ENDRING INNHOLD. KONTEKST StaSaSoRa - Fjordbyen? Sentrum + Øst Sentrumsaksen Størrelse

Transkript

1 Sentrumsaksen

2 Prosjektet Sentrumsaksen er et samarbeid mellom private grunneiere og Stavanger kommune, initiert av Urban Sjøfront as og fi nansiert av Stavanger Investering as, Coop Eiendom Utvikling as, Kruse-Smith as, ABP Eiendom as, Tovaco Eiendom as og Stavanger kommune. KAP v/henrik Lundberg, Ingrid Lønn og Jonas Roalsø har vært konsulenter og gjennomført arbeidet sammen med en arbeidsgruppe bestående av Grete Kvinnesland Utbyggingsavdelingen, Jo C. Fougli og Frode Solheim Byplanavdelingen, Arne Tennfjord Idrettsavdelingen, Olav Birkeland Kruse- Smith as, Brit K.S. Rugland Stavanger Investering as og Kristin Gustavsen Urban Sjøfront as. Prosjektet er gjennomført i perioden oktober -08 til mai -09. K A P a s Nedre Strandgate Stavanger T: U R B A N S J Ø F R O N T a s Hesbygate 5 (BI-bygget) 4014 Stavanger T: ENDRING Prosjektet Sentrumsaksen er en undersøkelse av muligheter for et nytt innhold i 4 bykvartaler i Stavanger Øst. Det er utviklet 3 scenarier som tester ut forskjellige programprofiler. Scenariene er deretter satt sammen til et fremtidsbilde for Sentrumsaksen. Scenariene og fremtidsbildet tar utgangspunkt i aktuelle hendelser som medfører endring. Primært er det den generelle byveksten der reurbanisering er et viktig tema. Men også hendelser innen infrastuktur, programlokalisering og planstrategiske målsettinger er viktige drivere. Prosjektet undersøker aktuelle funksjoner og en mulig byarkitektur som kan danne ramme om disse. I prosjektet er det ikke lagt vekt på eksisterende eiendomsstruktur. I stedet er er romlige forbindelser og sammenhenger vektlagt. Det meste av bebyggelsen i området er yngre enn 100 år, mye er mindre enn 50 og en god del under 30. INNHOLD KONTEKST StaSaSoRa - Fjordbyen? Sentrum + Øst Sentrumsaksen Størrelse IDENTITET Byutviklingsprofi l Utviklingsbiter Rammer Romlige kvaliteter -Tilgjengelighet Endringsfaktorer Nye koplinger MULIGHETER 3 Scenarier Byliv: SPILDERTORGENE - HOTELL ØST - XS-LOFT - GAMLEBYEN Knutepunkt: BYDELSBIBLIOTEK - SKANORAMA - ENERGIEXPO - MULTIHALL - KONTORPARK Mediabyen: UIS CAMPUS - UIS STUDIEKOLLEGIE - FLEKSIFABRIKKENE - FILMBYEN 4 fortellinger FREMTIDSBILDE Merge Varmen: UIS + BI - HOTELL ØST - SPILDER-TORGENE - KVARTAL SØR Epilog

3 KONTEKST

4 NY BY StaSaSoRa Fjordbyen? IDENTITET Behov De siste ti-års byvekst utenfor sentraene har medført betydelige transportutfordringer. Spesielt gjelder det lokalisering av nye arbeidsplasser og handel. Det er derfor nødvendig å kanalisere vekst inn i etablerte bysentra. I forbindelse med revideringen av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Nord-Jæren anslås det et behov for en økning på m2 handel frem mot Av dette foreslås 90 m2 lagt til Stavanger sentrum. Det er også behov for at sentrumsområdene tar en større andel av arbeidsplassene. I dag er fordelingen: Stavanger sentrum 34, Forus 29, Sandnes 11. Definisjonen av Stavangers sentrumsområde er også moden for revisjon hvis dette skal fortsette å være et tyngdepunkt i senterstrukturen i StaSaSoRa. Reurbanisering Stavanger har behov for en visjonær strategi for hvordan byen skal takle veksten. Spørsmål om hvor og hvordan veksten skal skje må knyttes opp til diskusjonen av hvilke elementer som skal være identitetsbærere. Hvordan skal Stavanger og StaSaSoRa profileres utad? Hvilke kvaliteter skal Stavanger sentrum konkurrere med - mot de andre sentra i StaSaSoRa, bortsett fra størrelsen? Byens næring har i århundrer vært knyttet til sjøen. De siste tiårs vekstområder har imidlertid ikke hatt denne relasjonen. Nå har Stavanger en ny mulighet.

5 Konserthuset Nytt konserthus Bjergsted Blå Promenade Hurtigbåtterminalen Fremtidig byutviklingsområde Vågen Grønn Promenade Domkirken Nytorget Pedersgata Sentrumsaksen Breiavannet Bergelandstunnelen Johanneskirken Tou Scene Stavanger stasjon Storhaug Sentrum + Øst E 39 Rv44 Paradis Hillevågsvannet Storhaugtunnelen MOT ØST BYVEKST Ny begynnelse Den østlige delen av det område kommuneplanen defi nerer som sentrum har relativt lav intensitet. Langs sjøfronten slutter dagens sentrum ved Fiskepirterminalen. Reurbaniseringen må derfor begynne her. Samtidig er det vanskelig å forestille seg et bysentrum med like høy intensitet over alt. Mer sannsynlig er det at sentrumsveksten inngår som del av en polysentrisk struktur. Byen består allerede av punktvise soner; klynger av publikumsprogram, arbeidsplasser, handel og servicetilbud. Soner med likt innhold søker ulik profi lering. En ny sone med en særegen profil er under danning i øst. De første elementene er Tou Scene, Ostehuset, Borgen, Orangeriet, Johannes, BI og Kjelvene skatepark. Sentrumsaksen vil danne denne sonens tyngdepunkt. Sammenheng En viktig forutsetning for vellykket sentrumsutvidelse i retning øst kan vise seg å være Ryfast. Med denne forsvinner både Tau-ferja med biloppstillingsplasser og en god del av gjennomganstrafikken til og fra Hundvåg. Videre er havneviksomheten i ferd med å fases ut på Bekhuskaien. Dette åpner et stort byutviklingsområde. Parallelt er Nytorget inne i en utvikling som trekker sentrums tyngdepunkt i retning øst. Dette kan også gi ny kraft til Pedersgata. Byutviklingen i retning øst kan bygge videre på strategien med å lokalisere kulturfunksjoner langs sjøfronten. Dette vil bygge opp under den offentlige tilgjengeligheten til sjøen hele strekket fra Konserthuset til Tou Scene.

6 Konserthuset nytt konserthus Bjergsted Den Blå Promenade Luftlinje ca 1 km. Vågen Hurtigbåtterminalen Badedammen Domkirken Pedersgata Sentrumsaksen Siriskjær Breiavannet Bergelandstunnelen Stavanger stasjon Storhaug Lervig Sentrumsaksen BELIGGENHET 1 km luftlinje Det nordligste av Sentrumsaksens 4 kvartaler ligger ca 1 km fra Domkirken i Stavanger sentrum. Det er min å gå til Stavanger stasjon og 5 min til Hurtigbåtterminalen. annet E 39 Vålandshøyden Hillevågsvannet Paradis Storhaugtunnelen Ramsvig Emmaus Breivig Rosenli Kvartalene ligger ved hovedinnfartsåren fra øst; Haugesundsgaten. Denne er knyttet til Rv. 44 og E39 via Storhaugtunnellen og Bergelandstunnelen. Kvartalene ligger også til Ryfylkegaten som er bydelens kollektivåre. Her planlegges bybanen som skal gå mellom Lervig og Flyplassen. I dag er det er bussforbindelse i Ryfylkegaten hvert 15. minutt og hvert 5. min ved Kjelvene (Hundvåglinjer). Rv44 Strømsbrua Varden Godalen

7 BETYDNING Sentrumsaksens potensial kan avleses gjennom en sammenlikning med andre kjente størrelser i regionen. De fi re bykvartalene dekker et område like stort som fra Holmen til Domkirken, er på størrelse med universitetsområdet, har utbyggingspotensial lik 1,5 Kvadrat, er like stor som Hillevågsvannet, dekker hele Statoils hovedkvarter på Forus, er like store som sykehusområdet og messeområdet. Sammenlikningen forteller om størrelse - men også om programmatisk potensial. SENTRUMSAKSEN STAVANGER SENTRUM UIS - ULLANDHAUG KVADRAT PARADIS STATOIL - FORUS Størrelse SYKEHUSET STAVANGER FORUM JÅTTÅVÅGEN

8 IDENTITET

9 BRAND Aktører og enheter Nye naboer Området har fått nye aktører. Den gamle industrien er erstattet av nye virksomheter i tertiære og kvartære næringer. Området har stor vekst innen kulturnæringer med mange små og mellomstore aktører. Som del av dette er inngår en uformell næringsklynge rundt medieproduksjon. Området rommer også et par store undervisningsinstitusjoner og flere tjeneste- og servicevirksomheter. Fremtidig vekst vil dra nytte av kulturnæringene som en motor i utviklingen. Utviklingen skjer i biter der hver bit gis en egen branding som tar opp i seg elementer fra områdets fortelling sammen med en fremheving av egne særegne kvaliteter. Hver ny aktør og hver utviklingsbit er med på å bygge områdets identitet.

10 Byutviklingsprofil 3 FAKTORER Stedet I tillegg til aktørene er de bygde omgivelsene og områdets beliggenhet et viktig element i byutviklingsprofilen. Reurbanisering av byområdet baserer seg på tre faktorer som bygger opp om områdets egenart og gir det konkurransefortrinn i forhold til andre byutviklingsområder. Dette er kvaliteter som gir næring til ny utvikling og profi leringsmuligheter for virksomheter i området. De tre faktorene er knyttet til områdets iboende miljøaspekt, en urban bystruktur og et identitetsgivende bylandskap. Bærekraft Byutvikling basert på gjenbruk av bygninger og infrastruktur. Høy tetthet på bebyggelse og funksjoner. Beliggenhet som er både sentrums- og bolignær gir korte avstander. I tillegg meget god kollektivdekning.

11 Bymessighet Byutviklingen bygger videre på områdets urbane struktur og romlighet. Til forskjell fra mange nye byutviklingsområder vil dette området kunne få en bymessig intensitetet. Det er et område med gater, kvartaler og urban bebyggelse. I tillegg plasser og parker som sammen med attraktive funksjoner gir mulighet for byrekreasjon. Bylandskap Områdets utviklingshistorie har gitt det et sammensatt bylandskap med store skala- og programkontraster. De ulike fysiske avtrykk uttrykker skiftende materielle forhold og romlig ideologi. Den nye fortellingen om området må ta opp i seg og bygge videre på disse kvalitetene.

12 GRØNN OG BLÅ Rammer Reguleringsplan Området har relativt ny regulering som rommer mange interessante kvaliteter. Mange av dem er fremdeles ukjente for de fleste fordi de ikke er realisert ennå. De viktigste i denne sammenheng er knyttet til de offentlige rom. Ny byutvikling vil gjøre området til en grønn og blå bydel. Reguleringen inneholder store parkområder og sjøpromenade som gir helt ny tilgjengelighet og sammenheng langs sjøfronten. I tillegg vil områdets to hovedgater, Haugesundsgate og Ryfylkegata, få ny utforming, med økt bredde, større fortau og trebeplatning. Denne undersøkelsen tester ut disse kvalitetene og ser på hvilke begrensninger reguleringen byr på som det er nødvendig å utfordre.

13 BYBANESTOPP GJENÅPNING AV DOKK NY PARK GANG OG SYKKEL ADKOMST FRA PEDERSGATEN KJELVENE JOHANNESPARKEN HAUGESUNDSGATA RYFYLKEGATA NY PARK OSTEHUSET NY PARK TOU SCENE TOU PARK NY FORBINDELSE SIRISKJÆR ADKOMST MED BIL FRA SENTRUM ADKOMST MED BIL FRA HUNNVÅG HOVEGATE KOLLEKTIVGATE BUSS OG BYBANE BYBANESTOPP TOUGATA PARADIS - AVALDSNESGATA NY PARK LERVIG BR GANG OG SYKKEL ADKOMST FRA STORHAUG ADKOMST MED BIL STORHAUGTUNELLEN BYBANESTOPP Romlige kvaliteter LERVIG MARTIM Tilgjengelighet

14 STAVANGER INVESTERING AS BEBYGGELSEN Eksisterende situasjon Bebyggelsen i de fire kvartalene er sammensatt fra ulike tider. Mye av den har liten bevaringseller bruksverdi. I gjeldende regulering er en del av bebyggelsen forutsatt revet for å gi rom for utvidelse av Haugesundsgate og Ryfylkegata.? VURDERING Veiing En vurdering av bebyggelsens bestandighet baserer seg på ulike verdidiskusjoner; bebyggelsens tekniske verdi, kulturell bevaringsverdi og bruksverdi på kortere eller lengre sikt. Før det trekkes en endelig konklusjon må det også foretas en vurdering av nødvendigheten av å rive bebyggelse for å kunne utvide gater. ABP EIENDOM / ARNE BØ PEDERSEN COOP NKL BA / COOP EIENDOM UTVIKLING AS EIENDOMSFORHOLD Aktører Et viktig element i transformasjonen av området er eiendomssituasjonen. I disse 4 kvartalene er det flere store eiendommer og forholdsvis få aktører. BESTANDIG Verdi De største bygningsmessige verdier er i de 2 nordligste kvartalene. I de 2 sørligste er det få bygninger som vil bestå når de blir eksponert for utviklingskreftenes dynamikk. STAVANGER TINFABRIK AS KRUSE BETONG AS DISTRIKT / HAUGESUNDSGATEN 58 ANS TORE VALEN STAVANGER KOMMUNE ØVRIGE EIERE Endringsfaktorer Det er kun i det sørligste kvartalet at eiendomsstukturen er så sammensatt at den vil kunne by på utfordringer. HØY BEVARINGSVERDI MIDDELS BEVARINGSVERDI MODERAT BEVARINGSVERDI LITEN BEVARINGSVERDI Det som er vist er BI-bygget, Skanemhallene, bolighus, ABPbyggene (eldre og ny del), Tinnfabrikkens administrasjonsbygg og den midlertidige skatehallen.

15 DOBBEL GANG- OG SYKKEL Lettstrategi En bedre forbindelse til Pedersgate og Havneringen kan være første tiltak i koplingen av området til sentrum. Kulverten brukes allerede av fotgjengere. Gjennom en omarrangering av tverrsnittets 14 m kan man både få en trafikksikker passasje og plass til et fortau ned fra Pedersgate (Ny profi l: 1m gangbane, 3,25m kjørefelt, 0,25m midtdeler, 3,25m kjørebane, 3,25m kollektiv,3m fortau) Tiltaket vil gi en tydeligere og romlig lesbar kopling inn i området. Det vil også bidra til å sivilisere kulvertens hull. Det er også et poeng at koplingen til Pedersgate gjøres bymessig som et fortau og ikke som gangsti gjennom det grønne. SKINNER Kollektivt Strekningen Lervig - Flyplassen ligger inne som første byggetrinn i bybaneplanene. Videre utredninger skal avgjøre hvilket konsept som velges - men uansett vil fremtiden by på en stor forbedring av kollektivsystemet. Nye koplinger

16 MULIGHETER

17 3 scenarier Knutepunkt regional service, store programmer VIRKNINGSFELT En byutvikling i området vil selvsagt skje i et større felt enn de 4 kvartalene i Sentrumsaksen - og mye av utviklingen som allerede har skjedd ligger jo andre steder enn i disse 4 kvartalene. Spesielt viktig blir det å bygge opp om en interessant utvikling på begge sider langs de to hovedgatene; Ryfylkegata og Haugesundsgata. Tema er bygget rundt funksjoner som tiltrekker stort publikum. Sentralt er en multiall som er under utredning. Andre funksjoner i området er dels som resultat av strategiske lokaliseringer av offentlige programmer og dels clustereffekten av disse. Det dreier seg om et bredt spekter av offentlige og private servicefunksjoner. I tillegg kan det som del av knutepunkttenkingen også være arbeidsplassintensive næringer. Denne undersøkelsen begrenser seg imidlertid til de 4 kvartalene av praktiske og taktiske årsaker. Det er laget 3 scenarier med ulikt tematisk innhold. Undersøkelsen ser på programinnhold og mulig utforming av dette. Mediabyen Byliv sentrum øst, bymix Det er behov for et større bysentrum. De mest aktuelle utvidelsesretninger er Paradis og Urban Sjøfront. Man kan tenke seg en tematisk byutviklingsakse fra kultursenteret i Bjergsted via bysentrum til Urban Sjøfront. Sentrumsutvidelsen er ikke del av en kontinuerlig sentrumskropp som vokser seg inn, men et eget senter med egne profilerte kvaliteter. Forbindelser fra bysentrum og inn i området er et viktig tema, der både Pedersgaten og kopling til Havneringen er sentrale. I tillegg er øvrig kopling til bystrukturen viktig. Et sentralt tema kan være nye kulturfunksjoner. I den sammenheng er ideen om nytt teater på Bekhuskaien et viktig punkt i aksen langs sjøen. Tilsvarende danner opprusting av Nytorget et punkt i Pedergateaksen. Regionens strategiske næringsplan har to hovedsatsinger; mat og energi. Begge disse er lokalisert i klynger andre steder. Dette scenariet bygger videre på eksisterende klynge i området. Stavanger er i ferd med å profilere seg som filmby og mediaproduksjon er en generell vekstnæring. En viktig driver kan være strategisk lokalisering av ett av universitetets institutter som er tematisk relatert. Det vil være en attraktiv lokalisering for universitetet av flere grunner: - samlokalisering med eksisterende klynge - universitetets synlighet i bybildet - studentmiljø og profi lering overfor nye studenter Kunnskapsintensive bedrifter har lokaliseringspreferanser i bymessige områder med høy tetthet. De søker nærhet til hverandre og til sentrumsfunksjoner (cafeer, restauranter, trening, mm) men også til bolig.

18 Byliv Hovedinnhold er en bymix av sentrumsfunksjoner, noe profi lert fra de som er i eksisterende sentrum. Drivere er behov for et større sentrum. SPILDERTORGENE - designhaller & kontor HOTELL ØST - bydels- og kontorhotell PROGRAMPROFIL: - kultur - shopping - natteliv - kontor - bolig EKSISTERENDE FASILITETER: - Ostehuset - Tou Scene - Galleri Opdahl - Bank, post INFRASTRUKTUR/KVALITER: - Tilknytningen til sentrum er viktig, både langs sjøen, gjennom Haugesundsgatekulverten og Pedersgate. - Haugesundsgate og Ryfylkegate bli samlende strøksgater; brede fortau og trebeplantning - Tilknytningspunkt til boligområder rundt - Parkeringsløsninger bør være som et sentrumsområde med både kortids kansteinsparkering og p-hus XS-LOFT - mini kontorpark & shopping GAMLEBYEN - gamle gater, nye parker TORG & HAGER - flere mindre grønne rom og torg

19 SPILDERTORGENE Området er attraktivt for en type butikker som er for store for sentrum og som ikke trives på Forus. Det er butikker for designmøbler, avansert kjøkken og andre nye konsepter underveis. Området kunne også romme en saluhall. Bebyggelsen er strukturert rundt torg og plassrom som danner ulike passasjer gjennom kvartalet. Første etasje rommer haller og etasjene oppover inneholder kontorarbeidsplasser. Konseptet er basert på stor arealfl eksibilitet.

20 HOTELL ØST Gjenbruk og ombygging av eksisterende fabrikks- og kontorbygg. Mellomklasse bydelshotell med restaurant. I tillegg kan konseptet utvides med kontorhotell funksjon. VELVÆRE Helse, terapi, spa, yoga - alt sammen del av en stadig voksende næring; som kan være en ideell kopling til hotellkonseptet.

21 XS-LOFT Konseptet er en mini kontorpark. Byggene er relativt små med en høy tetthet. Byggenes størrelse gjør dem velegnet til lokalt næringsliv med fleksible størrelser, knoppskytingsmuligheter og spekter av leiepriser. Plassrom og passasjer mellom byggene danner uformelle møtesteder med mulighet for kafeer og annen service. Uterom med en interør atmosfære. Butikker langs de fire ytre gatefasadene. Kvartalet kan deles i fl eksible utbyggingstrinn. Parkering organiseres i felles u-etg.

22 NY BY Eldrebølgen er en stadig voksende utfordring. I stedet for institusjonstenking foreslås en ny byutviklingsstrategi med et rikt sammensatt bolig- og servicetilbud. Tiden er inne for nye boformer for eldre. Her er mulighet for seniorboliger i et bredt størrelses- og utstyrsspekter, omsorgsboliger og pleiehjem. I tillegg rommer kvartalet et stort tilbud innen helseservice; leger, fysioterapi, trening og bad. Sammen med annen service som butikker, kafe, verksted og galleri danner det en rolig urbanitet. GAMLEBYEN Reetablering av historisk gatestruktur, bebyggelse rundt et stort indre rom med flere plasser og parker. Bebyggelse som danner mindre identiteter, tun og naboskap. Som en impulsgiver i den gamle hverdagen foreslås den nye bi-brannstasjon lokalisert i nedre hjørne. Det gir den kort vei til brannbåt og hovedvegnett. Og den kan by på interessant samvirke med Gamlebyen.

23 Knutepunkt Hovedinnhold er regionale servicefunksjoner - store programmer som ikke finner plass i eksisterende sentrum. Drivere er behov for et sentrumsnært regionalt målpunkt. BYDELSBIBLIOTEK - idea store SKANORAMA - hotell & konferanse ENERGIEXPO - avd. fremtiden PROGRAMPROFIL - regional service - trening - idrettsarena - kultur - kontor EKSISTERENDE FASILITETER: - BI - Skateparken - Johannes læringssenter - Atha Yoga INFRASTRUKTUR/KVALITETER: - Lettlest beliggenhet (avstanden sitter i hodet) - Parkeringsanlegg; sett at p-anlegget på Nytorget blir for komplisert og kostbart, kan man da tenke seg at det lokaliseres i Sentrumsaksen - og at denne får rollen som et transferium? - Bybane; frigjort kapasitet i Haugesundsgt som følge av Ryfast kan brukes til å føre bybanen gjennom kulvert - Kan bybanen føres videre til Paradis? Eller skal man tenke lettere konsepter med feks ringbuss (Sentrum, Urban Sjøfront, Paradis, Bjergsted)? - Buss; samordne holdeplasser m bybane - Gang, sykkel for transportsyklister + god sykkel-p MULTIHALLEN - bygning som landskap KONTORPARK m2 park PLASSER & PARKER - flere store park- og plassrom knyttet til de ulike store programmene - grønne eller harde etter behov

24 BYDELSBIBLIOTEK Nye medier gir biblioteket en ny rolle i samfunnet. Samtidig åpner nye konsept og driftsformer for desentralisering og spesialisering. I London er det utviklet et konsept kalt IDEA STORE som del av sosialt utjevningsstrategi. Disse bydelsbibliotekene tilbyr leksehjelp, internettkurs og annen mediatrening. De er viktige åpne, ikke-kommersielle møtesteder i bydelene. Bydelsbiblioteket er gitt en strategisk plassering ved Kjelvene skatepark i en posisjon som markerer en innfallsport til området.

25 SKANORAMA Hotell i størrelse XL med konferansesal og andre møtefasiliteter, restaurant, fitness, spa og velvære. Stor 1 etg som henvender seg til gater, plasser og passasjer rundt. Konseptet kan få interessante synergier med BIs auditorie og andre undervisningsfasiliteter. Prosjektet er ordnet rundt mindre plassrom og patioer, med en lav bebyggelse tilpasset omkringliggende høyder og et punkthus plassert sentralt som markerer størrelsen og gir panoramamuligheter - og kanskje en skybar i 10 etg Frokost Utecafé Restaurant Hotellrom Lobby / Lounge Møterom Hotellrom Utsikstrom Skybar Møterom Konferaserom Spa / velvære drop-off Konferanse sal 1. etasje etasje

26 ENERGIEXPO Visningsarena for nye energiformer (Oljemuseet Øst avd fremtiden). Rommer i tillegg til utstillingsarealer en utekino, kontorhotell med konferansefasiliteter. Byens historie kan leses fra vest til øst; Hermetikkmuseet, Sjøfartsmuseet, Oljemuseet og Energiexpo.

27 MULTIHALL Kommunen utreder muligheten for å bygge en ny multihall. Den tenkes å romme: Flerbrukshall - Basseng - Skate- og BMX-hall - Squash - Kampsportarena og Trengingsenter. Byningen er utformet som et byrom; et parklandskap der funskjonene er delvis nedgravd delvis pakket inn i landskapsfl ater. I tillegg tenkes prosjektet forsterket med en døgnåpen kafe som rommer utstillingsfasiliteter og en liten scene. Prosjektet har også mulighet for å romme et kommersielt treningsenter, små proshops og utsalg. Skate uteanlegg Inngang Skate og BMX hall Multihall Squash Bibliotek Kultur Scene Treningsenter Kampsport Inngang Inngang Svømmehall Landskap - byrom 1. etasje etasje

28 MULTIHALL - alt lokalisering En alternativ lokalisering for multihallen er på kommunal eiendom, noe som er interessant med tanke på gjennomføringsaspektet. Den aktuelle tomten ligger i sørlige del av sørligste kvartal. Tomten består av et skrånende terreng som faller ca 9m. Dette gir et gunstig utgangspunkt for stabling og pakking av funksjonene. Området rommer allerede den midlertidige skate- og bmx-hallen. Multihallen følger terrenget og danner større og mindre plassrom rundt seg, med en hovedhenvendelse mot parkrom og sjøutsikt. Stablingen åpner for utsiktkvaliteter for mange av multihallens avdelinger. Plasseringen og utforming tillater å bevare et gløtt inn i parkrommet for kjørende som kommer ut av Storhaugtunnellen. Plasseringen vil danne et tyngdepunkt i aksens ytterpunkt og være en viktig startmotor i dette kvartalet. Lokaliseringen er prosjektgruppens anbefalte plassering av Multihallen. Kampsport Treningsenter Squash Multihall Svømmehall Skate/BMX hall

29 KONTORPARK Kvartalet er av en slik størrelse at det kan bli et betydelig næringsområde. Konseptet er en kontorpark der bebyggelsen ligger rundt et stort offentlig parkrom. Størrelsen på parken er 10 daa (tilsv. Breivigparken) Parken er knyttet til omkringliggende gater og kvartaler gjennom passasjer, med en større åpning mot den nye sjøparken. Kontorbebyggelsen på m2 med plass til arbeidsplasser. Den kan romme en større organisasjon eller flere mindre.

30 Mediabyen Hovedinnhold er kulturnæringer, film-, media- og informasjonsproduksjon. Drivere er eksisterende klynge av kreative yrker som er del av en betydelig vekstnæring og en strategisk lokalisering av et institutt ved UIS. Scenariet knytter an mot Filmkrafts arbeid med prosjektet Media City. UIS- CAMPUS - inst for media, kultur & samfunn STUDENTCOLLEGIET - studentboliger, kafe, treningssenter FLEXIFABRIKKENE - lettbygg, generell struktur PROGRAMPROFIL - undervisning - spillefi m/reklamefilm - reklame/branding - webdesign/visualisering - massemedia EKSISTERENDE VIRKSOMHETER: - fi lmmiljø (Piraya, Saft, Sydvest fi lm) - reklame/branding (Bitmap, Yellow, Lovechild, Orangeriet, Støperiet) - arkitektur, design, visualisering; Helen&Hard, G-ark, Arkidea, Visco - massemedia; Ntb, Dagbladet, DN FILMBYEN -filmproduksjon & arbeidsplasser INFRASTRUKTUR/KVALITETER: - urban bebyggelse, postindustrielt miljø - gåavstand, bybane og buss - bedre bymessig kopling til sentrum via Pedersgate og Havneringen INDRE ROM - stort, gjennomgående indre plassrom som forbinder på langs

31 UIS CAMPUS På samme måte som Institutt for musikk og dans er lagt til Bjergsted kan man forstille seg at det vil være fruktbart at Institutt for media, kultur, samfunn fl yttes til Sentrumsaksen. Området vil være en attraktiv lokalisering for universitet. Samlokaliseringen med eksisterende næringsklynge gir potensielle koplinger. Beliggenheten øker universitetets synlighet i bybildet, både i hverdagshendelser og i profileringssettinger. Beliggenheten er meget egnet til å bygge opp et urbant studentmiljø med studentboliger og sosiale tilbud. Dette vil igjen være gunstig i universitetes profi lering overfor nye studenter. Instituttet kan danne campus sammen med BI. Samlokaliseringen vil være utgangspunkt for interessante faglige og sosiale synergier.

32 UIS STUDIEKOLLEGIE Blir UIS-campus en realitet er det et betydelig behov for studentboliger - sannsynligvis er området uansett en interessant lokalitet. Den sentrale beliggenheten styrker grunnlaget for flere kompletterende program og gir mulighet for en åpen kopling mot omgivelsene. Treningsfasiliteter, sosiale tibud og studieplasser legges inn i Sentrumsaksen og bebyggelsen i området. Åpenheten og distribusjonen av program knytter universitetet sammen med byen.

33 FLEKSIFABRIKKENE I mangel på gamle bevaringsverdige i Sentrumsaksen fabrikker introduseres nye bygg med tilsvarende kvaliteter. Byggene er generelle strukturer, råbygg som innredes og endres etter behov. Dette gir høy fleksibilitet og muliggjør et bredt spekter programmer. Fleksifabrikkene gir en lav terskel for etablering samtidig som de tilbyr en spektakulær og distinkt romlighet. Ideen er et lett-byggeri med en enkel og robust struktur med stor transformasjonsevne.

34 FILMBYEN Stavanger er i ferd med å profilere seg med fl ere interessante fi lmproduksjoner og et spillefilmmiljø er i ferd med å bygges opp i byen. Dette kan danne grunnlag for en tematisk byutvikling i kvartalet. Filmproduksjonen foregår i tilknytning til kvartalets store plassrom og i haller inn i terrenget under ny bebyggelse. Ny teknologi åpner for nye former i filmproduksjon som er mindre romlig krevende. Digitalt fimstudio, såkalt greenscreen, gir også bedre teknisk kontroll i produksjonen. Kvartalets identitet bygges rundt filmproduksjonsvirksomheten. Relaterte næringer og generelle kontorarbeidsplasser knyttes til.

35 BYLIV KNUTEPUNKT MEDIABYEN MIMRING Det er vår og du spaserer fra rekkehuset ditt i Lervig Hageby for å spise lunsj med din venninne Ina, som nylig har returnert til Stavanger for å overta direktørjobben på Hotell Hermetikk i Kvitsøygata. Hun viser deg rundt i hotellet der moderne komfort er innpasset i den opprinnelige industriarkitekturen. Ikke to rom er like og restaurant Sardin i 1. etasje er et godt alternativ for dagens lunsj. Men Ina vil bli bedre kjent med nabolaget. Du anbefaler Kortreist, som kun benytter lokalt produserte råvarer - og som med glede gir deg oppskriften som handleliste i Mathallen vegg-i-vegg. Solen varmer og dere velger å sitte ute i det i det lille rare portrommet. Du merker deg umiddelbart de stolene som restauranten benytter denne måneden. De er akkurat slike du har vært på jakt etter - og porselenet fra Figgjo har du aldri sett før. Turen går helt klart innom secondhandavdelingen inne i restauranten for å legge inn et bud etter lunsj. Du hadde uansett tenkt å gå igjennom Kunsthallen på vei hjem - så det blir ingen omveg. Ina er overrasket over alt som har skjedd i dette området siden hun sist bodde i Stavanger og du forteller at bylivet i området stadig har blitt mer innholdsrikt og mangfoldig etter at kommunen i 2010 utvidet sentrumsgrensen. På veg hjem går du innom Ostehuset Øst for å kjøpe et nystekt brød, der Hanne begeistret forteller at Tou Scene nettopp tok kontakt ifm 25 års-jubileumet. Påmeldingen er så stor at de trenger forsterkninger til sin eget restaurant - en riktig stor byfest blir det! Du går av bybanen ved UiS Campus Øst og er fortsatt litt lattermild med tanke på din debut som vannpolospiller i går kveld. Kanskje ikke helt din greie men det var alt for fristende å prøve fl ere av tilbudene i Tinnhallen. Det var forresten litt kaotisk der i går, for World Tour en hadde lagt beslag på både fl erbrukshallen og kampsport-arenaen, i tillegg til sin egen skatehall. Det har antagelig ikke vært så mange mennesker der siden multianlegget var treningssenter under Fotball EM i Du finner plassen i auditoriet. Kun én økonomi- forelesning i dag før du skal bort til Bitmap for å se prøvetrykket på O-led-fi lmen.. Tenk at Starbucks har valgt sin første fi lial i Stavanger som pilotprosjekt for et helt nytt økologisk emballasjekonsept og invitert UiS til å være med å utvikle dette! Det haster innleveringen av maseroppgaven er i mai og kafeen i Taugata åpner allerede i desember. Du håper ditt forslag vinner og har faktisk en god følelse etter den grundige gjennomgangen med veilederne i Borgen. Master i Emballasje er det fortsatt få som kan skilte med! Studiet er et av flere konkrete resultat av næringsstrategiene på mat- og energi, som ble lansert tidlig på 2000-tallet. Det som virkelig utløste det var samarbeidet mellom UiS og BI, som har utviklet et komplett undervisningsopplegg innen design, økologi, markedsføring og økonomi. Så er det jo ekstra kjekt da, at campus ligger akkurat der emballasjeproduksjonen holdt til som en av de viktigste næringene i byen, for mer enn 50 år siden. Ringen er på en måte sluttet! Du kjenner nervøsiteten i kroppen på veg ned til Piraya Film sitt lydstudio på Tou Scene. Det er noen uker siden du var i Borgen Filmstudio og debuterte som statist og nå skal lyden legges på. Den ene replikken nå er den liksom helt borte! Nå er det nok ikke din ene replikk som vil avgjøre om filmen blir en suksess. Det knytter seg store forventninger til den første Stavanger-filmen etter at byen ble tildelt statusen som Media City. Det har gått noen år siden Filmkraft begynte å arbeide med konseptet. Stavanger sin strategi om å tilrettelegge arbeids- og visningssteder for kunstnere og kulturnæringer, som har ligget fast i flere år, var helt utslagsgivende for å oppnå statusen. Hadde ikke kommunen satset på Stavanger Øst som et tyngdepunkt for kulturnæringer og sikret tilgangen til produksjons- og visningslokaler, så hadde det nok sett svært annerledes ut. Første løftet var kjøpet av Tou-anlegget i 2009 og senere fortsatte det gjennom å utvide tilbudene i nært samarbeid med utbyggerne i området. Gradvis har alle fasilitetene kommet på plass og i neste måned er det offisiell åpning i kinosenteret på Tinfabrikken. Replikken sitter! Du må opp å dele gleden med Sjur på XS-loftene. Han er over hos DN for et intervju, men du får øye på filmplakaten som Støperiet har designet. Helt bakerst rett over skulderen til Pia, er du nokså sikker på å kjenne igjen deg selv. Du tar med en kopi for å vise til bestemor. Hun har virkelig kviknet til etter at hun flyttet inn i det nye omsorgssenteret. Gamlebyen har det blitt hetende på folkemunne for her dekkes nær alle behov for de eldre. Godt er det nå som eldrebølgen snart kommer inn over oss for alvor. Og du vet hvem som skal få gå sammen med deg på den røde løperen på din filmpremiere! Det skulle egentlig være en samling for å planlegge årets program for WIC en i Kulturparken, men det hele utviklet seg til en mimrekveld. Husker du da vi trodde at alle slike arrangementer måtte skje på Torget? Ikke bare for å trekke folk, men for at det faktisk skulle være noe folkeliv der! Det var nå én ting, men tenk at vi ikke så større på det enn at vi skulle klemme den nye kinoen inn på Nytorget og at Litteraturhuset måtte ligge kun noen få meter fra Domkirkeplassen. Ikke så rart kanskje, siden statistikken den gang viste at veksten i handel skjedde utenfor sentrum noen grep måtte jo tas. Mens vi diskuterte bybane vs. seks-felts-motorveg, forsatte folk å kjøre bil til kontorene på Forus med matpakka som eneste selskap i passasjersetet. Mens vi diskuterte om Stavanger 2008 hadde vært magnificent eller ikke, forstod vi ikke helt at det ikke var kultur-byen som var utfordringen det var by-kulturen som skrantet litt. Samtidig som vi savnet studenter i byen var vi overbeviste om at hele UiS måtte ligge på Ullandhaug. En god del folk valgte kjøpesentre framfor sentrum. Ikke så rart det, når de ble fortalt at det var vanskelig å finne parkeringsplasser i byen og alternativene til bil var betydelig dårligere enn i dag. Enda verre var det vel at mange var engstelige for å gå i byen på kveldstid men så hadde de nesten til gode å lese en mandagsutgave av Aftenbladet som ikke fortalte om alt det skumle som utelivsbransjen førte med seg. Men om Vågen var skummel kveldstid, så var vel det ingenting mot det ryktet Stavanger Øst hadde. Rart å se tilbake nå som alt dette har endret seg! 4 fortellinger