KJØ BRANSJEN 11. Fantastisk NM-suksess for Jens Eide Kjøttforretning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KJØ BRANSJEN 11. Fantastisk NM-suksess for Jens Eide Kjøttforretning"

Transkript

1 KJØ BRANSJEN 28 F «Prisbombe» kan ramme kjøttindustrien Kjøttbransjen på SIAL-messen M I N I T E M A: Økologisk kjøttproduksjon Varanger Vilt har årets kjøttvare Fantastisk NM-suksess for Jens Eide Kjøttforretning

2 Vi i KLF takker medlemsbedriftene for strålende innsats i årets NM og gratulerer alle som har tatt medaljer og titler. Vi gratulerer NM-vinnerne! Hovedsponsorer: Sponsorer:

3 INNHOLD N YHETER Underdekning på 2 5 tonn kjøtt i 29 Fortsatt solid kvalitet på årets lam Terje Evensen slutter i Ingredia Økte slaktevekter på gris Ullstasjonen på Tynset kan bli avviklet Mild straff for Fatland Oslo KLF inngår intensjonsavtale med Norsk Kjøtthandel MUL-taket forlengst nådd Nortura Brønnøysund foreslås lagt ned Holmens ekspanderer «Nyt Norge» det nye matmerket Høstens ESA-inspeksjoner ble avlyst R E P O R T A S J E R Kjøttindustrien kan få ekstraregning på mer enn 2 millioner Strukturendringer i landbruket nødvendige for matindustrien Økt pinnekjøttproduksjon i år Kjøttbransjen på SIAL-messsen i Paris T E M A : Økologisk kjøttproduksjon Matportal på nettet hjelper småskalaprodusenter NM i kjøttprodukter 28 Varanger Vilt har årets kjøttråvare Stadig færre med negativ tillit til kjøtt Nannestad videregående skole viser vei i kjøttfaget Redusert svinn ved hjelp av vacuum-emballasje FAST STOFF Lederkommentaren Gjestekommentaren Verdt å vite Jushjørnet Produktnytt På tampen 9 F O R S I D E N: Daglig leder Hans Eide i Jens Eide Kjøttforretning AS i Lillesand sikret seg fem trofeer under årets NM i kjøttprodukter. Tre for NM-seirer og to for Årets Produkter. (FO T O: P E R A. S L E I P N E S) KJØ BRANSJEN A B O N N E M E N T S E R V I C E Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ANSVARLIG REDAKTØR: Per A. Sleipnes TELEFON OS L O: TELEFAX OS L O: MOBILTELEFON: P O S T A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 52 Oslo B E S Ø K S A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 52 Oslo L A Y O U T, T R Y K K: Morten Hernæs 7 Gruppen AS 24 MILJØMERKET Trykkeri 379 A N N O N S E R: Bjørns Marketing Bjørn Morken TELEFON: MOBILTELEFON: A B O N N E M E N T: 6 kr pr år M E D A R B E I D E R E: 4 kr pr år K J Ø T T BRANSJEN 28

4 LEDER Nytt år og nye markedsmuligheter Nytt år er ikke langt unna og på tampen av et «gammelt» kan det være nyttig å oppsummere litt. Det året vi nå er i ferd med å legge bak oss, har nemlig vært et spesielt år for Kjøttbransjen i Norge. Etter årtier med relativt antikverte systemer for regulering av kjøttmarkedet, ser det ut til at vi går mot endringer til det bedre. Her i bladet har det opp gjennom årene blitt skrevet utallige spaltemillimeter om systemets mangler og begrensninger. Og ikke minst om reguleringsregimets konkurransevridende effekter. Kanskje har det bidratt i positiv retning. For via jordbruksoppgjøret i år, kom det nye signaler som for den frittstående del av bransjen i stor grad representerer gode nyheter. Jeg tenker på den omlegging av vårt målprissystem og markedsreguleringen som nå ligger foran. 29 vil i så måte bli et historisk år. Vel kan vi ikke forvente at alt blir snudd på hodet, men endelig synes det å være enighet om at kjøttmarkedet må underlegges de samme prinsipper og regler som gjelder for næringslivets øvrige markeder. Endelig kan det virke som om det er politisk enighet om at regulering ikke lenger er svaret på alle utfordringer i denne og beslektede bransjer innenfor matvareindustrien. Men fortsatt må kjøttbransjens frittstående bedrifter slite med bivirkninger av et foreldet målprissystem. Inne i bladet skriver vi om økte priser på gjødsel som trolig vil skape sjokkbølger gjennom hele verdikjeden. For med det system vi har i dag, er det slik at regningen for økte gjødselpriser sendes fra bonden og uten videre ut til industrien. Vi snakker om et påslag i målprisen på kjøtt på kanskje så mye som 25 millioner kroner. Dette er selvsagt fullstendig uakseptabelt, all den stund mange aktører i bransjen nå har ferdigforhandlet avtaler med sine kunder i dagligvare- og storhusholdningsbransjen. Men i Norge anno 28 er det for mange i det politiske miljø ikke så interessant hvordan industrien rammes av slike ordninger. Viktigere er det å opprettholde systemer som for lengst burde vært historie. Derfor er det mange som øyner håp nå. 29 kan nemlig bli året da tilnærmet balanse i kjøttmarkedet på nytt kan bli en realistisk målsetting. Dagens markedsordninger har forlengst vist at de i hvert fall ikke er i stand til å skape likevekt i kjøttmarkedet. Fortsatt må kjøttbransjens frittstående bedrifter slite med bivirkninger av et foreldet målprissystem. Gratulerer NM i kjøttprodukter 28 er vel i havn, og det er grunn til å gratulere samtlige bedrifter som i år stilte opp. Konkurransen ble en fantastisk manifestasjon av at nivået på norske kjøttprodukter er høyt. 53 bedrifter deltok med 46 produkter, og det må sies å være imponerende. Selvsagt er det mange kjøttbedrifter der ute som burde vært med, men disse har sine grunner til å holde seg borte. Men er målet å øke salget og få positiv oppmerksomhet for produkter, kommer man ikke utenom NM. Personlig skjønner jeg ikke at toneangivende bedrifter, kjent for kvalitetsprodukter, «tør» å holde seg unna NM. De som deltok fikk forhåpentligvis det løft de forventet. Men det er ikke slik at effektene av deltagelse kommer øyeblikkelig. Jens Eide Kjøttforretning har for eksempel brukt tilbakemeldinger fra dommerne i tidligere års NM til å gå gjennom sine resepter og sine produksjonsrutiner. Det har løftet kvaliteten på produktene i butikken. Det fikk vi håndfaste bevis for under det flotte kåringsarrangementet under årets NM. Imponerende rett og slett! O R G A N I S A S J O N S A N S VA R L I G Endre Myhr MOBILTELEFON: T R Y G G MA T SJ E F Rolf Aass MOBILTELEFON: W S E N I O R K O N S U L E N T Per Magnus Breen MOBILTELEFON: L I N E.NO Fred Olsens gate 5, 52 Oslo TLF: / F A X: K O M M U N I K A S J O N S R Å D G I V E R Hulda Tronstad Nydal MOBILTELEFON: REGNSKAP- OG ØKONOMIANSVARLIG Judith Granli MOBILTELEFON: A D M I N I S T R A S J O N S K O N S U L E N T Randi Spidsberg MOBILTELEFON: K O N S T. A D M I N I S T R E R E N D E DI R E K T Ø R Bjørn-Ole Juul-Hansen MOBILTELEFON: FAGSJEF EGG/FJØRFE Marlene Furnes Bagley MOBILTELEFON: KVALITETSSJEF Mette Juberg Varan MOBILTELEFON: FAGSJEF KLF-SVIN Karl Kristian Kongsted MOBILTELEFON: K J Ø T T BRANSJEN 28

5 Arne B. Corneliussen AS er et heleid datterselskap av det danske konsernet Dat-Schaub og vi er en ledende leverandør til kjøtt-og fiskeindustrien i Norge. Våre produkter er natur- og kunsttarmer, emballasje, krydder, hjelpe- og tilsetningsstoffer. Kvalitet og mattrygghet har alltid vært høyt prioritert i bedriften. Vi har vært ISO 9 godkjent siden 997 og går for ISO 22 godkjennelse i 29. Selskapet omsetter i år for ca NOK 2 mill. og har en meget solid økonomi. Til sammen er vi en trygg og trivelig arbeidsplass for 28 personer og vi holder til i moderne lokaler i Økern Næringspark. MARKEDSSJEF Kvalitetsorientert leder og dyktig relasjonsbygger Arne B. Corneliussen AS søker en markedssjef som skal lede egen avdeling med 9 medarbeidere og ha ansvaret for at vi har en markedstilpasset produktportefølje av meget høy kvalitet. Markedssjefen skal arbeide aktivt mot våre kunder og se til at vi har gode relasjoner til våre leverandører. Du skal budsjettere og sammen med egen avdeling være ansvarlig for selskapets omsetning, og du skal gjennomføre lønnsomhetsanalyser og prissetting på eksisterende og nye produkter. I markedsavdelingen inngår 6 produktsjefer som har ansvar for egne produkter og egne kunder, 2 inneselgere og en markedskoordinator. Stillingen rapporterer til administrerende direktør. Vi tror du har utdannelse som markedsfører, økonom eller innen vårt fagområde. Den rette person har erfaring fra salg og salgsledelse, god økonomi- og markedsforståelse og evner å se nye forretningsmuligheter i et marked i stadig utvikling. Erfaring fra næringsmiddelindustrien vil være en fordel, men det er ingen forutsetning. Du har en operativ legning og du er god til å kommunisere og motivere. Som leder er du opptatt av å videreutvikle egne medarbeidere, både faglig og personlig. Ønsker du ytterligere informasjon om stillingen, kan du kontakte Johnny Aastad hos Compass på tlf Alle henvendelser behandles konfidensielt. Skriftlig søknad med CV merket «2869» registreres på innen

6 GJESTEKOMMENTAREN Kursen for norsk landbruk bør ikke stakes ut med bind for øynene AV TORBJØRN HANSEN, Stortingsrepresentant, Høyre Høyre vil ha et landbruk i hele landet, men vi mener jordbrukspolitikken må bli mer fremtidsrettet. Omstillingstakten i landbruket er betydelig, men naturlig og nødvendig. Det er nå færre enn 5 aktive jordbruksbedrifter, ca. 2 samdrifter, og markedsordningene for kjøtt og egg skal gjennomgås. Vi ser at «gammel» høyrepolitikk kommer til sin rett på landbruksfeltet, og det er med undring vi registrerer at regjeringen ikke ønsker en åpen gjennomgang av politikken i form av en stortingsmelding. Den 25. oktober kunne man bl.a. lese følgende i Trønderavisa: «Landbruksministeren forteller at regjeringen fører en politikk som er lik den som Bondevik 2-regjeringen førte. Lars Sponheim introduserte flere tiltak som bedret kårene for enkeltbruk i perioden som landbruksminister. Brekk forteller at den sittende regjeringen viderefører tiltakene.» Markedsreguleringssystemene er et sentralt virkemiddel i den norske landbrukspolitikken, og vil trolig fortsette å være det i overskuelig fremtid. Men ikke uten problemer. I årets jordbruksoppgjør ble det f.eks. vist til at produksjons- og markedsutviklingen har vært dårligst for storfe og sau i perioden 26 til 28, og prognoser viste underdekning på 28 tonn norsk sau/lam i 28 gitt uendret målpris og eksklusive fastsatt importkvote. Høyre foreslo i vår å fjerne markedsordningen på svin. Vi mener at markedsordningene må moderniseres, og vi viste til erfaringen med deregulering innenfor fjørfe. Mottakelsen ble kjølig; sedvanen tro når Høyre fremmer forslag på landbruksområdet. Men etter bare kort tid ble Senterpartistatsråden og bondeorganisasjonene enige om en gjennomgang av markedsordningene i jordbruksoppgjøret. I synet på hvilket nivå overføringene til landbruket skal ha, ligger Høyre nærmere Sp enn FrP. Vi ønsker ingen revolusjon i landbrukspolitikken, men vi mener vi er langt unna å kunne sette to streker under svaret. Vi stilte i vår spørsmål ved beslutningen om å ikke åpne for import av reinsdyrkjøtt til reduserte tollsatser, når kjøttbransjen meldte om stor mangel på reinsdyrkjøtt. Vi mener Regjeringen i denne saken ikke tok industriens problemer på alvor, og forholdet mellom slakteuttak i Norge og import når behovet ikke er dekket, er ett av mange eksempler på at det er rom for forbedringer. Derfor mener vi norsk landbruk er best tjent med å lytte til parti som tar utfordringer og muligheter på alvor, heller enn en Regjering som «med bind for øynene» tviholder på gårsdagens løsninger. Vi stilte i vår spørsmål ved beslutningen om å ikke åpne for import av reinsdyrkjøtt til reduserte tollsatser, når kjøttbransjen meldte om stor mangel på reinsdyrkjøtt. Haavind Vislie er et av Norges største advokatfirmaer med over 5 medarbeidere i Oslo, hvorav ca. er advokater. Vi tilbyr spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Spesielt har vårt firma lang erfaring med saker som som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. kontaktpersoner: Geir Steinberg og Nina Melandsø 4 ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS P.B. 359 Sentrum, N Oslo. Telefon: (+47) Fax: (+47) K J Ø T T BRANSJEN 28

7 NYHETER Underbalanse i kjøttmarkedet på 2 5 tonn neste år Neste år vil produksjonen av storfe her i landet ligge på 84 tonn, mens engrossalget ventelig vil ligge nær 2 tonn høyere enn produksjonen. Men takket være MUL-import og WTO-kvoten, blir storfeunderskuddet på «bare» 65 tonn i 29. I år vil storfeunderskuddet komme opp i 57 tonn, mens det neste år altså vil øke med 8 tonn til 65 tonn. Det går fram av den aller ferskeste prognosen. MUL-importen neste år er stipulert til 425 tonn storfekjøtt med ben og en WTO-kvote på 84 tonn. Totalt for alle dyreslag, inkludert kylling, vil underdekningen ligge på 25 tonn. Kylling Men hva som kanskje er mer iøynefallende at kyllingmarkedet også ser ut til å komme i ubalanse neste år. Årsaken er at engrossalget ser ut til å øke med drøyt syv prosent neste år. Men ettersom lagerbeholdningen av kylling er på hele 3 tonn ved inngangen til 29, vil underskuddet i kyllingmarkedet delvis bli dekket opp. I 28 produserer vi langt mer kylling enn vi selger, men neste år vil underbalansen ligge på 4 tonn om vi skal tro prognosemakerne. Sau og lam Ser vi på de øvrige kjøttslagene, viser prognosen at vi ikke uventet får en underdekning på sau/lam på 29 tonn. Det vil bli produsert 233 tonn av dette kjøttslaget, mens engrossalget er beregnet til 27 tonn. En import på vel 8 tonn (WTO-kvoter og Islands-import) gjør bildet litt lysere. Vel tonn høyere salg og nær tonn lavere tilførsler enn sist prognosert for 29, fører til en underdekning på 2 9 tonn Gris For gris er bildet langt lysere Her vil vi få tilnærmet balanse i markedet, eller et overskudd på 9 tonn i 29. Det vil neste år bli produsert 2 8 tonn gris, og salget er beregnet til tonn mer. Import av spekk på 5 tonn, og WTO-kvoten på ca. 4 tonn bidrar allikevel til et lite overskudd. Ø K T O V E R S K U D D: I år vil storfeunderskuddet komme opp i 57 tonn, mens det neste år altså vil øke med 8 tonn til 65 tonn. 5 K J Ø T T BRANSJEN 28

8 NYHETER Fortsatt god kvalitet på lammeslaktene Drøyt 895 lam er slaktet hittil i år. Dette er 89 færre enn på samme tidspunkt i fjor og 97 færre enn i 25. Middel slaktevekt er 9,8 kg noe som er ny rekord. Middel klasse er 7.55 og også det er rekord. Lammene er klart fetere enn i 27, en oppgang på,42 fettgrupper. Mer enn 3,9% av lammene er overfete. Totalt sett har tilførselstallene bedret seg mot slutten av sesongen. Toppunktet i årets slakting ble passert i uke 39, 4 og 4 med over 2 tusen slaktede lam. Største slaktedag i 28 ble tirsdag 7. oktober med over 23 tusen slakt. Middel slaktevekt er rekordhøy med 9,8 kg. Den forrige rekorden er fra 25 med 8,55 kg. Selv i uke 43 var middelvekten 7,63 kg. Det er,7 kg mer enn i samme uke i fjor! I uke 37 og 38 har vi middel slaktevekter over 2 kg. Kvaliteten er på hell, men vi ligger godt foran fjoråret. Nord Norge har 9.43 kg i middelvekt. Midt Norge følger nærmest med 9,22 kg. Østlandet har nå 8,95 kg og Vestlandet har 8,99 kg i middelvekt. I alle regioner er dette klare nye rekorder. Økningen i fetthetsgrad er klart størst på Vestlandet. For de øvrige regionene er det kun små endringer. Økte slaktevekter på gris Første uken i november var middelvekten på slaktegris 79,86 kg. Middelvekt hittil i år er på79,56 kg. Middel kjøttprosent er 56,97 %, litt under fjorårets nivå (56.99%). Slaktevektsnivået ligger fortsatt betydelig over fjoråret, 79,56 mot 77,38 kg i 27. Men forskjellene er avtagende, ifølge Animalia. Både Norturas slakterier og KLF-slakteriene øker sine vekter i øyeblikket. Nortura fra 77 kg til 78 kg og KLF slakteriene fra 8/82 til 83 kg de siste ukene. Kjøttprosentene er relativt lave i øyeblikket. Det er normalt og utviklingen de siste ukene ligger omtrent på samme nivå som i 27. Ullstasjonen på Tynset kan bli avviklet Ledelsen i Norilia AS foreslår å avvikle ullstasjonen på Tynset. Årsaken er overkapasitet i selskapet og at ullsortering er mest effektivt i sammenheng med slaktelinjer for småfe. Samtidig er det klart at selskapet skal bygge nytt foredlingsanlegg og lager for norske storfehuder i Sarpsborg. Samlet investeringsbeløp er her på 23 mill. kroner. Anlegget i Østfold får rundt 2 ansatte og skal stå ferdig i løpet av 2. Ullstasjonen på Tynset har vært driftet godt og vi er svært Terje Evensen slutter i Ingredia Etter 27 år, slutter adm. direktør Terje Evensen i Ingredia. Inntil videre overtar markeds- og produktutviklingssjef, Øystein Danielsen, det daglige arbeidet med organisasjonen på Skytta. Det ligger ingen dramatikk i at Evensen nå går fra borde. Han føler at tiden er moden til å overlate roret til andre i organisasjonen som kan og vil videreføre det arbeid som er startet. Evensen startet som lærling hos BWL AS i 98 fornøyd med arbeidet både ledelsen og de ansatte har lagt ned. Forslaget er fremmet fordi vi generelt har overkapasitet i selskapet og at ullstasjonen ligger ugunstig til i forhold til slakteriet. Derfor blir kostnadene ved å drifte stasjonen for høye, sier Morten Sollerud, administrerende direktør i Norilia. og har de siste 2 årene vært daglig leder. For tre år siden gikk han inn på eiersiden i selskapet og var med i prosessen rundt profil- og navnebytte. Fra dette ståsted har han fulgt bransjen tett og vært en markant person på leverandørsiden. Ingredienser du vil lykkes med Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Effektive leveranser til konkurransedyktige betingelser! 6 K J Ø T T BRANSJEN 28

9 NYHETER Mild straff for Fatland Oslo En oppreisning for oss og det nærmeste vi kom frikjenning! Slik kommenterer Fatland-direktør Leif Malvin Knutsen dommen etter at Mattilsynet anmeldte Fatland Oslo til politiet for mangelfull håndtering av dyr på fjøset ved slakteriet i Oslo. Fatland Oslo fikk riktignok en bot på kroner, men aktor i saken hadde lagt ned påstand om bot på 45 kroner, samt ileggelse av saksomkostninger. Fatland-bedriften slapp også saksomkostninger. Vi ble trodd på at vi håndterer dyrene i fjøset på en forsvarlig og skikkelig måte. Straffen i form av en bot på kroner ble av retten begrunnet med at rutinene ikke var gode nok, samt at opplæringen av de ansatte på fjøset var noe mangelfull. Dette har vi tatt inn over oss og vi har allerede endret deler av vår fôringspraksis på dette slakteriet. Vi er nå sikre på at det for framtiden ikke vil oppstå denne type misforståelser mellom oss og tilsynet, sier Malvin Knutsen. Dommen i denne saken var en dissensavgjørelse. En av dommerne gikk for en frikjennelse av Fatland Oslo. KLF inngår intensjonsavtale med Norsk Kjøtthandel Norsk Kjøtthandel (NK) og Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) har inngått en intensjonsavtale hvor NK skal forestå importen av storfekjøtt fra Swaziland. KLF har i flere år samarbeidet med Swaziland Meat Industries (SMI) for å bidra til at bedriften blir i stand til å eksportere noe av landets produksjon av storfekjøtt. Det harde arbeidet både fra SMI og KLF ser ut til å gi resultater; i årets forslag til statsbudsjett ble det åpnet for import av storfekjøtt fra Swaziland i begrenset omfang. Med intensjonsavtalen på plass vil KLF forhandle videre med Norsk Kjøtthandel ned sikte på at vi skal forestå importen av storfekjøtt fra samarbeidsprosjektet mellom Swaziland Meat Industries og KLF, sier NK-direktør Jøran Olson (bildet). 7 K J Ø T T BRANSJEN 28

10 NYHETER 27 tonn MULkjøtt hittil i år MUL-importen (importen av storfekjøtt fra mindre utviklede afrikanske land) nådde nye høyder ved utgangen av september, og taket for import av storfe fra disse landene er nå nådd. Til sammen vel 27 tonn storfekjøtt var importert, og det er ny rekord om vi legger de siste årene til grunn. Totalt sett er det importert 9753 tonn storfekjøtt for å dekke underskudd i norsk produksjon. Volumet tilsvarer over 5% av norsk produksjon. Det importeres derfor nå storfekjøtt på den auksjonerte kvoten av storfekjøtt fra Namibia og Botswana. I september ble det importert nær 92 kilo storfekjøtt fra MUL-landene. Dermed var det etter årets ni første måneder importert mer enn i hele 27. I fjor ble det importert i underkant av 27 tonn MUL-kjøtt. Året før var tilsvarende kvantum 26 tonn, mens det i 25 ble tatt inn tett innpå 3 tonn totalt for året. Det kvantum blir høyst sansynlig overgått i år. Av de drøyt 27 tonnene som er importert hittil i år, kommer nær 7 prosent av kjøttet fra Namibia og resten fra Botswana. Neste år kan som kjent også Swaziland få glede av norsk MUL-import. Nortura Brønnøysund foreslås lagt ned Medarbeiderne ved Nortura Brønnøysund er i dag orientert om at konsernledelsen foreslår å avvikle aktiviteten ved fabrikken. Konsernstyret behandler forslaget førstkommende torsdag. Nortura har arbeidet i to år og brukt 2 millioner kroner for å finne alternativ lønnsom drift ved Brønnøysund-fabrikken. Et konsept med oppdrettstorsk, slakting/skjæring av villsau samt skjæring og produksjon av spesialiteter, er vurdert. Sammen med Fjord Marin Cod, har Nortura utarbeidet planer for å slakte og foredle oppdrettstorsk. Konsernet har liten kompetanse på fisk, og det har ikke lyktes å finne en samarbeidspartner innen marked og distribusjon som har kompetanse, penger og risikovilje til å utvikle denne delen av prosjektet. Øvrige aktiviteter utenom torskeoppdrett gir et underskudd på 4 millioner kroner. Konsernledelsen i Nortura mener derfor det ikke er økonomisk grunnlag for å fortsette driften i Brønnøysund, og foreslår å legge ned aktiviteten ved fabrikken. Norturas økonomiske situasjon tillater ikke at konsernet går inn i ulønnsomme og risikofylte prosjekter. Forslaget berører 9 faste medarbeidere og ni vikarer som arbeider ved Nortura Brønnøysund i dag. Holmens i Stavanger ekspanderer kraftig Bedriften Holmens i Stavanger fortsetter å vokse gjennom oppkjøp av andre bedrifter. Nå har bedriften sikret seg Bergens-bedriften Pasta Basta og produksjonen flyttes nå fra Bergen til Forus-stranden. De siste ti årene har tre fire betydelige bedrifter havnet under Holmens-paraplyen. I 998, da navnet fortsatt var Eurokjøtt, ble Bryne Kjøtt i Sandnes kjøpt opp. To år senerer ble Holmens Preservering kjøpt opp, derav navneendringen. I fjor var daglig leder Anne Møller på ny på handletur og da ble Fevang Pålegg & Bacon overtatt. Denne bedriften hadde hånd om prosent av all baconproduksjon her i landet, eller en dags produksjon på tre tonn. Dermed sikret Holmen seg tilgang til dagligvaremarkedet. Dette er et strategisk viktig oppkjøp, og vi tar med oss utstyr, oppskrifter, logo, merkenavnet og hele varebeholdningen, sier Møller. 8 K J Ø T T BRANSJEN 28

11 NYHETER «Nyt Norge» det nye matmerket «Nyt Norge» blir navnet på den nye merkeordningen for norskprodusert mat. Et skikkelig krafttak for norsk mat og norsk landbruk, mener ledelsen i KSL Matmerk. Etter mer enn ett års intenst arbeid fra KSL Matmerk i samarbeid med sentrale aktører i hele matvarekjeden, kunne KSL Matmerk og utviklingsdirektør Marit Jerven nylig presentere den nye merkeordningen for norsk mat. Jerven lovte at forbrukerne vil møte merket i butikkene allerede neste år. Vi kaller merkeordningen et krafttak for norsk landbruk og norsk mat, for det er det vi tror det vil bli. Merkeordningen vil styrke norsk matproduksjon i en skjerpet internasjonal konkurranse og bidra til at forbrukerne velger norske produkter, sa Jerven. Hun viste til at KSL Matmerk har fått oppdraget om å lage en ny merkeordning fra avtalepartene i jordbruket, og at de har gitt klar beskjed om å utvikle merket sammen med aktørene i matvarekjeden. Et bransjesammensatt arbeidsutvalg med representanter fra de mest sentrale aktørene innen matbransjen forberedte før sommeren grunnlaget for ordningen. Etter at styret i KSL Matmerk i juni fattet det formelle vedtaket om å opprette en ny merkeordning, er det etablert et eget samarbeidsråd der så langt 8 aktører knyttet til matproduksjon og -handel er representert. Kravene for å kunne sette merket «Nyt Norge» på et produkt, er at det er basert på norske råvarer, er produsert i Norge og at råvarene kommer fra gårder som følger Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Høstens ESA-inspeksjoner er avlyst For høsten 28 var det planlagt to ESA-inspeksjoner på ulike områder; ferskt kjøtt og animalske biprodukter. ESA har på kort varsel avlyst begge inspeksjonene og forskjøvet dem til neste år. Grunnen er at regelverk på inspeksjonsområdene (hygienepakken og biproduktforordningen) ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen, melder Mattilsynet. Fastvektporsjonering jobbe Raskere, Smartere og mye mer Lønnsomt Vi analyserer uforpliktende dine produkter og gir deg Finner du produkter hos deg som ligner ett av produktene over? Da er sansynligheten stor for at en av våre halv- eller helautomatiske fastvektløsninger tjener seg veldig raskt inn. Kostnad pr. mnd. fra ca. Kr. 6.,- Løsninger for små, mellomstore og store produksjoner. sansynlig inntjeningsgevinst den kan bli stor. Ring i dag og spør etter, eller send e-post til: 9 K J Ø T T BRANSJEN 28

12 PRIS OG MARKED Kjøttindustrien kan bli rammet av prisbombe på 2 millioner OSLO: Kjøttindustrien her i landet kan få en ekstraregning godt over 2 millioner kroner som følge av økte priser på gjødsel til bonde. Årsaken er en klausul i jordbruksavtalen som slår fast at hvis prisen på gjødsel stiger mer enn 25 millioner kroner i løpet av en gitt tidsperiode, skal bonden få dekket beløpet gjennom forhandlinger om økte målpriser, såkalte kompenasjonsforhandlinger. AV PER A. SLEIPNES Når gjødselprisene nå synes å stige med rundt 7 millioner kroner i forhold til det som ble lagt til grunn i jordbruksavtalen, får altså det store følger for hele matvareindustrien i Norge. Regningen blir sendt videre i verdikjeden til de som foredler, og denne må således sendes videre til forbruker via dagligvarehandelen. Alt dette som følge av den særnorske modell med målprissystem. Det betyr igjen at kjøttets andel av de økte gjødselprisene, vil ligge på drøyt 2 millioner kroner. Forrykket prissituasjon For kjøttindustrrien i Norge er det en uholdbar situasjon at prisen på den viktigste råvaren skal kunne endres over natta gjennom forhandlinger de selv ikke har noen innflytelse på. Industrien nå er inne i intense forhandlinger med kjedene T A R RE G N I N G E N: Gjødsel danner grunnlaget for godt fôr til bondens dyr, men nå må kjøttindustrien betale en stor del av regningen for prisøkningen på denne gjødselen. K J Ø T T BRANSJEN 28

13 PRIS OG MARKED om neste års avtaler og priser og det hersker stor usikkerhet til hvilke målpriser som settes neste år. Og det er ikke nødvendigvis lett å få forståelse hos dagligvarehandelen for prisøkninger som ingen kan si størrelsen på eller når de kommer. Mange bedrifter har inngått avtaler som ikke er enkle å reforhandle. Passer de ikke på nå, kan de oppleve en kraftig økning i målprisen på alle dyreslag vil dermed forrykke prissituasjonen fullstendig i handelens favør. Uforutsigbart Kjøttindustrien må ha forutsigbarhet for å drive en sunn og god virksomhet. Det som nå skjer er det motsatte av forutsigbarhet, sier adm. direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen på vegne av medlemsbedriftene i KLF. At bedriftene i kjøttbransjen i julegave kan få beskjed om å håndtere en tilleggsregning på et par hundre millioner kroner fra nyttår, er svært uheldig. Dette viser med all mulig tydelighet at måten prissettingen skjer i landbruket i Norge i dag skaper usikkerhet for bedrifter som er basert på råvarer fra landbruket. Og når den etablerte praksisen med en årlig prisøkning i juli brytes, og vi kan ende opp med å få et tilleggsoppgjør til jul like stort som et vanlig jordbruksoppgjør fra Sponheims tid, må ingen forundres over at noen av våre nær 2 medlemsbedrifter «bommer på planken og går på trynet» i årets kundeforhandlinger. Og det er ikke bedriftenes skyld, presiserer Juul-Hansen. Han synes imidlertid at signalene fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk om at staten kan være villig til å ta noe av prisøkningen på gjødsel over statsbudsjettet, er svært positivt og konstruktivt. Et godt innspill som jeg synes på en fi n måte viser at dagens Landbruks- og matminister tar inn over seg foredlingsindustriens utfordringer og er villig til å se etter funksjonelle løsninger. Mer problematisk Målprisene på de ulike dyreslag økte med mellom,5 og 5 kroner pr. kilo i forbindelse med vårens jordbruksoppgjør. Egg økte 87 øre/kg. Når nå målprisen ligger an til å bli økt ytterligere, har det en annen problematisk side. Norsk Kjøtt (Nortura) har som kjent markedsreguleringsansvaret på kjøtt og egg, og i den forbindelse har politikerne forutsatt at de skal ha en svært stor markedsandel når det gjelder slakting. Og det som nå skjer kan gi Nortura et markedsmessig fortrinn. Slik forklarer KLF-direktøren hva dette fortrinnet innebærer i praksis: Konkurransevridende Markedsregulator kontrollerer 7 prosent av råvaremarkedet. 4 prosent, eller to av fem dyr Nortura slakter, selges til de private kjøttbedriftene for foredling. Når regningen for de økte målprisene skal sendes bedriftene etter at forhandlingen er ferdige, vil det virke konkurransevridende ettersom markedsregulator umiddelbart kan øke prisene overfor den privat bransje. De fl este private bedriftene har ingen mulighet til å lempe en slik kostnad videre i markedet på kort varsel.. Det bør gå minst åtte uker fra beslutning om økt målpris fattes i forhandlingene, til de effektueres i markedet. Da fi kk bedriftene et minimum av tid til å områ seg, sier Juul-Hansen. Udetonert prisbombe Målprissystemet på kjøtt slik det fungerer i dag, vil etter alt å dømme bli avviklet fra og med neste sommer. Om avtalepartene beslutter å ta den prisøkningen i løpet av avtaleåret (fram til. juli) eller hele året, er det foreløpig ingen klare signaler på. Dette er som en å få en usikret prisbombe i fanget. Problemet vårt er at selv om vi vet den skal gå av, aner vi ikke hva den er ladd med og følgelig kan vi ikke forberede oss skikkelig, sier KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen. VERDENSLEDENDE PÅ RENHOLD! COLUSSI ERMES er verdensledende på vaskemaskiner til næringsmiddelindustrien. Colussi er klart best på rengjøring, og er den beste løsningen for et sikkert og hygienisk renhold av bruksutstyr i næringsmiddelindustrien. De vasker plastbakker, vemag-vogner, paller, deler og annet utstyr. Stort eller lite anlegg: Bakeri, kjøttog fiskeindustri, meieri og storkjøkken. Colussi har det utstyret du trenger. COLUSSI best på vaskemaskiner Pb. 96, Industriv. 8, NO-483 Skytta, Norway Tel: / Fax: E-post: Finn ut mer på K J Ø T T BRANSJEN 28

14 STRUKTUR Må akseptere strukturendringer med tanke på industrien OSLO: Vi må akseptere at strukturendringene fortsetter i landbruket. Dette er rett og slett nødvendig for en fortsatt sterk og lønnsom norsk matindustri. Og det er kanskje unødvendig å gjenta det, men uten en lønnsom kjøtt- og næringsmiddelindustri er det heller ikke noe grunnlag for råvareproduksjon her i landet. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk var klar i sitt budskap i foredraget på Fagdagen for Norsk Mat nylig. Det var KSL Matmerk som arrangerte fagdagen, og vår nye minister på matområdet gikk overraskende langt i å beskrive viktigheten av en oppegående kjøtt- og matindustri. Matmangfold For meg er det derfor viktig å være minister for hele verdikjeden innenfor norsk matproduksjon. Det betyr også at jeg er opptatt av å ha en god dialog både med industrien og dagligvarehandelen. Dersom ikke produktene fra norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri selges, ja da er det heller ikke liv laga for matproduksjonen i Norge, sa Brekk. Han minnet dessuten om at mange forbrukere ønsker et større matmangfold. Dette har igjen bidratt til at handelen i større grad er markedskanal for norske matspesialiteter, og de er en aktiv medspiller i arbeidet H E L E VE R D I K J E D E N: For meg er det viktig å være minister for hele verdikjeden i norsk matproduksjon, sier Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. med å omsette økologiske produkter. Jeg er opptatt av å ha en god dialog med handelen og industri slik at vi både kan bidra til økt verdiskaping i landbruket og et økt mangfold av norsk mat, til beste for norske forbrukere og i takt med økt interesse og etterspørsel. Denne jobben må vi gjøre sammen, sa Brekk. Ny merkeordning På Fagdagen ble en ny merkeordning for norsk mat presentert. Det mente Landbruks- og matministeren er svært viktig for hele matvarekjeden i Norge. «Nyt Norge» er ikke, og skal ikke bli, «Godt Norsk» men mye mer. Mitt ønske er at det nye merket blant annet bidrar til å bringe jordbruket nærmere forbrukerne, å synliggjøre betydningen av å ha matproduksjon i Norge, men ikke minst til å dokumentere kvalitetsarbeidet i norsk matproduksjon. Da Godt Norsk ble etablert i regi av Landbruksdepartementet var ikke alle med. Det kan vel være riktig å si at departementet på en måte kjøpte med seg industrien uten at det var noen reell forankring i bedriftene. Dette, sammen med det faktum at Norge ikke ble med i EU og en forventet, sterk, vekst i importen uteble, førte til at Godt Norsk aldri ble noen suksess. For å lykkes nå, er det helt avgjørende at dette merket, og denne helhetlige kvalitetstenkingen, forankres i hele verdikjeden og, spesielt, hos de store næringsmiddelbedriftene. Vi trenger ikke et nytt Godt Norsk, sa Brekk. «Nyt Norge» er et merke som vi vil se på produkter som fortrinnsvis produseres av store og mellomstore næringsmiddelbedrifter. Det dreier seg i hovedsak om melk, egg, kjøttprodukter, frukt og grønt. Det vil si produkter fra landbruket som produseres i større volum. Stortingsmelding til våren Landbruks- og matdepartementet legger våren 29 fram en stortingsmelding om landbruk og klimautfordringer. Her vil miljøutfordringene innenfor norsk matproduksjon stå sentralt. Jeg vil også understreke at vi er opptatt av å øke produksjonen av økologisk mat. Vår ambisjon er at det skal være minst like økonomisk lønnsomt å drive økologisk produksjon som det er å drive annen produksjon. 2 Brekk opptatt av norske lam OSLO: Landbruks- og matministeren er svært opptatt av norske lam og viktigheten av å bli selvforsynt med lam her i landet. Produksjon av lam i Norge er bra for både miljøet og for forbrukerne. Derfor er jeg optimistisk med hensyn til mulighetene. Og da tenker jeg på mulighetene til for det første å bli prosent selvforsynte av lam igjen. Det er en utfordring. Viktig er det også å kunne tilby turister i Norge flotte produkter av lam. I forlengelsen av dette er det også av betydning å skape muligheter for noe eksport av varer av lam med særlig høy kvalitet. K J Ø T T BRANSJEN 28

15 INDUSTRI Mange bedrifter har økt produksjonen av pinnekjøtt OSLO: Alle får det pinnekjøttet de vil ha i år. Pinnekjøttprodusentene melder om produksjon på fjorårsnivå og litt til. kverner og blandere Carnitechs serie av kverner, blandere, kombikverner og giraffer tilfredstiller de strengeste krav til hygienisk design. Solide og lettbetjente maskiner som fås i de fleste industriutførelser. Det er fremdeles usikkert om årets produksjon vil dekke etterspørselen. Den store spenningen rundt pinnekjøttproduksjonen har knyttet seg til hvor stor andel av den 4 tonn store importen fra New Zealand tidligere år som vil gå til pinnekjøttproduksjon. prosent økning En ringerunde blant KLFs pinnekjøttprodusenter gir et bilde av at mange produserer noe mer enn i fjor. Blant de store produsentene som Fatland og Nordfjord Kjøtt, meldes om økning i produksjonen opp mot ti prosent. Andre produsenter ligger på det samme som i fjor. Dersom de oppgitte tallene fra produsentene stemmer, ligger den totale pinnekjøttproduksjonen an til å havne noe over fjorårets produksjon. Dette gjelder for de private, frittstående produsentene. Samtidig er det slik at kunder som vil ha spesielle pinnekjøttprodukter fra utvalgte produsenter, må kjenne sin besøkelsestid. Fordi mange av de mindre produsentene kan gå tomme tidlig. Så kunder som er avhengig av lokalprodusert pinnekjøtt til jul, må løpe til butikken så snart de kan. Gull gir mersalg De bedriftene som gjorde det godt under Norgesmesterskapet i kjøttprodukter, har hatt stor pågang etter produktene. Vi har økt produksjonen med om lag ti prosent fra i fjor. Vi har hatt stor pågang tidligere år, og forventer en økning, sier Johs. Jacobsen i Volda. Han kan ikke få fullrost årets produksjon av norske lam. Vi produserer utelukkende av norsk sau og lam. Og jeg tror jeg aldri har sett så store og fine lam. Snittvekta har gått opp om lag to kilo på det vi har fått inn, sier han. Andre, mindre produsenter, som Bønes gårdsmat, har også økt produksjonen med over ti prosent. En sølv og en bronse fra NM er også med på å understreke kvaliteten. Produksjonsvekst er naturlig for oss. Vi har holdt på i bare fem år og lærer stadig mer om effektive produksjon, sier Rune Bønes. Ekstra produksjonsrunde Blant de aller minste produsentene finner vi Jon Ertnes også gullmedaljevinner i NM. Jon Ertnes selger alt de får produsert, og her planlegges en ekstra produksjonsrunde for å få fylle opp butikken til romjula. Storvinner under Norgesmesterskapet, Jens Eide Kjøttforretning, som også fikk en bronse i pinnekjøttklassen, er blant dem som ikke har økt produksjonen i år. Jeg antok at mye av importen fra New Zealand ville gå til pinnekjøtt. Derfor bestemte jeg meg tidlig for å ikke øke produksjonen i år, påpeker Jens Eide. ILLUSTRASJONSFOTO: OFK, ASTRID HALS nock svore- og skinnemaskiner Tysk kvalitetsprodukt, maskinene har robust konstruksjon, hygienisk utførelse og enkel betjening. supervac Vakuum maskiner, krympetanker og tørketunneler. Fra bord til industrimodeller. skrue, løfte- og tømmeutstyr Vi leverer alt fra enkle løftere/tømmere og skruere til auto matiske flerfunksjonelle løsninger og roboter. efa sager og tenger Trykkluftdrevet, elektrisk eller hydraulisk utstyr for slakting og stykning. Kvalitetsprodukter fra Schmid & Wezel. reich båndsager Tyske kvalitetssager, leveres i alle størrelser, fra bordmodell til industrimodell. utstyr til kjøttindustrien i hygienisk design Landteknikk kan tilby et bredt spekter av maskiner og utstyr fra internasjonalt anerkjente leverandører, kjent for driftssikre produkter med hygienisk design til konkurransedyktige priser. Her ser du et lite utvalg av det vi kan tilby, men produktspekteret spenner over langt mer enn dette. Kontakt oss på tlf for nærmere opplysninger! 3 K J Ø T T BRANSJEN 28

16 SIAL 28 Kvinner er hovedmålgruppe for produktutvikling i kjøttsektoren PARIS: Flere og flere kjøttbedrifter ute i Europa vender blikket mot kvinner. Kvinners kjøpsvalg i butikkenes kjøtt- og ferskvareavdelinger blir stadig viktigere for kjøttindustrien, og på årets utgave av SIAL-messen i Paris kom det klart til utrykk. PÅ SIAL-MESSEN I PARIS: PER A. SLEIPNES Vi produktutvikler og produserer i stor grad med tanke på at det er kvinner som tar kjøpsbeslutninger på matområdet - særlig når det gjelder kjøttprodukter. Vår satsing på fettfattige produkter er preget av denne erkjennelsen. Og etter at flere og flere aktører i europeisk kjøttindustri har innsett dette, har kvinners opplevelser av kjøtt blitt mer positiv. Det handler om fettinnhold, presentasjon, foredlingsgrad og selvsagt smak, forteller den franske direktøren i det tyske selskapet H.&E. Reinert, Yves Stunic. Selskapet er stort i europeisk kjøttindustrisammenheng med en omsetning på 33 millioner Euro. H.&E. Reinert markedsfører sine produkter under fire ulike brands (varemerker). Riktig pris På årers SIAL-messe presenterte Reinert-gruppen blant annet røkt spekeskinke med et fettinnhold på bare tre prosent. Denne både i form av tynnsliced skinke og skinke i terninger med tanke på salat- og pastamåltider. Men det dreier seg ikke bare om at produktene skal være magre. Også prisen må være riktig for å nå kvinner som målgruppe. Denne magre spekeskinken selges i butikker i Europa for drøyt 2 Euro pr. kilo (75 kroner) Det føler vi er en akseptabel pris, sier Stunic som leder den franske avdelingen med en omsetning på 24 millioner kroner. Reinert-Gruppen har i tillegg fem anlegg i Tyskland. Fjørfe for urbane På en annen stand fant vi et annet produkt spesielt myntet på kvinner. Stekt kyllingfilet pent kuttet i skiver myntet på raske måltider. Travle kvinner er vår målgruppe. Vi har gjort markedsundersøkelser som viser at rent kjøtt av kylling i lekre pakninger som gjerne kan varmes i mikroovn, tilfredstilller alle behov urbane og travle mennesker har. Disse produktene har vært en kjempesuksess for oss. Forteller markedsdirektør Bernard Thobaut i firmaet Moy Park. Firmaet har spesialisert seg på ferdige måltidsløsninger, først og fremst med kylling / fjørfe som basisråvare. VIKTIG: Kvinner er en viktig målgruppe for produktutviklere i kjøttbransjen M Å L T I D S L Ø S N I N G E R: Firmaet Moy Park har spesialisert seg på ferdige måltidsløsninger, først og fremst med kylling / fjørfe som basisråvare. SIALvar SIAL et trendobservatorium PARIS: Et trendobservatorium! Det er betegnelsen SIAL-ledelsen bruker om sin egen messe. Og Paris-messen er trolig den matmessen i verden som går mest i dybden når det gjelder trender og innovasjon og utvikling på disse områdene. Fem stikkord er viktige i den sammenheng: Følelser, helse, utseende, convenience (enkelthet) og etikk. På et seminar i forbindelse med årets messe ble disse stikkordene utdypet. I innovasjonsdelen på messen (et eget avgrenset område med produkter utstilt), kunne besøkende tydelig se produktene som tilfredstilte de krav som stilles innenfor disse viktige områdene. Og for 2 gang presenterte SIAL d Or produkter som kan kategoriseres som spesielt trendsettende. En jury fra 29 land med Einar Ingvoldstad som norsk medlem på vegne av avisen. Dagligvarehandelen hadde plukket ut 248 produkter fra hele verden. Ikke mange innenfor kjøtt, men et par-tre kyllingprodukter hadde kommet gjennom nåløyet. Og felles for disse: Ferdigretter, basert på magre råvarer og med grønnsaker og kjøtt i skjønn forening i delikate pakninger. Og bare så det er nevnt. Norske Tine var representert med en vacuumpakket lakse- SIALfilet som var garantert pakket maksimum fire SIALtimer etter at fisken var slaktet. SIAL 4 K J Ø T T BRANSJEN 28

17 SIAL 28 Kjøtt fortsatt størst og mest populært PARIS: Kjøtt (fjørfe og mørkt kjøtt) la beslag på syv prosent mer plass på årets messe sammenlignet med SIAL-messen i 26. Det vil si 6 prosent av det totale messearealet. Det sier en hel del om kjøttets sterke stilling i internasjonal matsammenheng. Hele 3 besøkende var innom kjøtthallen (hall 6) i løpet av årets SIAL-messe. Det er en økning på 3 i forhold til 26. Økningen reflekterer først og fremst den globalisering vi har sett på kjøttsektoren de siste årene. Og ikke unaturlig er land i Sør-Amerika store når det kommer til kjøtt. 5 prosent av utstillerne i kjøttsektoren kommer fra Brasil og ni prosent fra Argentina. Og apropos Argentina: Den argentinske fellesstand var denne gang på hele kvadratmeter. På dette området var 29 eksportører av storfekjøtt samlet og gjorde felles front overfor utenlandske kunder. Ved å samle oss slik, makter vi å oppnå optimal synlighet. SIAL er en svær viktig møteplass for vår industri og særlig europeiske kunder. Selv om vi ikke er størst på eksport av storfekjøtt i Sør-Amerika, er verdien av det vi eksporterer stor. Det har med kvalitet å gjøre, forteller leder for hele den Argentinske gruppen på årets SIAL. Miguel Schiariti. I Argentina er det slik at bare 5 prosent av den kolossale produksjonen av storfekjøtt går til utlandet. Det for å sikre det innenlandske forbruket. Og når vi vet at hver eneste argentiner spiser rundt 7 kilo storfekjøtt i året, skjønner vi det. Når vi forteller Schiariti at det i Norge og ellers i Europa er mangel på storfekjøtt, stiller han seg helt uforstående - selv om han vet at det brasilianske markedet for eksport har vært tilnærmet stengt i lang tid nå. S Y N L I G H E T: Ved å samle oss slik makter vi å oppnå optimal synlighet, sier leder for hele den argentinske gruppen på årets SIAL Miguel Schiariti til Kjøttbransjen. I N S P I R A S J O N: Svein Dystvold og Sverre Jacobsen i SPIS Grilstad. Var på SIAL 28 for å hente hjem inspirasjon til det vi driver med innefor storhusholdning Norge. Henter hjem inspirasjon og ideer PARIS: Vi er her for å hente hjem inspirasjon til det vi driver med innefor storhusholdning Norge. For oss er det mye å hente på en slik messe. Det forteller Svein Dystvold og Sverre Jacobsen i SPIS Grilstad. Begge to må sies å være gjengangere på messer som Anuga og SIAL, og selv om de to ikke oppdaget revolusjonerende nyheter denne gang, var det absolutt ting å plukke opp. Nå skal ikke jeg legge ut om hva vi ønsker å ta med oss til Norge, men produktpresentasjon har blitt stadig viktige også overfor kunder i storhusholdningsbransjen. Og selvsagt har vi på nytt fått bekreftet hvor viktig det er å fl ytte kjøkkenet nærmere industrien. Det vil si at vi bearbeider mer før vi selger til restauranter, kantiner og andre typer storkjøkken. Det er i bearbeidingen pengene ligger. Det er den som kaster av seg økonomisk. På å selge rått kjøtt er det ikke mye å hente, fastslår Dystvold. DETTE ER SIAL: Konkurrerer med Anuga-messen i Tyskland om status som verdens viktigste matmesse. I år var 45 besøkende tilstede i Paris i løpet av de fem dagene messen varte. 55 utstillere viste fram det aller siste på produktsiden Årets messe er den K J Ø T T BRANSJEN 28

18 ØKOLOGISK PRODUKSJON 6 Økologisk for alle pengene hos Grøstad Gris LARVIK/OSLO: Omsetningen av økologiske varer øker langt mer enn den norske produksjonen, viser den halvårlige rapporten fra Statens landbruksforvaltning (SLF). Mange nye utsalgssteder har tatt økologiske matvarer inn i sortimentet. I kjøttbransjen er Grøstad Gris i Larvik eneste representant for det økologiske alternativ på svinesiden. AV PER A. SLEIPNES For tre år siden la daglig leder Hans Runar Knapstad i Grøstad Gris over til kun produksjon/ foredling av økologisk gris. Det har vært en suksess. Produktene er sterkt etterspurt hos dagligvarekjedene, og det til tross for at prisen er langt høyere sammenlignet med konvensjonelle kjøttprodukter. Det har sammenheng med høyere råvarepriser. Ja, Knapstad må bruke tregangen nå kalkylen for økologiske produkter skal settes opp. Fordoblet slakting Vår råvarekostnad er 85 prosent høyere enn den pris som kjøttindustrien for øvrig betaler for sin råvare. I tillegg til dette har vi et kokesvinn på 25 prosent fordi vi ikke kan tilsette noe som helst. En vanlig industriprodusent av for eksempel kokt skinke klarer å oppnå en tilvekst på 2 prosent ved hjelp av ulike hjelpestoffer. Dermed blir prisen ut til forbruker for økologiske kjøttprodukter relativt høy, sier Knapstad. Men det skremmer såvisst ikke Knapstad fra å satse. Fra nyttår dobles nemlig slaktingen av økologisk gris. I dag slaktes 35 pris pr. uke, gris som er et resultat av langsiktige kontrakter som Knapstad har inngått med bønder i nærmorådet. Fra nyttår vil slaktingen øke til mellom 6 og 7 gris. Det vil si rundt seks tonn pr. uke. Ø K O-GR Ü N D E R: Hans Runar Knapstad med et knippe økologiske kjøttprodukter basert på svinekjøtt. Laber utvikling for kjøtt OSLO: Selv om vi handler økologiske varer som aldri før, utgjør de økologiske varene bare,2 prosent av den totale omsetningen i dagligvarehandelen. Kjøttproduksjonen har ikke hatt noen økning det siste året. Det er produsert mindre svinekjøtt og noe mer storfeog sau-/lammekjøtt. Anvendelsen har derimot en positiv utvikling, og ligger nå på 6 prosent. Det har vært en stor økning for økologiske egg, og de utgjør nå 2,4 prosent av totalproduksjonen. Anvendelsen som økologisk vare er på hele 86 prosent, langt over hva de andre varegruppene kan skilte med. Økologisk kylling er det imidlertid fortsatt svært lite av, til tross for det store kyllingforbruket i Norge. varelinjer Vi er selvsagt spente på om markedet klarer å ta unna dette. Men skal vi være leveringsdyktige i alle segmenter, har vi intet valg. Heldigvis klarer vi å utnytte så mye som 9 prosent av slaktet i vår økologiske produksjon, og det er vi godt fornøyd med, sier Knapstad som normalt har 35 økologiske varelinjer. Bedriften i Larvik har imidlertid mulighet til å produsere varelinjer av økologiske kjøttprodukter. Vi er nødt til å ha et mangfold i vårt produktspekter skal vi henge med. Kjedene er krevende i så måte. Men vår virksomhet har blitt svært godt mottatt i dagligvaresektoren. I tenkeboksen Han teller nå på knapene om han skal bygge nytt eller selge konseptet. Virksomheten er blitt så stor at lokalene i Larvik er for små og for lite tidsmessige. Derfor vil ikke Knapstad slå døra igjen om noen ønsker å snakke med han med tanke på overtagelse. De kommer i så fall til dekket bord. Vi er en av svært få bedrifter i kjøttbransjen som har utviklet en solid range av økologiske produkter, og dette konseptet er det all grunn til å bygge videre på, sier Knapstad. Bedriften budsjetterer med en omsetning på 35 millioner kroner neste år. K J Ø T T BRANSJEN 28

19 ØKOLOGISK PRODUKSJON Har spesialisert seg på økokjøtt til storhusholdningsmarkedet OS: Røroskjøtt i Østerdalen har vist for omverdenen at det går an å produsere og selge økologisk kjøtt- og kjøttvarer også til et kresent storhusholdningsmarked. Daglig leder Per Jarle Wahl selger sine økologiske kjøttprodukter under merkevaren «Rørosmat». Det har bidratt til solid drahjelp i bedriftens bestrebelser på å få innpass for økologiske kjøttprodukter. Andelen økologiske kjøttvarer for Os-bedriften er nå oppe i 2 prosent og den andelen skal øke, ifølge Wahl. Sporbarhet viktig Vi har den siste tiden produsert mer og mer stykningsdeler av økologisk kalv og storfe. Kalv etterspørres i markedet. og vår største utfordring er å skaffe til veie det markedet etterspør. Vi har strømlinjeformet vårt produksjonsapparat med tanke på storhusholdningsmarkedet og når publikum etterspør økologisk frokost på hoteller, må vi stille opp med økologisk produserte kjøttprodukter. Vi ser også en trend i tiden der sporbarhet blir stadig viktigere. Flere og flere vil ganske enkelt vite hvor kjøttet kommer fra, sier Wahl. Han jobber nært med Røros Slakteri på råvaresiden. Ikke rart ettersom slakteriet er majoritetsaksjeeier med 5, prosent av aksjene. Dette bidrar til relativt sikker tilgang på bl.a. storfe og kalv. Småflesk fra Grøstad Hva med andre råvarer som er nødvendig i en produksjon av f.eks. økologiske pølser og andre produserte varer? Vi kjøper småflesk fra Grøstad Gris, og det er en viktig råvare ettersom vi kun har tilgang til storfe og småfe i vårt område. Røroskjøtt har drevet økologisk produksjon siden mai 23 og omsatte i fjor for 8,2 millioner kroner. I år vil omsetningen øke til 2 millioner kroner, og den omsetningen sørger bedriftens fem ansatte for. R Ø R O S M A T: Daglig leder Per Jarle Wahl i Røroskjøtt selger sine økologiske kjøttprodukter under merkevaren «Rørosmat». Økologisk forskningsprosjekt OSLO: Regjeringen har satt som mål at 5 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 25 skal være økologisk. Med midler fra Norges forskningsråd er det satt i gang et nytt treårig prosjekt som skal gi ny innsikt i og kunnskap om samfunnseffekter av økologisk jordbruk i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Bioforsk og Norsk senter for bygdeforskning. Forskningsprosjektet skal blant annet belyse, både på nasjonalt og lokalt nivå, forskjeller i samfunns- og miljøeffekter mellom økologiske og konvensjonelle driftssystemer. Publisere resultater og innsikt til nytte for de som arbeider med å utforme politiske rammevilkår for landbruksnæringa, inkludert utviklingstiltak innen økologisk jordbruk. Flere og flere økologiske bønder OSLO: Det siste halvåret er det blir nesten 78 flere økologiske bønder i Norge. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer stiger også i første halvdel av 28. I juni 28 var gårdsbruk godkjent som økologiske produsenter av stiftelsen Debio som har i oppdrag å føre tilsyn med og godkjenne den økologiske landbruksproduksjonen. Utviklingen går i riktig retning. Det er viktig at vi holder oppe trykket for å nå regjeringens mål om at 5 prosent salg og produksjon av mat skal være økologisk i 25, sier Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Antallet økologiske virksomheter innenfor foredling, import og omsetning økte med 56 prosent, og antallet serveringssteder er nesten firedoblet fra i fjor sommer. Det er nå mulig å handle over 4 5 økologiske landbruksprodukter som er Debio-godkjente. Omsetningen av økologiske varer i dagligvare- og faghandelen var i første halvår 28 på 428 mill. kroner, som betyr en vekst på 3 prosent det siste året. 7 K J Ø T T BRANSJEN 28

20 SMÅSKALA Matportal skal hjelpe småskalaprodusenter inn i butikkene AVERØY: Nå skal det bli enklere for butikker, restauranter og storhusholdningsbedrifter å kjøpe kjøttvarer fra små lokale produsenter. I disse dager er en helt ny matportal, Matnorge.no, etablert i Møre og Romsdal. 5 bedrifter er med, men flere kan komme til. AV PER A. SLEIPNES Og det stopper ikke her: Initiativtagerne i Møre og Romsdal satser nå på å gjøre portalen landsdekkende. Det vil si inspirere småprodusenter over hele landet til å samle seg i en felles matportal. Enklere for butikker Det å få innpass i butikkhyllene til mektige dagligvarekjeder har vært en utfordring for mange nisjeprodusenter av for eksempel kjøtt og kjøttprodukter. Det kan det nå bli en endring på. Målsettingen med denne portalen er at enda flere skal få ta del i det store utvalget av velsmakende lokale produkter som finnes i dag. Dette er produkter som dessverre alt for ofte ikke får plass i butikkhyllene eller i menyene til serveringsstedene. Dette skal vi oppnå ved å gjøre det mye enklere for butikker og serveringssteder å få oversikt over og bestille inn disse produktene, sier ildsjel og initiativtaker, Terje Starheim. I endring Produktene du finner på denne siden skal være produsert i Møre og Romsdal og basert på råvarer fra fylket eller som kan assosieres med mattradisjonen i fylket. I tillegg skal produksjonen være småskala og ha et håndverksmessig preg. Samtidig vil vi at dette skal være et nyttig hjelpemiddel for alle som ønsker å få mer kunnskap om lokale matspesialiteter i tillegg til at de får oversikt over hvor de kan få tak i produktene. Denne portalen vil hele tiden være i endring og stadig nye ting vil komme til etter hvert. Vi håper at det skal bli et nyttig verktøy for alle som er interessert i god mat og la alle få et innblikk i og tilgang til de spesialitetene som produseres lokalt, påpeker ekteparet Starheim. Ønsker støtte Matnorge.no er et prosjekt som er gjennomført i regi av arbeidsgruppa Nettcoop som består av matprodusenter, Coop, Norsk Bygdeturisme og Gardsmat. Prosjekt matmangfold har prosjektledelsen. Løsningen er utviklet av Promera AS i Ålesund. I slutten av denne måneden er representanter for bedriftene i matportalen på plass på Nofima på Ås for å markedsføre portalen. Her vil også Landbruks- og matdepartementet være tilstede. Målet er å få støtte både økonomisk og moralsk for å utvikle denne portalen i andre fylker her i landet. Vi må bare innse de små enhetene blir stadig viktigere. I takt med at Nortura legger ned og etter min mening raserer produksjonsmiljøene ute i distriktene, ser vi at små enheter spretter opp og markedsfører kvalitetsprodukter. Disse må få utviklingsmuligheter. I vårt fylke har vi nå fått to nye små slakterier i tilegg til Ytre Nordmøre Slakteri. Dette viser at kvalitetsproduksjon har framtiden for seg, sier Starheim. 8 A K T I V E: Evy og Terje Starheim har jobbet aktivt for å etablere en matportal der flest mulig småskalaprodusenter er med. Når har de lykkes. K J Ø T T BRANSJEN 28

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg

Mulig flytting av Norturas produksjonen fra Bodø til Sarpsborg Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.03.2012 16504/2012 2012/1965 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/40 Bystyret 29.03.2012 12/52 Formannskapet 28.03.2012 Mulig flytting av Norturas produksjonen

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder

Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder Oppdragsrapport nr. 14-2004 Arne Dulsrud, Randi Lavik og Anne Marie Øybø Prissammenligning av handlekurv mellom Lidl og andre norske lavpriskjeder SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 14-2005 STATENS INSTITUTT

Detaljer

Mer frukt og grønt fra Østfold?

Mer frukt og grønt fra Østfold? Mer frukt og grønt fra Østfold? Espen Gultvedt Norskansvarlig Dec-13 1 Litt om Bama Litt om Gartnerhallen Hva har vi i dag fra Østfold Hvem samarbeider vi med i Østfold Krav som settes Konkrete ideer/prosjekter

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Ferskmat = Logistikkens Formel 1 LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av

Detaljer

produktkatalog www.perskjokken.no

produktkatalog www.perskjokken.no produktkatalog www.perskjokken.no Innhold Pålegg side 5 Spekemat side 9 Ferdige steker side 12 Andre produkter side 14 Pizzatopping side 16 Julesortiment side 20 Per s Kjøkken Vi har gleden av å presentere

Detaljer

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter Lokalmat i butikkane Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012 Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter www.norgesgruppen.no AGENDA Om NorgesGruppen Nordisk mat Lokalmatsatsingen

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Kvalitetssystem i landbruket

Kvalitetssystem i landbruket Kvalitetssystem i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdal 22.01.11 Dagrun Aaen KSL Matmerk KSL Matmerk Etablert i 2007 En sammenslåing av KSL-sekretariatet og Stiftelsen Matmerk 17 ansatte Kontor i

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

Jeg er: Willy Roger Jacobsen daglig leder og medeier i Brynildsen AS.

Jeg er: Willy Roger Jacobsen daglig leder og medeier i Brynildsen AS. Brynildsen AS Jeg er: Willy Roger Jacobsen daglig leder og medeier i Brynildsen AS. Han har også hatt ansvaret for etablering og utvikling av det nye selskapet, til en nøkkelferdig bedrift med oppstart

Detaljer

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF

Seminar Økologisk produksjon og omsetning. torsdag 24. mars 2011, SLF Seminar Økologisk produksjon og omsetning torsdag 24. mars 211, SLF Program for dagen Kl. 1-1.1 Velkommen ved dir. Jørn Rolfsen, avd. handel og industri, SLF Kl. 1.1-1.5 Kl. 1.5-11 Seniorrådgiver Elin

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Historie. 1998: Landets første regionale matmerke: Mat fra Fjellregionen etableres av Miljøetaten i Røros kommune og 6 produsenter

Historie. 1998: Landets første regionale matmerke: Mat fra Fjellregionen etableres av Miljøetaten i Røros kommune og 6 produsenter Rørosmat sa Historie 1998: Landets første regionale matmerke: Mat fra Fjellregionen etableres av Miljøetaten i Røros kommune og 6 produsenter 1999: Andelslaget: Mat fra Fjellregionen BA stiftes. 6 produsenter

Detaljer

Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat. Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt

Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat. Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt Kampen om kundene i dagligvarehandelen blir stadig tøffere Forbrukertrender vi må tilfredsstille:

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat.

Høringsuttalelse til NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Side 1 Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse til NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Det vises til høringsbrev datert 07.07.2011,

Detaljer

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Julemat Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011

Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Forprosjekt: Hvordan lykkes med økt omsetning og verdiskaping av viltkjøtt? Ole Erik Elsrud Onsdag 13 april 2011 Bakgrunn Vanskelig å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet innen kommersiell bearbeiding og omsetning

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning Kick-off Logimat 12.juni 2012 Nasjonal ambisjon om 20 prosent matspesialiteter

Detaljer

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Dansk Landbrugsmuseum den 4.05.09 Adm. direktør Gabriella Dånmark KSL Matmerk, Norge Visjon KSL Matmerk Vi bidrar til

Detaljer

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN ØQ Økologisk foregangsfylke for forbruk En del av regjeringens strategi for å nå målet om 15 % økologisk produksjon

Detaljer

Coops satsning på økologisk mat

Coops satsning på økologisk mat 1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008 Invitasjon NM i Kjøttprodukter 2008 Velkommen til NM i kjøttprodukter 2008! Norsk kjøttbransje har all grunn til å by på seg selv. Deltakelse i NM bidrar til økt fokus på bedriftene, produktene og bransjen

Detaljer

Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke

Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke Agenda i kundens tidsalder Dagens dagligvaremarked, fra fugleperspektiv Forbrukertrender Stortingets

Detaljer

Nasjonal Økokonferanse 2010

Nasjonal Økokonferanse 2010 Nasjonal Økokonferanse 2010 Virkemiddelbruk og tiltak for å stimulere til økt norsk produksjon og forbruk Ola Chr. Rygh administrerende direktør i Statens landbruksforvaltning Bygdøy 08.09.10 Regjeringens

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger

KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: Forbruk og forbrukerholdninger SAMMENDRAG Det totale engrosforbruket av kjøtt ser ut til å stabiliserer seg fra 28 til 29. Vi spiser mindre storfe, sau/lam og svin mens kyllingforbruket

Detaljer

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere BAMA i korte trekk BAMA stiftet i 1886 Norsk produksjon siden 1970 BAMA Grønt etablert i 1986 1997 store markedsendringer Ny modell for verdikjedesamarbeid har skapt utvikling 1 Visjon: BAMA gjør Norge

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat, bakgrunn Sykehuset har en uttalt politikk på at en skal

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET Versjon 06.06.2016 KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET Spesialitet skal bidra til verdiskaping og mangfold i norsk matproduksjon gjennom å fremheve nye og etablerte produkter med spesielle kvalitetsegenskaper.

Detaljer

Norsk matindustri: mellom politikk og marked

Norsk matindustri: mellom politikk og marked Norsk matindustri: mellom politikk og marked Kl 09.00 Kl 09.05 Kl 09.20 Kl 09.40 Kl 10.25 Kl 10.55 Kl 12.15 Åpning Ivar Pettersen, NILF Norsk matindustri et historisk tilbakeblikk Øyvind Fylling-Jensen,

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011 ..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009 Even Nordahl, markedssjef OFK Innledning Formål OFK OFK sitt formål er å bidra til størst mulig verdiskapning for den norske kjøttproduserende bonden

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761. -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt

Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761. -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761 -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt -Økoløft Tolga -Lokalmat Tolga -Bedre prognose og plan

Detaljer

Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv?

Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv? Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv? Nina Mosseby, FM Hordaland, Sandven hotell Norheimsund 4. februar 2015 Lokalmatsingen hvordan koble mat og reiseliv Fire hoveddeler: 1. Historikk tall, innretning,

Detaljer

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er

Detaljer

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Storhusholdning. Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken

Storhusholdning. Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken Storhusholdning Kvalitetssortiment til det profesjonelle kjøkken 1 De beste kjøttvarene, nå også til det profesjonelle kjøkken Gode kvalitetsprodukter har vært vårt mål helt fra starten for over 50 år

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt

Detaljer

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt 1 million daglige kunder 1 750 dagligvarebutikker i 86 % av landets kommuner 1 000 leverandører 600

Detaljer

Prognose 2014 januar 14

Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 800 96 7 570 1) 95 700 99-8 300 Sau/lam 22 600 98 1 336 2) 26 650 101-2 750 Gris

Detaljer