Når livet trues - kirkens miljøsatsing sett i lys av diakonien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når livet trues - kirkens miljøsatsing sett i lys av diakonien"

Transkript

1 NORDISK DIAKONIMØTE JUNI 2012 i Tromsø Når livet trues - kirkens miljøsatsing sett i lys av diakonien Innledning: Kirkelig engasjement med høy mediaprofil i Norge de siste årene I februar 2009 skapte en kirkelig miljøaksjon oppsikt i Norge. Den såkalte Bærekraft og skaperverk reformen ble markert med et demonstrasjonstog i Oslo med den kirkelige toppledelsen i spissen. De krevde stans i oljeletingen i Lofoten i fem år, fem års tenkepause 1. Kravet grep rett inn i den krevende politiske diskusjonen om oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Kort sagt kunne ledelsen i Den norske kirke knapt funnet et mer betent politisk område å gå inn i. Reaksjonene uteble heller ikke. Den kirkelige markeringen fikk store oppslag i avisene, radio, Dagsrevyen, latterliggjøring i Nytt på Nytt og skapte i det hele stor debatt. Distriktssekretæren i LO Nordland truet med å melde seg ut av Den norske kirke, og denne saken levde sitt eget liv, uavhengig av den kirkelige reformen kirkelederne hadde forsøkt å skape oppmerksomhet rundt. I januar 2012 skapte biskop Erling Pettersen i Stavanger en debatt med mange likhetstrekk. I en kronikk i Stavanger Aftenblad 2 utfordret han oljemiljøet i Stavanger, spesielt den store olje og gass messa ONS 3. ONS er en av verdens ledende energi industri messer med nesten besøkende og 1300 internasjonale utstillere. ONS har i 2012 tema: Confronting energy paradoxes. Pettersen tok tema på ordet. Han spurte om Rogaland var blendet av framgangen og velstanden. Hans budskap var direkte: Det handler om ikke å seksjonere virkeligheten eller tale med to tunger. Vi kan ikke holde festtaler om klima i en sammenheng og neglisjere det under ONS. Vi kan ikke gi barna læreplaner i samfunnsfag, etikk og naturfag som legger vekt på klimautfordringene, mens det voksne samfunnet innrettes på maksimal gevinst av oljeutvinning. Vi kan ikke utsette arbeidet med utslippskutt til en tid vi vil ha bedre råd. 4 Kirken vil ikke tie Var overskriften på Vårt Lands førsteside 22. mai 2012, dagen etter Den norske kirkes fristilling fra staten. Denne gang var biskop Erling Pettersen i konfrontasjon med den nye olje og energiministeren Ola Borten Moe. Saken gjaldt kirkens kritikk av Statoils medvirkning i tjæresandindustrien i Canada. Pettersen kritiserte dette skarpt utfra både miljø og urfolkshensyn. Borten Moe på sin side kritiserte på sin side kirken for å blande børs og katedral; kanskje er det gode grunner til at religion bør være religion, og politikk forbli politikk 5. Men biskopen opererte ikke på egenhånd. Før disputten hadde et samlet kirkemøte kritisert Statoils oljesandengasjement 6, det samme hadde Samisk Kirkeråd 7, og lederne av Samisk Kirkeråd, representanter fra WWF og 1 Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen, kirkerådsleder Nils-Tore Andersen, biskop Tor B. Jørgensen, leder i Norges Kristne Råd Ørnulf Steen, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Atle Sommerfeldt og Mellomkirkelig Råd sin generalsekretær Olav Fykse Tveit ledet aksjonen. Kravene var ifølge en artikkel av initiativtakerne i Dagbladet at de fem moratorie årene skulle brukes til en prinsipiell debatt om olje og gassvirksomhetens plass og norsk næringspolitikk i lys av klimakrisen, en grundig opptrapping av forskning på fornybar energi og implantering av eksisterende teknologi, utvikling av utgiftsfri petroleumsutvinning, implantering av Norges forpliktelser i en rettferdig klimaavtale. 2 Stavanger Aftenblad 9. januar ONS er forkortelse for Offshore Northerns Seas, olje og gassutstilling i Stavanger 4 ibid 5 Vårt land Skaperverk og bærekraft revidert prosjektplan. Sak KM 4/12 7 Besteforeldreaksjonen. Åpent brev til Styret i Statoil 17. april

2 Greenpeace hadde sammen med den canadiske indianerhøvdingen reist landet rundt og kritiserte oljesandspoltikken. Reisen endte opp i Stavanger Domkirke dagen før Statoils generalforsamling hvor det kirkelige fondet Opplysningsvesenets fond stemte for et forslag fra WWF og Greenpeace om å trekke seg ut 8. Er disse eksemplene typiske for Den norske kirkes miljøengasjement? Vi skal se at grasrota er mer dempet, det er mindre engasjement der enn på toppen. Det er et stort gap mellom uttalelser og engasjement på toppen i kirka og engasjementet i kirkas grunnorganisasjon. Generelt ser det ut til at engasjementet i befolkningen ser ut til å være lav i forhold til klima og miljøspørsmål i en tid grunnlaget legges for mye av vår, våre barn og barnebarns framtid. Kirken må analysere denne situasjonen og spørre kritisk hva den og diakonien kan bidra med. Diakoni handler om nestekjærlighet, rettferdighet, fellesskap, handling og vern om skaperverket. Er det diakonien som kan gi kirken de nye impulsene for en kirke som kan se ut til å stange taket i gode ord, men hvor handlingsaspektet er svakt? Som utgangspunkt tro jeg diakonien kan bidra særlig på to felt; den har erfaring med å arbeide med handling, og den kan bidra med nye tenkemåter og perspektiver. Definisjonen av diakoni i Den norske kirke fra 2007 er: Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Er livet truet? Tittelen på mitt foredrag har forutsetninger vi må se på før vi ser på hva kirkens miljøsatsing har vært. Livet er truet påstås det i tittelen. Er det sant? Og i tilfelle er det noe menneskene kan gjøre noe med? Sagt på en annen måte: Er det menneskeskapt? Nå mener sikkert mange at svaret er opplagt. Klimaendringene er menneskeskapte. Men når det er såpass stor motstand mot det, må vi faktisk se de som ikke mener dette i kortene før vi vurderer hva diakonien kan bidra med. FNs klimapanel (engelsk: Intergovernmental Panel on Climate Change, forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i nasjoner er tilknyttet panelet. Formålet er å sammenstille eksisterende kunnskap om eventuelle endringer i jordens klima. Panelet har så langt kommet med fire hovedrapporter, den hittil siste i Arbeidet med den femte hovedrapporten ventes avsluttet i De øvrige rapportene ble produsert i 1990, 1996, 2001, Klimapanelet ble tildelt Nobels fredspris for 2007, sammen med Al Gore. IPCCs rapporter utgjør det viktigste vitenskapelige grunnlaget for politiske beslutninger i klimakonvensjonen. Delrapport 4 fra 2007 hadde totalt 800 bidragsytende forfattere og 450 hovedforfattere fra til sammen 130 land vitenskapelige eksperter deltar i høringsprosessene som gjennomføres når

3 klimapanelet skriver rapporten. Ekspertene som deltar i arbeidet er valgt ut av sin faglige ekspertise og kommer i all hovedsak fra universiteter, høyskoler, forskningsinstitusjoner 9. Noen funn i rapport nr : På alle kontinenter og i de fleste hav er natursystemene påvirket av regionale klimaendringer, særlig temperaturstigning. Endringer har med høy grad av sikkerhet økt i antallet og størrelsen på bresjøer, medført ustabile grunnforhold i fjellområder og regioner med tinende permafrost, og endret økosystemer i Arktis og Antarktis (IPCC har egne mål for sikkerhet. Høy grad av sikkerhet innebærer at det er omtrent 8 av 10 sjanse for korrekt resultat) De globale menneskeskapte utslippene av klimagasser har økt med 70 prosent fra Det er meget sannsynlig (>90 %) at mesteparten av temperaturøkningen siden midten av forrige århundre skyldes den menneskeskapte økningen i konsentrasjon av klimagasser. Det er sannsynlig (>66 %) at klimaendringene vil medføre noen irreversible endringer. Samlet temperaturstigning i dette århundre anslås til mellom 1,1 og 6,4 grader. Havnivået vil stige mellom 18 og 59 centimeter i dette århundret. Temperaturstigningen kan begrenses til 2-2,4 grader, men det krever betydelige og raske utslippsreduksjoner. Det er vanskelig å se på klimaspørsmålet som noe annet enn en uhyre stor trussel for menneskene, og det er meget sannsynlig at dette er menneskeskapt. Livet er truet, som tittelen sier. Sammen med fattigdomsspørsmålet er dette trolig menneskenes og skapningens hovedtrusler på jorda i vår tid. Fattigdoms- og klimaspørsmålet trekker dessuten i samme retning. Og de vil sannsynligvis skape nye trusler; folkevandringer, krig, press på vannkilder, energi, mat osv. Hvorfor så stor skepsis? Diakonien må kjenne til årsakene til skepsis og motstand mot klimapanelets vurderinger og konklusjoner. Her er noen synspunkter på det: a. Skepsis til vitenskap/manglende forståelse for vitenskap og forskning. Vitenskap og forskning opererer med sannsynlighet, ikke absolutt sikkerhet. Debatt og motsetninger er en del av forskningens vesen. Resultater skal motbevises. Det er en tendens til at få kritiske stemmer settes på linje med 2000 stemmer som peker i en annen retning. b. Feil er påvist. På bakgrunn av enkelte feil som var funnet i fjerde hovedrapport og tvil som var reist om klimapanelets arbeid, henvendte FNs generalsekretær Ban Ki-moon og panelets leder Rajendra Pachauri seg våren 2010 til Inter Academy Council (IAC), en Amsterdam basert institusjon av verdens vitenskapsakademier. En bad om at rådet gjennomførte en undersøkelse av panelets arbeidsmetoder og organisasjon. IAC svarte at prosessen som FNs klimapanel bruker for å produsere sine periodiske 9 lest 12. juni Punktene er sitater fra overnevnte kilde utgitt av Statens forurensingstilsyn (SFT) som koordinerer IPCCarbeidet i Norge. Faktaark Statens forurensingstilsyn: TA-nummer 2323/

4 vurderingsrapporter har vært vellykket, men en fikk kraftig kritikk i forhold til IPCCs ledelsesstruktur og rutiner for å håndtere stadig mer komplekse klimavurderinger og økende krav til offentlig ettersyn. Det var altså metodikk som ble vurdert, ikke vurderinger av panelets faglige resultater 11. c. Stemmer ikke med erfaring: Tendensene går over lengre tidsrom, noen tendenser ser ut til ved første øyekast å svekke påstanden om global oppvarming og gir dermed et tvetydig inntrykk, f.eks. kalde vintre, is i fjorden som har vært isfri. Skepsis til tverrnasjonale prosesser, FN systemet. d. Tro på det kreative mennesket: Mennesket vil alltid klare seg og finne løsninger. Til dette er det å si at rike og mektige mennesker nok vil klare seg, uansett global oppvarming. Men er det et standpunkt kirken og diakonien kan underbygge? e. Virkningene tross alt langsiktige, mer enn 10 år. f. Å tro på endringene koster mye, krever endringer: Det er lett å lukke øynene. g. Vi i nord vil også ha fordeler av klimaoppvarming. Internasjonale kirkelige uttalelser I de viktigste internasjonale organene de nordiske kirkene deltar i, har miljø og klimaspørsmål vært fokusert i en årrekke. Norske uttalelser er sterkt påvirket av disse. Interessant nok overtok FN gjennom Brundtlandkommisjonen 12 Vår felles framtid i 1987, begrepet bærekraftig samfunn (the sustainable society) fra Kirkenes Verdensråd som hadde brukt uttrykket helt tilbake fra tallet 13. *Miljøspørsmålene ble kraftig fokusert gjennom Kirkens Verdensråds (KV) generalforsamling i Vancouver i Da ble den svært ambisiøse prosessen Justice, Peace and the Integrity og Creation (JPIC) startet for å påvirke kirkene i deres samfunnsengasjement. En hadde sett lenge før dette at freds og rettferdighetsspørsmål, ikke kunne skilles fra miljøspørsmål. Dessuten ble miljøspørsmålene mer og mer påtrengende. Kirkene skulle engasjeres for å gjøre gjensidige forpliktende avtaler for å bevare rettferdighet, fred og skapelsens integritet 14. *På generalforsamlingen i Canberra i 1991, og på den ikke statlige parallellkonferansen til den viktige FN konferansen Earth Summit i miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, fokuserte kirkene sterkt på miljøspørsmålene. Ikke minst forpliktet KV seg til å gi arbeidet høyeste prioritet, selv om prosessen i KV etter dette ble avsvekket 15. *Det europeiske økumeniske kirkemøtet Peace with justice i Basel i juni 1989 arrangert av den Europeiske kirkekonferansen (KEK) og den europeiske biskopkonferansen, bør også nevnes. Der ble 11 lest 12. juni Brundtlandkommisjonen er den populære betegnelsen på World Commission for Environment and Development, etter kommisjonens leder: Gro Harlem Brundtland. Begrepet sustainability ble også brukt før dette i den sekulære verden bl.a. gjennom direktøren for The World watch Institute in Washington, Lester Brown sin bok, Building a sustainable Society fra Begrepet fikk etter hvert mindre betydning I kirkene, større i FN systemet. (Brander s 19). 13 Larsson s Ibid 15 Ibid s 89. Bo Brander beskriver I sin bok Människan och den ekologiska väven hvordan den store og ambisiøse JPIC prosessen i KV ble utviklet og etter hvert ble oppløst etter møtet i Canberra. Det er derfor særlig i den tidlige fase, fram til 1991/1992 KV påvirker Den norske kirke i disse spørsmålene. Brander mener at grunnen til oppløsning av prosessen særlig handler om manglende integrasjon av ortodokse perspektiver i en nokså protestantisk ledet arbeid. Larsson nevner katolikkens misstänksamhet og svaga engagemang, s 88 4

5 delegater fra ortodokse, katolske, anglikanske og protestantiske tradisjoner samlet fra alle land i Europa for første gang, for å fatte beslutninger om menneskelige og politiske spørsmål 16. Konferansene var grundig forberedt i mange av medlemskirkene. I forordet til dokumentet skrev en at det aldri tidligere hadde vært gjennomført en så omfattende rådslagnings- og samarbeidsprosess i de europeiske kirkene 17. *Den romersk katolske kirke, deltar som observatør i KV, men har på selvstendig grunnlag også engasjert seg i klima og miljøspørsmål. Særlig tydelig var Johannes Paul IIs budskap til bønnedagen 1. januar 1990; Fred med Gud skaperen fred med hele skapelsen 18, hvor den økologiske krisen ble adressert og behovet for en ny solidaritet tatt opp. Fra de siste årens uttalelser kan nevnes A Christian View on Climate Change. Implications of Climate Change for Lifestyles and EU Politics som den katolske biskopkonferansen publiserte i forkant av klimatoppmøtet i København Videre: Paven fokuserte tema gjennom brevet Hvis du ønsker å fremme freden, så bevar skaperverket, i forbindelse med verdensbønnedagen for fred 1. januar 2010, publisert 15, desember 2009, altså i sluttfasen av klimatoppmøtet i København 19. *En rekke andre kirker og kirkelige institusjoner har også uttalelser om klima og miljøspørsmål. Ikke minst er det viktig å merke seg at de evangelikale kirkene i USA i større grad enn før har fått engasjement i miljø- og fordelingsspørsmål. Dette er kirker og miljøer som har stor innflytelse over nordamerikansk politikk. National Association of Evangelicals (NAE), som representerer menigheter, kom i 2007 sammen med forskere, med et opprop hvor en pekte på at forvalteransvaret ikke var fulgt opp: Vi bidrar gradvis til å ødelegge det fellesskapsopprettholdende livet som alt levende på jorda avhenger av 20. Oppropet vakte motstand og protest fra andre kirkelige miljøer. Klimaspørsmålet er et vitenskaplig, ikke teologisk spørsmål, var en viktig innvending. Kirken burde isteden arbeide med de store moralske spørsmålene i vår tid, særlig livets ukrenkelighet, ekteskapets integritet, og undervisning om seksuell avholdenhet og moral hos våre barn 21. *Den største evangelikale organisasjonen på verdensplan; World Evangelical Alliance, som representerer over 400 millioner kristne har beveget seg i alle fall i synet på såkalte sosiale spørsmål. Fra i 1974 å mene at sosial handling ikke var en del av evangeliet, kan alliansen i 2007 skrive at både evangelisering og sosial handling er essensielle dimensjoner av Jesu Kristi evangelium 22. De evangelikale, som utgjør en stor andel av de protestantiske kirkene, har en voksende erkjennelse av vårt ansvar for verden rundt oss, inklusive klima og miljøspørsmålene 23. Som vi skal se i det videre kan en stille spørsmål om hvor dypt dette stikker i de lokale kirkene, som den norske. Er engasjementet knyttet kun til uttalelser og ord på topplan, eller har det trengt ned i menighetenes og de troendes liv? Norske kirkelige uttalelser 16 Unntaket var Albania 17 De norske tekstene Forbrukersamfunnet som etisk utfordring fra 1992 og Kirkemøte sak Forbruk og rettferd fra 1996 synes å være påvirket av sluttdokumentet både i innhold og stil lest Haugen s Ibid 22 ibid 23 men ikke på lang nær så mye som innenfor den økumeniske bevegelsen, konkluderer Hans Morten Haugen i 5 Ibid s 113

6 I Den norske kirke, har det de siste årene vært en rekke uttalelser om miljø og klimaspørsmål fra Kirkemøtet, Bispemøtet, Mellomkirkelig Råd og kirkelige ledere enkeltvis. Allerede i 1969 vedtok Bispemøtet Forurensing av natur og folkeliv hvor konkrete miljøproblemer ble nevnt. Nødvendigheten av en oppbremsing av velstandsveksten og den enkeltes ansvar var tema 24. Kirkemøtet i 1989 tok i saken Vern om livet 25 opp mulighetene av økologisk sammenbrudd. Men det var på 90- tallet saken virkelig fikk vind i seilene. Utredningen Forbrukersamfunnet som etisk utfordring, bestilt av Bispemøtet i 1990, ble lagt fram for Bispemøtet i Bispemøtet høsten 1992 kom med uttalelsen: Forbrukersamfunnet som etisk utfordring 26. Kirkemøtets vedtok i 1996 Forbruk og rettferd, liturgi og ni utfordringer. Slik jeg oppfatter det er denne sammen med Forbrukersamfunnet som etisk utfordring de to mest grunnleggende dokumentene i forhold til å begrunne et kirkelig klima- og miljøstandpunkt. I Den norske kirkes selvpresentasjon er disse to dokumentene gjennombruddet for miljøsaker. 27 Det kommer en rekke uttalelser og vedtak etter disse. Svært viktig er den før omtalte Plan for diakoni fra Men mange av uttalelsene kan ses på som forsøk på å applisere klima og miljøengasjementet mer enn begrunne det. I det følgende nevner jeg de viktigste uttalelsene og går kort inn på en av dem. Forbrukersamfunnet som etisk utfordring, 1992 Et eksempel Uttalelsen Forbrukersamfunnet som etisk utfordring var forholdsvis kort og pregnant i formen, inndelt i 7 punkter. Den mante til omvendelse og lå genremessig tett inntil appellen. Språket hadde forbindelseslinjer med profetene i Det gamle testamentet, men det var også visse apokalyptiske trekk. Innledningsvis ble den katastrofe miljøet står ovenfor beskrevet: Dagens forbrukersamfunn var inne i sin siste fase. Dette ble beskrevet som en dyptliggende krise som hadde sin bakgrunn i dagens forbrukerideologi og forbrukersamfunn. Krisen brøt ikke bare ned miljøet og skapte fattigdom, samt truet verdensfreden, men også menneskets verd og menneskets identitet. Mennesket ble gjort ufritt gjennom den sikkerhetsskapende magi som utgår fra tingene. Uttalelsen var svært nær å kalle forbrukersamfunnet avguderi. Begrepene avgudsdyrkelse og Mammon ble også nevnt direkte. I all hovedsak var kallet til oppbrudd rettet mot enkeltmennesker. Men kirken var også adressat og utfordret bl.a. til å skape grobunn for endringer. I et kort avsnitt ble uttalelsen rettet mot politikere som ble utfordret til å møte situasjonen med mot, ansvarlighet og langsiktighet. Et sted ble et dilemma antydet. Endret praksis kunne føre til arbeidsledighet, en av vår tids mest nagende problemer. Interessant er det også at det ble erkjent at det er vanskelig å vite hva en skulle gjøre 24 Kvalbein og Schorre s Vern om livet, sak 11. Kirkemøtet Utredningen og uttalelsen ble trykt i boka Forbrukersamfunnet som etisk utfordring i 1993 på Verbum forlag. 27 Se f. eks Kvalbein og Schorre s 41 6

7 konkret i krisen, bort sett fra at forbruket måtte ned. Språket var i stor grad spesifikt kristent, ikke allment. Det ser vi gjennom ord som omvendelse, forsakelse og tro. Kristne, også vi som bekjenner Jesu navn, ble kalt til å igjen finne..forankring i Gud og hans nåde. Det kristne preget ble styrket gjennom bibelsitat og en avsluttende bønn. Politiske begrep som Vesten eller det kapitalistiske samfunn ble ikke brukt, men derimot forbrukersamfunnet og konsumkulturen. Det var da også konsumet og forbruket det ble satt søkelys på. På Kirkemøtet i 1996 var Forbruk og rettferd en hovedsak. Kirkemøtet hadde i 2000 behandlet saken Etisk handel Den norske kirkes ansvar som berørte temaene fra Forbruk og rettferd. I 2001 kom et nytt kirkemøtevedtak, som skulle evaluere og følge opp hvordan Forbruk og rettferd fra 1996 hadde slått rot i menighetene 28. Bispemøtet i 2002 fulgte opp med en uttalelse knyttet til tusenårsmålsettingen fra FN om å utrydde fattigdom og sult 29. Miljø- og klimaspørsmål ble i noen grad berørt. I 2003 vedtok Kirkemøtet uttalelsen Vern om havet. Et prosjekt i kirkens engasjement for miljø og forbruk og rettferd 30 Her ble Skaperverkets dag vedtatt, som ble innarbeidet som en fast dag i kirkeåret fra 2005, oppfulgt av relevant materiale fra Kirkerådet. Forvaltertanken og etisk tilnærming var enerådende. I 2003 ble også den såkalte Geirangerdeklarasjonen vedtatt som hadde forvalterskap, responsable stewardship, i selve tittelen 31. FNs klimapanels fjerde rapport ble lagt fram i februar Vi må forsake for livets skyld var Mellomkirkelig råds respons. Ansvar og etikk var igjen fokus. Adressaten var særlig myndighetene. En la inn over dem at det vil koste mer om en ikke gjør noe nå, men motivet fra tidligere om at forsakelse kan øke livskvaliteten var også framme. Generalsekretær Mellomkirkelig råd, Olav Fykse Tveit og preses for bispemøtet, Olav Skjevesland avga uttalelsen Be og arbeid for klimaet vårt også det som en respons på klimapanelet. Biskopenes uttalelse Det haster det koster - det nytter! 32 fra juni samme år (2007) var preget av forvaltertanke og etisk tilnærming. Begrepet forvalterskap ble brukt. Vi har betalingsplikt, sa Bispemøtet. 28 Sak 11/01 29 BM 27/02 30 Sak 12/03 31 Geirangerdeklarasjonen eller The Geiranger declaration on responsible stewardship som dokumentet egentlig heter - ble den 25. juni 2003 vedtatt av de oppnevnte representanter fra kirker i 8 land rundt Nordsjøen som deltok i seilasen / seminarrekken. Seilasens undertittel A church initiative for dialogue on sustainable development antyder målsettingen for dette tiltaket. Initiativtaker og arrangør av denne seilasen var Den norske kirke. Planleggingen skjedde i dialog med Hans Allhellighet den økumeniske patriarken erkebiskop Bartolomeos, og den konkrete anledningen var den 12. Generalforsamlingen av KEK (Konferansen av europeiske kirker) i Trondheim 25. juni 2. juli (Fra saksorientering til Kirkemøtet 12/03:Vern om havet. Et prosjekt i kirkens engasjement for miljø og forbruk og rettferd ) 32 Bispemøtet Sak 26/07 7

8 I 2007 var miljø- og klimaspørsmål igjen en hovedsak på Kirkemøtet gjennom saken Truet liv - troens svar 33. Kirkemøtet i 2008 fulgte opp rådene fra 2007 om å bestemme seg for et langvarig arbeid med klima og miljøsaker. Saken hadde navnet Bærekraft og skaperverk. Økumenisk prosjekt for endring av kirke og samfunn Målet var et langvarig godt styrt prosjektarbeid med bred forankring i kirken i samarbeid med Norges kristne råd og Kirkens Nødhjelp. I 2007 vedtok også Kirkemøtet ny plan for diakoni 35. I den gikk vern om skaperverket inn i selve definisjonen for diakoni. Kirkemøtet 2012 vedtok oppfølging av Skaperverk Bærekraft, revidert prosjektplan. 36 Klima- og miljøspørsmål forankret i ledelse eller aktive kirkefolk? De kirkelige uttalelsene har vært mange. Det er utarbeidet godt materiell og gode nettsider som menighetene kan ta i bruk når de skal arbeide med klima- og miljøspørsmål, både til liturgi, salme og prekenarbeid, konfirmant- og barnearbeid. Vern om skaperverket er gått inn i definisjonen for diakoni og både begrep og tema er integrert i kirkelige planer som ny plan for diakoni og Visjonsdokumentet Tema er fokusert på mange samlinger med kirkelig ansatte. Nesten alle bispedømmer har grupper for miljø og forbruk. Kirkens Nødhjelps regionsrepresentanter og diakonikonsulenter i bispedømmene vektlegger tema. Så kan en spørre: Har engasjementet nådd ned i menighetene? En lengre statusrapport for arbeidet med miljø, forbruk og rettferd i perioden , utarbeidet av Kirkerådet, ble lagt fram for Kirkemøtet i Der var en langt mer positiv enn i evalueringen i 2001 som var svært nedslående. Når en leser konklusjonen fra 2007 får en inntrykk av at kirken tenkte at den i stor grad hadde lyktes. Svakhetene lå i finansiering/bemanning og rapportering/oppfølging. Det var mange tiltak som var satt i verk, ikke minst fra sentralt hold, mente en. Men leser en rapporten i detalj, også Kirkerådets egen innrapportering, gir det et nokså klart bilde av at miljøengasjementet ikke hadde nådd ned i organisasjonen. Mye tyder på at foreløpig har bare et fåtall av menighetene et tydelig og vedvarende engasjement 38. Det dreide seg om ildsjeler og enkeltmiljøer. Dette ble også belagt gjennom undersøkelsen Kirke og helse fra 2004/2005 av Diakonhjemmets høgskole. Bare 13 % av menighetene oppga der at de hadde et engasjement i miljøvern. I forbindelse med revidert prosjektplan for Skaperverk og bærekraft som var oppe på Kirkemøtet våren 2012 ble manglende oppslutning på grunnplan debattert i media 39, I kirkemøtekomiteens 33 KM 4/07 34 KM 5/08 35 KM sak 7/07 36 KM sak 4/12 37 I praksis ble hele kirkens arbeid på feltet fram til 2007 evaluert 38 Statusrapport for arbeidet med miljø, forbruk og rettferd i perioden s Vårt land s

9 merknader beklagde en at oppslutningen om nødvendige tiltak i Den norske kirke ikke har vært god nok 40. Tallet på grønne menigheter er langsomt økende, og har plassert 100, et noe mindre antall er miljøfyrtårnsertifisert. Kirkelig nettverk for miljø, forbruk og rettferd, som har eksistert i over 10 år har under 1000 medlemmer 41. Mest positivt er en undersøkelse fra 1990 tallet som konkluderer med at mennesker som tror på Gud er mer opptatt av miljøvern enn vekst 42. Men å skrive at det er legitimt å si at kirken er en viktig pådriver i miljøspørsmål 43, var nok mer uttrykk for ønsketenkning enn realiteter, i alle fall om en ser på grunnplanet. Det ser ut til at det er et stort sprik mellom sentrale og lokale nivåer. Klima og miljøspørsmål er ikke sentrale for lokalmenighetene. Klima og miljø er fortsatt et tema for de særlig interesserte i kirken, det til tross for at alvoret i klimakrisen bare ser ut til å bli større. Noe av samme tendens ser vi i Sverige. Også der pekes det på ildsjelene. Rundt Globale Veckan, som er den årlige økumeniske satsingen på klimaspørsmålene, er det bare aktiviteter i anslagsvis 600 menigheter. 44 Trolig er det slik i mange land: Men även om kyrkoledningarna i många sammenheng börjat vakna till, är klimat och miljöfrågorna fortfarande skrämmande obearbetade på församlingsplanet i de flesta länder 45. En kan lure på hva som er årsaken. En mulighet for Norges del er selvsagt det store fokuset andre saker og reformer har hatt de siste årene. Men forklaringen holder nok ikke, så lenge klima og miljøspørsmål nokså enkelt kunne integreres i arbeid med gudstjeneste og trosopplæring. En kunne antatt at det motiverte at klima og miljøspørsmålet er noe som både har en dyp global side, men også en praktisk og lokal side. Videre at det, i motsetning til andre etiske spørsmål, som homofilispørsmålet, ser ut til å være kirkelig konsensus. Men det kan også forholde seg motsatt: Dyp uenighet skaper engasjement. Det er sannsynlig at i den grad ansatte i menighetene følger med på Kirkemøtets forhandlinger, er det konfliktspørsmål gjerne knyttet til familie- og seksualpolitikk som fatter interesse. Det er i de spørsmålene en ser antydning til valgkamp ved bispedømmerådsvalg. Kanskje handler det om en avstand mellom ledelse og fotfolk. Men det kan også handle om forskjell på ord og handling. Innenfor diakonal forskning viser flere nyere undersøkelser at kirken er flinkere i ord enn handling. Kirken sier den skal arbeide med de mest utsatte, men arbeider med de etablerte, kirken er god til å kreve altruisme, men er ikke så gode på å være altruistisk 46. Trolig stikker spørsmålet om svakt engasjement dypt. Kanskje handler det om at det er vanskelig å plassere miljø og klimaspørsmål som sentrale anliggender i troen og teologien. Tema plasseres teologisk som sosialetikk og kan plasseres i utkanten av det kristne livet og menneskets åndelige dimensjon. Det blir lett et perifert spesialanliggende for de interesserte. Dermed er kanskje problemet i forhold til engasjement, i alle fall delvis, av teologisk art. Jeg skal utdype dette i det videre. Foreløpig er min tese at arbeidet med klima og miljøspørsmål står ovenfor to 40 Skaperverk og bærekraft revidert prosjektplan 41 Haugen s Botvar 1998 s ibid 44 Larsson s Brander s På nordisk seminar om Forskning i diakoni, verdier og profesjonell praksis, Diakonhjemmet kom dette fram i gjennomgang av aktuell svensk diakoniforskning. En bygde på bl.a. arbeider av Charlotte Engel 9

10 hovedproblemstillinger hvor diakonien kan gi vesentlige bidrag til dem begge, både gjennom praktisk arbeid og refleksjon og forskning. I forhold til det sistnevnte er opprettelsen av et nordisk og internasjonalt diakonalt forskernettverk og tidsskrift løfterikt 47. To hovedproblemstillinger 1. Den teologiske analysen er for grunn i miljøspørsmålene. 2. Kirken har ikke arbeidet nok med forholdet ord/handling. Med ny definisjon av diakoni og alvoret i situasjonen kunne en tenke seg at diakonien arbeidet intenst med klimaspørsmål. Det ligger muligheter til det. Men gjør kirken det og diakonien det? Her er det trolig mye å gå på. Kirken er storprodusent av ord, viktige ord. Men det er lite handling. Her blir diakonien ytterst viktig, som eneste yrkesgruppe har vern om skaperverket og kamp for rettferdighet i selve definisjonen av arbeidet. Vern om skaperverket er direkte nevnt som en av fire hovedområder/hovedutrykk. Om rettferdighet og klima settes sammen, peker dette i samme retning. Definisjonen gir arbeid med miljøspørsmål høyeste prioritet. Dessuten har diakonien noen verktøy som trengs: Trening med å arbeide med handling, frivillighet, nettverk, og en annen innretning av teologien. Kanskje er det nettopp tankemønstre og teologi som skal utfordres. En utfordring: Er kirken medskyldig i klimakrisen? Kan tankemønstre utgått fra kirken gjennom historien utgjøre vesentlige forutsetninger for hvordan vesten behandler miljø og klimautfordringer i dag? Vi snakker her om premisser for vestlig tankegods som ikke er knyttet til enkeltmenneskets tro eller mangel på tro. Kan nedarvede tankemønstre være forutsetninger for utbytting og ødeleggelse av naturen? Nettopp slike tanker ble introdusert av Lynn White i tidsskriftet Science i og førte til en debatt vi enda ikke er ferdige med. Lynn White stilte spørsmålet om hvorvidt den historiske årsaken til den økologiske krisen har en viktig tankemessig bakgrunn i vestlig teologi og tankesett ved sitt skille mellom menneskehet og øvrig natur. I følge White førte dette skillet til en instrumentell forståelse av naturen. Naturen ble noe mennesket kunne bruke i egen interesse til egne formål. Den var til menneskets disposisjon, for menneskets skyld. I et moderne samfunn med alle tekniske muligheter til å utbytte naturen, la den kristne tanken om mennesket som over naturen, grunnlaget for utbytting av naturen. White mente at vitenskap og teknologi ikke kan berge oss fra den økologiske krisen alene. Helt avgjørende er våre forestillinger om forholdet mellom mennesker og natur. 49 Om White har rett kan det tenkes at vårt forhold til miljø og klima ikke bare er knyttet til åpne og rasjonelle etiske og politiske valg, men til vår grunnleggende tenkning og væremåte, til tro og fortidens tro, til grunnleggende syn på mennesket og natur som sjelden er oppe til debatt. Teologisk analyse kan i så fall trolig bidra til å hjelpe oss til å forstå oss selv og våre valgalternativer bedre og klarere. Bør den teologiske analysen kompletteres med diakonal analyse? Uansett: Dette forholdet gjør det ytterligere viktig å undersøke kirkens rolle og kirkens forestillinger. Tre modeller for å systematisere forholdet mellom mennesker og natur 47 Jamfør nordisk seminar om Diakoni, verdier og profesjonell praksis arrangert i desember 2011 på Diakonhjemmets høgskole hvor også flere av bidragene handlet om miljøspørsmål 48 Debatten kom for alvor i gang i 1967 da historikeren Lynn White publiserte artikkelen The Historical Roots of our Ecological Crisis (s ) i tidsskriftet Science. 49 White, s

11 Det er innenfor et teologisk univers ulike måter å systematisere forholdet mellom mennesket og natur. 50 Jeg velger å ta utgangspunkt i to synsmåter og kombinerer disse. En har sin opprinnelse i et langvarig teologisk arbeid gjennom Kirkenes Verdensråds (KV) prosess; Justice, Peace and the Integrety of Creation (JPIC) fra 1983 til Den andre er hentet fra nyere dypøkologi. Skjematisk kan disse framstille forholdet mellom mennesket og natur slik: a. Den vanligste modellen i vestlig protestantisk tradisjon er forvalterskapstanken. I følge den har Gud satt mennesket i en særskilt posisjon i forhold til det øvrige skaperverket. Det er et skille mellom disse. Mennesket skal råde over og forvalte den øvrige skapningen. Mennesket må bestrebe seg i å forvalte rett, til beste for klima og miljø. Det handler om å være en god og forsvarlig forvalter (engelsk: steward). Mennesket forholder seg først og fremst handlende og etisk til miljøet. Modellen knytter seg til den første skapelsesberetningen hvor Gud sier til mennesket: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden (1. Mosebok, 1, 28). Modellen kan betegnes antroposentrisk i sin grunnoppfatning fordi mennesket dypest sett står over skapningen. b. En annen posisjon, som ligger nært opp til den ortodokse tradisjons kritikk av Justice, Peace and the Integrity og Creation (JPIC)- prosessen i KV, setter mennesket i en mellomposisjon mellom Gud og den øvrige skapelsen. Mennesket, (hebraisk adam) er skapt av støv (hebraisk adamah) og hører hjemme blant det skapte. Den felles hebraiske roten på de to ordene understreker slektskapet mellom mennesket og jorden. Mennesket er en del av den økologiske veven, men samtidig har Gud blåst liv i det. Modellen knytter seg særlig til den andre skapelsesberetningen: Da formet HERREN Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning (1. Mosebok 2,7). Mennesket har som tilværelsens brennpunkt dyp delaktighet i både Gud og skapelse. Posisjonen rammes inn av det ortodokse begrepet mikrokosmos. Mikrokosmos tanken flytter tyngdepunktet fra etikk og menneskets handlinger til en forståelse av menneskets væren. c. En tredje posisjon, som f. eks den nordamerikanske feministteologen Sallie McFague står for, tar utgangspunkt i hvem Gud er. Gud er ikke fjern og overnaturlig, men den, i hvem vi bor og handler og lever, den, hvorfra alting kommer, og hvortil alt liv vender tilbake 51. Hele skaperverket er Guds legeme. Alt levende i universet er det moderskjød vi lever i. 52 Alt er ikke Gud (panteisme), men Gud er i alt (panenteisme). I Bibelen har tanken forbindelseslinjer til Paulus ord i Apostlenes gjerninger: For det er i ham (Gud) vi lever, beveger oss og er til (Apg. 17,28). I Romerbrevets kapittel 8 inkluderes hele skapningen i menneskenes lengsel etter herligheten: Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier (Rom 8,22). Individualismens og forbrukersamfunnets tid er forbi, og klimaforandringene setter på spissen at menneskene må vende tilbake til røttene og opphavet. Vi eier ikke kloden, men må erkjenne at vi er Guds medhjelpere 53. Modellen kan 50 Innenfor et teologisk univers vil forholdet til Gud innvirke på forholdet mennesket og natur på ulike måter. Kristiansen har 3 modeller for økologisk teologi (s 42 47), Brander bruker to begrep i sin drøfting av økumenisk teologi og skapelsens integritet; mennesket som forvalter og mennesket som mikrokosmos. Sally MacFague deler inn forholdet Gud og verden i 4 modeller (s 72f). 51 Sallie McFague s Ibid s Ibid s 80 11

12 kalles aktørmodellen 54. Modellen har likhetstrekk med økofilosofi, f. eks i Arne Næss sin versjon, og også med urfolkinspirert tenkning. Vurdering av forholdet mennesket - natur I forholdet mellom mennesket og natur er det interessant å legge merke til at det etiske perspektivet nesten er enerådende i responsen på miljø og klimautfordringene. Kirken vil at enkeltmennesker, menigheter og politikere, skal handle, gjøre noe. I oppfordringen til dette brukes både allment og kirkelig språk og begrunnelse, av og til i kombinasjon, av og til virker denne blandingen noe tilfeldig. Begrunnelsen for en ny moral ligger i den alvorlige krise menneskeheten er kommet opp i, men også i at forbrukersamfunnet ødelegger menneskene innenfra. Vi kan slå fast at de norske dokumentene i svært stor grad knytter an til en forvalterskapstanke. Det er det etiske anliggendet som er i sentrum, ikke vekt på en forståelse og utdypning av hva mennesket er i seg selv som mikrokosmos begrepet innebærer. Bo Brander, som har studert begrepene mikrokosmos, forvalter og skapelsens integritet i JPIC sammenheng, bruker begrepene transitivt om menneskets agerende forvalterholdning, intransitivt om det antropologiske begrepet mikrokosmos 55. Det transitive, som de vestlige kirkene er opptatt av, betoner menneskets handling. Det sentrale ordet blir forvalter, og vekten ligger følgelig på strategier og handlingsprogram. Det intransitive, som den ortodokse kirken er opptatt av, tar utgangspunkt i en forståelse av menneskets nærvær i tilværelsen, hva mennesket er, ikke hva det skal gjøre. Kirken kan derfor etter dette utgangspunktet ikke kalles noen økologisk bevegelse i seg selv. De ortodokse nærmer seg altså ikke klima og miljøutfordringene gjennom praksis, men gjennom en forståelse av hva mennesket og kirken (den ortodokse) er. Mennesket er både en del av skapelsen, samtidig som det er en forvalter. Brander argumenterer i sin bok for at disse perspektivene bare i svært liten grad ble tatt inn i de økumeniske dokumentene. Branders begrep passer godt på de norske uttalelsene. I stadig større grad handler de om strategier for handling. Bærekraft og Skaperverk er så å si utelukkende en handlingsreform. I de tidlige mer prinsipielle dokumentene hvor en i større grad begrunner handlingene er det etikk og forvalterskap en kretser rundt. Interessant nok kaller kirken seg selv ved flere anledninger Norges største miljøbevegelse, f. eks ved den tidligere omtalte demonstrasjonen som utgjorde starten på Skaperverk og bærekraft reformen 56. Det er noe underlig at andre forståelseshorisonter enn den etiske forvalterskapstanken ikke kommer mer til uttrykk i de norske kirkelige dokumentene. Behovet for dette kommer tydelig fram i dokumentene selv, uten at en ser til å gjøre noe med det. Men det er også underlig med tanke på kritikken utenfra. Lynn Whites kritikk gikk ikke på religionenes handlemåter, deres etikk, men på den bakenforliggende forståelsen av mennesket og natur. De ortodokse kirkene utfordret også de antropologiske forestillingene i JPIC prosessen. Vestlige kirker ble sterkt kritisert for at det var deres synsmåter, etiske handlingsrettede perspektiver, som nærmest ble enerådende i prosessen, ikke ortodokse 57. Knapt noe av denne fundamentale kritikken er kommet inn i de norske dokumentene, 54 Ibid s Brander s lest I KM12/03 vern om havet. Et prosjekt i kirkens engasjement for miljø og forbruk og rettferd omtaler kirkemøtekomiteen i sine merknader kirken som verdens største miljøbevegelse. Det samme hevder preses i bispemøtet Olav Skjevesland i en kronikk i Aftenposten Ibid s

13 heller ikke i den økumeniske bærekraftreformen. Der en tydeligst kan se spor er i poetiske tekster, og der en skriver om økoteologi i Grønn Kirkebok fra 2007, som er tett på å være en offisiell kirkelig utgivelse 58. En kunne også tenkt seg at tanker fra økofeminismen om skaperverket som Guds legeme ville påvirke norske uttalelser. Grunnene er flere: De har trolig felles trekk med urfolks forståelse av forholdet natur/menneske. Dessuten har Norge fostret en av verdens mest kjente økofilosofer, Arne Næss, med et tankeunivers med paralleller til økofeminismen. Ikke minst ser økofeministiske perspektiver ut til å ha korrespondanse med mange nordmenns forhold til naturen; naturen som et sted en kommer nær Gud, nær mysteriet. Lite av dette er berørt i de norske dokumentene. En henviser stadig til urfolks syn på naturen, men dette utvikles ikke med mer enn en setning eller to. I forhold til dette framstår dokumentene som uforløste. Kanskje kommer det av at økoteologi og teologisk arbeid med miljø- og klimakrise er svært sparsomt i Norge, og det ser ikke ut til at kirkens ledere har vektlagt å utvikle dette. Den etiske vektleggingen kan til tider gi dokumentene et noe utvendig skjær. Det er av til vanskelig å forstå hva alle forslagene spesifikt har med troen å gjøre. Leseren forstår at kristne skal handle etisk fordi de tror, men denne etikken er alltid et andre steg, etter troen, om det da ikke er begrunnet allment. Det er ikke knyttet til selve dypet av troen og eksistensen. En knytter an til mennesket som skapt av Gud, men lite til frelse og forløsning. Dokumentene mangler slik sett en tyngde, selv om flere av dem, kanskje særlig de første, roper ut alvoret i situasjonen med stor kraft og overbevisning. En kan derfor spørre seg om dokumentene i stor nok grad utnytter troen og teologien som ressurs i kampen mot miljøødeleggelsene. Symptomatisk nok er også håpsdimensjonen nedtonet. I flere dokumenter er håpet nokså svakt til stede. Det fastslås at håpet er viktig, men på hva? Håpet er også til en viss grad knyttet til handlinger og etikk. Det er ved å handle rett vi får håp, postulerer noen av dokumentene. Dette er noe mager forståelse av det kristne håpet. Selvsagt peker dokumentene også på Kristus. Men det blir lett generelt og lite fokusert. Dette er tydelig i liturgien som ble sendt ut i 1996 hvor selv lovsangen (gloria) var preget av syndsbekjennelse. I trosbekjennelsen sies det riktignok at Vi tror på Jesus Kristus som ga sitt liv for å frelse oss.., men en går raskt videre: og som derved setter oss i stand til å tjene andre. Det etiske får forrang. Det kan være riktig å fokusere på miljø og klimakrisen uten noen formildning som en liturgisk fokusering på nåde ville gjort. Men trolig peker dette på noe mer grunnleggende som er verdt å overveie. Kunne klima og miljø -etikken knyttes nærmere troen på Kristus og Den hellige ånd, nærmere troens indre og teologiens kjerne? Blir tema for innsnevret når det forblir etikk? Den norske kirke har gjort rett i å knytte den til gudstjenesten, tilbedelsen, men i tillegg kan den knyttes til menneskets eksistens og menneskets frelse. Da vil den trolig også berøre langt sterkere, og kan kanskje utfordre etisk enda mer og dypere. Kort sagt ville kanskje den etiske grunntonen i dokumentene stått sterkere om de hadde vært balansert med utvidede perspektiver på menneskets vesen og dets forhold til naturen. Konklusjon. Når Den norske kirkes ledere har uttalt seg kraftfullt i aktuelle kontroverser som omhandler klima og miljøspørsmål, er det på bakgrunn av et langvarig og dypt engasjement fra Den norske kirkes side. Engasjementet kan plasseres i en internasjonal kirkelig kontekst, hvor mange kirker og kirkelige 58 Se poetiske tekster i Grønn kirkebok, og særlig Tomrens artikkel om økoteologi. 13

14 sammenslutninger har uttalt seg til fordel for klima og miljø og med alvor rundt klimakrisen. Det ser ikke ut til at tanker fra dypøkologi/feministisk økologi eller ortodoks mikrokosmos tenkning i særlig grad har slått inn i de norske dokumentene. Dette til tross for at denne mangelen ble sterkt kritisert i KV sammenheng og at den utfordres av urfolkteologi og feministøkologi. Trolig utfordres den også av mange nordmenns alminnelige forhold til naturens storhet og hellighet. Å kritisk undersøke de dypere teologiske beveggrunnene for vestlig natursyn, og behovet for nye modeller, er også sterkt utfordret utenfra kirken etter Lynn Whites artikkel. Slik sett er det påfallende at Den norske kirke i så liten grad har arbeidet med alternative teologiske modeller. På mange måter kan dokumentene ses på som en ny form for pietisme. Dokumentene framstår som nokså moralistiske. Kan diakonien komme med nye bidrag? Trolig både gjennom å hjelpe kirken til handling, uten at det blir moralisme, og tenkning og forskning som legger vekt på handling og erfaringer og sammenhengen mellom ord og handling. Kanskje kan diakonien bidra til nye perspektiver på forholdet mellom naturen og menneskene som går ut over forvaltertanken, eventuelt gi denne tanken nytt innhold og liv gjennom fellesskapsbyggende arbeid og praksis. Det er krevende å gå fra ord til handling, særlig når dette får konsekvenser for det daglige liv. For å få hjelp til denne bevegelsen kunne Den norske kirke med fordel kombinert handlingsplaner med ytterligere teologisk og diakonalt arbeid for å se om det er mulig å knytte klima- og miljøspørsmål både til folks hverdagstro og inn i hjertet av troen til teologiske spørsmål som frelse og forløsning. I dag ser det ikke ut til at klima- og miljøspørsmål berører sterkt nok en eksistensiell nerve. Litteratur: Bibelen. Bibelselskapet Brander, Bo: Människan och den ekologiska väven. Artos bokforlag, Lund Eide, Sindre, Kvalbein, Lars Ove og Hessellund, Estrid (red): Grønn kirkebok. Skaperverk og miljø, forbruk og rettferdighet i menigheten. Iko forlaget, Oslo Forbrukersamfunnet som etisk utfordring. En utredning for Bispemøtet Verbum, Oslo Fra preken til kompost. Artikkelsamling om miljø og forbruk. Mellomkirkelig Råd 1994, Kirkens informasjonstjeneste, Oslo, Haugen, Hans Morten: Vern om skaperverket i: Johannessen, Kai Ingolf, Jordheim, Kari og Korslien, Kari Karsrud (red): Diakoni en kritisk lesebok. Tapir akademisk forlag, Trondheim Kristiansen, Roald E: Økoteologi. Forlaget ANIS, Fredriksberg, Larsson, Per: Skapelsens Frälsning. Ekoteologi i miljö och klimahotens tid. Artos bokforlag, Lund McFague, Sallie: Klimateologi. Gud, verden og den globale oppvarming, Augsburg Fortress og Forlaget ANIS, Fredriksberg, Mæland, Bård og Tomren, Tom Sverre (red): Økoteologi. Kontekstuelle perspektiver på miljø og teologi. Tapir akademisk forlag, Trondheim NOU 19/2002 Avfalsforebygging. 14

15 Skapelse, Fred, Rättvisa. En rapportbok från Svenksa Ekumeniska Nämden, Fyris Tryck, Uppsala Dokumenter: Forbrukersamfunnet som etisk utfordring. Uttalelse fra Bispemøtet Forbruk og rettferd. Vedtak fra KM - sak 10/96. Botvar, Pål Ketil, Grønn vekkelse? Kirkefolkets forhold til miljøutfordringene, KIFO, Oslo, Rapport om oppfølging av KM-sak 10/96 Forbruk og rettferd pr. juli KM - sak 11.3/01. Forbruk og rettferd Evaluering og oppfølging Vedtak. KM - sak 11/01. En bedre fremtid er mulig. Bispemøtet 2002, BM- sak 27/02. Vern om havet. Et prosjekt i kirkens engasjement for miljø og forbruk og rettferd. Vedtak fra KM -sak 12/03. Regjeringen må ta ansvar på våre vegne vi må alle forsake noe. Uttalelse fra Mellomkirkelig Råd 6. februar Det haster det koster det nytter! Bispemøtet om miljøutfordringen, BM - sak 26/07. Be og arbeid for klimaet vårt. Uttalelse fra preses i Bispemøtet Olav Skjevesland og generalsekretær i Mellomkirkelig Råd, Faktaark. Statens forurensingstilsyn: TA-nummer 2323/2007. Statusrapport for arbeidet med miljø, forbruk og rettferd i perioden Kirkerådet Truet liv troens svar. Kirkens vitnesbyrd i lys av klimaendringer og arbeid med miljø, forbruk og rettferd, KM sak 4/07. Plan for diakoni, KM-sak 7/07. Bærekraft og skaperverk. Økumenisk prosjekt for endring av kirke og samfunn , KM- sak 5.1/08 Bærekraft og skaperverk. Økumenisk prosjekt for endring av kirke og samfunn , KM - sak 5/08. Skaperverk og bærekraft revidert prosjektplan, KM-sak 3/12 Besteforeldreaksjonen. Åpent brev til Styret i Statoil 17. april 2012 Aviser: Dagbladet Aftenposten Stavanger Aftenblad Vårt land Konferanse: Forskning i diakoni, verdier og profesjonell praksis, Diakonhjemmet, Oslo Nettkilder: lest lest

16 lest lest lest Stig Lægdene 13.juni

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia

KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 20.-21.02.2002 Saksbehandler: Kristin Fæhn Saksdokumenter: Statuttene for European Federation for Diaconia Eurodiaconia

Detaljer

Folkekirken mulighetenes kirke

Folkekirken mulighetenes kirke Folkekirken mulighetenes kirke Foredrag på konferansen «Muligheter i folkekirken» Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Menighetsutvikling i Stavanger bispedømme «Å selge sand i Sahara»? Et bispedømme

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

UKM 06/13 Økumenisk dialog

UKM 06/13 Økumenisk dialog UKM 06/13 Økumenisk dialog Bakgrunn for saken: De senere år har UKM og KM behandlet flere saker som vedrører økumenikk. Noen eksempler: 1) I 2009 behandlet UKM en sak om Kirke som fellesskap (UKM 04/09).

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 10.11.2011 KR_75_1_11_lovsamling.pdf 70702. Mindre endring i tjenesteordning for diakon 2

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 10.11.2011 KR_75_1_11_lovsamling.pdf 70702. Mindre endring i tjenesteordning for diakon 2 KM 3.6/12 DEN NORSKE KIRKE KR 75/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 5.-6. desember 2011 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 10.11.2011 KR_75_1_11_lovsamling.pdf 70702 Mindre endring

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013

Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 - Vad som helst kan delas ut och läsas som bibel för barn, med följden att

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Å være luthersk er å være økumenisk

Å være luthersk er å være økumenisk Harald Hegstad Å være luthersk er å være økumenisk Innledning på seminar om Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke i en økumenisk kontekst, Kirkemøtet i Tønsberg 7. april 2011 Hva betyr det at

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

1. og 2. SØNDAG I ADVENT 2011

1. og 2. SØNDAG I ADVENT 2011 DEN NORSKE KIRKE Den norske kirkes nord/sør-informasjon(kui) Informasjonsbrev til menigheter i Den norske kirke Oktober 2011 Dato: 26.10.2011 Vår ref: 11/278-2 EHE Deres ref: 1. og 2. SØNDAG I ADVENT 2011

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del I av III. (Heftet

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014 Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom

Detaljer

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der»

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» «...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» BIBELENS BUDSKAP I DIALOG MED STRØMNINGER I SAMTIDSKULTUREN DEL 1 : BÆREKRAFT OG MORALSK KAPASITET Vår tid, menneskenaturen og globalisering

Detaljer

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En TEKST fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Oversikt over Romerbrevet Roald Kvam 2008 Mål med Bibelfagdagene 07 Å gi innføring i Paulus brev til romerne, med særlig vekt på læren om at mennesket

Detaljer

Skaperverk og bærekraft revidert prosjektplan. Komiteen viser til saksorienteringen og legger den til grunn.

Skaperverk og bærekraft revidert prosjektplan. Komiteen viser til saksorienteringen og legger den til grunn. Sak KM 4/12 Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak Skaperverk og bærekraft revidert prosjektplan Kirkemøtekomiteens merknader Komiteen viser til saksorienteringen og legger den til grunn. Alvoret

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?

5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del III af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del III av III.

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander Diakonikatekisme Slik gjorde vi det Hvem er vi? Hva ønsker vi å oppnå gjennom det vi gjør? Dette er spørsmål som ofte stilles til diakonale institusjoner. Spørsmålene kommer fra ansatte som gjerne vil

Detaljer

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Kristine Sandmæl 45 år Sivilstatus: Ugift Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn Utdanning: Utdanningssted: Det teologiske menighetsfakultet Ordinert til prestetjeneste:

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk

Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk Gyrid Gunnes Stemmer 2 Å forkynne Guds ord klart og urent Utkast til en feministisk prekenpraksis Om forfatteren: Gyrid Gunnes (f. 1978) er feministteolog og prest i Den norske kirke. I 2008 mottok hun

Detaljer

Prosesjon ved dåp. og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. Vardø kirke -

Prosesjon ved dåp. og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. Vardø kirke - Vardø kirke - Klokkeslett: 11:00 Dag i kirkeåret: Liturgisk farge: Prest: Organist: Kirketjener: Klokker: og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. La oss være stille for Gud

Detaljer

Dette notatet redegjør for Kirkerådets behandling av tekstboken i lys av Bispemøtets uttalelse av 17.juni 2010.09.28

Dette notatet redegjør for Kirkerådets behandling av tekstboken i lys av Bispemøtets uttalelse av 17.juni 2010.09.28 KM 07.1.4/10 Notat om tekstboken, Bots og bededag Sammendrag Dette notatet redegjør for Kirkerådets behandling av tekstboken i lys av Bispemøtets uttalelse av 17.juni 2010.09.28 Kirkerådet har behandlet

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN Burns: Ledelse er et av de mest observerte og minst forståtte fenomener på jorden Mintzberg: Vi må finne en balanse mellom overforenkling og kompleksitet

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Kirkemøtet 2010. Program og foreløpig saksliste

Kirkemøtet 2010. Program og foreløpig saksliste DEN NORSKE KIRKE KR 21/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 27.-29. mai 2010 Saksbehandler: Gerd Karin Røsæg Referanser: KR 8/10 Saksdokumenter: Kirkemøtet 2010. Program og foreløpig

Detaljer

BAHÁ Í-SAMFUNNETS UTTALELSE OM

BAHÁ Í-SAMFUNNETS UTTALELSE OM BAHÁ Í-SAMFUNNETS UTTALELSE OM NATUREN BAHÁ Í FORLAGS STUDIESERIE NR. 15. Bahá í Forlag, 1988. Opprinnelig utgitt av Bahá í International Community, Office of Public Information med tittelen The Bahá í

Detaljer

DEN NYE EVANGELISERING FOR FORMIDLINGEN AV DEN KRISTNE TRO I DE NORDISKE LAND DEL 1

DEN NYE EVANGELISERING FOR FORMIDLINGEN AV DEN KRISTNE TRO I DE NORDISKE LAND DEL 1 DEN NYE EVANGELISERING FOR FORMIDLINGEN AV DEN KRISTNE TRO I DE NORDISKE LAND Innledning I dagene 1. 5. august var den skandinaviske foreningen for prestestudenter og ordenskandidater, Pro Scandiae Populis

Detaljer

DEN KATOLSKE KIRKE. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8.

DEN KATOLSKE KIRKE. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8. 1 DEN KATOLSKE KIRKE Hva vil det si at den katolske kirke er en minoritet i Norge i dag? Side 32, margen. Hva består en katolsk menighet av i Norge? Side 32, linje 7 og 8. Hvor mange katolikker er det

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

SATAN ARRESTERT Slik begynner «tusenårsriket»

SATAN ARRESTERT Slik begynner «tusenårsriket» SATAN ARRESTERT Selve ordet «tusenårsriket» finnes ikke i Bibelen, men ett sted omtales en periode på tusen år. «Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Verdens aidsdag 1. desember 2005

Verdens aidsdag 1. desember 2005 Verdens aidsdag 1. desember 2005 Forslag til solidaritetsgudstjeneste Til menigheter i Norge Vi nærmer oss 1. desember som er Verdens aidsdag. Årets fokus internasjonalt er: STOP AIDS. Keep the promise

Detaljer

Diakoniplan for Ask menighet

Diakoniplan for Ask menighet Diakoniplan for Ask menighet 2011 2013. Planen er utarbeidet av diakoniutvalget og godkjent i Menighetsrådet 1 DIAKONIPLAN FOR ASK MENIGHET Innledning: I 2007 vedtok Kirkerådet en ny plan for diakoni.

Detaljer

DETTE ER ISLAM. Sandra Maryam Moe. Oversatt og revidert av. www.alnoor.no

DETTE ER ISLAM. Sandra Maryam Moe. Oversatt og revidert av. www.alnoor.no DETTE ER ISLAM Oversatt og revidert av Sandra Maryam Moe www.alnoor.no ~ 2 ~ Dette er islam Hvordan kan vi forklare hele universets eksistens? Finnes det en overbevisende forklaring på skapelsens opprinnelse?

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Locus, focus, filiokus Om miljøets plass i kirkens tro og forkynnelse Av Knut Grønvik, prest i Lommedalen menighet.

Locus, focus, filiokus Om miljøets plass i kirkens tro og forkynnelse Av Knut Grønvik, prest i Lommedalen menighet. Locus, focus, filiokus Om miljøets plass i kirkens tro og forkynnelse Av Knut Grønvik, prest i Lommedalen menighet. (Første gang publisert i Luthersk Kirketidende vår 2008. Gjengitt med tillatelse fra

Detaljer

Handbok for kommende Celleledere

Handbok for kommende Celleledere Handbok for kommende Celleledere Hefte for lederopplæring i menigheter som arbeider med celler. Forord.... 6 Innledning:...Error! Bookmark not defined. Bli mindre for å bli større...error! Bookmark not

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 19.01.2011 PROGRAMSKISSE 2011.doc 58535. Kirkemøtet 2011 - Program og saksliste

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 19.01.2011 PROGRAMSKISSE 2011.doc 58535. Kirkemøtet 2011 - Program og saksliste DEN NORSKE KIRKE KR 18/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Klækken, 06.-08. februar 2011 Saksbehandler: Gerd Karin Røsæg Referanser: Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 19.01.2011 PROGRAMSKISSE

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

MENNESKER UTEN SJEL. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

MENNESKER UTEN SJEL. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no MENNESKER UTEN SJEL Noen ganger sier vi at et hus har sjel, og forstår dermed at det har en stil og gjerne en alder, som gjør det spesielt i forhold til andre, mer alminnelige hus. Snakker vi derimot om

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Temagudstjenester høsten 2017 til markering av 500 år siden starten av den lutherske reformasjonen

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Temagudstjenester høsten 2017 til markering av 500 år siden starten av den lutherske reformasjonen DEN NORSKE KIRKE KR 40/15 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Bodø, 16.-17. september 2015 Referanser: KR 69/13, NFG 15/15 Saksdokumenter: KR 40.1/15 Bibeltekster Temagudstjenester høsten 2017

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

UTROSKAP. I denne artikkelen legger jeg den snevre definisjonen av ordet utroskap til grunn; at «utroskap» er seksuell utroskap mot ektefellen.

UTROSKAP. I denne artikkelen legger jeg den snevre definisjonen av ordet utroskap til grunn; at «utroskap» er seksuell utroskap mot ektefellen. UTROSKAP Utroskap for mange mennesker vekker ordet såre og vonde følelser og minner. Minner om å bli forsmådd, bedratt og kanskje forlatt eller selv være den som gikk. Innledningsvis skal vi se på noen

Detaljer