Scenarier Trøndelag 2020 Dialog om utviklingen av Trøndelag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Scenarier Trøndelag 2020 Dialog om utviklingen av Trøndelag"

Transkript

1 Spesialutgave Arena Trøndelag 1/27 Scenarier Trøndelag 22 Dialog om utviklingen av Trøndelag Scenarie 1 Evig grønn Side 6-1 Scenarie 2 Evig vekst Side Scenarie 3 Evig ung Side 18-22

2 Hva er Arena Trøndelag? Innhold Arena Trøndelag er en publikasjon som tar pulsen på næringslivet i Trøndelag. Publikasjonen beskriver status og framtidsutsikter innenfor utvalgte områder og bransjer. Arena Trøndelag skal gi et bilde av situasjonen i landsdelen og et grunnlag for bedre koordinering, samt bedre og mer tidsriktige prioriteringer og valg. Publikasjonen skal også formidle gode historier og intervjuer med personer som beskriver et troverdig bilde av både utfordringer og muligheter. Forord Scenariene for Trøndelag Kort om scenariene Evig grønn Dette er en spesialutgave av Arena Trøndelag. Heftet er i sin helhet viet prosessen rundt utarbeidelse av ny Trøndelagsplan, og presenterer tre scenarier for Trøndelag 22. Disse scenariene er ment å danne grunnlag for en dialog om Trøndelags framtid. Både Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune er ansvarlig for denne spesialutgaven av Arena Trøndelag. Arena Trøndelag er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, Innovasjon Norge i begge fylkene, NHO Trøndelag, Næringsforeningen i Trondheim, LO i begge fylkene, NAV i begge fylkene og SpareBank 1 Midt-Norge. Arena Trøndelag utgis to ganger i året og har et opplag på 1. eksemplarer. Av dette sendes om lag 3.5 eksemplarer til bedrifter og institusjoner. Resten av opplaget fordeles i dialogmøter og ved at hver enkelt eier distribuerer til sine forbindelser og samarbeidspartnere. Heidi Fossland Direktør for informasjon og samhandling i Sør-Trøndelag fylkeskommune Nyhet fra Adresseavisen Evig vekst Nyhet fra Adresseavisen Evig ung Nyhet fra Adresseavisen Sammenligning av scenariene Kort om trender Fakta om Trøndelag Innspill til Trøndelagsplanen Nøkkelen til å få gode resultater og til å lykkes med i den globale konkurransen, er samhandling. Målet vårt er at Trøndelag skal bli Europas mest kreative region her alt e mulig uansett. Dette er et offensivt mål, men et oppnåelig mål, hvis vi er kreative og løsningsorienterte i fellesskap! Arbeidet med å utarbeide den andre Trøndelagsplanen er nå i gang. En felles fylkesplan for Trøndelag skal være vårt verktøy for gjennomføring av en helhetlig regionalpolitikk i landsdelen. Trøndelagsrådet ønsker å skape en bred dialog om Trøndelags framtid. Som et ledd i dette arbeidet er det utarbeidet scenarier for framtidens Trøndelag Trøndelag 22. Disse framtidsbildene er tema i denne spesialutgaven av Arena Trøndelag. Med utgangspunkt i noen utviklingstrender, har et 5-talls personer fra næringslivet, ungdommen, idretten, fylkeskommunene, kommunene, kulturlivet, organisasjonslivet, samt FoU- og utdanningsmiljøene i regionen, bidratt til å utvikle tre mulige framtidsbilder av Trøndelag 22. Målet har vært at framtidsbildene skal favne hele Trøndelag, at de skal utfordre, skape engasjement og kanskje også bidra til sterkere samhandling! Utarbeidelsen av scenariene har vært en spennende prosess. Nå ønsker vi at f lere bidrar med sine synspunkter på muligheter og utfordringer for Trøndelags framtid. Sammen kan vi dermed stake ut en retning for Trøndelags utvikling, for vi er avhengige av å spille på lag for å lykkes! Tore O. Sandvik Leder av Trøndelagsrådet og fylkesordfører i Sør-Trøndelag Rita Ottervik Ordfører i Trondheim kommune Alf Daniel Moen Fylkesordfører i Nord-Trøndelag - -

3 Scenarier for Trøndelag 22 Scenariene Det er utviklet tre scenarier for Trøndelag 22. Scenariene beskriver hvordan Trøndelag kan se ut som følge av ulike drivkrefter som påvirker samfunnsutviklingen. Scenariene er ikke planer, ønskebilder eller visjoner, men karikerte framtidsbilder som skal danne grunnlag for debatt. Virkelighetens Trøndelag i 22 vil kunne inneholde elementer fra alle scenariene. Framtidens Trøndelag For at det skal være mulig å beskrive en samfunnslogikk som lett kan forstås, må enkelte trekk i scenariene framheves framfor andre. Dette gjør det dessuten lettere å skille scenariene fra hverandre. Hvert scenario avsluttes med en tabell som framhever sentrale trekk ved scenariet. Det er også laget en tabell som sammenlikner de tre scenariene. Drivkrefter påvirker samfunnsutviklingen Forskjellige framtidsbilder kan utarbeides avhengig av hvilke drivkrefter det legges mest vekt på. Noen drivkrefter anses å være mer sannsynlige enn andre. I dette arbeidet har vi identifisert ni trender som vi mener vil være drivkrefter som vil påvirke samfunnsutviklingen framover. Disse er beskrevet sist i dokumentet. I utarbeidelsen av scenariene vil disse trendene utgjøre et viktig bakteppe.trendene går i ulik retning i de tre scenariene, noe som bidrar til at scenariene blir forskjellige. Mål for scenariene Innholdet i scenariene må sees i lys av hvordan de skal benyttes etter at de er utarbeidet. Utgangspunktet har vært at de skal skape en bred og folkelig debatt om Trøndelags muligheter og utfordringer. I det følgende presenteres de viktigste forutsetningene for scenariene. Utfordringen Det er tatt utgangspunkt i en eller flere sannsynlige utfordringer eller kriser i hvert scenario. Scenariefortellingen som foregår i 22, er dermed en fortelling om hvordan regionen klarte å håndtere en krise, ti til femten år tidligere. Det er lagt vekt på flere sentrale utfordringer i hvert scenario utfordringer det fins mer enn en løsning på. Dette innebærer at det må prioriteres mellom utfordringene. De ulike scenariene prioriterer forskjellig, derfor blir framtidsbildet av Trøndelag i 22 ulikt i de tre scenariene. Fornyelse Scenariene er presentert med bakgrunn i hvordan Trøndelag lykkes med å løse en krise eller en utfordring, og samtidig skape fornyelse i regionen. Scenariene viser med andre ord et annerledes Trøndelag - ikke status quo. Balanserte scenarier Scenariene er balanserte i den forstand at det er lagt vekt på å utvikle scenarier hvor samfunnsutviklingen både har positive og negative sider. Dette synes mest sannsynlig, og dermed mest hensiktsmessig, for diskusjonen og bruken av scenariene i etterkant. Her er det imidlertid viktig å påpeke at det som kan betegnes som en negativ side ved samfunnsutviklingen for noen, kan oppfattes som positivt av andre, og motsatt. Dette scenariearbeidet inneholder ingen fasit for hva som er riktig eller galt. Internasjonal kontekst Utviklingen i Trøndelag påvirkes av utviklingen i verden for øvrig. Scenariene er likevel utformet slik at det skal være tydelig at regionale beslutninger og befolkningens ønsker har innflytelse på samfunnsutviklingen i Trøndelag. OL i 218? Mye vil kunne fortone seg annerledes i Trondheim og Trøndelag, dersom regionen blir arrangør av De olympiske vinterlekene i 218. Et OL vil medføre økt aktivitet på mange områder, og gi muligheter og utfordringer for regionen. I scenarieutviklingen er imidlertid et mulig OL bevisst holdt utenfor. Dikte videre Rundt 5 personer har vært med på å utarbeide scenariene så langt. Ingen av oss har tilgang til sannheten om framtiden; enhver har like stor rett til å utale seg om den. Derfor er det selvsagt lov til å dikte videre med utgangspunkt i scenariene, og det er også ønskelig. Vi har laget et rammeverk som vi håper vil inspirere mange til å delta og engasjere seg i Trøndelags framtidige utvikling. Evig grønn handler om et Trøndelag som forener krefter og klarer å bli en merkevare innen miljøteknologi og internasjonal turisme, basert på lokal mat, kultur og egenart. Evig vekst handler om et Trøndelag som har ambisjoner om å være en attraktiv og framtidsrettet region, som klarer å utvikle forskningsmiljøer og næringsliv som har muskler nok til å konkurrere med de beste. Evig ung handler om et Trøndelag som satser på å gi innbyggerne et godt og variert velferdstilbud ved å bidra til samarbeid mellom ulike sektorer, slik at nye løsninger utvikles for et samfunn med stadig flere eldre og omsorgstrengende

4 Evig grønn Evig grønn handler om hvordan Trøndelag tilpasser seg mangel på både elkraft og arbeidskraft, ved å satse på mindre energi- og arbeidskrevende næringer. I dette scenariet er det behov for å ta nye grep. Det tas utgangspunkt i det beste i trøndersk kultur, historie, naturressurser og mattradisjoner. Sterke IKT-miljøer, god kompetanse innenfor landbruk, miljøforvaltning og miljøteknologi, samt kreative kunstmiljøer preger samfunnet i Evig grønn. Distriktene blomstrer og kjennetegnes av sosial kontroll, trygghet og trivsel. I regionen som helhet er det imidlertid nedgang i folketallet, og ikke alle opplever den sosiale kontrollen som en positiv faktor. Det hele startet med Det ble allment kjent i 26 at Trøndelag kunne oppleve en alvorlig strømkrise. Selv om den påfølgende vinteren ble langt mildere enn normalt, ble ikke bekymringene i forhold til strømsituasjonen i Midt-Norge mindre. Samme år kom FNs klimapanel med en rapport som slo fast det mange lenge hadde fryktet; klimaendringene var menneskeskapt. Den vestlige verdens energiforbruk forårsaket klima- og miljøforstyrrelser, og dermed også mange av de stadig hyppigere naturkatastrofene. Strømkrisen og klimatrusselen Bekymringen for klimaendringer og eventuell strømkrise, førte ikke til konkrete tiltak i regionen. Politikerne i Trøndelag hadde tillit til at strømkrisen ville løses på nasjonalt plan. Trøndere flest var ikke mer bekymret over klimatrusselen enn andre nordmenn. I 28 var imidlertid strømkrisen et faktum. Lite nedbør gjennom 27 hadde ført til tomme magasiner. En kald vinter i 28, etter gammelt norsk merke, gjorde at regionens underskudd på strøm skapte betydelige problemer for den kraftkrevende industrien. Dette skapte også stor misnøye i befolkningen, som måtte tåle både strømrasjonering og høye strømpriser. Den internasjonale klimatrusselen satte den norske regjeringen under press. Det var ikke ønskelig å løse strømkrisen ved å bygge flere miljøforurensende gasskraftverk i Norge. Fra nasjonalt hold ble det derfor slått fast at strømkrisen i Midt-Norge måtte løses gjennom å øke andelen av energi fra fornybare energikilder. Den kraftkrevende industrien forsvinner Strømkrisen fikk konsekvenser for næringslivet i Trøndelag, og ikke minst for den kraftkrevende industrien. Skulle den kraftkrevende industrien på Skogn eller i Orkladalen opprettholdes? Resultatet ble at Norske Skog flagget ut virksomheten på Skogn. I likhet med situasjonen i verkstedindustrien på Verdal noen år tidligere, måtte det settes i gang en snuoperasjon. Skognæringen gikk sammen med sin søsterorganisasjon i Sverige. Fellessatsingen omfattet eksport av tømmer til papirindustrien på kontinentet med utskipning fra Skogn. De dro også i gang en storstilt satsing på biobrensel som fornybar energikilde. Her hadde svenskene allerede betydelig erfaring. I tillegg var det etablert en betydelig pelletsproduksjon i de gamle industrilokalene i Meråker. En viktig årsak til at silisiumverkene i Orkladalen ikke var lagt ned, var at det allerede forelå planer om ny solcelleindustri basert på teknologi fra Trondheimsmiljøet. Dette hadde høy prioritet i nasjonal industri- og miljøpolitikk. Dugnadsånden Trøndelag på sitt beste Krisen ble en test på hva de to Trøndelagsfylkene mente med samarbeid. Til tross for at regionreformen ikke ga et samlet Trøndelag, viste det seg at det tette samarbeidet som da hadde fungert i flere år resulterte i en felles dugnadsånd da regionen trengte det som mest. Trøndelags næringsliv skulle fornyes ved å utnytte kompetansen i regionen, og det var en samstemt forståelse av at næringslivet måtte gjennom en omfattende fornyelse. Utfordringen var å skape et framtidsrettet næringsliv som tok hensyn til miljøet, og som kunne være et eksempel til etterfølgelse for andre. Manifest for et bærekraftig næringsliv i Trøndelag 25. oktober 211 inviterte politisk ledelse i begge fylkene til felles pressekonferanse i Steinkjer. Her lanserte de Manifest for et bærekraftig næringsliv i Trøndelag. Ambisjonen var intet mindre enn at Trøndelag skulle bli ledende på kunnskap om miljø og naturressurser, på bærekraftig utnytting av næringsgrunnlaget i regionen, og på utvikling og produksjon av miljøteknologi. Trøndelag skulle bygge videre på det trønderne var gode til. De rike naturressursene og kulturarven var Trøndelags fremste ressurser, og de måtte forvaltes på en god måte. Med den nye WTO-avtalen, som ble underskrevet i 29, var forholdene lagt godt til rette for en dreining mot mer økologisk produksjon i landbruket. Klimatrusselen hadde ført forhandlingene i en ny retning, med større fokus på beredskap. Et annet hovedpoeng under pressekonferansen var at regionen skulle bli ledende på miljøteknologi. Det ble vist til land som Sverige, USA og Frankrike som i 26 hadde kommet med visjoner om å bli mindre avhengige av olje som energikilde. Det ble pekt på erfaringer fra disse landene som Trøndelag burde ta lærdom fra. Statlige myndigheter var også til stede på pressekonferansen, og Trøndelag fikk lovnad om betydelige forskningsmidler øremerket miljøteknologi

5 FNs klimapanel (IPCC) slår fast at klimaendringene først og fremst skyldes menneskeskapte utslipp. Det slås også fast at klimeendringene er større enn tidligere antatt. Dette skaper store debatter verden over. Lov om økt lokal ressursforvaltning Torskeoppdrett får sitt gjennombrudd WTO avtale for landbruket Nasjonalt senter for klimateknologi legges til Trondheim. Høyhastighetsbane mellom Oslo og Trondheim påbegynnes Strømkrise i Trøndelag (varer fram til 21) Ny klimaavtale (utslippskrav og transportpris er sentralt i avtalen). Manifest for et bærekraftig næringsliv lanseres. Hydrogenbilen blir tilgjengelig i markedet Norske skog flagger ut papirproduksjon Trøndelag blir kåret til reneste region i Europa Stiklestad 2. lanseres Økologisk landbruk er firedoblet i Trøndelag siden 27. Trøndelag i 22 Når vi i dag (22) ser tilbake på Trøndelags utvikling er det naturlig å se manifestet og den satsingen som fulgte som opptakten til regionens omstillingsprosess. Av Norges regioner var det nok Trøndelag, med teknologimiljøet i Trondheim, som hadde de beste forutsetningene for å gripe mulighetene som energikrisen og frykten for global oppvarming skapte i kriseårene Miljøsatsingen har gitt resultater, og de langt fleste er positive, men som vi skal se finnes det også en kostnadsside. Trøndersk mat Jordbruket har gjennomgått en fornyelse det siste tiåret. På grunn av en økt satsing på økologisk landbruk, lokal kortreist gårdsmat og lokal fisk, er det optimisme i primærnæringene. En økning av foredlingsnivået både innenfor landbruk, reindrift og fiskerinæring, bidrar til å skape tilleggsnæringer i distriktene. Økologisk landbruk fikk sterk drahjelp av den nye WTO-avtalen. Den innebar fortsatt tollvern for en del av landbruksproduktene, og med spesielt gode betingelser for økologisk mat. I tillegg har et stadig sterkere fokus på klimaendringer og miljøkonsekvenser av å transportere over lange strekninger, ført til stor interesse for kortreist mat blant forbrukerne. Selv om de fleste trønderske bønder fortsatt produserer mat i stor skala, driver hver fjerde gård en eller annen form for økologisk landbruk. Trøndelag har videreutviklet sitt gode samarbeid mellom næringsaktører, forvaltning og forskningsinstitusjoner innenfor marin sektor. Dette har medført at disse sammen har utviklet gode modeller for miljøvennlige driftsformer for fiskeoppdrett, fiske og fangst. Både produktene, teknologien og forvaltningsmetodene er kjent for sine miljøkvaliteter. Samvirketradisjonene i regionen er videreutviklet og har styrket den interne samhandlingen. Forbrukerorganisasjonene er sterke, og bidrar til at det er en konstant fokus på kvalitet. Fisk og landbruksprodukter eksporteres i dag under betegnelsen Trøndersk mat. Lokal mat er nå et varemerke for bærekraftig matproduksjon. I 218 vant Oi! Trøndersk mat og drikke merkevareutmerkelsen Nordens Toscana. Distriktene blomstrer Den nye given i primærnæringene har også smittet over på andre næringsområder i distriktene. En utvikling av økoturisme har vært vellykket. Her er det tatt utgangspunkt i de samme ideologiske strømninger som har båret fram økologisk matproduksjon. Høye miljøavgifter på flybilletter har endret folks ferievaner, færre reiser til fjerne feriemål. Det satses på tilbud til turister som er opptatt av kvalitet og ekthet, ren luft og uberørt natur. Dette er ikke masseturisme, men eksklusive tilbud for de som er villige til å betale. Et bredt tilbud av festivaler og spel øker attraksjonen hele året. Ikke minst har Olavstradisjonen klart å markedsføre Trøndelag, og gjennom nettverket av pilgrimssteder er regionen plassert inn i en europeisk kultursammenheng. Trøndelag er blitt en grønn lunge i Europa. Trøndelags natur, dyreliv og kulturminner er hovedattraksjoner for de tilreisende Universitetsreformen og hovedelementene Science i produktene som tilbys Bygging av gasskraftverk på Skogn påbegynnes. fra turoperatørene. Ivaretakelse University av naturof og Norway. kulturarv er derfor en forutsetning for en fortsatt positiv utvikling av reiselivsnæringen Mangel på arbeidskraft og utbrenthet i omsorgsyrkene er tema i mediene. Diskusjonen om hva som var riktig rovdyrforvaltning økte betraktelig fram mot 28. I 214 lyktes man med å utforme en forvaltningspolitikk som både ivaretok hensynet til å opprettholde livskraftige rovdyrbestander, og muligheten til å drive Ny regioninndeling og kommunesammenslåinger. Gasskraftverk på Norge med består bærekraftig av 7 regioner husdyrhold. og 35 Forvaltningen kommuner. ble gjennomført i godt Skogn. samarbeid med lokalbefolkningen, med bakgrunn i større grad av lokalt forvaltningsansvar. Polutsalg i butikk. Det lokale forvaltningsansvaret utøves imidlertid i henhold til relativt strenge nasjonale føringer. Forskning På miljøteknologiområdet har det vært en eventyrlig utvikling. Det er etablert flere kompetansemiljøer rundt omkring i Trøndelag, for å understøtte lokalt næringsliv. Faktisk er Trøndelag viden kjent for sine miljøinkubatorer, som kombinerer kompetanse og kreativitet. Denne modellen er svært fleksibel, slik at kompetansen lett kan flyttes rundt i regionen. De lokale miljøinkubatorene får igjen kompetanse fra universitetsmiljøene i Trondheim, som er en viktig drivkraft for utviklingen, og som har tett kontakt med de ledende miljøene i verden. Miljøinkubatorene er bygget opp rundt 4 pilarer: Bærekraft, kompetanse, kreativitet og kapital. Det nasjonale virkemiddelapparatet har satset store beløp i regionen over mange år, til forskning og investering i miljøteknologi. Med utgangspunkt i næringsgrunnlaget i regionen var det satset på forskning Regionreformen innen fiskehelse, del l. havbruksteknologi, marin kystsoneforvaltning og landbruk. Flyplass på Frøya. Togtunnel Forbordfjellet. Reitan invest investerer store beløp i nanomedisin. 219 Ny nanomedisinteknologi gir hørsel til døve og blinde får syn. Bedrifter med Bedrifter med Gassdrevet hurtigbåt fra kysten, 25 minutt mellom 1-99 ansatte mer enn 1 ansatte Brekstad og Trondheim. Trondheim status som egen byregion flere naturlige vannkilder, og dermed øker behovet for slike vannrenseanlegg. Unge etablerer seg i distriktene pga. boligprisene. IKT gjør dette mulig. IKT og opplevelsesindustri Regionreformen del ll: Begrensninger i transport skal redusere Helseregionene og vegregionene energibruken og klimagassene. IKT har blitt en viktig næring i Trøndelag. En viktig De Gaulle sa engang det blir inkludert. årsak til dette, var etableringen av selskapene var umulig å samle en nasjon som laget 3. Yahoo, Fast og Google i Trondheim på begyn forskjellige oster. nelsen av 2-tallet. Teknologi-miljøet med På flere andre andre teknologiområder har det vært en nedgang i forskningsstøtte og i forskningsaktivitet. Det har vist seg å bli ødeleggende for NTNUs posisjon på en rekke områder. Det hører også med til historien at Trøndelag tapte kampen om Statoil- Utbrenthet er tema Gasskraftverk med Hydros olje- og gassforskning. Det nye halvstatlige oljeselskapet som fusjonerte i lønnsoppgjøret. rensing vedtatt i 27 satte i gang en stor omstrukturering som blant annet innebar bygget. enda større konsentrasjon av virksomheten til Stavanger, og en omfattende samarbeidsavtale Trøndelag får med Universitetet i Stavanger. På få år ble NTNUs posisjon og være attraksjonskraft pilot. vesentlig svekket, og det framstår i dag med en langt svakere og snevrere faglig profil. Dette har fått betydning for flere bedrifter, som ikke lenger finner Trondheim like attraktiv som lokaliseringssted. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er betydelig redusert, fordi søkningen til studier ved NTNU har hatt en markert nedgang. Antall ansatte Bedrifter etter antall ansatte i 27 og Bedrifter med 1-9 ansatte Antall bedrifter i 27 Antall bedrifter i 22 Illustrasjon av mulig utvikling. Miljøteknologi Trøndelag har fått en internasjonal posisjon på det miljøteknologiske området, særlig når det gjelder alternative energikilder. Foruten den nye solcelleindustrien og satsingen på bioenergi, er vannsenteret i Leksvik blitt en suksess. Det er nå lisensproduksjon av vannrenseanlegg til en rekke kystområder i Asia, Afrika og Midt- Østen. Dels brukes bølgekraft, dels solenergi i disse vannrenseanleggene. De globale klimaproblemene som forårsaker stigning i havnivået fører til ødeleggelse av stadig NTNU og Sintef i spissen, var en viktig årsak til at disse selskapene etablerte seg i byen. Trondheim Urbanisert ble med eldreomsorg dette et senter på bygda for søketeknologi i Europa. Etter hvert er IKT også blitt blir en viktig populært. næring i distriktene. I den fleksible og desentraliserte næringsmodellen som Trøndelag Trøndelag åpner har rekrutteringskontor utviklet, passer IKT-næringen i Mumbai. godt. Bedriftene er gjerne små, og de er godt spredt, også utenfor Trondheim. Det er også etablert et samarbeid mellom IKT-miljøet og kunstnere i regionen, bl.a. er det utviklet virtual reality-kulturparker. Den mest kjente heter Stiklestad 2., og er en storslått reise fra vikingtiden til i dag. Spillindustrien i Trøndelag har utviklet et MMOG-spill (Massive Multiplayer Online Game) med samme navn, og det er bygget en egen Stiklestad 2. Community på nettet. Miljøvennlig gasskraftverk står ferdig. Fiskeoppdrett langt til havs

6 Sentrale kjennetegn i scenariet Regionen og samhandling Næringslivet utnyttelse av naturressursene Offentlig sektor og forvaltning Utdanning og forskning Frivillig sektor Infrastruktur og samferdsel Miljø og klima Energisituasjonen Kultur Holdninger og verdiorienteringer Perspektiv på bærekraft Samvirketradisjonen står sterkt i Trøndelag. Arbeidet med Trøndelagsplanene har bidratt til sterkere samhandling i regionen, men det er liten vilje til å samles om kontroversielle satsinger. Det har skjedd en radikal omstilling til fornybar energi og miljøteknologi. Nye miljøinkubatorer i distriktene gir resultater i form av en rekke nye, små virksomheter. Økt satsing på økologisk landbruk, kortreist gårdsmat og lokal fisk, har gitt optimisme i primærnæringene. En økning av foredlingsnivået både innenfor landbruk og fiske, skaper tilleggsnæringer. Merkevarebygging knyttet til miljøvennlig produksjon, skaper etterspørsel etter marine produkter fra Trøndelag i utlandet. Kraftkrevende industri fases ut, og flere store bedrifter har flyttet fra regionen. Befolkningen er engasjert i lokalpolitikken. Trøndelag har opprettholdt et relativt godt velferdstilbud. Felleskapsløsninger finansieres over skatteseddelen, og ved hjelp av egenbetalinger i enkelte tilfeller. Utdanningstilbudet er endret. NTNU har de beste tilbudene innenfor miljøteknologi, fornybar energi og IKT, men har tapt sin ledende stilling på andre teknologiområder. Utdanning til oljebransjen skjer ved Universitetet i Stavanger. Trøndelag er ledende på områdene fiskehelse, havbruksteknologi, marin kystsoneforvaltning og landbruk. Samhandlingen mellom FoU-miljøene, og små og mellomstore bedrifter, er styrket. Dugnadsånden i regionen er sterk. Satsingen på regionale løsninger gir gode vilkår for lokale initiativ. Transporten har blitt dyrere. Jernbanen er styrket som godstransportør, og det legges større vekt på kollektivløsninger og bestillingstransport. Flytrafikken er redusert pga høye avgifter. Trusselen om alvorlige klimaendringer får stor oppmerksomhet, nasjonalt og internasjonalt. I Trøndelag er det et sterkt fokus på økologisk bærekraft, og regionen framstår som en grønn lunge i Europa. Det er også økt forbrukerbevissthet knyttet til kortreist mat. Næringslivet er i ferd med å tilpasse seg mangelen på energi. Den økte satsingen på miljø som vekstnæring, både innenfor teknologiområdet og i primærnæringene, lykkes i stor grad. Bioenergianleggene som er bygd opp, har ført til økt konkurranse om skogressursene. Kulturlivet er lokalt forankret, både amatører og profesjonelle utøvere. Historiske spel og fesitvaler er årlige foreteelser flere steder i regionen. Sammen med Trøndelags mange kulturminner, gir dette store opplevelser for turister. Rock City og spilllindustrien representerer en mer moderne form for kulturutøvelse som også har godt fotfeste i regionen. Det er liten innvandring, og dermed få kulturmotsetninger i befolkningen. Trønderne søker tilbake til det som oppleves som ekte og solid, og er trygg på kvaliteten i sine egne tradisjoner. Terrortrusselen er fremdeles høy mange steder i verden, men Trøndelag oppleves som et trygt sted å bo. Trønderen har rykte på seg for å være kreativ, men jordnær. Økologisk Trivelige Trøndelag Det trønderske samfunnet er i mindre grad preget av stress og høyt tempo enn andre regioner i landet. En større andel av befolkningen er bosatt i spredt bygde strøk og verdier som helse, velferd og trygghet vektlegges tungt. Den 5. helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er under planlegging. De tidligere undersøkelsene har gitt et unikt grunnlagsmateriale for forskning på trøndernes helse, og har vært et viktig grunnlag i satsingen på forebyggende helsearbeid både hos barn og voksne. Kampanjer for et sunnere levesett med vekt på fysisk aktivitet og mer frukt og grønt i kosten, har redusert omfanget av hjerte- og karsykdommer og tilfellene av diabetes i regionen. I tillegg har regionen et bedre velferdstilbud enn en del andre regioner i landet, for eksempel innen eldreomsorg. God helse, sammen med et godt velferdstilbud, anses å være viktige årsaker til at trønderne skårer jevnt høyere enn andre innbyggere i Norge på spørsmål om trivsel og livskvalitet. Fordi relativt mange trøndere lever i små kommuner og tettsteder, opplever trøndere flest at de er del av et noe gjennomsiktig samfunn hvor alle kjenner alle. Det er ikke lett å stikke seg bort. Dette bidrar til stor grad av sosial kontroll. Kanskje er det med på å forklare at det er lite kriminalitet i mange trønderske lokalsamfunn og folk føler seg trygge. Liten innvandring og befolkningsnedgang Trøndelag er fremdeles et homogent samfunn, og svært ulikt de fleste av regionene i Norge i dag. Mens Osloregionen har en andel innvandring på 25 prosent, så er det kun 4 prosent med innvandrerbakgrunn i Trøndelag i dag. De fleste innvandrere bor i Trondheim. Arbeidsmarkedet i Trondheim er ikke stabilisert etter en betydelig nedlegging og utflytting av bedrifter, så det er fortsatt arbeidsledighet i byen. Det har skjedd noe utflytting i forbindelse med bedriftsetableringer i distriktene, men mange har også valgt å flytte sørover. Folketallet har derfor gått ned de siste fem årene og etter kommunesammenslåinger på øst- og sørlandet er Trondheim nå Norges femte største by. Også utover i distriktet er det en viss arbeidsledighet. Matproduksjon, reiseliv og opplevelsesnæringer skaper en del arbeidsplasser, men det er mange forholdsvis lavtlønnede jobber, og ofte sesongbetonte. Det generelle lønnsnivået er under landsgjennomsnittet, og behovet for sosiale støttetiltak er økende Prosentvis andel innvandrere i 22 25,3 4,1 Oslo Trøndelag Trondheim Prosentvis andel innvandrere i 22 Illustrasjon av mulig utvikling. 6,

7 Evig vekst Evig vekst er fortellingen om hvordan teknologimiljøenes kommersielle gjennombrudd skaper vekst i regionen. Dette gir mange arbeidsplasser og fører også til innf lytting av bedrifter utenfra. Slik klarer regionen å trekke til seg både internasjonal kompetanse og kapital. Sterk satsing på samferdsel, spesielt innad i regionen, bidrar til veksten, og skaper en storbyregion med rundt 35. innbyggere. Bygging av gasskraftverk avverger energikrisen. Økonomisk vekst prioriteres, og teknologi og penger er løsningen, slik mange ser det. Evig vekst er Trøndelag med større skiller i samfunnet, et todelt arbeidsmarked og økende avstand mellom storbyen og resten av regionen. Det hele startet med EU vedtok i år 2 Lisboa-strategien, som gikk ut på at man innad i EU skulle ha en vekst på minst 3 prosent av BNP hvert år; de samme målsettingene ble lagt til grunn for norsk politikk. Trøndelag skulle ikke være dårligere, snarere tvert imot, ambisjonen var å være best i klassen. Kjøttvekten teller Den økonomiske globaliseringen skapte en åpnere verden på 198- og 199- tallet. Etter tusenårsskiftet ble konkurransen mellom regionene stadig tøffere. Ikke minst ble det en sterk konkurranse om den mest attraktive arbeidskraften, noe som var en knapphetsfaktor i de fleste regionene i Europa. Det gjaldt å være stor og ha ambisjonene klare for å henge med. Man innså at det var en reell fare for at kompetansemiljøene i Trøndelag kunne forvitre. Mange hevdet at miljøene ikke var godt nok profilerte og at de ikke var godt nok samlet. Det var også snakk om manglende handlekraft, vi har mange Tordenskjolds soldater, men ingen Tordenskjold ble det sagt. Det ble også hevdet at befolkningsgrunnlaget/ hjemmemarkedet var for lite for teknologimiljøer med internasjonale ambisjoner. I tillegg var strømunderskuddet i regionen et faktum, og infrastrukturen var ikke god nok for et moderne og dynamisk Trøndelag. Effektivisering, større enheter, og satsning på vei og jernbane var stikkordene som gikk igjen. Best i Norge I Norge var det særlig konkurransen fra Osloregionen som føltes som en trussel. Regionen hadde en befolkning på over 1,5 millioner (tallet gjenspeiler de 55 kommunene som dannet Samarbeidsalliansen Osloregionen). Rundt halvparten av forskningsinnsatsen foregikk i Osloregionen, og mange av de største bedriftene i landet var lokalisert her. Osloregionens ambisjoner om å bli ledende også innen en rekke teknologifag, ble oppfattet som en stor trussel. Dersom det ikke ble gjort noen grep i Trøndelag, kunne regionen sakke akterut og tape verdifull kompetanse. Ambisjonen, som skapte optimisme og engasjement i Trøndelag, ble tittelen på Trøndelagsrådets plan for Trøndelag: Trøndelag BEST i Norge. En region blir til Inndelingen av Norge i nye regioner ble en viktig sak i Trøndelag. Skulle det bygges en stor region, var det viktig at fylkesgrensen mellom nord og sør ble fjernet. Sørog Nord-Trøndelag fylkeskommune ble slått sammen, og med støtte fra nasjonale myndigheter, ble både sør-helgeland og flere kommuner på Nord-Møre og i Hedmark innlemmet i den nye regionen i Midt-Norge. Den nye regionen favnet med dette over 5. innbyggere. Energi, energi og energi Energi var det kritiske punkt for vekst og framgang i Trøndelag. Skulle ambisjonen kunne gjennomføres, ville det være behov for en sikker energiforsyning i regionen. Det ble derfor vedtatt planer for et gasskraftverk i Trøndelag allerede i 28, og fram til i dag er det bygget i alt fire gasskraftverk i regionen. Ambisjonen var imidlertid større enn som så. Det var ikke bare snakk om å sikre energiforsyningen, men å bygge en vekstkraftig energiklynge i Trøndelag. I dag eksporterer regionen energi, og har en bredt sammensatt energiklynge bestående av både fornybare teknologier, olje og gass

Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag

Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag 1 Innlegg på dialogseminaret 13.3.2007 - Ola Stene Trøndelag 2020 9 TRENDER Utviklingstrekk som påvirker Trøndelag 3 SCENARIER

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY FELLES FYLKESPLAN - TRØNDELAG SCENARIER Arkivsaksnr.: 06/22808

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY FELLES FYLKESPLAN - TRØNDELAG SCENARIER Arkivsaksnr.: 06/22808 Saksframlegg NY FELLES FYLKESPLAN - TRØNDELAG 2020 - SCENARIER Arkivsaksnr.: 06/22808 Forslag til vedtak: Formannskapet legger scenariene til grunn for deltakelse i dialogen om Trøndelags framtid. Formannskapet

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Byen og regionen Et vanskelig samliv

Byen og regionen Et vanskelig samliv Byen og regionen Et vanskelig samliv Tor Selstad Professor i samfunnsgeografi og planlegging Høgskolen i Lillehammer Norsk planmøte Bergen22. 23. oktober Svake regionale tradisjoner? Nei! Gamle len ble

Detaljer

Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland. Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling

Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland. Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling Petroleum trumfer Drivkrefter Utviklinga i petroleumsnæringa Befolkningsutviklinga Mobilitet

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Røroskonferansen 11022011 Reidar Bye SINTEF Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Teknologi for et bedre samfunn TEMA 1. Regionen(e) 2. Globale trender - samfunnsutfordringene 3. Trøndelag

Detaljer

NYE MULIGHETER I TRØNDELAG. Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT

NYE MULIGHETER I TRØNDELAG. Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT NYE MULIGHETER I TRØNDELAG Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT Teknologihovedstaden Det skjer mye positivt i Trondheimsregionen SINTEF TTO 95 business angels På det internasjonale

Detaljer

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet

Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Åpning av Vrådalskonferansen 2008

Åpning av Vrådalskonferansen 2008 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Åpning av Vrådalskonferansen 2008 Kampen om arbeidskraften i et globalt perspektiv rhg - 30 oktober 2008 kompetanseforum Telemark Framtidsrettet og nyskapende kompetansesatsning

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041

Saksframlegg. Trondheim kommune. Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041 Saksframlegg Etablering av Green City Norway Arkivsaksnr.: 05/34041 Forslag til vedtak: Trondheim kommune bidrar med videre finansiering av fase 2 i forprosjektet til Green City Norway med inntil 100.000,-

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Valgprogram Aremark Høyre

Valgprogram Aremark Høyre k r a ra em Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Aremark Høyre vil arbeide for at Aremark kommune skal være en god bostedskommune hvor et godt utbygd tjenestetilbud for

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Hva vil vi med det regionale Norge?

Hva vil vi med det regionale Norge? Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

HVORDAN KAN OPPDAL/RENNEBU «BRUKE» TRONDHEIM? Næringskonferansen 2016, Oppdal, 14. november 2016 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT

HVORDAN KAN OPPDAL/RENNEBU «BRUKE» TRONDHEIM? Næringskonferansen 2016, Oppdal, 14. november 2016 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT HVORDAN KAN OPPDAL/RENNEBU «BRUKE» TRONDHEIM? Næringskonferansen 2016, Oppdal, 14. november 2016 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT Teknologihovedstaden Det skjer mye positivt i Trondheim SINTEF TTO 95

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161 Saksframlegg NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til beskrivelsen av regionens

Detaljer

OM KONFERANSEN Målgruppe Er det grunnlag for en slik konferanse?

OM KONFERANSEN Målgruppe Er det grunnlag for en slik konferanse? BAKGRUNN Initiativet til denne kvinnekonferansen kommer fra samfunns- og næringsutviklingsprosjektet "Løft Meldal opp og fram" v/ prosjektleder Hilde Sætertrø og Moment events v/ Ingunn Rekstad. Utgangspunktet

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Kortversjon med fundament, overordnet mål, mål og strategier Fullstendig versjon finner du på www.trondheim-chamber.no/snp Utarbeidet for Trondheimsregionen

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Velkommen til Aure. Fylkesmannens kommunebesøk i Aure kommune 14. jan 2014.

Velkommen til Aure. Fylkesmannens kommunebesøk i Aure kommune 14. jan 2014. Velkommen til Aure Fylkesmannens kommunebesøk i Aure kommune 14. jan 2014. VELKOMMEN TIL AURE 653 km2 3570 innbyggere pr 01.01 2013 Kystkommune med 477 km strandlinje Aure er kommunesenter Aure og Tustna

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

Trøndelags Europakontor

Trøndelags Europakontor Trøndelags Europakontor Hva kan Europakontoret gjøre for Trondheimsregionen? Møte Trondheimsregionen Støren 17. februar 2012 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan Daglig leder Regionenes Europa EU-budsjettet

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling

Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Nasjonal nettverksamling for regional planlegging og stedsutvikling - Ålesund

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

EUROPAPERSPEKTIVET Noen tanker med bakgrunn i en masteroppgave i forbindelse med studiet

EUROPAPERSPEKTIVET Noen tanker med bakgrunn i en masteroppgave i forbindelse med studiet EUROPAPERSPEKTIVET Noen tanker med bakgrunn i en masteroppgave i forbindelse med studiet Regional utviklingsledelse i et Europeisk perspektiv (Ny offentlig ledelse Trøndelagskontoret med i opplegget) 1

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Barnevernlederforum 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.» H, Frp, V, KrF Begrunnelse:

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer