Detaljhandelsrapporten
|
|
- Lisbeth Slettebakk
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Detaljhandelsrapporten Prosjektrapport nr. 6/2007: Varehandel og personlig tjenesteyting for Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder Detaljvarehandelsanalyse Sparebank 1 SR-Bank Torbjørn Hodne Kari Jøsendal Jens Kristian Fosse
2
3 Tittel Forfattere Varehandel og personlig tjenesteyting Torbjørn Hodne, Kari Jøsendal og Jens Kristian Fosse Rapport Prosjektrapport nr. 6/2007 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside
4
5 Agderforskning Forord I et ønske om å bidra i utviklingen av detaljhandelen har Sparebank1 SR.bank tatt initiativet til utarbeidelse av rapporten. Intensjonen med rapporten er å ha et verktøy som kan nyttes alle med interesse for utviklingen i detaljhandelen. Rapporten er utarbeidet av Agderforskning og IRIS i tett samarbeid med Sparebank1 SR.bank. Viktige bidragsytere i arbeidet har vært referansegruppen som består av: Arne Idland, daglig leder Sandnes Sentrum, Ingrid Hart, daglig leder BYEN, Silje Veen, daglig leder Food Story, Ingunn B. Hansen, Senterdirektør Bergen Storsenter, Naveed.Ashraf, senioranalytiker Mediehuset Stavanger Aftenblad, samt Tone Thorsdalen, Helge Ims og Sigmund Bræk fra Sparebank1-SRbank. Vi takker for oppdraget og for samarbeidet. Kristiansand/Stavanger 5. juni 2006 Agderforskning-IRIS
6
7 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 1. INNLEDNING 2. VAREHANDELSNÆRINGEN I NORGE 2.1 Størrelse, verdiskapning og sysselsetning 2.2 Detaljhandelen 2.3 Situasjonsanlyse, statistisk materiale 2.4 Konsentrasjon, markedsmakt i varehandelen 2.5 Konsekvenser av strukturendring og kjededanning 3. HANDELS- OG SERVICENÆRINGENS REGIONALE ROLLE 3.1 Handel som drivkraft i regionaliseringen 3.2 Hva karakteriserer handleturene? 3.3 Regionale utviklingsstrategier 3.4 Stedsutvikling, livskraftige lokalsamfunn og handelsnæringen 3.5 Utfordringer videre 4. TRENDANALYSE 4.1 Den sansynlige fremtid og den ønskelige 4.2 E-handel 4.3 Innovasjon i varehandelen 4.4 Fra Branding til bransjeglidning 4.5 Oppsummering og utfordringer videre 5. CASE 5.1 Food story 5.2 Sørlandsparken - fra utkant til handelssenter 5.3 Super G Bergen 6. OPPSUMMERINGER, KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER ii FOU INFORMASJON 90
8
9 Sammendrag I Kapittel 1 Innledning tegnes et bilde av sammensetningen av norsk næringsliv der det pekes på at tre av fire årsverk er innen tjenesteytende næringer, og at mesteparten av verdiskapningen finner sted innenfor tjenesteytende virksomheter. Varehandelens betydning for sysselsetting og bosetning og de senere års strukturendringer detaljhandelen har gjennomgått blir synliggjort, og det pekes på Sparebank1 SR-bank sitt engasjement knyttet til dette. I kapittel 2 Varehandelsnæringen i Norge rettes fokus på størrelse, verdiskapning og sysselsetting varehandelen sett i forhold til industrien. Av samtlige sysselsatte personer her i landet i 2005 var nesten personer eller14,7 % i rundt bedrifter engasjert i varehandelen, mens industriens andel utgjorde rundt personer eller 11,4 % av landets sysselsatte. I 2005 sto varehandelen for 7,5 % av samlet BNP (10,2 % av BNP i fastlands-norge). Dette var nesten like mye som bidraget fra industrien som helhet, som utgjorde 8,7 % av samlet BNP (11,7 % av BNP i fastlands- Norge). Videre beskrives viktige strukturelle endringer som konsentrasjon og markedsmakt, bransjeglidning og fremveksten av kjøpesentra. Kapittelet har en rekke statistiske oversikter som underbygger dette. Det er foretatt en estimering av omsetningsutviklingen mot 2010 og For å følge med i omsetningsutviklingen må detaljhandelen frem til 2010 ha en omsetningsøkning på 17,4 % og 41,1 % frem til 2015 i forhold til (Konservativt estimat) I kapittel 3 Handels- og servicenæringens regionale rolle ser vi på handel som drivkraft i regionaliseringen, handelens plass i næringspolitikken og utdyper videre funn som er gjort i kapittel 2 mht. kjøpesenterutviklingen. Vi ser også på forbrukernes handlemønster, kjennskap til de ulike kjøpesentrene og reisevaner knyttet til innkjøp. Reisene fordelte seg i 2005 med henholdsvis 52% på innkjøp dagligvarer, 31% på andre innkjøp, 10% på service/diverse ærend, og 7% på medisinske tjenester. Det er noen sentre som utmerker seg som særlig sterke handelsmagneter i hvert fylke. Bysentra karakteriseres tildels av at de er godt kjent som handlested blant folk, men sjeldnere besøkt enn andre handlesentre. Miljøvernminister Helen Bjørnøy lanserte handel og sentrumsutvikling som tema for bymiljøprisen i ii
10 2007. Det er interessant å registrere at handels og sentrumsutvikling derved er satt høgt på den miljøpolitiske agendaen. Det er en betydelig utfordring for politikere og myndigheter å følge med i den raske utviklingen av næringen. I kapittel 4 Trendanalyse forsøker vi å se inn i glasskulen for om mulig å beskrive den sannsynlige framtid og den ønskelige. Det fokuseres på ulike megatrender og konsekvenser av disse. Viktige megatrender som aldring, globalisering, teknologisk utvikling, velstand, individualisering, kommersialisering, helse og miljø, akselerasjon, nettverksorganisering, urbanisering er betydelige utfordringer som varehandelen må ta inn over seg, Videre ser vi på den akselererende utviklingen innen e-handel, innovative muligheter og strategier knyttet til bruken av Internet og de muligheter dette åpner for når vi vet at om lag 78 prosent av nordmenn over tolv år bruker Internet månedlig, og 62 prosent bruker Internet daglig. Hovedutfordringen for all innovasjon er å skape nærhet i relasjonen mellom kunde og leverandør. I følge ECON er dagligvarebransjen en av bransjene som har hatt kraftigst innovasjonstakt og produktivitetsvekst i norsk næringsliv de senere årene. I kapittel 5 Case presenteres Food Story, Sørlandsparken og Super-G, Bergen som alle er eksponenter for innovative og fremtidsrette virksomheter. De har innen sine ulike felt tatt den akselererende utviklingen av nye trender på alvor. I kapittel 6 kommer oppsummering, konklusjoner og anbefalinger iii
11 1 Innledning I beskrivelsen av norsk næringsliv er det gjerne olje, gass, verkstedindustri og fisk som trekkes frem som de store, verdiskapende næringer med stor sysselsetting. Sannheten er imidlertid at tre av fire årsverk i Norge er innenfor tjenesteytende næringer, og rundt halvparten av alle årsverk er private tjenester som varehandel, transport, finans, formidling av informasjon, reiseliv, underholdning, rådgivning, hjelp til vask, vakthold og en rekke andre tjenesteformer. Det samme bildet tegner seg når en ser på hvordan verdiskapningen er satt sammen: Mesteparten av verdiskapningen finner sted innenfor tjenesteytende virksomheter. 1 I dette bildet er varehandelen den viktigste næringen når en ser på antall virksomheter, antall ansatte, verdiskapning og betydning for samfunnsøkonomien. I tillegg til de nakne fakta som kan tallfestes representerer varehandelen et mangfold av deltidsarbeidsplasser for personer som i deler av livsfasen ønsker en fleksibel arbeidssituasjon (eks. hjemmearbeidende og studenter.) Varehandelen er også viktig for bosetting og arbeidsplasser i distriktene. Varehandelen har de seneste årene gjennomgått en dramatisk endring ved etablering av sterke, dominerende kjeder, og ved etableringen av kjøpesentre. Ved endringer i plan- og bygningsloven midt på 1990-tallet ble lovverket i forhold til kjøpesentre opphevet og siden har utviklingen akselerert. Dette har ført til en kraftig forskyvning av omsetningen bort fra tradisjonelle bysentra og tettsteder mot eksternt etablerte kjøpesentre. For en rekke aktører har dette bydd på store utfordringer. Likeledes har rammebetingelsene endret seg i konkurransevridende retning ved at etablerte virksomheter og sentra må forholde seg til regulerings- og bevaringsmyndigheter på en annen måte enn ved etablering i nyregulerte områder. Spesielt for mindre, etablerte selvstendige foretak oppleves dette som å komme i skyggen av de ressurssterke kjedene og kjøpesentrene. SpareBank1SR-Bank har fulgt denne utviklingen over flere år og fått utarbeidet statistisk materiale for utviklingen i detaljvarehandelen i Rogaland til sine kunder og andre interesserte. 1 Kilde: Næringsdepartementet: Econ Analyse. Rapport Innovasjon tjenester. 1
12 SpareBank1SR-Bank ønsker å utvikle dette videre til å gjelde Agderfylkene, Rogaland og Hordaland der en også ser på detaljhandelsstrukturen, etableringsmønstre, kundestrømmer, trender og mulig utvikling mot 2015 Hovedintensjonen med rapporten er å legge frem et materiale som den enkelte aktør kan bruke i sin strategiske planlegging Agderforskning i Kristiansand og IRIS i Stavanger er engasjert i dette arbeidet og har utarbeidet denne rapporten som består av seks deler: Innledning, problemstillinger Situasjonsanalyse, statistisk materiale. Handels- og servicenæringens regionale rolle Trendanalyse Cases/scenarier i forhold til trender Oppsummering, konklusjoner og anbefalinger 2
13 3
14 4
15 5
16 6
17 2 Varehandelsnæringen i Norge Dette kapitlet viser at: Varehandelen er blant landets viktigste næringer både mht, verdiskapning og sysselsetting. Detaljhandelen preges av maktkonsentrasjon der få, sterke aktører dominerer Detaljhandelens situasjon i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland er i sterk forandring med store strukturendringer Rogaland har landets største detaljhandelsvekst Det er store handelslekkasjer til de sterke sentrene Kjøpesentrene er vinner kampen om kundene Det kan forventes en stabil utvikling i detaljhandelen frem mot Størrelse, verdiskapning og sysselsetting Varehandelen er en stor næring, nesten uansett hvilket mål vi bruker. Hvis vi ser på bidraget til bruttonasjonalproduktet (BNP), så sto varehandelen 2 i 2005 for 7,5 % av samlet BNP (10,2 % av BNP i fastlands-norge). Dette var nesten like mye som bidraget fra industrien som helhet, som utgjorde 8,7 % av samlet BNP (11,7 % av BNP i fastlands-norge). Dersom vi tar utgangspunkt i sysselsettingen, var faktisk varehandelen betydelig større enn industrien. Av samtlige sysselsatte personer her i landet i 2005 var nesten personer eller14,7 % i rundt bedrifter engasjert i varehandelen, mens industriens andel utgjorde rundt personer eller 11,4 % av landets sysselsatte. På grunn av det store antallet deltidsansatte i varehandelen blir imidlertid industriens andel utførte timeverk noe større enn hva tilfellet er for varehandelen. Tabell 1.1 viser hvordan andelen av BNP har utviklet seg for industrien og varehandelen i perioden Som det fremgår av tabellen, er varehandelens andel av verdiskapningen omtrent uendret de siste årene, mens andelen for industrien er nesten halvert. Tabellene 1.2 og 1.3 viser forholdet mellom sysselsettingen i industrien og i varehandelen. 2 SSB,Nasjonalregnskap. Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv 7
18 Tabell 2-1 Andelen av BNP, Fastlands-Norge Varehandel 14,7% 13,8% 12,3% 10,8% 10,1% 10,2% Industri Fastlands-Norge 20,1% 17,6% 13,7% 12,9% 12,2% 11,7% Tabell 2-2 Antall sysselsatte i varehandel og i industri Varehandel Industri totalt Tabell 2-3 Andel av samlet sysselsetting for varehandel og for industri totalt og i forhold til Fastlands-Norge Varehandel i foh. til samlet sysselsetting Varehandel Fastlands- Norge Industri foh. til samlet sysselsetting Industri Fastlands- Norge 15,2% 15,7% 15,0% 14,1% 14,4% 14,7% 15,7% 16,1% 15,4% 14,6% 14,9% 15,2% 23,2% 19,3% 14,3% 13,1% 12,0% 11,4% 24,1% 19,8% 14,8% 13,5% 12,4% 11,8% 8
19 2.2 Detaljhandelen Med detaljhandel forståes Statistisk sentralbyrås (SSB) emne Næringsvirksomhet, næring 52: Detaljhandel og reparasjon av varer og omfatter ikke detaljhandel med motorkjøretøyer og motorkjøretøytjenester. Alle omsetningstall er eksklusive merverdiavgift. Analysen tar for seg detaljhandelen i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland der en har sett på utviklingen i hver enkelt kommune. I tillegg til den generelle utviklingen i omsetningen, er det lagt vekt på å vise noen mønstre i forbrukernes handlevaner og å peke på omsetningsstrømmene. Dette følges videre opp i kapittel 3. Handels- og servicenæringens regionale rolle Tabell 2-4 viser utviklingen i detaljhandelen i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Tabellene 2.2, 2.3, 2.4 og 2.5 Viser nøkkeltall for detaljvarehandelen i de fire fylkene. Tabell 2.6, 2.7, 2.8 og 2.9 viser nøkkeltall for detaljvarehandelen i kjøpesentra Tabell 2.10 viser estimert omsetning i de fire fylkene i 2010 og 2015 Totalt omsatte detaljhandelsbutikkene i Norge for 295,2 milliarder kroner i Dette er en økning på 15,3 milliarder kroner, eller 5,5 prosent, fra Omsetningen i detaljhandel utenom butikk, som blant annet omfatter postordre og internettsalg, gikk opp med 8,3 prosent i samme periode. Butikker med andre varer, slik som klær, sko, elektriske varer, møbler og byggevarer økte salget med 7,2 prosent. Samlet står detaljhandelen i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland for 24,2 % av detaljhandelen i landet Størst vekst i Rogaland og Akershus Detaljhandelsbutikkene i Rogaland økte omsetningen med nær 1,7 milliarder kroner i 2006, eller vel 7,0 prosent. Detaljomsetningen i fylket totalt er 25,5 milliarder kroner som er ca. 8,65 % av landets detaljomsetning. Prosentvis vekst ligger Akershus tett etter. I Hordaland og Møre og Romsdal økte de- 9
20 taljhandelsbutikkene omsetningen med henholdsvis 6,5 og 6,4 prosent i samme periode. Lavest vekst er det i fylkene Østfold og Finnmark med henholdsvis 3,7 og 3,9 prosent. 3 Dette viser at det er store regionale forskjeller i totalforbruket, noe som også gjenspeiles i detaljhandelen. Husholdningene i Oslo og Akershus har 25 prosent høyere totalforbruk enn husholdningene i Nord- Norge. Husholdningene i Oslo og Akershus brukte mest penger totalt med kroner per gjennomsnittshusholdning mens Nord-Norge er lavest med kroner. Dette mønsteret er ganske stabilt Det er ulike trekk i forbruksmønsteret som skiller seg ut: Eksempelvis bruker Oslo- og Akershushusholdningene mest på klær og sko, mens husholdningene i Agder og Rogaland som bruker mest på kultur og fritid. 4 3 Kilde: SSB SSB: Forbruksundersøkelsen, : 10
21 2.3 Situasjonsanalyse, statistisk materiale. Omsetningen i varehandelen har økt jevnt det siste tiåret, og i 2005 passerte varehandelen milliarder kroner. Totalt var det sysselsatte i foretak i næringa. 5 Detaljhandelsbutikkene har økt omsetningen med nesten 67 prosent fra mill i 1996 til mill. i For enkelte typer butikker har økningen i omsetningen vært over 200 prosent. Ett eksempel på dette er helsekostbutikkene Endret forbruksstruktur I 1958 brukte en gjennomsnittshusholdning 40 prosent av budsjettet til matvarer og 13 prosent på klær og sko. De fleste innkjøp ble foretatt i en lokal butikk. Utgiftsandelen til mat og drikke har sunket, og i perioden brukte en husholdning drøyt 10 prosent til mat og drøyt 5 prosent av budsjettet til klær og sko 7. 5 Kilde: SSB 6 Kilde: SSB 7 Kilde: SSB 11
22 2.4 Konsentrasjon og markedsmakt i varehandelen. Parallelt med denne utviklingen har det foregått en omfattende strukturendring innen varehandelen gjennom etablering av sterke, dominerende kjeder innen en rekke bransjer, og ved etableringen av kjøpesentre. Dette har ført til en kraftig forskyvning av omsetningen bort fra de tradisjonelle bysentra og tettsteder mot eksternt etablerte kjøpesentre. Store, ressurssterke aktører kontrollerer nå store deler av markedet, og den selvstendige detaljist er nærmest tvunget til samarbeid gjennom kjeder for å overleve. Størst konsentrasjon av markedsmakt finner en i dagligvarehandelen der fire aktører i 2006 kontrollerte 98 % av det norske dagligvaremarkedet. 8 I 2006 økte dagligvaremarkedet med nær 5,4 milliarder kroner, fra netto 105,0 milliarder kroner i 2005 til netto 110,3 milliarder kroner i Omregnet i prosentvis vekst, utgjorde dette 5,1 %. Tabell 2-4 Fordelingen av makten i dagligvaremarkedet Aktør Markedsandel Endring NorgesGruppen 37,9 % +1,2 prosentpoeng Coop Norge 24,3 % -0,1 % prosentpoeng ICA Norge 18,9 % -1,2 % prosentpoeng REMA ,9 % -0,3 % prosentpoeng Lidl økte sin markedsandel fra 1 % i 2005 til 1,4 % i 2006 og betyr lite i markedssammenheng. Lidl har imidlertid hatt betydning for markedsutviklingen ved at de fire store aktørene skjerpet konkurransen seg imellom etter at Lidl meldte sin interesse for det norske dagligvaremarkedet. Mediene, politikerne og finansnæringens ulike aktører er fra sine ståsted opptatt av utviklingen i detaljhandelen, og da spesielt dagligvarebransjen. Årsaken til at dagligvarehandelen har fått spesiell oppmerksomhet er at konsentrasjonen i denne bransjen er kommet svært langt, ved at de fire gruppene Norges-Gruppen, Hakon Gruppen, Forbrukersamvirket og Rema 1000 har hånd om tilnærmet hele detaljhandelen med dagligvarer i Norge 9 slik tabell 2.1 viser. 8 Kilde: AC Nielsen Norge AS, Kilde: AC Nielsen AS 12
23 Dagligvaremarkedet er stort og viktig og angår alle, samtidig som konsentrasjonen på dette markedet skjedde relativt raskt, samtidig som konturene av et felles nordisk dagligvaremarked blir stadig sterkere. Det kan imidlertid stilles spørsmål om denne maktkonsentrasjonen av få, ressurssterke aktører er et resultat av strukturendringer, rasjonalisering og øket konkurranse, eller om det er utnyttelse av Markedsmakt i et marked som ikke har fungert. 10 Problemstillingen effektivitet vs. markedsmakt er imidlertid aktuell for alle bransjer innen varehandelen, men er mest synlig i forhold til detaljhandel med forbruksvarer. Men søkelyset må også rettes mot andre bransjer som har betydning for folks økonomi. Selv om konsentrasjonen av markedsmakt er mest synlig innen dagligvarer, går utviklingen i en rekke andre bransjer i samme retning. Utviklingen i bransjer som bekledning, elektro, sport og jernvarer går i samme retning som dagligvarebransjen, men ikke med den samme sterke markedsdominans. I 2000 skjedde 83 % av elektrobransjens og 65 % av bekledningsbransjens omsetning gjennom kjedene. I et marked for elektriske husholdningsvarer ( brune-og hvitevarer) på 28,5 milliarder kroner dominerer kjedene Elkjøp og Expert ved samlet å dekke rundt 2/3 av dette markedet 11. Bransjeglidning En minst like stor utfordring som kjededannelser og konsentrert markedsmakt er bransjeglidningen. Som ledd i ekspansjonsstrategien tar en rekke aktører opp nye produkter i varesortimentet eller omdefinerer egen bransjetilhørighet, og gjerne også begge deler. For små og mellomstore bransjeforretninger er det en utfordring når store aktører går inn på deres enemerker. For fotobransjen er elektrokjedenes salg av kameraer og videoopptakere en stor utfordring, og sportsforretningenes satsing på fritidsklær utfordrer bekledningsbransjen. Utfordringen er å omdefinere egen bransje til de nye vekstområdene. Copenhagen Institute for Future Studies foreslår seks nye vekstkategorier som bransjer og merker bør orientere seg mot i nydefineringen av eget bransjebegrep og bransjetilhørighet. Eventyrmarkedet Markedet for kjærlighet og vennskap Omsorgsmarkedet Hvem-er-jeg markedet 10 Makt- og demokratiutredningens rapportserie. Rapport 39, mars 2002: Geir Gripsrud og Peder Inge Furuseth: Konsentrasjon og markedsmakt i varehandelen 11 Kilde: Elkjøp 13
24 Trygghetsmarkedet Markedet for holdninger Markedet for sunnhet Fast-food kjeden Burger King sitt samarbeid med Fedon Lindberg viser en nydefinering av bransje i retning av markedet for sunnhet. 12 Nye distribusjonskanaler I tillegg til detaljhandelens utfordringer de siste årene, har IT- teknologien åpnet for nye distribusjonskanaler både som netthandel parallelt med den tradisjonelle butikkdriften, og som rene e-handelsbedrifter. Denne utviklingen har akselerert de siste par årene, og kan være en trussel for de virksomhetene som ikke klarer å følge opp den nye IT-hverdagen. Mer om denne utviklingen i kapittel 4. Trendanalyse Detaljhandel i kjøpesentra v/s øvrig detaljhandel I 2006 var det i Norge 339 kjøpesentre på over 2500m² med til sammen 9300 butikker. Kjøpesentrene har en markedsandel på 29%. Omtrent halvparten av kjøpesentrene er sentrumslokaliserte sentre, de resterende 50% fordeler seg jevnt mellom randsonesentre, bydelssentre og eksterne sentre. De eksterne sentrene står for bare 8% av detaljvareomsetningen i Norge. En ny utvikling er at det etableres handelsparker der store aktører i ulike bransjer samler seg. Eksempler på dette er Lura-Forusområdet i Sandnes og Sørlandsparken i Kristiansand. Dette blir en utfordring for etablerte kjøpesentre i byer og tettsteder, og har store regionale konsekvenser. Mer om dette i 3. Handels- og servicenæringens regionale rolle I tabellene 2-6, 2-7, 2-8 og 2-9 med nøkkeltall for detaljvarehandelen i de fire fylkene viser vi kjøpesentrenes andel av detaljhandelen og i tabellene 2-10, 2-11, 2-12 og 2-13 med nøkkeltall for detaljvarehandelen i kjøpesentra vises det enkelte kjøpesenters andel av detaljhandelen i sin kommune. Med hensyn til kjøpesentrene kan imidlertid tabellene hefte med visse svakheter fordi det statistiske grunnlaget er unøyaktig, og statistikken fra ulike kilder spriker noe. En årsak til denne type usikkerhet er Ulike oppfatninger om og forståelse av begrepet kjøpesenter. Er Sørlandsparken et kjøpesenter, eller bare et stor område med mange kjøpesentre der Sørlandssenteret foreløpig dominerer? 12 Copenhagen Institute for Future Studies og Brand Management Groups 14
25 Til tross for de nevnte statistiske svakhetene, er likevel tabellene nyttige og tallene nøyaktige nok til å brukes som vurderingsgrunnlag i den strategiske planleggingen. 2.5 Konsekvenser av strukturendring og kjededannelser Konsekvensene av strukturendringer og kjededannelser er store og mange. Når de store, ressurssterke aktørene tar sine strategiske beslutninger, får det konsekvenser for hele detaljhandelsnæringen. De kan bruke store ressurser til planlegging, oppkjøp av arealer og konkurrerende virksomhet, bygge sterke strategiske allianser med utbyggere og andre aktører, og drive aktiv påvirkning overfor myndighetene. De kan utnytte de strategiske konkurransemidlene produkt, pris, plass (eksempelvis tilgjengelighet og åpningstider)og påvirkning optimalt. For aktører uten de samme mulighetene er det derfor nødvendig med nytenkning i forhold til egen strategi med redefinering av bransjebegrepet og bransjeglidning. Stikkord er merkevarebygging og å dyrke annerledesheten. Handelslekkasje Med den betydningen detaljhandelen har, er handelslekkasje et stort problem for en rekke kommuner. Vi velger å bruke begrepet handelsunderskudd/ overskudd som er summen av alle handelsstrømmene fordi handelsstrømmene går i alle retninger og mange faktorer påvirker dem. Dette et område som er vanskelig å måle eksakt fordi det påvirkes av faktorer som demografi, pendling, inntekstnivå. Tallene er likevel gode indikatorer for vitaliteten i detaljhandelsnæringen i den enkelte kommune, og nyttige for aktørenes strategiske planlegging. I tabellene nr. 2-6, 2-7, 2-8 og 2-9 er det en egen kolonne for handels over/ underskudd. 15
26 16
27 Aust-Agder: Rød farge viser handelsunderskudd. Blå farge viser handelsoverskudd 17
28 18
29 Vest-Agder: Rød farge viser handelsunderskudd. Blå farge viser handelsoverskudd 19
30 20
31 Rogaland: Rød farge viser handelsunderskudd. Blå farge viser handelsoverskudd 21
32 22
33 23
34 Hordaland: Rød farge viser handelsunderskudd. Blå farge viser handelsoverskudd 24
35 25
36 26
37 27
38 28
39 29
40 30
41 Estimert detaljhandel 2010 og 2015 Det er mange usikkerhetsfaktorer knyttet til denne type beregninger selv om fleste signaler tyder på en stabil utvikling for Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, i tråd med den som har vært de 5-6 siste årene. De makroøkonomiske forhold som påvirker konsumet i husholdningene og BNP pr. capita indikerer imidlertid stabilitet og det er en rimelig forutsigbar reallønnsøkning og rentepolitikk. Det er interessant å registrere at Norge ligger på topp i målt BNP pr. capita sammenliknet med de viktigste OECD-landene når det justeres for ulikheter i prisnivå. 13 Forutsetningen for estimatene er i tillegg stabil sammensetningen av forbruket. Dersom forbruksmønsteret endres ved investering i hus, fritidsboliger, biler og lystbåter, eller øket forbruk til feriereiser og opplevelse, vil det påvirke utviklingen i detaljhandelen i negativ retning. Verdiindeks for detaljhandelen = = 102, = 108, = 112, = 116, = Fremskrevet med de forbehold som må tas mht. makroøkonomiske faktorer vil en estimert verdiindeks i 2006 for detaljhandelen være 123,0. Videre fremskrevet blir estimatene: 2010 = 144, = 173,6 Det vil si at for å følge med i estimert omsetningsutvikling må detaljhandelen frem til 2010 ha en omsetningsøkning på 17,4 % og 41,1% frem til 2015 i forhold til (Konservativt estimat) 13 SSB 2006: Bruttonasjonalprodukt per innbygger, justert for ulikheter i prisnivå. Utvalgte land 14 Kilde: SSB, Detaljomsetningsindeksen: 31
42 Tabell 2-15 Detaljhandelen i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Estimert utvikling mot Detaljhandel 1000 kroner Landet totalt Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Samlet for de 4 fylkene Agder og Rogaland godt over landsgjennomsnittet hva gjelder forbruk pr. capita. Tabell 2-16 Estimater detaljhandel Aust-Agder 2010 og 2015 Detaljh. og reparasjon av varer Aust-Agder samlet Omsetning med estimert økning fra 2006 fram til 2010 på 17,4 % og til 2015 med 41,1% Reell omsetning i 1000 kroner 2006 Estimert omsetning i 1000 kroner 2010 Estimert endring fra ,4% Estimert omsetning i 1000 kroner 2015 Estimert endring fra ,1% Arendal
43 Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei Åmli
44 Tabell 2-17 Estimater detaljhandel Vest-Agder 2010 og 2015 Kommune Omsetning med estimert økning fra 2006 fram til 2010 på 17,4 % og til 2015 med 41,1% Reell omsetning i kroner 2006 Estimert omsetning i 1000 kroner 2010 Estimert endring fra ,4% Estimert omsetning i 1000 kroner 2015 Estimert endring fra ,1% Detaljh. og reparasjon av varer Vest-Agder samlet Audnedal Farsund Flekkefjord Hægebostad Kristiansand Kvinesdal Lindesnes Lyngdal Mandal Marnardal Sirdal Songdalen
45 Søgne Vennesla Åseral Tabell 2-18 Estimater detaljhandel Rogaland 2010 og 2015 Kommune Omsetning med estimert økning fra 2006 fram til 2010 på 17,4 % og til 2015 med 41,1% Detaljh. og reparasjon av varer Rogaland samlet Reell omsetning i kroner Estimert omsetning i 1000 kroner 2010 Estimert endring fra ,4% Estimert omsetning i 1000 kroner 2015 Estimert endring fra ,1% Bjerkreim Bokn Eigersund Finnøy Forsand Gjesdal Haugesund
46 Hjelmeland Hå Karmøy Klepp Kvitsøy Lund Randaberg Rennesøy Sandnes Sauda Sokndal Sola Stavanger Strand Suldal Time Tysvær Utsira - Vindafjord
47 Tabell 2-19 Estimater detaljhandel Hordaland 2010 og 2015 Kommune Omsetning med estimert økning fra 2006 fram til 2010 på 17,4 % og til 2015 med 41,1% Reell omsetning i kroner 2006 Estimert omsetning i 1000 kroner 2010 Estimert endring fra ,4% Estimert omsetning i 1000 kroner 2015 Estimert endring fra ,1% Detaljh. og reparasjon av varer Hordaland samlet Askøy Austevoll Austrheim Bergen Bømlo Eidfjord Etne Fedje - Fitjar Fjell Fusa Granvin Jondal Kvam
48 Kvinnherad Lindås Masfjorden Meland Modalen Odda Os Osterøy Radøy Samnanger Stord Sund Sveio Tysnes Ullensvang Ulvik Vaksdal Voss Øygarden
Detaljhandelsrapporten
Detaljhandelsrapporten Prosjektrapport nr. 6/2007: Varehandel og personlig tjenesteyting for Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder Detaljvarehandelsanalyse SpareBank 1 SR-Bank Torbjørn Hodne Kari Jøsendal
DetaljerVarehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder
Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling Sammenligningsgrunnlag:
DetaljerANALYSE AGDERFYLKENE 2013
ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4
DetaljerANALYSE ROGALAND 2013
ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...
DetaljerVarehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder
Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling Sammenligningsgrunnlag:
DetaljerListerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014
Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014
DetaljerVarehandelsseminar. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder. Stavanger 29.
Varehandelsseminar Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder Stavanger 29. mai Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på
DetaljerVarehandel og personlig tjenesteyting
Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder Egersund 30. mai Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling
DetaljerNæringslivsindeks Hordaland
Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle
DetaljerANALYSE HORDALAND 2013
ANALYSE HORDALAND 2013 INNHOLD 1 HORDALAND... 2 1.1 Handelsbalanse... 2 1.2 Netthandel... 3 2 BERGENSREGIONEN... 5 2.1 Bergen sentrum fortsatt på topp innenfor klær og sko... 6 2.2 Bergen sentrum... 7
DetaljerKonkurransedyktige steder
Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre
DetaljerBefolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium
Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra
DetaljerNHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013
NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni
DetaljerVarehandelsrapporten 2019
Varehandelsrapporten 2019 Litt opp i 2018 (men mer på nett/tjenester og økt strømpris), varehandelen venter vekst det kommende året Versjon per 19. juni 2019 Hva bruker vi pengene på? 2018 1450 mrd kroner
DetaljerSuksesskommunen Lyngdal
Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerTabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kommunene 2004.
Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. ne 2004. Andel Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks ber. innb. innb. innb. innb. innb. innb. innb. utg.behov 2004 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67-79 år
DetaljerANALYSE HORDALAND 2014
ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.
Detaljer1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Rett handel på rett stad Anne-Kathrine Vabø, Planseksjonen HFK RETT HANDEL PÅ RETT STAD Handel er ei avgrensa ressurs Netthandel går opp Handelsomsetning per innbyggjar i
DetaljerKostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012
Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,
DetaljerHandelsanalyse - Harestua. April 2011
Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning
DetaljerAttraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland
Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for
DetaljerVarehandelsrapporten optimisme i varehandelen til det kommende året
Varehandelsrapporten 2018 - Dempet i Kristiansand 2017 (delvis 14. juni pga 2018 mer bilkjøp), men betydelig optimisme i varehandelen til det kommende året Hva bruker vi pengene på? 2017 1400 mrd kroner
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i Fusa
Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa 24. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerKva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter
DetaljerSENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004
HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske
DetaljerKorleis lukkast med lokal næringsutvikling!
Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for
DetaljerVarehandelsrapporten 2015
Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og
DetaljerVarehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr
Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr. 17-09 Desember 2009 Kjøpesenterstatistikk I Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerNæringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio
Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet
DetaljerKommuneproposisjonen, RNB 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen, RNB 2016 Melissa Laanela 11. mai 2016 Arbeid Aktivitet Omstilling 3 Prosent av driftsinntektene 6 Beste driftsresultat siden 2006 5 4 3 2
DetaljerKNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092
DetaljerStatsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye
Statsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye Bedriftene mer positive, men venter fortsatt bare svak vekst Fortsatt under trendvekst klare regionale forskjeller Indikator på 0,5 samsvarer
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5
DetaljerHandel status og utsikter. økonomien, men utfordringer
Handel status og utsikter - Dempet Kristiansand i 2017 (bil, 14. juni nett, 2018 tjenester), bedre driv i økonomien, men utfordringer TEMA 1 Viktige drivere for handel og forbruk 2 Året som gikk vinnere
DetaljerNetthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014
Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerMedlemmer per. februar 2016
Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerScenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv
Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Sandnes 1. mars 2017 Hva blir befolkningsveksten? Hvor mange nye arbeidsplasser? Hvilken demografisk utvikling blir det? Boliger Veier og transport Næringsarealer
DetaljerHelhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet
Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse
Detaljerutgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..
Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet
DetaljerVarehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen
Varehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen Varehandel hva er det? Dagligvarer Sport og spill Internett Annen utvalgshandel Møbler og elektro Byggevarer Klær og sko Dette
DetaljerNytt inntektssystem HORDALAND
Nytt inntektssystem HORDALAND Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader
DetaljerFakta og figurer Status for Sandefjords næringsliv og befolkning
Fakta og figurer Status for Sandefjords næringsliv og befolkning Først litt teori Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Vekst/utvikling i sysselsetting
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerSykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030
Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerVi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen
Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder
DetaljerAttraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser
Attraktive butikker skaper levende sentre Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Hva vil jeg snakke om? Den «nye» kunde krav og forventninger Hva bestemmer kundens valg av handelssted
DetaljerHvordan lykkes med økt gjennomføringskraft i digitaliserings- og innovasjonsarbeidet i kommunal sektor?
Hvordan lykkes med økt gjennomføringskraft i digitaliserings- og innovasjonsarbeidet i kommunal sektor? Det har skjedd en del siden 2014.. KommIT-rådet etablert med arbeidsutvalg (digitaliseringsutvalget),
DetaljerMulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast
Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Næringsforeningen i Stavanger regionen ved Ressursgruppe for Ryfylke Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Om prosjektet: Mulighetsstudie Ryfylke etter Ryfast
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hordaland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerEksempler på analyser knyttet til senterstrukturen
Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best
DetaljerReisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
DetaljerNotat til rådgivere for psykisk helse- og rusarbeid hos Fylkesmannen i Hordaland
Notat til rådgivere for psykisk helse- og rusarbeid hos Fylkesmannen i Hordaland SINTEF: v/solveig Osborg Ose, Geir Hilland og Silje L. Kaspersen Dato: 17.10.2019 Dette notatet er utarbeidet av SINTEF
DetaljerNæringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide
Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007 Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av
DetaljerBoområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser
Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i
DetaljerRegionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune
Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Senterstruktur og handel Senterstruktur definerer sentra i regionen og setter
DetaljerSosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?
Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lindesnesregionen (Audnedal, Marnardal, Åseral, Mandal og Lindesnes) v/ Rosanne Kristiansen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng
DetaljerKompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk
Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009
DetaljerSkulebruksplan Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune prognosar Vedlegg 4
Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune 2016-2030 Hordaland fylkeskommune prognosar 2016-2030 Vedlegg 4 Innhald 1 Prognosar 3 1.1 Prognose for folketal i Hordaland 3 1.2 Prognose for 16-18 åringar i Hordaland
DetaljerSosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?
Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Østre Agder v/ Tone Worren Kløcker Arendal kommune Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk
DetaljerSosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?
Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Knutepunkt Sørlandet v/ Geir Møller KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?
DetaljerFakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.
ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia
DetaljerPilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder. Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23.
Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23. mars 2017 Viktig for lokalt folkehelsearbeid Fokuserer på forhold som påvirker
DetaljerAndelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge
Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen
DetaljerTelemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst
Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å
DetaljerArbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet
Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad Tittel Forfattere Arbeid og levekår i Lister sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 5,5 4,8 4,7 4,4 4,4 1101 Eigersund 6,0 5,4 4,8 4,7 5,0 1102 Sandnes 5,6 5,0 5,0 4,4 4,5 1103 Stavanger 5,1 4,4 4,2 4,2 4,1 1106 Haugesund 6,4 5,5 5,4 4,9 4,8
DetaljerKOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?
KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? ET NYTT KOMMUNEKART? FRA 428 TIL 100-150 KOMMUNER? FRA 30 TIL 5-8 KOMMUNER? MINIMUMSSTØRRELSE 15-20000 INNBYGGERE FIRE ULIKE BEGRUNNELSER: STORDRIFTSFORDELER
Detaljerv/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser
v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet
DetaljerHva trenger vi i tillegg i Molde, for å ha behov for boligene vi bygger, muligheter og byutvikling. Planlegging for fremtiden 1
Hva trenger vi i tillegg i Molde, for å ha behov for boligene vi bygger, muligheter og byutvikling Planlegging for fremtiden 1 Planlegging for fremtiden Innbyggere: 20863, Tetttestedet Molde Hva skjer
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Endrings -prosent 4,5 4,5 4,7 4,8 5,0 4,4 1101 Eigersund 4,9 4,8 5,1 5,1 5,3 2,9 1102 Sandnes 4,6 4,7 4,8 4,8 5,2 7,2 1103 Stavanger 4,1 4,2 4,3 4,5 4,7 5,3 1106
DetaljerMedlemmer per Fylkesvis
Medlemmer per 30.10.18 Fylkesvis Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog kommune
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerNæringsanalyse Ryfylke
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige
DetaljerSosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?
Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Setesdal v/ Asle Bentsen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken
DetaljerOsterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?
Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hordaland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerDet får være grenser. Om kommunereformen. NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse
Det får være grenser. Om kommunereformen NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tema De aller villeste kommunegrensene Grensevandring i Hordaland Hvis det blir tid:
DetaljerStavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
DetaljerOrdførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt
Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten
DetaljerSosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?
Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lister-regionen v/ Ingvild Vardheim KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?
DetaljerVerdiskapning i landbruksbasert matproduksjon
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon
DetaljerImplementering av utbyggingsprogram Rogaland
Implementering av utbyggingsprogram Rogaland SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73590260 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:
DetaljerVeileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming
Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid
DetaljerJulehandelen Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør
Julehandelen 2013 Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Norge mindre annerledes i det siste Forbrukerne er avventende: Husholdningenes sparerate økte i 2. kvartal Svak detaljomsetning i 3.kvartal
DetaljerMedlemmer per Fylkesvis
Medlemmer per 27.02.17 Fylkesvis Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog kommune
DetaljerVestlandsindeks 4Q Bedriftene med lange ønskelister til jul. Stavanger Hallgeir Isdahl Direktør SPV Markets
Vestlandsindeks 4Q 2012 - Bedriftene med lange ønskelister til jul Stavanger 30.11. 2012 Hallgeir Isdahl Direktør SPV Markets Vestlandsindeks Vestlandsindeks er en temperaturmåler på næringslivet på Vestlandet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Hordaland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerReisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0
DetaljerVelkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl
Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har
DetaljerNæringslivsindeks Kvam
Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene
DetaljerFylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen
Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen Fylkesmannens ordfører- og rådmannskonferanse 12. mai 2016 Fylkesmann Stein A. Ytterdahl Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 Disposisjon 1. Prosessen
DetaljerAust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL
Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2015/323-20 15/5805-3 02.06.2016 Klage på vedtak om samtykke til etablering av outlet-senter i Sørlandsparken Øst i Lillesand
Detaljer