-serie. Disse tv-suksessene skaper store muligheter for hele regionen. Men det må gjøres noe aktivt for å utnytte mulighetene. Det kommer ikke av seg sjøl, sier markedskonsulent Silje Christine Haugan (bildet) i Finnsnes Næringsforum. Næringsforumet og Lenvik kommune inviterer derfor til næringslivsdag for å diskutere hvordan man kan utnytte oppmerksomheten som tv-seriene har skapt. Vi håper at både næringslivet og ungdommen kommer til arrangementet. Hele Husøya er naturligvis invitert. Nå handler det om å bygge videre på suksessene, mens tv-seriene fortsatt er ferskt i minnet, understreker Haugan. Turiststrømmen til både Ylvingen og Husøy-Senja-regionen har økt i 2009, men hvor stor var egentlig økningen? Inger Gunn Sande, som er leder for omdømmeprosjektet på Sør-Helgeland, kommer til Finnsnes for å fortelle hva de har gjort for å bygge videre på Himmelblå-suksessen. Målet er å inspirere hverandre og få flere engasjert. Hvis vi ser Ylvingen og Husøy i sammenheng, kan vi kanskje klare å få til noe som får betydning for hele regionen, håper Haugan. Tirsdag 22. september kl Kulturhuset på Finnsnes Foto: Shutterstock Milepæler på vei mot mennesket Prøv hvor lett det er å skrive navnet ditt eller knyte skolissene uten tommel, utfordrer pedagog Mona Holmø ved Nordnorsk vitensenter. Utviklingen av en gripetommel var et viktig skritt på veien mot det moderne mennesket. Holmø stiller på Forskningstorgene i Tromsø og Finnsnes med ni ulike hodeskaller som viser utviklingen av hjernen, og inviterer publikum til å teste hvor lett det er å klare seg uten en ordentlig tommel. Under Forskningsdagene får du anledning til å studere hjernestørrelsen hos tre aper og seks mennesketyper, blant annet en år gammel neandertaler og en Lucy-variant som er hele 1,8 millioner år gammel. Nordnorsk vitensenter ble stiftet i 2002 og skal være et knutepunkt for vitensenter-aktiviteten i Nord-Norge. Vitensenteret satser nå stort på utbyggingen av et «senter for oppdagelseslyst» som skal stå ferdig høsten Fredag 18. og lørdag 19. september kl Forskningstorget i Tromsø Finnsnes blir «unplugged» Går det an å spille Playstation og ha det gøy selv om strømmen er borte? Både Ricky Martin, Eric Clapton, Shakira og Bob Dylan har vært «unplugged». Nå er turen kommet til Barnebyen Finnsnes. Både mors og fars pengebok og det globale klimaet får det bedre hvis vi blir flinkere til å spare strøm. Derfor har vi tenkt å mørklegge hele kjøpesenteret Amfi Finnsnes. Vi må kanskje ha litt strøm til mikrofoner og noen få lys, men det hadde Eric Clapton også, forteller prosjektleder Elin Byberg. Potensialet for å spare energi i et vanlig hjem er ganske stort, påpeker Byberg. I dag har mange husholdninger opptil flere spillmaskiner, minst én tv og kanskje et par PCer og flere mobilladere som står tilkoblet hele tiden. Dette sluker mer strøm enn mange er klar over. Dette har vi tenkt å vise ved blant annet å koble opp en god, gammeldags sykkeldynamo, og så skal vi undersøke hvor hardt du må tråkke for å drive en Playstation, forklarer Byberg. Torsdag 24. september kl Amfi i Finnsnes Bygget er kritisert og elsket, som forfatteren selv. Det har sine irrganger, skjevheter og overraskelser, sine mørke kroker og sine mange referanser til Hamsuns forfatterskap. En veranda er gjennomskinnelig gul, en annen er av cedertre som Ylajalis kjole og Nagels fiolinkasse. Vinduer er plassert i hjørnene og rammer inn naturen utenfor, samtidig som besøkende får en unik utsikt til landskapet der Hamsun tilbrakte viktige år av sitt liv. Og nettopp Hamsuns landskap er noe av det deltakerne under Forskningsdagene får oppleve når de reiser i «Hamsuns fotspor». Arrangementet er todelt, og begynner med jubileumsforedrag på Høgskolen i Bodø, før en guidet busstur leder gjennom Hamsuns rike og ender i det nye Hamsunsenteret. Litteraturformidler Ronald Altinius ved Hamsunsenteret skal guide deltakerne gjennom landskap og litteratur og vise frem mange av sidene ved det nordnorske landskap som var betydningsfulle for Hamsun. Vi skal blant annet besøke huset på Kråkmo der han skrev Markens grøde, og andre steder som nevnes konkret i bøkene, forteller Altinius. I tillegg blir det blant annet innlegg fra Nordlandsforskning og Dag Jørund Lønning. Journalist og redaktør Arne O. Holm ser på Nordland og det kulturbaserte næringslivet. Han spør om nordlendingene fortsatt er «lette å lede vild», som Hamsun uttrykte det. Sidsel Flock Bachmann Jubileimsforedrag: Fredag 25. september kl , Høgskolen i Bodø Busstur gjennom Salten og Hamarøy: Fredag 25. september kl Foredrag og folkemøte: Lørdag 26. september fra kl. 10 Hamsunsenteret, Oppeid Mer Hamsun under Forskningsdagene: Knut Hamsun; galning og geni Hamsunekspert og amanuensis Even Arntzen er overbevist om at Hamsun var rikelig utstyrt, både med genialitet og galskap. Vadsø bibliotek, 22.9 kl Sør-Varanger bibliotek, 23.9 kl Hamsuns kvinner Om de erotiske nordnorske kvinnene i hans nordlandsromaner. Setermoen, kommunestyresalen, 22.9 kl. 19 Forskningspizza med Hamsunkunnskap Kåseri ved professor og forfatter Peter Fjågesund. Høgskolen i Telemark, Bø, 23.9 kl Hamsunseminar. Åpent møte om Hamsuns forfatterskap. Om kjærlighetshistorien Victoria, Hamsuns Store Terrorist, hans Ibsen-kompleks, m.m Universitetet i Agder, 25.9 kl Hamsunquiz. Egen seksjon med Hamsunspørsmål på den populære quiz-en på studenthuset. Studenthuset Driv, Tromsø, 25.9 kl. 19 Botsgang eller bortforklaring? Om Hamsuns «På gjengrodde stier». Ved litteraturforsker Henning Wærp. Studenthuset Driv, Tromsø, 26.9 kl. 13 Lunsjforedrag om Hamsuns forfatterskap Ved førsteamanuensis Nils Magne Knutsen. Høgskolen i Oslo, Anna Sethnes hus, 25.9 kl Søk på for flere Hamsunarrangementer. Foto: Shutterstock Hvor kommer maten fra? Forbrukere og innkjøpere synes det er stadig viktigere å få svar på dette spørsmålet. Maten har ofte vært innom mange stoppesteder før den kommer til butikken. Råvaren blir høstet, bearbeidet, pakket og transportert, og miljøvennlighet i forhold til transport og beskatning er spørsmål vi gjerne vil vite mer om. På torget i Tromsø kan du møte professor Ragnar Olsen fra Universitetet i Tromsø og forsker Petter Olsen fra Nofima. De vet mye om matens reise, og bringer også sin forskning på fiskeernæring og sporbarhet av E-stoffer i fisk til torgs. Du kan stille dem spørsmål og få smaksprøver på produkter fra Yttersidabedriftene. Tromsø kommune står bak, i samarbeid med forskningsmiljøene. Fredag 18. og lørdag 19. september kl Forskningstorget i Tromsø

14 26 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 27 På 1960-tallet ble det satt ut nilabbor i Victoriasjøen, Afrikas største innsjø. Et darwinistisk mareritt Skal måle klimaet i klassen Nilabboren kan veie opptil 200 kilo. Den har utryddet flere hundre andre fiskearter i Victoriasjøen. Foto: Scanpix Noen norske klasserom hadde for dårlig luft i Har det bli bedre? Foto: Sidsel Flock Bachmann. Tegninger: Finn Bjørklid Nilabboren spredde seg raskt og utryddet flere hundre andre fiskearter; muligens den største masseutryddelsen av virveldyr i moderne tid. Det oppstod snart en stor eksportindustri, og dermed ble fisken for dyr til at lokalbefolkningen kunne spise den. Både næringslivet og «folk flest» på begge sider av den norskrussiske grensen er positive til at grensen åpnes. Men det finnes også en viss frykt for hva den økte trafikken kan føre til. Forskere fra Høgskolen i Finnmark (HiF) gjennomførte våren 2009 en større undersøkelse av russiske holdninger til et grenseboerbevis og forventninger knyttet til det grenseoverskridende samarbeidet. Vi visste fra før at både russere og nordmenn er gjennomgående positive til en åpning av grensen, fordi de håper at det vil bidra til økt handel og samkvem. Men vi visste også at det finnes en viss frykt på begge sider for hva en åpning kan føre med seg, forteller Peter Fischer fra Barents International School. Filmen «Darwin s Nightmare» er aktuell også for oss i Nord-Norge, hvor vi er opptatt av bærekraftige kystsamfunn og fornuftig ressursutnyttelse, forteller konservator Anette Horn ved Nordkappmuseet. Filmen ble kåret til Europas beste dokumentarfilm i Åpning mot øst Frykt og håp på grensen Årets undersøkelser er mer detaljerte, og forskere fra HiF har blant annet gjennomført gruppeintervjuer blant kunstnere, lærere, elever og kombinatarbeidere på russisk side av grensen. Resultatene fra denne holdningskartleggingen skal presenteres for første gang på et seminar i Nikel i slutten av september. Jeg tror dette er første gangen Forskningsdagene har et arrangement i Russland, sier Peter Fischer. Tirsdag 29. september kl russisk tid Bibliotek Nikel, Russland Det skal bli lettere pa ssere grensen i nord. Foto: Barentssekretariatet Under Forskningsdagene vises den på kinoen i Honningsvåg. Fredag 25. september kl og mandag 28. september kl , Nordkapp kino, Honningsvåg Åpen grense endrer språket Kontakten over den norskrussiske grensen har økt mye etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning i Det har også ført til språklige endringer. Vi ser blant annet at engelsk er på fremmarsj i Russland, og at det er blitt ganske mange tospråklige norsk-russiske familier i Nord-Norge. Marit Bjerkeng, Høgskolen i Finnmark, og hennes kolleger forsker for å finne ut mer om hvordan språket brukes i det norsk-russiske samkvemmet. Hva slags språk er det for eksempel som brukes i møter, i forhandlinger, i familien og blant venner? Flerspråklighet er ikke noe nytt i Finnmark, det har vært helt vanlig at folk kunne både norsk, samisk og finsk. Russerne var også et markant innslag, men kontakten ble nesten helt borte etter ca Marit Bjerkeng er en av forskerne du får møte. Lørdag 19. september kl Biblioteket i Hammerfest Puster svenske og danske skoleelever inn bedre eller dårligere luft enn norske? Dette skal vi få svar på denne høsten. De som skal finne ut av det er elevene selv. I år er det sjuende året på rad at det arrangeres en forskningskampanje i skolene under Forskningsdagene. Men det som er nytt i år er at dette blir en nordisk kampanje, hvor også svenske og danske skoleelever deltar. Elevene skal undersøke hvor mye CO 2 det er i klasserommet. I tillegg skal de undersøke muggsoppnivået. Begge deler er viktige indikatorer for hvor sunt innemiljøet er. Med såkalte absorbsjonsrør kan man lese av en fargekode som man kan sammenlikne med en fargeskala. På denne måten finner man CO 2 -nivået. For å finne ut om det er muggsopp i klasserommet settes det ut petriskåler med agarvekstmedium i 60 minutter. Deretter legges det et lokk på skålene. Etter sju dager skal innholdet i petriskålene sjekkes og fotograferes. Sammenlikne med 2003 CO 2 var også tema for den aller første forskningskampanjen, som ble gjennomført i Kampanjen i 2003 viste at de fleste klasserom hadde bra inneklima, men at noen klasserom hadde for dårlig luftkvalitet. Dette blir spennende. Ikke bare får vi sammenliknet dataene fra 2003 og undersøkt om det har skjedd en endring i norske skoler, vi får også målt oss opp mot Sverige og Danmark, sier Gaute Grønstøl. Han jobber i nettverket miljolare.no som er ansvarlig for nettsidene for kampanjen og som tar i mot skolenes resultater. Nytt for NordForsk Det er nytt for oss å være med i et prosjekt som direkte engasjerer barn i forskning, sier Elisabet Lillian Gustad i NordForsk. Hun er konstituert direktør i NordForsk som koordinerer og finansierer nordisk forskning. Det blir spennende å se på resultatene, og om det er store eller små forskjeller i funnene mellom skolene i Norge, Danmark og Sverige, sier Gustad. 18. september til 7. oktober forskningskampanjen.no Hvordan var lufta i 2003? 688 skoler og 1085 klasserom var med på forskningskampanjen i Det utgjør 19 prosent av landets skoler. Rundt 7 prosent av klasserommene hadde dobbelt så mye CO 2 som det man anbefaler i prosent av klasserommene hadde en konsentrasjon av CO 2 som var lavere eller den samme som den anbefalte normen. Det viste seg å være samsvar mellom hvordan elever og lærere opplevde lufta i klasserommet og hvor bra luftkvaliteten faktisk var. Masseturisme truer Galapagosøyene Galapagos-øyene er verdensberømte fordi det var her Charles Darwin kom på sporet av evolusjonsteorien. Nå er berøm melsen og masseturismen i ferd med å bli en trussel. Det er særlig etter 2005 at masseturismen og de store cruiseskipene har kommet til Galapagos. Disse øyene har et veldig sårbart økosystem, som utsettes for stor fare hvis det kommer veldig mange turister, forklarer førsteamanuensis Lars Leer ved Høgskolen i Finnmark. Det er ikke sikkert at den store turistindustrien kommer til å gå seirende ut av akkurat denne kampen. Befolkningen på Galapagos ønsker ikke store cruiseskip med mange hundre mennesker som skal trampe inn over øyene på korte turer, fordi denne turismen ikke legger igjen noe særlig av verdier i lokalsamfunnet. De ønsker isteden å etablere kontakt med mer seriøse reiseleverandører, forklarer Leer. Foredraget er en del av seminaret «Kunsten å overleve». Mandag 21. september kl Høgskolen i Finnmark

15 28 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 29 Hva var det egentlig som skjedde da universet ble født i et «Big Bang» for ca 13 milliarder år siden? Matematikeren Sigbjørn Hervik gir deg svaret, så langt det er mulig. Big Bang: Hva skjedde? Hverken Newtons bevegelseslover eller Einsteins kvantemekanikk og relativitetsteori kan beskrive fullt ut det som skjedde da universet ble født. Det går likevel an å beskrive «Big Bang» i store trekk, og det skal Hervik gjøre under et arrangement i Sandnes. Matematikeren fra Universitetet i Stavanger lanserte nylig en ny teori om hvordan universet kan identifiseres, beskrives og karakteriseres. Vi kan beskrive EU Researchers Night universet som en konsekvens av en teori, selv om vi ikke kjenner teorien, sier Hervik. Fredag 25. september kl Vitenfabrikken i Sandnes Foto: Elisabeth Tønnessen Researchers Night i Bergen Vi eksperimenterer med naturen Vi bør ikke drive kjemiske eksperimenter med naturen og vår egen helse, mener forskeren Anders Goksøyr. Men det er akkurat det vi gjør. Daglig bruker vi en rekke stoffer med både kjente og ukjente skadevirkninger. Det finnes mange eksempler på at nye kjemikalier er blitt tatt i bruk i stort omfang, og mange år etterpå blir det oppdaget alvorlige skadevirkninger i naturen. Dette foregår dessverre fortsatt. De siste årene er det blitt tatt i bruk en rekke nye kjemikalier i dagligdagse produkter som solkrem og matfilm, men noen av disse stoffene er miljøgifter. For eksempel har hannfisk begynt å lage egg, etter at de hadde fått i seg rester av stoffer fra p-piller. Det er også mye som tyder på at de såkalte ftalatene, som først og fremst brukes til å gjøre plast myk, kan føre til redusert fødselsvekt hos nyfødte, forteller Goksøyr. Flere forskere mener dessuten at det kan være en sammenheng mellom disse stoffene og fedmeepidemien vi ser i vårt moderne samfunn. Goksøyr er professor i molekylær toksikologi (giftkunnskap) ved Universitetet i Bergen og vet mer enn de fleste om hvordan man kan oppdage og analysere fremmede stoffer og gift i mat, drikke, kjemikalier og vann. Vi bader oss selv, og naturen, i stoffer vi ikke vet virkningen av. Disse stoffene finnes for eksempel i ungenes plastleker og i mykfilmen som vi pakker inn mat i. Det finnes regler som setter grenser for hvor store mengder ftalater som er tillatt i mykplast til mat, men jeg for min del synes det er tryggest å unngå all direkte kontakt mellom mykplast og i alle fall de feite matvarene. En annen god idé er å sjekke Grønn hverdags oversikt over hvilke solkremer som inneholder minst av de tvilsomme kjemikaliene. Vi vet at en del stoffer som er i vanlig bruk er farlige, og mange andre stoffer vet vi ikke nok om. Slike effekter burde være en del av testingen av nye stoffer før de tas i bruk, sier Goksøyr. Han forteller mer om temaet under et arrangement på VilVite vitensenteret i Bergen. VilVite har EU Researchers Night også egen stand på Skoledagen og Kunnskapsfesten fredag 18. og lørdag 19. september og åpner vandreutstillingen «Det store kjønnseksperimentet» under Forskningsdagene. Fredag 25. september kl VilVite i Bergen Foto: Shutterstock Researchers Night i Oslo Forskerplakat for EU I forbindelse med årets Researchers Night har EU lansert en konkurranse for å designe en plakat for neste år. Plakaten skal markedsføre Researchers Night 2010 over hele Europa, og målet er å synliggjøre arrangementene der forskning vises frem for publikum. I Norge er det elevene i avgangsklassen ved Westerdals School of Communication som konkurrerer om å levere vinnerbidraget. Den norske vinnerplakaten sendes videre til Researchers Nights hovedkvarter hos EU i Brussel, og konkurrerer der mot vinnerbidragene fra de andre landene som deltar i prosjektet i år. Finalistene fra den norske konkurransen stilles ut på Litteraturhuset i Oslo. Der vil også kåringen av vinneren og premieutdelingen finne sted under Studentene hos Westerdals er i full gang med plakatene. Foto: Ester Mæland arrangementet der Darwinekspedisjonens deltakere forteller om sin reise i Darwins fotspor. Fredag 25. september kl Litteraturhuset i Oslo Dette er Researchers Night Researchers Night er en felles europeisk satsing, satt i gang og støttet av EU. Hensikten er å bidra til økt interesse for forskning, og vise publikum hvor viktig og interessant det er å være forsker. Samme kveld vil folk rundt om i europeiske land få møte forskerne ansikt til ansikt i en rekke ulike arrangementer. Det kan være alt fra foredrag til show, quiz, safari eller åpent laboratorium. Med andre ord stor bredde og god tilgjengelighet for folk flest. I år er Norge ett av 25 land som deltar. Totalt er det ca 200 ulike arrangementer, og 15 av disse skjer her i landet fra Tromsø til Kristiansand. Målet er å bidra til økt forståelse for hvor viktig forskning er for samfunnet, økt interesse for feltet og større rekruttering til forskeryrket. Researchers Night arrangeres fjerde fredag i september, og sammenfaller i Norge med Forsk ningsdagene. Researchers Night i Kristiansand Hamsun og sosialdarwinismen Nazismen bygde delvis på sosialdarwinismens forestillinger om «den sterkestes rett», men den nazivennlige forfatteren Knut Hamsun var slett ikke noen overbevist sosialdarwinist. Universitetet i Agder inviterer til debatt om sammenhengene mellom styrke og svakhet, mellom makt og avmakt. Utgangspunktet er den nærmest overmenneskelige Hamsunskikkelsen Isak Sellanraa i Markens Grøde. Sosialdarwinismen har ikke bare påvirket nazismen, men også til en viss grad kapitalismen. Vi har invitert fagfolk fra ulike fakulteter til å forske på dette temaet «i farta», med et publikum som gjerne kan stille spørsmål, sier prosjektleder Kristian Mosvold. Fredag 25. september kl Kick Malt & Mat i Kristiansand Knut Hamsun i Bildet er tatt i Lillehammer. Foto: Alvilde Torps eftf. Eier: Nasjonalbiblioteket Isbreane fortel Skuleelevar skal måle bresmelting og politikarar må svare på klimaspørsmål under Forskarnatta ved Norsk Bremuseum. Fjellandskapet og breane ved museet gir ei levande ramme for å lære om konsekvensane av klimaendringane. Unge og vaksne skal få innblikk i korleis klimaendringar som skjer i verda påverkar oss lokalt på Vestlandet, seier Nils Paulsen, direktør ved Norsk Bremuseum. Kjende norske klimaforskarar vil gi smakebitar frå forskinga si. Etter foredraga skal politikarar, inkludert statsråd Heidi Grande Røys, svare på spørsmål. For å nå flest mogleg arrangerer Norsk Bremuseum Forskernatta i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane. Skulebarn skal på ekskursjon til Supphellebreen for å måle endringar sidan i fjor. Studiar av isbrear seier mykje om korleis temperaturauken påverkar naturen. Elevar skal observere bresmelting og flomskadar for å få sjå korleis klimaendringane påverkar miljøet. Fredag 25. september kl Bremuseet i Fjærland

16 30 Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd Annonsebilag utgitt av Norges forskningsråd 31 EU Researchers Night EU Researchers Night I menneskeverdenen får de fleste menn seg en dame, uansett hvordan de ser ut. Men blant elgene er det de store, flotte karene med enorme gevirer som imponerer damene og oftest får spredd sine gener videre. Hva skjer under en «Crime Scene Investigation» i virkelighetens Trondheim? Blir storelgen borte? CSI på ordentlig Hva skjer når storoksene forsvinner fra elgskogen? Foto: Corel Fra TVNorgeserien C.S.I.: Marg Helgenberger spiller rollen som Catherine Willows Like før elgjakta tar til skal hedemarkingene få en innføring i Darwins evolusjonsteori. Torstein Storaas, forsker ved Høgskolen i Hedmark, griper fatt i et tema som burde interessere, og kanskje også bekymre, enhver ivrig elgjeger: Hva skjer når vi skyter de største elgene? Få steder i naturen ser du den seksuelle seleksjonen så sterkt uttrykt som hos elgen. Drømmen for en elgokse er å ha et skikkelig stort gevir. Da blir han den utvalgte blant mange av damene. For i elgens verden er det de som velger partner, forteller Storaas. Researchers Night i Tromsø Bli med på forskningstokt Er du heldig, kan du få bli med forskningsfartøyet Johan Ruud på forskningstokt på Balsfjorden under Forskningsdagene. Om bord på skipet vil forskere hente opp og vise deg noe av artsmangfoldet som finnes på havbunnen. Er du ikke blant de heldige som får delta på toktet, kan du likevel se forskere i arbeid i laboratoriene på Kullkrankaia i Tromsø under Forskningsdagene. Her kan du lære hvor fort fisk vokser og hva den spiser, se bunndyr i lupe og lære hvordan havforskere bruker genetikk som forskningsverktøy. Hva skjer med fiskens «matpakke» når vi mennesker begynner å rote i den gjennom oljeboring og tråling? Dette er et av mange spørsmål som opptar forskerne nå om dagen. Det finnes flere tusen arter av bunndyr i Barentshavet. Fortsatt vet vi altfor lite om dem I tidligere tider var elgens fiender ulv, bjørn og mennesket med sin pil og bue. Få av dem klarte å ta de største elgene. De fikk vokse seg store og fikk gevirer som gjorde enhver elgku mo i knærne. I dag er det ikke størrelse som bestemmer hvem som overlever i skogen. Geværene har gjort livet utrygt for skogens konge, uansett hvor stor han er. Mange elgjegeres drøm er å henge storelgens gevir på veggen. Men hva skjer når vi skyter de største elgene? Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt Elgjakt er bare er ett av temaene som skal belyse evolusjonsteorien på Hydranten på Hamar denne kvelden. Journalist Trond Berg, mest kjent fra NRK og programserien «Ut i naturen», skal lose publikum gjennom arrangementet. Fredag 25. september, kl Hydranten på Hamar og hvordan de forskjellige fiskeslagene utnytter bunndyrene. Vi tror at det som lever på havbunnen er enormt viktig for fisken. Men vi vet for lite om hva det betyr for fisken hvis vi ødelegger denne balansen i havet, sier seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, Knut Sunnanå. Vil du å være med på tokt? Da må du møte opp på Havforskningsinstituttets stand på Forskningstorget i Tromsø og delta i en konkurranse. Vinnerne av konkurransen får bli med på et tokt som går om kvelden fredag 25. september. Konkurransen foregår lørdag, fra kl. 18 og søndag 19. september kl Forskningstorget i Tromsø Fredag 25. september kl Forskningsfartøyet Johan Ruud Svar på hvor realistisk tv-serien egentlig er, får du under Research ers Night. Patologer, rettsmedisinere, etterforskere og en krimbokforfatter vil ta publikum med seg inn i et av de mer filmatiserte forskningsfeltene som finnes, nemlig rettsmedisinen. Ved NTNU satses det mye på medisinsk teknologi. Nå kan interesserte få et innblikk i hvordan moderne teknologi bidrar til å løse krimgåter. Med kobling til CSI skal blant andre rettsmedisineren Ivar Sjåk Nordum, som foretar flere rettslige obduksjoner i uka, fortelle om jobben sin på Teaterhuset fredag 25. september. Han vet mye om hvordan faget har utviklet seg de siste årene, og kan fortelle om hvordan rettsmedisinerne går fram for å hjelpe politiet med å løse en krimgåte. I takt med at åstedsgranskingen har utviklet seg, har faget rettsmedisin også fått en større betydning i kriminalsjangeren. Tore Oksholen er krimbokforfatter og skal være konferansier denne kvelden. Han mener Researchers Night i Tromsø Fra dun til dyne Går noen av fuglenes væremåter igjen i måten vi mennesker oppfører og kler oss på? Standupforskere i Tromsø skal ta for seg temaet «Fra dun til dyne» på Researchers Night. Slik vil de formidle forskning med et smil til Tromsøværingene. Likhetene mellom sjøfugler og mennesker er mange. Vi kler oss for ikke å fryse, for ikke å bli sett og for å bli sett. Noen ganger vil vi gjemme Ivar Sjåk Nordum foretar flere rettslige obduksjoner i uka. Hør ham fortelle om virkelighetens CSI i Trondheim. Foto: Anne Steenstrup-Duch, NTNU helten i en krimbok eller tv-serie i dag like godt kan være rettsmedisineren som etterforskeren. Bakgrunnen for det er forskning. Oksholen har selv vært med på en rettslig obduksjon, og mener at akkurat det har vært viktig for ham som forfatter. Jeg ville ikke kunne skildret en scene fra en obduksjon uten at jeg selv hadde sett og ikke minst luktet det som foregår. Det er heftige saker! I tillegg til forskere og etterforskere, vil kvelden by på kriminelt gode jazzmusikere fra jazzlinja ved NTNU. Fredag 25. september kl. 17 og 19 Teaterhuset Avant Garden, Trondheim Påmelding: oss, andre ganger vil vi tiltrekke oss partnere og vi bruker fjærdrakter som i mangt og meget minner on fuglene. Nerstranda kjøpesenter er stedet hvor publikum kan møte forskningen. Her vil også forskere fra Norsk Polarinstitutt og Tromsø museum fortelle om havet og havmiljøet fra sjøfuglenes synsvinkel. De er nemlig gode indikatorer på hvordan det står til med havet. Fredag 25. september kl Nerstranda kjøpesenter, Tromsø Andre arrangementer på Researchers Night Kveldsåpent akvarium i Bergen Nattevandring i akvariet med lommelykt og biologer som forteller og forklarer i hver krok. Kl Fortellinger fra Darwinekspedisjonen Tre unge, norske biologer reiste langs den samme ruten Charles Darwin fulgte for 175 år siden. Litteraturhuset i Oslo, kl Gründercamp i Harstad 100 elever fra skoler i Harstadområdet skal bruke to dager på å løse problemstillinger innen klima og energi, innovasjon og nyskapning. Harstad kulturhus Kl Forskernatt på Gløshaugen NTNU åpner dørene for elever fra videregående skoler i Trøndelag for femte år på rad. Realfagbygget på Gløshaugen, Trondheim kl Oppdrett av torsk Det handler om torsk og «fra egg til matfisk». Foredrag og aktiviteter. Polaria, Tromsø, kl Møt en polarforsker på forskningskafé Forskningskafé og spørretime. Møt en polarfosker som forsker for Det internasjonale polaråret. Polaria kafé, Tromsø kl Vitenshow, kunst og forskning i Haugesund Arrangementer flere steder i sentrum med bl.a. demonstrasjon av gallileoskop og foredraget: «Marin arkeologi, hva er det?» Haugesund, fra kl. 18 og ut over kvelden

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

naturfag Praktisk etterutdanning i Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag?

naturfag Praktisk etterutdanning i Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag? Forskerfabrikkens Etterutdanning Hvordan inspirere lærere til å jobbe med naturfag? Hvordan gjøre naturfag spennende og engasjerende? Praktisk etterutdanning i naturfag Forskerfabrikken tilbyr praktisk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Er du nysgjerrig? Påmelding NÅ! Foto: CB/Christian Berset. Bli med på. forskerkurs! For 4.-7. trinn. Finn nærmeste kurssted: www.forskerfabrikken.

Er du nysgjerrig? Påmelding NÅ! Foto: CB/Christian Berset. Bli med på. forskerkurs! For 4.-7. trinn. Finn nærmeste kurssted: www.forskerfabrikken. Er du nysgjerrig? Påmelding NÅ! Foto: CB/Christian Berset Bli med på forskerkurs! For 4.-7. trinn. Finn nærmeste kurssted: www.forskerfabrikken.no Kurspakke 1 - Start høst Magisk slim Spøkelseskrystaller,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Gruppearbeid om Forskningens verktøy

Gruppearbeid om Forskningens verktøy Gruppearbeid om Forskningens verktøy Oppgave 1: Hva slags type verktøy kan det være interessant å vise frem? 10 min Oppgave 2: Lag en forslag til et arrangement viser forskningens verktøy, 30 min. Få med:

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst 2015. Marienlyst Aktivitetsskole

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst 2015. Marienlyst Aktivitetsskole MAKS 2.trinn Tilbudskatalog katalog! Gledelig høst! Høst 2015 Marienlyst Aktivitetsskole Nå er sommeren over og høst og vinter nærmer seg. Men vi lar ikke dette stoppe oss på MAKS, vi fortsetter med et

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014 Ungdomsmedvirkning Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014 Hvorfor I Kunnskap om publikumsgruppen Hva opplever ungdom som engasjerende? Hva opptar ungdom? Hvordan opplever ungdom vitensentre

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Charles Darwins skisse fra 1837 av treet som forklarer evolusjonen slik han så det.

Charles Darwins skisse fra 1837 av treet som forklarer evolusjonen slik han så det. Darwins verden Charles Darwin (1809 1882) Charles Darwin ble født for 200 år siden, og det er 150 år siden boken hans Om artenes opprinnelse kom ut. i 2009 er det med andre ord gode grunner til å markere

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv Stiftelsen 1995 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, februar Spørreliste nr. 170 HUMOR Denne gangen handler spørrelisten om humor. Humor spiller en stadig større rolle i samfunnet.

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Høstprogram 2015 Askim bibliotek

Høstprogram 2015 Askim bibliotek Høstprogram 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Høstens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får de tradisjonelle lesestundene

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Forskningsdagene 2007

Forskningsdagene 2007 Forskningsdagene 2007 Kathrine Ytterdal Sørum, medieananlytiker 23 00 25 71 kathrine.ytterdal.sorum@cision.com Anniken Solheim, medieanalytiker 23 00 25 23 anniken.solheim@cision.com 2 Bakgrunn og utvalg

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Livsgledeuka. i Kristiansand 26. - 30. august 2013

Livsgledeuka. i Kristiansand 26. - 30. august 2013 Livsgledeuka i Kristiansand 26. - 30. august 2013 Velkommen til Livsgledeuka For 9. året på rad arrangerer lokalforeningen i Kristiansand Livsgledeuka. Fra 26-30 august gir vi deg muligheten til å delta

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Erfaringer med grunnleggende ferdigheter i alle fag og kunnskapsdeling innenfor UH-sektoren. NOLES-seminar, Gardermoen, 2.

Erfaringer med grunnleggende ferdigheter i alle fag og kunnskapsdeling innenfor UH-sektoren. NOLES-seminar, Gardermoen, 2. Erfaringer med grunnleggende ferdigheter i alle fag og kunnskapsdeling innenfor UH-sektoren. NOLES-seminar, Gardermoen, 2. februar 2011 Oddrun Hallås, høgskolelektor i idrett Hilde Traavik, førstelektor

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO

Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO Arne Næss: Dannelse er å føle glød når man er underveis! Harvard om ledelse:

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole!

Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole! Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole! Trondheim 25. 27.januar 2012 Deltagere fra Nasjonal Gründercamp i Trondheim 2011 UEs hovedsamarbeidspartnere: PRAKTISK INFORMASJON Tid: onsdag

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Informasjonsmøte for utstillere. 20. mai 2014

Informasjonsmøte for utstillere. 20. mai 2014 Informasjonsmøte for utstillere 20. mai 2014 Agenda 1. Velkommen 2. Praktisk informasjon ved Asta Kristiansen, prosjektleder 3. Informasjon fra Forskningsdagene ved Emmy Gram Lauvanger og Sidsel Bachmann

Detaljer

Informasjonsmøte for utstillere. 21. mai 2015

Informasjonsmøte for utstillere. 21. mai 2015 Informasjonsmøte for utstillere 21. mai 2015 Agenda Velkommen Praktisk informasjon Årets tema er «MAT» Informasjon fra Forskningsdagene ved Ester Mæland Slik skapes det kontakt med publikum ved Erling

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Om VERKET. Velkommen som medlem på VERKET!

Om VERKET. Velkommen som medlem på VERKET! Vår 2016 Om VERKET Velkommen som medlem på VERKET! VERKET er for deg som helt eller delvis står utenfor arbeid. Ønsker du å bli medlem får du en oppstartsamtale med en av oss ansatte der vi snakker om

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

Månedspost for mars 2012. Bukkene Bruse

Månedspost for mars 2012. Bukkene Bruse Månedspost for mars 2012 Bukkene Bruse Tilbakeblikk februar: Vi har jobbet med prosjektet om jorden og universet. Vi har dokumentert arbeidet vårt gjennom å lime de forskjellige planetene på gulvet. Dette

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 1 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av arbeidet som er gjort s.3 Diskusjon/Refleksjon. s.5 Vedlegg: Vedlegg fra bedrift s.6 Vedlegg

Detaljer

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 4. De yngste: Sangleik og uteleik. 11. De yngste: Hopp og sprett til musikk De eldste: Tur til gapahuken

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 4. De yngste: Sangleik og uteleik. 11. De yngste: Hopp og sprett til musikk De eldste: Tur til gapahuken PLAN FOR MARS 2015 - LOPPA Tema: bruke kroppen, påske. Uke/ fagområde 10 Dag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 2. Hurra for Neo 4år! 3. De yngste: Hopp og sprett til musikk De eldste: Meny: ost og skinke

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Tilbud til skolen foredragsturné med miljøambassadørene

Tilbud til skolen foredragsturné med miljøambassadørene Tilbud til skolen foredragsturné med miljøambassadørene Foto: Lars Witting/ARC-PIC.COM Våren 2011 har Miljøverndepartementet gjennom Klimaløftet rekruttert 6 unge miljøambassadører som skal reise ut med

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN 2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG

PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG PERSONER AV BETYDNING FOR JENTERS UTDANNINGSVALG (også litt for gutter) Jørgen Sjaastad Jenter & realfag 2.juni 2010 For få norske jenter velger realfag Arbeidslivet Glede Jørgen Sjaastad Jenter & realfag

Detaljer