Scenarier Trøndelag 2020 Dialog om utviklingen av Trøndelag

Transkript

1 Spesialutgave Arena Trøndelag 1/27 Scenarier Trøndelag 22 Dialog om utviklingen av Trøndelag Scenarie 1 Evig grønn Side 6-1 Scenarie 2 Evig vekst Side Scenarie 3 Evig ung Side 18-22

2 Hva er Arena Trøndelag? Innhold Arena Trøndelag er en publikasjon som tar pulsen på næringslivet i Trøndelag. Publikasjonen beskriver status og framtidsutsikter innenfor utvalgte områder og bransjer. Arena Trøndelag skal gi et bilde av situasjonen i landsdelen og et grunnlag for bedre koordinering, samt bedre og mer tidsriktige prioriteringer og valg. Publikasjonen skal også formidle gode historier og intervjuer med personer som beskriver et troverdig bilde av både utfordringer og muligheter. Forord Scenariene for Trøndelag Kort om scenariene Evig grønn Dette er en spesialutgave av Arena Trøndelag. Heftet er i sin helhet viet prosessen rundt utarbeidelse av ny Trøndelagsplan, og presenterer tre scenarier for Trøndelag 22. Disse scenariene er ment å danne grunnlag for en dialog om Trøndelags framtid. Både Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune er ansvarlig for denne spesialutgaven av Arena Trøndelag. Arena Trøndelag er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, Innovasjon Norge i begge fylkene, NHO Trøndelag, Næringsforeningen i Trondheim, LO i begge fylkene, NAV i begge fylkene og SpareBank 1 Midt-Norge. Arena Trøndelag utgis to ganger i året og har et opplag på 1. eksemplarer. Av dette sendes om lag 3.5 eksemplarer til bedrifter og institusjoner. Resten av opplaget fordeles i dialogmøter og ved at hver enkelt eier distribuerer til sine forbindelser og samarbeidspartnere. Heidi Fossland Direktør for informasjon og samhandling i Sør-Trøndelag fylkeskommune Nyhet fra Adresseavisen Evig vekst Nyhet fra Adresseavisen Evig ung Nyhet fra Adresseavisen Sammenligning av scenariene Kort om trender Fakta om Trøndelag Innspill til Trøndelagsplanen Nøkkelen til å få gode resultater og til å lykkes med i den globale konkurransen, er samhandling. Målet vårt er at Trøndelag skal bli Europas mest kreative region her alt e mulig uansett. Dette er et offensivt mål, men et oppnåelig mål, hvis vi er kreative og løsningsorienterte i fellesskap! Arbeidet med å utarbeide den andre Trøndelagsplanen er nå i gang. En felles fylkesplan for Trøndelag skal være vårt verktøy for gjennomføring av en helhetlig regionalpolitikk i landsdelen. Trøndelagsrådet ønsker å skape en bred dialog om Trøndelags framtid. Som et ledd i dette arbeidet er det utarbeidet scenarier for framtidens Trøndelag Trøndelag 22. Disse framtidsbildene er tema i denne spesialutgaven av Arena Trøndelag. Med utgangspunkt i noen utviklingstrender, har et 5-talls personer fra næringslivet, ungdommen, idretten, fylkeskommunene, kommunene, kulturlivet, organisasjonslivet, samt FoU- og utdanningsmiljøene i regionen, bidratt til å utvikle tre mulige framtidsbilder av Trøndelag 22. Målet har vært at framtidsbildene skal favne hele Trøndelag, at de skal utfordre, skape engasjement og kanskje også bidra til sterkere samhandling! Utarbeidelsen av scenariene har vært en spennende prosess. Nå ønsker vi at f lere bidrar med sine synspunkter på muligheter og utfordringer for Trøndelags framtid. Sammen kan vi dermed stake ut en retning for Trøndelags utvikling, for vi er avhengige av å spille på lag for å lykkes! Tore O. Sandvik Leder av Trøndelagsrådet og fylkesordfører i Sør-Trøndelag Rita Ottervik Ordfører i Trondheim kommune Alf Daniel Moen Fylkesordfører i Nord-Trøndelag - -

3 Scenarier for Trøndelag 22 Scenariene Det er utviklet tre scenarier for Trøndelag 22. Scenariene beskriver hvordan Trøndelag kan se ut som følge av ulike drivkrefter som påvirker samfunnsutviklingen. Scenariene er ikke planer, ønskebilder eller visjoner, men karikerte framtidsbilder som skal danne grunnlag for debatt. Virkelighetens Trøndelag i 22 vil kunne inneholde elementer fra alle scenariene. Framtidens Trøndelag For at det skal være mulig å beskrive en samfunnslogikk som lett kan forstås, må enkelte trekk i scenariene framheves framfor andre. Dette gjør det dessuten lettere å skille scenariene fra hverandre. Hvert scenario avsluttes med en tabell som framhever sentrale trekk ved scenariet. Det er også laget en tabell som sammenlikner de tre scenariene. Drivkrefter påvirker samfunnsutviklingen Forskjellige framtidsbilder kan utarbeides avhengig av hvilke drivkrefter det legges mest vekt på. Noen drivkrefter anses å være mer sannsynlige enn andre. I dette arbeidet har vi identifisert ni trender som vi mener vil være drivkrefter som vil påvirke samfunnsutviklingen framover. Disse er beskrevet sist i dokumentet. I utarbeidelsen av scenariene vil disse trendene utgjøre et viktig bakteppe.trendene går i ulik retning i de tre scenariene, noe som bidrar til at scenariene blir forskjellige. Mål for scenariene Innholdet i scenariene må sees i lys av hvordan de skal benyttes etter at de er utarbeidet. Utgangspunktet har vært at de skal skape en bred og folkelig debatt om Trøndelags muligheter og utfordringer. I det følgende presenteres de viktigste forutsetningene for scenariene. Utfordringen Det er tatt utgangspunkt i en eller flere sannsynlige utfordringer eller kriser i hvert scenario. Scenariefortellingen som foregår i 22, er dermed en fortelling om hvordan regionen klarte å håndtere en krise, ti til femten år tidligere. Det er lagt vekt på flere sentrale utfordringer i hvert scenario utfordringer det fins mer enn en løsning på. Dette innebærer at det må prioriteres mellom utfordringene. De ulike scenariene prioriterer forskjellig, derfor blir framtidsbildet av Trøndelag i 22 ulikt i de tre scenariene. Fornyelse Scenariene er presentert med bakgrunn i hvordan Trøndelag lykkes med å løse en krise eller en utfordring, og samtidig skape fornyelse i regionen. Scenariene viser med andre ord et annerledes Trøndelag - ikke status quo. Balanserte scenarier Scenariene er balanserte i den forstand at det er lagt vekt på å utvikle scenarier hvor samfunnsutviklingen både har positive og negative sider. Dette synes mest sannsynlig, og dermed mest hensiktsmessig, for diskusjonen og bruken av scenariene i etterkant. Her er det imidlertid viktig å påpeke at det som kan betegnes som en negativ side ved samfunnsutviklingen for noen, kan oppfattes som positivt av andre, og motsatt. Dette scenariearbeidet inneholder ingen fasit for hva som er riktig eller galt. Internasjonal kontekst Utviklingen i Trøndelag påvirkes av utviklingen i verden for øvrig. Scenariene er likevel utformet slik at det skal være tydelig at regionale beslutninger og befolkningens ønsker har innflytelse på samfunnsutviklingen i Trøndelag. OL i 218? Mye vil kunne fortone seg annerledes i Trondheim og Trøndelag, dersom regionen blir arrangør av De olympiske vinterlekene i 218. Et OL vil medføre økt aktivitet på mange områder, og gi muligheter og utfordringer for regionen. I scenarieutviklingen er imidlertid et mulig OL bevisst holdt utenfor. Dikte videre Rundt 5 personer har vært med på å utarbeide scenariene så langt. Ingen av oss har tilgang til sannheten om framtiden; enhver har like stor rett til å utale seg om den. Derfor er det selvsagt lov til å dikte videre med utgangspunkt i scenariene, og det er også ønskelig. Vi har laget et rammeverk som vi håper vil inspirere mange til å delta og engasjere seg i Trøndelags framtidige utvikling. Evig grønn handler om et Trøndelag som forener krefter og klarer å bli en merkevare innen miljøteknologi og internasjonal turisme, basert på lokal mat, kultur og egenart. Evig vekst handler om et Trøndelag som har ambisjoner om å være en attraktiv og framtidsrettet region, som klarer å utvikle forskningsmiljøer og næringsliv som har muskler nok til å konkurrere med de beste. Evig ung handler om et Trøndelag som satser på å gi innbyggerne et godt og variert velferdstilbud ved å bidra til samarbeid mellom ulike sektorer, slik at nye løsninger utvikles for et samfunn med stadig flere eldre og omsorgstrengende

4 Evig grønn Evig grønn handler om hvordan Trøndelag tilpasser seg mangel på både elkraft og arbeidskraft, ved å satse på mindre energi- og arbeidskrevende næringer. I dette scenariet er det behov for å ta nye grep. Det tas utgangspunkt i det beste i trøndersk kultur, historie, naturressurser og mattradisjoner. Sterke IKT-miljøer, god kompetanse innenfor landbruk, miljøforvaltning og miljøteknologi, samt kreative kunstmiljøer preger samfunnet i Evig grønn. Distriktene blomstrer og kjennetegnes av sosial kontroll, trygghet og trivsel. I regionen som helhet er det imidlertid nedgang i folketallet, og ikke alle opplever den sosiale kontrollen som en positiv faktor. Det hele startet med Det ble allment kjent i 26 at Trøndelag kunne oppleve en alvorlig strømkrise. Selv om den påfølgende vinteren ble langt mildere enn normalt, ble ikke bekymringene i forhold til strømsituasjonen i Midt-Norge mindre. Samme år kom FNs klimapanel med en rapport som slo fast det mange lenge hadde fryktet; klimaendringene var menneskeskapt. Den vestlige verdens energiforbruk forårsaket klima- og miljøforstyrrelser, og dermed også mange av de stadig hyppigere naturkatastrofene. Strømkrisen og klimatrusselen Bekymringen for klimaendringer og eventuell strømkrise, førte ikke til konkrete tiltak i regionen. Politikerne i Trøndelag hadde tillit til at strømkrisen ville løses på nasjonalt plan. Trøndere flest var ikke mer bekymret over klimatrusselen enn andre nordmenn. I 28 var imidlertid strømkrisen et faktum. Lite nedbør gjennom 27 hadde ført til tomme magasiner. En kald vinter i 28, etter gammelt norsk merke, gjorde at regionens underskudd på strøm skapte betydelige problemer for den kraftkrevende industrien. Dette skapte også stor misnøye i befolkningen, som måtte tåle både strømrasjonering og høye strømpriser. Den internasjonale klimatrusselen satte den norske regjeringen under press. Det var ikke ønskelig å løse strømkrisen ved å bygge flere miljøforurensende gasskraftverk i Norge. Fra nasjonalt hold ble det derfor slått fast at strømkrisen i Midt-Norge måtte løses gjennom å øke andelen av energi fra fornybare energikilder. Den kraftkrevende industrien forsvinner Strømkrisen fikk konsekvenser for næringslivet i Trøndelag, og ikke minst for den kraftkrevende industrien. Skulle den kraftkrevende industrien på Skogn eller i Orkladalen opprettholdes? Resultatet ble at Norske Skog flagget ut virksomheten på Skogn. I likhet med situasjonen i verkstedindustrien på Verdal noen år tidligere, måtte det settes i gang en snuoperasjon. Skognæringen gikk sammen med sin søsterorganisasjon i Sverige. Fellessatsingen omfattet eksport av tømmer til papirindustrien på kontinentet med utskipning fra Skogn. De dro også i gang en storstilt satsing på biobrensel som fornybar energikilde. Her hadde svenskene allerede betydelig erfaring. I tillegg var det etablert en betydelig pelletsproduksjon i de gamle industrilokalene i Meråker. En viktig årsak til at silisiumverkene i Orkladalen ikke var lagt ned, var at det allerede forelå planer om ny solcelleindustri basert på teknologi fra Trondheimsmiljøet. Dette hadde høy prioritet i nasjonal industri- og miljøpolitikk. Dugnadsånden Trøndelag på sitt beste Krisen ble en test på hva de to Trøndelagsfylkene mente med samarbeid. Til tross for at regionreformen ikke ga et samlet Trøndelag, viste det seg at det tette samarbeidet som da hadde fungert i flere år resulterte i en felles dugnadsånd da regionen trengte det som mest. Trøndelags næringsliv skulle fornyes ved å utnytte kompetansen i regionen, og det var en samstemt forståelse av at næringslivet måtte gjennom en omfattende fornyelse. Utfordringen var å skape et framtidsrettet næringsliv som tok hensyn til miljøet, og som kunne være et eksempel til etterfølgelse for andre. Manifest for et bærekraftig næringsliv i Trøndelag 25. oktober 211 inviterte politisk ledelse i begge fylkene til felles pressekonferanse i Steinkjer. Her lanserte de Manifest for et bærekraftig næringsliv i Trøndelag. Ambisjonen var intet mindre enn at Trøndelag skulle bli ledende på kunnskap om miljø og naturressurser, på bærekraftig utnytting av næringsgrunnlaget i regionen, og på utvikling og produksjon av miljøteknologi. Trøndelag skulle bygge videre på det trønderne var gode til. De rike naturressursene og kulturarven var Trøndelags fremste ressurser, og de måtte forvaltes på en god måte. Med den nye WTO-avtalen, som ble underskrevet i 29, var forholdene lagt godt til rette for en dreining mot mer økologisk produksjon i landbruket. Klimatrusselen hadde ført forhandlingene i en ny retning, med større fokus på beredskap. Et annet hovedpoeng under pressekonferansen var at regionen skulle bli ledende på miljøteknologi. Det ble vist til land som Sverige, USA og Frankrike som i 26 hadde kommet med visjoner om å bli mindre avhengige av olje som energikilde. Det ble pekt på erfaringer fra disse landene som Trøndelag burde ta lærdom fra. Statlige myndigheter var også til stede på pressekonferansen, og Trøndelag fikk lovnad om betydelige forskningsmidler øremerket miljøteknologi

5 FNs klimapanel (IPCC) slår fast at klimaendringene først og fremst skyldes menneskeskapte utslipp. Det slås også fast at klimeendringene er større enn tidligere antatt. Dette skaper store debatter verden over. Lov om økt lokal ressursforvaltning Torskeoppdrett får sitt gjennombrudd WTO avtale for landbruket Nasjonalt senter for klimateknologi legges til Trondheim. Høyhastighetsbane mellom Oslo og Trondheim påbegynnes Strømkrise i Trøndelag (varer fram til 21) Ny klimaavtale (utslippskrav og transportpris er sentralt i avtalen). Manifest for et bærekraftig næringsliv lanseres. Hydrogenbilen blir tilgjengelig i markedet Norske skog flagger ut papirproduksjon Trøndelag blir kåret til reneste region i Europa Stiklestad 2. lanseres Økologisk landbruk er firedoblet i Trøndelag siden 27. Trøndelag i 22 Når vi i dag (22) ser tilbake på Trøndelags utvikling er det naturlig å se manifestet og den satsingen som fulgte som opptakten til regionens omstillingsprosess. Av Norges regioner var det nok Trøndelag, med teknologimiljøet i Trondheim, som hadde de beste forutsetningene for å gripe mulighetene som energikrisen og frykten for global oppvarming skapte i kriseårene Miljøsatsingen har gitt resultater, og de langt fleste er positive, men som vi skal se finnes det også en kostnadsside. Trøndersk mat Jordbruket har gjennomgått en fornyelse det siste tiåret. På grunn av en økt satsing på økologisk landbruk, lokal kortreist gårdsmat og lokal fisk, er det optimisme i primærnæringene. En økning av foredlingsnivået både innenfor landbruk, reindrift og fiskerinæring, bidrar til å skape tilleggsnæringer i distriktene. Økologisk landbruk fikk sterk drahjelp av den nye WTO-avtalen. Den innebar fortsatt tollvern for en del av landbruksproduktene, og med spesielt gode betingelser for økologisk mat. I tillegg har et stadig sterkere fokus på klimaendringer og miljøkonsekvenser av å transportere over lange strekninger, ført til stor interesse for kortreist mat blant forbrukerne. Selv om de fleste trønderske bønder fortsatt produserer mat i stor skala, driver hver fjerde gård en eller annen form for økologisk landbruk. Trøndelag har videreutviklet sitt gode samarbeid mellom næringsaktører, forvaltning og forskningsinstitusjoner innenfor marin sektor. Dette har medført at disse sammen har utviklet gode modeller for miljøvennlige driftsformer for fiskeoppdrett, fiske og fangst. Både produktene, teknologien og forvaltningsmetodene er kjent for sine miljøkvaliteter. Samvirketradisjonene i regionen er videreutviklet og har styrket den interne samhandlingen. Forbrukerorganisasjonene er sterke, og bidrar til at det er en konstant fokus på kvalitet. Fisk og landbruksprodukter eksporteres i dag under betegnelsen Trøndersk mat. Lokal mat er nå et varemerke for bærekraftig matproduksjon. I 218 vant Oi! Trøndersk mat og drikke merkevareutmerkelsen Nordens Toscana. Distriktene blomstrer Den nye given i primærnæringene har også smittet over på andre næringsområder i distriktene. En utvikling av økoturisme har vært vellykket. Her er det tatt utgangspunkt i de samme ideologiske strømninger som har båret fram økologisk matproduksjon. Høye miljøavgifter på flybilletter har endret folks ferievaner, færre reiser til fjerne feriemål. Det satses på tilbud til turister som er opptatt av kvalitet og ekthet, ren luft og uberørt natur. Dette er ikke masseturisme, men eksklusive tilbud for de som er villige til å betale. Et bredt tilbud av festivaler og spel øker attraksjonen hele året. Ikke minst har Olavstradisjonen klart å markedsføre Trøndelag, og gjennom nettverket av pilgrimssteder er regionen plassert inn i en europeisk kultursammenheng. Trøndelag er blitt en grønn lunge i Europa. Trøndelags natur, dyreliv og kulturminner er hovedattraksjoner for de tilreisende Universitetsreformen og hovedelementene Science i produktene som tilbys Bygging av gasskraftverk på Skogn påbegynnes. fra turoperatørene. Ivaretakelse University av naturof og Norway. kulturarv er derfor en forutsetning for en fortsatt positiv utvikling av reiselivsnæringen Mangel på arbeidskraft og utbrenthet i omsorgsyrkene er tema i mediene. Diskusjonen om hva som var riktig rovdyrforvaltning økte betraktelig fram mot 28. I 214 lyktes man med å utforme en forvaltningspolitikk som både ivaretok hensynet til å opprettholde livskraftige rovdyrbestander, og muligheten til å drive Ny regioninndeling og kommunesammenslåinger. Gasskraftverk på Norge med består bærekraftig av 7 regioner husdyrhold. og 35 Forvaltningen kommuner. ble gjennomført i godt Skogn. samarbeid med lokalbefolkningen, med bakgrunn i større grad av lokalt forvaltningsansvar. Polutsalg i butikk. Det lokale forvaltningsansvaret utøves imidlertid i henhold til relativt strenge nasjonale føringer. Forskning På miljøteknologiområdet har det vært en eventyrlig utvikling. Det er etablert flere kompetansemiljøer rundt omkring i Trøndelag, for å understøtte lokalt næringsliv. Faktisk er Trøndelag viden kjent for sine miljøinkubatorer, som kombinerer kompetanse og kreativitet. Denne modellen er svært fleksibel, slik at kompetansen lett kan flyttes rundt i regionen. De lokale miljøinkubatorene får igjen kompetanse fra universitetsmiljøene i Trondheim, som er en viktig drivkraft for utviklingen, og som har tett kontakt med de ledende miljøene i verden. Miljøinkubatorene er bygget opp rundt 4 pilarer: Bærekraft, kompetanse, kreativitet og kapital. Det nasjonale virkemiddelapparatet har satset store beløp i regionen over mange år, til forskning og investering i miljøteknologi. Med utgangspunkt i næringsgrunnlaget i regionen var det satset på forskning Regionreformen innen fiskehelse, del l. havbruksteknologi, marin kystsoneforvaltning og landbruk. Flyplass på Frøya. Togtunnel Forbordfjellet. Reitan invest investerer store beløp i nanomedisin. 219 Ny nanomedisinteknologi gir hørsel til døve og blinde får syn. Bedrifter med Bedrifter med Gassdrevet hurtigbåt fra kysten, 25 minutt mellom 1-99 ansatte mer enn 1 ansatte Brekstad og Trondheim. Trondheim status som egen byregion flere naturlige vannkilder, og dermed øker behovet for slike vannrenseanlegg. Unge etablerer seg i distriktene pga. boligprisene. IKT gjør dette mulig. IKT og opplevelsesindustri Regionreformen del ll: Begrensninger i transport skal redusere Helseregionene og vegregionene energibruken og klimagassene. IKT har blitt en viktig næring i Trøndelag. En viktig De Gaulle sa engang det blir inkludert. årsak til dette, var etableringen av selskapene var umulig å samle en nasjon som laget 3. Yahoo, Fast og Google i Trondheim på begyn forskjellige oster. nelsen av 2-tallet. Teknologi-miljøet med På flere andre andre teknologiområder har det vært en nedgang i forskningsstøtte og i forskningsaktivitet. Det har vist seg å bli ødeleggende for NTNUs posisjon på en rekke områder. Det hører også med til historien at Trøndelag tapte kampen om Statoil- Utbrenthet er tema Gasskraftverk med Hydros olje- og gassforskning. Det nye halvstatlige oljeselskapet som fusjonerte i lønnsoppgjøret. rensing vedtatt i 27 satte i gang en stor omstrukturering som blant annet innebar bygget. enda større konsentrasjon av virksomheten til Stavanger, og en omfattende samarbeidsavtale Trøndelag får med Universitetet i Stavanger. På få år ble NTNUs posisjon og være attraksjonskraft pilot. vesentlig svekket, og det framstår i dag med en langt svakere og snevrere faglig profil. Dette har fått betydning for flere bedrifter, som ikke lenger finner Trondheim like attraktiv som lokaliseringssted. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er betydelig redusert, fordi søkningen til studier ved NTNU har hatt en markert nedgang. Antall ansatte Bedrifter etter antall ansatte i 27 og Bedrifter med 1-9 ansatte Antall bedrifter i 27 Antall bedrifter i 22 Illustrasjon av mulig utvikling. Miljøteknologi Trøndelag har fått en internasjonal posisjon på det miljøteknologiske området, særlig når det gjelder alternative energikilder. Foruten den nye solcelleindustrien og satsingen på bioenergi, er vannsenteret i Leksvik blitt en suksess. Det er nå lisensproduksjon av vannrenseanlegg til en rekke kystområder i Asia, Afrika og Midt- Østen. Dels brukes bølgekraft, dels solenergi i disse vannrenseanleggene. De globale klimaproblemene som forårsaker stigning i havnivået fører til ødeleggelse av stadig NTNU og Sintef i spissen, var en viktig årsak til at disse selskapene etablerte seg i byen. Trondheim Urbanisert ble med eldreomsorg dette et senter på bygda for søketeknologi i Europa. Etter hvert er IKT også blitt blir en viktig populært. næring i distriktene. I den fleksible og desentraliserte næringsmodellen som Trøndelag Trøndelag åpner har rekrutteringskontor utviklet, passer IKT-næringen i Mumbai. godt. Bedriftene er gjerne små, og de er godt spredt, også utenfor Trondheim. Det er også etablert et samarbeid mellom IKT-miljøet og kunstnere i regionen, bl.a. er det utviklet virtual reality-kulturparker. Den mest kjente heter Stiklestad 2., og er en storslått reise fra vikingtiden til i dag. Spillindustrien i Trøndelag har utviklet et MMOG-spill (Massive Multiplayer Online Game) med samme navn, og det er bygget en egen Stiklestad 2. Community på nettet. Miljøvennlig gasskraftverk står ferdig. Fiskeoppdrett langt til havs

6 Sentrale kjennetegn i scenariet Regionen og samhandling Næringslivet utnyttelse av naturressursene Offentlig sektor og forvaltning Utdanning og forskning Frivillig sektor Infrastruktur og samferdsel Miljø og klima Energisituasjonen Kultur Holdninger og verdiorienteringer Perspektiv på bærekraft Samvirketradisjonen står sterkt i Trøndelag. Arbeidet med Trøndelagsplanene har bidratt til sterkere samhandling i regionen, men det er liten vilje til å samles om kontroversielle satsinger. Det har skjedd en radikal omstilling til fornybar energi og miljøteknologi. Nye miljøinkubatorer i distriktene gir resultater i form av en rekke nye, små virksomheter. Økt satsing på økologisk landbruk, kortreist gårdsmat og lokal fisk, har gitt optimisme i primærnæringene. En økning av foredlingsnivået både innenfor landbruk og fiske, skaper tilleggsnæringer. Merkevarebygging knyttet til miljøvennlig produksjon, skaper etterspørsel etter marine produkter fra Trøndelag i utlandet. Kraftkrevende industri fases ut, og flere store bedrifter har flyttet fra regionen. Befolkningen er engasjert i lokalpolitikken. Trøndelag har opprettholdt et relativt godt velferdstilbud. Felleskapsløsninger finansieres over skatteseddelen, og ved hjelp av egenbetalinger i enkelte tilfeller. Utdanningstilbudet er endret. NTNU har de beste tilbudene innenfor miljøteknologi, fornybar energi og IKT, men har tapt sin ledende stilling på andre teknologiområder. Utdanning til oljebransjen skjer ved Universitetet i Stavanger. Trøndelag er ledende på områdene fiskehelse, havbruksteknologi, marin kystsoneforvaltning og landbruk. Samhandlingen mellom FoU-miljøene, og små og mellomstore bedrifter, er styrket. Dugnadsånden i regionen er sterk. Satsingen på regionale løsninger gir gode vilkår for lokale initiativ. Transporten har blitt dyrere. Jernbanen er styrket som godstransportør, og det legges større vekt på kollektivløsninger og bestillingstransport. Flytrafikken er redusert pga høye avgifter. Trusselen om alvorlige klimaendringer får stor oppmerksomhet, nasjonalt og internasjonalt. I Trøndelag er det et sterkt fokus på økologisk bærekraft, og regionen framstår som en grønn lunge i Europa. Det er også økt forbrukerbevissthet knyttet til kortreist mat. Næringslivet er i ferd med å tilpasse seg mangelen på energi. Den økte satsingen på miljø som vekstnæring, både innenfor teknologiområdet og i primærnæringene, lykkes i stor grad. Bioenergianleggene som er bygd opp, har ført til økt konkurranse om skogressursene. Kulturlivet er lokalt forankret, både amatører og profesjonelle utøvere. Historiske spel og fesitvaler er årlige foreteelser flere steder i regionen. Sammen med Trøndelags mange kulturminner, gir dette store opplevelser for turister. Rock City og spilllindustrien representerer en mer moderne form for kulturutøvelse som også har godt fotfeste i regionen. Det er liten innvandring, og dermed få kulturmotsetninger i befolkningen. Trønderne søker tilbake til det som oppleves som ekte og solid, og er trygg på kvaliteten i sine egne tradisjoner. Terrortrusselen er fremdeles høy mange steder i verden, men Trøndelag oppleves som et trygt sted å bo. Trønderen har rykte på seg for å være kreativ, men jordnær. Økologisk Trivelige Trøndelag Det trønderske samfunnet er i mindre grad preget av stress og høyt tempo enn andre regioner i landet. En større andel av befolkningen er bosatt i spredt bygde strøk og verdier som helse, velferd og trygghet vektlegges tungt. Den 5. helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er under planlegging. De tidligere undersøkelsene har gitt et unikt grunnlagsmateriale for forskning på trøndernes helse, og har vært et viktig grunnlag i satsingen på forebyggende helsearbeid både hos barn og voksne. Kampanjer for et sunnere levesett med vekt på fysisk aktivitet og mer frukt og grønt i kosten, har redusert omfanget av hjerte- og karsykdommer og tilfellene av diabetes i regionen. I tillegg har regionen et bedre velferdstilbud enn en del andre regioner i landet, for eksempel innen eldreomsorg. God helse, sammen med et godt velferdstilbud, anses å være viktige årsaker til at trønderne skårer jevnt høyere enn andre innbyggere i Norge på spørsmål om trivsel og livskvalitet. Fordi relativt mange trøndere lever i små kommuner og tettsteder, opplever trøndere flest at de er del av et noe gjennomsiktig samfunn hvor alle kjenner alle. Det er ikke lett å stikke seg bort. Dette bidrar til stor grad av sosial kontroll. Kanskje er det med på å forklare at det er lite kriminalitet i mange trønderske lokalsamfunn og folk føler seg trygge. Liten innvandring og befolkningsnedgang Trøndelag er fremdeles et homogent samfunn, og svært ulikt de fleste av regionene i Norge i dag. Mens Osloregionen har en andel innvandring på 25 prosent, så er det kun 4 prosent med innvandrerbakgrunn i Trøndelag i dag. De fleste innvandrere bor i Trondheim. Arbeidsmarkedet i Trondheim er ikke stabilisert etter en betydelig nedlegging og utflytting av bedrifter, så det er fortsatt arbeidsledighet i byen. Det har skjedd noe utflytting i forbindelse med bedriftsetableringer i distriktene, men mange har også valgt å flytte sørover. Folketallet har derfor gått ned de siste fem årene og etter kommunesammenslåinger på øst- og sørlandet er Trondheim nå Norges femte største by. Også utover i distriktet er det en viss arbeidsledighet. Matproduksjon, reiseliv og opplevelsesnæringer skaper en del arbeidsplasser, men det er mange forholdsvis lavtlønnede jobber, og ofte sesongbetonte. Det generelle lønnsnivået er under landsgjennomsnittet, og behovet for sosiale støttetiltak er økende Prosentvis andel innvandrere i 22 25,3 4,1 Oslo Trøndelag Trondheim Prosentvis andel innvandrere i 22 Illustrasjon av mulig utvikling. 6,

7 Evig vekst Evig vekst er fortellingen om hvordan teknologimiljøenes kommersielle gjennombrudd skaper vekst i regionen. Dette gir mange arbeidsplasser og fører også til innf lytting av bedrifter utenfra. Slik klarer regionen å trekke til seg både internasjonal kompetanse og kapital. Sterk satsing på samferdsel, spesielt innad i regionen, bidrar til veksten, og skaper en storbyregion med rundt 35. innbyggere. Bygging av gasskraftverk avverger energikrisen. Økonomisk vekst prioriteres, og teknologi og penger er løsningen, slik mange ser det. Evig vekst er Trøndelag med større skiller i samfunnet, et todelt arbeidsmarked og økende avstand mellom storbyen og resten av regionen. Det hele startet med EU vedtok i år 2 Lisboa-strategien, som gikk ut på at man innad i EU skulle ha en vekst på minst 3 prosent av BNP hvert år; de samme målsettingene ble lagt til grunn for norsk politikk. Trøndelag skulle ikke være dårligere, snarere tvert imot, ambisjonen var å være best i klassen. Kjøttvekten teller Den økonomiske globaliseringen skapte en åpnere verden på 198- og 199- tallet. Etter tusenårsskiftet ble konkurransen mellom regionene stadig tøffere. Ikke minst ble det en sterk konkurranse om den mest attraktive arbeidskraften, noe som var en knapphetsfaktor i de fleste regionene i Europa. Det gjaldt å være stor og ha ambisjonene klare for å henge med. Man innså at det var en reell fare for at kompetansemiljøene i Trøndelag kunne forvitre. Mange hevdet at miljøene ikke var godt nok profilerte og at de ikke var godt nok samlet. Det var også snakk om manglende handlekraft, vi har mange Tordenskjolds soldater, men ingen Tordenskjold ble det sagt. Det ble også hevdet at befolkningsgrunnlaget/ hjemmemarkedet var for lite for teknologimiljøer med internasjonale ambisjoner. I tillegg var strømunderskuddet i regionen et faktum, og infrastrukturen var ikke god nok for et moderne og dynamisk Trøndelag. Effektivisering, større enheter, og satsning på vei og jernbane var stikkordene som gikk igjen. Best i Norge I Norge var det særlig konkurransen fra Osloregionen som føltes som en trussel. Regionen hadde en befolkning på over 1,5 millioner (tallet gjenspeiler de 55 kommunene som dannet Samarbeidsalliansen Osloregionen). Rundt halvparten av forskningsinnsatsen foregikk i Osloregionen, og mange av de største bedriftene i landet var lokalisert her. Osloregionens ambisjoner om å bli ledende også innen en rekke teknologifag, ble oppfattet som en stor trussel. Dersom det ikke ble gjort noen grep i Trøndelag, kunne regionen sakke akterut og tape verdifull kompetanse. Ambisjonen, som skapte optimisme og engasjement i Trøndelag, ble tittelen på Trøndelagsrådets plan for Trøndelag: Trøndelag BEST i Norge. En region blir til Inndelingen av Norge i nye regioner ble en viktig sak i Trøndelag. Skulle det bygges en stor region, var det viktig at fylkesgrensen mellom nord og sør ble fjernet. Sørog Nord-Trøndelag fylkeskommune ble slått sammen, og med støtte fra nasjonale myndigheter, ble både sør-helgeland og flere kommuner på Nord-Møre og i Hedmark innlemmet i den nye regionen i Midt-Norge. Den nye regionen favnet med dette over 5. innbyggere. Energi, energi og energi Energi var det kritiske punkt for vekst og framgang i Trøndelag. Skulle ambisjonen kunne gjennomføres, ville det være behov for en sikker energiforsyning i regionen. Det ble derfor vedtatt planer for et gasskraftverk i Trøndelag allerede i 28, og fram til i dag er det bygget i alt fire gasskraftverk i regionen. Ambisjonen var imidlertid større enn som så. Det var ikke bare snakk om å sikre energiforsyningen, men å bygge en vekstkraftig energiklynge i Trøndelag. I dag eksporterer regionen energi, og har en bredt sammensatt energiklynge bestående av både fornybare teknologier, olje og gass