Manifest for næring og samferdsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Manifest for næring og samferdsel"

Transkript

1 Manifest for næring og samferdsel AUF i Rogalands årsmøte

2 Omstrukturering Rogaland møter spennende utfordringer som fylke i fremtiden. Næringslivet i regionen og i landet er i stor grad bygget på petroleumsindustrien. Samtidig er vi en region i rask vekst som trenger et nytt helhetlig transportsystem. Vi må ha alternative næringer å støtte oss på når oljen tar slutt. Vi må også tenke nyskapende når det gjelder hvordan vi skaper en infrastruktur som stimulerer fortsatt vekst og kan bære veksten for fremtiden. Dette manifestet er ment som en pådriver for en regional omstruktureringsprosess innenfor næringsliv så vel som samferdsel. Petroleumsnæringen spiller en særdeles viktig rolle i norsk økonomisk politikk. Alene står næringen for ca. 30 % av statens inntekter og om lag halvparten av Norges inntekter fra eksport. Inntekten er blant de aller viktigste bidragsyterne til vår velferdsmodell med Statens pensjonsfond utland. Men vi er også utsatt for svingninger i oljeprisen, påvirket av global etterspørsel. Samtidig blir det stadig tydeligere at klimaendringene er menneskeskapte. FNs klimapanel rapporterte i at de var 95% på dette, og advarte om at temperaturen på kloden kan stige mellom 0,3 til 4,8 grader. I første omgang vil verdens fattigste og stater som ikke har mulighet til å kjøpe seg ut av problemene oppleve de største konsekvensene. Vi må anerkjenne at verden står ovenfor massive utfordringer knyttet til utslipp av klimagasser. Vi i I-land har et ansvar for å omstrukturere og redefinere måten vi lever på dersom velstandsutvikling skal kunne fortsette. Omstruktureringen må skje gjennom teknologisk fremskritt, med restriksjoner som begrenser enkle materielle ting. Eksempelvis antallet biler man kan eie bør vurderes. AUF i Rogaland mener tiden er kommet for å ta et verdivalg innenfor norsk nærings- og samferdselspolitikk. At vi utvinner olje og gass mer miljøvennlig enn andre er ikke lenger et holdbart argument. Nettopp fordi også norsk olje og gass i stor grad bidrar til verdens klimagassutslipp. Til tross for at vi trenger inntektene og arbeidsplassene næringene har skapt, og fortsatt har skaper, må videre utvikling innen petroleumsindustrien ha et mål for at næringen fortsatt skal være valid. Det målet bør Rogaland som et oljeavhengig fylke bidra til å sette, fordi det bygger vår egen regions fremtid. Således må næringen bli middelet for å nå 2

3 et bærekraftig samfunn basert på fornybare energikilder, og Rogaland som kompetanseplattform bør bli drivmotoren i denne omstruktureringsprosessen. Mange tilsvarende utfordringer finnes innenfor samferdselssektoren. Stavanger har den laveste kollektivandelen av landets store byer. Svært god parkeringsdekning i viktige områder for næringslivet bidrar til at bilen blir en lettvint løsning. Det er også et faresignal at den lokale bilismen, også de korteste kjøreturene, har økt siden Nord-Jæren trenger et nytt helhetlig transportsystem. AUF i Rogaland mener et helhetlig bussveisystem er den raskeste løsningen for den voksende regionen og ønsker derfor å videreutvikle dette. AUF i Rogaland ønsker også å videreutvikle Jærbanen, gjennom dobbeltspor helt til Egersund og gjenåpning av Ålgårdbanen. Samtidig må det også være et tydelig fokus på videreutvikling av eksisterende veinett, og store prosjekter som Rogfast må ses i sammenheng med planleggingen av regionale veisystem. Et aktivt og levende næringsliv bidrar på samme tid til ytterligere klimautslipp innenfor sektoren. Rogaland er et viktig eksportfylket. En viktig bidragsyter vil derfor være å avlaste et allerede overbelastet veinett vil være å finne mer miljøvennlige måter å frakte varer på. Samtidig vil klimautslippene minskes. AUF i Rogaland ønsker å arbeide for høyhastighetstog, men innser også at å få mer av varetransporten på sjøen vil være et godt tiltak for å bedre transportsituasjonen

4 Petroleum og fornybar energi Petroleumsindustrien er Norges desidert største næring. Det er industrien som sysselsetter flest mennesker i Norge, og slik det er i dag så er det over nordmenn direkte eller indirekte ansatt i petroleumsindustrien. Flest av disse jobbene finner vi i Rogaland, selv om vi nå ser at det begynner å bli flere midlertidige stillinger og færre arbeidsplasser innen denne næringen. Det er med dette i tankene at vi må komme dette i forkant og lage en fremtidsrettet politikk som sikrer arbeidsplasser samtidig som vi fokuserer mer på fornybar energi. Norge har vært i en veldig fordelsaktig situasjon hvor vi har hatt en stadig og konsekvent økning av oljemidler. Helt siden vi fant Ekofiskanlegget så har vi lagt grunnlaget for en velferdsstat som ikke finnes maken til i verden i dag, vi har også hatt en industriutvikling som har videreutviklet velferdsstaten som vi nå må beskytte og opprettholde i Norge. Men dog så står vi foran et dilemma, nemlig at selv om vi er avhengig av en stødig oljenæring så må vi tenke på klimaet og hva vi skal gjøre når oljen begynner å ta slutt. For å nå 2 gradersmålet så måtte vi i 2012 kutte 1 million tonn CO2 hvert eneste år, og i dag så må vi kutte over dette! Dette krever handling! Norsk sokkel er en av de største bidragsyterne til store mengder CO2 utslipp, selv om om de har begynt å sette inn mange miljøtiltak. Vi må derfor sette inn reelle krav som blant annet at norsk sokkel skal bli elektrifisert og modernisert, slik som British Petroleum har begynt å gjøre. Nå har vi kommet i en situasjon hvor det vurderes å gjenåpne gamle oljebrønner, dette må AUF i Rogaland være imot! Det er nemlig bevist at klimautslippene er betraktelig høyere ved gjenåpning av gamle oljebrønner enn nye. Vi må derfor kreve at gjenstående olje i disse brønnene blir liggende! Klimakvoter har og er fortsatt en løsning som vi kjøper i mangfold, her må vi fortsette med kravene for 2012 og innrømme at slik klimakvotene fungerer i dag så er det å lure seg selv. Det er en måte å kjøpe seg god karma og et grønt image, uten å faktisk sette inn reelle grønne tiltak. Prismessig vil det også bli så dyrt, at det er ikke hensiktsmessig i det lange løp. Vi må derfor heller fokusere på å kutte der vi kan her hjemme. I dag så er Norge en enorm eksportør av gass til Europa, og dette gjør at mange land har kuttet i kullbruken. For eksempel Tyskland. Det er dessverre slik at selv om mange land har begynt å kutte i bruk av kull, så har faktisk kullbruken økt på verdensbasis. Dette er en av de mest 4

5 miljøforpestende energikildene vi har, og det må oppfordres til andre løsninger. Norge har et mangfold av gass og selv om vi er en av de største eksportørene, så har vi et problem med kontinuerlig og stabilitet av leveringene våre. AUF i Rogaland må derfor gå inn for at det skal bli lagt undersjøskabler slik at uansett om det er storm eller andre transportproblemer så kommer gassen frem til gassanstaltene. Vi er veldig heldig i Norge, vi sitter på 50% av magasinkapasiteten i Europa og vi har meget gunstige forhold for fornybare energikilder. Vindkraft på land og offshore er eksempler på dette. Men det er fortsatt slik at mye av denne teknologien har en altfor høy produksjonskostnad så det er ikke gjennomførbart å satse stort på det. AUF i Rogaland mener derfor at vi må satse enda tyngre på forskningen av fornybar energi, slik at vi kan se på kostnadsinnsparing samt energi utnyttelse på dagens teknologi. Hvis Norge går inn i bresjen for dette så vil det også være en av de viktigste måtene å hjelpe verdenssamfunnet. AUF i Rogaland vil derfor gå inn for at 35% av avkastningen vi får fra petroleumsnæringen skal gå direkte til forskning,- gründer og innovasjonsanstalter for fornybar energi. Dette er et viktig tiltak for at vi skal kunne gjøre oss uavhengig av petroleumsnæringen. Et eksempel på energikilder som må satses mer på og som vi har veldig gunstig forhold til er flytende offshoremøller og bølgekraft. Dette har vi allerede teknologien til, men kostnadsperspektivet er altfor høyt til at det blir lønnsomt. En annen energikilde som AUF i Rogaland er veldig positive til er vindmøller på norsk sokkel. De enorme oljeriggene utenfor norskekysten er bygget for å tåle mye vind og undervannsstrømmer, og hadde vi utviklet egne møller til sokkel kunne vi på en kostnadseffektive måte produsert ren energi som allerede har et ferdig utviklet transportsystem. For å nå 2-gradersmålet må vi også se på effektiviseringen av allerede eksisterende teknologi slik at vi kan utnytte ressursene våre på en enda bedre måte. Vannkraft utviklingen i Norge er derfor noe vi må satse videre på. Vi har fortsatt mange muligheter her som står ubrukt. Miljøperspektivet må selvsagt vurderes ved videre utbygging og fauna må ikke skades mer 5

6 enn nødvendig. Vi må også se på vårt eget forbruk i Norge hvis vi skal løse klimaspørsmålet. Det må en avtrapping til, og vi ser allerede nå at det norske folk er villige til dette ved at flere og flere velger hybrid/el-biler. AUF i Rogaland mener derfor at vi må følge opp og bygge ut flere hurtigladestasjoner for biler, men også at vi satser mer på el-sykler i Rogaland og har utlånstasjoner for disse rundt i fylket. Opprustning av strømnettet er også en veldig viktig ting AUF i Rogaland mener er viktig for fremtiden. Nødvendigheten i dette ligger i de fornybare energikildene vi ønsker å bygge ut, fordi hvis vi ønsker å transportere elektrisitet fra sokkel og offshore vindmøller trenger vi et bedre nett som takler denne påkjenningen. Dette må samkjøres sammen med utbyggingen av flere fornybare energikilder. Det er tydelig at for å løse klimaproblemet må vi frigjøre oss på sikt fra petroleumsnæringen, og det kreves en omstrukturering av det norske næringsliv. Vi har en plikt for å nå 2- gradersmålet og da mener AUF i Rogaland at de viktigste faktorene er videre forskning av fornybar energi, forbedre strømnettet og bygge videre på avtalene med andre land. Finner vi lønnsomme måter å drive ny fornybar energi må Norge dele dette med resten av verden, slik at også verdenssamfunnet kan produsere ren energi. Klarer vi dette kan vi sammen løse klimakrisen. AUF i Rogaland vil: At gamle oljebrønner ikke skal åpnes for utvinning igjen Fokusere mer på kutt her hjemme enn kjøp av klimakvoter Utvide og forbedre undervannskabler til samarbeidsland for både gass og elektrisitet Bruke 35% av avkastningen fra petroleumsnæringen til forskning,- gründer og innovasjonsanstalter innen fornybar energi Satse på vindmøller på sokkel og offshore vindkraft Satse på el-sykler og hurtigladingsstasjoner rundt i fylket Ruste opp strømnettet i Norge 6

7 Landbruksnæringen Rogaland er det fremste landbruksfylket i landet. Landbruk er en viktig næring i matfylket Rogaland, med en årlig verdiskaping på ca. 1,8 milliarder kroner. Med tilhørende industri og tjenesteyting til sammen sysselsetter landbruket årsverk i fylket. Ofte fokuseres det kun på produksjonsfasen i landbruksdebatten. Men produksjonen består i realiteten av fire faser; tilretteleggelse (forsking), produksjon, transport/salg og forbruk. Fasene må ses i sammenheng med hverandre. De ulike fasene må også tilrettelegges slik at det blir lønnsomt for klima og miljø. Dette innebærer at biologisk mangfold ivaretas. På landsbasis utgjør jordbruksarealet 3 % av all jord, mens det i Rogaland utgjør 12 %. Samtidig ligger Rogaland på toppen når det gjelder nedbygging av jordbruksareal. Regionen vår har et høyt press av befolkningsvekst, som dermed fører til behov for utbygging av boliger og infrastruktur. Vern av matjord utgjør et stort dilemma, fordi utbygging av infrastruktur også er nødvendig. Men befolkningsvekst fører også til at økt matproduksjon er nødvendig. I fremtiden kan klimautfordringene endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden. Matjord er også en knapp og ikke-fornybar ressurs som må bevares for å møte fremtidens utfordringer. I dag har vi ikke den kunnskapen eller teknologien som er nødvendig for å drive et bærekraftig landbruk med bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler (konvensjonell landbruk). Det er et faktum at økologisk landbruk krever større areal enn konvensjonell landbruk for å produsere samme mengde mat, fordi det oppnås lavere avling. På den andre siden ivaretar det økologiske landbruket matjorden slik at produksjonen også blir effektiv i fremtiden uten utarmet jord. Økologisk landbruk ivaretar også det biologiske mangfoldet. Eksempelvis er sprøytemidler en av de viktigste årsakene til at bier og humler dør, noe som setter 1/3 av verdens matproduksjon i fare. AUF i Rogaland mener at ut i fra det utgangspunktet vi har i dag er økologisk landbruk mest hensiktsmessig for å opprettholde det biologiske mangfoldet, og sørge for en bærekraftig utvikling. Samtidig må det forskes på en bærekraftig effektivisering av landbruket. Nok, trygg, kortreist mat blir stadig viktigere for vår livskvalitet. Vi må være selvforsynt med de matvarene vi har best forutsetning for å produsere her i Norge. Samtidig må det også samarbeides om produksjonen med andre land, slik at det dyrkes der det er naturlige 7

8 vekstforhold. Ved transport av mat, må det tilrettelegges slik at det foregår med minst mulig utslipp av klimagasser. AUF i Rogaland vil: Hindre at god og produktiv matjord forsvinner Redusere bruken av kunstgjødsel, gjennom større grad av økologisk landbruk. At det forskes på bærekraftige alternativer til kunstgjødsel, og bærekraftig effektivisering At det utvikles økonomiske insentiver og støtteordninger for mer bærekraftig produsert mat Bidra til at produksjon av matvarer finner sted der det er mest hensiktsmessig Utvikle transportmuligheter for frakt av landbruksvarer som er gode og miljøvennlige Innovasjon Innovasjon er nødvendig or at samfunnet skal utvikle seg. I årene som kommer står verden ovenfor store utfordringer, oljeressursene våre er ikke evige. Derfor trenger vi hodene som tenker nytt. Ved å tilrettelegge for innovasjon ønsker AUF i Rogaland først og fremst å bidra til økt velferd gjennom verdiskapning. Innovasjon har alltid stått sentralt i den økonomiske utviklingen, og ikke minst i utviklingen av velferdsstaten. I dag sitter mange med gode idéer, men får ikke gjort noe med dem. En idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den har kommet til praktisk anvendelse og skaper verdier. Det er derfor viktig å legge til rette for at gründere og bedrifter får støtte til å drive forskning. AUF i Rogaland er derfor veldig positive til institusjoner som Innovasjon Norge og Ungt Entreprenørskap. Dette er arenaer hvor man får bistand til å gjøre ideer om til realitet. Om man ikke lykkes med ungdomsbedriften, tar man i det minste lærdom til fremtiden om hvordan det er å drive en bedrift. Innovasjon Norge og Ungt Entreprenørskap er institusjoner hvor det offentlige bør være, og er, tilstede. AUF i Rogaland ønsker å fortsette denne satsningen på området og sørge for at Norge har et sterkt forskningsmiljø. 8

9 Det trengs fag som stimulerer til at unge gründere satser. AUF i Rogaland ønsker å fortsette utviklingen av faget Entreprenørskap og bedriftsutvikling for å gi ungdom i videregående opplæring innsikt i det å drive egen bedrift. En omstrukturering i næringslivet er nødvendig for fremtiden. Norsk økonomi er avhengig av oljeindustrien. Den norske kronen og arbeidsledigheten går også ned om oljeprisen er lav. Det må tenkes nytt for en omstruktureringen. Da kan ikke alle de nye hodene skoleres i gårsdagens løsninger. Norge trenger ingeniører med gode kunnskaper innen realfag for å løse klimautfordringene vi står ovenfor, gjennom å utvikle ny, og forbedre dagens teknologi. I dag finnes det kun én miljø- og energilinje i Norge. AUF i Rogaland ønsker at det legges til rette for flere tilsvarende linjer i videregående opplæring. Eldrebølgen vil om noen år bli en av de store utfordringene. Generelt bør det offentlige drive eldreomsorgen. Men for å sikre at fellesskapsløsningene fortsatt skal ha høy kvalitet må offentlige tjenester kontinuerlig fornyes. Helse- og omsorgssektoren er i dag blant annet kjennetegnet av for lite forskning og lavere utdanningsnivå. AUF i Rogaland mener derfor at det må legges til rette for utvikling av FoU-miljøer i denne sektoren for å utvikle tjenestene til sine brukere. AUF i Rogaland vil: Fortsette satsningen på innovasjon, bl.a. gjennom Innovasjon Norge og Ungt Entreprenørskap. Øke bevilgningene til forskning. Fortsette utviklingen av fag som Entreprenørskap og bedriftsutvikling i videregående opplæring. Satse på miljø- og energilinjer i videregående opplæring Styrke FoU-miljøene i offentlig sektor, særlig i helse- og omsorgssektoren Fiskeri og maritimnæring I Norge så er fiskeindustrien en av våre aller viktigste industrier, dette er også en av fremtidens viktigste industrier. Vi har gjort enorme skritt innen oppdrettsfisk og spesielt i vårt område er dette en veldig viktig inntekst og arbeidskilde. AUF i Rogaland har som mål at 9

10 fiskerinæringen skal være så bærekraftig som mulig. Det er viktig at vi verner om havressursene våre, slik at også fremtidige generasjoner skal kunne nyte godt av disse. AUF i Rogaland mener derfor at vi må være strengere på kvotene utgitt og slå hardt ned på de som fisker mer enn kvoten tilsier. Dette krever en sterk statlig styring av fiskeområdene. Vi må derfor sørge for at kystvakten har de ressursene og mandatene de trenger for å verne om våre ressurser i havet. Det er også viktig at det ikke bare er kortsiktig profitt som driver fiskerinæringen men også de som tenker fremtidsrettet. Et annet problem er sjømat fra Norge som fraktes til andre land for å ferdigstilles, for eksempel Kina, fordi det er mer økonomisk lønnsomt. Etter at sjømaten er ferdigpakket, blir den fraktet tilbake til Norge. Denne produksjonsmåten slipper ut mer klimagasser enn nødvendig og blir en unødig belastning for klimaet. AUF i Rogaland mener det må utbedres rammevilkår for norsk industri, slik at det blir lønnsomt å ferdigstille mat, spesielt fisk, i Norge. Et godt debattert område er arealspolitikken innen fiskerinæringen, og vi ser at det kan oppstå konflikter der fiskerne har måttet vike for blant annet petroleumsindustrien. AUF i Rogaland mener at vi må satse på mer offshore vindkraft og derfor vil det fortsette å være noen konflikter og dette må dessverre fiskerinæringen vike for. Med det sagt så må det legges strenge vilkår på hvor offshore vindmøller skal iverksettes og at det skal på best mulig unngå områder med høy fiskebestand. Ved å komprimere på denne måten vil vi sørge for et klimanøytralt og bærekraftig samfunn. Oppdrettsfisk er en enorm industri i Norge og spesielt i Rogaland, og det er også et av de mest debatterte industriene i vårt område. Det er nemlig veldig viktig at vi beholder det biologiske mangfoldet i Norge, og da må det spesielt iverksettes bedre vern rundt oppdrettsområder. Ved bedre vern menes det også at det må settes strenge krav til oppdretterne for å forhindre rømming av oppdrettsfisk, da dette kan få alvorlige følger for det marine livet som finnes naturlig i nærområdene. Hvis disse kravene blir brutt av oppdretterne må det iverksettes strenge tiltak slik at dette unngås. Lus er et av de største problemene for oppdrettsindustrien og AUF i Rogaland mener at vi må være veldig forsiktige med å overmedikamentere oppdrettsfisken da dette kan gjøre lusen 10

11 resistent mot behandlingsmidlene. AUF i Rogaland mener at bedre forskning må til slik at vi på langsiktig basis blir kvitt dette problemet. Den maritime næringen er noe vi i AUF i Rogaland er veldig stolte av i vårt distrikt. De fleste bedriftene forbundet med den maritime næringen er veldig flinke til å ta i mot lærlinger og satse på mer innovative og miljøvennlige løsninger for deres bedrift. De har vist dette ved at mange rederier har begynt å satse på LNG båter og elektrifiserte skip. Dette må applauderer og støttes oppom av politikerne, dette er nemlig veien å gå for at vi på lang sikt skal få mer av transporten over fra vei til vann. AUF i Rogaland mener at den maritime næringen skal bli oppfordret til å velge flere miljøvennlige løsninger og vi vil derfor rettferdiggjøre LOS avgiften slik at det er den funksjonelle arealet som blir avgiftsbelagt. AUF i Rogaland vil: Arbeide for at fiske langs kysten blir utført i henhold til utgitte kvoter og strenge konsekvenser ved overfiske. Utbedre rammevilkår for norsk industri, slik at det blir mer lønnsomt å ferdigstille sjømat i Norge. Utvikle økonomiske insentiver og støtteordninger for mer bærekraftig produsert mat fra fiskerier. Ha en diskusjon om norsk arealbruk i Nordsjøen Innføre strengere vern for å forhindre rømming av oppdrettslaks og ubalanse hos det biologiske mangfoldet Begrense overmedikamentering mot lus hos oppdrettsfisk og forske på mer langsiktig løsning mot lus. Rettferdiggjøre LOS avgiften for miljøvennlige skip Bane og vei AUF i Rogaland vil ha flere og bedre miljøvennlige tilbud innenfor transport, både i distriktene og sentrum. Klimaendringene har allerede startet og de skaper store konsekvenser for miljøet vårt. Da er det viktig med miljøvennlige og konkurransedyktige alternativer til bil og fly. Vi mener at det bør bygges høyhastighetstog mellom de største byene. Det kan bidra 11

12 som et godt alternativ til flytrafikken, som igjen bidrar til mindre biltrafikk, og med det også mindre klimautslipp. AUF i Rogaland mener at lyntog vil være en god løsning i lengden, ikke bare fordi det er miljøvennlig, men også fordi det muliggjør bosetning utenfor byområdene. Høyhastighetstog kan være en viktig utvikler av distriktene, og dempe tilflyttingen til regionsentrene i jobb og andre sammenhenger. Ved å ha en effektiv, lett tilgjengelig og rask transport, er det kanskje ikke nødvendig at flere flytter til de store byene for å ha det beste tilbudet. I vår region har vi flere byer og områder i vekst og det byr på en utfordring med den stadig økende konkurransen i boligmarkedet. Sandnes er en by i enorm vekst, og i løpet av rundt 40 år, har den økt med over innbyggere. I tillegg er Stavanger en stor studentby i utvikling. Det vil ikke være nødvendig for innbyggere å bo i sentrum så lenge transporten er godt tilgjengelig, rask og billig. Da vil de ha mulighet for å bosette seg i områder utenfor sentrum. Dette kan føre til at boligprisene i byene går ned, fordi man ikke lenger vil være like avhengig av å bo i sentrum, og det vil bli lettere for unge å etablere seg i et stadig mer krevende boligmarked. Hovedutfordringene knyttet til større samferdselsprosjekter i Norge har sammenheng med finansiering. Samferdselsdepartementet har et årlig budsjett rundt 35 mrd. Som i totalsum vil være for lite til å realisere prosjekter som lyntog Oslo - Trondheim. Det krever en restrukturering av finansieringsmodellen for utbygging av infrastruktur, og AUF i Rogaland er villige til å åpne for en økt bruk av oljefondet for å finansiere og realisere slike prosjekter. Modellen bør dessuten omdefinere verdien av utbygget infrastruktur og de denne i et lenger perspektiv. Veisystemet i Norge trenger en oppgradering. Det er mer enn 2 millioner registrerte biler i landet og det vil si at veinettet utsettes for en større belastning enn forutsett. I 2010 mistet 208 personer livet grunnet trafikkulykker i Norge. 54 av disse var ungdommer. Det er viktig å kunne kjøre trygt i landet og derfor trenger vi enda flere sikrede veier. Ett eksempel er rassikrede veier, som den rød grønne regjeringen i 2010 valgte å sette av 4 milliarder kroner til rassikring. Vi mener dette er med på å skape trygge omgivelser, spesielt i områder rundt fjell, turområder og tuneller. I Rogaland ligger vi etter og det setter et krav til våre 12

13 fylkespolitikere og AUF i Rogaland ønsker en strategi om hvordan det eksisterende fylkesvegnettet skal settes i stand. AUF i Rogaland vil: Bygge høyhastighetstog mellom de største byene Utrede en ny finansieringsnøkkel for samferdselsprosjekter Fortsette arbeidet med rassikring Utforme en strategi vedrørende oppgradering av eksisterende fylkesveinettet Kollektivtransport Kollektivtransport er det viktigste fremkomstmidlet for unge i dagens samfunn. Buss, tog og båt behjelper ungdom med å ta seg til og fra skole, jobb og fritidsaktiviteter. Av den grunn er det dermed helt essensielt å ha et fleksibelt, smidig og billig kollektivtilbud som kan gjøre hverdagen enklere. Det bør tilrettelegges på den mest hensiktsmessige måte, hvor effektivisering og miljø blir fundamentale elementer for kollektivsystemet. Det skal være gunstigere å velge kollektivtransport fremfor bil. Ungdommen er de som skal være mest tjent med å velge kollektivt ettersom det er de som er samfunnets inntektsmessig svakeste, samt er mest avhengige av tilbudet. AUF i Rogaland mener derfor at ungdomskortet skal settes ned ytterligere i pris og at ordningen skal utvides til å gjelde til og med fylte 25 år. Den største utfordringen med kollektivtilbudet er pålitelighet. Fremkomstmidlene må være pålitelige på punktlighet og miljø. AUF i Rogaland vil derfor støtte opp om «Bussvei 2020» som skal sikre fremkommeligheten til buss ved å sikre kollektivfelt og miljøvennlige busser ved de mest anvendte bussrutene mellom Kvernevik, Stavanger, Forus og Sandnes. Bussene vil også bli prioritert fremfor privatbilisme ved lysregulering. Dette vil redusere forsinkelser av buss, men også redusere kø og dens medfølgende klimagassutslipp. Jærbanen er Rogalands mest miljøvennlige tilbud og den har et stort potensiale. For å frakte èn person èn kilometer bruker toget 1/3 av forbruket til en bil. En annen miljøkonsekvens av bilkjøring er at det bruker mye mer areal enn en jernbane gjør. En dobbeltsporet jernbane har samme kapasitet som en ti-felts motorvei og derfor mener AUF i Rogaland at det skal være 13

14 dobbeltsporet jernbane mellom Stavanger og Egersund. Samtidig vokser fylket i sør, spesielt i Sandnes og Gjesdal. Her ønsker AUF i Rogaland at Ålgårdbanen skal gjenåpnes slik at kollektivtransporten bedres og at bilkøen ved E39 reduseres. Kollektivtransport skal ikke bare tjene de unge, men også være et godt alternativ for resten av samfunnet. Kollektivtilbudet skal derfor også være konkurransedyktig mot bilen og dermed må det gjøres mer attraktivt som et alternativ til og fra arbeid. Kollektivnettverket må tilrettelegges etter anleggelsen av arbeidsplasser og må sees i et helhetlig og fremtidsrettet perspektiv. Dernest må parkeringstilbudet reduseres betraktelig enten ved avgift eller antall plasser. Samtidig skal det gjøres gunstigere å parkere miljøvennlige biler. Sykkel og gange er også gode miljøvennlige tiltak som må satses på ved utbygging av sykkelstier og gangfelt. Det er helseforebyggende men også et godt tiltak ved kortere distanser. AUF i Rogaland vil: - Senke prisen på ungdomskort, og at det skal være gjeldende til og med fylte 25 år - Arbeide for Bussvei Gå inn for å bygge et helhetlig bussveisystem - Prioritere busser fremfor privatbiler ved lysregulering - Ha dobbeltspor mellom Stavanger og Egersund - Gjenåpne Ålgårdbanen - Satse på utbygging av sykkelsti og gangfelt 14

Manifest Næring og Samferdsel AUF i Rogaland

Manifest Næring og Samferdsel AUF i Rogaland 1 2 3 4 5 6 7 Manifest Næring og Samferdsel AUF i Rogaland 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 Omstrukturering

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Venstre gjør Gjesdal grønnere.

Venstre gjør Gjesdal grønnere. Gjesdal Venstre Venstre gjør Gjesdal grønnere. Om 30 år kan hun være en av verdens fremste klimaforskere......om hun får noen av verdens beste lærere Politikk handler om å prioritere, og Venstre prioriterer

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland.

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Partiet er i kraftig vekst. I år stiller vi til valg i 55 kommuner, samtlige bydeler i Oslo og

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling

Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling 17.10.2012 1 Stavangerregionen noen viktige utviklingstrekk

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Feltperiode: 26.11 7.12. 2015 Utvalg: Medlemmer i næringsrådene Veiemetode: Tallene er veid Kontakt Bergen Næringsråd: Atle Kvamme

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv? Innovasjonsseminaret for fjellturismen, Hovden 27.-28. oktober 2008 Marte Lange Vik, Vestlandsforsking Om forskingssenter for bærekraftig reiseliv Bakgrunn Etablert

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Folk først. Derfor setter Venstre folk først.

Folk først. Derfor setter Venstre folk først. Folk først. Folk først. Venstre vil at politikk skal handle om folk. Det skal handle om å gi alle muligheten til å finne sin egen måte å leve livet på, og om å bygge en trygg og moderne velferdsstat som

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET SØRVESTLANDET Aksdal Næringspark ligger i veikrysset mellom Bergen, Haugesund, Stavanger og Oslo. T-FORBINDELSEN Pågående veiprosjekt for redusert

Detaljer

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet. Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS

Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet. Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS Vestlandet 2050 En bauta i det grønne samfunnet 28.04.2015 1 Wenche Teigland, konserndirektør BKK AS 2 En voksende og stadig eldre befolkning Global økonomisk maktforskyvning Klimaforandring er og knapphet

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Vestlandsundersøkelse 2015. Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet

Vestlandsundersøkelse 2015. Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet Vestlandsundersøkelse 2015 Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet Om undersøkelsen: Gjennomført: 18.-25. mars 2015 Ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i okt-2014. Rogaland Næringsforeningen

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Ellen Solheim, KrF Leder av samferdselsutvalget Merkedag i dag J Representanter fra

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Venstre er din grønne mulighet i en ny regjering

Venstre er din grønne mulighet i en ny regjering Informasjon Venstre er din grønne mulighet i en ny regjering Iselin Nybø 1. kandidat, Rogaland Venstre www.rogaland.venstre.no Sats på kunnskap Venstre vil : Gi lærere rett og plikt til videreutdanning.

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Ja, tenke det; ønske det; ville det men gjøre det... Ubrukte muligheter og utfordringer - kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Lerchendal konferansen januar 2011 Vibecke Hverven

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

BRYTNINGSTID. Norsk olje og gass

BRYTNINGSTID. Norsk olje og gass Norsk olje og gass BRYTNINGSTID Tale av styreleder Tor Arnesen til årskonferansen i Norsk olje og gass, Radisson Blu Plaza, Oslo, torsdag 5. mars 2015 Statsminister, Kjære venner og kolleger Den 13. april

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015

TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015 Siste års værhendelser har satt sitt preg på befolkningens holdninger til klima og klimaendringer Rangering av «Klimaendringer» blant 14 saker

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre Foto: Jo Michael Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre 1.september 2015 Svein Olav Simonsen Hva er NHO? NHO 24 225 medlemmer 572 384 årsverk 15 region-

Detaljer

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING

VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING Oppdal, 29. November 2007 Harald Gether, dr.techn. Program for Grønn Innovasjon Satsingsområdet Energi & Petroleum Ressurser & Miljø, NTNU VERDISKAPING GJENNOM KLIMA- OG ENERGIPLANLEGGING INNHOLD Energi

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer