Når livet trues - kirkens miljøsatsing sett i lys av diakonien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når livet trues - kirkens miljøsatsing sett i lys av diakonien"

Transkript

1 NORDISK DIAKONIMØTE JUNI 2012 i Tromsø Når livet trues - kirkens miljøsatsing sett i lys av diakonien Innledning: Kirkelig engasjement med høy mediaprofil i Norge de siste årene I februar 2009 skapte en kirkelig miljøaksjon oppsikt i Norge. Den såkalte Bærekraft og skaperverk reformen ble markert med et demonstrasjonstog i Oslo med den kirkelige toppledelsen i spissen. De krevde stans i oljeletingen i Lofoten i fem år, fem års tenkepause 1. Kravet grep rett inn i den krevende politiske diskusjonen om oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Kort sagt kunne ledelsen i Den norske kirke knapt funnet et mer betent politisk område å gå inn i. Reaksjonene uteble heller ikke. Den kirkelige markeringen fikk store oppslag i avisene, radio, Dagsrevyen, latterliggjøring i Nytt på Nytt og skapte i det hele stor debatt. Distriktssekretæren i LO Nordland truet med å melde seg ut av Den norske kirke, og denne saken levde sitt eget liv, uavhengig av den kirkelige reformen kirkelederne hadde forsøkt å skape oppmerksomhet rundt. I januar 2012 skapte biskop Erling Pettersen i Stavanger en debatt med mange likhetstrekk. I en kronikk i Stavanger Aftenblad 2 utfordret han oljemiljøet i Stavanger, spesielt den store olje og gass messa ONS 3. ONS er en av verdens ledende energi industri messer med nesten besøkende og 1300 internasjonale utstillere. ONS har i 2012 tema: Confronting energy paradoxes. Pettersen tok tema på ordet. Han spurte om Rogaland var blendet av framgangen og velstanden. Hans budskap var direkte: Det handler om ikke å seksjonere virkeligheten eller tale med to tunger. Vi kan ikke holde festtaler om klima i en sammenheng og neglisjere det under ONS. Vi kan ikke gi barna læreplaner i samfunnsfag, etikk og naturfag som legger vekt på klimautfordringene, mens det voksne samfunnet innrettes på maksimal gevinst av oljeutvinning. Vi kan ikke utsette arbeidet med utslippskutt til en tid vi vil ha bedre råd. 4 Kirken vil ikke tie Var overskriften på Vårt Lands førsteside 22. mai 2012, dagen etter Den norske kirkes fristilling fra staten. Denne gang var biskop Erling Pettersen i konfrontasjon med den nye olje og energiministeren Ola Borten Moe. Saken gjaldt kirkens kritikk av Statoils medvirkning i tjæresandindustrien i Canada. Pettersen kritiserte dette skarpt utfra både miljø og urfolkshensyn. Borten Moe på sin side kritiserte på sin side kirken for å blande børs og katedral; kanskje er det gode grunner til at religion bør være religion, og politikk forbli politikk 5. Men biskopen opererte ikke på egenhånd. Før disputten hadde et samlet kirkemøte kritisert Statoils oljesandengasjement 6, det samme hadde Samisk Kirkeråd 7, og lederne av Samisk Kirkeråd, representanter fra WWF og 1 Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen, kirkerådsleder Nils-Tore Andersen, biskop Tor B. Jørgensen, leder i Norges Kristne Råd Ørnulf Steen, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Atle Sommerfeldt og Mellomkirkelig Råd sin generalsekretær Olav Fykse Tveit ledet aksjonen. Kravene var ifølge en artikkel av initiativtakerne i Dagbladet at de fem moratorie årene skulle brukes til en prinsipiell debatt om olje og gassvirksomhetens plass og norsk næringspolitikk i lys av klimakrisen, en grundig opptrapping av forskning på fornybar energi og implantering av eksisterende teknologi, utvikling av utgiftsfri petroleumsutvinning, implantering av Norges forpliktelser i en rettferdig klimaavtale. 2 Stavanger Aftenblad 9. januar ONS er forkortelse for Offshore Northerns Seas, olje og gassutstilling i Stavanger 4 ibid 5 Vårt land Skaperverk og bærekraft revidert prosjektplan. Sak KM 4/12 7 Besteforeldreaksjonen. Åpent brev til Styret i Statoil 17. april

2 Greenpeace hadde sammen med den canadiske indianerhøvdingen reist landet rundt og kritiserte oljesandspoltikken. Reisen endte opp i Stavanger Domkirke dagen før Statoils generalforsamling hvor det kirkelige fondet Opplysningsvesenets fond stemte for et forslag fra WWF og Greenpeace om å trekke seg ut 8. Er disse eksemplene typiske for Den norske kirkes miljøengasjement? Vi skal se at grasrota er mer dempet, det er mindre engasjement der enn på toppen. Det er et stort gap mellom uttalelser og engasjement på toppen i kirka og engasjementet i kirkas grunnorganisasjon. Generelt ser det ut til at engasjementet i befolkningen ser ut til å være lav i forhold til klima og miljøspørsmål i en tid grunnlaget legges for mye av vår, våre barn og barnebarns framtid. Kirken må analysere denne situasjonen og spørre kritisk hva den og diakonien kan bidra med. Diakoni handler om nestekjærlighet, rettferdighet, fellesskap, handling og vern om skaperverket. Er det diakonien som kan gi kirken de nye impulsene for en kirke som kan se ut til å stange taket i gode ord, men hvor handlingsaspektet er svakt? Som utgangspunkt tro jeg diakonien kan bidra særlig på to felt; den har erfaring med å arbeide med handling, og den kan bidra med nye tenkemåter og perspektiver. Definisjonen av diakoni i Den norske kirke fra 2007 er: Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Er livet truet? Tittelen på mitt foredrag har forutsetninger vi må se på før vi ser på hva kirkens miljøsatsing har vært. Livet er truet påstås det i tittelen. Er det sant? Og i tilfelle er det noe menneskene kan gjøre noe med? Sagt på en annen måte: Er det menneskeskapt? Nå mener sikkert mange at svaret er opplagt. Klimaendringene er menneskeskapte. Men når det er såpass stor motstand mot det, må vi faktisk se de som ikke mener dette i kortene før vi vurderer hva diakonien kan bidra med. FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change, forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i nasjoner er tilknyttet panelet. Formålet er å sammenstille eksisterende kunnskap om eventuelle endringer i jordens klima. Panelet har så langt kommet med fire hovedrapporter, den hittil siste i Arbeidet med den femte hovedrapporten ventes avsluttet i De øvrige rapportene ble produsert i 1990, 1996, 2001, Klimapanelet ble tildelt Nobels fredspris for 2007, sammen med Al Gore. IPCCs rapporter utgjør det viktigste vitenskapelige grunnlaget for politiske beslutninger i klimakonvensjonen. Delrapport 4 fra 2007 hadde totalt 800 bidragsytende forfattere og 450 hovedforfattere fra til sammen 130 land vitenskapelige eksperter deltar i høringsprosessene som gjennomføres når

3 klimapanelet skriver rapporten. Ekspertene som deltar i arbeidet er valgt ut av sin faglige ekspertise og kommer i all hovedsak fra universiteter, høyskoler, forskningsinstitusjoner 9. Noen funn i rapport nr : På alle kontinenter og i de fleste hav er natursystemene påvirket av regionale klimaendringer, særlig temperaturstigning. Endringer har med høy grad av sikkerhet økt i antallet og størrelsen på bresjøer, medført ustabile grunnforhold i fjellområder og regioner med tinende permafrost, og endret økosystemer i Arktis og Antarktis (IPCC har egne mål for sikkerhet. Høy grad av sikkerhet innebærer at det er omtrent 8 av 10 sjanse for korrekt resultat) De globale menneskeskapte utslippene av klimagasser har økt med 70 prosent fra Det er meget sannsynlig (>90 %) at mesteparten av temperaturøkningen siden midten av forrige århundre skyldes den menneskeskapte økningen i konsentrasjon av klimagasser. Det er sannsynlig (>66 %) at klimaendringene vil medføre noen irreversible endringer. Samlet temperaturstigning i dette århundre anslås til mellom 1,1 og 6,4 grader. Havnivået vil stige mellom 18 og 59 centimeter i dette århundret. Temperaturstigningen kan begrenses til 2-2,4 grader, men det krever betydelige og raske utslippsreduksjoner. Det er vanskelig å se på klimaspørsmålet som noe annet enn en uhyre stor trussel for menneskene, og det er meget sannsynlig at dette er menneskeskapt. Livet er truet, som tittelen sier. Sammen med fattigdomsspørsmålet er dette trolig menneskenes og skapningens hovedtrusler på jorda i vår tid. Fattigdoms- og klimaspørsmålet trekker dessuten i samme retning. Og de vil sannsynligvis skape nye trusler; folkevandringer, krig, press på vannkilder, energi, mat osv. Hvorfor så stor skepsis? Diakonien må kjenne til årsakene til skepsis og motstand mot klimapanelets vurderinger og konklusjoner. Her er noen synspunkter på det: a. Skepsis til vitenskap/manglende forståelse for vitenskap og forskning. Vitenskap og forskning opererer med sannsynlighet, ikke absolutt sikkerhet. Debatt og motsetninger er en del av forskningens vesen. Resultater skal motbevises. Det er en tendens til at få kritiske stemmer settes på linje med 2000 stemmer som peker i en annen retning. b. Feil er påvist. På bakgrunn av enkelte feil som var funnet i fjerde hovedrapport og tvil som var reist om klimapanelets arbeid, henvendte FNs generalsekretær Ban Ki-moon og panelets leder Rajendra Pachauri seg våren 2010 til Inter Academy Council (IAC), en Amsterdam basert institusjon av verdens vitenskapsakademier. En bad om at rådet gjennomførte en undersøkelse av panelets arbeidsmetoder og organisasjon. IAC svarte at prosessen som FNs klimapanel bruker for å produsere sine periodiske 9 lest 12. juni Punktene er sitater fra overnevnte kilde utgitt av Statens forurensingstilsyn (SFT) som koordinerer IPCCarbeidet i Norge. Faktaark Statens forurensingstilsyn: TA-nummer 2323/

4 vurderingsrapporter har vært vellykket, men en fikk kraftig kritikk i forhold til IPCCs ledelsesstruktur og rutiner for å håndtere stadig mer komplekse klimavurderinger og økende krav til offentlig ettersyn. Det var altså metodikk som ble vurdert, ikke vurderinger av panelets faglige resultater 11. c. Stemmer ikke med erfaring: Tendensene går over lengre tidsrom, noen tendenser ser ut til ved første øyekast å svekke påstanden om global oppvarming og gir dermed et tvetydig inntrykk, f.eks. kalde vintre, is i fjorden som har vært isfri. Skepsis til tverrnasjonale prosesser, FN systemet. d. Tro på det kreative mennesket: Mennesket vil alltid klare seg og finne løsninger. Til dette er det å si at rike og mektige mennesker nok vil klare seg, uansett global oppvarming. Men er det et standpunkt kirken og diakonien kan underbygge? e. Virkningene tross alt langsiktige, mer enn 10 år. f. Å tro på endringene koster mye, krever endringer: Det er lett å lukke øynene. g. Vi i nord vil også ha fordeler av klimaoppvarming. Internasjonale kirkelige uttalelser I de viktigste internasjonale organene de nordiske kirkene deltar i, har miljø og klimaspørsmål vært fokusert i en årrekke. Norske uttalelser er sterkt påvirket av disse. Interessant nok overtok FN gjennom Brundtlandkommisjonen 12 Vår felles framtid i 1987, begrepet bærekraftig samfunn (the sustainable society) fra Kirkenes Verdensråd som hadde brukt uttrykket helt tilbake fra tallet 13. *Miljøspørsmålene ble kraftig fokusert gjennom Kirkens Verdensråds (KV) generalforsamling i Vancouver i Da ble den svært ambisiøse prosessen Justice, Peace and the Integrity og Creation (JPIC) startet for å påvirke kirkene i deres samfunnsengasjement. En hadde sett lenge før dette at freds og rettferdighetsspørsmål, ikke kunne skilles fra miljøspørsmål. Dessuten ble miljøspørsmålene mer og mer påtrengende. Kirkene skulle engasjeres for å gjøre gjensidige forpliktende avtaler for å bevare rettferdighet, fred og skapelsens integritet 14. *På generalforsamlingen i Canberra i 1991, og på den ikke statlige parallellkonferansen til den viktige FN konferansen Earth Summit i miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, fokuserte kirkene sterkt på miljøspørsmålene. Ikke minst forpliktet KV seg til å gi arbeidet høyeste prioritet, selv om prosessen i KV etter dette ble avsvekket 15. *Det europeiske økumeniske kirkemøtet Peace with justice i Basel i juni 1989 arrangert av den Europeiske kirkekonferansen (KEK) og den europeiske biskopkonferansen, bør også nevnes. Der ble 11 lest 12. juni Brundtlandkommisjonen er den populære betegnelsen på World Commission for Environment and Development, etter kommisjonens leder: Gro Harlem Brundtland. Begrepet sustainability ble også brukt før dette i den sekulære verden bl.a. gjennom direktøren for The World watch Institute in Washington, Lester Brown sin bok, Building a sustainable Society fra Begrepet fikk etter hvert mindre betydning I kirkene, større i FN systemet. (Brander s 19). 13 Larsson s Ibid 15 Ibid s 89. Bo Brander beskriver I sin bok Människan och den ekologiska väven hvordan den store og ambisiøse JPIC prosessen i KV ble utviklet og etter hvert ble oppløst etter møtet i Canberra. Det er derfor særlig i den tidlige fase, fram til 1991/1992 KV påvirker Den norske kirke i disse spørsmålene. Brander mener at grunnen til oppløsning av prosessen særlig handler om manglende integrasjon av ortodokse perspektiver i en nokså protestantisk ledet arbeid. Larsson nevner katolikkens misstänksamhet og svaga engagemang, s 88 4

5 delegater fra ortodokse, katolske, anglikanske og protestantiske tradisjoner samlet fra alle land i Europa for første gang, for å fatte beslutninger om menneskelige og politiske spørsmål 16. Konferansene var grundig forberedt i mange av medlemskirkene. I forordet til dokumentet skrev en at det aldri tidligere hadde vært gjennomført en så omfattende rådslagnings- og samarbeidsprosess i de europeiske kirkene 17. *Den romersk katolske kirke, deltar som observatør i KV, men har på selvstendig grunnlag også engasjert seg i klima og miljøspørsmål. Særlig tydelig var Johannes Paul IIs budskap til bønnedagen 1. januar 1990; Fred med Gud skaperen fred med hele skapelsen 18, hvor den økologiske krisen ble adressert og behovet for en ny solidaritet tatt opp. Fra de siste årens uttalelser kan nevnes A Christian View on Climate Change. Implications of Climate Change for Lifestyles and EU Politics som den katolske biskopkonferansen publiserte i forkant av klimatoppmøtet i København Videre: Paven fokuserte tema gjennom brevet Hvis du ønsker å fremme freden, så bevar skaperverket, i forbindelse med verdensbønnedagen for fred 1. januar 2010, publisert 15, desember 2009, altså i sluttfasen av klimatoppmøtet i København 19. *En rekke andre kirker og kirkelige institusjoner har også uttalelser om klima og miljøspørsmål. Ikke minst er det viktig å merke seg at de evangelikale kirkene i USA i større grad enn før har fått engasjement i miljø- og fordelingsspørsmål. Dette er kirker og miljøer som har stor innflytelse over nordamerikansk politikk. National Association of Evangelicals (NAE), som representerer menigheter, kom i 2007 sammen med forskere, med et opprop hvor en pekte på at forvalteransvaret ikke var fulgt opp: Vi bidrar gradvis til å ødelegge det fellesskapsopprettholdende livet som alt levende på jorda avhenger av 20. Oppropet vakte motstand og protest fra andre kirkelige miljøer. Klimaspørsmålet er et vitenskaplig, ikke teologisk spørsmål, var en viktig innvending. Kirken burde isteden arbeide med de store moralske spørsmålene i vår tid, særlig livets ukrenkelighet, ekteskapets integritet, og undervisning om seksuell avholdenhet og moral hos våre barn 21. *Den største evangelikale organisasjonen på verdensplan; World Evangelical Alliance, som representerer over 400 millioner kristne har beveget seg i alle fall i synet på såkalte sosiale spørsmål. Fra i 1974 å mene at sosial handling ikke var en del av evangeliet, kan alliansen i 2007 skrive at både evangelisering og sosial handling er essensielle dimensjoner av Jesu Kristi evangelium 22. De evangelikale, som utgjør en stor andel av de protestantiske kirkene, har en voksende erkjennelse av vårt ansvar for verden rundt oss, inklusive klima og miljøspørsmålene 23. Som vi skal se i det videre kan en stille spørsmål om hvor dypt dette stikker i de lokale kirkene, som den norske. Er engasjementet knyttet kun til uttalelser og ord på topplan, eller har det trengt ned i menighetenes og de troendes liv? Norske kirkelige uttalelser 16 Unntaket var Albania 17 De norske tekstene Forbrukersamfunnet som etisk utfordring fra 1992 og Kirkemøte sak Forbruk og rettferd fra 1996 synes å være påvirket av sluttdokumentet både i innhold og stil lest Haugen s Ibid 22 ibid 23 men ikke på lang nær så mye som innenfor den økumeniske bevegelsen, konkluderer Hans Morten Haugen i 5 Ibid s 113

6 I Den norske kirke, har det de siste årene vært en rekke uttalelser om miljø og klimaspørsmål fra Kirkemøtet, Bispemøtet, Mellomkirkelig Råd og kirkelige ledere enkeltvis. Allerede i 1969 vedtok Bispemøtet Forurensing av natur og folkeliv hvor konkrete miljøproblemer ble nevnt. Nødvendigheten av en oppbremsing av velstandsveksten og den enkeltes ansvar var tema 24. Kirkemøtet i 1989 tok i saken Vern om livet 25 opp mulighetene av økologisk sammenbrudd. Men det var på 90- tallet saken virkelig fikk vind i seilene. Utredningen Forbrukersamfunnet som etisk utfordring, bestilt av Bispemøtet i 1990, ble lagt fram for Bispemøtet i Bispemøtet høsten 1992 kom med uttalelsen: Forbrukersamfunnet som etisk utfordring 26. Kirkemøtets vedtok i 1996 Forbruk og rettferd, liturgi og ni utfordringer. Slik jeg oppfatter det er denne sammen med Forbrukersamfunnet som etisk utfordring de to mest grunnleggende dokumentene i forhold til å begrunne et kirkelig klima- og miljøstandpunkt. I Den norske kirkes selvpresentasjon er disse to dokumentene gjennombruddet for miljøsaker. 27 Det kommer en rekke uttalelser og vedtak etter disse. Svært viktig er den før omtalte Plan for diakoni fra Men mange av uttalelsene kan ses på som forsøk på å applisere klima og miljøengasjementet mer enn begrunne det. I det følgende nevner jeg de viktigste uttalelsene og går kort inn på en av dem. Forbrukersamfunnet som etisk utfordring, 1992 Et eksempel Uttalelsen Forbrukersamfunnet som etisk utfordring var forholdsvis kort og pregnant i formen, inndelt i 7 punkter. Den mante til omvendelse og lå genremessig tett inntil appellen. Språket hadde forbindelseslinjer med profetene i Det gamle testamentet, men det var også visse apokalyptiske trekk. Innledningsvis ble den katastrofe miljøet står ovenfor beskrevet: Dagens forbrukersamfunn var inne i sin siste fase. Dette ble beskrevet som en dyptliggende krise som hadde sin bakgrunn i dagens forbrukerideologi og forbrukersamfunn. Krisen brøt ikke bare ned miljøet og skapte fattigdom, samt truet verdensfreden, men også menneskets verd og menneskets identitet. Mennesket ble gjort ufritt gjennom den sikkerhetsskapende magi som utgår fra tingene. Uttalelsen var svært nær å kalle forbrukersamfunnet avguderi. Begrepene avgudsdyrkelse og Mammon ble også nevnt direkte. I all hovedsak var kallet til oppbrudd rettet mot enkeltmennesker. Men kirken var også adressat og utfordret bl.a. til å skape grobunn for endringer. I et kort avsnitt ble uttalelsen rettet mot politikere som ble utfordret til å møte situasjonen med mot, ansvarlighet og langsiktighet. Et sted ble et dilemma antydet. Endret praksis kunne føre til arbeidsledighet, en av vår tids mest nagende problemer. Interessant er det også at det ble erkjent at det er vanskelig å vite hva en skulle gjøre 24 Kvalbein og Schorre s Vern om livet, sak 11. Kirkemøtet Utredningen og uttalelsen ble trykt i boka Forbrukersamfunnet som etisk utfordring i 1993 på Verbum forlag. 27 Se f. eks Kvalbein og Schorre s 41 6

7 konkret i krisen, bort sett fra at forbruket måtte ned. Språket var i stor grad spesifikt kristent, ikke allment. Det ser vi gjennom ord som omvendelse, forsakelse og tro. Kristne, også vi som bekjenner Jesu navn, ble kalt til å igjen finne..forankring i Gud og hans nåde. Det kristne preget ble styrket gjennom bibelsitat og en avsluttende bønn. Politiske begrep som Vesten eller det kapitalistiske samfunn ble ikke brukt, men derimot forbrukersamfunnet og konsumkulturen. Det var da også konsumet og forbruket det ble satt søkelys på. På Kirkemøtet i 1996 var Forbruk og rettferd en hovedsak. Kirkemøtet hadde i 2000 behandlet saken Etisk handel Den norske kirkes ansvar som berørte temaene fra Forbruk og rettferd. I 2001 kom et nytt kirkemøtevedtak, som skulle evaluere og følge opp hvordan Forbruk og rettferd fra 1996 hadde slått rot i menighetene 28. Bispemøtet i 2002 fulgte opp med en uttalelse knyttet til tusenårsmålsettingen fra FN om å utrydde fattigdom og sult 29. Miljø- og klimaspørsmål ble i noen grad berørt. I 2003 vedtok Kirkemøtet uttalelsen Vern om havet. Et prosjekt i kirkens engasjement for miljø og forbruk og rettferd 30 Her ble Skaperverkets dag vedtatt, som ble innarbeidet som en fast dag i kirkeåret fra 2005, oppfulgt av relevant materiale fra Kirkerådet. Forvaltertanken og etisk tilnærming var enerådende. I 2003 ble også den såkalte Geirangerdeklarasjonen vedtatt som hadde forvalterskap, responsable stewardship, i selve tittelen 31. FNs klimapanels fjerde rapport ble lagt fram i februar Vi må forsake for livets skyld var Mellomkirkelig råds respons. Ansvar og etikk var igjen fokus. Adressaten var særlig myndighetene. En la inn over dem at det vil koste mer om en ikke gjør noe nå, men motivet fra tidligere om at forsakelse kan øke livskvaliteten var også framme. Generalsekretær Mellomkirkelig råd, Olav Fykse Tveit og preses for bispemøtet, Olav Skjevesland avga uttalelsen Be og arbeid for klimaet vårt også det som en respons på klimapanelet. Biskopenes uttalelse Det haster det koster - det nytter! 32 fra juni samme år (2007) var preget av forvaltertanke og etisk tilnærming. Begrepet forvalterskap ble brukt. Vi har betalingsplikt, sa Bispemøtet. 28 Sak 11/01 29 BM 27/02 30 Sak 12/03 31 Geirangerdeklarasjonen eller The Geiranger declaration on responsible stewardship som dokumentet egentlig heter - ble den 25. juni 2003 vedtatt av de oppnevnte representanter fra kirker i 8 land rundt Nordsjøen som deltok i seilasen / seminarrekken. Seilasens undertittel A church initiative for dialogue on sustainable development antyder målsettingen for dette tiltaket. Initiativtaker og arrangør av denne seilasen var Den norske kirke. Planleggingen skjedde i dialog med Hans Allhellighet den økumeniske patriarken erkebiskop Bartolomeos, og den konkrete anledningen var den 12. Generalforsamlingen av KEK (Konferansen av europeiske kirker) i Trondheim 25. juni 2. juli (Fra saksorientering til Kirkemøtet 12/03:Vern om havet. Et prosjekt i kirkens engasjement for miljø og forbruk og rettferd ) 32 Bispemøtet Sak 26/07 7

8 I 2007 var miljø- og klimaspørsmål igjen en hovedsak på Kirkemøtet gjennom saken Truet liv - troens svar 33. Kirkemøtet i 2008 fulgte opp rådene fra 2007 om å bestemme seg for et langvarig arbeid med klima og miljøsaker. Saken hadde navnet Bærekraft og skaperverk. Økumenisk prosjekt for endring av kirke og samfunn Målet var et langvarig godt styrt prosjektarbeid med bred forankring i kirken i samarbeid med Norges kristne råd og Kirkens Nødhjelp. I 2007 vedtok også Kirkemøtet ny plan for diakoni 35. I den gikk vern om skaperverket inn i selve definisjonen for diakoni. Kirkemøtet 2012 vedtok oppfølging av Skaperverk Bærekraft, revidert prosjektplan. 36 Klima- og miljøspørsmål forankret i ledelse eller aktive kirkefolk? De kirkelige uttalelsene har vært mange. Det er utarbeidet godt materiell og gode nettsider som menighetene kan ta i bruk når de skal arbeide med klima- og miljøspørsmål, både til liturgi, salme og prekenarbeid, konfirmant- og barnearbeid. Vern om skaperverket er gått inn i definisjonen for diakoni og både begrep og tema er integrert i kirkelige planer som ny plan for diakoni og Visjonsdokumentet Tema er fokusert på mange samlinger med kirkelig ansatte. Nesten alle bispedømmer har grupper for miljø og forbruk. Kirkens Nødhjelps regionsrepresentanter og diakonikonsulenter i bispedømmene vektlegger tema. Så kan en spørre: Har engasjementet nådd ned i menighetene? En lengre statusrapport for arbeidet med miljø, forbruk og rettferd i perioden , utarbeidet av Kirkerådet, ble lagt fram for Kirkemøtet i Der var en langt mer positiv enn i evalueringen i 2001 som var svært nedslående. Når en leser konklusjonen fra 2007 får en inntrykk av at kirken tenkte at den i stor grad hadde lyktes. Svakhetene lå i finansiering/bemanning og rapportering/oppfølging. Det var mange tiltak som var satt i verk, ikke minst fra sentralt hold, mente en. Men leser en rapporten i detalj, også Kirkerådets egen innrapportering, gir det et nokså klart bilde av at miljøengasjementet ikke hadde nådd ned i organisasjonen. Mye tyder på at foreløpig har bare et fåtall av menighetene et tydelig og vedvarende engasjement 38. Det dreide seg om ildsjeler og enkeltmiljøer. Dette ble også belagt gjennom undersøkelsen Kirke og helse fra 2004/2005 av Diakonhjemmets høgskole. Bare 13 % av menighetene oppga der at de hadde et engasjement i miljøvern. I forbindelse med revidert prosjektplan for Skaperverk og bærekraft som var oppe på Kirkemøtet våren 2012 ble manglende oppslutning på grunnplan debattert i media 39, I kirkemøtekomiteens 33 KM 4/07 34 KM 5/08 35 KM sak 7/07 36 KM sak 4/12 37 I praksis ble hele kirkens arbeid på feltet fram til 2007 evaluert 38 Statusrapport for arbeidet med miljø, forbruk og rettferd i perioden s Vårt land s

9 merknader beklagde en at oppslutningen om nødvendige tiltak i Den norske kirke ikke har vært god nok 40. Tallet på grønne menigheter er langsomt økende, og har plassert 100, et noe mindre antall er miljøfyrtårnsertifisert. Kirkelig nettverk for miljø, forbruk og rettferd, som har eksistert i over 10 år har under 1000 medlemmer 41. Mest positivt er en undersøkelse fra 1990 tallet som konkluderer med at mennesker som tror på Gud er mer opptatt av miljøvern enn vekst 42. Men å skrive at det er legitimt å si at kirken er en viktig pådriver i miljøspørsmål 43, var nok mer uttrykk for ønsketenkning enn realiteter, i alle fall om en ser på grunnplanet. Det ser ut til at det er et stort sprik mellom sentrale og lokale nivåer. Klima og miljøspørsmål er ikke sentrale for lokalmenighetene. Klima og miljø er fortsatt et tema for de særlig interesserte i kirken, det til tross for at alvoret i klimakrisen bare ser ut til å bli større. Noe av samme tendens ser vi i Sverige. Også der pekes det på ildsjelene. Rundt Globale Veckan, som er den årlige økumeniske satsingen på klimaspørsmålene, er det bare aktiviteter i anslagsvis 600 menigheter. 44 Trolig er det slik i mange land: Men även om kyrkoledningarna i många sammenheng börjat vakna till, är klimat och miljöfrågorna fortfarande skrämmande obearbetade på församlingsplanet i de flesta länder 45. En kan lure på hva som er årsaken. En mulighet for Norges del er selvsagt det store fokuset andre saker og reformer har hatt de siste årene. Men forklaringen holder nok ikke, så lenge klima og miljøspørsmål nokså enkelt kunne integreres i arbeid med gudstjeneste og trosopplæring. En kunne antatt at det motiverte at klima og miljøspørsmålet er noe som både har en dyp global side, men også en praktisk og lokal side. Videre at det, i motsetning til andre etiske spørsmål, som homofilispørsmålet, ser ut til å være kirkelig konsensus. Men det kan også forholde seg motsatt: Dyp uenighet skaper engasjement. Det er sannsynlig at i den grad ansatte i menighetene følger med på Kirkemøtets forhandlinger, er det konfliktspørsmål gjerne knyttet til familie- og seksualpolitikk som fatter interesse. Det er i de spørsmålene en ser antydning til valgkamp ved bispedømmerådsvalg. Kanskje handler det om en avstand mellom ledelse og fotfolk. Men det kan også handle om forskjell på ord og handling. Innenfor diakonal forskning viser flere nyere undersøkelser at kirken er flinkere i ord enn handling. Kirken sier den skal arbeide med de mest utsatte, men arbeider med de etablerte, kirken er god til å kreve altruisme, men er ikke så gode på å være altruistisk 46. Trolig stikker spørsmålet om svakt engasjement dypt. Kanskje handler det om at det er vanskelig å plassere miljø og klimaspørsmål som sentrale anliggender i troen og teologien. Tema plasseres teologisk som sosialetikk og kan plasseres i utkanten av det kristne livet og menneskets åndelige dimensjon. Det blir lett et perifert spesialanliggende for de interesserte. Dermed er kanskje problemet i forhold til engasjement, i alle fall delvis, av teologisk art. Jeg skal utdype dette i det videre. Foreløpig er min tese at arbeidet med klima og miljøspørsmål står ovenfor to 40 Skaperverk og bærekraft revidert prosjektplan 41 Haugen s Botvar 1998 s ibid 44 Larsson s Brander s På nordisk seminar om Forskning i diakoni, verdier og profesjonell praksis, Diakonhjemmet kom dette fram i gjennomgang av aktuell svensk diakoniforskning. En bygde på bl.a. arbeider av Charlotte Engel 9

10 hovedproblemstillinger hvor diakonien kan gi vesentlige bidrag til dem begge, både gjennom praktisk arbeid og refleksjon og forskning. I forhold til det sistnevnte er opprettelsen av et nordisk og internasjonalt diakonalt forskernettverk og tidsskrift løfterikt 47. To hovedproblemstillinger 1. Den teologiske analysen er for grunn i miljøspørsmålene. 2. Kirken har ikke arbeidet nok med forholdet ord/handling. Med ny definisjon av diakoni og alvoret i situasjonen kunne en tenke seg at diakonien arbeidet intenst med klimaspørsmål. Det ligger muligheter til det. Men gjør kirken det og diakonien det? Her er det trolig mye å gå på. Kirken er storprodusent av ord, viktige ord. Men det er lite handling. Her blir diakonien ytterst viktig, som eneste yrkesgruppe har vern om skaperverket og kamp for rettferdighet i selve definisjonen av arbeidet. Vern om skaperverket er direkte nevnt som en av fire hovedområder/hovedutrykk. Om rettferdighet og klima settes sammen, peker dette i samme retning. Definisjonen gir arbeid med miljøspørsmål høyeste prioritet. Dessuten har diakonien noen verktøy som trengs: Trening med å arbeide med handling, frivillighet, nettverk, og en annen innretning av teologien. Kanskje er det nettopp tankemønstre og teologi som skal utfordres. En utfordring: Er kirken medskyldig i klimakrisen? Kan tankemønstre utgått fra kirken gjennom historien utgjøre vesentlige forutsetninger for hvordan vesten behandler miljø og klimautfordringer i dag? Vi snakker her om premisser for vestlig tankegods som ikke er knyttet til enkeltmenneskets tro eller mangel på tro. Kan nedarvede tankemønstre være forutsetninger for utbytting og ødeleggelse av naturen? Nettopp slike tanker ble introdusert av Lynn White i tidsskriftet Science i og førte til en debatt vi enda ikke er ferdige med. Lynn White stilte spørsmålet om hvorvidt den historiske årsaken til den økologiske krisen har en viktig tankemessig bakgrunn i vestlig teologi og tankesett ved sitt skille mellom menneskehet og øvrig natur. I følge White førte dette skillet til en instrumentell forståelse av naturen. Naturen ble noe mennesket kunne bruke i egen interesse til egne formål. Den var til menneskets disposisjon, for menneskets skyld. I et moderne samfunn med alle tekniske muligheter til å utbytte naturen, la den kristne tanken om mennesket som over naturen, grunnlaget for utbytting av naturen. White mente at vitenskap og teknologi ikke kan berge oss fra den økologiske krisen alene. Helt avgjørende er våre forestillinger om forholdet mellom mennesker og natur. 49 Om White har rett kan det tenkes at vårt forhold til miljø og klima ikke bare er knyttet til åpne og rasjonelle etiske og politiske valg, men til vår grunnleggende tenkning og væremåte, til tro og fortidens tro, til grunnleggende syn på mennesket og natur som sjelden er oppe til debatt. Teologisk analyse kan i så fall trolig bidra til å hjelpe oss til å forstå oss selv og våre valgalternativer bedre og klarere. Bør den teologiske analysen kompletteres med diakonal analyse? Uansett: Dette forholdet gjør det ytterligere viktig å undersøke kirkens rolle og kirkens forestillinger. Tre modeller for å systematisere forholdet mellom mennesker og natur 47 Jamfør nordisk seminar om Diakoni, verdier og profesjonell praksis arrangert i desember 2011 på Diakonhjemmets høgskole hvor også flere av bidragene handlet om miljøspørsmål 48 Debatten kom for alvor i gang i 1967 da historikeren Lynn White publiserte artikkelen The Historical Roots of our Ecological Crisis (s ) i tidsskriftet Science. 49 White, s

11 Det er innenfor et teologisk univers ulike måter å systematisere forholdet mellom mennesket og natur. 50 Jeg velger å ta utgangspunkt i to synsmåter og kombinerer disse. En har sin opprinnelse i et langvarig teologisk arbeid gjennom Kirkenes Verdensråds (KV) prosess; Justice, Peace and the Integrety of Creation (JPIC) fra 1983 til Den andre er hentet fra nyere dypøkologi. Skjematisk kan disse framstille forholdet mellom mennesket og natur slik: a. Den vanligste modellen i vestlig protestantisk tradisjon er forvalterskapstanken. I følge den har Gud satt mennesket i en særskilt posisjon i forhold til det øvrige skaperverket. Det er et skille mellom disse. Mennesket skal råde over og forvalte den øvrige skapningen. Mennesket må bestrebe seg i å forvalte rett, til beste for klima og miljø. Det handler om å være en god og forsvarlig forvalter (engelsk: steward). Mennesket forholder seg først og fremst handlende og etisk til miljøet. Modellen knytter seg til den første skapelsesberetningen hvor Gud sier til mennesket: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden (1. Mosebok, 1, 28). Modellen kan betegnes antroposentrisk i sin grunnoppfatning fordi mennesket dypest sett står over skapningen. b. En annen posisjon, som ligger nært opp til den ortodokse tradisjons kritikk av Justice, Peace and the Integrity og Creation (JPIC)- prosessen i KV, setter mennesket i en mellomposisjon mellom Gud og den øvrige skapelsen. Mennesket, (hebraisk adam) er skapt av støv (hebraisk adamah) og hører hjemme blant det skapte. Den felles hebraiske roten på de to ordene understreker slektskapet mellom mennesket og jorden. Mennesket er en del av den økologiske veven, men samtidig har Gud blåst liv i det. Modellen knytter seg særlig til den andre skapelsesberetningen: Da formet HERREN Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning (1. Mosebok 2,7). Mennesket har som tilværelsens brennpunkt dyp delaktighet i både Gud og skapelse. Posisjonen rammes inn av det ortodokse begrepet mikrokosmos. Mikrokosmos tanken flytter tyngdepunktet fra etikk og menneskets handlinger til en forståelse av menneskets væren. c. En tredje posisjon, som f. eks den nordamerikanske feministteologen Sallie McFague står for, tar utgangspunkt i hvem Gud er. Gud er ikke fjern og overnaturlig, men den, i hvem vi bor og handler og lever, den, hvorfra alting kommer, og hvortil alt liv vender tilbake 51. Hele skaperverket er Guds legeme. Alt levende i universet er det moderskjød vi lever i. 52 Alt er ikke Gud (panteisme), men Gud er i alt (panenteisme). I Bibelen har tanken forbindelseslinjer til Paulus ord i Apostlenes gjerninger: For det er i ham (Gud) vi lever, beveger oss og er til (Apg. 17,28). I Romerbrevets kapittel 8 inkluderes hele skapningen i menneskenes lengsel etter herligheten: Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier (Rom 8,22). Individualismens og forbrukersamfunnets tid er forbi, og klimaforandringene setter på spissen at menneskene må vende tilbake til røttene og opphavet. Vi eier ikke kloden, men må erkjenne at vi er Guds medhjelpere 53. Modellen kan 50 Innenfor et teologisk univers vil forholdet til Gud innvirke på forholdet mennesket og natur på ulike måter. Kristiansen har 3 modeller for økologisk teologi (s 42 47), Brander bruker to begrep i sin drøfting av økumenisk teologi og skapelsens integritet; mennesket som forvalter og mennesket som mikrokosmos. Sally MacFague deler inn forholdet Gud og verden i 4 modeller (s 72f). 51 Sallie McFague s Ibid s Ibid s 80 11

12 kalles aktørmodellen 54. Modellen har likhetstrekk med økofilosofi, f. eks i Arne Næss sin versjon, og også med urfolkinspirert tenkning. Vurdering av forholdet mennesket - natur I forholdet mellom mennesket og natur er det interessant å legge merke til at det etiske perspektivet nesten er enerådende i responsen på miljø og klimautfordringene. Kirken vil at enkeltmennesker, menigheter og politikere, skal handle, gjøre noe. I oppfordringen til dette brukes både allment og kirkelig språk og begrunnelse, av og til i kombinasjon, av og til virker denne blandingen noe tilfeldig. Begrunnelsen for en ny moral ligger i den alvorlige krise menneskeheten er kommet opp i, men også i at forbrukersamfunnet ødelegger menneskene innenfra. Vi kan slå fast at de norske dokumentene i svært stor grad knytter an til en forvalterskapstanke. Det er det etiske anliggendet som er i sentrum, ikke vekt på en forståelse og utdypning av hva mennesket er i seg selv som mikrokosmos begrepet innebærer. Bo Brander, som har studert begrepene mikrokosmos, forvalter og skapelsens integritet i JPIC sammenheng, bruker begrepene transitivt om menneskets agerende forvalterholdning, intransitivt om det antropologiske begrepet mikrokosmos 55. Det transitive, som de vestlige kirkene er opptatt av, betoner menneskets handling. Det sentrale ordet blir forvalter, og vekten ligger følgelig på strategier og handlingsprogram. Det intransitive, som den ortodokse kirken er opptatt av, tar utgangspunkt i en forståelse av menneskets nærvær i tilværelsen, hva mennesket er, ikke hva det skal gjøre. Kirken kan derfor etter dette utgangspunktet ikke kalles noen økologisk bevegelse i seg selv. De ortodokse nærmer seg altså ikke klima og miljøutfordringene gjennom praksis, men gjennom en forståelse av hva mennesket og kirken (den ortodokse) er. Mennesket er både en del av skapelsen, samtidig som det er en forvalter. Brander argumenterer i sin bok for at disse perspektivene bare i svært liten grad ble tatt inn i de økumeniske dokumentene. Branders begrep passer godt på de norske uttalelsene. I stadig større grad handler de om strategier for handling. Bærekraft og Skaperverk er så å si utelukkende en handlingsreform. I de tidlige mer prinsipielle dokumentene hvor en i større grad begrunner handlingene er det etikk og forvalterskap en kretser rundt. Interessant nok kaller kirken seg selv ved flere anledninger Norges største miljøbevegelse, f. eks ved den tidligere omtalte demonstrasjonen som utgjorde starten på Skaperverk og bærekraft reformen 56. Det er noe underlig at andre forståelseshorisonter enn den etiske forvalterskapstanken ikke kommer mer til uttrykk i de norske kirkelige dokumentene. Behovet for dette kommer tydelig fram i dokumentene selv, uten at en ser til å gjøre noe med det. Men det er også underlig med tanke på kritikken utenfra. Lynn Whites kritikk gikk ikke på religionenes handlemåter, deres etikk, men på den bakenforliggende forståelsen av mennesket og natur. De ortodokse kirkene utfordret også de antropologiske forestillingene i JPIC prosessen. Vestlige kirker ble sterkt kritisert for at det var deres synsmåter, etiske handlingsrettede perspektiver, som nærmest ble enerådende i prosessen, ikke ortodokse 57. Knapt noe av denne fundamentale kritikken er kommet inn i de norske dokumentene, 54 Ibid s Brander s lest I KM12/03 vern om havet. Et prosjekt i kirkens engasjement for miljø og forbruk og rettferd omtaler kirkemøtekomiteen i sine merknader kirken som verdens største miljøbevegelse. Det samme hevder preses i bispemøtet Olav Skjevesland i en kronikk i Aftenposten Ibid s

13 heller ikke i den økumeniske bærekraftreformen. Der en tydeligst kan se spor er i poetiske tekster, og der en skriver om økoteologi i Grønn Kirkebok fra 2007, som er tett på å være en offisiell kirkelig utgivelse 58. En kunne også tenkt seg at tanker fra økofeminismen om skaperverket som Guds legeme ville påvirke norske uttalelser. Grunnene er flere: De har trolig felles trekk med urfolks forståelse av forholdet natur/menneske. Dessuten har Norge fostret en av verdens mest kjente økofilosofer, Arne Næss, med et tankeunivers med paralleller til økofeminismen. Ikke minst ser økofeministiske perspektiver ut til å ha korrespondanse med mange nordmenns forhold til naturen; naturen som et sted en kommer nær Gud, nær mysteriet. Lite av dette er berørt i de norske dokumentene. En henviser stadig til urfolks syn på naturen, men dette utvikles ikke med mer enn en setning eller to. I forhold til dette framstår dokumentene som uforløste. Kanskje kommer det av at økoteologi og teologisk arbeid med miljø- og klimakrise er svært sparsomt i Norge, og det ser ikke ut til at kirkens ledere har vektlagt å utvikle dette. Den etiske vektleggingen kan til tider gi dokumentene et noe utvendig skjær. Det er av til vanskelig å forstå hva alle forslagene spesifikt har med troen å gjøre. Leseren forstår at kristne skal handle etisk fordi de tror, men denne etikken er alltid et andre steg, etter troen, om det da ikke er begrunnet allment. Det er ikke knyttet til selve dypet av troen og eksistensen. En knytter an til mennesket som skapt av Gud, men lite til frelse og forløsning. Dokumentene mangler slik sett en tyngde, selv om flere av dem, kanskje særlig de første, roper ut alvoret i situasjonen med stor kraft og overbevisning. En kan derfor spørre seg om dokumentene i stor nok grad utnytter troen og teologien som ressurs i kampen mot miljøødeleggelsene. Symptomatisk nok er også håpsdimensjonen nedtonet. I flere dokumenter er håpet nokså svakt til stede. Det fastslås at håpet er viktig, men på hva? Håpet er også til en viss grad knyttet til handlinger og etikk. Det er ved å handle rett vi får håp, postulerer noen av dokumentene. Dette er noe mager forståelse av det kristne håpet. Selvsagt peker dokumentene også på Kristus. Men det blir lett generelt og lite fokusert. Dette er tydelig i liturgien som ble sendt ut i 1996 hvor selv lovsangen (gloria) var preget av syndsbekjennelse. I trosbekjennelsen sies det riktignok at Vi tror på Jesus Kristus som ga sitt liv for å frelse oss.., men en går raskt videre: og som derved setter oss i stand til å tjene andre. Det etiske får forrang. Det kan være riktig å fokusere på miljø og klimakrisen uten noen formildning som en liturgisk fokusering på nåde ville gjort. Men trolig peker dette på noe mer grunnleggende som er verdt å overveie. Kunne klima og miljø -etikken knyttes nærmere troen på Kristus og Den hellige ånd, nærmere troens indre og teologiens kjerne? Blir tema for innsnevret når det forblir etikk? Den norske kirke har gjort rett i å knytte den til gudstjenesten, tilbedelsen, men i tillegg kan den knyttes til menneskets eksistens og menneskets frelse. Da vil den trolig også berøre langt sterkere, og kan kanskje utfordre etisk enda mer og dypere. Kort sagt ville kanskje den etiske grunntonen i dokumentene stått sterkere om de hadde vært balansert med utvidede perspektiver på menneskets vesen og dets forhold til naturen. Konklusjon. Når Den norske kirkes ledere har uttalt seg kraftfullt i aktuelle kontroverser som omhandler klima og miljøspørsmål, er det på bakgrunn av et langvarig og dypt engasjement fra Den norske kirkes side. Engasjementet kan plasseres i en internasjonal kirkelig kontekst, hvor mange kirker og kirkelige 58 Se poetiske tekster i Grønn kirkebok, og særlig Tomrens artikkel om økoteologi. 13

14 sammenslutninger har uttalt seg til fordel for klima og miljø og med alvor rundt klimakrisen. Det ser ikke ut til at tanker fra dypøkologi/feministisk økologi eller ortodoks mikrokosmos tenkning i særlig grad har slått inn i de norske dokumentene. Dette til tross for at denne mangelen ble sterkt kritisert i KV sammenheng og at den utfordres av urfolkteologi og feministøkologi. Trolig utfordres den også av mange nordmenns alminnelige forhold til naturens storhet og hellighet. Å kritisk undersøke de dypere teologiske beveggrunnene for vestlig natursyn, og behovet for nye modeller, er også sterkt utfordret utenfra kirken etter Lynn Whites artikkel. Slik sett er det påfallende at Den norske kirke i så liten grad har arbeidet med alternative teologiske modeller. På mange måter kan dokumentene ses på som en ny form for pietisme. Dokumentene framstår som nokså moralistiske. Kan diakonien komme med nye bidrag? Trolig både gjennom å hjelpe kirken til handling, uten at det blir moralisme, og tenkning og forskning som legger vekt på handling og erfaringer og sammenhengen mellom ord og handling. Kanskje kan diakonien bidra til nye perspektiver på forholdet mellom naturen og menneskene som går ut over forvaltertanken, eventuelt gi denne tanken nytt innhold og liv gjennom fellesskapsbyggende arbeid og praksis. Det er krevende å gå fra ord til handling, særlig når dette får konsekvenser for det daglige liv. For å få hjelp til denne bevegelsen kunne Den norske kirke med fordel kombinert handlingsplaner med ytterligere teologisk og diakonalt arbeid for å se om det er mulig å knytte klima- og miljøspørsmål både til folks hverdagstro og inn i hjertet av troen til teologiske spørsmål som frelse og forløsning. I dag ser det ikke ut til at klima- og miljøspørsmål berører sterkt nok en eksistensiell nerve. Litteratur: Bibelen. Bibelselskapet Brander, Bo: Människan och den ekologiska väven. Artos bokforlag, Lund Eide, Sindre, Kvalbein, Lars Ove og Hessellund, Estrid (red): Grønn kirkebok. Skaperverk og miljø, forbruk og rettferdighet i menigheten. Iko forlaget, Oslo Forbrukersamfunnet som etisk utfordring. En utredning for Bispemøtet Verbum, Oslo Fra preken til kompost. Artikkelsamling om miljø og forbruk. Mellomkirkelig Råd 1994, Kirkens informasjonstjeneste, Oslo, Haugen, Hans Morten: Vern om skaperverket i: Johannessen, Kai Ingolf, Jordheim, Kari og Korslien, Kari Karsrud (red): Diakoni en kritisk lesebok. Tapir akademisk forlag, Trondheim Kristiansen, Roald E: Økoteologi. Forlaget ANIS, Fredriksberg, Larsson, Per: Skapelsens Frälsning. Ekoteologi i miljö och klimahotens tid. Artos bokforlag, Lund McFague, Sallie: Klimateologi. Gud, verden og den globale oppvarming, Augsburg Fortress og Forlaget ANIS, Fredriksberg, Mæland, Bård og Tomren, Tom Sverre (red): Økoteologi. Kontekstuelle perspektiver på miljø og teologi. Tapir akademisk forlag, Trondheim NOU 19/2002 Avfalsforebygging. 14

15 Skapelse, Fred, Rättvisa. En rapportbok från Svenksa Ekumeniska Nämden, Fyris Tryck, Uppsala Dokumenter: Forbrukersamfunnet som etisk utfordring. Uttalelse fra Bispemøtet Forbruk og rettferd. Vedtak fra KM - sak 10/96. Botvar, Pål Ketil, Grønn vekkelse? Kirkefolkets forhold til miljøutfordringene, KIFO, Oslo, Rapport om oppfølging av KM-sak 10/96 Forbruk og rettferd pr. juli KM - sak 11.3/01. Forbruk og rettferd Evaluering og oppfølging Vedtak. KM - sak 11/01. En bedre fremtid er mulig. Bispemøtet 2002, BM- sak 27/02. Vern om havet. Et prosjekt i kirkens engasjement for miljø og forbruk og rettferd. Vedtak fra KM -sak 12/03. Regjeringen må ta ansvar på våre vegne vi må alle forsake noe. Uttalelse fra Mellomkirkelig Råd 6. februar Det haster det koster det nytter! Bispemøtet om miljøutfordringen, BM - sak 26/07. Be og arbeid for klimaet vårt. Uttalelse fra preses i Bispemøtet Olav Skjevesland og generalsekretær i Mellomkirkelig Råd, Faktaark. Statens forurensingstilsyn: TA-nummer 2323/2007. Statusrapport for arbeidet med miljø, forbruk og rettferd i perioden Kirkerådet Truet liv troens svar. Kirkens vitnesbyrd i lys av klimaendringer og arbeid med miljø, forbruk og rettferd, KM sak 4/07. Plan for diakoni, KM-sak 7/07. Bærekraft og skaperverk. Økumenisk prosjekt for endring av kirke og samfunn , KM- sak 5.1/08 Bærekraft og skaperverk. Økumenisk prosjekt for endring av kirke og samfunn , KM - sak 5/08. Skaperverk og bærekraft revidert prosjektplan, KM-sak 3/12 Besteforeldreaksjonen. Åpent brev til Styret i Statoil 17. april 2012 Aviser: Dagbladet Aftenposten Stavanger Aftenblad Vårt land Konferanse: Forskning i diakoni, verdier og profesjonell praksis, Diakonhjemmet, Oslo Nettkilder: lest lest

16 lest lest lest Stig Lægdene 13.juni

Folkekirken mulighetenes kirke

Folkekirken mulighetenes kirke Folkekirken mulighetenes kirke Foredrag på konferansen «Muligheter i folkekirken» Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Menighetsutvikling i Stavanger bispedømme «Å selge sand i Sahara»? Et bispedømme

Detaljer

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft DEN NORSKE KIRKE KR 06/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Gran, 29.-30. januar 2015 Referanser: KM 4/07, KM 5/08, KM 4/12, KM 12/13 Saksdokumenter: KR 06.1/15 Klimamelding for Den norske

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Ungdommens kirkemøte 2007

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Ungdommens kirkemøte 2007 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Ungdommens kirkemøte 2007 UKM Sak 04-07: Økologisk tro Vedtak: Den norske kirke (Dnk) og Ungdommens kirkemøte (UKM) har lenge vært opptatt

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

likeverd inkludering tilrettelegging

likeverd inkludering tilrettelegging Den norske kirkes betjening av mennesker med utviklingshemning likeverd inkludering tilrettelegging Uttalelse fra Kirkerådet november 2009 Vedtak fra Kirkemøtet april 2012 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kirkerådet

Detaljer

KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia

KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 20.-21.02.2002 Saksbehandler: Kristin Fæhn Saksdokumenter: Statuttene for European Federation for Diaconia Eurodiaconia

Detaljer

Referanser: KR 18/08, MKR 19/08, SKR 11/08, KR 28/08, MKR 32/08, SKR 24/08, KR 54/08. Visjonsdokument for Den norske kirke

Referanser: KR 18/08, MKR 19/08, SKR 11/08, KR 28/08, MKR 32/08, SKR 24/08, KR 54/08. Visjonsdokument for Den norske kirke DEN NORSKE KIRKE KM 8.1/08 Kirkemøtet Saksorientering Saksbehandler: Per Erik Dehlin Referanser: KR 18/08, MKR 19/08, SKR 11/08, KR 28/08, MKR 32/08, SKR 24/08, KR 54/08 Vedlegg: KM 8.1.1/08 Visjonsdokument

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

KM 07/12. Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh Kirkemøtekomiteens merknader

KM 07/12. Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh Kirkemøtekomiteens merknader KM 07/12 Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh 2010 Kirkemøtekomiteens merknader Komiteen legger saksorienteringen til grunn for sin behandling,

Detaljer

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon Prestens rolle og plass i menighetsutvikling i folkekirken Foredrag på fagdag for prester om Menighetsutvikling i folkekirken Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Hva er menighetsutvikling? Forsøk

Detaljer

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra, himmelen på jorda. Ja, himmelen begynner egentlig her på jorda, sier Bibelen, når menneskene er glad i hverandre i stedet for å slå hverandre i hjel. Det er

Detaljer

KR 21/13 LITURGISKE FORSØKSSAKER DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Oslo,

KR 21/13 LITURGISKE FORSØKSSAKER DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Oslo, DEN NORSKE KIRKE KR 21/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 14.-15. mars 2013 Saksdokumenter: KR 21.1/13 Bønner til konfirmasjonstiden Kr 21.2/13 Sammenkjedede prekentekster LITURGISKE

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

troen er for de svake For opptak:

troen er for de svake For opptak: troen er for de svake For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev Da kristendommen begynte Data vi må forholde oss til Jesus døde rundt år 30. Paulus brev er datert fra ca. 51-58 e. Kr.

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke ISBN 13: 978-82-7545-066-9 Flere eksemplar kan bestilles fra: Kirkerådet Postboks 799

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 - Vad som helst kan delas ut och läsas som bibel för barn, med följden att

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1 + 1) Diakonal vinkling

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1 + 1) Diakonal vinkling KRISTENDOMSKUNNSKAP (1 + 1) Diakonal vinkling FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fag utover timerammen Formål Kristendomskunnskap med diakonal vinkling er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Preken 4. juni 2017 Pinsedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 4. juni 2017 Pinsedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 4. juni 2017 Pinsedag Kapellan Elisabeth Lund I dag er det pinsedag, men prekenteksten er hentet fra noe som skjedde på påskedag. Disiplene var redde og hadde låst seg inne, fordi han som de hadde

Detaljer

En invitasjon til fredens og rettferdighetens pilegrimsvandring

En invitasjon til fredens og rettferdighetens pilegrimsvandring En invitasjon til fredens og rettferdighetens pilegrimsvandring NORWAY-WCC BOOKLET 2016.indd 1 08.11.16 14:41 NORWAY-WCC BOOKLET 2016.indd 2 08.11.16 14:41 En invitasjon til fredens og rettferdighetens

Detaljer

UKM 06/13 Økumenisk dialog

UKM 06/13 Økumenisk dialog UKM 06/13 Økumenisk dialog Bakgrunn for saken: De senere år har UKM og KM behandlet flere saker som vedrører økumenikk. Noen eksempler: 1) I 2009 behandlet UKM en sak om Kirke som fellesskap (UKM 04/09).

Detaljer

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Burns: Ledelse er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener på jorden Mintzberg: Vi må finne en balanse mellom overforenkling og kompleksitet

Detaljer

Bahai-religionen er den yngste verdensreligionen med over 6 millioner tilheng-

Bahai-religionen er den yngste verdensreligionen med over 6 millioner tilheng- I dette kapitlet skal vi møte den yngste av verdensreligionene, Bahai (uttales: Bahaai). Den ble stiftet i Persia, i dagens Iran, men har sitt hovedsete i Haifa i Israel.» Elevene skal kunne gjøre rede

Detaljer

NORSK HISTORIE

NORSK HISTORIE Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Boka fokuserte på det praktiske; hvordan vi kan vise konkret nestekjærlighet i møte med våre medmennesker i alle slags situasjoner.

Boka fokuserte på det praktiske; hvordan vi kan vise konkret nestekjærlighet i møte med våre medmennesker i alle slags situasjoner. 5. s. i treenighetstiden. Prekentekst: Jer 23,16-24 For noen år siden ble det laget en liten bok med tittelen «Hva ville Jesus gjort?» Den handlet om et ungt menneske som bestemte seg for at han i alle

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi Forslag til ny dåpsliturgi MOTTAKELSE L Vi skal feire dåp i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Med takk og glede kommer vi med NN/disse barna til Gud, som har skapt oss i sitt bilde. Ved vann

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 10.11.2011 KR_75_1_11_lovsamling.pdf 70702. Mindre endring i tjenesteordning for diakon 2

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 10.11.2011 KR_75_1_11_lovsamling.pdf 70702. Mindre endring i tjenesteordning for diakon 2 KM 3.6/12 DEN NORSKE KIRKE KR 75/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 5.-6. desember 2011 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 10.11.2011 KR_75_1_11_lovsamling.pdf 70702 Mindre endring

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd MKR 45/10 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 6.-7. sept. 2010 Saksbehandler: Guro Almås Referanser: KISP 04/10 MKR/AU 15/10 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 31.08.2010

Detaljer

DEN KATOLSKE KIRKE. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8.

DEN KATOLSKE KIRKE. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8. 1 DEN KATOLSKE KIRKE Hva vil det si at den katolske kirke er en minoritet i Norge i dag? Side 32, margen. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8. Hvor mange katolikker er det

Detaljer

KM 9/01 Satsingsområder for Den norske kirke Vedtak

KM 9/01 Satsingsområder for Den norske kirke Vedtak KM 9/01 Satsingsområder for Den norske kirke 2002-2005 - Vedtak Innstilling fra kirkemøtekomité F: Saksorientering: Kirkemøtet vedtok i 1998 "Strategidokument for Den norske kirke 1999 2002". I forbindelse

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Oversikt over Romerbrevet Roald Kvam 2008 Mål med Bibelfagdagene 07 Å gi innføring i Paulus brev til romerne, med særlig vekt på læren om at mennesket

Detaljer

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst:

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst: Preken 6. februar 2017 - samefolkets dag 100 årsjubileum Tekst: 13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men

Detaljer

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste. Bønner til konfirmasjonstidens gudstjenester Kirkerådet har i februar 2002 i samsvar med reglene for liturgisaker vedtatt nye bønner for gudstjenestene i konfirmasjonstiden som liturgisk forsøkssak. 1.

Detaljer

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. I. mottakelse til dåp En dåpssalme synges

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014 Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

UKM 07/16 Nåde og rettferdiggjørelse Vedtak

UKM 07/16 Nåde og rettferdiggjørelse Vedtak UKM 07/16 Nåde og rettferdiggjørelse Vedtak Innledning Rettferdighet, nåde og frelse er sentrale begreper i luthersk teologi. For en kirke som ønsker å følge i Luthers fotspor, og vil bidra til en bedre

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 FNs klimapanel som institusjon og prosess Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 Institusjonen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del I av III. (Heftet

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Status for arbeidet med ny salmebok

Status for arbeidet med ny salmebok KM 03.8/10 Status for arbeidet med ny salmebok 1 Sammendrag Det er stor enighet om at salmeskatt og salmebruk er noe av det mest særpregede og verdifulle i vårt kirkeliv. En omfattende reform av kirkens

Detaljer

En tjenende kirke. Guds kjærlighet til alle mennesker og alt det skapte, virkeliggjort gjennom liv og tjeneste

En tjenende kirke. Guds kjærlighet til alle mennesker og alt det skapte, virkeliggjort gjennom liv og tjeneste En tjenende kirke Guds kjærlighet til alle mennesker og alt det skapte, virkeliggjort gjennom liv og tjeneste Visjonen for Den norske kirkes diakonale tjeneste Diakonien er et hovedaspekt ved kirkens oppdrag

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

KR 68/16 Stavanger, desember 2016

KR 68/16 Stavanger, desember 2016 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet KR 68/16 Stavanger, 7.-9. desember 2016 Referanser: Arkivsak: 16/4126-1 (16/36283) Saksdokumenter: Tittel Dok. ID Brev til KR/BM fra generalsekretær i KFUK-KFUM Øystein 1531281

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Hvem var Peter? (1) Simon sønn av Johannes, levde år 1-64 fisker med base i Kapernaum gift og hadde familie. var ca. 30 år ble disippel av Jesus fikk nytt navn av Jesus: Peter - Klippen Hvem var Peter?

Detaljer

Handbok for kommende Celleledere

Handbok for kommende Celleledere Handbok for kommende Celleledere Hefte for lederopplæring i menigheter som arbeider med celler. Forord.... 6 Innledning:...Error! Bookmark not defined. Bli mindre for å bli større...error! Bookmark not

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

Høytidsgudstjeneste Juledag 2009

Høytidsgudstjeneste Juledag 2009 Høytidsgudstjeneste Juledag 2009 Gledelig Kristmesse! Juledagen var fra gammelt av den største festdagen i julehøytiden. Dette speiles fortsatt i flere språk, deriblant engelsk hvor denne dagen kalles

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE KM 6.5/17 Kirkemøtet Innstilling

DEN NORSKE KIRKE KM 6.5/17 Kirkemøtet Innstilling DEN NORSKE KIRKE KM 6.5/17 Kirkemøtet 2017 2. Innstilling Saksdokumenter: KM 6/17, Vigsel og forbønnsliturgi KM 6.1/17, Sammendrag av høringen KM 6.2/17, Liturgi VIGSEL 2017 (bokmål) KM 6.3/17 Sammenstilling

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNNER Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Norsk asyl- og flyktningpolitikk

Norsk asyl- og flyktningpolitikk DEN NORSKE KIRKE KM 6.1/05 Kirkemøtet Saksorientering Norsk asyl- og flyktningpolitikk Sammendrag Kirkens møte med flyktninger og asylsøkere aktualiserer en rekke spørsmål av praktisk, politisk og teologisk

Detaljer

Diakoniplan for Ask menighet

Diakoniplan for Ask menighet Diakoniplan for Ask menighet 2011 2013. Planen er utarbeidet av diakoniutvalget og godkjent i Menighetsrådet 1 DIAKONIPLAN FOR ASK MENIGHET Innledning: I 2007 vedtok Kirkerådet en ny plan for diakoni.

Detaljer

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. En BIBELSK Menighet. Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen. Guds plan med menigheten, er at den skal være en familie med omsorg og hjelp, og et sted hvor

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

Skaperverk og bærekraft revidert prosjektplan. Komiteen viser til saksorienteringen og legger den til grunn.

Skaperverk og bærekraft revidert prosjektplan. Komiteen viser til saksorienteringen og legger den til grunn. Sak KM 4/12 Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak Skaperverk og bærekraft revidert prosjektplan Kirkemøtekomiteens merknader Komiteen viser til saksorienteringen og legger den til grunn. Alvoret

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Visitaspreken Hurdal 3.februar 2013

Visitaspreken Hurdal 3.februar 2013 Biskop Atle Sommerfeldt: Visitaspreken Hurdal 3.februar 2013 Kristi Luk 9,28-36 Behovet for klarhet Flere av oss har kjent nok på ønsket om å være helt frakoblet hverdagens forpliktelser og tidsklemmer.

Detaljer

Konfirmantsamling 5 GUD

Konfirmantsamling 5 GUD Konfirmantsamling 5 GUD Til deg som konfirmantleder Samling 5: GUD FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som leder

Detaljer