Møteinnkalling. Innkallingen er sendt til: Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus. Inger Johanne Rydland

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Lilletunstova kl /A7 001 fra ca. kl (Kristiansand) Dato: Tidspunkt: 09:15 Innkallingen er sendt til: Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus Eli Margareth Andås Vibeke Faye Wevle Inger Johanne Rydland Dag Nordbø Svein Tveitdal Tor Martin Lien Leder Nestleder Medlem Medlem Varamedlem Varamedlem Medlem Medlem Medlem Informasjonstjenesten Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Side 1

2 SAKSLISTE Saksnr. Innhold Arkivref. U.off. S 31/11 S 32/11 S 33/11 Godkjenning innkalling Godkjenning av saksliste Protokoll fra forrige møte S 34/11 Melding om universitetsbyen Kristiansand - midtveisseminar S 35/11 S 36/11 Instruks om forretningsorden for kollegiale organer ved Universitet i Agder Evaluering av UiAs kvalitetssikringssystem - uttalelse til rapport fra sakkyndig komité 2011/ / /2293 S 37/11 Fordeling av midler til vitenskapelig utstyr 2009/999 S 38/11 UiAs resultater virkningen på rammetildelingen fra KD for /1005 S 39/11 Rapport fra budsjettutvalget 2010/683 S 40/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Ram Kumar Ravikumar Shanti (Ram Kumar) 2011/397 S 41/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Gulzaib Rafiq 2011/397 S 42/11 Referat- og rapportsaker /119 S 43/11 S 44/11 S 45/11 S 46/11 S 47/11 S 48/11 S 49/11 S 50/11 S 51/11 Saker som behandles i lukka møte: Tilsetting i stillinger som viserektorer ved Universitetet i Agder Tilsetting i midlertidig 100 % stilling (åremålsstilling) som dekan ved Fakultet for kunstfag Tilsetting i 100 % midlertidig stilling (åremålsstilling) som dekan ved Fakultet for humnaiora og pedagogikk Tilsetting i 100 % stilling (åremålsstilling) som dekan ved Avdeling for lærerutdanning Tilsetting i 100 % stilling som dekan (åremålsstilling) ved Fakultet for teknologi og realfag Tilsetting i 100 % stilling som dekan (åremålsstilling) ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Midlertidig tilsetting i 30 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Midlertidig tilsetting i 20% stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 2011/449 X 2011/440 X 2011/75 X 2011/441 X 2011/443 X 2011/442 X 2008/ / /815 Side 2

3 S 52/11 S 53/11 S 54/11 S 55/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Informasjonsutveksling og oppfølging 2009/ / /774 Side 3

4 S 31/11 Godkjenning innkalling S 32/11 Godkjenning av saksliste S 33/11 Protokoll fra forrige møte Side 4

5 Arkivsak: 2011/1006 Saksbeh: Helge Simon Møll Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/11 Universitetsstyret Melding om universitetsbyen Kristiansand - midtveisseminar Kristiansand kommune og UiA har gått sammen om å utarbeide en felles melding om "universitetsbyen Kristiansand". Hensikten er at meldingen skal bidra til at kommunen, UiA og andre aktører i større grad arbeider mot felles mål og ambisjoner. Midtveis i prosjektet presenteres arbeidet for Samarbeidsrådet (Kristiansand kommune, UiA, SiA, BI Agder, Ansgarskolen og Mediehøyskolen Gimlekollen), formannskapet i Kristiansand og universitetsstyret. Ordføreren i Grimstad er også invitert til møtet. Se egen vedlagte saksliste for midtveisseminaret. Saken fremmes uten forslag til vedtak. Tor A. Aagedal Side 5

6 Formannskapet Kristiansand kommune Styret Universitetet i Agder Samarbeidsrådet Ordfører Grimstad kommune INVITASJON TIL MIDTVEISSEMINAR i forbindelse med utarbeidelse av Melding for universitetsbyen Kristiansand. Tid: onsdag 13. april kl Sted: UiA, Campus Kristiansand, Lilletunstova (ved studentkantina) Saksliste: 1. Bakgrunn, formål og problemstillinger v. rådmann Tor Sommerseth 2. Visjon for universitetets utvikling i et års perspektiv v. rektor Torunn Lauvdal 3. Presentasjon av arbeidet så langt, muligheter, utfordringer, visjoner. Prosessen videre, høring. 4. Spørsmål, kommentarer, innspill, drøfting. Lunsj blir servert fra ca. kl Møtet vil være åpent. Prosjektledelsen: Finn Aasmund Hobbesland Helge Simon Møll Dagny Anker Gevelt Side 6

7 Side 7

8 Personal- og organisasjonsavdelingen Arkivsak: 2011/383 Saksbeh: Rita Hagehei/Greta Hilding Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 35/11 Universitetsstyret Instruks om forretningsorden for kollegiale organer ved Universitet i Agder Det fremgikk av fellesadministrasjonens handlingsplan for 2010 at det skulle utarbeides forslag til forretningsorden for kollegiale organer ved UiA. Ansvarlig for tiltaket var Personal- og organisasjonsavdelingen og Studiesekretariatet. Det ble utarbeidet et høringsutkast som ble sendt på høring 23. januar 2011 med svarfrist 1. mars Det kom inn høringssvar fra: STA Studieutvalget Forskningssekretariatet Avdeling for lærerutdanning Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Studieutvalget støttet forslaget og hadde ingen høringsinnspill. Avdeling for lærerutdanning hadde en liten kommentar på språk, som er rettet opp. Forskningssekretariatet hadde kommentarer i forhold til tvil om habilitet. På dette punkt vises det til forvaltningslovens regler hvor dette er regulert. STA hadde kommentarer i forhold til at varamedlemmene burde få tilsendt sakspapirene. Det er foreslått et nytt punkt under Innkalling til møter og kunngjøring om at varamedlemmer skal få kopi av innkalling og saksliste. Det foreslås imidlertid at varamedlemmer bare skal få tilsendt saksdokumenter dersom de innkalles til møtet. STA hadde videre kommentarer i forhold til styremøter og formuleringene betryggende måte. Under Styremøter foreslås det at et flertall i styret ikke må ha innvendinger til en slik behandlingsmåte. Videre ønsket STA en mulighet for å avholde seg fra og stemme. Det er ikke funnet grunn til å endre dette punkt, da man mener at det må foreligge stemmeplikt for medlemmene. Side 8

9 Forslag til vedtak: Styret vedtar instruks om forretningsorden for kollegiale organer ved Universitetet i Agder i samsvar med universitetsdirektørens forslag, med virkning fra Tor A. Aagedal Vedlegg 1 Instruks om forretningsorden for kollegiale organer ved Universitet i Agder 2 Høringsuttalelse fra Forskningssekretariatet 3 Høringsuttalelse fra STA 4 Høringsuttalelse fra Fakultet for humaniora og pedagogikk 5 Høringsuttalelse fra Avdeling for lærerutdanning 6 Høringsuttalelse fra Fakultet for helse og idrettsfag 7 Høringsuttalelse fra Studieutvalget Side 9

10 INSTRUKS OM FORRETNINGSORDEN FOR KOLLEGIALE ORGANER VED UNIVERSITETET I AGDER Virkeområde Forretningsordenen gjelder for alle kollegiale organer ved Universitetet i Agder, unntatt klagenemda. Med kollegiale organer menes universitetsstyret selv, samt alle styringsorganer som har fått delegert beslutningsmyndighet fra universitetsstyret. Forretningsordenen gjelder også, så langt den passer, for rådgivende kollegiale organer. I det følgende vil betegnelsen styret benyttes synonymt med begrepet kollegialt organ. Det enkelte styret kan fastsette utfyllende retningslinjer. Innkalling til møter og kunngjøring Styrets leder innkaller til styremøter. Styrets leder kan bestemme at styrets sekretær innkaller på vegne av styreleder. Hvis sekretæren innkaller, skal det skje i samråd med styrets leder. Det innkalles til styremøte dersom styrets leder, eller 1/4 av styremedlemmene krever det. Styret fastsetter årlig eller halvårlig møteplan. Styrets leder skal sørge for at det avholdes møter så ofte som det trengs. Innkalling til styret med saksliste skal være styremedlemmene i hende senest fem dager før styremøte avholdes. Det samme gjelder saksdokumenter, med mindre situasjonen tilsier noe annet. Styret kan bestemme at dokumenter som ettersendes eller legges fram på møtet, ikke godkjennes som del av grunnlaget for styrets behandling av saken. Møteinnkalling og sakspapirer sendes ut elektronisk og regnes å være styremedlemmer i hende samme dag som utsendelse, såfremt korrekt elektronisk postkasse er benyttet. Styrets medlemmer har et personlig ansvar for å melde inn egen elektronisk postkasse som skal benyttes. Styret bestemmer selv i hvilken grad papirkopier skal sendes ut eller være tilgjengelig på møtet. Varamedlemmer skal få kopi av innkalling og saksliste Ved gyldig forfall gis beskjed til styrets sekretær snarest mulig slik at varamedlem kan innkalles. Møtene kunngjøres på enhetens nettsider eller på annen måte, slik at ansatte og studenter er informert om møtene. Styret kan ut over dette bestemme at personer med særskilte verv og/eller stillinger får elektronisk kopi av møteinnkalling og eventuelt også saksdokumenter. Rektor og universitetsdirektør kan be om å få elektronisk kopi av møteinnkalling og saksdokumenter til alle styrer. Side 10

11 Saksliste Sakslisten (agenda) skal inneholde en oversikt over de saker som skal behandles. Hvis det fremmes etteranmeldte saker, avgjør styret ved møtets begynnelse om saken skal behandles. Saker til behandling under eventuelt meldes inn ved møtes begynnelse. Saker som krever en formell beslutning i møtet, skal behandles som en del av dagsorden. Innstilling Styrets sekretær innstiller normalt til vedtak i alle styresaker. Innstillingen er skriftlig og gjøres etter behov i samråd med styrets leder. Dokumentasjon Styrets sekretær har ansvar for å legge fram nødvendig dokumentasjon slik at styret har et tilfredsstillende og saklig grunnlag for sitt vedtak. Dette skal som hovedregel skje skriftlig, men kan om nødvendig suppleres muntlig i møtet. Styremøter Styret skal behandle saker i møte (ordinært møte eller videokonferanse eller lignende), med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig via sirkulasjon eller e-post, eller behandles på annen betryggende måte. Behandling utenom møte kan bare benyttes hvis det foreligger særlige grunner, eksempelvis i hastesaker og et flertall i styret ikke har innvendinger mot slik behandlingsmåte. Medlem av styret har plikt til å møte hvis ikke vedkommende har gyldig forfall. Medlem av styret har plikt til å delta i forhandlingene og avgi stemme. Det kan ikke stemmes blankt annet enn ved valg. Styrets sekretær eller den han/hun bemyndiger å uttale seg på sine vegne, deltar i styrets forhandlinger med tale og forslagsrett. Styret kan bestemme at personer med særskilte verv eller stillinger gis talerett, men ikke forslags- eller stemmerett, i saker innenfor vedkommendes ansvarsområde eller hvor vedkommende har særskilt grunnlag for å kunne opplyse saken for styret. Et styremedlem kan ikke delta ved behandlingen av saker dersom vedkommende er inhabil, jfr. forvaltningslovens bestemmelser. Spørsmål vedrørende habilitet bør tas opp med styrets sekretær før møtet. Møter holdes normalt for åpne dører. Styret kan fastsette at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at bestemte saker skal behandles for lukkede dører. Drøfting av hvorvidt et møte skal lukkes eller om en sak skal behandles for lukkede dører, skal skje i lukket møte. Saker som inneholder taushetsbelagte opplysninger, skal behandles for lukkede dører. Side 11 Side 2

12 Ledelse av styremøte Styrets leder er møteleder. I styreleders fravær ledes møtet av dennes stedfortreder eller den som styreleder utpeker til å lede møtet. Styret skal sørge for at saker som behandles, er tilstrekkelig opplyst før det treffes avgjørelser. Beslutningsmyndighet Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer, hvis ikke annet er fastesatt i lov om universiteter og høgskoler. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg har styrets leder dobbeltstemme. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres saken ved loddtrekning. Avstemning skjer som hovedregel ved stemmetegn. Avstemning ved tilsetting og valg skal skje skriftlig hvis ett av de møtende medlemmer krever det. Delegasjon av myndighet til styreleder Styret kan, innenfor rammen av lov, forskrifter og instruks fra overordnet organ, delegere til styrets leder mellom styremøter å fatte vedtak på styrets vegne i saker i følgende tilfelle: - behandling i samlet styre anses ikke nødvendig - vedtak må fattes før neste planlagte styremøte, og saken ansees ikke å være av så stor viktighet at det innkalles til ekstraordinært møte. Protokoll Det skal føres protokoll fra styremøtene. Protokollen skal angi: Tid og sted for møtet Behandlingsform (møte, skriftlig behandling etc) Deltakerne i styremøtet (tilstedeværende, forfall, funksjon) Eventuell dokumentasjon som blir fremlagt i møtet Administrasjonens/sekretærens innstilling til vedtak, samt øvrige forslag til vedtak fremmet i møtet med navn på forslagstiller Vedtaket Om vedtaket var enstemmig, eventuelt hvor mange stemmer som ble avgitt for ulike forslag til vedtak Eventuelle særuttalelser og stemmeforklaringer som ønskes tatt med i protokollen skal utformes og innleveres under møtet. Styret selv avgjør om disse skal tas inn som en del av protokollen fra møtet eller defineres som en del av styrets forhandlinger som ikke protokollføres Protokollen godkjennes formelt i påfølgende møte. Side 12 Side 3

13 Styrets leder er talsperson for styret og skal sørge for at det blir informert om styrets beslutninger. Styrets sekretær har et medansvar for at informasjon gjøres tilgjengelig og for nødvendig oppfølging. Side 13 Side 4

14 Fra: Simone Katharina Heinz Sendt: 31. januar :23 Til: Rita Hagehei Emne: SV: Foretningsorden - Høring Hei Rita, Fint at vi får en forretningsordning! Noen kommentarer/spørsmål: - Skulle man si i begynnelsen noe at utvalg er inkludert i styringsorganer (det er de vel?) ",...samt alle styringsorganer/utvalg". - Skulle man si noe om at vedtak kan også fattes mellom møter gjennom e-postsirkulasjon? - Når det er tvil om inhabilitet - hvem som avgjør om en person er habil/inhabil? Jeg har (i tideligere jobb) opplevd at en person selv synes den er inhabil, mens alle andre synes ikke det - kan denne personen da pålegges å være med på en avgjørelse? Hilsen, Simone -----Opprinnelig melding----- Fra: Rita Hagehei Sendt: 23. januar :38 Til: Terje Tellefsen; Veslemøy Rabe; Magne Aasheim Knudsen; Andre Tofteland; Heidi Kristensen; Elin Gauslaa; Anne Grete Lindeland; staleder; Ragnhild R. Gansmo Lager; Kjell Erik Skaug; Simone Katharina Heinz; Gunn-Marit Eriksen Kopi: Greta Hilding; Tor A. Aagedal; Seunn Smith-Tønnessen Emne: Foretningsorden - Høring Hei Det fremgår av handlingsplan for fellesadministrasjonen at studiesekretæriatet og Personal- og organisasjonsavdelingen skal utarbeide en forretningsorden for kollegiale organer ved UiA. Det er nå utarbeidet et høringsforslag. Vi ber om deres tilbakemeldinger/innspill på forslaget innen 1. mars MVH Greta og Rita Side 14

15 Høringsvar Deres ref.: Vår ref.: IB Dato: Høring Instruks om forretningsorden for kollegiale organer ved Universitetet i Agder Studentorganisasjonen i Agder (STA) takker for muligheten til å få svare på høringen angående forretningsorden for kollegiale forhold ved Universitetet i Agder(UiA) STA har noen kommentarer til den foreslåtte forretningsorden. Den første kommentaren viser til punktet som omhandler innkalling til møter og kunngjøring. Vi mener at også varamedlemmene bør få tilsendt sakspapirene automatisk, om ikke annet hvertfall på e-post. På denne måten kan også de få sette seg inn i sakene som behandles på hvert møte, noe som vil gjøre det lettere å steppe inn på et møte, da saker ofte blir diskutert på flere møter. I tillegg har en allerede papirene om et av de faste medlemmene plutselig skulle melde frafall og man må steppe inn. STA har dessverre ved flere anledninger fått tilbakemeldinger fra varamedlemmer i råd, styrer og utvalg, som har måttet steppe inn på møter, at de må selv skaffe seg sakspapirene. Dette er en situasjon vi mener en må unngå. I tillegg til dette ønsker vi å stille spørsmål om hvem som har ansvar for å innkalle varamedlemmene til møter? STA mener dette er styrets sekretær, men det kan virke som om at noen tror det er vårt ansvar. Vi anbefaler at dette klargjøres på en god måte. Under første avsnitt i styremøter har en brukt formuleringen betryggende måte, dette ønsker vi å sette litt fokus på. STA ser intensjonen, men ønsker dog å påpeke at kanskje ikke alle er enig om hva en betryggende måte er, noe som igjen kan føre til spørsmål rundt hvordan saker behandles. Er det for eksempel en betryggende måte at en viktig sak behandles per telefon fordi styrets leder mener det er ok? STA ønsker også å peke på setningen som sier at en har plikt til å avgi stemme, og kan kun stemme blankt ved valg. I utgangspunktet mener også vi at en skal gjøre seg opp en mening og være for eller i mot en sak, såpass bør en kunne kreve av styrets medlemmer. På den andre side ønsker vi dog å si at det er synd å stenge helt for muligheten til å kunne stemme avholdende i saker av for eksempel helt prinsipiell art. Under beslutningsdyktighet i første setning skriver en at styret er beslutningsdyktig når mer en halvparten av medlemmene er til stede, dette synes vi er veldig bra. Vi ønsker dog å forslå at en kan legge til en leddsetning om at medlemmene også skal være innkalt for at en skal være beslutningsdyktig, dette brukes alltid i STAs reglement. Det er ikke så vanlig at det skjer Side 15

16 Side 2 heldigvis, men brukes for å unngå at noen medlemmer kan vedta viktige saker uten at hele styret er til stede på møtet, eller kan unnlate å innkalle for eksempel studentrepresentantene. STA ønsker også å peke på at bruken av loddtrekning ved valg er en veldig rar måte å avgjøre et valg på, men mulig det er en intern praksis for dette som ikke vi kjenner til. I STA har en omvalg ved stemmelikhet, og ved fortsatt stemmelikhet går innstillingen gjennom, enten den er fra styret eller valgkomiteen. For øvrig har STA ingen kommentarer. Vennlig hilsen Irene Bredal(sign) Leder Studentorganisasjonen i Agder Side 16

17 Fra: Anne Grete Lindeland Avdeling for lærerutdanning Dato: 28. februar 2011 Til: Personalavdelingen Kopi til: INSTRUKS OM FORRETNINGSORDEN FOR KOLLEGIALE ORGANER VED UNIVERSITETET I AGDER Høringssvar fra Avdeling for lærerutdanning Avdeling for lærerutdanning har ingen kommentarer innholdet i forslaget til instruks om forretningsorden. Vi kjenner oss igjen i instruksen og det er på denne måten vi organiserer styret og rådene. Vi har en kommentar til bruk av begrepet frafall i setningen: Medlem av styret har plikt til å møte hvis ikke vedkommende har gyldig frafall. Vi mener det riktige begrepet her er forfall. Til slutt vil vi bemerke at vi mener det er positivt at styrets sekretær har tale og forslagsrett i møtene. Side 17

18 HP-sak : 18/11 Møtedato : Saksbehandler: Konsulent Siren Vegusdal Instruks om forretningsorden for kollegiale organer ved Universitetet i Agder - høringsuttalelse I handlingsplan for fellesadministrasjonen fremgår det at studiesekretariatet og Personal- og organisasjonsavdelingen skal utarbeide en forretningsorden for kollegiale organer ved UiA. Et forslag til forretningsorden er utarbeidet og sendt til intern høring (vedlagt). For Fakultet for humaniora og pedagogikk vil følgende kollegiale organer kunne bli omfattet av forretningsorden: Fakultetsstyret Ph.d.- utvalgene Forsknings- og forskerutdanningsutvalget (FOFU) Høringsforslaget er sendt til utvalgenes sekretærer for å få innspill til høringsuttalelsen. De har ikke kommet med merknader. Forslag til instruks om forretningsorden for kollegiale organer ved UiA beskriver nesten 100% hvordan fakultetsstyret og forsknings- og forskerutdanningsutvalget (FOFU) ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, praktiserer dette i dag. Instruksen vil likevel medføre noen nye rutiner i forkant av fakultetsstyrets og utvalgenes møter som: - kunngjøring av møtene på nettsidene slik at ansatte og studenter er informert om møtet o vi har, når det gjelder fakultetsstyremøtene, sendt møteinnkallingen til styrets medlemmer og ansatte pr. e-post, en uke før møtet avholdes. - at sakene skal være styremedlemmene i hende senest fem dager før møtet avholdes o vi har hatt frist en uke før møtet avholdes - krav til protokoll (som erstatter referat) Forslag til instruks for forretningsorden medfører altså ikke store endringer for våre allerede innarbeidede rutiner i forbindelse med fakultetsstyremøter eller utvalgsmøter og en endelig Instruks for forretningsorden vil bli fulgt i forbindelse med fakultetsstyremøter. Våre andre utvalg vil følge instruksen så langt det er hensiktsmessig. Side 1 Side 18

19 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner høringsuttalelsen til Instruks for forretningsorden for kollegiale organer ved Universitetet i Agder, slik den fremkommer i saksutredningen. Terje Tellefsen Vedlegg: Instruks om forretningsorden for kollegiale organer ved Universitetet i Agder Side 2 Side 19

20 Page 1 of 1 Hei Høringsuttalelsen fra Fakultet for humaniora og pedagogikk ble vedtatt på møte Vennlig hilsen Siren file://\\fluesopp\ephortedoc\uia\prod\2011\02\21\32855.html Side

21 Fra: Irene Gundersen Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Til: Rita Hagehei Personal- og organisasjonsavdelingen Dato: Sak nr.: 2011/383 Kopi til: Veslemøy Rabe Høringsuttalelse fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Intruks om Forretningsorden for kollegiale organer ved UiA har vært behandlet i Fakultetstyret ved fakultet for helse- og idrettsvitenskap den med følgende vedtak: Fakultetsstyret støtter vedlagte forslag til Forretningsorden for kollegiale organer ved UiA. Side 21

22 Studiesekretariatet Arkivsak: 2011/383 Saksbeh: Anne Marie Sundberg Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Studieutvalget Forretningsorden for kollegiale organer ved Universitetet i Agder - høringsforslag Studiesekretariatet og Personal- og organisasjonsavdelingen har utarbeidet et forslag til instruks om forretningsorden for kollegiale organer ved Universitetet i Agder. Forretningsordenen gjelder for alle kollegiale organer ved Universitetet i Agder, unntatt klagenemnda. Med kollegiale organer menes universitetsstyret selv, samt alle styringsorganer som har fått delegert beslutningsmyndighet fra universitetsstyret. Forretningsordenen gjelder også, så langt den passer, for rådgivende kollegiale organer. Forslaget er sendt på intern høring. Forslaget til forretningsorden for kollegiale organer legges herved fram for Studieutvalget til uttalelse. Forslag til vedtak: Studieutvalget slutter seg til forslag til instruks om forretningsorden for kollegiale organer ved Universitetet i Agder med de merknader som framkom i møtet. Vedlegg 1 Forslag til instruks om forretningsorden for kollegiale organer ved Universitetet i Agder Side 22

23 Studiesekretariatet Arkivsak: 2009/2293 Saksbeh: Greta Hilding Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 36/11 Universitetsstyret Evaluering av UiAs kvalitetssikringssystem - uttalelse til rapport fra sakkyndig komité Høsten 2010 ble det gjennomført en evaluering av UiAs kvalitetssikringssystem. Evalueringen ble gjennomført av en sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT, og hadde særlig fokus på kvalitetssikring av forskerutdanningene og kvalitetssikring av utdanningene ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Komiteen avga sin rapport 7. mars. Universitetet har frist til 20. april med å komme med sin uttalelse til rapporten. NOKUTs styre skal på grunnlag av rapporten fra den sakkyndige komiteen fatte vedtak om hvorvidt UiAs kvalitetssikringssystem kan godkjennes. Den sakkyndige komiteen har en del kritiske bemerkninger til systemet for kvalitetssikring av forskerutdanningene, som delvis sees i lys av at UiA er en ung forskerutdanningsinstitusjon. Komiteen mener at kvalitetssikringsarbeidet ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap holder god standard, og konkluderer med at UiA har et tilfredsstillende kvalitetssikringssystem. Flg. siteres fra rapporten (side 11): Komiteens vurdering er at systemet fremmer bred deltagelse og stimulerer til kvalitetsarbeid preget av åpenhet og engasjement. Det er klart beskrevet og angir målsetninger, prosesser, aktører og fora som inngår og informasjon som genereres blir analysert. Ansvars- og arbeidsfordeling er rimelig tydelig angitt, og systemet synes å være godt forankret i ledelse og i besluttende organer på ulike nivåer. Komiteen har registrert at systemet er godt kjent i hele organisasjonen, og at det nå ser ut til å ha etablert seg som et velfungerende system med legitimitet i hele organisasjonen. Det synes som om universitetet gjennom systemet fremskaffer den kunnskapen som er nødvendig for å vurdere kvalitet i utdanningen. Komiteen har i dokumentasjonen sett gode analyser og diskusjoner som gir grunnlag for forbedringer av kvaliteten i utdanningen. Komiteen anbefalinger for videre utvikling av kvalitetsarbeidet ved UiA kan oppsummeres slik (se rapportens side 12): Studierådets rolle bør utvikles og tydeliggjøres Det påbegynte arbeidet med å gjøre kvalitetssikringssystemet mer fleksibelt bør fortsette, og kravet til dokumentasjon bør minskes der dette er forsvarlig Systemet med programevalueringer hvert 5. år er positivt. For å styrke disse bør det vurderes å redusere antall interne evalueringer Universitetet bør være nøye med å relevansvurdere nye utvalg Side 23

24 Det bør vurderes å skille kvalitetssikring av forskningsutdanning og kvalitetssikring av forskning. Det bør vurderes å utarbeide et mer finmasket system for kvalitetssikring av forskerutdanning som klarere og tydeligere vurderer flere aspekter ved utdanningen Opprettelsen av Sentralt utvalg for forskerutdanning er et godt tiltak. Utvalget bør fortsette å se nærmere på hvordan de 10 eksisterende ph.d.-studiene kan koordineres. Universitetsdirektørens merknader Universitetsdirektøren mener den sakkyndige komiteen har avgitt en god rapport med konkrete og konstruktive innspill til videre utvikling av kvalitetssikringssystemet. Konklusjonene og anbefalingene er i stor grad sammenfallende med synspunkter som har kommet fram internt, blant annet i referansegruppa for kvalitetetssikringssystemet. I brevet fra universitetets ledelse som ble sendt NOKUT før evalueringen, ble komiteen bedt om råd m.h.t. om systemet og kravene til dokumentasjon er for omfattende. Komiteen gir klare råd på dette punktet. Kvalitetssikringssystemet vil bli revidert på grunnlag av NOKUTs evaluering og referansegruppas arbeid, og det vil i dette arbeidet bli lagt stor vekt på videre forenkling. Rapporten er sendt til fakultetene, Avdeling for lærerutdanning og berørte administrative enheter, og lagt fram i Studieutvalget og Sentralt utvalg for forskerutdanning. Ingen av disse har gitt innspill til universitetets uttalelse om rapporten. Universitetsdirektøren har ingen merknader til den sakkyndige komiteens rapport, og vil foreslå at universitetet i sin uttalelse til rapporten slutter seg til de vurderingene som er gjort og gir uttrykk for at disse vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med å utvikle kvalitetssikringssystemet. Det foreslås at rektor får fullmakt til å utforme uttalelsen. Det kan ellers nevnes at styret i junimøtet skal oppnevne medlemmer til ny referansegruppe. I den forbindelse vil styret bli bedt om å ta stilling til hvilke problemstillinger gruppa skal arbeide med i kommende periode. Forslag til vedtak: 1. Styret tar rapporten fra den sakkyndige komiteen til etterretning, og ber rektor og universitetsdirektøren følge opp anbefalingene for videreutvikling av UiAs kvalitetsarbeid som blir gitt i rapporten. 2. Rektor får fullmakt til å utforme universitetets uttalelse til rapporten. Tor A. Aagedal Vedlegg 1 Rapport fra sakkyndig komité Side 24

25 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Helge Salvesen, leder Gunn Haraldseid Airi Rovio-Johansson Anne Welle-Strand Marius Lervåg Aasprong 1 Side 25

26 Innhold 1. Innledning Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder Kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Agder Fokus for evalueringen Kvalitetssikring av forskerutdanningen ved UiA Presentasjon Komiteens drøftinger og vurderinger Kvalitetssikring av utdanningen ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Presentasjon Komiteens drøftinger og vurderinger Konklusjon: Har Universitetet i Agder et tilfredsstillende system for kvalitetssikring? Komiteens anbefalinger for videreutvikling av institusjonens kvalitetsarbeid Vedlegg Innledende møte med Universitetet i Agder Program for hovedbesøket Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten Dokumentasjon Dokumentasjon mottatt før og under innledende besøk Dokumentasjon lagt frem foran hovedbesøket Side 26 2

27 1. Innledning 1.1. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen I forskrift til 1-6 i lov om universiteter og høyskoler heter det at Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1)). Kvalitetssikringssystemet er utdanningsinstitusjonenes redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Det er institusjonene selv som ut fra egen størrelse, faglige profil og andre forhold ved institusjonen, bestemmer hvordan systemet skal utformes. I henhold til lov om universiteter og høyskoler er det NOKUTs oppgave å evaluere institusjonenes systemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten etter kriterier som organet fastsetter. NOKUT har gjennomført slike evalueringer siden 2003, og innledet våren 2009 sin andre runde av evalueringer. Evalueringskriteriene er noe endret i forhold til første runde. NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Komiteene skal vurdere hvorvidt institusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Den sakkyndige komiteen baserer sine vurderinger på dokumentstudier og på intervjuer med relevante aktører ved institusjonen. Det gjennomføres to institusjonsbesøk. Under det innledende besøket diskuterer institusjonsledelsen og evalueringskomiteen status i kvalitetsarbeidet og opplegg for hovedbesøket, basert på dokumentasjon som er oversendt komiteen på forhånd. Hovedbesøket vil være konsentrert om videre studier av dokumentasjon i tillegg til intervjuer. Komiteen kan her velge å gå mer detaljert inn i utvalgte deler av institusjonens kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid. 1.2 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Universitetet i Agder, har bestått av: professor Helge Salvesen (leder), Universitetet i Tromsø, høgskolelektor Gunn Haraldseid, Høgskolen i Stord/Haugesund; professor Airi Rovio- Johansson, Gøteborgs universitet; professor Anne Welle-Strand, Handelshøyskolen BI og Side 27 3

28 student Marius Lervåg Aasprong, NTNU. Seniorrådgiver Gerhard Yngve Amundsen, NOKUT, har vært komiteens sekretær. Komiteen besøkte universitetet og Oversikt over tilsendt dokumentasjon og program for besøkene er vedlagt. Komiteen oversendte universitetet et utkast til rapport for å kvalitetssikre den i forhold til faktiske feil og misforståelser. Kapittel 2 inneholder en kort gjennomgang av kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Agder. I kapittel 3 presenteres de elementer i kvalitetssikringssystemet som komiteen har valgt å se nærmere på, og komiteens vurderinger av disse. Konklusjonen er å finne i kapittel 4, mens kapittel 5 gir en samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for videre utvikling av systemet. Vedleggene er samlet i kapittel Kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Agder Universitetet i Agder er lokalisert i to moderne campuser i Kristiansand og Grimstad. Universitetet har om lag 150 studier, 9000 studenter og 1000 ansatte. Universitetet har fem fakulteter og en avdeling for lærerutdanning. Universitetet i Agder ble formelt etablert System for kvalitetssikring av utdanningen ved daværende Høgskolen i Agder ble godkjent av NOKUTs styre i februar Ved evalueringen i 2005 var systemet i en implementeringsfase, men komiteen som vurderte systemet den gangen mente at de var kommet langt i implementeringen av et kvalitetssikringssystem. Det gjeldende systemet for kvalitetssikring er fortløpende endret siden det ble godkjent av NOKUT i Det har vært gjort endringer for å følge opp anbefalingene i NOKUTs forrige evaluering, etter forskjellige innspill fra fakultetene/avdelingene, studentorganisasjoner, referansegruppen samt på bakgrunn av et generelt ønske om forenkling av systemet og noe mer fleksibilitet i systemet. Det gjeldende kvalitetssikringssystemet ved universitetet er bygd opp rundt fire søyler: kvalitetssikring av emner og studier, kvalitetssikring av forskning og forskerutdanning, kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø og kvalitetssikring av administrative tjenester. Styret, og rektor i egenskap av styrets leder, har det overordnede ansvaret for universitetets arbeid med kvalitetssikring. Fakultetsstyret/avdelingsstyret, og dekanen i egenskap av fakultetsstyrets leder, har et overordnet ansvar for kvalitetssikringsarbeidet på fakultetene/avdelingen. I kvalitetssikringssystemet er i alt nitten funksjoner tillagt ansvar, flere operativt ansvar, for en eller flere konkrete enkeltoppgaver som skal utføres i forbindelse med kvalitetssikringsarbeidet. En beskrivelse av institusjonens kvalitetssikringssystem finnes i Kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Agder med siste endringer vedtatt av styret for Universitetet i Agder den Systembeskrivelsen består av en innledning om bakgrunn, prosesser og mål for KS-systemet. Innledningen beskriver også den nokså nylig opprettede referansegruppa for kvalitetssikringssystemet. Videre er systembeskrivelsen delt inn i rutiner for kvalitetssikring av emner og studier, rutiner for kvalitetssikring av forskning- og forskerutdanning, rutiner for kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø og rutiner for kvalitetssikring av administrative tjenester. Systembeskrivelsen avsluttes med en oversikt over ansvar for kvalitetssikringsarbeidet og krav til dokumentasjon som systemet stiller. All informasjon om Side 28 4

29 kvalitetssikringssystemet og tilhørende maler for rapporter er tilgjengelige på UiAs hjemmeside. Her er det også et årshjul for kvalitetssikringssystemet som viser helheten i kvalitetsarbeidet. 3. Fokus for evalueringen Komiteen har vurdert hele det interne kvalitetssikringssystemet ved UiA og er tilfreds med systemet som helhet. Det synes generelt å fremskaffe den kunnskap som er nødvendig for å vurdere kvalitet i utdanningen og bør gi ledelsen et godt bilde av kvaliteten ved institusjonen. Systemet frembringer i dokumentasjonen gode analyser og diskusjoner som gir grunnlag for forbedringer av kvaliteten i utdanningen. Systemet er godt kjent i hele virksomheten. I den andre runden med evalueringer av system for kvalitetssikring skal det være fokus på institusjonenes bruk og nytte av systemene i eget utviklings- og forbedringsarbeid. Komiteen valgte å undersøke hvordan systemet fungerer i praksis for to områder i kvalitetssikringsarbeidet: Kvalitetssikring av forskerutdanningen og kvalitetssikring av utdanningen ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. I lys av at UiA er et ungt universitet med nye fullmakter, ønsket komiteen å se nærmere på hvordan kvalitetssikring av forskerutdanningen ble utført og hvilke resultater som er oppnådd. Det er grunn til å tro at kvalitetssikring av forskerutdanning omfatter nye utfordringer som kan være forskjellig fra de som finnes ved kvalitetssikring av bachelor- og mastergradsstudier. I tillegg ønsket komiteen å se nærmere på universitetets største fakultet et fakultet med en interessant tverr- og flerfaglig portefølje. Tanken var å se om et slikt fokus kunne gi et bredt innblikk i evalueringspraksis og resultater på fakultetsnivå. Fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap tilbyr studier fra bachelor- til doktorgradsnivå, og tilbyr studier både ved Campus Gimlemoen og Grimstad. I ledelsens skriv til NOKUT har universitetet selv pekt på en del viktige utfordringer omkring det interne kvalitetssikringssystemets prosesser og funksjoner. Komiteen har særlig merket seg tre spørsmål som er tverrgående: a) Hva er legitimitet av KS-systemet blant vitenskapelig ansatte? b) er kravene som det interne kvalitetssikringssystemet stiller til dokumentasjon for omfattende? c) er systemet som helhet for omfattende i forhold til de evalueringer som utføres? Disse tre utfordringene angår ikke direkte fokusområdene som er valgt av komiteen. Ifølge ledelsens skriv er disse utfordringene av mer generell karakter. Komiteens intensjon er likevel å belyse og å drøfte utfordringene i forbindelse med drøftingene av fokusområdene. Skrivet peker på at kvalitetssikringssystemet fra starten av var utviklet i fellesadministrasjonen eller i sentralt oppnevnte grupper og at fakultetene/avdelingene i liten grad kunne utforme systemet etter egne valg i forhold til evalueringsmetodikk. Dette ga en mangel på fleksibilitet. En kan tenke seg at dette kan ha skapt en unødvendig avstand mellom dem som har utformet systemet og fagmiljøene, med det resultat at de vitenskapelig ansatte kan ha følt seg fremmed for systemet. Dette var kort pekt på som et dilemma i det innledende møtet med universitetets ledelse, hvor det ble stilt et generelt spørsmål om hvordan skal KS oppleves som noe som kommer innenfra og ikke er pådyttet utenfra? De to andre utfordringene er knyttet til omfang av systemet og volum av generert dokumentasjon fra systemet. I utviklingen av UiAs kvalitetssikringssystem har det i lengre tid Side 29 5

30 vært arbeidet for å gjøre systemet mer fleksibelt, og det har vært gjennomført flere forenklinger. Det er uttrykt et ønske fra ledelsen om at den sakkyndige komiteen vurderer om systemet bør bli enda mer fleksibelt og forenkles ytterligere. Under hovedbesøket møtte komiteen et utvalg av studenter og ansatte fra Fakultetet for samfunnsvitenskap og økonomi og medlemmer av fakultetenes forskningsutvalg/forskerutdanningsutvalg. Komiteen møtte videre ph.d.-studenter fra flere fakulteter og medlemmer av sentralt utvalg for forskerutdanningen og referansegruppen for kvalitetssikring. Besøket ble avsluttet med et oppsummerende møte med universitetets ledelse. 3.1 Kvalitetssikring av forskerutdanningen ved UiA Presentasjon Universitetet tilbyr i dag 10 ph.d.-studier fordelt på fire av universitetets fem fakulteter. Fakultetet for helse- og idrettsvitenskap og Avdeling for lærerutdanning tilbyr per i dag ikke ph.d.-utdanning. Tre av studiene startet opp først i Det er uteksaminert i alt 23 doktorgradskandidater ved UiA siden oppstart av forskerutdanningene 1. Kvalitetssikring av forskerutdanningen fremgår av kapittel 3 i systembeskrivelsen. Det er beskrevet rutiner for åtte områder innen forskning og forskerutdanning. Det er særlig de to første og det siste punktet som omhandler kvalitetssikring av forskerutdanningen - de øvrige omhandler forskningen, og disse er rutiner for kvalitetssikring av etablerte ph.d.-program, av etablering av nye ph.d.-program, samt en beskrivelse av den årlige kvalitetsrapporten fra fakultetene som også skal omfatte forskerutdanningen. Rapporten vedtas av fakultetsstyret, sendes til forskningsutvalget og går deretter til universitetsstyret. Fakultetsrapportene er grunnlaget for den årlige utdanningsmeldingen og den årlige forskningsmeldingen som utarbeides for universitetsstyret. Det operative ansvaret for å kvalitetssikre forskerutdanningen er ifølge gjeldende kvalitetssikringssystem delt mellom flere aktører avhengig av oppgaven/tiltaket det gjelder. Både veileder, studieutvalget, det sentrale forskningsutvalget, forskningssekretariatet, forskerutdanningsutvalget, styret, fakultetsstyret og dekan er tildelt ansvar. UiA har en utvalgsstruktur for å kvalitetssikre ph.d.-utdanningen. Det eksisterer fakultetsvise forskningsutvalg/forskerutdanningsutvalg hvis hovedoppgave er å levere en årlig rapport om fakultetenes ph.d.-utdanninger. Det er fra 2010 oppnevnt et sentralt utvalg for forskerutdanningene, som supplerer det allerede eksisterende sentrale forskningsutvalget ved UiA. Utvalget er styrets rådgivende og utøvende organ i saker som gjelder forskerutdanningsprogrammene. Utvalgets fokus går på tvers av fakultetene og alle fakulteter og Avdeling for lærerutdanning er representert i utvalget. 1 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning per desember av disse 23 kandidater er uteksaminert fra tidligere Høgskolen i Agder. Side 30 6

31 Også referansegruppen for kvalitetssikringssystemet har en rolle i kvalitetssikring av ph.d.- utdanningen. Gruppen skal høsten 2010 på oppdrag fra styret se nærmere på kvalitetssikring av forskerutdanningen Komiteens drøftinger og vurderinger Etablert kvalitetssikringspraksis ved UiA for forskerutdanningen er preget av stor bredde. Det er mange aktører og utvalg, og systemet angir bred medvirkning for den operative delen av kvalitetssikringsvirksomheten. Intervjuene med de forskjellige gruppene ga stort sett gode tilbakemeldinger på kvalitetssikringsarbeidet av forskerutdanningen. Ph.d.-studenter, veiledere og øvrige ansatte var generelt godt kjent med systemet, og opplevede at det fungerte tilfredstilende. Det gjennomføres normalt ikke evaluering av hvert enkelt emne i opplæringsdelen i ph.d.- utdanningen. Både hovedveileder og ph.d.-student skal imidlertid årlig levere fremdriftsrapporter. Disse inneholder en evaluering av ph.d.-studiet som helhet. Rapportene komiteen har sett, fremstår som korte og relevante, og godt egnet som grunnlag for vurdering av fremdrift i forskningsprosjektet, av emnene og av ph.d.-utdanningen som helhet. Et av fakultetene opererer med en fargeskala for å indikere hvor kritisk/ikke kritisk fremdriften er. Dette er et system som komiteen mener er godt. Fremdriftsfargene er kombinert med kvantitative opplysninger om bl.a. antall publiserte artikler. Dette er en tilgjengelig, transparent og lett forståelig evalueringsform, som gir inntrykk av lavterskelevaluering, samtidig som den er tilstrekkelig informativ. Fremdriftsrapportene behandles av det sentrale forskerutdanningsutvalget. Deres konklusjoner er at kvaliteten i utdanningene er god. For flere av ph.d.-studiene rapporteres det om noen utfordringer i forbindelse med å sikre kvalitet i opptak til ph.d.-utdanningen. Det fremkom under intervjuene med flere grupper at det er bevissthet om dette, og at det er innført både sentrale og lokale tiltak for å bedre situasjonen. Det ble rapportert i intervjuene at tiltakene allerede hadde gitt resultater. For eksempel er det ved ett fakultet innført en klausul om at endelig opptak først finner sted etter seks måneder (en slags prøvetid ) for de nytilsatte stipendiatene. Det ble også rapportert at det var innskjerpet krav til dokumentasjon av finansiering for særlig utenlandske søkere til ph.d.-utdanningen, og at det før opptak til studiet ble gjennomført intervjuer av utenlandske kandidater ved hjelp av Skype. Det inngår i kvalitetssikringssystemet at det minst hvert femte år gjennomføres en programevaluering av hvert enkelt doktorgradsstudium. Det er gjennomført én programevaluering av matematikkdidaktikk med ekstern komité og flere emneevalueringer. Emneevalueringer er gjennomført basert på systematisk innhentet informasjon fra stipendiater. Evalueringene har resultert i justeringer av program og emner. Generelt er komiteens oppfatning at omfanget av dokumentasjonen generert av kvalitetssikringssystemet i forbindelse med forskerutdanningen er stort, men at volumet i seg selv ikke er et problem. Utfordringen er at systemet slik det er utformet i dag kan virke uoversiktlig. UiAs forskerutdanning er en nystartet virksomhet, og kvalitetssikringen bærer preg av å være i oppstartsfasen. Det er imidlertid satt i gang kvalitetssikringstiltak på flere forskjellige områder og nivåer. Side 31 7

32 Som ny aktør innen forskerutdanningen kan det synes som om UiA både har utviklet nye ph.d.-studier og utarbeidet et kvalitetssikringsopplegg for forskerutdanningen samtidig. Komiteen mener at en fremover må bruke mer ressurser på å videreutvikle et tilpasset kvalitetssikringssystem for forskerutdanningen. Det bør vurderes om en omlegging av kvalitetssikringssystemet for forskerutdanningen bør innebefatte omlegging til en mer finmasket, men likevel ikke fragmenterende inndeling, enn de to hovedområdene som foreligger: kvalitetssikring av etablerte og nye ph.d.-program. Dette kan være et system med tydeligere oppdeling i aspekter ved forskerutdanningen som: informasjon, rekruttering, opptak, mottak, veiledning, krav til avhandling, disputas, kreering og diplom, faglig miljø osv. med tilhørende ansvar tydelig definert. Flere av strekpunktene (under pkt. 3.1) i dagens kvalitetssikring av etablert forskerutdanning angår kun indirekte utdanningen. Det anses som viktig at det også videre fremover er et sterkt fokus på kvalitetssikring av etablerte ph.d.-program. UiA kan i denne forbindelse også vurdere å hente inspirasjon fra andre læresteder som har lang erfaring med kvalitetssikring av forskerutdanning, gjerne internasjonalt. Komiteen ser heller ikke en klar ansvars- og arbeidsdeling for kvalitetssikringen av forskerutdanningen. Komiteen anbefaler at UiA vurderer om ansvars- og arbeidsfordelingen blir mer spesifikt knyttet til ulike nivåer i organisasjonen, slik som doktorgradskandidat, veileder, institutt, fakultet og styret. Kvalitetssikring av forskerutdanningen er organisert sammen med forskningen. Forskningsmeldingen, hvis formål er å gi en oversikt over forskningsaktivitetene ved UiA, inneholder både relevante data og strategiske vurderinger om forskerutdanningene og forskningen. Det er i forskningsmeldingen for 2009, som et eksempel, foreslått en rekke tiltak for å styrke og utvikle forskerutdanningene og å sikre kvaliteten i den. Meldingen fremlegges for universitetsstyret som fatter vedtak i saken. Komiteens vurdering er at styret gjennom forskningsmeldingen får et godt bilde av og gode refleksjoner omkring kvaliteten i forskerutdanningen. Likevel stiller komiteen spørsmål ved sammenkoblingen av kvalitetssikring av forskning og forskerutdanning. Gir sammenkoblingen tilstrekkelig fokus på forskerutdanningen som utdanning? Universitetet bør vurdere om opplegg for kvalitetssikring av forskningen bør skilles fra kvalitetssikring av forskerutdanning for å forenkle og styrke fokus i arbeidet med kvalitetssikring av forskerutdanningen. Det sentrale utvalg for forskerutdanningen, som skal være et rådgivende og utøvende organ i saker som gjelder forskerutdanningen, har et tydelig mandat. Utvalget er ledet av viserektor for forskning, formidling og nyskaping. Utvalget utfyller og supplerer det sentrale forskningsutvalget som også er ledet av viserektor. Utvalget har foreløpig ikke behandlet så mange saker. Ifølge mandatet skal utvalget uttale seg i saker til styret som gjelder prinsipielle og fakultetsovergripende saker. I intervjuene fremkom det at de skal arbeide fakultetsovergripende og styrke koordinering av forskerutdanningene. Det fremkom også under intervjuene at UiA vurderer å samle de eksisterende 10 ph.d.- studiene i færre, men bredere programmer. Komiteen mener dette vil forenkle og gjøre arbeidet med kvalitetssikring av forskerutdanning mer oversiktlig. Utvalget vil kanskje også få frem en bedre oversikt over dokumentasjonen som produseres gjennom kvalitetssikringen av Side 32 8

33 forskerutdanning, og antyde noe om hvor en ytterligere kan forenkle og dermed forhåpentligvis få et enda bedre grunnlag for å vurdere og å sikre kvaliteten i utdanningen. Komiteen mener det er positivt med slike utvalg, men at en alltid må vurdere relevansen av utvalg og være påpasselig med ikke å skape en for uoversiktlig struktur. Komiteen er usikker på om det alltid er en god idé å nedsette utvalg for å løse problemer, og mener et en generelt bør vurdere en sanering av utvalg når man oppretter nye. Det kan gjerne også gjøres en relevansvurdering av utvalgene. Det fremkom under intervjuene at ansatte opplevde at utvalget ga dem medbestemmelse i det sentrale og fakultetsovergripende arbeidet med å koordinere og videreutvikle ph.d.-utdanningen ved UiA. 3.2 Kvalitetssikring av utdanningen ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Presentasjon Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap er universitetets største fakultet. Fakultetet har ansvar for studier, forskning og formidling innenfor samfunns- og bedriftsøkonomi, organisasjonsteori, statsvitenskap, sosialt arbeid, utviklingsproblematikk og informasjonsvitenskap. De har om lag 2700 studenter og omtrent 150 tilsatte. Fakultetet er lokalisert på campus både i Kristiansand og i Grimstad. Fakultetet er organisert i fem institutter og ett senter hvorav ett av instituttene har hovedbase i Grimstad. Fakultetet tilbyr studier på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Det tilbyr p.t. tre doktorgradsstudier. Fakultetets system for kvalitetssikring og bruken av dette er i tråd med systembeskrivelsen for UiA. Det skal frembringes emnerapport, studiumrapport, fakultetsrapport og utdannings- og forskningsmelding, hvorav de tre første i sin helhet produseres av fakultetet. Det overordnede ansvaret for fakultetets kvalitetssikringssystemet ved fakultet har dekan i egenskap av faglig leder. Instituttlederne har det operative ansvaret for daglig kvalitetssikring. Ansvaret er klart beskrevet i oversikt over ansvarsfordeling i pkt. 7 i systembeskrivelsen Komiteens drøftinger og vurderinger Ved fakultetet er det dokumentert emneevalueringer i form av midtveisevalueringer og sluttevalueringer. Det foreligger også studiumrapporter ved flere institutter. Det er også dokumentert totalevalueringer, fom 2010 omtalt som programevalueringer, slik kvalitetssikringssystemet foreskriver. Noen av evalueringene er utført av eksterne sakkyndige. Komiteens generelle inntrykk av evalueringspraksis ved fakultetet er godt. Det er bred medvirkning og det nedlegges et stort arbeid av alle involverte parter. I rapportene gis det gode tilbakemeldinger på kvaliteten i studiene. Komiteen mener at kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet holder god standard. Det er en generell oppfatning blant studenter, ansatte og administrasjon at systemet er omfattende, men flere fremhevet under intervjuene at systemet oppleves som nødvendig og nyttig. Det fremkom under intervjuene en dobbel holdning til omfanget av systemet. Under intervjuene med vitenskapelig ansatte fremkom det at systemet har satt seg, og det var en erkjennelse av at systemet var nyttig og ikke så forskjellig fra det som hadde skjedd av Side 33 9