NATURVITEREN ET MAGASIN FRA NATURVITERNE Nr. 1/2015. made in norway. Fra sort til grønn. STUDENT Bli med på jobbsøkerkurs / 22

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NATURVITEREN ET MAGASIN FRA NATURVITERNE Nr. 1/2015. made in norway. Fra sort til grønn. STUDENT Bli med på jobbsøkerkurs / 22"

Transkript

1 NATURVITEREN ET MAGASIN FRA NATURVITERNE Nr. 1/2015 made in norway PROFILEN / 18 Svalbards miljøvernsjef Guri Tveito STUDENT Bli med på jobbsøkerkurs / 22 Fra sort til grønn

2 / UTGAVE 1/2015 INNHOLD 3 LEDER 4 AKTUELT 6 TEMA: DET GRØNNE SKIFTET Verden må ig jennom et grønt skifte. Vil det være mulig? 6-10 Fra sort til grønt 11 Moteriktig fôr Alle snakker om bioøkonomi 15 MIN JOBB 6 16 NIBIO OPPRETTES 1. JULI Vi møter ny direktør og tillitsvalgte naturvitere 18 PROFILEN: MILJØVERNEREN Miljøvernsjef Guri Tveito forteller om livet på Svalbard 22 STUDENT Bli med på jobbsøkerkurs 25 PÅ ARBEIDSPLASSEN Er selvutvikling nødvendig? JURISTEN SVARER 28 MEDLEMSSIDER 32 MITT BILDE ILLUSTRASJONSFOTO: STATOIL ASA Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, ISSN Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf fax post@naturviterne.no Ansvarlig redaktør: Torbjørn Hundere th@naturviterne.no Korrektur: Tone Aamodt Stillings- og forretningsannonser: Flisa Trykkeri AS tone@flisatrykkeri.no Produksjonsplan Se REDAKSJONSRÅD: Merete Skaug Naturviterne Ane Fossum Naturviterne Per Rønneberg Hauge Fylkesmannen i Buskerud Sunniva Schjetne Statens vegvesen Borghild Hillestad NMBU Finn Erlend Ødegård Norges Bondelag Layout og trykk: Flisa Trykkeri AS Tlf produksjon@flisatrykkeri.no 2 NATURVITEREN NR 1/15

3 LEDER / TAKK for meg! ILLUSTRASJON: HÅVARD LEGREID Etter tolv år som forbundsleder i Naturviterne gir jeg stafettpinnen over til nestemann på årets landsmøte 12. mars. Det har vært en flott tid med mange utfordringer. Naturviterne har utviklet seg enormt som fagforening i dette tidsrommet. Vi har økt antall medlemmer betydelig. Vi har fått en tariffavtale i kommunal sektor i tråd med vår tariffpolitikk og vi har utviklet vår samfunnspolitikk og økt vår innflytelse. Medlemstilbudet har aldri vært større i form av kurs, seminarer, nettverk og rådgivning. Naturviterne har økt antall medlemmer fra 4300 i 2003 til 6500 i oktober i Antall studentmedlemmer har økt fra under 100 til over 1300 i samme periode. Vi har nå lokallag for studenter ved NMBU, NTNU, samt ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. I tillegg har vi studenter ved flere andre universitet og høyskoler. Denne endrede sammensetningen av studier vi rekrutterer fra gjør at medlemsmassen endres. Vi har yrkesaktive medlemmer fra stadig nye bransjer og fagområder. Vi organiserer marinbiologer, mikrobiologer, biokjemikere, geologer, arealplanleggere, landskapsarkitekter, sivilagronomer, forstkandidater, vannspesialister, biologer, naturforvaltere, næringsmiddelseksperter, miljøeksperter. Listen er lang og spenner over bredere fagfelt enn tidligere. Vårt samfunnspolitiske arbeid bærer preg av at vi har fått medlemmer i flere sektorer og bransjer. Vi har politikk på mat i havet og på land, arealpolitikk i by og bygd, naturmangfold, energi, forskning, verdiskapning og folkehelse. Dette er viktige samfunnsoppgaver der naturviterkompetansen er avgjørende for riktig beslutningsgrunnlag og bærekraftig utvikling. Naturviterne fyller viktige områder i akademikernes samfunnspolitikk. Gjennom vår hovedorganisasjon, Akademikerne, får vi viktig informasjon og muligheter til å påvirke prosesser som vi ellers ikke ville fått. Vi leverer skriftlige høringssvar i mange saker, gir innspill til Akademikernes høringsarbeid og møter selv i høringer på Stortinget. Gjennom gode faglige argumenter og vårt bærekraftperspektiv påvirker vi prosesser og beslutninger av betydning for samfunnet og gjennom våre fagfelt. Tariffpolitikken har som hovedmål at lønnsfordelingen i størst mulig grad skal skje lokalt der man kjenner utfordringene hver enkelt virksomhet har. Da får man også en direkte kanal til egen leder i forhold til egen arbeidssituasjon. Naturviterne mener nærmeste leder er best egnet til å vurdere ansattes arbeid og kompetanse. Det vil akademikere tjene på. I staten vil lønnsdannelsen, dvs størrelsen på totalpotten, fortsatt avgjøres ved sentrale forhandlinger. I kommunal sektor har vi fått gjennomslag for vår politikk og forhandlinger av lønn skjer lokalt. Det har våre medlemmer i kommunal sektor tjent på. Derfor vil vi fortsette å argumentere saklig for endring av statens lønnssystem. Det vil staten tjene på. Det blir vemodig, men det er riktig å bytte ledelse i Naturviterne fra tid til annen. Nye øyne og hode vil se annerledes på utfordringene og lansere nye løsninger som vil ta oss videre som fagforening. Tiden i Naturviterne vil alltid stå som den beste i min yrkeskarriere. Jeg har møtt mange hyggelige medlemmer og tillitsvalgte. Det har vært en viktig kilde til inspirasjon i arbeidet som forbundsleder. Skulle jeg ønske meg noe, måtte det vært enda flere engasjerte medlemmer. Jeg vil takke for de årene jeg fikk tilliten som forbundsleder, og ønsker Naturviterne og den nye forbundslederen lykke til videre! FINN ROAR BRUUN Leder i Naturviterne E-post: frb@naturviterne.no NATURVITEREN NR 1/15 3

4 / AKTUELT ER BORRELIOSE YRKESSYKDOM? Nei, sier Trygderetten Tema: Er borreliose en yrkessykdom? Etter over 30 år som skogsarbeider har Rolf Stamnestrø (57) fra Hemne fått sykdommen borreliose. Han mener han er blitt smittet fra flåttbitt i arbeidstiden og at han dermed har rett på yrkesskadeerstatning. Trygderetten stadfester NAV sin beslutning om ikke å godkjenne sykdom forårsaket av flåttbitt som yrkessykdom. I Naturviteren nr fortalte vi om Rolf Stamnestrø (58) som mener han ble smittet av flåttbitt i arbeidstiden. Naturviterne har ført saken for ham i Trygderetten etter at NAV avslo hans søknad om yrkesskadeerstatning. I kjennelsen fra Trygderetten heter det at Stamnestrø sin sykdom ikke omfattes av forskrift om yrkessykdom, og dermed ikke kan godkjennes som yrkessykdom likestilt med yrkesskade. Retten mener også at norsk skogsterreng ikke er et særskilt smittefarlig miljø. tre år siden. eg hadde ag klarer jeg g håper jeg amnestrø. Naturviterne mener det er arbeidstakere som ved sitt yrke er særskilt eksponert for flåttbitt, og dermed øker mulighet for å utvikle borreliose. Ved å sende brev til myndighetene ønsker vi å rette søkelys på denne problemstillingen for at denne gruppen også skal omfattes av reglene om yrkesskadeerstatning, sier Ingvild Irgens-Jensen, juridisk rådgiver i Naturviterne. FOTO: COLOURBOX.COM NATURVITEREN 7 Faksimile fra Naturviteren NATURVITERLØNNINGENE STEG MED 4 PROSENT Ferske tall fra Naturviternes lønnstatistikk viser en forbedret lønnsøkning for medlemmene i 2014 på 4 prosent. Tilsvarende tall i 2013 var på 2,3 prosent. At det var hovedoppg jør i 2014 er nok noe av forklaringen på dette resultatet, sier Trygve Ulset som er ansvarlig for statistikken hos Naturviterne. Til sammenligning viser rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppg jørene (TBU) 3,1 prosent lønnsvekst i Norge under ett. GJENNOMSNITTLIG LØNNSVEKST NATURVITERNE 2014 Sektor Økning prosent Gjennomsnittlig årslønn Alle medlemmer 4,0 % kr ,- Kommune 4,3 % kr ,- Stat 3,9 % kr ,- Privat 4,1 % Kr , Alle Årslønn Median Kommune Stat Privat 4 NATURVITEREN NR 1/15

5 AKTUELT / FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER SLÅS SAMMEN: Glad for samlet fagavdeling! Vi snakker med Per Ketil Omholt hos Fylkesmannen i Aust-Agder. Han har vært med å skrive under omstillingsavtalen med KMD i forbindelse med sammenslåing av fylkesmannsembetene i Aust- og Vest-Agder fra 1. januar Han sitter også i styringsgruppen for Akademikerne. Omstillingsavtalen legger rammeverket for prosessen vi skal gjennomføre og styringsgruppen jobber med forslag til et mandat fra KMD. Denne rapporten skal vi levere i mars, og vi får svar fra Jan Tore Sanner rett over påske, forteller Omholt. Etter det starter den lokale prosessen på arbeidsplassene. I forslaget fra regjeringen skulle fagavdelingene samlokaliseres fra nyttår: Det er sju mil mellom fylkeshusene og det oppstod først bekymring for hvordan vi skulle løse dette. Sanner gikk med på å endre det, og da roet ting seg. Nå er fokuset på hvordan vi kan videreutvikle oss. Om ett år sitter vi høyst sannsynlig på samme kontor som vi sitter i dag, sier Omholt. Våren 2017 skal vedtaket om endelig lokalisering av det nye fylkesmannsembetet bestemmes. FAGMØTE OM DEN BLÅ SKOGEN Havet har en nøkkelrolle i kampen mot global oppvarming, men får liten politisk oppmerksomhet. I februar arrangerte Naturviterne faglig frokostmøte i Bergen for å belyse hvordan vi kan få økt bevissthet rundt havets rolle i klimakampen. Den blå skogen er vegetasjon med feste i havbunnen, der vekstene befinner seg både under havoverflaten som tareskog og sjøgressenger eller over havoverflaten som mangroveskog og saltenger. På møtet ble det presentert detaljerte beskrivelser av karbonets kretsløp i de store havområdene, og hvordan den blå skogen produserer stor mengde økosystemtjenester i kystnære områder, hvor bl.a karbonfangst er veldig viktig. Denne tematikken er ikke i stor nok grad fanget opp av IPCC, og heller ikke av norske myndigheter. Mye kunnskap savnes og det må fokuseres på kompetanse og forskning rundt blå skog, fortalte Sindre Langaas, forskningsleder fra NIVA. Han står bak nettverk for blå skog i Norge. Alle foredragene fra den blå skogen og videopresentasjoner kan lastes ned på NATURVITEREN NR 1/15 5

6 / TEMA det grønne skiftet Fra sort til grønn 6 NATURVITEREN NR 1/15

7 TEMA det grønne skiftet / Verdenssamfunnet skal gjennom et grønt skifte en omstilling fra fossil til gjenvinnbar energi. Vil det være mulig? TEKST: INGVILD TELLE Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det har skjedd. Derfor vil det i år være en historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap, sa Erna Solberg i årets nyttårstale. Norge må rustes for fremtiden, det krever omstilling for å kunne gi næring til et bedre og grønnere samfunn. I desember i år avholdes klimakonferansen i Paris, verden venter spent. Hvis vi lykkes i Paris, kan det blir den viktigste internasjonale avtalen i vår tid, sier statsministeren. DÅRLIG TID Det haster, vi har ikke tiden på vår side, sa generalsekretær Ban Ki-moon i november, da FN la frem sluttrapporten fra klimapanelet i København. Konklusjonen var dramatisk: Om vi fortsetter utslippsveksten som i dag, uten å gjøre mottiltak, vil det om år være så mye klimagasser i atmosfæren at det vil bli umulig å nå 2-gradersmålet grensen for hva eksperter mener naturen og klimaet kan tåle før konsekvensene blir for alvorlige og ukontrollerbare. Så mye som 2/3 av verdens reserver av olje, gass og kull må forbli i bakken, mener forskerne. Samtidig må fornybar energi bli konkurransedyktig for at man globalt skal velge det miljøvennlige alternativet. Tidsperioden for et grønt skifte er satt til de kommende årene. I tillegg til klimautfordringer er det to ytterligere hovedfaktorer som krever en grønn endring; befolkningsvekst og sikring av jordens matproduksjon. Innen 2050 er det forventet at antall mennesker på jorden vil øke fra dagens 7 milliarder til 9 milliarder, og parallelt vil antall borgere i middelklassen de neste 15 årene NATURVITEREN NR 1/15 7

8 / TEMA det grønne skiftet øke fra 400 millioner til 1,2 milliarder. Økt velstand gir økt forbruk, økt etterspørsel og økt produksjon. En bedre og mer effektiv bruk av naturens ressurser er essensielt for å sikre en bærekraftig fremtid. Det gir grobunn for det grønne skiftet. GRØNN KOMBINASJON Med det grønne skiftet følger to termer; bioøkonomi og grønn vekst. Førstelektor ved BI, Per Espen Stoknes, har doktorgrad i klimaøkonomi, og har arbeidet mange år som rådgiver innen feltet. Stoknes forklarer at det er fire drivkrefter bak en grønn vekst. 1. Det vil bli stadig mer energikrevende å produsere like mye olje som vi gjør nå. Det betyr at uansett om oljeprisen er høy eller lav så vil det være økende kostnader knyttet til utbygging og utvinning av olje og gass, forklarer Stoknes. 2. Den andre drivkraften kaller han en radikal energieffektivisering. I stedet for å forbedre eksisterende systemer litt og litt, erstatter man energisløsende systemer med svært effektive systemer. Det vil si at man i årene som kommer vil kunne få 100 ganger så mye verdiskapning ut av en tømmerstokk eller en oljetønne som det man gjør i dag. Å få minst fem ganger så mye ut av ressursene er oppnåelig i alle de store sektorene over hele verden, som bygg, industri, transport og mat, forklarer Stoknes. 3. Den tredje drivkraften er etterspørselsdestruksjon, eller sirkulærøkonomi som det også kalles, og det er her bioøkonomien er sentral. Det handler om å begynne med hva sluttbruker vil ha. Trenger man en bærepose kan det å lage en nedbrytbar bærepose av cellulose erstatte bruken av fossil. Eller ved å ha en litt smartere logistikk på mat og matemballasje, ved å bruke antibakterielle urter som forlenger holdbarheten, kan man redusere matkasting med 50 %, sier Stoknes. En så stor reduksjon i matavfall hos sluttbruker vil påvirke matproduksjonen, landbruket, bruk av gjødsel, produksjon av gjødsel hele systemet. 4. Den fjerde drivkraften er at kostnadskurven for sol og vind vil gå ytterligere ned. Innen 2020 vil vind være rimeligere enn kull og gass mange steder i verden, og det vil bare fortsette, sier Stoknes. Kombinasjonen av disse fire drivkreftene vil gjøre at det vil bli mindre lønnsomt å velge fossil, og mange investorer vil flytte investeringer til grønne næringer. Dette vil over tid være sterkt samfunnsformende, forklarer Stoknes. Kjører du grønn vekst lenge nok vil vi få en grønn økonomi som passer innenfor planetens tålegrenser. Dette kan vi forvente innen Men det skjer ikke av seg selv; våkne folk og myndigheter må presse på hele veien. INN I GRANSKAUEN Hele 80 milliarder euro er satt av til EU-prosjektet Horizon 2020 det største forsknings- og innovasjonsprogrammet Europa noen gang har sett. Initiert i 2010 er målet frem mot 2020 blant annet å øke antall mennesker i jobb til minimum 75 %, samt å redusere utslipp med minimum 20 % sammenlignet med Også ved NMBU satses det på grønn utvikling. Et kraftsenter for bioøkonomi, i følge universitetsrektor Mari Sundli Tveit. Med hele verdikjeden representert på campus, og over 1000 naturvitere som spesialiserer seg innen fornybar energi, er de ekstra godt rigget for å katalysere Bioenergi av reststoffer fra tømmer SLIK UTNYTTES EN TØMMERSTOKK (Kilde: Borregård) 100 kg tømmer RENSERI KOKERI 400 kg spesialcellulose ETANOL- FABRIKK BLEKERI VANILLIN- FABRIKK TØRKE- MASKIN LIGNIN- FABRIKK 400 kg lignin 50 kg etanol 3 kg vanillin SPESIALCELLULOSE Bygningsmaterialer Kosmetikk Næringsmidler Tabletter Tekstiler Maling/lakk Filter LIGNIN Betongtilsetninger Dyrefôr Jordbruk Batterier Gruvedrift Oljevinning VANILLIN Næringsmidler Parfyme Medisiner BIOETANOL Biodrivstoff Farmasøytisk industri Maling og lakk Bilpleiemidler Slik utnytter Borregaard et tre på ett tonn. De ulike raffinerte produktene kan brukes i en lang rekke forbruksprodukter og energiprodukter. 8 NATURVITEREN NR 1/15

9 TEMA det grønne skiftet / det grønne skiftet. I 2012 fikk NMBU 200 millioner kroner fra Forskningsrådet for å drive ett av totalt 13 sentre for forskningsinnovasjon i Norge. Det handler om å tilgjengeliggjøre biomasse som tidligere har vært utilgjengelig. Et mye brukt eksempel er skog. Gjennom ny teknologi og nye behandlingsmetoder for cellulose kan tre bli til et høyverdig fôr til kuer og andre husdyr. Snart spiser laksen vår juletrær, ler Tveit og peker på den enorme forskjellen det vil utgjøre: I dag er norsk landbruk avhengig av soya importert fra Brasil. Har vi tilgang til samme biomasse fra norske råstoffer vil vi selv kunne dekke behovet, samtidig som at man utvikler industri og arbeidsplasser. Norge har alle forutsetningene for å kunne gjøre det grønne skiftet. Vi har råstoffene, kompetansen og teknologien. Og det vi mangler av kompetanse og teknologi har vi forutsetning for å kunne utvikle, forklarer Tveit. Ved Borregaard i Sarpsborg er det investert 225 millioner i et anlegg som skal gjøre tre om til mikrofibrillær cellulose. Hele 1000 tonn årlig skal ut av anlegget en kommersiell skalaproduksjon som vil kunne erstatte petroleum i produkter som lim, vaskemiddel og kosmetikk. Borregaard har allerede brukt 10 år på å utvikle teknologien, og vil være først i verden til å kunne selge mikrofibrillær cellulose på det internasjonale markedet. Utviklingen av dette produktet kan man kalle radikal innovasjon, skrøt Harald Rønneberg, direktør ved Borregaard, under Treforedlingsforumet i november i fjor. ELBILEN LEDER AN Vi er midt oppe i et grønt skifte nå, konstaterer Kåre Gunnar Fløystad i miljøstiftelsen Zero. Han viser til Borregaard, Elkem og Asko som gode eksempler på norsk, grønn utvikling. Fløystad mener den type kommersialisering som Borregaard foretar er nøkkelen til grønn utvikling. Man kan ikke forvente at alle skal bli idealister som til en hver tid velger det dyreste, men grønneste alternativet. Miljøvalget skal være det beste valget. Det skal utkonkurrere fossil ved å være både bedre og billigere. Derfor må vi gjøre de gode løsningene konkurransedyktige på pris, sier Fløystad. Elbilen er et eksempel på det. Da den så ut som en legokloss var det bare idealister som kjøpte bilen. Det har altså ikke vært nok å ha elbilfordeler i 12 år; det var først når den så bra ut, fungerte teknisk optimalt og kunne oppfylle behovene man har når man har bil, at elbilsalget skjøt i været. I dag er 15 % av bilene som blir solgt elbiler. Også Coca Cola går i bresjen for å vise at det er teknisk mulig å satse på miljøvennlige løsninger. Alle Coca Colas flasker i Norge er i dag PlantBottle : Halvparten fossil, en fjerdedel resirkulert plast og siste fjerdedel plantebasert plast. Målet er å få hele flasken fornybar innen Næringslivet står klar og vi har industri som er kjempeambisiøs, men politikerne er treige. Det ser vi når smelteverket i Tyssedal, TiZir, har som mål å redusere det årlige CO2-utslippet med 90 %; fra tonn til tonn når de utvider produksjonskapasiteten sin, sier Fløystad. Norges totale årlige utslipp ligger på 52 millioner tonn. Når én bedrift kan ta ansvar for nesten en million tonn CO2 bør myndighetene komme på banen, STATUS PÅ BEDRIFTER OG FORSKNING INNEN PROSESSERING AV TARE I NORGE (Kilde: SINTEF Fiskeri og havbruk AS) INDUSTRI Ocean Future Nesset Sjømat AS Bygda 2.0 Seaweed Energy Solutions Biotrål Algea Seaweed AS Austevoll Seaweed Farm FMC BioPolymer Alginor AlgiPharma FORSKNING UiT Bioforsk SINTEF Materialer og kjemi SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Energi NTNU Inst. Bioteknologi Møreforsking NIFES NMBU Tare er hurtigvoksende og kortreist biomasse som kan gi arbeidsplasser av et klimavennlig og bærekraftig råstoff, forteller Jorunn Skjermo, seniorforsker ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Arbeidsplasser som kan komme i forbindelse med tare i Norge Bioøkonomisk Industri: Dyrking, prosessering, markedsføring, utstyr, næringsmidler, fôr, energi, kjemikalier Kunnskap: Undervisning, forskning og utvikling Forvaltning: Arealbruk og miljøvern Verdien anslås til 8 mrd NOK i 2030 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fisheries and Aquaculture NATURVITEREN NR 1/15 9

10 / TEMA det grønne skiftet FOTO: MARIT REIN/NOFIMA Snøkrabben trives best i vann på 4 grader eller kaldere. Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur vil ta snøkrabben inn for å se hvordan den best kan holdes levende etter fangst. HVA ER DET GRØNNE SKIFTET? Det grønne skiftet handler om å gå fra fossile energi, altså olje og gass, til fornybar energi, som planter, sol og vind. De tre hovedgrunnene til et grønt skifte er klima, befolkningsvekst og sikring av jordens matressurser. Det er et skifte og et forskningsfelt som forener økonomi og økologi som eneste alternativ. Målet er å helt gå over til en grønn økonomi, fullstendig innenfor naturens tålegrenser. Grønne eksempler: Prisene på solenergi har i enkelte markeder, siden 1970, falt med 99 %, og er konkurransedyktig med fossil energi uten å være ytterligere subsidiert. sier han. Metoden i Tyssedal er å bytte ut kull med hydrogen, problemet er bare at dette er svært kostbart. De trenger støtte fra Klimateknologifondet til Enova og fra politikerne. Uten vekst dør vi. Og uten CO2-rensing får vi ikke lov til å utvide, sier Harald Grande, administrerende direktør i Tyssedal, til Bergens Tidende. ET KAPPLØP Ved Nofima ser forskningsleder for gruppen marin bioteknologi, Ragnhild Whitaker, en stor utvikling. Det har nærmest blitt et kappløp om å finne på de beste løsningene. Vi vil vise at vi kan gjøre god forskning og at vi har et ønske om å få ting gjort, sier hun. Når støtteordninger fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet, i tillegg til flere andre aktører, har kommet på banen går utviklingen fortere. Det er først da de store tingene skjer. Både forskning og implementering har økt veldig og det går i en overraskende høyt tempo, sier hun. I det siste har Whitaker og Nofima arbeidet med snøkrabben i nord. Bestanden har økt så mye i populasjon at man kan forvente å hente opp tonn snøkrabbe om 5-10 år. Da skal hele dyret tas i bruk. Ved siden av kjøttet i klørne består krabben av 30 % restbiomasse. Dette kan vi bruke til å lage mange ulike produkter innenfor mat, helsekost og emballasje, sier hun. Vår langstrakte kyst er vår store fordel. Vi er i en unik posisjon, bekrefter hun. 10 NATURVITEREN NR 1/15 MER FORSKNING FLERE NATURVITERE Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges Forskningsråd er enig. Norge er verdensledende innen maritime sektorer som fiskeri og offshore petroleum, derfor er det avgjørende at vi klarer å bruke kompetansen til utvikling av teknologi for miljøvennlig energi og grønn vekst. Her kan vi gjøre en stor forskjell internasjonalt. Et verdensmarked for grønne teknologier er i ferd med å vokse frem, og det er en voldsom utvikling av miljøvennlige energiteknologier. Næringslivet i Norge kan sjelden konkurrere på billig arbeidskraft, men ved å satse på forskning og utvikling kan vi konkurrere i verdenstoppen med kunnskap og teknologi. Det kan bli en viktig næring for oss, sier Hallén. Er du optimist? I løpet av ti år som leder av Forskningsrådet har jeg sett at kunnskap, forskning og utdanning kommer høyere på den politiske dagsorden og også gis en stadig større plass i samfunnet. Så ja, jeg er optimist. Med større tilskudd til forskning for grønn vekst vil det i årene som kommer bli enda større behov for ingeniører og naturvitere, mener Per Espen Stoknes ved BI. Og det vil bli mange flere arbeidsplasser. Undersøkelser i England viser at fornybar energi og energieffektivisering, per megawatt, skaper omtrent 10 ganger flere jobber enn fossil! Land som Sverige, Sveits og Costa Rica er av de få landene som til nå har klart å demonstrere grønn vekst. Fergesambandet Oppedal- Lavik har verdens første elferje. Norskprodusert og med lader på hver side av fjorden. Mer enn et tre: En gran blir brukt til så mangt: Tabletter, tekstiler, maling, lakk, filter, næringsmidler, kosmetikk, bygningsmaterialer, medisiner, betongtilsetning, dyrefôr, jordbruk, batterier, gruvedrift og biodrivstoff. VISSTE DU AT?...ved påske 2015 estimeres det å være elbiler på norske veier....økologisk mat økte med 27 % i 2014, i følge Norgesgruppen?...man i fremtiden kan forvente at insekter er en stor del av den globale kosten? Næringsrike og i hopetall, mener forskere....at ved å g jenvinne en Coca Cola-boks av aluminium, kan du spare nok energi til å ha TV på i tre timer?

11 TEMA det grønne skiftet / Moteriktig fôr Om noen år vil soyabasert dyrefôr være ut. Da er det høyverdig og norskprodusert fôr som gjelder. NMBU-prosjektet Foods of Norway leder an. TEKST INGVILD TELLE I dag importerer Norge over en halv milliard tonn soya årlig transportert fra Brasil til å fôre gris, laks, kyr, kylling og andre husdyr. Dersom eksporten fra Brasil stoppet opp, ville også norsk landbruk stoppet opp. Ved NMBU prøver de å finne en løsning på hva norske husdyr skal spise i fremtiden. Prosjektet heter Foods of Norway, og har som hovedmål å kunne erstatte importert fôr med norskprodusert fôr. Margareth Øverland inspiserer forskningen. FOTO: NMBU Vi kan ikke fortsette å fôre laksen med menneskemat som soya, erter og korn. Vi må tenke nytt, sier Margareth Øverland, professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU og senterleder for forskningsprosjektet. KOLLABORASJON Foods of Norway er ett av totalt 17 sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og med et budsjett på over 200 millioner vil prosjektet gå over åtte år. Bak Foods of Norway står en sterk allianse: NMBU, Norges forskningsråd, 14 industrielle partnere og syv internasjonale partnere. To spørsmål står sentralt i forskningsprosjektet: Hvordan kan vi bedre utnytte eksisterende fôr og hvordan kan vi utvikle nye fôrmidler på mer ukonvensjonelt råstoff? Foods of Norway var av totalt 56 søknader til Forskningsrådet i 2014, én av 17 som ble valgt ut til SFI. For å vurdere søknadene var 265 internasjonale fageksperter valgt ut. Kvalitetsnivået var svært høyt, og kun de med stort innovasjonspotensiale ble tatt med i betraktning. Samarbeidet mellom industri og akademia vitner om vilje til å se langsiktig på utfordringene knyttet til matsikring, og til å bidra til at Norge i fremtiden kan bli selvforsynt. For å oppnå målet om å være selvforsynt jobbes det på flere områder samtidig: Man skal få mer ut av eksisterende fôr og man skal forbedre fôrets næringsverdi etter innhøsting. Videre skal man forbedre dyrenes utnyttelse av fôret, samt å bruke utradisjonelle råstoffer som tang, tare og cellulose fra tømmer for å utvikle nye typer fôr. ALT GÅR I GRISEN I tillegg til å omdanne alternativ biomasse til dyrefôr, forskes det også på hvorfor enkelte dyr er mer effektive enn andre. Hvordan kan man produsere mer kjøtt og melk på de ressursene vi har tilgjengelig i dag? Dette komplementerende prosjektet heter Feed-Mileage, og innebærer hvordan man kan optimalisere forholdet mellom fôret dyret spiser og kjøttet det produserer. I en av låvene ved NMBU tester de dette ut på griser. Noen av dem er fôret med en typisk norsk diett, som er basert på importert soya. Andre blir fôret med raps og rapsfiber, forteller Øverland. Deretter tas det prøver av hele grisen, på utkikk etter de gode biomarkørene. Disse biomarkørene knyttes videre opp mot genomforskning, som igjen brukes i videre avlsarbeid. RIK KYST Myndighetene spår en stor vekst innen akvakultur, men for å sikre næringen må det skaffes tilstrekkelig med fôrressurser. Tilsvarende er det også på landbrukssiden hvor det i fremtiden vil være behov for mer dyrefôr for å kunne opprettholde husdyrproduksjon. Det vil være uheldig for både klimaet og for matsikring om land som Norge ikke gjør sitt for å være selvforsynt i fremtiden. I Norge har vi lite landareal, men vi har mye kyst og hav, så tang og tare er en biomasse hvor der finnes store muligheter for verdiskapning, sier Øverland. Ved hjelp av ny teknologi er det mulig å omdanne tang og tare til høyverdige proteinkilder, ved å bryte ned massen, omdanne det til sukker, for så å vokse gjær på sukkeret. Gjæren høster vi, tørker og bruker til proteinrikt dyrefôr. Det er en lang prosess og en lang verdikjede, og nettopp derfor er det krevende. Men på grunn av tilskudd og utvikling, har vi mulighet for å kunne løse disse utfordringene, forklarer hun. NÆRINGSPARTNERENE BAK FOODS OF NORWAY: Borregaard AS, Yara AS, Norsvin SA, Geno SA, Viken skog SA, Seaweed Energy Solutions AS, Norilia AS, Felleskjøpet fôrutvikling AS, Norske felleskjøp SA, BioMar AS, Tine SA, AquaGen AS, Nortura SA og Animalia. NATURVITEREN NR 1/15 11

12 / TEMA det grønne skiftet BIOFORSK-KONFERANSEN 2015 Den nye trenden: Alle snakker om bioøkonomi Om alle hadde fått en krone hver gang ordet bioøkonomi ble nevnt på årets Bioforskkonferanse ville de nær 450 landbruksforskerne, og andre, forlatt Hamar med ganske velfylte lommer. TEKST OG FOTO: TORBJØRN HUNDERE Bioøkonomi kan lett bli et buzzword på samme måte som bærekraft, sier Nils Vagstad. Forskningdirektøren i Bioforsk tror det ligger en betydelig utfordring å bringe et innhold til ordet. Fokus på bioøkonomi er helt logisk ut fra den situasjonen vi er i at vi må bygge opp noe som erstatter det vi tradisjonelt kaller den oljebaserte økonomien. Men vi må heller ikke glemme at vi allerede har en landbruksbasert verdiskaping innen jordog hagebruk og tilhørende matindustri på godt over 100 milliarder kroner, og en betydelig verdiskapning innen skog og andre arealbaserte ressurser. Dette er jo en fundamental ryggrad i det som er vår bioøkonomi, sier Vagstad. TRENGTE LESERVEILEDNING Ordet bioøkonomi har eksistert en stund, men det er relativt nytt at det begynner å ta av som et begrep, forteller Fridtjof Unander i Norges forskningsråd. Under sitt foredrag om landbruksbasert bioøkonomisk verdiskaping fortalte han om da Forskningsrådet for første gang løftet bioøkonomi opp som en av sine hovedprioriteringer i budsjettforslaget for fire år siden. Vi opplevde at det var vanskelig å få gjennomslag for et begrep som den gang krevde en lesebeskrivelse for å forklare hva vi mente, forteller han. Men nå har det det virkelig etablert seg som et begrep. Leserveiledning trengs ikke lenger. Ikke minst er bioøkonomiens kobling til grønn vekst blitt sentralt. KOMPLETT KRETSLØPSTANKEGANG Bioøkonomi målbærer en visjon om en komplett kretsløpstankegang. Dette omfatter full utnyttelse av råvarer, restråstoff, avfall fra primærnæringene og foredling av bioressurser. EU-kommisjonen har definert bioøkonomi som bærekraftig produksjon og prosessering av biomasse til mat, ulike helseprodukter, industriprodukter og energi. Det er stor spennvidde i produktene som kommer ut av bioøkonomien. Begrunnelsen på hvorfor bioøkonomi er viktig ligger i de store globale utfordringene. Unander beskriver hvordan vi har behov for å bruke bærekraftige råmaterialer i en verden som krever stadig 12 NATURVITEREN NR 1/15

13 TEMA det grønne skiftet / OM BIOØKONOMI: Fridtjof Unander, divisjonsdirektør Norges forskningsråd (til venstre) og Nils Vagstad, forskningsjef Bioforsk (til høyre). mer ressurser; kraftig befolkningsvekst, klimaendringer, utslipp, knapphet på mat og energi og andre naturressurser gir i sum knapphet. Det er behov for bærekraft for å sikre at vi håndterer denne knappheten og samtidig tar hånd om miljødimensjonen. Produktene har robust etterspørsel. Vi kommer ikke til å slutte å etterspørre energi, mat og medisiner. Det er grunnleggende behov i grunnen. Viktige elementer i bioøkonomien. Kilde: The European Bioeconomy in 2030 VI MÅ STIMULERE TIL NYTENKNING OG GODE IDEER Vagstad mener fokus på bioøkonomien vil utløse nye muligheter basert på biologiske ressurser og prosesser i en eller annen form. Grunnleggende forståelse av biologiske prosesser koblet mot avansert teknologi vil gi spennende utviklingspotensial i fremtiden. Vi må derfor legge til rette for og stimulere til nytenkning. Da trenger vi de nye gode ideene, og kreative hoder i utviklingsorienterte miljøer fremover. Kanskje vil vi få se at tradisjonelle skiller mellom disipliner kommer til å viskes ut, og jeg tror at biologi og teknologi i ulike former det vil flyte mer sammen, spår Vagstad. BIOØKONOMI HANDLER OM MER ENN TEKNOLOGISK FOKUS Bioøkonomi er et lite kjent og kan være et diffust uttrykk, forteller Unni NATURVITEREN NR 1/15 13

14 / TEMA det grønne skiftet Støbet Lande, forsker ved Bioforsk Økologisk. Hun er også tillitsvalgt ved instituttet som står fremfor en sammenslåing til Norsk institutt for bioøkonomi fra 1. juli. Vi må holde tunga rett i munnen når vi bruker det med tanke på alle de ulike gruppene vi kommuniserer vårt arbeid til og med. Det florerer av ulike definisjoner og svært få er kjent for allmenheten. Samtidig er det viktig å være klar over at mye av det vi allerede gjør er en del av bioøkonomien. Bioøkonomien skal være med å gi et innhold til begrepet grønn vekst? Ja, og som sagt det er jo det vi holder på med. Men ikke grønn vekst til en hver pris! Økologi og økonomi må henge i hop. Begge begrepene kommer fra det greske ordet Oikos som favner om hus og husholdning, altså jorda vår. Økonomien skal dekke de menneskelige behov samtidig som økologien dekker sammenhengene. En bioøkonomi med kretsløpstenking, bevaring av biologisk mangfold og økosystemtjenester er svært viktig sett i lys av utviklingen globalt. Bioøkonomien kan ikke bare ha et industrielt og teknologisk fokus, det handler om så mye mer! Ordet er nok mer populært i skogbruket, tror Lande. Det har å gjøre med om du klarer å se det økonomiske aspektet i alt du driver med. Bioøkonomi er ikke mye brukt i landbruksøyemed, til eksempel kulturlandskap. Det er ikke lett om mulig i det hele tatt å kronesette slike verdier. Å være kritisk til bruken av navnet bioøkonomi, er det uttrykk for skepsis til omstilling? Nei, tvert i mot. Vi er positive til omstillingen. En framtidsretta omstilling innenfor bioøkonomi, hvis det faktiske innholdet av ordet bioøkonomi benyttes, vil bidra til økt fokus på bærekraft og kretsløpstenkning som igjen vil generere tverrfaglighet. Vi ser svært positivt på det å bli slått sammen med Norsk institutt for skog og landskap og NILF da tverrfaglighet er en styrke i dagens samfunn og som igjen gjenspeiler seg i Forskningsrådet sine utlysninger. Plakater og utstilling er et viktig område på Bioforsk-konferansen. Her deltok også Naturviterne ved Trygve Ulset og Merete Skaug. BIOFORSK-KONFERANSE OGSÅ NESTE ÅR? Årets nasjonale Bioforsk-konferanse, som ble holdt på Hamar 4. og 5. februar, var den sjuende i rekken. Konferansen bygger på en lang tradisjon av regionale plantemøter. Plantemøtet Østlandet ble for første gang arrangert Med det fokus som det nå er på bioøkonomi og ny verdiskaping ønsket vi i år å vise frem i stor bredde hva den landbruksrelaterte forskningen faktisk bidra med, forteller Nils Vagstad. Med dette som tema ble Norsk institutt for skog og landskap, NILF, Bygdeforskning, Veterinærinstituttet og NOFIMA invitert til å være med i arrangørkomiteen. Med det nye sammenslåtte forskningsinstituttet NIBIO fra 1. juli er det spenning knyttet til om Bioforsk-konferansen vil fortsette i sin nåværende form. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug var klar i sitt ønske om at det nye forskningsinstituttet kommer til å fortsette denne tradisjonen i en eller annen form. Vi har hatt som mål å etablere Bioforsk-konferansen som en ettertraktet møtearena, noe jeg opplever at det har blitt. Det er imidlertid et krevende arrangement. Vi har her og nå ikke tatt stilling til om konferansen arrangeres igjen om ett år, forteller Vagstad. 14 NATURVITEREN NR 1/15

15 MIN JOBB / HVEM KJERSTI ENGER DYBENDAL, CAND.SCIENT Metodespesialist ved Senter for psykofarmakologi (SFP), Diakonhjemmet Sykehus, Oslo UTDANNELSE Har master i analytisk kjemi og en bachelor i bioteknologi, begge fullført ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). I tillegg har jeg tatt ett år av bachelorgraden ved INSA i Toulouse i Frankrike. INTERESSER På fritiden liker jeg å drive med friluftsliv, håndarbeid og klatring. Jeg er også veldig glad i å reise både i Norge og utlandet. MITT JOBBSØKERTIPS Vær godt forberedt og kontakt g jerne et karrieresenter ved ditt studiested for veiledning med søknad og intervjutrening. Begynn å søke i god tid før utdanningen er fullført. LIVSVIKTIGE PRØVER Kjersti tror relevant utdanning, masteroppgave og sommerjobberfaring fra analysemetoden LC-MS var grunnen til at hun fikk jobben ved SFP. Her har hun jobbet siden juni for ett år siden. SFP jobber for å gi en tilpasset dose medisin til hver enkelt pasient for å unngå at det er for høy eller lav konsentrasjon av legemiddel i blodet. Mengde medisin som tas opp eller skilles ut av kroppen kan variere fra person til person. Måling av legemiddel i blodet kan hjelpe til å gi en mer tilpasset behandling til hver enkelt pasient. Hvis det er for mye medisin i blodet kan det øke faren for bivirkninger. Jeg har som metodespesialist ansvar for prøveopparbeidelse av blodprøver samt instrumenter og metoder brukt til å analysere legemidler innen gruppen antidepressiva, forteller hun. Og i tillegg til meg er det tre andre metodespesialister som har ansvar for hver sin legemiddelgruppe. Instrumentet vi bruker til legemiddelanalysene er LC-MS/MS, og hver metodespesialist har ansvar for hvert sitt instrument og metode. SFP utfører over legemiddelanalyser i året. Arbeidsdagen har en fast rutine og hun deler den i tre. Første del går ut på å ta ut prøvesvar fra gårsdagens analyser, kontrollere disse og frigi svar til leger og farmasøyter som tolker resultatene. Deretter er det opparbeidelse av dagens prøver ved proteinfelling av blod. Til slutt utføres nødvendig vedlikehold analyser av dagens prøver. Hver enkelt analyse tar fem minutter og vi kan ha over 100 prøver per instrument per dag. Analysen pågår over natten slik at prøvesvarene er klare neste morgen. I tillegg til denne rutinen går arbeidstiden med til vedlikehold og annet forefallende arbeid, forklarer hun. Hvorfor er du medlem i Naturviterne? Jeg valgte å bli medlem av Naturviterne fordi jeg ville være med i en fagforening som er relevant for utdanningen min. Fokus på klima og miljø er noe som jeg også liker og som jeg selv er veldig interessert i. Naturviterne står veldig sterkt på Ås, og det var naturlig for meg å bli medlem her framfor i en annen fagforening. I tillegg så liker jeg å se på selv som en naturviter, avslutter Kjersti. NATURVITEREN NR 1/15 15

16 / AKTUELT Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) opprettes 1. juli Reg jeringen, ved landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, har vedtatt å slå sammen Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) til et nytt forskningsinstitutt. Det skal bli Norges største tverrfaglige forskningsinstitutt innen landbruk og miljø, og blir blant de aller største forskningsinstituttene i landet. - NIBIO skal bli fornybarressursenes SINTEF! Alvhild Hedstein ny direktør for Norsk institutt for bioøkonomi. TEKST OG FOTO: TORBJØRN HUNDERE Hvordan vil du beskrive forventningene til sammenslåingen? Statsråden har store forventninger, og samfunnet bør ha store forventninger. Skal Norge lykkes med å gå fra fossil verdiskaping til verdiskaping basert på fornybare ressurser, bioøkonomi, trengs forskning og nyskaping. NIBIO bør ha mål av seg til å bli det viktigste instituttet for denne overgangen. Hvilke utfordringer mener du det nye instituttet står fremfor? Akkurat nå ser jeg tre store utfordringer: 1. Å lykkes med fusjon uten å miste kapital 2. Å få et økonomisk fundament som sikrer instituttet i framtida 3. Å få NIBIO kjent og anerkjent, ikke minst hos næringslivet Hvordan vil du motivere til at de ulike forskningsmiljøene klarer å forenes og utvikle seg sammen? Først og fremst ved å bli kjent med miljøene, deretter jobbe for å beholde det beste og gi rom for nytenking og nyskaping. Kan du beskrive ditt forhold til begrepet bioøkonomi? Hvordan tror du dette begrepet vil være aktuelt om fem år? Det er et ord jeg liker godt fordi det omfatter akkurat de utfordringene verden stå overfor: Å sikre en økonomi/verdiskaping basert på fornybare ressurser som forvaltes bærekraftig. Mange snakker om det grønne skiftet, på 90-tallet snakket vi om bærekraftig utvikling. Bioøkonomi er for meg et tydeligere ord som jeg tror vil stå seg over tid hvis det ikke blir misbrukt. Hvordan tenker du forskningen på NIBIO må utvikle seg i et internasjonalt perspektiv? NIBIO skal, som de tre instituttene også er i dag, ligge i front. På noen områder bør vi være ledende, på andre områder må vi være gode på å bygge videre på andres forskning. Det er viktig at vi utvikler kompetanse og får resultater som næringslivet har nytte av, særlig i Norge, og da vil vi også være relevante internasjonalt. Min ambisjon er at vi skal bli fornybarressursenes svar på SINTEF! Landbruks- og matminister Listhaug etterlyste på Bioforsk-konferansen mer finansiering fra næringslivet til forskningen. Kan NIBIO være med å få til dette? Ja, det kan vi de tre instituttene er anerkjent og delvis brukerfinansiert, og ambisjonen ved en sammenslåing er å bli enda mer relevant for næringslivet da da vil også pengene komme! 16 NATURVITEREN NR 1/15

17 NATURVITERNES TILLITSVALGTE SLÅR SEG SAMMMEN: AKTUELT / Forbereder forhandlinger om NIBIO Tillitsvalgte naturvitere ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap danner nå en slagkraftig organisasjon. De forventer utfordrende og intense forhandlinger om det nye organisasjonskartet til det kommende forskningsinstituttet NIBIO. TEKST OG FOTO: TORBJØRN HUNDERE SAMMENSLÅING AV DE LANDBRUKSFAGLIGE FORSKNINGSINSTITUTTENE I juni i fjor vedtok reg jeringen å slå sammen Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) til ett institutt fra 1. juli Et interimstyre ledet av Einar Steensnæs skal forberede og lede fusjonen. Fra venstre: Christian Pedersen, Unni Støbet Lande og Heidi Knutsen. Tre tillitsvalgte naturviterne står nå sammen som én: CHRISTIAN PEDERSEN, forsker på seksjon for landskapsovervåkning, Norsk institutt for skog og landskap. Sitter i samarbeidsforumet som skal forhandle om det nye organisasjonskartet. UNNI STØBET LANDE, forsker, Bioforsk Økologisk HEIDI KNUTSEN, leder av NILFs distriktskontor i Bergen. Er også med i interimstyret til det nye instituttet. Vi lager nå én slagkraftig organisasjon i Naturviterne for at vi skal ivareta våre ansatte medlemmers interesser på aller beste måte. Nå tenker vi mer og mer som oss, og ikke som representanter fra tre ulike institutter, sier Christian Pedersen. Han forteller at kontakten mellom de tre representantene har vært tett siden nyheten om fusjonen ble kjent i fjor sommer. Det viktigste arbeidet er å få organisasjonskartet på plass. Detaljnivået på forhandlingene som skal skje 24. og 25. mars er ennå ukjent. Når organisasjonskartet er på plass vil nok de ansatte begynne å kikke etter hvor de hører hjemme. Tidspunkt for offentliggjøring av resultatet fra disse forhandlingene vet vi heller ikke ennå, forteller Pedersen. Naturviterne forventer intense forhandlinger: Vi får ekstremt kort tid på å vurdere forslaget før forhandlingene begynner, og jeg tror det blir vanskelig, sier Pedersen. Jeg har sagt i Samarbeidsforumet at utfallet av forhandlingene er veldig avhengig av informasjonen vi får underveis. Vi må få mulighet til å se konturene av hva vi skal forhandle om så tidlig som mulig. Føler vi at vi ikke har nok grunnlag til å bli enige i en forhandling, så kan vi ikke bli enige. Dette vil i så fall forsinke prosessen. Naturviternes tillitsvalgte er klare: Vi har ansvaret for de ansatte også etter 1. juli, og skal sikre at alle er ivaretatt fra dag én i det nye instituttet. Og vi skal ikke la oss presse på tid i forhandlingene! Styret ved Bioforsk skal gi sin innstilling om regionalorganisering 10. mars, og interimsstyret i det sammenslåtte selskapet skal etter planen gi sin innstilling til det nye instituttets framtidige organisering 23. mars. LMD tar den endelige beslutningen om regional struktur for det nye instituttet. Organisasjonskartet skal forhandles 24. og 25. mars. Forhandlingene skjer i samarbeidsforumet mellom Einar Steensnæs og tillitsvalgte fra de tre berørte instituttene. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) opprettes 1. juli 2015 med ansatte fra de tre sammenslåtte instituttene. Alvhild Hedstein er ansatt som adm. dir. Et notat som har kommet på avveie signaliserer at 2/3 av Bioforskavdelingene på kortere eller lengre sikt skal legges ned. Dette gir stor bekymring blant de tillitsvalgte for at kompetansen på regionale forskningsavdelinger forsvinner, og en ser samtidig konturene av at ansvaret og prioriteringen for forskning på økologisk landbruk smuldrer bort. NATURVITEREN NR 1/15 17

18 / PROFILEN Profilen: Guri Tveito (55) Miljøverneren Isbjørn utenfor husdøra, ragnarok på havet, yrende fugleliv og spennende jaktsesong. Livet på Svalbard er et liv med kontraster. Miljøvernsjef Guri Tveito er bergtatt! TEKST: INGVILD TELLE FOTO: EIRIK PALM, GURI TVEITO OG SYSSELMANNEN Kanskje det kraftigste været som har vært her siden jeg kom opp hit. Sysselmannen måtte sende ut advarsel, sier Guri Tveito. Miljøvernsjefen på Svalbard snakker om snøstormen som nylig herjet over Longyearbyen. Husene ristet godt den søndagen. Heldigvis ble ingen skadet. Selv ble hun kastet over ende halvveis opp til Platåberget, hennes faste dagstur. Da snudde Guri og gikk hjem. Å leve på Svalbard er å leve med årstidene, sier miljøvernsjefen. Noen ganger blir det ekstra mye årstid på én gang. Denne våren blir hennes sjette og siste som miljøvernsjef på den arktiske øygruppen. I oktober avsluttes åremålet, og hun og mannen Arvid Rønsen Ruud gjør som trekkfuglene og flyr sørover. NATURLIG På Kjelsås i Oslo står huset deres og venter. Det gjør også de to døtrene Trine og Mari, som ble værende igjen på fastlandet da Guri og mannen trakk nordover. Guri er yngst av fire søstre og vokste opp på en av Veterinærhøgskolens forsøksgårder i Bærum. Far var gårdsbestyrer og mor, som var utdannet både skredder og sykkelreparatør, var hjemmeværende. Allerede som liten kunne man se tegn til en blivende miljøvernsjef. Sammen med søstrene drev hun strengt oppsyn med veterinærstudentene på gården. Skulle de ta prøver av lammene, skulle det foregå i henhold til barnas standard. Man skulle være snill! Vi var ikke redd for å si i fra om vi mente noe ble utført feil. Vår jobb var å passe på lammene, ler Guri. Senere ble det sivilingeniør- og biologistudier på den unge, lovende Tveito. I 1986 gikk hun fornøyd ut av Kristine Bonnevies hus på Blindern med spesialkompetanse i krysningen av toksikologi og cellebiologi. Forskning ble det ikke, men i stedet jobb i Statens forurensingstilsyn og etter hvert også i Miljøverndepartementet hvor hun i 1999 også ble avdelingsdirektør. Etter 17 år i offentlig forvaltning tok karrieren enda et nytt hopp og Guri blir utnevnt som ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet. At veien derfra skulle føre henne til Svalbard, så hun ikke komme. Det var nok meg det, innrømmer ektemannen og arkitekten Arvid. Med flere sommerjobber og Svalbard-besøk bak seg, var det han som lette frem en treffende stilling til Guri. Selv hadde hun aldri satt en fot på Svalbard da hun takket ja til tilbudet fra Sysselmannen. Jeg har ikke angret ett sekund. Det er den morsomste og desidert mest spennende og innholdsrike jobben jeg har hatt, sier Guri. 18 NATURVITEREN NR 1/15

19 PROFILEN / SVALBARDING: Miljøvernsjef Guri Tveito (55) har bodd seks år på Svalbard. Til høsten g jør hun som trekkfuglene og flyr sørover ig jen. JAKT OG FISKE Som miljøvernsjef har hun ansvar for å ivareta miljøvernforvaltingen for hele øygruppen. Fra forurensing, arealplanlegging, naturforvaltning og kulturminneforvaltning, til jakt, fangst og fiske. Og området er stort: kvadratkilometer. Å føre tilsyn og oppsyn med hele dette området er en nesten umulig oppgave, men utrolig spennende, innrømmer miljøverneren. Det blir en del saksbehandling og kontortid, men det jevner hun ut med å utfolde seg i naturen på fritiden. Ustoppelig er ord som går igjen når venner beskriver henne full av energi. Den daglige fjellturen opp på Platåberget er en viktig del av hverdagen. Selv med sine knappe 430 meter over havet, imponerer fjellet stort. Kontrastene i det polare landskapet briljerer på daglig basis. Jeg har løpt den turen på sommeren uten stilongs, i lette joggesko og med bare én ulltrøye, i motsetning til tre lag ull, vindtett jakke, ansiktsmaske og briller på vinteren, ler hun. Den første uken i mars marker de 2000 innbyggerne i Longyearbyen årets vendepunkt: Solfestuka. Etter fem måneder med mørke, svøpes Svalbard igjen i etterlengtede solstråler. I år blir det dessuten enda en spesiell solopplevelse på himmelen: Total solformørkelse. Allerede i 2007 begynte hotellene å bli fullbooket, og astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard omtaler begivenheten som en av de virkelig store i vår tid. Guri, derimot, sitter da i et styremøte i Troms. Ikke at det gjør noe. For meg er det mer spennende med en fjellrev utenfor kjøkkenvinduet eller et reinsdyr som passerer, smiler hun. MEG & MITT AKTUELL: Har sin siste vår som miljøvernsjef på Svalbard. Var en av tre, i et utvalg på ni, som mente at pelsdyrnæringen burde gå for styrt avvikling. JOBB: Miljøvernsjef på Svalbard FAMILIE: Ektemannen Arvid Rønsen Ruud og døtrene Trine og Mari BRENNER FOR: At folk skal forstå at det å ta vare på naturen er viktig for oss alle, fordi det er livsgrunnlaget vårt. Og at det innebærer å verdsette andre goder enn de materielle. BESTE BESLUTNING: Få barn og familie BESTE RÅD JEG HAR FÅTT: Får stadig høre sannheten av mann og døtre. F.eks. ikke diskuter med lavt blodsukker. DRØMMER OM: Et lite gårdsbruk, ved sjøen og nær Oslo UVANE: Mange. Sjekker værmeldinga i tide og utide. STYRKER: Handlekraftig, uredd, engasjert, får resultater SVAKHETER: Utålmodig, kan bli for direkte, frekk NATURVITEREN NR 1/15 19

20 / PROFILEN DYREVELFERD Med solen kommer også livet. De første trekkfuglene vender tilbake allerede i april, og brått er luften fylt av kvitter og fuglesang. Og første uken i juni fødes reinsdyrkalvene, samtidig som de første spirene kommer opp av jorda, sier hun lengtende. Å være ute i naturen er en stor del av miljøvernsjefens liv. Fjellturer, hytteturer og jakt. Jeg startet som storviltjeger da jeg kom opp hit, og jakter nå også småvilt. Maten vi spiser har jeg stort sett fanget selv. Det er litt moro, sier hun stolt. Rein, rype, gås, sjøfugl og sel. Sistnevnte sliter hun litt med å finne riktig tilberedningsmetode på. Å leve så tett på naturen som man gjør på Svalbard gir stor respekt for dyr og deres behov. På bakgrunn av hennes erfaring fra både Miljø- og Landbruksdepartementet, ble Guri spurt om å være en av ni medlemmer i Pelsdyrutvalget. Sammen hadde de i oppgave å vurdere om pelsdyrnæringen burde fortsette i Norge. Da rapporten ble fremlagt i desember var det med stor oppmerksomhet. Ukene i forveien hadde NRK-dokumentaren Pels skapt store omveltninger i samfunnet, både politisk og sosialt. I rapporten var Guri en av tre som mener pelsdyrnæringen bør gå for en styrt avvikling. Fem av medlemmene mente en bærekraftig fremtid er realistisk, mens ett medlem ikke ønsket å gi noen anbefaling. Slik jeg ser det er mink og rev rovdyr som er tilpasset et aktivt liv. Det innebærer mye aktivitet og mye fart: De jakter, lager matdepoter, graver hi, hevder revir og minken svømmer og fanger fisk. Det er for meg vanskelig å forstå at disse nedarvede behovene for aktivitet er forenlig med et liv i et nettingbur, sier Guri. Motstanden er så stor blant vanlige folk, og næringen har hatt så mange muligheter til å finne bedre løsninger for driften, uten at de har klart det. Og da mener jeg at det eneste riktige er å avvikle næringen, legger hun til. UTFORDRINGER Det er ikke rart man blir bergtatt av Svalbard. Syv nasjonalparker og 23 naturreservater dekker over to tredjedeler av øygruppen. Naturen er uberørt og skjør i kontrast med de ruvende fjellformasjonene. 40 nasjoner har rett til å drive virksomheter på de arktiske øyene, og det må skje etter norsk lov. Forskning, næringsvirksomhet og turisme sysselsetter de over 2000 fastboende i Longyearbyen. Hvilke utfordringer møter du i jobben din? Ett av hovedmålene for forvaltningen av Svalbard er at det skal være ett av verdens best forvaltede villmarksområder. Ser du utslippene fra kullkraftverket på en dårlig dag, er det helt klart et paradoks. Kulldriften i seg selv er også omdiskutert, sier Guri. Forvaltningen innebærer blant annet at naturen rundt avsluttede kullgruver skal tilbakeføres til den villmarken den en gang var. Alle spor etter kulldriften skal fjernes. 10 KJAPPE APP: Auroral Forecast altså nordlysvarsel. Den eneste jeg har... LYTTER TIL: Stillheten. Og jeg kan bruke mye tid på et korverk for å lære stemmen. DANSER TIL: Det som byr seg LESER: Skjønnlitteratur som har noe å melde. Har stor sans for Erlend Loe. HOBBY: Jakt, fiske og friluftsliv, lage mat eksperimentere med gode råvarer, synge. TRENER: Går i bratt terreng, ski og sykkel. Ute i all slags vær. Forstår ikke hvorfor treningssentre er så populære. TUR: Trening og tur er samme sak for meg. Jaktturer er som et stort kinderegg: naturopplevelse, matauk, utholdenhet, styrke og kondisjon. FORBILDE: Ingen spesielle synes jeg kan lære noe av de fleste mennesker MAT: Fersk torsk med lever og rogn. Generelt, det viktigste er at dyret har hatt et godt liv. Produksjon uten kunstg jødsel og sprøytemidler er best. KJØRER: Helst sykkel HOPP: Etter en tokt på Nordaustlandet i iskald lettbåt hoppes kroppene varme ig jen. JAKT: Guri er en aktiv jeger av både rein, rype, går, sjøfugl og sel. 20 NATURVITEREN NR 1/15

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 09.09.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter "Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter" Tune Rotary 11. Mars 2015 Dag Arthur Aasbø Direktør Organisasjon og samfunnskontakt Borregaard gjennom 125 år Fra manuelt arbeid - til kunnskapsindustri

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri

Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri Byggevareeindustrien 20. november 2014 Dag Arthur Aasbø Direktør Organisasjon og samfunnskontakt Fra manuelt arbeid til kunnskapsindustri

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse

Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse Gudbrand Rødsrud Vitenparken, Ås, 10.11.2015 Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS Det handler om å komme inn i den positivt

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Flerfaglighet framtidens kompetansebehov

Flerfaglighet framtidens kompetansebehov Flerfaglighet framtidens kompetansebehov Mari Sundli Tveit, rektor 3. mars 2015 Nordisk rektormøte: Akademikernes rolle i framtidens Norden Tittel på presentasjon 1 Samlokalisering på Ås i 2019 Campus

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10.

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10. Tid Mandag 27. februar kl 11.30 12.15 Terje Gjengedal: Fornybarfamilien Kan flere former for fornybar energi fungere sammen på en komplementær måte uten å konkurrere? Og har bioenergien en tydelig plass

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet. Bioøkonomi for Innlandet Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet. Vedtak i felles fylkesting (mars -15) Fylkeskommunene i Hedmark og

Detaljer

Norsk Skogforum - 2012. heading

Norsk Skogforum - 2012. heading Norsk Skogforum - 2012 heading Hva utfordrer Norsk treforedlingsindustri, hvilke strategiske trekk blir gjort og hva er konsekvensene for virkes-markedet? Agenda Borregaaard kort Utfordringer for norsk

Detaljer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET www.naturviterne.no Arbeidsmarkedsinformasjon Matematiske realfag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hvor jobber de med matematiske realfag? De fleste av Naturviternes medlemmer med

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard David Vaaler, senioringeniør miljø/energi Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse gir høy verdiskaping

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og

Detaljer

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET

Arbeidsmarkedsinformasjon. Geofag. www.naturviterne.no. Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Arbeidsmarkedsinformasjon www.naturviterne.no Geofag Jobb og karriere VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET Hva er geofag? Geofag handler om hele jordens historie og utvikling. Det omfatter læren om jordens

Detaljer

Fra tradisjonell treforedling til verdens mest avanserte bioraffineri

Fra tradisjonell treforedling til verdens mest avanserte bioraffineri Fra tradisjonell treforedling til verdens mest avanserte bioraffineri Østlandssamarbeidet 28.10.2013 Dag Arthur Aasbø Direktør Organisasjon og samfunnskontakt 1 Fra manuelt arbeid til kunnskapsindustri

Detaljer

FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE

FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM LEDER FOR INNOVASJON NORGE RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE Lars Dahlgren 47852930 larsdahlgr1@gmail.com Sylvia Helene Lind 93220805 shl_hjerte@hotmail.com

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå!

Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Et intervju til bruk i forbindelse med Klimavalg 2013. Stortingsvalget må bli et klimavalg! Klimakrisen er nå! Til bruk i menighetsblader, organisasjonsblader og andre arenaer for Klimavalg 2013 «Tenk

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser

En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser @hedstein Private bedrifter eid av bønder - Skaper verdier av fornybare biologiske naturresurser

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

ALT KAN LAGES AV SKOGEN! ALT KAN LAGES AV SKOGEN! BORREGAARD - VERDENS MEST AVANSERTE BIORAFFINERI A v a n s e r t e k j e m i s k e l ø s n i n g e r f r a b æ r e k r a f t i g e o g f o r n y b a r e r å v a r e r F o r s k

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Velkommen til Nordland og til industrikonferansen Vi er glade for å kunne ønske velkommen til denne møteplassen for femte året på rad.

Velkommen til Nordland og til industrikonferansen Vi er glade for å kunne ønske velkommen til denne møteplassen for femte året på rad. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Industrikonferansen 2018 Kraft til å skape endring 26.september 2018, Bodø Velkommen til Nordland og til industrikonferansen 2018. Vi er glade for å kunne ønske velkommen

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum

Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum Anne Grete Rostad og Nina B.Slettum De neste 10 årene behøver vi 5000 personer med grønn høyere utdanning Skog Husdyr Plantefag Arealplanlegging I dag uteksamineres knapt 100 til sammen innafor denne sektoren

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

MAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE

MAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE MAERMETODEN OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE METODEN SOM ENDRER LIV SLIK KLARER DU Å GJØRE ALT DU TRENGER FOR Å OPPNÅ DINE MÅL METODEN SOM ER EKSTREMT EFFEKTIV OG GÅR DYPT

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst BIONÆR Programkoordinator Unni Røst Innspillsmøte 7. februar 2013 Bionær 2012-21 En framtidsrettet strategisk plattform for forskning og innovasjon En sammenslåing av Matprogrammet og Natur og næring Bioøkonomi

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Kjente ressurser uante muligheter

Kjente ressurser uante muligheter Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Forskning på fossil og fornybar energi

Forskning på fossil og fornybar energi Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for

Detaljer

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Thomas Breen Bioøkonomi er den nye økonomien hvor fornybare biologiske ressurser utnyttes med bioteknologi og andre teknologier for mat, helse, materialer, kjemikalier

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan

Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan 2018-2022 Visjon MINA skal være en nøkkelaktør i kunnskapsproduksjon og formidling innenfor miljøvitenskap, naturforvaltning og

Detaljer

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Marin næring Innovasjon Norge

Marin næring Innovasjon Norge Marin næring Innovasjon Norge Innovasjon Norge Arktis - Tidligere Innovasjon Norge Troms og Finnmark - Kontorsteder i Vadsø, Alta og Tromsø samt et prosjektkontor på Svalbard - Tilpassing til ny tid og

Detaljer

Hvorfor og hvordan kommunisere bioteknologi? FUGE-seminar 21. mai 2008

Hvorfor og hvordan kommunisere bioteknologi? FUGE-seminar 21. mai 2008 Hvorfor og hvordan kommunisere bioteknologi? FUGE-seminar 21. mai 2008 Norge i endring 1946 (kilde: SSB 2007) Primærnæringer 32 % Sekundærnæringer 28 % Tjenestenæringer 40 % 2006 Primærnæringer 3 % Sekundærnæringer

Detaljer

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge Marin næring i Innovasjon Norge Fakta: Marin næring i Innovasjon Norge 100 års erfaring

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer