Detaljhandelsrapporten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Detaljhandelsrapporten"

Transkript

1 Detaljhandelsrapporten Prosjektrapport nr. 6/2007: Varehandel og personlig tjenesteyting for Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder Detaljvarehandelsanalyse Sparebank 1 SR-Bank Torbjørn Hodne Kari Jøsendal Jens Kristian Fosse

2

3 Tittel Forfattere Varehandel og personlig tjenesteyting Torbjørn Hodne, Kari Jøsendal og Jens Kristian Fosse Rapport Prosjektrapport nr. 6/2007 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

4

5 Agderforskning Forord I et ønske om å bidra i utviklingen av detaljhandelen har Sparebank1 SR.bank tatt initiativet til utarbeidelse av rapporten. Intensjonen med rapporten er å ha et verktøy som kan nyttes alle med interesse for utviklingen i detaljhandelen. Rapporten er utarbeidet av Agderforskning og IRIS i tett samarbeid med Sparebank1 SR.bank. Viktige bidragsytere i arbeidet har vært referansegruppen som består av: Arne Idland, daglig leder Sandnes Sentrum, Ingrid Hart, daglig leder BYEN, Silje Veen, daglig leder Food Story, Ingunn B. Hansen, Senterdirektør Bergen Storsenter, Naveed.Ashraf, senioranalytiker Mediehuset Stavanger Aftenblad, samt Tone Thorsdalen, Helge Ims og Sigmund Bræk fra Sparebank1-SRbank. Vi takker for oppdraget og for samarbeidet. Kristiansand/Stavanger 5. juni 2006 Agderforskning-IRIS

6

7 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 1. INNLEDNING 2. VAREHANDELSNÆRINGEN I NORGE 2.1 Størrelse, verdiskapning og sysselsetning 2.2 Detaljhandelen 2.3 Situasjonsanlyse, statistisk materiale 2.4 Konsentrasjon, markedsmakt i varehandelen 2.5 Konsekvenser av strukturendring og kjededanning 3. HANDELS- OG SERVICENÆRINGENS REGIONALE ROLLE 3.1 Handel som drivkraft i regionaliseringen 3.2 Hva karakteriserer handleturene? 3.3 Regionale utviklingsstrategier 3.4 Stedsutvikling, livskraftige lokalsamfunn og handelsnæringen 3.5 Utfordringer videre 4. TRENDANALYSE 4.1 Den sansynlige fremtid og den ønskelige 4.2 E-handel 4.3 Innovasjon i varehandelen 4.4 Fra Branding til bransjeglidning 4.5 Oppsummering og utfordringer videre 5. CASE 5.1 Food story 5.2 Sørlandsparken - fra utkant til handelssenter 5.3 Super G Bergen 6. OPPSUMMERINGER, KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER ii FOU INFORMASJON 90

8

9 Sammendrag I Kapittel 1 Innledning tegnes et bilde av sammensetningen av norsk næringsliv der det pekes på at tre av fire årsverk er innen tjenesteytende næringer, og at mesteparten av verdiskapningen finner sted innenfor tjenesteytende virksomheter. Varehandelens betydning for sysselsetting og bosetning og de senere års strukturendringer detaljhandelen har gjennomgått blir synliggjort, og det pekes på Sparebank1 SR-bank sitt engasjement knyttet til dette. I kapittel 2 Varehandelsnæringen i Norge rettes fokus på størrelse, verdiskapning og sysselsetting varehandelen sett i forhold til industrien. Av samtlige sysselsatte personer her i landet i 2005 var nesten personer eller14,7 % i rundt bedrifter engasjert i varehandelen, mens industriens andel utgjorde rundt personer eller 11,4 % av landets sysselsatte. I 2005 sto varehandelen for 7,5 % av samlet BNP (10,2 % av BNP i fastlands-norge). Dette var nesten like mye som bidraget fra industrien som helhet, som utgjorde 8,7 % av samlet BNP (11,7 % av BNP i fastlands- Norge). Videre beskrives viktige strukturelle endringer som konsentrasjon og markedsmakt, bransjeglidning og fremveksten av kjøpesentra. Kapittelet har en rekke statistiske oversikter som underbygger dette. Det er foretatt en estimering av omsetningsutviklingen mot 2010 og For å følge med i omsetningsutviklingen må detaljhandelen frem til 2010 ha en omsetningsøkning på 17,4 % og 41,1 % frem til 2015 i forhold til (Konservativt estimat) I kapittel 3 Handels- og servicenæringens regionale rolle ser vi på handel som drivkraft i regionaliseringen, handelens plass i næringspolitikken og utdyper videre funn som er gjort i kapittel 2 mht. kjøpesenterutviklingen. Vi ser også på forbrukernes handlemønster, kjennskap til de ulike kjøpesentrene og reisevaner knyttet til innkjøp. Reisene fordelte seg i 2005 med henholdsvis 52% på innkjøp dagligvarer, 31% på andre innkjøp, 10% på service/diverse ærend, og 7% på medisinske tjenester. Det er noen sentre som utmerker seg som særlig sterke handelsmagneter i hvert fylke. Bysentra karakteriseres tildels av at de er godt kjent som handlested blant folk, men sjeldnere besøkt enn andre handlesentre. Miljøvernminister Helen Bjørnøy lanserte handel og sentrumsutvikling som tema for bymiljøprisen i ii

10 2007. Det er interessant å registrere at handels og sentrumsutvikling derved er satt høgt på den miljøpolitiske agendaen. Det er en betydelig utfordring for politikere og myndigheter å følge med i den raske utviklingen av næringen. I kapittel 4 Trendanalyse forsøker vi å se inn i glasskulen for om mulig å beskrive den sannsynlige framtid og den ønskelige. Det fokuseres på ulike megatrender og konsekvenser av disse. Viktige megatrender som aldring, globalisering, teknologisk utvikling, velstand, individualisering, kommersialisering, helse og miljø, akselerasjon, nettverksorganisering, urbanisering er betydelige utfordringer som varehandelen må ta inn over seg, Videre ser vi på den akselererende utviklingen innen e-handel, innovative muligheter og strategier knyttet til bruken av Internet og de muligheter dette åpner for når vi vet at om lag 78 prosent av nordmenn over tolv år bruker Internet månedlig, og 62 prosent bruker Internet daglig. Hovedutfordringen for all innovasjon er å skape nærhet i relasjonen mellom kunde og leverandør. I følge ECON er dagligvarebransjen en av bransjene som har hatt kraftigst innovasjonstakt og produktivitetsvekst i norsk næringsliv de senere årene. I kapittel 5 Case presenteres Food Story, Sørlandsparken og Super-G, Bergen som alle er eksponenter for innovative og fremtidsrette virksomheter. De har innen sine ulike felt tatt den akselererende utviklingen av nye trender på alvor. I kapittel 6 kommer oppsummering, konklusjoner og anbefalinger iii

11 1 Innledning I beskrivelsen av norsk næringsliv er det gjerne olje, gass, verkstedindustri og fisk som trekkes frem som de store, verdiskapende næringer med stor sysselsetting. Sannheten er imidlertid at tre av fire årsverk i Norge er innenfor tjenesteytende næringer, og rundt halvparten av alle årsverk er private tjenester som varehandel, transport, finans, formidling av informasjon, reiseliv, underholdning, rådgivning, hjelp til vask, vakthold og en rekke andre tjenesteformer. Det samme bildet tegner seg når en ser på hvordan verdiskapningen er satt sammen: Mesteparten av verdiskapningen finner sted innenfor tjenesteytende virksomheter. 1 I dette bildet er varehandelen den viktigste næringen når en ser på antall virksomheter, antall ansatte, verdiskapning og betydning for samfunnsøkonomien. I tillegg til de nakne fakta som kan tallfestes representerer varehandelen et mangfold av deltidsarbeidsplasser for personer som i deler av livsfasen ønsker en fleksibel arbeidssituasjon (eks. hjemmearbeidende og studenter.) Varehandelen er også viktig for bosetting og arbeidsplasser i distriktene. Varehandelen har de seneste årene gjennomgått en dramatisk endring ved etablering av sterke, dominerende kjeder, og ved etableringen av kjøpesentre. Ved endringer i plan- og bygningsloven midt på 1990-tallet ble lovverket i forhold til kjøpesentre opphevet og siden har utviklingen akselerert. Dette har ført til en kraftig forskyvning av omsetningen bort fra tradisjonelle bysentra og tettsteder mot eksternt etablerte kjøpesentre. For en rekke aktører har dette bydd på store utfordringer. Likeledes har rammebetingelsene endret seg i konkurransevridende retning ved at etablerte virksomheter og sentra må forholde seg til regulerings- og bevaringsmyndigheter på en annen måte enn ved etablering i nyregulerte områder. Spesielt for mindre, etablerte selvstendige foretak oppleves dette som å komme i skyggen av de ressurssterke kjedene og kjøpesentrene. SpareBank1SR-Bank har fulgt denne utviklingen over flere år og fått utarbeidet statistisk materiale for utviklingen i detaljvarehandelen i Rogaland til sine kunder og andre interesserte. 1 Kilde: Næringsdepartementet: Econ Analyse. Rapport Innovasjon tjenester. 1

12 SpareBank1SR-Bank ønsker å utvikle dette videre til å gjelde Agderfylkene, Rogaland og Hordaland der en også ser på detaljhandelsstrukturen, etableringsmønstre, kundestrømmer, trender og mulig utvikling mot 2015 Hovedintensjonen med rapporten er å legge frem et materiale som den enkelte aktør kan bruke i sin strategiske planlegging Agderforskning i Kristiansand og IRIS i Stavanger er engasjert i dette arbeidet og har utarbeidet denne rapporten som består av seks deler: Innledning, problemstillinger Situasjonsanalyse, statistisk materiale. Handels- og servicenæringens regionale rolle Trendanalyse Cases/scenarier i forhold til trender Oppsummering, konklusjoner og anbefalinger 2

13 3

14 4

15 5

16 6

17 2 Varehandelsnæringen i Norge Dette kapitlet viser at: Varehandelen er blant landets viktigste næringer både mht, verdiskapning og sysselsetting. Detaljhandelen preges av maktkonsentrasjon der få, sterke aktører dominerer Detaljhandelens situasjon i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland er i sterk forandring med store strukturendringer Rogaland har landets største detaljhandelsvekst Det er store handelslekkasjer til de sterke sentrene Kjøpesentrene er vinner kampen om kundene Det kan forventes en stabil utvikling i detaljhandelen frem mot Størrelse, verdiskapning og sysselsetting Varehandelen er en stor næring, nesten uansett hvilket mål vi bruker. Hvis vi ser på bidraget til bruttonasjonalproduktet (BNP), så sto varehandelen 2 i 2005 for 7,5 % av samlet BNP (10,2 % av BNP i fastlands-norge). Dette var nesten like mye som bidraget fra industrien som helhet, som utgjorde 8,7 % av samlet BNP (11,7 % av BNP i fastlands-norge). Dersom vi tar utgangspunkt i sysselsettingen, var faktisk varehandelen betydelig større enn industrien. Av samtlige sysselsatte personer her i landet i 2005 var nesten personer eller14,7 % i rundt bedrifter engasjert i varehandelen, mens industriens andel utgjorde rundt personer eller 11,4 % av landets sysselsatte. På grunn av det store antallet deltidsansatte i varehandelen blir imidlertid industriens andel utførte timeverk noe større enn hva tilfellet er for varehandelen. Tabell 1.1 viser hvordan andelen av BNP har utviklet seg for industrien og varehandelen i perioden Som det fremgår av tabellen, er varehandelens andel av verdiskapningen omtrent uendret de siste årene, mens andelen for industrien er nesten halvert. Tabellene 1.2 og 1.3 viser forholdet mellom sysselsettingen i industrien og i varehandelen. 2 SSB,Nasjonalregnskap. Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv 7

18 Tabell 2-1 Andelen av BNP, Fastlands-Norge Varehandel 14,7% 13,8% 12,3% 10,8% 10,1% 10,2% Industri Fastlands-Norge 20,1% 17,6% 13,7% 12,9% 12,2% 11,7% Tabell 2-2 Antall sysselsatte i varehandel og i industri Varehandel Industri totalt Tabell 2-3 Andel av samlet sysselsetting for varehandel og for industri totalt og i forhold til Fastlands-Norge Varehandel i foh. til samlet sysselsetting Varehandel Fastlands- Norge Industri foh. til samlet sysselsetting Industri Fastlands- Norge 15,2% 15,7% 15,0% 14,1% 14,4% 14,7% 15,7% 16,1% 15,4% 14,6% 14,9% 15,2% 23,2% 19,3% 14,3% 13,1% 12,0% 11,4% 24,1% 19,8% 14,8% 13,5% 12,4% 11,8% 8

19 2.2 Detaljhandelen Med detaljhandel forståes Statistisk sentralbyrås (SSB) emne Næringsvirksomhet, næring 52: Detaljhandel og reparasjon av varer og omfatter ikke detaljhandel med motorkjøretøyer og motorkjøretøytjenester. Alle omsetningstall er eksklusive merverdiavgift. Analysen tar for seg detaljhandelen i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland der en har sett på utviklingen i hver enkelt kommune. I tillegg til den generelle utviklingen i omsetningen, er det lagt vekt på å vise noen mønstre i forbrukernes handlevaner og å peke på omsetningsstrømmene. Dette følges videre opp i kapittel 3. Handels- og servicenæringens regionale rolle Tabell 2-4 viser utviklingen i detaljhandelen i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Tabellene 2.2, 2.3, 2.4 og 2.5 Viser nøkkeltall for detaljvarehandelen i de fire fylkene. Tabell 2.6, 2.7, 2.8 og 2.9 viser nøkkeltall for detaljvarehandelen i kjøpesentra Tabell 2.10 viser estimert omsetning i de fire fylkene i 2010 og 2015 Totalt omsatte detaljhandelsbutikkene i Norge for 295,2 milliarder kroner i Dette er en økning på 15,3 milliarder kroner, eller 5,5 prosent, fra Omsetningen i detaljhandel utenom butikk, som blant annet omfatter postordre og internettsalg, gikk opp med 8,3 prosent i samme periode. Butikker med andre varer, slik som klær, sko, elektriske varer, møbler og byggevarer økte salget med 7,2 prosent. Samlet står detaljhandelen i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland for 24,2 % av detaljhandelen i landet Størst vekst i Rogaland og Akershus Detaljhandelsbutikkene i Rogaland økte omsetningen med nær 1,7 milliarder kroner i 2006, eller vel 7,0 prosent. Detaljomsetningen i fylket totalt er 25,5 milliarder kroner som er ca. 8,65 % av landets detaljomsetning. Prosentvis vekst ligger Akershus tett etter. I Hordaland og Møre og Romsdal økte de- 9

20 taljhandelsbutikkene omsetningen med henholdsvis 6,5 og 6,4 prosent i samme periode. Lavest vekst er det i fylkene Østfold og Finnmark med henholdsvis 3,7 og 3,9 prosent. 3 Dette viser at det er store regionale forskjeller i totalforbruket, noe som også gjenspeiles i detaljhandelen. Husholdningene i Oslo og Akershus har 25 prosent høyere totalforbruk enn husholdningene i Nord- Norge. Husholdningene i Oslo og Akershus brukte mest penger totalt med kroner per gjennomsnittshusholdning mens Nord-Norge er lavest med kroner. Dette mønsteret er ganske stabilt Det er ulike trekk i forbruksmønsteret som skiller seg ut: Eksempelvis bruker Oslo- og Akershushusholdningene mest på klær og sko, mens husholdningene i Agder og Rogaland som bruker mest på kultur og fritid. 4 3 Kilde: SSB SSB: Forbruksundersøkelsen, : 10

21 2.3 Situasjonsanalyse, statistisk materiale. Omsetningen i varehandelen har økt jevnt det siste tiåret, og i 2005 passerte varehandelen milliarder kroner. Totalt var det sysselsatte i foretak i næringa. 5 Detaljhandelsbutikkene har økt omsetningen med nesten 67 prosent fra mill i 1996 til mill. i For enkelte typer butikker har økningen i omsetningen vært over 200 prosent. Ett eksempel på dette er helsekostbutikkene Endret forbruksstruktur I 1958 brukte en gjennomsnittshusholdning 40 prosent av budsjettet til matvarer og 13 prosent på klær og sko. De fleste innkjøp ble foretatt i en lokal butikk. Utgiftsandelen til mat og drikke har sunket, og i perioden brukte en husholdning drøyt 10 prosent til mat og drøyt 5 prosent av budsjettet til klær og sko 7. 5 Kilde: SSB 6 Kilde: SSB 7 Kilde: SSB 11

22 2.4 Konsentrasjon og markedsmakt i varehandelen. Parallelt med denne utviklingen har det foregått en omfattende strukturendring innen varehandelen gjennom etablering av sterke, dominerende kjeder innen en rekke bransjer, og ved etableringen av kjøpesentre. Dette har ført til en kraftig forskyvning av omsetningen bort fra de tradisjonelle bysentra og tettsteder mot eksternt etablerte kjøpesentre. Store, ressurssterke aktører kontrollerer nå store deler av markedet, og den selvstendige detaljist er nærmest tvunget til samarbeid gjennom kjeder for å overleve. Størst konsentrasjon av markedsmakt finner en i dagligvarehandelen der fire aktører i 2006 kontrollerte 98 % av det norske dagligvaremarkedet. 8 I 2006 økte dagligvaremarkedet med nær 5,4 milliarder kroner, fra netto 105,0 milliarder kroner i 2005 til netto 110,3 milliarder kroner i Omregnet i prosentvis vekst, utgjorde dette 5,1 %. Tabell 2-4 Fordelingen av makten i dagligvaremarkedet Aktør Markedsandel Endring NorgesGruppen 37,9 % +1,2 prosentpoeng Coop Norge 24,3 % -0,1 % prosentpoeng ICA Norge 18,9 % -1,2 % prosentpoeng REMA ,9 % -0,3 % prosentpoeng Lidl økte sin markedsandel fra 1 % i 2005 til 1,4 % i 2006 og betyr lite i markedssammenheng. Lidl har imidlertid hatt betydning for markedsutviklingen ved at de fire store aktørene skjerpet konkurransen seg imellom etter at Lidl meldte sin interesse for det norske dagligvaremarkedet. Mediene, politikerne og finansnæringens ulike aktører er fra sine ståsted opptatt av utviklingen i detaljhandelen, og da spesielt dagligvarebransjen. Årsaken til at dagligvarehandelen har fått spesiell oppmerksomhet er at konsentrasjonen i denne bransjen er kommet svært langt, ved at de fire gruppene Norges-Gruppen, Hakon Gruppen, Forbrukersamvirket og Rema 1000 har hånd om tilnærmet hele detaljhandelen med dagligvarer i Norge 9 slik tabell 2.1 viser. 8 Kilde: AC Nielsen Norge AS, Kilde: AC Nielsen AS 12

23 Dagligvaremarkedet er stort og viktig og angår alle, samtidig som konsentrasjonen på dette markedet skjedde relativt raskt, samtidig som konturene av et felles nordisk dagligvaremarked blir stadig sterkere. Det kan imidlertid stilles spørsmål om denne maktkonsentrasjonen av få, ressurssterke aktører er et resultat av strukturendringer, rasjonalisering og øket konkurranse, eller om det er utnyttelse av Markedsmakt i et marked som ikke har fungert. 10 Problemstillingen effektivitet vs. markedsmakt er imidlertid aktuell for alle bransjer innen varehandelen, men er mest synlig i forhold til detaljhandel med forbruksvarer. Men søkelyset må også rettes mot andre bransjer som har betydning for folks økonomi. Selv om konsentrasjonen av markedsmakt er mest synlig innen dagligvarer, går utviklingen i en rekke andre bransjer i samme retning. Utviklingen i bransjer som bekledning, elektro, sport og jernvarer går i samme retning som dagligvarebransjen, men ikke med den samme sterke markedsdominans. I 2000 skjedde 83 % av elektrobransjens og 65 % av bekledningsbransjens omsetning gjennom kjedene. I et marked for elektriske husholdningsvarer ( brune-og hvitevarer) på 28,5 milliarder kroner dominerer kjedene Elkjøp og Expert ved samlet å dekke rundt 2/3 av dette markedet 11. Bransjeglidning En minst like stor utfordring som kjededannelser og konsentrert markedsmakt er bransjeglidningen. Som ledd i ekspansjonsstrategien tar en rekke aktører opp nye produkter i varesortimentet eller omdefinerer egen bransjetilhørighet, og gjerne også begge deler. For små og mellomstore bransjeforretninger er det en utfordring når store aktører går inn på deres enemerker. For fotobransjen er elektrokjedenes salg av kameraer og videoopptakere en stor utfordring, og sportsforretningenes satsing på fritidsklær utfordrer bekledningsbransjen. Utfordringen er å omdefinere egen bransje til de nye vekstområdene. Copenhagen Institute for Future Studies foreslår seks nye vekstkategorier som bransjer og merker bør orientere seg mot i nydefineringen av eget bransjebegrep og bransjetilhørighet. Eventyrmarkedet Markedet for kjærlighet og vennskap Omsorgsmarkedet Hvem-er-jeg markedet 10 Makt- og demokratiutredningens rapportserie. Rapport 39, mars 2002: Geir Gripsrud og Peder Inge Furuseth: Konsentrasjon og markedsmakt i varehandelen 11 Kilde: Elkjøp 13

24 Trygghetsmarkedet Markedet for holdninger Markedet for sunnhet Fast-food kjeden Burger King sitt samarbeid med Fedon Lindberg viser en nydefinering av bransje i retning av markedet for sunnhet. 12 Nye distribusjonskanaler I tillegg til detaljhandelens utfordringer de siste årene, har IT- teknologien åpnet for nye distribusjonskanaler både som netthandel parallelt med den tradisjonelle butikkdriften, og som rene e-handelsbedrifter. Denne utviklingen har akselerert de siste par årene, og kan være en trussel for de virksomhetene som ikke klarer å følge opp den nye IT-hverdagen. Mer om denne utviklingen i kapittel 4. Trendanalyse Detaljhandel i kjøpesentra v/s øvrig detaljhandel I 2006 var det i Norge 339 kjøpesentre på over 2500m² med til sammen 9300 butikker. Kjøpesentrene har en markedsandel på 29%. Omtrent halvparten av kjøpesentrene er sentrumslokaliserte sentre, de resterende 50% fordeler seg jevnt mellom randsonesentre, bydelssentre og eksterne sentre. De eksterne sentrene står for bare 8% av detaljvareomsetningen i Norge. En ny utvikling er at det etableres handelsparker der store aktører i ulike bransjer samler seg. Eksempler på dette er Lura-Forusområdet i Sandnes og Sørlandsparken i Kristiansand. Dette blir en utfordring for etablerte kjøpesentre i byer og tettsteder, og har store regionale konsekvenser. Mer om dette i 3. Handels- og servicenæringens regionale rolle I tabellene 2-6, 2-7, 2-8 og 2-9 med nøkkeltall for detaljvarehandelen i de fire fylkene viser vi kjøpesentrenes andel av detaljhandelen og i tabellene 2-10, 2-11, 2-12 og 2-13 med nøkkeltall for detaljvarehandelen i kjøpesentra vises det enkelte kjøpesenters andel av detaljhandelen i sin kommune. Med hensyn til kjøpesentrene kan imidlertid tabellene hefte med visse svakheter fordi det statistiske grunnlaget er unøyaktig, og statistikken fra ulike kilder spriker noe. En årsak til denne type usikkerhet er Ulike oppfatninger om og forståelse av begrepet kjøpesenter. Er Sørlandsparken et kjøpesenter, eller bare et stor område med mange kjøpesentre der Sørlandssenteret foreløpig dominerer? 12 Copenhagen Institute for Future Studies og Brand Management Groups 14

25 Til tross for de nevnte statistiske svakhetene, er likevel tabellene nyttige og tallene nøyaktige nok til å brukes som vurderingsgrunnlag i den strategiske planleggingen. 2.5 Konsekvenser av strukturendring og kjededannelser Konsekvensene av strukturendringer og kjededannelser er store og mange. Når de store, ressurssterke aktørene tar sine strategiske beslutninger, får det konsekvenser for hele detaljhandelsnæringen. De kan bruke store ressurser til planlegging, oppkjøp av arealer og konkurrerende virksomhet, bygge sterke strategiske allianser med utbyggere og andre aktører, og drive aktiv påvirkning overfor myndighetene. De kan utnytte de strategiske konkurransemidlene produkt, pris, plass (eksempelvis tilgjengelighet og åpningstider)og påvirkning optimalt. For aktører uten de samme mulighetene er det derfor nødvendig med nytenkning i forhold til egen strategi med redefinering av bransjebegrepet og bransjeglidning. Stikkord er merkevarebygging og å dyrke annerledesheten. Handelslekkasje Med den betydningen detaljhandelen har, er handelslekkasje et stort problem for en rekke kommuner. Vi velger å bruke begrepet handelsunderskudd/ overskudd som er summen av alle handelsstrømmene fordi handelsstrømmene går i alle retninger og mange faktorer påvirker dem. Dette et område som er vanskelig å måle eksakt fordi det påvirkes av faktorer som demografi, pendling, inntekstnivå. Tallene er likevel gode indikatorer for vitaliteten i detaljhandelsnæringen i den enkelte kommune, og nyttige for aktørenes strategiske planlegging. I tabellene nr. 2-6, 2-7, 2-8 og 2-9 er det en egen kolonne for handels over/ underskudd. 15

26 16

27 Aust-Agder: Rød farge viser handelsunderskudd. Blå farge viser handelsoverskudd 17

28 18

29 Vest-Agder: Rød farge viser handelsunderskudd. Blå farge viser handelsoverskudd 19

30 20

31 Rogaland: Rød farge viser handelsunderskudd. Blå farge viser handelsoverskudd 21

32 22

33 23

34 Hordaland: Rød farge viser handelsunderskudd. Blå farge viser handelsoverskudd 24

35 25

36 26

37 27

38 28

39 29

40 30

41 Estimert detaljhandel 2010 og 2015 Det er mange usikkerhetsfaktorer knyttet til denne type beregninger selv om fleste signaler tyder på en stabil utvikling for Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, i tråd med den som har vært de 5-6 siste årene. De makroøkonomiske forhold som påvirker konsumet i husholdningene og BNP pr. capita indikerer imidlertid stabilitet og det er en rimelig forutsigbar reallønnsøkning og rentepolitikk. Det er interessant å registrere at Norge ligger på topp i målt BNP pr. capita sammenliknet med de viktigste OECD-landene når det justeres for ulikheter i prisnivå. 13 Forutsetningen for estimatene er i tillegg stabil sammensetningen av forbruket. Dersom forbruksmønsteret endres ved investering i hus, fritidsboliger, biler og lystbåter, eller øket forbruk til feriereiser og opplevelse, vil det påvirke utviklingen i detaljhandelen i negativ retning. Verdiindeks for detaljhandelen = = 102, = 108, = 112, = 116, = Fremskrevet med de forbehold som må tas mht. makroøkonomiske faktorer vil en estimert verdiindeks i 2006 for detaljhandelen være 123,0. Videre fremskrevet blir estimatene: 2010 = 144, = 173,6 Det vil si at for å følge med i estimert omsetningsutvikling må detaljhandelen frem til 2010 ha en omsetningsøkning på 17,4 % og 41,1% frem til 2015 i forhold til (Konservativt estimat) 13 SSB 2006: Bruttonasjonalprodukt per innbygger, justert for ulikheter i prisnivå. Utvalgte land 14 Kilde: SSB, Detaljomsetningsindeksen: 31

42 Tabell 2-15 Detaljhandelen i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Estimert utvikling mot Detaljhandel 1000 kroner Landet totalt Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Samlet for de 4 fylkene Agder og Rogaland godt over landsgjennomsnittet hva gjelder forbruk pr. capita. Tabell 2-16 Estimater detaljhandel Aust-Agder 2010 og 2015 Detaljh. og reparasjon av varer Aust-Agder samlet Omsetning med estimert økning fra 2006 fram til 2010 på 17,4 % og til 2015 med 41,1% Reell omsetning i 1000 kroner 2006 Estimert omsetning i 1000 kroner 2010 Estimert endring fra ,4% Estimert omsetning i 1000 kroner 2015 Estimert endring fra ,1% Arendal

43 Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei Åmli

44 Tabell 2-17 Estimater detaljhandel Vest-Agder 2010 og 2015 Kommune Omsetning med estimert økning fra 2006 fram til 2010 på 17,4 % og til 2015 med 41,1% Reell omsetning i kroner 2006 Estimert omsetning i 1000 kroner 2010 Estimert endring fra ,4% Estimert omsetning i 1000 kroner 2015 Estimert endring fra ,1% Detaljh. og reparasjon av varer Vest-Agder samlet Audnedal Farsund Flekkefjord Hægebostad Kristiansand Kvinesdal Lindesnes Lyngdal Mandal Marnardal Sirdal Songdalen

45 Søgne Vennesla Åseral Tabell 2-18 Estimater detaljhandel Rogaland 2010 og 2015 Kommune Omsetning med estimert økning fra 2006 fram til 2010 på 17,4 % og til 2015 med 41,1% Detaljh. og reparasjon av varer Rogaland samlet Reell omsetning i kroner Estimert omsetning i 1000 kroner 2010 Estimert endring fra ,4% Estimert omsetning i 1000 kroner 2015 Estimert endring fra ,1% Bjerkreim Bokn Eigersund Finnøy Forsand Gjesdal Haugesund

46 Hjelmeland Hå Karmøy Klepp Kvitsøy Lund Randaberg Rennesøy Sandnes Sauda Sokndal Sola Stavanger Strand Suldal Time Tysvær Utsira - Vindafjord

47 Tabell 2-19 Estimater detaljhandel Hordaland 2010 og 2015 Kommune Omsetning med estimert økning fra 2006 fram til 2010 på 17,4 % og til 2015 med 41,1% Reell omsetning i kroner 2006 Estimert omsetning i 1000 kroner 2010 Estimert endring fra ,4% Estimert omsetning i 1000 kroner 2015 Estimert endring fra ,1% Detaljh. og reparasjon av varer Hordaland samlet Askøy Austevoll Austrheim Bergen Bømlo Eidfjord Etne Fedje - Fitjar Fjell Fusa Granvin Jondal Kvam

48 Kvinnherad Lindås Masfjorden Meland Modalen Odda Os Osterøy Radøy Samnanger Stord Sund Sveio Tysnes Ullensvang Ulvik Vaksdal Voss Øygarden

Detaljhandelsrapporten

Detaljhandelsrapporten Detaljhandelsrapporten Prosjektrapport nr. 6/2007: Varehandel og personlig tjenesteyting for Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder Detaljvarehandelsanalyse SpareBank 1 SR-Bank Torbjørn Hodne Kari Jøsendal

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling Sammenligningsgrunnlag:

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling Sammenligningsgrunnlag:

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

Varehandelsseminar. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder. Stavanger 29.

Varehandelsseminar. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder. Stavanger 29. Varehandelsseminar Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder Stavanger 29. mai Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på

Detaljer

Varehandel og personlig tjenesteyting

Varehandel og personlig tjenesteyting Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust- og Vest-Agder Egersund 30. mai Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2013

ANALYSE HORDALAND 2013 ANALYSE HORDALAND 2013 INNHOLD 1 HORDALAND... 2 1.1 Handelsbalanse... 2 1.2 Netthandel... 3 2 BERGENSREGIONEN... 5 2.1 Bergen sentrum fortsatt på topp innenfor klær og sko... 6 2.2 Bergen sentrum... 7

Detaljer

Konkurransedyktige steder

Konkurransedyktige steder Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Statsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye

Statsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye Statsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye Bedriftene mer positive, men venter fortsatt bare svak vekst Fortsatt under trendvekst klare regionale forskjeller Indikator på 0,5 samsvarer

Detaljer

Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr

Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr. 17-09 Desember 2009 Kjøpesenterstatistikk I Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

Nytt inntektssystem HORDALAND

Nytt inntektssystem HORDALAND Nytt inntektssystem HORDALAND Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet

Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad Tittel Forfattere Arbeid og levekår i Lister sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lindesnesregionen (Audnedal, Marnardal, Åseral, Mandal og Lindesnes) v/ Rosanne Kristiansen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Østre Agder v/ Tone Worren Kløcker Arendal kommune Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Knutepunkt Sørlandet v/ Geir Møller KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?

Detaljer

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide

Næringsanalyse for Sauda. Av Knut Vareide Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2007 Næringsanalyse for Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Vekst AS. Næringsanalysen inngår som en del av

Detaljer

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? ET NYTT KOMMUNEKART? FRA 428 TIL 100-150 KOMMUNER? FRA 30 TIL 5-8 KOMMUNER? MINIMUMSSTØRRELSE 15-20000 INNBYGGERE FIRE ULIKE BEGRUNNELSER: STORDRIFTSFORDELER

Detaljer

Det får være grenser. Om kommunereformen. NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Det får være grenser. Om kommunereformen. NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Det får være grenser. Om kommunereformen NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tema De aller villeste kommunegrensene Grensevandring i Hordaland Hvis det blir tid:

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv

Detaljer

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast

Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Næringsforeningen i Stavanger regionen ved Ressursgruppe for Ryfylke Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Om prosjektet: Mulighetsstudie Ryfylke etter Ryfast

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken

Detaljer

Vestlandsindeks 4Q Bedriftene med lange ønskelister til jul. Stavanger Hallgeir Isdahl Direktør SPV Markets

Vestlandsindeks 4Q Bedriftene med lange ønskelister til jul. Stavanger Hallgeir Isdahl Direktør SPV Markets Vestlandsindeks 4Q 2012 - Bedriftene med lange ønskelister til jul Stavanger 30.11. 2012 Hallgeir Isdahl Direktør SPV Markets Vestlandsindeks Vestlandsindeks er en temperaturmåler på næringslivet på Vestlandet

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009

Detaljer

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Attraktive butikker skaper levende sentre Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Hva vil jeg snakke om? Den «nye» kunde krav og forventninger Hva bestemmer kundens valg av handelssted

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Prosjektrapport nr. 7-2008 HORDALAND, ROGALAND, AUST- OG VEST AGDER

Prosjektrapport nr. 7-2008 HORDALAND, ROGALAND, AUST- OG VEST AGDER Prosjektrapport nr. 7-2008 VAREHANDEL OG PERSONLIG TJENESTEYTING I ET FREMTIDS- PERSPEKTIV HORDALAND, ROGALAND, AUST- OG VEST AGDER Mai 2008 Tittel Varehandel og personlig tjenesteyting i et fremtidsperspektiv,

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Julehandelen Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør

Julehandelen Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Julehandelen 2013 Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Norge mindre annerledes i det siste Forbrukerne er avventende: Husholdningenes sparerate økte i 2. kvartal Svak detaljomsetning i 3.kvartal

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV JÆREN- OG DALANE TINGRETT

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV JÆREN- OG DALANE TINGRETT Saksutredning: HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV JÆREN- OG DALANE TINGRETT Trykte vedlegg: Høringsnotat Forslag til sammenslåing av er Utrykte vedlegg: 1. Bakgrunn: Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Om tabellene. November 2016

Om tabellene. November 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5516789 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. August 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5347774 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL

Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2015/323-20 15/5805-3 02.06.2016 Klage på vedtak om samtykke til etablering av outlet-senter i Sørlandsparken Øst i Lillesand

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. Oktober 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5456045 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Om tabellene. Desember 2016

Om tabellene. Desember 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5557430 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp Anvendt på Østre Agder og et søk etter veien videre?... LARS UELAND KOBRO

Detaljer

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv?

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv? ROGALAND Et godt fungerende arbeidsliv? Hva er omfanget av svart arbeid? 2-5% av det norske BNP anslås å være svart omsetning. Jan-Egil Kristiansen i Skatt øst til NRK 29.5.2014: Anslår at svart arbeid

Detaljer

kanskje Analyse av næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon Kvam

kanskje Analyse av næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon Kvam kanskje Analyse av næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon Kvam KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD TF-notat nr. 48/2013 Tittel: Analyse av næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon - Kvam Undertittel:

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland Verdiskapingen i landbruket i Rogaland Landbrukskonferansen 2013 Landbrukspolitisk konferanse, Sandnes, 5. mars Ivar Pettersen En god historie Stor verdiskaping, stor satsing Er det verdt det? Stort potensial

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen

Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen Fylkesmannens ordfører- og rådmannskonferanse 12. mai 2016 Fylkesmann Stein A. Ytterdahl Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 Disposisjon 1. Prosessen

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Kommunereformen. Styremøte i Østre Agder Ved fylkesmann Øystein Djupedal

Kommunereformen. Styremøte i Østre Agder Ved fylkesmann Øystein Djupedal Kmunereformen Styremøte i Østre Agder 13.02.15 Ved fylkesmann Øystein Djupedal 1 Kmune Oversikt kmunereformprosessen Aust -Agder pr. 05.02.15 Vedtak utredning Utreder i samarbeid (regionråd) eller alene

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning. Utgave: 2 Dato:

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning. Utgave: 2 Dato: Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3: Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Agenda Velkommen v/ Jan Kristensen Valg av leder og nesteleder i styringsgruppen Valg av leder og nesteleder i prosjektgruppen

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Lyngdal Alleèn 5 4580 Lyngdal Tlf: 02002 Fax: 38344552 Man - fre: kl. 09.30 til kl. 15.30 Tors: kl. 09.30 til 17.00

Lyngdal Alleèn 5 4580 Lyngdal Tlf: 02002 Fax: 38344552 Man - fre: kl. 09.30 til kl. 15.30 Tors: kl. 09.30 til 17.00 Agder: Farsund Barbros gate 3 4550 Farsund Telefon: 02002 Man - fre: 09.30-15.30 Tors: 09.30-17.00 Flekkefjord Elvegaten 14 4400 Flekkefjord Faks: 38 32 48 35 Man - fre: 09.30-15.00 Tors: 09.30-17.00 Grimstad

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 4066292 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Er Aust-Agder attraktivt?

Er Aust-Agder attraktivt? Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide Hvordan går det egentlig i

Detaljer