Scenarier Trøndelag 2020 Dialog om utviklingen av Trøndelag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Scenarier Trøndelag 2020 Dialog om utviklingen av Trøndelag"

Transkript

1 Spesialutgave Arena Trøndelag 1/27 Scenarier Trøndelag 22 Dialog om utviklingen av Trøndelag Scenarie 1 Evig grønn Side 6-1 Scenarie 2 Evig vekst Side Scenarie 3 Evig ung Side 18-22

2 Hva er Arena Trøndelag? Innhold Arena Trøndelag er en publikasjon som tar pulsen på næringslivet i Trøndelag. Publikasjonen beskriver status og framtidsutsikter innenfor utvalgte områder og bransjer. Arena Trøndelag skal gi et bilde av situasjonen i landsdelen og et grunnlag for bedre koordinering, samt bedre og mer tidsriktige prioriteringer og valg. Publikasjonen skal også formidle gode historier og intervjuer med personer som beskriver et troverdig bilde av både utfordringer og muligheter. Forord Scenariene for Trøndelag Kort om scenariene Evig grønn Dette er en spesialutgave av Arena Trøndelag. Heftet er i sin helhet viet prosessen rundt utarbeidelse av ny Trøndelagsplan, og presenterer tre scenarier for Trøndelag 22. Disse scenariene er ment å danne grunnlag for en dialog om Trøndelags framtid. Både Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune er ansvarlig for denne spesialutgaven av Arena Trøndelag. Arena Trøndelag er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, Innovasjon Norge i begge fylkene, NHO Trøndelag, Næringsforeningen i Trondheim, LO i begge fylkene, NAV i begge fylkene og SpareBank 1 Midt-Norge. Arena Trøndelag utgis to ganger i året og har et opplag på 1. eksemplarer. Av dette sendes om lag 3.5 eksemplarer til bedrifter og institusjoner. Resten av opplaget fordeles i dialogmøter og ved at hver enkelt eier distribuerer til sine forbindelser og samarbeidspartnere. Heidi Fossland Direktør for informasjon og samhandling i Sør-Trøndelag fylkeskommune Nyhet fra Adresseavisen Evig vekst Nyhet fra Adresseavisen Evig ung Nyhet fra Adresseavisen Sammenligning av scenariene Kort om trender Fakta om Trøndelag Innspill til Trøndelagsplanen Nøkkelen til å få gode resultater og til å lykkes med i den globale konkurransen, er samhandling. Målet vårt er at Trøndelag skal bli Europas mest kreative region her alt e mulig uansett. Dette er et offensivt mål, men et oppnåelig mål, hvis vi er kreative og løsningsorienterte i fellesskap! Arbeidet med å utarbeide den andre Trøndelagsplanen er nå i gang. En felles fylkesplan for Trøndelag skal være vårt verktøy for gjennomføring av en helhetlig regionalpolitikk i landsdelen. Trøndelagsrådet ønsker å skape en bred dialog om Trøndelags framtid. Som et ledd i dette arbeidet er det utarbeidet scenarier for framtidens Trøndelag Trøndelag 22. Disse framtidsbildene er tema i denne spesialutgaven av Arena Trøndelag. Med utgangspunkt i noen utviklingstrender, har et 5-talls personer fra næringslivet, ungdommen, idretten, fylkeskommunene, kommunene, kulturlivet, organisasjonslivet, samt FoU- og utdanningsmiljøene i regionen, bidratt til å utvikle tre mulige framtidsbilder av Trøndelag 22. Målet har vært at framtidsbildene skal favne hele Trøndelag, at de skal utfordre, skape engasjement og kanskje også bidra til sterkere samhandling! Utarbeidelsen av scenariene har vært en spennende prosess. Nå ønsker vi at f lere bidrar med sine synspunkter på muligheter og utfordringer for Trøndelags framtid. Sammen kan vi dermed stake ut en retning for Trøndelags utvikling, for vi er avhengige av å spille på lag for å lykkes! Tore O. Sandvik Leder av Trøndelagsrådet og fylkesordfører i Sør-Trøndelag Rita Ottervik Ordfører i Trondheim kommune Alf Daniel Moen Fylkesordfører i Nord-Trøndelag - -

3 Scenarier for Trøndelag 22 Scenariene Det er utviklet tre scenarier for Trøndelag 22. Scenariene beskriver hvordan Trøndelag kan se ut som følge av ulike drivkrefter som påvirker samfunnsutviklingen. Scenariene er ikke planer, ønskebilder eller visjoner, men karikerte framtidsbilder som skal danne grunnlag for debatt. Virkelighetens Trøndelag i 22 vil kunne inneholde elementer fra alle scenariene. Framtidens Trøndelag For at det skal være mulig å beskrive en samfunnslogikk som lett kan forstås, må enkelte trekk i scenariene framheves framfor andre. Dette gjør det dessuten lettere å skille scenariene fra hverandre. Hvert scenario avsluttes med en tabell som framhever sentrale trekk ved scenariet. Det er også laget en tabell som sammenlikner de tre scenariene. Drivkrefter påvirker samfunnsutviklingen Forskjellige framtidsbilder kan utarbeides avhengig av hvilke drivkrefter det legges mest vekt på. Noen drivkrefter anses å være mer sannsynlige enn andre. I dette arbeidet har vi identifisert ni trender som vi mener vil være drivkrefter som vil påvirke samfunnsutviklingen framover. Disse er beskrevet sist i dokumentet. I utarbeidelsen av scenariene vil disse trendene utgjøre et viktig bakteppe.trendene går i ulik retning i de tre scenariene, noe som bidrar til at scenariene blir forskjellige. Mål for scenariene Innholdet i scenariene må sees i lys av hvordan de skal benyttes etter at de er utarbeidet. Utgangspunktet har vært at de skal skape en bred og folkelig debatt om Trøndelags muligheter og utfordringer. I det følgende presenteres de viktigste forutsetningene for scenariene. Utfordringen Det er tatt utgangspunkt i en eller flere sannsynlige utfordringer eller kriser i hvert scenario. Scenariefortellingen som foregår i 22, er dermed en fortelling om hvordan regionen klarte å håndtere en krise, ti til femten år tidligere. Det er lagt vekt på flere sentrale utfordringer i hvert scenario utfordringer det fins mer enn en løsning på. Dette innebærer at det må prioriteres mellom utfordringene. De ulike scenariene prioriterer forskjellig, derfor blir framtidsbildet av Trøndelag i 22 ulikt i de tre scenariene. Fornyelse Scenariene er presentert med bakgrunn i hvordan Trøndelag lykkes med å løse en krise eller en utfordring, og samtidig skape fornyelse i regionen. Scenariene viser med andre ord et annerledes Trøndelag - ikke status quo. Balanserte scenarier Scenariene er balanserte i den forstand at det er lagt vekt på å utvikle scenarier hvor samfunnsutviklingen både har positive og negative sider. Dette synes mest sannsynlig, og dermed mest hensiktsmessig, for diskusjonen og bruken av scenariene i etterkant. Her er det imidlertid viktig å påpeke at det som kan betegnes som en negativ side ved samfunnsutviklingen for noen, kan oppfattes som positivt av andre, og motsatt. Dette scenariearbeidet inneholder ingen fasit for hva som er riktig eller galt. Internasjonal kontekst Utviklingen i Trøndelag påvirkes av utviklingen i verden for øvrig. Scenariene er likevel utformet slik at det skal være tydelig at regionale beslutninger og befolkningens ønsker har innflytelse på samfunnsutviklingen i Trøndelag. OL i 218? Mye vil kunne fortone seg annerledes i Trondheim og Trøndelag, dersom regionen blir arrangør av De olympiske vinterlekene i 218. Et OL vil medføre økt aktivitet på mange områder, og gi muligheter og utfordringer for regionen. I scenarieutviklingen er imidlertid et mulig OL bevisst holdt utenfor. Dikte videre Rundt 5 personer har vært med på å utarbeide scenariene så langt. Ingen av oss har tilgang til sannheten om framtiden; enhver har like stor rett til å utale seg om den. Derfor er det selvsagt lov til å dikte videre med utgangspunkt i scenariene, og det er også ønskelig. Vi har laget et rammeverk som vi håper vil inspirere mange til å delta og engasjere seg i Trøndelags framtidige utvikling. Evig grønn handler om et Trøndelag som forener krefter og klarer å bli en merkevare innen miljøteknologi og internasjonal turisme, basert på lokal mat, kultur og egenart. Evig vekst handler om et Trøndelag som har ambisjoner om å være en attraktiv og framtidsrettet region, som klarer å utvikle forskningsmiljøer og næringsliv som har muskler nok til å konkurrere med de beste. Evig ung handler om et Trøndelag som satser på å gi innbyggerne et godt og variert velferdstilbud ved å bidra til samarbeid mellom ulike sektorer, slik at nye løsninger utvikles for et samfunn med stadig flere eldre og omsorgstrengende

4 Evig grønn Evig grønn handler om hvordan Trøndelag tilpasser seg mangel på både elkraft og arbeidskraft, ved å satse på mindre energi- og arbeidskrevende næringer. I dette scenariet er det behov for å ta nye grep. Det tas utgangspunkt i det beste i trøndersk kultur, historie, naturressurser og mattradisjoner. Sterke IKT-miljøer, god kompetanse innenfor landbruk, miljøforvaltning og miljøteknologi, samt kreative kunstmiljøer preger samfunnet i Evig grønn. Distriktene blomstrer og kjennetegnes av sosial kontroll, trygghet og trivsel. I regionen som helhet er det imidlertid nedgang i folketallet, og ikke alle opplever den sosiale kontrollen som en positiv faktor. Det hele startet med Det ble allment kjent i 26 at Trøndelag kunne oppleve en alvorlig strømkrise. Selv om den påfølgende vinteren ble langt mildere enn normalt, ble ikke bekymringene i forhold til strømsituasjonen i Midt-Norge mindre. Samme år kom FNs klimapanel med en rapport som slo fast det mange lenge hadde fryktet; klimaendringene var menneskeskapt. Den vestlige verdens energiforbruk forårsaket klima- og miljøforstyrrelser, og dermed også mange av de stadig hyppigere naturkatastrofene. Strømkrisen og klimatrusselen Bekymringen for klimaendringer og eventuell strømkrise, førte ikke til konkrete tiltak i regionen. Politikerne i Trøndelag hadde tillit til at strømkrisen ville løses på nasjonalt plan. Trøndere flest var ikke mer bekymret over klimatrusselen enn andre nordmenn. I 28 var imidlertid strømkrisen et faktum. Lite nedbør gjennom 27 hadde ført til tomme magasiner. En kald vinter i 28, etter gammelt norsk merke, gjorde at regionens underskudd på strøm skapte betydelige problemer for den kraftkrevende industrien. Dette skapte også stor misnøye i befolkningen, som måtte tåle både strømrasjonering og høye strømpriser. Den internasjonale klimatrusselen satte den norske regjeringen under press. Det var ikke ønskelig å løse strømkrisen ved å bygge flere miljøforurensende gasskraftverk i Norge. Fra nasjonalt hold ble det derfor slått fast at strømkrisen i Midt-Norge måtte løses gjennom å øke andelen av energi fra fornybare energikilder. Den kraftkrevende industrien forsvinner Strømkrisen fikk konsekvenser for næringslivet i Trøndelag, og ikke minst for den kraftkrevende industrien. Skulle den kraftkrevende industrien på Skogn eller i Orkladalen opprettholdes? Resultatet ble at Norske Skog flagget ut virksomheten på Skogn. I likhet med situasjonen i verkstedindustrien på Verdal noen år tidligere, måtte det settes i gang en snuoperasjon. Skognæringen gikk sammen med sin søsterorganisasjon i Sverige. Fellessatsingen omfattet eksport av tømmer til papirindustrien på kontinentet med utskipning fra Skogn. De dro også i gang en storstilt satsing på biobrensel som fornybar energikilde. Her hadde svenskene allerede betydelig erfaring. I tillegg var det etablert en betydelig pelletsproduksjon i de gamle industrilokalene i Meråker. En viktig årsak til at silisiumverkene i Orkladalen ikke var lagt ned, var at det allerede forelå planer om ny solcelleindustri basert på teknologi fra Trondheimsmiljøet. Dette hadde høy prioritet i nasjonal industri- og miljøpolitikk. Dugnadsånden Trøndelag på sitt beste Krisen ble en test på hva de to Trøndelagsfylkene mente med samarbeid. Til tross for at regionreformen ikke ga et samlet Trøndelag, viste det seg at det tette samarbeidet som da hadde fungert i flere år resulterte i en felles dugnadsånd da regionen trengte det som mest. Trøndelags næringsliv skulle fornyes ved å utnytte kompetansen i regionen, og det var en samstemt forståelse av at næringslivet måtte gjennom en omfattende fornyelse. Utfordringen var å skape et framtidsrettet næringsliv som tok hensyn til miljøet, og som kunne være et eksempel til etterfølgelse for andre. Manifest for et bærekraftig næringsliv i Trøndelag 25. oktober 211 inviterte politisk ledelse i begge fylkene til felles pressekonferanse i Steinkjer. Her lanserte de Manifest for et bærekraftig næringsliv i Trøndelag. Ambisjonen var intet mindre enn at Trøndelag skulle bli ledende på kunnskap om miljø og naturressurser, på bærekraftig utnytting av næringsgrunnlaget i regionen, og på utvikling og produksjon av miljøteknologi. Trøndelag skulle bygge videre på det trønderne var gode til. De rike naturressursene og kulturarven var Trøndelags fremste ressurser, og de måtte forvaltes på en god måte. Med den nye WTO-avtalen, som ble underskrevet i 29, var forholdene lagt godt til rette for en dreining mot mer økologisk produksjon i landbruket. Klimatrusselen hadde ført forhandlingene i en ny retning, med større fokus på beredskap. Et annet hovedpoeng under pressekonferansen var at regionen skulle bli ledende på miljøteknologi. Det ble vist til land som Sverige, USA og Frankrike som i 26 hadde kommet med visjoner om å bli mindre avhengige av olje som energikilde. Det ble pekt på erfaringer fra disse landene som Trøndelag burde ta lærdom fra. Statlige myndigheter var også til stede på pressekonferansen, og Trøndelag fikk lovnad om betydelige forskningsmidler øremerket miljøteknologi

5 FNs klimapanel (IPCC) slår fast at klimaendringene først og fremst skyldes menneskeskapte utslipp. Det slås også fast at klimeendringene er større enn tidligere antatt. Dette skaper store debatter verden over. Lov om økt lokal ressursforvaltning Torskeoppdrett får sitt gjennombrudd WTO avtale for landbruket Nasjonalt senter for klimateknologi legges til Trondheim. Høyhastighetsbane mellom Oslo og Trondheim påbegynnes Strømkrise i Trøndelag (varer fram til 21) Ny klimaavtale (utslippskrav og transportpris er sentralt i avtalen). Manifest for et bærekraftig næringsliv lanseres. Hydrogenbilen blir tilgjengelig i markedet Norske skog flagger ut papirproduksjon Trøndelag blir kåret til reneste region i Europa Stiklestad 2. lanseres Økologisk landbruk er firedoblet i Trøndelag siden 27. Trøndelag i 22 Når vi i dag (22) ser tilbake på Trøndelags utvikling er det naturlig å se manifestet og den satsingen som fulgte som opptakten til regionens omstillingsprosess. Av Norges regioner var det nok Trøndelag, med teknologimiljøet i Trondheim, som hadde de beste forutsetningene for å gripe mulighetene som energikrisen og frykten for global oppvarming skapte i kriseårene Miljøsatsingen har gitt resultater, og de langt fleste er positive, men som vi skal se finnes det også en kostnadsside. Trøndersk mat Jordbruket har gjennomgått en fornyelse det siste tiåret. På grunn av en økt satsing på økologisk landbruk, lokal kortreist gårdsmat og lokal fisk, er det optimisme i primærnæringene. En økning av foredlingsnivået både innenfor landbruk, reindrift og fiskerinæring, bidrar til å skape tilleggsnæringer i distriktene. Økologisk landbruk fikk sterk drahjelp av den nye WTO-avtalen. Den innebar fortsatt tollvern for en del av landbruksproduktene, og med spesielt gode betingelser for økologisk mat. I tillegg har et stadig sterkere fokus på klimaendringer og miljøkonsekvenser av å transportere over lange strekninger, ført til stor interesse for kortreist mat blant forbrukerne. Selv om de fleste trønderske bønder fortsatt produserer mat i stor skala, driver hver fjerde gård en eller annen form for økologisk landbruk. Trøndelag har videreutviklet sitt gode samarbeid mellom næringsaktører, forvaltning og forskningsinstitusjoner innenfor marin sektor. Dette har medført at disse sammen har utviklet gode modeller for miljøvennlige driftsformer for fiskeoppdrett, fiske og fangst. Både produktene, teknologien og forvaltningsmetodene er kjent for sine miljøkvaliteter. Samvirketradisjonene i regionen er videreutviklet og har styrket den interne samhandlingen. Forbrukerorganisasjonene er sterke, og bidrar til at det er en konstant fokus på kvalitet. Fisk og landbruksprodukter eksporteres i dag under betegnelsen Trøndersk mat. Lokal mat er nå et varemerke for bærekraftig matproduksjon. I 218 vant Oi! Trøndersk mat og drikke merkevareutmerkelsen Nordens Toscana. Distriktene blomstrer Den nye given i primærnæringene har også smittet over på andre næringsområder i distriktene. En utvikling av økoturisme har vært vellykket. Her er det tatt utgangspunkt i de samme ideologiske strømninger som har båret fram økologisk matproduksjon. Høye miljøavgifter på flybilletter har endret folks ferievaner, færre reiser til fjerne feriemål. Det satses på tilbud til turister som er opptatt av kvalitet og ekthet, ren luft og uberørt natur. Dette er ikke masseturisme, men eksklusive tilbud for de som er villige til å betale. Et bredt tilbud av festivaler og spel øker attraksjonen hele året. Ikke minst har Olavstradisjonen klart å markedsføre Trøndelag, og gjennom nettverket av pilgrimssteder er regionen plassert inn i en europeisk kultursammenheng. Trøndelag er blitt en grønn lunge i Europa. Trøndelags natur, dyreliv og kulturminner er hovedattraksjoner for de tilreisende Universitetsreformen og hovedelementene Science i produktene som tilbys Bygging av gasskraftverk på Skogn påbegynnes. fra turoperatørene. Ivaretakelse University av naturof og Norway. kulturarv er derfor en forutsetning for en fortsatt positiv utvikling av reiselivsnæringen Mangel på arbeidskraft og utbrenthet i omsorgsyrkene er tema i mediene. Diskusjonen om hva som var riktig rovdyrforvaltning økte betraktelig fram mot 28. I 214 lyktes man med å utforme en forvaltningspolitikk som både ivaretok hensynet til å opprettholde livskraftige rovdyrbestander, og muligheten til å drive Ny regioninndeling og kommunesammenslåinger. Gasskraftverk på Norge med består bærekraftig av 7 regioner husdyrhold. og 35 Forvaltningen kommuner. ble gjennomført i godt Skogn. samarbeid med lokalbefolkningen, med bakgrunn i større grad av lokalt forvaltningsansvar. Polutsalg i butikk. Det lokale forvaltningsansvaret utøves imidlertid i henhold til relativt strenge nasjonale føringer. Forskning På miljøteknologiområdet har det vært en eventyrlig utvikling. Det er etablert flere kompetansemiljøer rundt omkring i Trøndelag, for å understøtte lokalt næringsliv. Faktisk er Trøndelag viden kjent for sine miljøinkubatorer, som kombinerer kompetanse og kreativitet. Denne modellen er svært fleksibel, slik at kompetansen lett kan flyttes rundt i regionen. De lokale miljøinkubatorene får igjen kompetanse fra universitetsmiljøene i Trondheim, som er en viktig drivkraft for utviklingen, og som har tett kontakt med de ledende miljøene i verden. Miljøinkubatorene er bygget opp rundt 4 pilarer: Bærekraft, kompetanse, kreativitet og kapital. Det nasjonale virkemiddelapparatet har satset store beløp i regionen over mange år, til forskning og investering i miljøteknologi. Med utgangspunkt i næringsgrunnlaget i regionen var det satset på forskning Regionreformen innen fiskehelse, del l. havbruksteknologi, marin kystsoneforvaltning og landbruk. Flyplass på Frøya. Togtunnel Forbordfjellet. Reitan invest investerer store beløp i nanomedisin. 219 Ny nanomedisinteknologi gir hørsel til døve og blinde får syn. Bedrifter med Bedrifter med Gassdrevet hurtigbåt fra kysten, 25 minutt mellom 1-99 ansatte mer enn 1 ansatte Brekstad og Trondheim. Trondheim status som egen byregion flere naturlige vannkilder, og dermed øker behovet for slike vannrenseanlegg. Unge etablerer seg i distriktene pga. boligprisene. IKT gjør dette mulig. IKT og opplevelsesindustri Regionreformen del ll: Begrensninger i transport skal redusere Helseregionene og vegregionene energibruken og klimagassene. IKT har blitt en viktig næring i Trøndelag. En viktig De Gaulle sa engang det blir inkludert. årsak til dette, var etableringen av selskapene var umulig å samle en nasjon som laget 3. Yahoo, Fast og Google i Trondheim på begyn forskjellige oster. nelsen av 2-tallet. Teknologi-miljøet med På flere andre andre teknologiområder har det vært en nedgang i forskningsstøtte og i forskningsaktivitet. Det har vist seg å bli ødeleggende for NTNUs posisjon på en rekke områder. Det hører også med til historien at Trøndelag tapte kampen om Statoil- Utbrenthet er tema Gasskraftverk med Hydros olje- og gassforskning. Det nye halvstatlige oljeselskapet som fusjonerte i lønnsoppgjøret. rensing vedtatt i 27 satte i gang en stor omstrukturering som blant annet innebar bygget. enda større konsentrasjon av virksomheten til Stavanger, og en omfattende samarbeidsavtale Trøndelag får med Universitetet i Stavanger. På få år ble NTNUs posisjon og være attraksjonskraft pilot. vesentlig svekket, og det framstår i dag med en langt svakere og snevrere faglig profil. Dette har fått betydning for flere bedrifter, som ikke lenger finner Trondheim like attraktiv som lokaliseringssted. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er betydelig redusert, fordi søkningen til studier ved NTNU har hatt en markert nedgang. Antall ansatte Bedrifter etter antall ansatte i 27 og Bedrifter med 1-9 ansatte Antall bedrifter i 27 Antall bedrifter i 22 Illustrasjon av mulig utvikling. Miljøteknologi Trøndelag har fått en internasjonal posisjon på det miljøteknologiske området, særlig når det gjelder alternative energikilder. Foruten den nye solcelleindustrien og satsingen på bioenergi, er vannsenteret i Leksvik blitt en suksess. Det er nå lisensproduksjon av vannrenseanlegg til en rekke kystområder i Asia, Afrika og Midt- Østen. Dels brukes bølgekraft, dels solenergi i disse vannrenseanleggene. De globale klimaproblemene som forårsaker stigning i havnivået fører til ødeleggelse av stadig NTNU og Sintef i spissen, var en viktig årsak til at disse selskapene etablerte seg i byen. Trondheim Urbanisert ble med eldreomsorg dette et senter på bygda for søketeknologi i Europa. Etter hvert er IKT også blitt blir en viktig populært. næring i distriktene. I den fleksible og desentraliserte næringsmodellen som Trøndelag Trøndelag åpner har rekrutteringskontor utviklet, passer IKT-næringen i Mumbai. godt. Bedriftene er gjerne små, og de er godt spredt, også utenfor Trondheim. Det er også etablert et samarbeid mellom IKT-miljøet og kunstnere i regionen, bl.a. er det utviklet virtual reality-kulturparker. Den mest kjente heter Stiklestad 2., og er en storslått reise fra vikingtiden til i dag. Spillindustrien i Trøndelag har utviklet et MMOG-spill (Massive Multiplayer Online Game) med samme navn, og det er bygget en egen Stiklestad 2. Community på nettet. Miljøvennlig gasskraftverk står ferdig. Fiskeoppdrett langt til havs

6 Sentrale kjennetegn i scenariet Regionen og samhandling Næringslivet utnyttelse av naturressursene Offentlig sektor og forvaltning Utdanning og forskning Frivillig sektor Infrastruktur og samferdsel Miljø og klima Energisituasjonen Kultur Holdninger og verdiorienteringer Perspektiv på bærekraft Samvirketradisjonen står sterkt i Trøndelag. Arbeidet med Trøndelagsplanene har bidratt til sterkere samhandling i regionen, men det er liten vilje til å samles om kontroversielle satsinger. Det har skjedd en radikal omstilling til fornybar energi og miljøteknologi. Nye miljøinkubatorer i distriktene gir resultater i form av en rekke nye, små virksomheter. Økt satsing på økologisk landbruk, kortreist gårdsmat og lokal fisk, har gitt optimisme i primærnæringene. En økning av foredlingsnivået både innenfor landbruk og fiske, skaper tilleggsnæringer. Merkevarebygging knyttet til miljøvennlig produksjon, skaper etterspørsel etter marine produkter fra Trøndelag i utlandet. Kraftkrevende industri fases ut, og flere store bedrifter har flyttet fra regionen. Befolkningen er engasjert i lokalpolitikken. Trøndelag har opprettholdt et relativt godt velferdstilbud. Felleskapsløsninger finansieres over skatteseddelen, og ved hjelp av egenbetalinger i enkelte tilfeller. Utdanningstilbudet er endret. NTNU har de beste tilbudene innenfor miljøteknologi, fornybar energi og IKT, men har tapt sin ledende stilling på andre teknologiområder. Utdanning til oljebransjen skjer ved Universitetet i Stavanger. Trøndelag er ledende på områdene fiskehelse, havbruksteknologi, marin kystsoneforvaltning og landbruk. Samhandlingen mellom FoU-miljøene, og små og mellomstore bedrifter, er styrket. Dugnadsånden i regionen er sterk. Satsingen på regionale løsninger gir gode vilkår for lokale initiativ. Transporten har blitt dyrere. Jernbanen er styrket som godstransportør, og det legges større vekt på kollektivløsninger og bestillingstransport. Flytrafikken er redusert pga høye avgifter. Trusselen om alvorlige klimaendringer får stor oppmerksomhet, nasjonalt og internasjonalt. I Trøndelag er det et sterkt fokus på økologisk bærekraft, og regionen framstår som en grønn lunge i Europa. Det er også økt forbrukerbevissthet knyttet til kortreist mat. Næringslivet er i ferd med å tilpasse seg mangelen på energi. Den økte satsingen på miljø som vekstnæring, både innenfor teknologiområdet og i primærnæringene, lykkes i stor grad. Bioenergianleggene som er bygd opp, har ført til økt konkurranse om skogressursene. Kulturlivet er lokalt forankret, både amatører og profesjonelle utøvere. Historiske spel og fesitvaler er årlige foreteelser flere steder i regionen. Sammen med Trøndelags mange kulturminner, gir dette store opplevelser for turister. Rock City og spilllindustrien representerer en mer moderne form for kulturutøvelse som også har godt fotfeste i regionen. Det er liten innvandring, og dermed få kulturmotsetninger i befolkningen. Trønderne søker tilbake til det som oppleves som ekte og solid, og er trygg på kvaliteten i sine egne tradisjoner. Terrortrusselen er fremdeles høy mange steder i verden, men Trøndelag oppleves som et trygt sted å bo. Trønderen har rykte på seg for å være kreativ, men jordnær. Økologisk Trivelige Trøndelag Det trønderske samfunnet er i mindre grad preget av stress og høyt tempo enn andre regioner i landet. En større andel av befolkningen er bosatt i spredt bygde strøk og verdier som helse, velferd og trygghet vektlegges tungt. Den 5. helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er under planlegging. De tidligere undersøkelsene har gitt et unikt grunnlagsmateriale for forskning på trøndernes helse, og har vært et viktig grunnlag i satsingen på forebyggende helsearbeid både hos barn og voksne. Kampanjer for et sunnere levesett med vekt på fysisk aktivitet og mer frukt og grønt i kosten, har redusert omfanget av hjerte- og karsykdommer og tilfellene av diabetes i regionen. I tillegg har regionen et bedre velferdstilbud enn en del andre regioner i landet, for eksempel innen eldreomsorg. God helse, sammen med et godt velferdstilbud, anses å være viktige årsaker til at trønderne skårer jevnt høyere enn andre innbyggere i Norge på spørsmål om trivsel og livskvalitet. Fordi relativt mange trøndere lever i små kommuner og tettsteder, opplever trøndere flest at de er del av et noe gjennomsiktig samfunn hvor alle kjenner alle. Det er ikke lett å stikke seg bort. Dette bidrar til stor grad av sosial kontroll. Kanskje er det med på å forklare at det er lite kriminalitet i mange trønderske lokalsamfunn og folk føler seg trygge. Liten innvandring og befolkningsnedgang Trøndelag er fremdeles et homogent samfunn, og svært ulikt de fleste av regionene i Norge i dag. Mens Osloregionen har en andel innvandring på 25 prosent, så er det kun 4 prosent med innvandrerbakgrunn i Trøndelag i dag. De fleste innvandrere bor i Trondheim. Arbeidsmarkedet i Trondheim er ikke stabilisert etter en betydelig nedlegging og utflytting av bedrifter, så det er fortsatt arbeidsledighet i byen. Det har skjedd noe utflytting i forbindelse med bedriftsetableringer i distriktene, men mange har også valgt å flytte sørover. Folketallet har derfor gått ned de siste fem årene og etter kommunesammenslåinger på øst- og sørlandet er Trondheim nå Norges femte største by. Også utover i distriktet er det en viss arbeidsledighet. Matproduksjon, reiseliv og opplevelsesnæringer skaper en del arbeidsplasser, men det er mange forholdsvis lavtlønnede jobber, og ofte sesongbetonte. Det generelle lønnsnivået er under landsgjennomsnittet, og behovet for sosiale støttetiltak er økende Prosentvis andel innvandrere i 22 25,3 4,1 Oslo Trøndelag Trondheim Prosentvis andel innvandrere i 22 Illustrasjon av mulig utvikling. 6,

7 Evig vekst Evig vekst er fortellingen om hvordan teknologimiljøenes kommersielle gjennombrudd skaper vekst i regionen. Dette gir mange arbeidsplasser og fører også til innf lytting av bedrifter utenfra. Slik klarer regionen å trekke til seg både internasjonal kompetanse og kapital. Sterk satsing på samferdsel, spesielt innad i regionen, bidrar til veksten, og skaper en storbyregion med rundt 35. innbyggere. Bygging av gasskraftverk avverger energikrisen. Økonomisk vekst prioriteres, og teknologi og penger er løsningen, slik mange ser det. Evig vekst er Trøndelag med større skiller i samfunnet, et todelt arbeidsmarked og økende avstand mellom storbyen og resten av regionen. Det hele startet med EU vedtok i år 2 Lisboa-strategien, som gikk ut på at man innad i EU skulle ha en vekst på minst 3 prosent av BNP hvert år; de samme målsettingene ble lagt til grunn for norsk politikk. Trøndelag skulle ikke være dårligere, snarere tvert imot, ambisjonen var å være best i klassen. Kjøttvekten teller Den økonomiske globaliseringen skapte en åpnere verden på 198- og 199- tallet. Etter tusenårsskiftet ble konkurransen mellom regionene stadig tøffere. Ikke minst ble det en sterk konkurranse om den mest attraktive arbeidskraften, noe som var en knapphetsfaktor i de fleste regionene i Europa. Det gjaldt å være stor og ha ambisjonene klare for å henge med. Man innså at det var en reell fare for at kompetansemiljøene i Trøndelag kunne forvitre. Mange hevdet at miljøene ikke var godt nok profilerte og at de ikke var godt nok samlet. Det var også snakk om manglende handlekraft, vi har mange Tordenskjolds soldater, men ingen Tordenskjold ble det sagt. Det ble også hevdet at befolkningsgrunnlaget/ hjemmemarkedet var for lite for teknologimiljøer med internasjonale ambisjoner. I tillegg var strømunderskuddet i regionen et faktum, og infrastrukturen var ikke god nok for et moderne og dynamisk Trøndelag. Effektivisering, større enheter, og satsning på vei og jernbane var stikkordene som gikk igjen. Best i Norge I Norge var det særlig konkurransen fra Osloregionen som føltes som en trussel. Regionen hadde en befolkning på over 1,5 millioner (tallet gjenspeiler de 55 kommunene som dannet Samarbeidsalliansen Osloregionen). Rundt halvparten av forskningsinnsatsen foregikk i Osloregionen, og mange av de største bedriftene i landet var lokalisert her. Osloregionens ambisjoner om å bli ledende også innen en rekke teknologifag, ble oppfattet som en stor trussel. Dersom det ikke ble gjort noen grep i Trøndelag, kunne regionen sakke akterut og tape verdifull kompetanse. Ambisjonen, som skapte optimisme og engasjement i Trøndelag, ble tittelen på Trøndelagsrådets plan for Trøndelag: Trøndelag BEST i Norge. En region blir til Inndelingen av Norge i nye regioner ble en viktig sak i Trøndelag. Skulle det bygges en stor region, var det viktig at fylkesgrensen mellom nord og sør ble fjernet. Sørog Nord-Trøndelag fylkeskommune ble slått sammen, og med støtte fra nasjonale myndigheter, ble både sør-helgeland og flere kommuner på Nord-Møre og i Hedmark innlemmet i den nye regionen i Midt-Norge. Den nye regionen favnet med dette over 5. innbyggere. Energi, energi og energi Energi var det kritiske punkt for vekst og framgang i Trøndelag. Skulle ambisjonen kunne gjennomføres, ville det være behov for en sikker energiforsyning i regionen. Det ble derfor vedtatt planer for et gasskraftverk i Trøndelag allerede i 28, og fram til i dag er det bygget i alt fire gasskraftverk i regionen. Ambisjonen var imidlertid større enn som så. Det var ikke bare snakk om å sikre energiforsyningen, men å bygge en vekstkraftig energiklynge i Trøndelag. I dag eksporterer regionen energi, og har en bredt sammensatt energiklynge bestående av både fornybare teknologier, olje og gass

Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag

Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag 1 Innlegg på dialogseminaret 13.3.2007 - Ola Stene Trøndelag 2020 9 TRENDER Utviklingstrekk som påvirker Trøndelag 3 SCENARIER

Detaljer

Byen og regionen Et vanskelig samliv

Byen og regionen Et vanskelig samliv Byen og regionen Et vanskelig samliv Tor Selstad Professor i samfunnsgeografi og planlegging Høgskolen i Lillehammer Norsk planmøte Bergen22. 23. oktober Svake regionale tradisjoner? Nei! Gamle len ble

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Åpning av Vrådalskonferansen 2008

Åpning av Vrådalskonferansen 2008 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Åpning av Vrådalskonferansen 2008 Kampen om arbeidskraften i et globalt perspektiv rhg - 30 oktober 2008 kompetanseforum Telemark Framtidsrettet og nyskapende kompetansesatsning

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Trøndelags Europakontor

Trøndelags Europakontor Trøndelags Europakontor Hva kan Europakontoret gjøre for Trondheimsregionen? Møte Trondheimsregionen Støren 17. februar 2012 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan Daglig leder Regionenes Europa EU-budsjettet

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

EUROPAPERSPEKTIVET Noen tanker med bakgrunn i en masteroppgave i forbindelse med studiet

EUROPAPERSPEKTIVET Noen tanker med bakgrunn i en masteroppgave i forbindelse med studiet EUROPAPERSPEKTIVET Noen tanker med bakgrunn i en masteroppgave i forbindelse med studiet Regional utviklingsledelse i et Europeisk perspektiv (Ny offentlig ledelse Trøndelagskontoret med i opplegget) 1

Detaljer

Innherred En vekstkraftig evig grønn ungdom

Innherred En vekstkraftig evig grønn ungdom Innherred En vekstkraftig evig grønn ungdom Hovedstrategier Innherred Et forslag på sammendrag av de tre scenarier i Trøndelag 2020 Det offentlige aktørbilde - stø kurs mot framtida! (?) Rikspolitikk -

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN. Valgprogram 2015-2019 Stavanger. Rendalen SV

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN. Valgprogram 2015-2019 Stavanger. Rendalen SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN TA KAMPEN FOR ET FOR VARMT FELLESSKAPET STAVANGER Valgprogram 2015-2019 Stavanger Rendalen SV Fellesskap og grønt skifte RENDALEN SV SER ETTER MULIGHETER FRAMFOR

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

REFERAT FRA FELLES MØTE MELLOM FROSTATING OG TRONDHEIM FORMANNSKAP 11.05.04 I TRONDHEIM RÅDHUS

REFERAT FRA FELLES MØTE MELLOM FROSTATING OG TRONDHEIM FORMANNSKAP 11.05.04 I TRONDHEIM RÅDHUS Levanger 20.05.04 REFERAT FRA FELLES MØTE MELLOM FROSTATING OG TRONDHEIM FORMANNSKAP 11.05.04 I TRONDHEIM RÅDHUS Til stede: 1. Per Sverre Rannem Steinkjer kommune 2. Elin Rognes Solbu Steinkjer kommune

Detaljer

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Sverre Konrad Nilsen BEHANDLING UTTALELSE DATO 2014-01-17 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Kommersialisering av teknologi Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Rapport Statusvurdering

Rapport Statusvurdering Rapport Statusvurdering Kommune: Tranøy Fylke: Troms Dato: 10. januar 2014 Deltakere: Rolle: Rådmann Ordfører Plan- og næringsleder Prosjektleder småkommuneprosjektet Nasjonalparkforvalter ansatt i Fylkesmannen

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Næringskonsulentsamling Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Innovasjon Norge - ett fokus Utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Foto: Siv Nærø

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer