BÆREKRAFTIGE LØSNINGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BÆREKRAFTIGE LØSNINGER"

Transkript

1 BÆREKRAFTIGE LØSNINGER

2 INNHOLD og aktuelle temaer Sustainable engineering and design 5 Hva er bærekraftig utvikling? 7 Bærekraftig områdeutvikling 8 Fremtidens bygg 12 Bærekraftig energi- og ressursforvaltning 16 Fremtiden på skinner 22 Nye løsninger med tre 24 Prosjektutvikling med lokal forankring 26 Miljøstrategi og klimagassregnskap 28 Bærekraftig innovasjon 30 Miljøplaner i oppdrag 32 Prosessledelse for tverrfaglig utvikling av løsninger 34 Notatsider

3 Bygninger Raanes & Sørensen Infrastruktur Sustainable engineering and design Industri Bærekraftig byutvikling Energi SAMFUNNSENGASJERTE rådgivere ALA Architects Vann og miljø CF-Wesenberg/kolonihaven Offshore REC Miljø- og klimautfordringene krever nye samfunnsløsninger. Dette gjelder både for produksjon og distribusjon av varer og tjenester, og i utforming av byer og tettsteder. I Sweco tar vi tak i denne utfordringen ved å la bærekraftighet være retningsgivende for hvordan vi arbeider. Vårt fokus på «Sustainable engineering and design» betyr at vi arbeider systematisk med å utvikle nye og mer bærekraftige løsninger. Gode helhetsløsninger: Bærekraft er et sammensatt begrep, med både økologiske, økonomiske og sosiale aspekter. Når vi arbeider med bærekraftige løsninger er vi opptatt av å få frem alternativene som ivaretar alle bærekrafthensyn. Det krever at vi både arbeider med helheten og detaljene, og at vi engasjerer våre kunder og oss selv til å tenke nytt og se muligheter for forbedringer. Ofte krever valg av løsning en avveining mellom ulike bærekrafthensyn, som mellom naturvern og utbygging av fornybar kraft, mellom byfortetting og bevaring av grønne lunger, eller mellom lokale, nasjonale og internasjonale klimamål. Med en helhetlig tilnærming fra starten av, kan ulike hensyn integreres i løsningene. Samarbeid: Vi lykkes best med utvikling av nye bærekaftige løsninger når vi samarbeider på tvers av fagfelt og samfunnssektorer. Ved å løse flere oppgaver, eller møte flere behov i ett grep, sparer vi ressurser og reduserer avfall og utslipp. Denne erkjennelsen gjør at vi i Sweco jobber målrettet med å utvikle nye tverrfaglige arbeidsmetoder og verktøy. Vi ønsker å ta en aktiv rolle i å realisere våre kunders prosjekter, slik at de når sine mål for kvalitet og lønnsomhet, og samtidig bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling. SWECO Sweco er et av Norges ledende flerfaglige rådgiverselskap innen teknikk og miljø. Vi tilbyr rådgivertjenester for planlegging og prosjektering av bygninger, bærekraftig byutvikling, energi, industri, infrastruktur, offshore, vann og miljø. De fleste av medarbeiderne i Sweco er inge ni ører innen ulike tekniske fag. Vi er også landskapsarkitekter, hydrogeologer, geografer, biologer, samfunnsøkonomer, naturforvaltere og mange erfarne prosjektledere. Vår visjon er å bli Europas mest respekterte kunnskapsbedrift innen teknikk, miljø og arkitektur. Vår misjon er å bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet, gjennom de oppdragene vi løser. Det gjelder enten vi jobber med energi og industrianlegg, natur- og vannforvaltning, veier og annen infrastruktur, bygg eller byrom. 4 sustainable engineering and design sustainable engineering and design 5

4 hva er bærekraftig utvikling? helhetlig samfunnsplanlegging Bærekraftig utvikling ble i 1987 definert av Brundtlandkommi sjonen som «en utvikling som imøte kommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Begrepet står sentralt i samarbeidet om miljø- og klimautfordringene innen Norden og EU. Begrepet bærekraft har tre sentrale dimensjoner: Tre OVERLAPPENDE DIMENSJONER Nye miljøkrav og økt fokus på samfunnsansvar bidrar til at de økologiske, økonomiske og sosiale hensyn blir mer overlappende, slik illustrasjonen nedenfor viser. Økologisk bærekraft betyr at utviklingen må skje innenfor naturens tålegrenser. Et bærekraftig produksjons- og forbruksmønster utnytter naturressursene uten å svekke økosystemenes kapasitet og mangfold. Den økologiske dimensjonen er vesentlig fordi den sikrer ressursgrunnlaget, og fordi en del miljø skader er irreversible. Økonomisk bærekraft innebærer en økonomisk utvikling som over tid opprettholder gjennomsnittlig velferdsnivå og tillater velferdsvekst for fattige deler av befolkningen. Med global befolkningsvekst betyr økonomisk bærekraft at knappe ressurser må utnyttes mye mer effektivt, gjennom smarte løsninger, gjenbruk og prosesser som reduserer tap i verdikjeden. Sosial bærekraft er en utvikling som sikrer trygghet, sosiale rettigheter og gode levevilkår. I de fleste av våre oppdrag vil det handle om løsninger som er tilgjengelige for alle, som fremmer helse og trivsel, og gir rom for gode opplevelser, ute som inne. For Sweco som selskap betyr det også at vi tar ansvar for arbeidsmiljø og etisk standard. Siden 2002 har Norge hatt en strategi for bærekraftig utvikling, hvor mål og resultater følges opp i nasjonalbudsjettet. Sentralt i arbeidet står: klimaendringer, biologisk mangfold, helse og miljøskadelige stoffer. For næringslivet betyr dette at det blir viktigere og mer lønnsomt å ta de riktige miljøvalgene. økologi økologi s osia le forh old sosiale forh old økonomi økonomi 6 hva er bærekraftig utvikling? hva er bærekraftig utvikling? 7

5 Bærekraftig områdeutvikling Innen bærekraftig byplanlegging har Sweco utviklet konseptet «Sustainable City», der vi arbeider med integrerte løsninger for energi, transport, avfall, vann og andre faktorer. Konseptet ble utviklet under planleggingen av Hammarby Sjöstad i Stockholm, og er senere imple mentert i internasjonale oppdrag i Kina, Canada og Irland. I prosjekter som angår by- og områdeutvikling, er det gode miljøog synergigevinster å hente ved å jobbe på tvers av faggrenser helt fra starten av. AVFALL KILDESORTERING - AVFALL TIL ENERGI - BIOGASSPRODUKSJON SOLENERGI FORNYBAR ENERGI - BIOENERGI - GEOVARME - VINDKRAFT DRIKKEVANN - OVERVANN - AVLØPSVANN - RENSING Hammarby Sjöstad - et av målene med Sustainable City er å skape tilnærmet klimanøytrale byer. VANN Hammarby Sjöstad er en ny bydel sentralt i Stockholm. Siden 1995 er området utviklet fra å være en sterkt forurenset havn, til et miljøvennlig og attraktivt boligområde med plass til leiligheter. Målsettingen har vært å halvere den samlede miljøbelastningen sammenlignet med et område bygget på 1990-tallet. Fra starten av har Sweco vært engasjert i planleggingsprosessen, prosjektering av bygninger og infrastruktur, opprydding av forurenset grunn og landskapsarkitektur. Konseptet Sustainable City er blitt til under utviklingen av Hammarby Sjöstad. Tine Meieriet Jæren - grønn CO 2 -fangst. Vinn-vinn løsning. Klimagassutslipp kan også være en ressurs. Ved det nye anlegget til Tine Meieriet Jæren blir CO 2 -holdig avgass ført til et tomatgartneri på naboeiendommen. Det øker vekstpotensialet for tomater med inntil 20%. Tine Synergier ved å kople ressurs- og avfallsstrømmer Å kople ressurs- og avfallstrømmer kan gi gevinster, både for utbyggere, brukere og miljøet. Disse mulighetene utnyttes ofte for dårlig fordi vi planlegger hver sektor og hvert system for seg. Kopling av avfall og varmeproduksjon er blitt mer vanlig. Avfall er derfor blitt en etterspurt vare som skaper nye industrielle muligheter. Overskuddsvarme fra kontor- og industribygg kan utnyttes dersom flere bygninger i ett og samme område er koplet til felles energisentral. Overskuddsmasser fra en utbyggingstomt kan brukes for å skape nye landskapsformer i nærmiljøet. Rivingsmasser kan utnyttes som underlag for nye plasser, eller gang- og sykkelveier. Vannfordrøyning med åpne overvannsløsninger og grønne tak kan redusere investeringsbehovet i avløpsnett og renseanlegg, og bidra til biologisk mangfold. 8 bærekraftig områdeutvikling bærekraftig områdeutvikling 9

6 NI tiltak for en bærekraftig utvikling av Lørenskog miljøby Visjonsperspektiv for Lørenskog miljøby - et folkelig bymiljø i naturvennlige omgivelser. Lørenskog miljøby er et av Selvaags nye utviklingsprosjekter, med en ambisiøs målsetting om å skape landets mest bærekraftige område. Prosjektet vil ha en utbyggingstid på år og omfatter boliger, m 2 næringsareal, skole, barnehager og en jernbanestasjon. Selvaag ønsker et område med gode miljøløsninger for folk flest, med attraktive kvaliteter til en akseptabel pris. Utviklingen av et slikt konsept har vært ledet av arkitekter og ingeniører i Sweco. Løsningene er blitt til i løpet av et tre dagers idéverksted med 35 deltakere fra eiere, myndigheter, fagfolk og andre interessenter. Abeidsgruppen har jobbet med temaene energi og klima, ressurseffektivitet, avfall og materialvalg, landskap, vann og biologisk mangfold, transport og bevegelsesmønster, samt lokalt nærings- og bomiljø. Resultatet er blitt en plan med ni strategiske tiltak. Noen er enkle og lett realiserbare miljøtiltak, andre er mer omfattende og innovative systemløsninger. 1 Stasjonen. Forlengelse av jernbanestasjonen inn mot området vil være viktig. Perrongene skal ha god forbindelse til lokal handlegate og sentral sykkelparkering med sykkelpool. 2 Energi og gjenbruk. Den lokale energisentralen utnytter geotermisk varme, supplert med varme fra biogassproduksjon av organisk avfall, og fra systemet for gråvannshåndtering. Energisentralen er planlagt plassert ved høyspenttrasé. Den skal knyttes til et drivhusområde slik at tilførsel av CO 2 fra biogasspro duksjon kan bidra til plantevekst. 3 Boligkonsept. Bygningene plasseres bevisst for å minimere energibehovet og bevare de grønne og beste oppholdsarealene. Byggene skal være velisolerte og kompakte, med sydvendte vindusflater og varme gjenvinning for ventilasjon og gråvann, samt solfangere på takene. Det legges opp til en etappevis utvikling i energistandard som følger utviklingen i markedet. 4 Skole. Skolen plasseres i nærhet til kulturtilbud og parkdraget med idrett og badedam. Skolebygningene skal også bli en møteplass og et aktivitetssenter, med tett kontakt mot torg og park. 5 Lokal sentrumsgate. Både nærings-, kultur- og publikumsaktiviteter lokaliseres nær stasjonen, for å skape et levedyktig og attraktivt knutepunkt. Det skal være aktivitet i sentrumsgaten store deler av dagen. 6 Det grønne. Det skal bygges ut et nettverk av attraktive gang- og sykkelstier som inviterer til variert bruk av grøntområdene. Disse skal være en blanding av bearbeidede arealer, gressplen og uberørt natur. 7 Næring og teknologi. Næringsbygg plasseres som en skjerm mot de store trafikkårene, også for å tiltrekke seg bedrifter som kan bruke området som et utstillingsvindu. Et signalbygg skal gi området særpreg. 8 Vann. Planen legger vekt på å bevare og opprettholde naturlig vannmiljø. Overflatevann skal resirkuleres til bilvask og vanning av hager. I tillegg kan det være aktuelt å benytte tanker for lokal vannlagring. Vann er også viktig for rekreasjon og lek i området, og både de uberørte naturområdene og parkdragene skal ha større vannelementer. 9 Gården - kultur og dyrking. Gården vil være en viktig møteplass sentralt i området, med kulturaktiviteter, gårdskafé og torghandel. REISE URBAN BLANDING KULTUR BO I HØYDEN HYTTER Nye ledninger trekkes inn i eksisterende. Miljøvennlig «NoDig» i Lier: Norge har behov for å oppgradere vann- og avløpsledningsnettet. I Lierbyen sentrum foregår en omfattende sanering av totalt m med infrastrukturanlegg. Sanering av VA-ledninger utføres ofte som tradisjonelle graveprosjekter som medfører store inngrep i omgivelsene og ulemper for miljøet. Lier kommune var imidlertid åpen for andre anleggsmetoder som resulterte i aktiv bruk av NoDig. Det er en teknologi der nye VA-ledninger installeres med gravefrie metoder som styrt boring, utblokking, inntrekking og strømpeutforing. NoDig-metoden er skånsom for omgivelsene og gir en forventet raskere fremdrift, mindre transport av overskuddsmasser ut av sentrumsområdet og reduserte støv- og støyplager for omgivelsene. Natururbant snitt - bo urbant i sentrum (bo grønt i det urbane) bo nær naturen på åssiden (bo urbant i naturen). Borerigg m/pilot for retningsstyrt boring. 10 bærekraftig områdeutvikling bærekraftig områdeutvikling 11

7 Fremtidens bygg I Norge står byggebransjen for 40% av all energibruk, 30% av råmaterialforbruket og 40% av alt produsert avfall. Fremtidens bygg må ha et mindre økologisk fotavtrykk. Det handler i stor grad om flerfaglig prosjektering, bruk av moderne teknologi og nytenkende løsninger. Som rådgivere lykkes vi best når vi trekkes tidlig inn i prosjektene og kan utvikle og integrere tekniske løsninger i en bærekraftig helhet. Børve og Borchsenius arkitekter Fremtidens bygg kjennetegnes ved lavest mulig miljøbelastning gjennom levetiden, med fleksible og robuste løsninger materialer og utstyr uten skadelige stoffer, som er tilvirket på en bærekraftig måte integrert energidesign, som gir lavest mulig behov for tilført energi eller netto energioverskudd (plusshus) god areal- og utstyrseffektivitet, og gjerne tilrettelagt med smarte flerbruksløsninger effektiv og miljøvennlig drift med automatisert styring å tilrettelegge for gode miljøvaner blant brukerne attraktivitet og god avkastning for utbygger og utleier Veidekke/Synlig.no Miljøbygget i Trondheim - et energieffektivt næringsbygg. Miljøbygget i Trondheim ble i 2009 kåret til Årets Bygg og Norges mest energieffektive kontorbygg, med et beregnet energiforbruk på 83 kwh/m 2 pr. år. Sweco har prosjektert elektriske og VVS-tekniske anlegg og vært energifaglig rådgiver. Bygget oppnår lavt energibehov ved en kombinasjon av bl.a. varmegjenvinning, behovsstyring av lys, ventilasjon og varme, lavenergibelysning, luft til vann varmepumpe og utvendig solavskjerming. Enova har i dag kontorer i bygget sammen med Sweco i Trondheim. Krisesenteret i Skien - et pilotprosjekt for klimavennlige bygg. Passivhusstandard for nytt krisesenter. Skien kommune bygger nytt interkommunalt krisesenter i Telemark. Bygget får passivhusstandard og er gjennomført som et forbildeprosjekt for bærekraftig bygningsdesign, etter retningslinjer satt av Enova. Krisesenteret er et av pilotprosjektene for klimavennlige bygg i Fremtidens byer. Sweco har vært rådgiver for byggeteknikk, VVS, energi- og miljøtiltak. Energisystemet er basert på en kombinasjon av luft til vann varmepumper, solpaneler og effektiv varmegjenvinning. Energieffektive hvitevarer, energimerket A eller A+, og LED-belysning reduserer strømforbruket. Smarthusteknologi reduserer mengden ventilasjonsluft, senker temperaturen, regulerer persienner og slår av alt lys, når ingen er tilstede. Miljøvennlige materialvalg Valg av miljøvennlige materialer og produkter krever omfattende kunnskap, både om materialenes egenskaper og måten de er produsert og distribuert på. Sweco har selv utarbeidet en veileder for miljøvennlige materialvalg som sammenstiller miljøvurderinger fra ulike internasjonale databaser. Med dette som utgangspunkt kan vi gi velfunderte råd om gode materialvalg. Dette er spesielt viktig for å sikre et godt inneklima i energigjerrige bygg. Det er et lovpålagt krav at utbygger skal velge produkter og materialer uten helse- og miljøfarlige stoffer, såfremt det ikke medfører urimelige merkostnader. (substitusjonsplikten) Brukervennlighet og enkel drift skal gi maksimal nytte verdi. Smarthusfunksjonene styres via webgrensesnitt (SD-anlegg) fra egen PC. Miljøvennlig materialvalg er en viktig del av helheten for å oppnå et tilfredsstillende inneklima. Fasadene er kledd med Kebony og tegl. Det nye krisesenteret i Telemark, med bærekraftig bygningskonstruksjon, skal være innflytningsklart i fremtidens bygg fremtidens bygg 13

8 Et rehabiliteringsprosjekt til passivhusstandard. På Helsfyr i Oslo har Skattedirektoratet siden 1982 leid et kontorbygg på ca m 2. Bygningsmassen består av fem mindre blokker som nå skal utvides med m 2. Entra, som eier bygget, ønsker et foregangsbygg med passivhusstandard, som skal sertifiseres etter BREEAM-NOR. Dette blir et av de første rehabiliterte bygg med slik sertifisering. Arkitekt Niels Torp Skattedirektoratet rehabiliseres i henhold til BREEAM-NOR. Eksisterende bygg strippes ned til dekker og søyler. Det nye bygget får lavenergivinduer, fasade i resirkulert aluminium og bedre areal effektivitet. Datahallen driftes i hele byggeperioden, og tiltak settes inn mot støv og rystelser. Fra prosjekstart har Sweco vært med som rådgi ver innen VVS, elektro og automasjon, og vil som godkjent rådgiver arbeide med BREEAM- NOR-sertifiseringen. Miljøsertifisering av bygg BREEAM (Building Research Establishment Environmental Assessment Method) er et system for miljøsertifisering av bygg. BREEAM-NOR integrerer norske rammebetingelser knyttet til miljø og utførelse, som energimerkeordningen, norske lover og forskrifter. Samtidig er det norske systemet godt tilpasset internasjonale standarder. Bak lanseringen av BREEAM-NOR står NGBC (Norwegian Green Building Council), som ble stiftet i 2010 av 62 grunnleggere fra hele bransjen. Sweco har fra begynnelsen av vært aktiv i NGBC og arbeidet med å etablere standarden. Sandsli i Bergen - BIM-modellering bidrar til ressurseffektivisering og mer bærekraftige byggeprosesser. Et bygg som får karakteren «BREEAM Very Good», har den samme miljøstandarden uavhengig av hvor i verden bygget ligger. Høgskolen i Bergen. På oppdrag fra Statsbygg har Sweco prosjektert en ny samlet Høgskole i Bergen på m 2. I prosjekteringen er det lagt spesiell vekt på lavt netto energibehov og det lokale klimaets innvirkning på bygget i form av vind, nedbør, sollys og luftforurensing, samt miljøbevisst materialbruk. Med flerfaglige helhetsløsninger er energi behovet redusert med 30-40%, sammenlignet med tilsvarende bygg. Mir.no BIM-modellering av Statoil sitt nye hovedkontor i Bergen. Sandsli Bergen er i dag verdens største operasjonssenter for offshore, olje- og gassvirksomhet personer fordelt på syv ulike kontorsteder arbeider for Statoil i Bergen. Selskapet har valgt Sweco som partner når de nå skal slå sammen all virksomhet og skape et helt nytt kontormiljø. Prosjektet omfatter m² med avanserte kontorarbeidsplasser, nytt felles bygg med resepsjon og kantine, og noe ombygging. Det er planlagt omfattende infrastrukturarbeider med etablering av nye gangbruer, parkeringsanlegg, rundkjøring og interne kjøre- og gangveier. Arbeidet utføres i BIM (Building Information Modelling) som innebærer at vi skaper en digital modell av bygget med all relevant informasjon. Modellen visualiserer design og funksjonalitet, og estimerer kostnader. BIM-modellering gjør at arkitekter, ingeniører og bygningsarbeidere effektivt kan dele og utveksle informasjon, og se hvordan løsningene fungerer i praksis. Det bidrar til bedre beslutninger tidlig i prosessen, og muligheter for økt kostnads-, ressurs- og energieffektivitet i byggeprosjektet som helhet. De totale CO 2 -utslippene fra energibruk til kjøling og oppvarming av bygget er 60% lavere enn for sammenlignbare bygg med mer tradisjonelle energiløsninger. Høgskolen i Bergen - integrert energidesign. Sweco er både prosjekterings- og BIM-koordinator for prosjektet, med ansvar for bygg, VVS, elektro, geologi, brann, akustikk, samferdsel, VA og landskapsarkitektur. 14 fremtidens bygg fremtidens bygg 15

9 Bærekraftig energiog ressursforvaltning FNs miljøprogram la i 2010 frem en rapport som viser at mer enn 60% av jordens økosystemer allerede er redusert eller ødelagt. For å kunne videreutvikle våre samfunn og gi nye befolkningsgrupper muligheter for verdige levekår, må vi både reparere skadene og utvinne og forvalte ressursene bedre. FORDOMSFRI DIALOG gir BEDRE PROSJEKTER Norsk forvaltning av naturressurser handler om å avveie ulike hensyn og interesser. Når nye tiltak skal planlegges kan diskusjonene fort låse seg i argumenter for eller imot et teknisk inngrep. Planprosesser kan bygge opp konfliktene ved å presentere ytterlig gående alternativer. Denne polariseringen er uheldig for alle parter. Sweco har lang erfaring med å legge opp planprosesser som reduserer konfliktniåvet, skaper samhandling og mer konstruktive debatter. Erfaringen og metodikken er utviklet av Swecos miljørådgivere med utgangspunkt i vannkraftprosjekter, men kan også overføres til andre planprosesser. Miljøbasert vassdragsutvikling starter med å definere og klarlegge miljøverdiene i vassdraget. Miljøverdier og tålegrenser sammenstilles i et premissdokument, som får frem muligheter og begrensninger for utnyttelse av ressursen. På dette grunnlaget inviterer vi inn alle berørte parter til å drøfte utnyttingsgrad og sortere ut konflikter som kan løses på et tidlig stadium. Vi ser også på tiltak for å redusere miljøbelastningen. Prosessen bidrar både til et redusert konfliktnivå og til at politiske myndigheter får et helhetlig og godt beslutningsgrunnlag. For utbygger kan det bety store gevinster i form av en raskere gjennomføring. Embretsfoss kraftverk - mange miljøutfordringer i samme prosjekt inspirerer til nytenking og tverrfaglig samarbeid. Landbasert vindkraft skaper nye muligheter for miljøvennlig utbygging av fornybar energi. Med Klimakur og grønne sertifikater regner vi med at Norge skal bygge ut en vindkraftproduksjon på 7-8 TWh/år innen For å utnytte vindkraft er kravet at årsmiddelvinden ligger på minst 6,5 m/s i vindturbiners navhøyde. Svært mange områder, også i innlands-norge, tilfredsstiller det. Mer vindkraftutbygging i innlandet kan være fordelaktig, både fordi kapa siteten i kraftlinjenettet er bedre og fordi støybelastningen og visuelle virkninger er mindre. Det nye kraftverket tar form. Embretsfoss kraftverk er et godt eksempel på helhetstenking som gjør det mulig å bygge ut vannkraft og samtidig ivareta biologisk mangfold. EB Kraftproduksjon AS planlegger å utvide produksjonen i midtre del av Drammenselva. Det nye kraftverket skal bygges på en gammel industritomt der det er påvist store mengder miljøgifter i grunnen og på elvebunnen. Utvidelsen medfører utgravinger langs elva og deponering av overskuddsmasser. Gjennom et tverrfaglig samarbeid har Sweco lagt frem en helhetlig plan for hvordan lokal utnyttelse av overskuddsmassene kan skape nytt liv i elva. Den forurensede elvebunnen forsegles med geomembran og dekkes med rene masser fra anleggs arbeidene, noe som skaper gode oppvekstforhold for fisk. Overskuddsmassene brukes videre til å bygge opp nytt gyteområde for ørret. Tiltakene omfatter også en innovativ fisketrapp, og årlig kartlegging av fiskebestanden. Vi nærmer oss det vi i Sweco mener med bærekraftige løsninger. En utfordring i vannkraftverk er at turbiner kan lage hakkemat av fisken. Ved kraftanlegget til EB Kraftproduksjon er lukene som regulerer vannstrømmen designet slik at fisken slipper unna. Sweco har utviklet et eget dataverktøy, GISVind, som raskt og effektivt identifiserer alle potensielt egnete områder for vindkraft. Kriteriene for hva som er egnet kan tilpasses kundens ønsker og krav ved vindkraftprosjektet. Analyseresultatet leveres digitalt (i ArcGIS, eventuelt ArcReader) slik at kunden også får et stort, elektronisk arkiv over alle disse potensielle vindkraftlokalitetene. Dette kan brukes i vurderinger og planprosesser senere. Ved å ta frem analysen og peke på et punkt på kartet, vil alle data og kriterier for analyseresultatet komme opp. Et slik GISVind-studie har vi bl.a. utført for Vestavind Kraft. Analysen viste at det, ut fra kundens kriterier og Swecos anbefalinger, er langt flere områder som kan være egnet for vindkraft enn førstehånds antakelser. For vind- og vannkraft bidrar Sweco med økosystembasert planlegging. Vi kartlegger naturmangfold og sårbarhet for forskjellige utbyggingsalternativer. Gode utredninger får frem alternativer og tiltak som gir minst mulig miljøbelastning. Globalt er vindkraft en raskt voksende bransje. «GIS» står for Geographic information system. 16 bærekraftig energi- og ressursforvaltning bærekraftig energi- og ressursforvaltning 17

10 Biobrensel er en fornybar energikilde. Stavanger lufthavn, Sola - flyplassdrift på flis. I klimapolitikken er omlegging til bioenergi et grep som monner. Potensialet for økt bruk av bioenergi i Norge er stort. Forbruket er i dag ca. 16 TWh årlig, og regjeringens mål er på 28 TWh bioenergi innen Ved Stavanger lufthavn er det nå er klart for fyring med lokal flis fra skogområdene rundt i Rogaland. Løsningen gir både klimanøytral oppvarming og muligheter for lokalt næringsliv. Sweco har prosjektert ny energisentral for Stavanger lufthavn, som skal levere 4 GWh bioenergi. GRUVEDRIFT OG BIOLOGISK MANGFOLD Norge har store mineralressurser, og etterspørselen etter mineralråstoffer stiger over hele verden. Miljøutfordringene er mange. En problemstilling er hvordan naturinngrep og gruvedrift påvirker biologisk mangfold. Dette miljøtemaet dukker først og fremst opp når nye forekomster åpnes, men krever kunnskap og omtanke i alle faser av et prosjekt, fra etablering og drift, til avslutning og etterbruk. Temaet er regulert i Norges nye lov om naturmangfold. Det er miljøpolitisk viktig og har betydning både for bransjens omdømme og utviklingsmuligheter. Mange bedrifter i sektoren har begrenset kunnskap om temaet. Sweco har nylig utarbeidet Norges første «Biologisk mangfoldrapport» for steinindustrien. Denne rapporten beskriver dagens natur mangfold, og er utgangspunkt for en handlingsplan for å bevare verdi fulle arter og sikre naturbildet i et uttaksområde. Rapporten gir også viktig innsikt i dialogen mellom tiltakshaver, offentlige myndigheter og publikum. Franzefoss Pukk. Som produsent av sand, grus og pukk er Franzefoss Pukk opptatt av å minimere miljøpåvirkningen i uttaksområder og prioritere etterbruk. Sweco har gjennomført Norges første plan for biologisk mangfold i pukkverk for Franzefoss. Her har vi kartlagt og karakterisert flora og vegetasjon i og rundt pukkverkene Bondkall i Oslo og Steinshøgda i Bærum. Arbeidet danner grunnlag for tiltak som skal sikre områdeutvikling. Er biobrensel bærekraftig? Biobrensel fra tre og flis regnes som CO 2 -nøytralt fordi frigjort karbon fanges opp gjennom ny tilvekst. Dermed blir totalregnskapet ved forbrenning av trevirke null, så lenge uttaket av biomasse er mindre enn tilveksten. Mange har pekt på at regnskapet kan komme negativt ut når vi tar hensyn til at store mengder karbon er bundet i jordsmonnet og frigjøres til atmosfæren som følge av hogst og endrede driftsforhold i jord- og skogbruk. Andre mener at CO 2 -opptaket i skog utgjør en selvstendig faktor i det totale klimagassregnskapet og at bevaring av skog er et viktig klimatiltak, også i Norge. Det er også gode grunner til det. Norske skoger anslås å fange opp 60%, eller 25 millioner tonn av Norges samlede årlige CO 2 -utslipp på 42 millioner tonn. Vårt store volum av velvoksne trær i vekstfase er en forklaring på det. Forskere i Statistisk sentralbyrå har regnet ut at CO 2 -opptaket i norske skoger gir større klimagevinst enn å felle trærne for å erstatte fossilt drivstoff. Men regnestykket kommer ulikt ut avhengig av hvilke deler av skogen og trevirket som utnyttes, hva slags drivstoff det skal erstatte og CO 2 -regnskapets tidshorisont. Diskusjonen fortsetter... Andre virkninger rundt biobrensel bør også med i miljøregnskapet. Forbrenning gir lokal luftforurensing. Hogst av gammel skog fører ofte til tap av sjeldne arter og dermed redusert biologisk mangfold. Med moderne effektive forbrenningsovner og god skogforvaltning, kommer biobrensel likevel positivt ut, mener mange. Eksemplet viser at det ikke finnes noen formel for bærekraftighet. Sammenhengene er komplekse og svarene på regnestykkene avhenger av perspektivet som anlegges. Resonne ment og konklusjoner varierer ofte mellom ulike fag- og ekspertgrupper. Det vi uansett må fastholde er at vår felles fremtid krever varsomhet med sårbare økosystemer, og en kunnskapsbasert og ansvarlig måte å forvalte begrensede ressurser på. Gruveselskapet Nussir har planer om å utvinne kobberforekomsten på fjellene Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Kobberutvinningen vil være basert på underjordisk drift. Sweco er engasjert i utarbeidelse av planprogram, konsekvensutredning og reguleringsplan. I prosessen er det etablert en lokal ressursgruppe bestående av lag, foreninger og privatpersoner, bosatt nær planlagte gruveområder. Videre er det gjennomført en omfattende dialog med lokale, regionale og statlige beslutningstakere. Deponering av avgangsmasser har stått sentralt i plan- og utredningsarbeidet, og både landdeponi og sjødeponi i Repparfjorden er utredet. Repparfjorden er nasjonal laksefjord, og konsekvenser for villaks og marin fisk er viktige hensyn som er kartlagt og vurdert. Konsekvenser for reindriften er også et viktig tema i planprosessen. Repparfjorden Flickr/Antaea 18 bærekraftig energi- og ressursforvaltning bærekraftig energi- og ressursforvaltning 19

11 Biologisk mangfold ved Embretsfoss 1 2, 3, 4, 5, 8 1 2, 3, 4, 5, 8, 10, 11, 12, , 2, Symbolforklaring: «Viktige observasjoner ved lokaliteten» er illustrert med dette tegnet. 1 Område med dam, sump- og strandskog. Viktige observasjoner ved lokaliteten ( ): Sørlig høstlibelle, dvergspett, vannbiller og libeller. 2 Område med øy, sidebekk, grunnområder og evje. : Elvemusling, dverglo (hekkeområde), sørlig høstlibelle, vannbiller og libeller, fossekall, vintererle. Viktige oppvekstområder for ørret, laks og gyteområde for ørret. 3 Område med øykonglomerat og grunnområde med stryk. : Elvemusling, ål, fossekall, vintererle, viktig oppvekstområde for ørret og laks, og gyteområde for ørret. 4 : Fossekall og viktig oppvekstområde for ørret og laks. 5 Område med øy og grunnområde med stryk. : Fossekall og viktig oppvekstområde for ørret og laks. Sannsynligvis edelkreps her. 6 Område med kalkrik fjellskrent og røys under vann. : Ål og hekkeplass for vintererle. 7 Område med kalkrik fjellskrent, røys under vann og evje med siv. : Ål, libeller og vannbiller. 9 Viktig leveområde for ål. 10 Viktig leveområde for fossekall. 11 Viktig leveområde for fossekall. 12 Isfritt overvintringsområde for vannfugl. : Sangsvane, dvergdykker, kvinand, laksand, stokkand, knoppsvane, storskarv og fossekall. 13 Isfritt overvintringsområde for vannfugl. : Sangsvane, kvinand, laksand, stokkand, knoppsvane, storskarv og fossekall. 14 Helling med kalkfuruskog - truet vegetasjon. 15 Helling med kalkskog (gran/furu) - truet vegetasjon. : Ullurt og stavklokke. 16 Helling med kalkgranskog - truet vegetasjon. : Skaftjordstjerne. 17 Rik edelløvskog og kalkskog - truet vegetasjon. : Trappepiggsopp, korallpiggsopp, bergfingersopp, alm, og dvergsprett. 18 Gråor-heggeskog - truet vegetasjon. Kartlegging av biologisk mangfold er viktig for å få oversikt over naturverdier i et område, og en forutsetning for å kunne utvikle et område på en bærekraftig måte. Dette eksemplet fra Embretsfoss viser 18 konkrete forekomster av viktige arter og leveområder , 6, 7, 9 8 2, 3 8 : Fossekall og viktig oppvekstområde for ørret og laks , bærekraftig energi- og ressursforvaltning bærekraftig energi- og ressursforvaltning 21

12 Fremtiden på skinner Mir.no Drivstofforbruket i transportsektoren er ikke bare et klimaproblem. Det fører også til helseskadelig luftforurensing i byer og tettsteder, spesielt om vinteren når sirkulasjonen mellom luftlagene er dårlig. Mer skinnegående person- og godstransport er og blir et av de viktigste tiltakene for å redusere transportnæringens miljøutslipp. Renoveringsarbeidet pågår mens trikken fremdeles går. Kollektivnett på skinner. Som landets største by har Oslo lenge hatt et godt utbredt kollektivtilbud. Med det følger et voksende behov for rehabilitering og fornyelse. Sweco er involvert i opprusting av både sporveg og trikk. Innen sporveg har vi i mange år vært en av de ledende innen prosjektering. I 2011 hadde vi bl.a. ansvaret for Vogts gate på Torshov, hvor det ble gjennomført en total renovering av gaten. I Vogts gate er tidligere trerekker reetablert, og området bevarer sitt viktige miljøpreg. Intercity trafikk. Intercity-trekanten mellom Lillehammer, Skien og Halden er avgjørende for å få Østlandsområdet til å fungere. NSB er i ferd med å kjøpe inn nye og flere togsett for å øke togtilbudet. I tillegg til skinner å kjøre på, trenger også togene et sted å «dusje og sove». Sweco har prosjektert nye Halden driftsbanegård, som vil ha nødvendig kapasitet til togveksten som kommer. Her vil det foregå lett vedlikehold samt oppstalling av tog. Holtet stasjonsområde - en helhetlig plan med vinn-vinn løsninger. Holtet stasjonsområde. I samarbeid med Axel Kristoffersen Arkitekter har plan- og landskapsmiljøet i Sweco utarbeidet en reguleringsplan for Holtet stasjonsområde i Oslo. Målsettingen med planen har vært å legge tilrette for bolig- og næringsutvikling, med god forbindelse til kollektivknutepunktet på Holtet. En flerfaglig prosjektgruppe har jobbet tett sammen og skapt en trafikkløsning som gjør at området får et dobbelt så stort parkanlegg, uten å redusere utbygg ingsarealet for nye boliger og næringsbygg. LYNTOG I NORGE - MULIGHETER OG UTFORDRINGER Sweco har utredet traséer i korridor vest i Jernbaneverkets høyhastighetsutredning i 2011: Oslo-Bergen over Hallingdal, Oslo-Bergen og Oslo-Stavanger over Haukeli, og strekningen Bergen-Stavanger. Flere miljødilemmaer er knyttet til lyntog. Felles for alle korridorene er at det er store klimautslipp i utbyggingsfasen, mens overføring av trafikk fra andre transportmidler til jernbane vil gi positiv effekt i driftsfasen. Positiv klimaeffekt er beregnet å inntreffe først etter flere tiår, mens kostnadene for å bygge ut lyntog er svært høye. satsing på tog i intercity-området, kollektivtrafikk i de største byene, sentralisering, biodrivstoff for fly og elektrifisering av bilparken. Mange hevder transport er for billig i forhold til miljøkostnadene. Er det da riktig å bygge lyntog for å oppmuntre til ytterligere transport? Som rådgivere med fokus på å få frem bærekraftige helhetsløsninger i transportsektoren er Sweco opptatt av å få frem alle hensyn før beslutninger fattes. Både de økologiske, økonomiske og sosiale aspektene må med. En togreise mellom fjord og fjell. Tilstrekkelig togkapasitet og god drift er viktig for de mange hverdagsreisende. Kan alternative tiltak være bedre for miljøet? Noen alternative tiltak for å redusere klimautslipp er økt 22 fremtiden på skinner fremtiden på skinner 23

13 Nye løsninger med tre Artec/3Seksti Tre kan trygt regnes som et bærekraftig materialvalg dersom det er tilvirket på en miljøvennlig måte, bearbeidet med lite energi og vedlikeholdt uten miljøgifter. Miljøfordelene ved tre er at materialet kan resirkuleres og brukes om igjen. Trevirke er også fornybart og et materiale som binder CO 2 så lenge det er i bruk. 1 m 3 tre binder ca. 0,9 tonn CO 2. En enebolig som normalt inneholder 12 til 20 m 3 tre binder 11 til 18 tonn CO 2 i tre konstruksjonen så lenge huset står. Rena bru i Østerdalen tåler tyngden av militære kjøretøy på 109 tonn i kolonne. Bergen og Omegn Boligbyggelag - en av skissene til verdens høyeste bolighus i tre. Widenoja Design Verdens sterkeste trebru. Rena bru er en fagverksbru på 158 m, og verdens største av sitt slag. Sweco har prosjektert og detaljert brua med tanke på minst 100 års levetid. Brua består av to fundamenter i vann, tre søyler på land og landkar. Mellom rekkverkene er brua 6,3 m bred. Limtre fagverket fra Moelven Limtre er fraktet i deler til anleggsområdet, så montert på stedet og løftet ut på pilarene. Brudekket er i betong. I byggeprosessen har lokale miljøhensyn vært spesielt viktige. Gravearbeidene ble avsluttet før gytesesongen for ørret startet, mens grunnarbeidene i elva ble gjennomført vinterstid når vannmengden i elva er stabil. Eikemomasta i limtre, illustrert i terreng. Utbygging av ny fornybar energi krever økte investeringer i kraftnettet. Men nye overføringsanlegg skaper konflikter med naturverninteresser, slik vi har sett i Hardanger. «Monstermaster» i limtre, istedenfor i stål, er en nytenkende løsning der Swecos treeksperter har vært sentrale i utviklingsarbeidet sammen med oppdragsgiver BKK Nett, Moelven Limtre og Widenoja Design. Mastene kan betjene 420 kv høyspent, og håndterer linjespenn på over 300 m. Konstruksjonen tilfredsstiller krav om forventet levetid på minst 70 år. Nytenkende løsninger kan bygge bro over fastlåste konflikter mellom vekst og vern. Verdens høyeste trehus. Kirkenes og Bergen konkurrerer om å oppføre verdens høyeste trebygning. Sweco er byggteknisk rådgiver i begge prosjektene. Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB) vil skape et signalbygg for moderne trearkitektur i trebyen Bergen. På en bytomt planlegges en boligblokk i tre på 13 etasjer. Med en høyde på 45 m vil det kunne bli det høyeste moderne trehuset i verden. Prosjektet er utviklet i samarbeid mellom BOB, Artec arkitekter, NTNU og norsk treindustri, representert ved Moelven. Sweco er rådgiver for alle tekniske fag. Bygget representerer et nytt konsept som gir rask byggeprosess til konkurransedyktige leilighetspriser, og oppføres med byggemoduler i fire etasjer. Hver femte etasje er en forsterket spesialetasje som bærer et betongdekke, og dette blir underlaget for fire nye etasjer med moduler. Trebygget får en åpen hage under øverste spesialetasje. Bærende fagverk både inn- og utvendig skal gi bygget tilstrekkelig stivhet. Barentshuset i Kirkenes kan bli en utfordrer til trebygget i Bergen, etter at Reiulf Ramstad Arkitekter vant konkurransen om et signalbygg som synliggjør norsk nordområdesatsing. Visjonen er å konstruere et innovativt, miljøvennlig og CO 2 -nøytralt bygg, der kretsløpstanken står sentralt. Sweco har vurdert de tekniske løsningene og kommet frem til at 20 etasjer i tre er mulig å realisere. Barenthuset i Kirkenes, illustrert i moderne treverksarkitektur. Reiulf Ramstad Arkitekter 24 nye løsninger med tre nye løsninger med tre 25

14 Prosjektutvikling med lokal forankring Store utbygginger kan medføre dramatiske endringer i lokalsamfunn og for enkeltpersoner. Det er et lovkrav og en forutsetning for en god planprosess at de berørte parter blir hørt og trukket med i prosjektutviklingen. Sweco har tro på at medvirkning bør være mer enn folkemøter og høringer. Vår erfaring er at vi får bedre prosjekter ved å la lekfolk, brukere og lokalbefolkning slippe aktivt til med sine idéer og kunnskap. Scanpix Energi- og klimaplan for Nesodden kommune. Nesodden kommune har satt seg som mål å redusere sine klimagassutslipp med 40% innen 2020 (mot 2006) og 60% innen Forbruket av ikke-fornybar energi skal også reduseres med 50% i kommunens egen bygningsmasse innen Disse målene har satt premisser for utviklingen av det nye kommunesenteret, som har blitt et foregangsbygg for energi- og miljø. På oppdrag for Nesodden kommune har Sweco utarbeidet en status for energibruk, klimagassutslipp og tilgjengelige fornybare energiressurser i kommunen. På dette grunnlaget har vi bistått med å utvikle ulike fremtidscenarier og en handlingsplan for reduksjon av klimagassutslipp. Klimaplanen er utviklet i arbeidsseminarer med kommunens politikere, ansatte og innbyggere, og ledet av Swecos miljørådgivere. Tanker og idéer for fremtiden. Nesodden kommune er en frodig og grønn halvøy midt i Oslofjorden. «BENEFIT SHARING» I VANNKRAFT utbygging Motivert av klimautfordringene og behovet for alternative energikilder, bidrar Verdensbanken til ny satsing på vannkraftutbygging og vanninfrastruktur over hele verden. måte, mellom de aktø rene som står bak finansieringen av prosjektene og lokalbefolkningen, samtidig som miljøvirkningene av utbyggingen holdes nede. Drammen Park skal igjen spille en viktig rolle i bymiljøet og gi rom for aktivitet, rekreasjon og opplevelser. Fornyelse av Drammen Park. Drammen Park ble anlagt etter den store bybrannen i Siden da er parken utvidet flere ganger, og nå skal den igjen få ny og tidsmessig utforming. Drammen kommune er opptatt av åpenhet og lagånd, og ønsket å trekke befolkningen med i planleggingen. For å få bredest mulig deltakelse ble det opprettet utendørs prosjektkontor, arrangert workshops og diskusjonsgrupper i lokale medier. Sweco har lagt tilrette for denne prosessen, bistått underveis og satt sammen innspillene til en ny plan for parken. Resultatet blir en park som åpner seg mer for byen og innbyr til et mangfoldig og flerkulturelt byliv. Sweco har siden 2010 arbeidet med prosesser og metoder for spredning av gevinst, såkalte «Benefit Sharing»-modeller, på oppdrag fra Verdensbanken. Det siste året har vi jobbet med å utvikle et verktøy som tilgodeser lokalbefolkningen. I dette arbeidet beskriver vi ulike planprosesser og metoder som fører til at gevinstene av utbyggingen spres på best mulig Resultatet av prosjektet er en rapport som viser beste praksis ved utvikling av ny vannkraft og flerbruksdammer. Rapporten inngår i Verdensbankens nye retningslinjer for Benefit Sharing. Sentralt i Benefit Sharingkonseptet er at store utbyggingsprosjekter skal føre til direkte forbedringer lokalt. Vann, en viktig livskilde for alle. 26 prosjektutvikling med lokal forankring prosjektutvikling med lokal forankring 27

15 Miljøstrategi og klimagassregnskap Mange bedrifter og organisasjoner ønsker å følge opp sitt miljøarbeid med et klimagassregnskap. Utfordringen er å lage et regnskap som fanger opp det viktigste, uten å være for komplisert. Skal en miljøstrategi gjøre en forskjell, må den være så tydelig at alle i organisasjonen kjenner målet og vet hva de selv kan bidra med. Miljøstrategi for Statoil GBS. Global Business Services (GBS) er Statoils serviceselskap, som bl.a. er ansvarlig for bygging og drift av alle Statoil sine kontorbygg. Sweco har bistått selskapet med en miljøstrategi som dekker innkjøp, transport, energi, kjemikalier, bygg med mer. Basert på Statoil sitt overordnede mål, har vi foreslått konkrete miljømål for Statoil GBS. Disse målene er nyansert og fastsatt gjennom interne høringer og beslutninger. Statoil Stjørdal - et av Statoils mange kontorbygg. I neste fase av arbeidet har vi foreslått strategier og sett på mulige tiltak. Tiltakene ble rangert etter kostnader og miljøeffekt. Resultatene av analysen er visualisert i en figur som viser graden av miljøeffekt opp mot kostnadsnivå. Basert på denne analysen har vi satt sammen alternative «pakker» av tiltak som gir en kostnadseffektiv måloppnåelse. Vi har også foreslått «tilleggspakker» som kan øke miljøeffekten ytterligere. pka Arkitekter UiO/Ståle Skogstad Signe Karin Hotvedt En hverdag som student ved UiO. «Grønt UiO» skal utforske hva en miljøsatsing kan bety for UiO som institusjon. KLIMAGASSREGNSKAP Grønt universitet i Oslo personer tilbringer dagen som student eller ansatt ved Universitetet i Oslo (UiO) på Blindern. Hver av dem medvirker til utslipp av ca. 1 tonn CO 2 ekvivalenter hvert år. Utslippene kommer først og fremst fra oppvarming og drift av m 2 bygningsarealer, og fra innkjøp av varer og tjenester for ca. 2 mrd. kr i året. UiO ønsket seg et klimagassregnskap med fokus på den delen av klimagassbelastningen de selv kunne gjøre noe med. Sweco har bistått med et klimagassregnskap og verktøy som driftsorganisasjonen kan bruke for å planlegge og gjennomføre tiltak. Vi har funnet frem til effektive tiltak som gir direkte fordeler for studenter og ansatte. I samarbeid med de ansatte har vi sett på løsninger for en mer fleksibel arealbruk og tiltak som stimulerer til gode miljøvaner. Klimagassregnskapet tydeliggjør at innkjøpene betyr spesielt mye i klimasammenheng. Klimagassregnskap er et regnskap over en virksomhets direkte og indirekte utslipp av gasser. En mye brukt standard er «Green House Gas»-proto kollen som deler utslippene i tre kategorier: 1 Direkte utslipp; de utslipp virksomheten selv er direkte ansvarlig for, som utslipp fra egne kjøretøy, forbrenning av olje, gass og forbrenning av avfall. 2 Utslipp knyttet til innkjøpt energi; som regel knyttet til innkjøpt elektrisitet og fjernvarme. 3 Indirekte utslipp; som kan være transport med transportmidler som ikke er eid eller driftet av virksomheten selv, herunder de ansattes arbeidsreiser, samt utslipp knyttet til alle innkjøpte varer og tjenester. I Norge har Statsbygg utviklet en webbasert modell for å beregne klimagassutslipp i forbindelse med planlegging, oppføring og drift av bygninger. Statsbygg bruker dette som et planleggings- og beslutningsstøttevertøy i tidlig fase av nye byggeprosjekter. Verktøyet finnes åpent tilgjengelig på 28 miljøstrategi og klimagassregnskap miljøstrategi og klimagassregnskap 29

16 Bærekraftig innovasjon Ingeniører er tradisjonelt noe forsiktige med å utfordre egne faggrenser. Samtidig sitter mange med lang erfaring fra ulike prosjekter, og har verdifull breddekunnskap i tillegg til egen spisskompetanse. Denne kunnskapen kan våre oppdragsgivere og samfunnet få mer ut av. En måte å få det til på, er å jobbe sammen med andre eksperter som tenker annerledes. Vår erfaring er at nye løsninger skapes når vi samler fagekspertene og får deres ulike perspektiver på bordet, samtidig. Expo 2010, verdensutstillingen i Shanghai. Norges bidrag til Expo 2010, «Norway Powered by nature», demonstrerte naturen som kilde til bedre byer gjennom opplevelse, inspirasjon og renere energi. Den norske paviljongen viste frem bærekraft i form av kretsløpstenking i materialvalg og energiløsninger. Utstillingen viste også naturens betydning for menneskers identitet og muligheter til utfoldelse. Helen&Hard 15 «trær» av limtre som bærende elementer. Konseptet var en m 2 stor paviljong satt sammen av 15 store «trær» av norsk limtre. Løsningen ble designet av Helen & Hard Arkitektkontor, Melvær & Lien Idé- Entreprenør og Sweco. Hele paviljongen ble laget som et prefabrikkert byggesett slik at den kunne demonteres og gjenreises på et annet sted. Paviljongen vil bli flyttet til byen Chongqing. Plantagon har fått flere priser og utmerkelser for konseptet vertikalt veksthus. Veksthus i høyden. Matproduksjon i storbyen kan bli mer vanlig. Allerede i dag er 80% av verdens dyrkbare mark i bruk. Dagens klimautfordringer stiller nye krav og inspirerer til innovative løsninger. Det svenske selskapet Plantagon utvikler et konsept for å dyrke mat i høyden i et vertikalt veksthus. Metoden muliggjør matproduksjon i storbymiljøer og reduserer behovet for transport av mat. Det første veksthuset blir nå bygget i Linköping. Dette veksthuset vil utnytte overskytende CO 2 fra Tekniska Verken sitt biogassanlegg og spillvarme fra fjernvarmingssystemet. Swecos arkitekter og ingeniører i Sverige står bak utformingen og de tekniske løsningene for veksthuset, som forventes å stå ferdig i Algedyrking i taket. Det høres ikke så attraktivt ut, men det er ganske smart. Et «algetak», bestående av celleformede bassenger i taket, som både isolerer og produserer biobrensel til oppvarming. I Sverige har Swecos arkitekter foreslått dette konseptet for logistikksenteret til Continental Bakeries i Malmö. Algene vil utgjøre biobrensel for selve bakeriet. Grønn idé - algedyrking i takkonstruksjonen. Den norske paviljongen på Expo Shanghai ble i løpet av utstillingen besøkt av mer enn 3 millioner mennesker. Vi kan skape nye klima- og miljøvennlige kretsløp ved å kople «myk» og «hard» kompetanse, biologi, arkitektur og ingeniørkunnskap. 30 bærekraftig innovasjon bærekraftig innovasjon 31

17 MILJØPLANER i oppdrag samarbeid og partnerskap interessenter og omgivelser tverrfaglige løsninger bærekraftighet UTVIKLING i PARTNERSKAP Sweco Norge har mer enn medarbeidere med teknisk og miljøfaglig kunnskap og erfaring. For virkelig å kunne utnytte denne kompetansebasen og fremme ny miljøteknologi, trenger vi utviklende oppgaver. Med vår satsing på Sustainable engineering and design, ønsker vi å bidra med utviklingsarbeid i viktige oppdag. Vi søker derfor partnerskap med ambisiøse kunder, leverandører og andre dyktige fagmiljøer, som vil teste ut ny teknologi og skape fremtidsrettede prosjekter og løsninger. Alt som bygges har en eller annen miljøpåvirkning. Ved å kople kunnskap om miljø, design og teknologi, hjelper vi våre oppdragsgivere med å finne løsningene som minimerer miljøbelastningen og skaper merverdier for kunden og samfunnet. Det gjør vi ved å sette fokus på riktig valg av materialer smart bruk og kombinasjon av energiformer med lav klimapåvirkning effektiv ressursbruk og avfallshåndtering god arealutnyttelse, attraktive utearealer og biologisk mangfold Bærekraftige løsninger: Små og store grep kan løfte miljøprofilen og skape et bedre prosjekt. Vi vil helst sette opp en skreddersydd miljøplan for alle våre oppdrag, og påtar oss å finne de tiltakene som både gir miljøgevinster, god økonomi og gjerne andre kvaliteter i tillegg. nyskapende løsninger Vi ser etter muligheter på alle nivåer for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. alle oppdrag Enkle miljøplaner Miljøvennlig materialvalg Gjenvinning og resirkulering Energieffektive løsninger store oppdrag Helhetlige konsepter Ressurseffektivisering Økologiske løsninger utviklingsprosjekter Innovative miljøtiltak Ny teknologi Smarte løsninger med kombinasjon av «myke» og «harde» fag RÅDGIVER OG SAMARBEIDSPARTNER muligheter og idéutvikling workshops vinn-vinn bærekraftig utvikling 32 miljøplaner i oppdrag miljøplaner i oppdrag 33

18 PROSESSLEDELSE FOR TVERRFAGLIG UTVIKLING AV LØSNINGER prosessledere i sweco Oppdrag som involverer mange fag og interessenter krever et repertoar av forskjellige arbeidsmåter. Derfor har vi valgt å utdanne prosessledere i Sweco. Bærekraftig og lønnsomt, det er vår ambisjon. Kostnader og gevinster ved å velge et miljøprodukt eller ny teknologi må på bordet, likeledes kort- og langsiktig vurdering av lønnsomheten ved ulike alternativer. Slik skal våre oppdragsgivere kunne ta valg basert på fakta. I kombinasjon med gode arbeidsprosesser er det tre faktorer som spesielt bidrar til at bærekraftige løsninger blir lønnsomme for kundene: bærekraftig og lønnsomt Våre prosessledere er trent i å planlegge og gjennomføre workshops med kunder, offentlige myndigheter, brukere og ulike fageksperter. En prosessleder supplerer gjerne oppdragslederen som nøytral tilrettelegger. Hensikten med prosessledelse er å få alle hensyn og krav på bordet tidlig, vurdere gode alternativer og finne helhetlige løsninger på tvers av faggrenser. I Sweco er prosessledelse et viktig metodeverktøy i vårt arbeid med bærekraftige løsninger. Ressurseffektivitet: Effektive og fleksible løsninger som sparer fysisk areal, begrenser inngrep i naturen, reduserer kostnader til ombygging og utnytter lokale muligheter, kan gi betydelige gevinster. Andre løsninger kan være gjenbruk, felles løsninger og kostnadsdeling med «naboen». Lavere risiko: God oversikt over miljøaspektene i et oppdrag reduserer risikoen for uforutsette kostnader og byggestopp underveis. Valg av miljøprodukter kan også gi rimeligere avfallshåndtering ved fremtidig ombygging eller riving. De langsiktige gevinstene ved gode miljøvalg kan avdekkes ved å gjennomføre livsløpsanalyser. Merverdi gjennom god profil og engasjement: God miljøprofil og et tydelig samfunnsansvar vitner om kvalitet og bygger renommé. Det kan også legge grunnlaget for bedre kommunikasjon og raskere gjennomføring av prosjekter. Et prosjekt med god miljøprofil gjør det mer interessant å være med i teamet, og trekker til seg kompetente og engasjerte fagpersoner. Flerfaglige workshops kan gi betydelige gevinster i form av spart tid og smarte løsninger. 34 prosessledelse for tverrfaglig utvikling av løsninger prosessledelse for tverrfaglig utvikling av løsninger 35

19 Sweco Norge inngår i Sweco-konsernet, som er et av Europas markedsledende rådgiverselskap innen teknikk, miljø og arkitektur. I dette heftet har vi satt fokus på hvordan vi som rådgivere arbeider for å bidra mest mulig aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet. Kompetanse er navet i vår virksomhet. I Sweco har vi valgt å bygge vår kompetanse- og forretningsutvikling rundt Sustainable engineering and design. Med det anser vi oss best rustet til å realisere de løsningene som gir størst verdi for samfunnet og våre oppdragsgivere fremover. På veien dit inviterer vi våre kunder og samarbeidspartnere til engasjerende og utviklende relasjoner og arbeidsprosesser. Vi håper også at vi har sådd noen tanker og inspirasjon underveis gjennom det vi her har presentert. HVORFOR OG NÅR ANBEFALER Vi bruk av WORKSHOPS? En workshop er et kreativt møte der vi arbeider noen timer med en konkret problemstilling eller et prosjekt i oppstartsfasen. Utvikling av nye idéer kan være et av målene. Andre formål kan være å 33etablere samarbeidsrelasjoner 33teste en løsning for gjennomførbarhet eller andre suksesskriterier 33skape felles problemforståelse og forankre prosjektet blant de involverte 33skape brukermedvirkning 33forbedre eller oppdatere et skisseprosjekt 33belyse ulike alternativer før beslutninger skal tas Govddesåga kraftverk vurdering av alternativer. Sweco bistår i skisseog detaljprosjekteringsfasen under planlegging av Govddesåga kraftverk. Mot slutten av skissefasen skal valg av stasjonstype bestemmes. I en workshop med 15 personer jobbet oppdragsgiver og rådgivere sammen om å kartlegge fordeler og ulemper ved alternative konsepter. Disse ble vurdert opp mot suksesskriteriene for utbyggingen. Ulike grep for å løse de mest kritiske problemene rundt beslutningen ble så foreslått og diskutert. Arbeidet resulterte bl.a. i en justert skisseløsning med forslag til ny plassering av koblingsanlegg, og beslutninger om transportløsninger. Prosjektet kom et viktig skritt videre i løpet av arbeidsdagen, med betydelige innsparinger i tid og kostnader. Terje Holm Nygård, Govddesåga kraftselskap AS: «Dette var en fin måte å starte en fase i et prosjekt på. Vi fikk kastet lys på viktige tema, samt tatt beslutninger på det som var mulig å avklare.» Statens vegvesen kollektivløsninger i Snarøyveien. Fornebuveien mellom Lysaker og Fornebu skal utbedres. I tidlig fase av oppdraget har Sweco gjennomført en workshop der vi samlet veg- og trafikkfaglig ekspertise sammen med et utvalg næringsdrivende i området, velforening, kommune, fylkeskommune og kollektivtransportselskapet Ruter, i alt ca. 20 personer. Workshopen ble brukt til å kartlegge de mest kritiske utfordringene på veistrekningene og i kryssene, og få frem ulike forventninger til hvordan løsningene skulle fungere for dagens og fremtidige brukere. Resultatet ble alternative skisser til løsninger som brukes i detaljprosjekteringen. Workshopen var også en viktig del av prosessen med å involvere og gi informasjon til næringslivet i området. 36 prosessledelse for tverrfaglig utvikling av løsninger notatsider 37

20 38 notatsider notatsider 39

ARBEIDSGLEDE PÅ VÅR MÅTE

ARBEIDSGLEDE PÅ VÅR MÅTE ARBEIDSGLEDE På vår måte Sweco har som visjon å bli Europas mest respekterte kunnskapsbedrift innen teknikk, miljø og arkitektur. Som rådgivere ønsker vi å sette nye standarder i bransjen og videreutvikle

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt samarbeider med Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING OSLO DRAMMEN PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg VISJON

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Christian Hvass, Utviklingssjef NCC Property Development Norsk ståldag 3.11.2011 07.11.2011 NCC Construction AS 1 Ledende i Norden innen byggog eiendomsutvikling

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Det du gjør skal du gjøre fullt og helt - ikke stykkevis og delt Christian Joys Administrerende direktør 15 februar 2011 Merkevaren

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Miljøstrategi med tydelige ambisjoner Presentasjon: Grønne bygg og BREEAM Communities

Miljøstrategi med tydelige ambisjoner Presentasjon: Grønne bygg og BREEAM Communities Miljøstrategi med tydelige ambisjoner Ressursforbruk Kunde og marked Organisasjon Samfunn Ressursforbruk henspiller på Roms reduksjonsmål innen ressurskategorier som energi, avfall, vann, materialer og

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Miljøledelse. Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige. Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014

Miljøledelse. Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige. Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014 Miljøledelse Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014 Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige Bedre byrom der mennesker møtes Rom Eiendom i tall: Eiendommer 2200 Bygg

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

MILJØSTRATEGI 2015-2018

MILJØSTRATEGI 2015-2018 MILJØSTRATEGI 2015-2018 Statsbyggs miljøstrategi 2015-2018 Statsbygg er rådgiver, utvikler, byggherre og eiendomsforvalter for Staten. Gjennom virksomhetens samfunnsoppdrag har Statsbygg et ansvar for

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av

FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT. FutureBuilt er en del av FUTUREBUILT ER MED Å REALISERE FRAMTIDENS BYER! KURSDAGENE NTNU 07.01.2011 PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt er en del av VISJON OG MÅL Side 3 Visjon: Utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Å bygge etter passivhusstandard Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Gratulerer med passivhusstandard for yrkesbygg KLP-bygget,

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? Økolandsbyen i Hurdal Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? HULDRA BORETTSLAG GJØDING GÅRD - Tidl. Hurdal Prestegård - Areal: 690 daa. - 170 daa. dyrket mark - 300 daa. skog/kulturlandskap

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Storøya grendesenter

Storøya grendesenter Storøya grendesenter Byggherrens prosesserfaringer fra Storøya grendesenter Passivhus- barnehage Lavenergi - skole Unni Larsen 2. November 2010 Difi Fornebu -1998 Fornebu 2025? FORNEBU: Boliger 6 000 Innbyggere

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth

PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth PROSJEKTER MED HØYE MILJØAMBISJONER - HEMMELIGHETEN BAK SUKSESS BA2015 Prosjektkonferansen 7.januar, 2014 Per Ola Ulseth Bakgrunn «Bellonabygget» Læring fra to prosjekter som «setter standarden» Egen refleksjon

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL

TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL LANTERNEN, NORWEGIAN WOOD Arkitekt: Atelier Oslo, BLM/AWP Foto: Emile Ashley OM NAL Struktur Prosjekter

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1 Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet.

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB BEST PÅ MILJØ Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB skal være nasjonalt ledende og bemerke seg internasjonalt innen utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Smart prosjektutvikling - for gode løsninger i kraftbransjen. Adm.dir Vibecke Hverven, Sweco Norge

Smart prosjektutvikling - for gode løsninger i kraftbransjen. Adm.dir Vibecke Hverven, Sweco Norge Smart prosjektutvikling - for gode løsninger i kraftbransjen Adm.dir Vibecke Hverven, Sweco Norge 2 3 Miljømessig Sosialt Økonomisk 4 Smart prosjektutvikling Samle nøkkelpersoner fra et flerfaglig miljø

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer