FOKUS. Enorm interesse for RFID Innovasjonssenter. Kontroll- og måletjeneste for produkter. Tomt i hyllenprosjekter. med store forbedringer

Transkript

1 GS1 The global language of business Tidligere EAN NORGE Norway FOKUS Nr. 2 Juni 2006 Kontroll- og måletjeneste for produkter Tomt i hyllenprosjekter med store forbedringer Bruk av GS1- systemet sikrer full sporbarhet Enorm interesse for RFID Innovasjonssenter

2 L E D E R Kan vi lære av fortiden? Fortsatt har norsk næringsliv en «vent og se» - holdning til EPC (Electronic Produkt Code)/RFID, slik det ofte er når nye måter å jobbe på skal innføres. Det etablerer seg fort en del «sannheter», som for eksemp el at det er svært dyrt å implementere, nytten er begrenset for oss som har gode systemer, vi må verne forbruk eren mot slike «st orebror ser deg»-systemer osv. Det er sunt å være skeptisk til «nyheter», det er sunt å stille kritisk e spørsmål, på den måten forbedres produkter, metoder og prosesser, gitt at skepsisen ikke springer ut fra endr ingsvegring. Den sunne skepsisen til «nyheter» er forankret i kompetanse på området, samt vilje og evne til stadig å bli bedre. De som for tretti år siden var med på innføringen av strekkoden i varehandelen kan fortelle at kritikken og skepsisen til strekkoden den gangen, er svært lik den argumentasjon som i dag brukes mot EPC/ RFID. Kan vi lære noe av det i dag? En amerikansk undersøkelse laget til GS1 US (da UCC) i forbindelse med deres 25-års jubileum viser en interessant sammenstilling over hva forventet kostnad og nytte ved innføringen a v strekkoden var i star ten av implementeringen og hva kostnaden og Dagboken 2006 August M T O T F L S September M T O T F L S nytten ble over 20 år senere. Kostnadene var betydelig lavere enn forventet og nytten var hele seks ganger høyere enn beregnet. Jeg tror vi kan lære noe av dette i dag. Nyttesiden ved full implement ering av EPC/RFID i en næring, vil være betydelig høyere enn det vi ser for oss i dag. Det er vansk elig å beregne nytten fordi vi ikke klarer å se for oss alle anvendelsesområder og ikke minst nytten av å jobbe på andre måter enn vi gjør i dag. De som var tidlig ute, samt gode til å samarbeide er de som har tjent mest på innføringen av strekkoden. Den norske dagligvarebransjen er et eksempel på dette, nå har dere muligheten igjen! Sigmund Berle Jensen Oktober M T O T F L S august Innføringskurs GS1 N orway, Rica Helsfyr H otel, Oslo. 30. august Innføringsk urs i RFID og EPC, RFID Innovasjonssenter, Oslo september RFID/EPCglobal in Europe, Congress and Exhibition, Düsseldor f, Tyskland. 7. september Sporbarhetskurs, Stavanger. 14. september Sporbarhetskurs, Bergen. 27. september Sporbarhetskurs, Trondheim. 27. septemb er Innføringskurs i RFID og EPC, RFID Innovasjonssenter, Oslo. 25. oktober Innføringskurs i RFID og EPC, RFID Innovasjonssenter, Oslo. 15. november Innføringsk urs GS1 Norway, Rica Helsfyr Hotel, Oslo. 22. november Innføringskurs i RFID og EPC, RFID Innovasjonssenter, Oslo 2 FOKUS Utgitt av GS1 Norway Adresse: Postboks 454 Økern 0513 Oslo Telefon Telefax internett: E-post: firmapost@gs1.no Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen Redaktør: Inger Trine Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon Annonser: ADD MEDIA AS, Telef on Grafisk f ormgivning: Grafisk Design - Bendt Grødahl GS1 FOKUS utkommer kvartalsvis GS1 EAN International har sørget for felles standarder for identifik asjon av produkter og parter, samt standarder for elektronisk e meldinger i Europa, Asia, Australia, Afr ika og Sør-Amerika, mens UCC har stått for det samme i Nord-Amer ika. De to or ganisasjonene har nå fusjonert, og tatt navnet GS1 (Global Standards One). Den nye organisasjonen har beholdt slagordet til EAN: The global language of Business. GS1 kan virkelig leve opp til dette slagordet, ved å være representert i over hundre land o g med over en million brukere over hele verden. GS1 N orway Organisasjonen ble stiftet i 1978, og st y- res i dag av Dagligvare Leverandørenes Forening (DLF), Nor ges Colonialgrossisters Forbund (NCF), Handels- og Ser vicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og Coop Norge. 1. januar 2006 ble EAN NORGE til GS1 Norway. GS1 N orway vil ta vare på alt det gode som er bygget opp i EAN NOR GE, og bygge ut og forbedre det viktige samspillet med vår e brukere. Målet med GS1 Norways arb eid er å gi våre brukere merver di ved å utvikle standar der, systemer og løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbar het og samhandel i ver dikjeden. GS1 Norway har o gså den viktige rollen å ut danne og infor mere om disse standardene, systemene og løsningene, og sist men ikke minst, bistå brukerne med implementering.

3 G S 1 - N O R W A Y Fra EAN/UCC til GS1 innebærer ny terminologi Den 1. januar 2006 endret EAN NORGE navn til GS1 Norway. Nå skal også navn på produkter og betegnelser i GS1-systemet endres. Tilsvarende endringer skjer i over 100 land som er med i den globale GS1-organisasjonen. Navneendringene skal være på plass i løpet av 2006, de aller fleste i første halvår. GS1 Norway er nå i gang med endringer av hjemmesiden, brosjyrer, guider og annet informasjonsmateriell. EAN A rtikkelnummer blir GTIN (Global Trade Item Number), EAN Lokasjonsnummer blir GLN (Global Location Number). EAN/UCC 128 blir GS Dette er noen av navneendringene på produkter og betegnelser i GS1-systemet som følge av at EAN/UCC har skiftet navn til GS1. Stor jobb. Navneendringene er en stor jobb, og GS1 N orway tar sikte på å ha det meste på plass i løpet av første halvår Selv om det legges vekt på å gjennomføre endringene på en så enkel måte som mulig, blir det en betydelig omstilling for brukerne. Mange av de nåvær ende betegnelsene er svær t godt innarb eidet. Ett eksempel er EAN Artikkelnummer, som har endret navn til GTIN (Global Trade Item Number). Tett dialog. GS1 legger opp til en tett dialo g med leverandører av programvare, leseog mer keutst yr. Disse har en sentral rolle overfor brukerne når det gjelder å få de nye GS1-betegnelsene på plass i sine systemer. GS1 N orway planlegger et infor masjonsmøte med disse leverandørene til høsten. Det vil også bli ta tt kontakt med andr e samarbeidspartnere hvor GS1-systemet bruk es. Fortsatt litt EAN. EAN-navnet går ikke helt over i historien. På strekkoder vil betegnelsene EAN-13 og EAN-8 for tsette som før. Årsaken til dette er standardiseringer gjennom ISO-systemet. GS1 Ordliste: Gammelt Navn Nytt Navn EAN Norge GS1 Norway EAN Interna tional GS1 Global Office eller GS1 EAN/UCC GS1 EAN Artikk elnummer GTIN (Global Trade Item Number) EAN 14 /DUN 14 GTIN-14 EAN 13 GTIN-13 UPC 12 GTIN-12 EAN 8 GTIN-8 EAN lokasjonsnummer GLN (Global Location Number) EAN leverandørnummer GS1 Leverandørnummer Strekkoder Gammelt Navn EAN/UCC 128 EAN 13 EAN-8 UPC-A/E Nytt Navn GS1-128 EAN-13 Bar Code Symb ol EAN-8 Bar C ode Symbol UPC-A/E Bar Code S ymbol 3

4 E A N - R E G I S T R E N E Etablerer kontroll- og måletjeneste for nye produkter Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder effektiv og korrekt utveksling av grunndata, men andelen av feil i registrering av fysiske mål og pakkemønster er for høy til at dataene kan brukes direkte i kjedenes systemer, uten nye kostnadsdrivende kvalitetskontroller. Det griper EAN Registrene AS nå tak i. - Den eneste måten kvaliteten på grunndata kan heves på, er gjennom fysisk måling og kontroll av produkt ene. Derfor etablerer EAN Registrene en egen kontroll- og måletjenest e til høsten, EPD Sjekk punkt, sier avdelingssjef Sven-Erik Andersen. Dagligv arebransjen i Norge er enig om hvor viktig det er med gode og korrekte grunndata for å oppnå effektiv e verdikjeder. Man har samarbeidet gjennom EPDbasen i mange år. Nå ser bransjen innsparingspotensialene på kvalitetssiden, og samarb eider videre om en egen kontrollog måletjeneste. Alle nye produkter. Tjenesten skal drives av EAN Registrene, og skal etableres i tilknytning til NorgesGrupp ens grossistlager Asko Øst AS på Vestby. Her passer er tre fjerdedeler av produkt ene som er aktuelle for måling. Tre personer skal stå for kontrollvirksomheten. - Det blir krav om kontrollmåling av alle nye produkt er før lansering. Vekt, høyde, bredde, d ybde og pakkemønster sjekkes. I tillegg tas det space-bilder, sier Andersen. Han legger ellers til at virksomheter som ønsker det, kan kjøp e måletjenester og space-bilder. Han understreker at kontrollstasjonens kontrolldata vil oversk rive de registrerte grunndataene i EPD-basen nye produkter. EPD-basen er Norges produktdatabase for utveksling og kvalitetssik ring av grunndata mellom leverandørene og kjedene. Informasjonsbredden er avtalt mellom bransjens aktører, og i informasjonsutvekslingen benyttes internasjonale standarder fra GS1, slik som PRICAT EANCOM og GS1 XML Standards. Hvert år meldes ca nye produkt er inn i EPD-basen av disse er aktuelle for måling. 59 prosent f eil! I dag er det registrert ca produktsett i EPD-basen. Hele 98,3 prosent av disse produkt ene er registrert korrekt i f orhold til bransjens kvalitetskrav når vi legger teknisk kvalitet til grunn. Det må vi være fornøyd med, men det viser seg at den faktiske kvaliteten ikke er like god. I et forprosjekt med NorgesGruppen ASA har vi kjøpt skannerdata for ett utvalg produkter. Når vi sammenlignet dataene opp mot de registrerte dataene i EPDbasen, vist e det seg at 59 prosent av produktene er registrert med f eil i fysiske mål o g/eller pakkemønster i EPD-basen, sier Andersen. Unødige kostnader. Han understreker a t målet for EAN Registrene er at kvaliteten - Den eneste måten kvaliteten på grunndata kan heves på, er gjennom fysisk måling og kontr oll av produktene, sier avdelingssjef Sven-E rik Andersen i EAN Registrene. 4

5 C på grunndata levert fra EPD-basen, skal være så god at de kan benyttes direkte i kjedenes systemer. - M ed en så stor feilprosent når det gjelder mål o g pakkemønstre, er det klart at kjedene blir påført mye merarbeid og unødige k ostnader selv om det kanskje kun dreier seg om et par cm. som er oppgitt feil. Det slår negativt ut for transp ortkostnadene, lager, plassering i butikkhyller, kassa- og økonomisystemer ja, det er unødvendige kvalitetskostnader i alle ledd. EPD Sjekkpunkt Den 1. sept ember i år etablerers en kontroll- o g måletjeneste f or produkter i dagligvarebransjen. D et skal sikr e korrekt informasjon om fysiske mål og pakkemønstre til EPD-basen. Samtidig kr eves kontrollmåling av alle nye produkter før lanser ing. I tillegg tas det spacebilder. Kon trollstasjonens data overskriver gr unndataene i EPD-basen. Feilmelding med beskrivelse blir automatisk sendt til leverandør en som epost for korrigering. Lever andører som ønsker det, kan kjøpe måletjenester og spacebilder. EAN Registrene administrerer EPD-basen og den nye EPD Sjekkpunkt. FAKTA I tillegg har vi det miljømessige. Mye luft transpor teres i Norge, som følge av feil i grunndataene. Kvalitetsheving. EAN Registrene vil i tillegg til å etablere en kontroll- og måletjeneste for nye produkter, i løpet av 2006 oppgradere basen med ny funksjonalitet og interface. Videre skal leverandørene følges tettere opp, og i løpet av sommeren/ høsten 2006 vil vi starte utveksling av grunndata i GS1 XML-format til kjedene. 5

6 R F I D Enorm interesse for RFID Innovasjonssenter - Norge ligger langt fremme i bruk av ny teknologi, anført av oljeindustrien som har stor betydning for hele næringslivet. Nå ser jeg for meg et lignende eventyr når det gjelder RFIDteknologien. Den vil åpne for nye tekniske løsninger og bedre logistikk for varehandelen. Det sa statssekretær Karin Yrvin fra Nærings- og handelsdepartemen tet, da hun høytidelig åpnet RFID Innovasjonssenter mandag 8. mai. Inter essen var enor m med over 190 deltakere. Effektiv sporing og varehåndtering under produksjon, transport og lagring og trygg mat er mer aktuelt enn no en gang. RFID innovasjonssenter skal fremstå som det foretr ukne norske sen ter for utvik ling og testing a v nye RFID-løsninger, samt være et ledende kompetansesenter innen RFID for ulike miljøer og bransjer. Sammen om et nytt stort løf t. - Norsk varehandel er innovative, o g har gjennom et aktivt samarbeid fått til en vellykket omstilling hvor ny teknolo gi har stått sentralt. Nå tar hele bransjen et nytt st ort løft sammen. RFID Innovasjonssenter er en milepæl, og vil åpne for nye, spennende muligheter. Jeg gleder meg til å se resultatene om et par år, sa Yrvin. Inno vative løsninger. - RFID Innovasjonssenter skal være det foretrukne norske senter for utvikling og testing a v nye RFIDløsninger. Videre skal det være det ledende RFID-kompetansesenter for ulike fagmiljøer og bransjer. Her skal næringsliv og offen tlig sektor sammen skape innovative løsninger og mer verdier, som vi ikke klar er hver for oss, sa styr eleder Sigmund B erle J ensen i RFID Inno vasjonssen ter. - Vi har teknolo gien, nå er utfordringen å få tatt den i bruk. Det er nå det vir kelig begynner, sa Jensen og benytt et sjansen til å takke aksjonærer, sponsorer, drifts- og konsulen tpartnere, Inno vasjon Norge og ansatte som har gjort det mulig å realiser e innovasjonssenteret ved SINTEF i Oslo. Sentrale personer under åpningen av RFID Innovasjonssent er fra venstre: Carl Otto Løv enskiold (HSH). Simon H alloway (M icrosof t), Roar Lorvik (RFID Inno vasjonssenter), Hans C hristian Haugli (Telenor), Ernst H. Kristiansen (SINTEF), Sebastian Taylor (IBM) og Sigmund Berle Jensen (RFID Innovasjonssent er/gs1 Norway). 6

7 Viktig sk ritt i riktig retning. - Med åpningen av RFID Innovasjonssenter tar vi et viktig sk ritt i riktig retning for å utnytte en teknologi som vil ha meget stor betydning for næringsliv, forbrukere og offentlige myndigheter. De grunnleggende forutsetningene for mange funksjoner og forretningsprosesser vil bli så fundamentalt endret at vi egentlig snakk er om et nytt strategisk utgangspunkt f or de aller fleste vir ksomheter, sa daglig leder Roar Lorvik i RFID Innovasjonsenter. Ny forretningsmessig tekning. - Det er svært viktig at vi nå får ett sted for utforming av ny forretningsmessig tekning, men også at Norge endelig har fått unike muligheter for utprøving, testing og utvikling av nye løsninger av denne nye teknolo gien, fortsatte Lorvik. - En del av dette vil være å bygge opp og videreutvik le en unik norsk kompetanse på området. Det er derfor viktig at næringsliv og offentlig sektor b enytt er denne anledningen til en arena for dialog om forretningsutvikling og endrede forretningsprosesser med tilhørende nye forretningsideer, sa Lorvik. Han fortsatte med å peke på at det er viktig at bedriftene tar initiativ til og iverksetter praktiske pilotprosjekter, som tar i bruk de mulighetene som senteret representerer. Ut av miljøet vil det også komme initiativer til forsknings- og innovasjonsprosjekter. I dette ligger også at vi tar sikte på å knytte til oss tunge fagmiljøer og eksperter på mange delområder som Innføringskurs i RFID og EPC RFID Innovasjonssen ter AS tilbyr kurs for bedrifter som ønsker å lære mer om RFID/EPC. Kurset vil ta f or seg tema som RFID, EPC, frekvenser, tekniske begrensinger og utfordringer, anvendelse innen bransjer og fremtidige anvendelser. Kurset avsluttes med en gjennomgang i RFIDlab i bruk av diverse utstyr og utprøving av løsninger. Det er planlagt flere kurs av denne typen i løpet av annet halvår så langt er det satt opp fire kursdatoer: 30. august, 27. september, 25. oktober og 22. november. I tillegg er det satt opp flere tekniske kurs og workshops. For kursdatoer, mer informasjon om kursene samt påmelding; se Statssek retær Karin Yrvin i Nærings- og handelsdepar tementet sammen med st yreleder i RFID Innovasjonssenter, Sigmund Berle Jensen. 7

8 R F I D Det var stor interesse for åpningen av RFID Innovasjonssenter. Her demonstreres t esting av systemet for deltakerne. RFID Innovasjonssenter AS Sen teret er etablert som eget aksjeselskap med en aksjekapital på kroner. Den Norske Datafor ening eier 30 pr osent av aksjene, GS1 Norway og SINTEF har 27,5 prosent hver, Den Norske Emballasjeforening 10 prosent og HSH f em prosen t. Dett e er eierne: SINTEF GROUP SINTEF-gruppen er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Hver t år bidrar SINTEF til vider eutvikling av 2000 norske og utenlandsk e bedrif ter gjennom forskning og rådgivning. SINTEF er en forkor telse for Stiftelsen for industriell o g teknisk forskning. SINTEF le verer forskningsbasert k unnskap og tilknyttede tjenester innenfor teknologi, natur vit enskap, medisin og samfunnsfag til norske og internasjonale kunder. SINTEF har tett e kn ytninger til Nor ges teknisk-naturvit enskapelige univ ersitet (NTNU). ef.no DATAFORENINGEN Den Norske Dataforening (Dataforeningen) er Nor ges største IT-faglige for ening - et åpent, frittstående f orum av og for ITprof esjonelle og avanser te IT-bruk ere. Dataforeningen sk al være et samlende fagmiljø for både utøvere og brukere a v ITfagene. F oreningen er aktiv over hele Nor ge og er delt opp i ni distriktsfor eninger. DNE Den Norske Emballasjeforening (DNE) ble formelt etabler t for ca. 35 år siden som en f ortsettelse av andr e emballasjestrukturer, som arbeidet med emballasje og emballering i Norge. Foreningen er ikke en tradisjonell bransjeorganisasjon. DNE ser på emballasjens funksjon gjennom hele emballeringskjeden som et nødvendig og ressursbevarende element i dagens samfunn. HSH HSH er landets ledende nærings- og arbeidsgiv erorganisasjon innen privat tjenesteytende sektor i Norge. HSH representerer bedrif ter innen handel, reiseliv, f orlag, IT, konsulenttjenester, bemanningstjenester, regnsk aps- og økonomitjenest er, ulike typ er personlig tjenesteyting og priv ate virksomheter innen helse og omsorg, utdanning, kultur samt frivillige organisasjoner, f oreninger og stiftelser. HSH ivaretar tjenesteytende virksomhet ers interesser og tilb yr tjenester som gjør det lettere å være arbeidsgiv er og dr ive virksomhet. HSH har medlemsvirksomhet er. GS1 Norway Organisasjonen ble stif tet i 1978, og st yres i dag av D agligvare Leverandørenes Forening (DLF), Norges Colonialgr ossisters Forbund (NCF), Handels- o g Servicenær ingens Hovedorganisasjon (HSH) o g Coop N orge. Målet med GS1 N orways arbeid er å gi våre bruk ere merverdi v ed å utvikle standarder, syst emer og løsninger som muliggjør økt eff ektivitet, sp orbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Nor way har også den viktige rollen å utdanne o g informere om disse standar dene, syst emene og løsningene, og sist men ikk e minst, bistå bruk erne med implementering. 8

9 trengs for å bygge opp et helhetlig RFID-sy stem, sa han. Nøk lene ligger i prosessene. Sebastian Taylor fra Wireless Broadband & Sensing Solutions i IBM understreket at RFID er atskillig mer enn tags og leseutstyr. - Det er en t eknologi som vil f orandre næringslivet. Men det er forretningsprosessene som er selve nøkk elen til høyere avkastning, RFID er verktøyet. Det forretningsmessige må derfor stå øverst på agendaen ved utvikling av cases, sa Taylor. Det er god avkastning i de fleste cases med str am styring og beviste pr ioriteringer. Integrasjon med mobil. Direktør Hans Christian Haugli i Telenor R & D, understreket betydningen av standardisering og samarbeid for RFIDs utvikling i Norge. - Suksesskriterier er enkelhet for br ukeren, pr osessforbedring for bedrifter og for retningsmessig tankegang, sa Haugli og pekte på at integrasjon med mobilen kan adressere store markeder. Senteret har også en strekkfilmmask in (bandelore). Viktige tr inn. Simon Hollo way, manufactoring industry archit ect i Microsof t EMEA, trakk frem viktige trinn for et vellykket RFID-prosjekt. Det gikk på å analysere mulige bruksområder, fastslå forbedringspotensialer ved å ta i bruk RFID, definer e forsøk og pilotpr osjekter, infrastruktur, gjennomføre nøkterne pilotprosjekter og måle og fastslå avkastningen. Sterk på innovasjon. Car l Otto Løvenskiold, pr esident i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) pekte på at dagligvarebransjen er sterke på innovasjon. - Det teknologisk e samspillet mel- 9

10 R F I D lom handel og industri i dagligvarebransjen forsterkes. RFID åpner nye muligheter innen kvalitet, produktivitet og økt kundeservice. De grunnleggende forretningsmodellene består, men innholdet i dem må bygges om, sa Løvenskiold. Teknolo giene må samspille. RFID-begrepet er vidt og omfatter mye. Teknologien åpner for helt ny funksjonalitet innenfor IKT-anvendelser. - Men RFID krever at de forskjellige IKTteknologiene sam virker. Det gjelder radioog datakommunikasjon, teknolo gi innen maskinvare, programvare, systemer, databaser, sensorer og søking. Videre må logistikk en være på plass og det kreves egen kr ypteringsteknologi, sa forskningsdirektør Ernst H. Kristiansen ved SINTEF IKT. Her er man involvert i to internasjonale prosjekter knyttet til RFID. Det er Intelli- Sense i nordisk r egi og Promise i EU-regi med partnere fra 22 land. Testsenteret b estår av RFID-utst yr i et simulert driftsmiljø. Her demonstreres RFID Portal. Omfattende testaktivteter RFID-tester: Antenner. Effekt, retningsfunksjon, polariser ing, båndbr edde, holdbar het, antall. RFID-lesere. Utstråling, signalmottak, signalisering, lesehastighet. RFID tags. Utstråling, signalmottak, signalisering, lesehastighet, plassering av lastebærere, tag type og utforming. For nærmere informasjon og påmelding til den første EPC/RFID konferansen i Europa se Funksjonelle tester: Leseavstand. Posisjonering av RFID tags og antenner. Oppsett og definisjon ved bruk av flere antenner. Hvordan varer og materialer påvirker leseeffekten. Antall RFID tags/avstand/effekt av den hastighet RFID tag passerer RFID- leseren. RFID tags/rfid-lesere i samhandling. Definisjon av miljøvariabler og hvilken betydning de har. Praktiske lab-t ester: Varemottak ved lagerport eller via lesere montert på transportenheten (lastebil) via GPRS eller trådløst nettverk. Transportbaner, t est ved D-pak bevegelse. Bruk av håndholdte RFID-lesere for datainnsamling. Intelligente hylleforkanter. Merking av aktiva/eiendeler. Overføring av RFID-data til ERP-systemer via RFID integrasjonserver. Analyse av programvare for behandling i ERP-systemet. Bruk av EPC-nettverk via RFID premesis server. 10

11 E C R ECR viktig arena for effektive fellesløsninger - Vi står foran et marked og en fremtid som vil preges av betydelige endringer. Selv om konkurransen hardner til og alle er opptatt av å utvide sitt marked, er samarbeid nødvendig for å etablere enklere og effektive fellesløsninger. Dette har bransjen innsett, og ECR Norge er en viktig arena i denne sammenheng. Det sa Egil Sætveit, co-chair i ECR Norge, ved åpningen av ECR Konferansen 2006, med over 300 deltagere fra handel og industri. Vekst og lønnsomhet. - Vi må ha vilje til samarbeid, og det er viktig å starte med seg selv, la John M. Jørgensen til. Han er også co-chair i ECR Norge, og understreket betydningen av samarbeidet mellom partene for å sik re fortsatt vekst og lønnsomhet. - Det er mange gode og interessante samarbeidsprosjekter i Norge. TakeCargo-prosjektet er enestående i Europa. Vi håper at ECR General Learning P rogr amme kan inspirere ytterligere, sa Sætveit. - Prosjekter innen effektiv varepåfylling, bestillingsverktøyer, lokalt samarbeid, samarbeid om ferskvarer, kategoriutvikling på bensinstasjonsmarkedet og økolo giske produkter er alle spennende satsinger, sa Jørgensen. TakeCargo. - Transpor t- biten må integreres sterkeres i verdikjeden. TakeCargo er et nav for å effektivisere kommunikasjonen på tvers av dagligvar eaktørene, sa ass. Halvor Nassvik. logistikkdir. Halvor Nassvik i Coop Norge. Han så k lare fordeler for transportkjøperne, transportørene og leverandørene. - Vi så klart fordelene med å være med. TakeCargo gir oss et mer effektivt styringsog kontrollverktøy, som gir oss et bedre planleggingsgrunnlag, vi får utnyttet ressursene bedre og får varene bedre og Sentrale personer i forbindelse med arrangementet av Den norske ECR Konferansen fr a venstre Egil Sætveit, Knut Arnet og J ohn M. Jørgensen. raskere frem. Samtidig gir det oss kostnadsreduksjoner og økt lønnsomhet, sa Ragnar Åsly ansvarlig for vareflyt i Nestlé Norden. Brødløftet. Coop Mega legger vekt på å løfte kvaliteten på kategoristandarder, og velger hvert år ut et sortimentsområde. I fjor satte man fokus på brød, og inngikk et samarbeid med Mills som leverandør. - Dette er beste praksisjobbing. Målet er å få så mange butikker som mulig opp på nivå med de aller beste innen ferske bakervarer. Vi sa tte oss klare mål, la vekt på opplæring og oppfølging med skikkelig kickoffs. Vi skapte et positivt gruppepress gjennom å la de butikkene som lykkes fortelle de andre hvordan man fikk det til. Ambisjonen var å tenne en gnist, og det klarte vi. Mange blomstret skikkelig. Bakeoff har en vekst på seks prosent. Men vi hadde ikke fått dette til uten et aktivt samarbeid med Mills, sa leder for Coop Mega Wenche Wahlstrøm Løvland. Gode rutiner. - Det var eventyrlig spennende å være med. Vi jobbet utrolig tett. Det var veldig viktig å etablere gode driftsrutiner med bakeplaner, bestillingsrutiner og ikke minst å motivere, sa salgsdisponent Morten Kristensen ved Mills. - Det ble etablert brødtorg og utnevnt bakesjefer. Sammen med M ills ble det definert space og plassering. Det gjorde prosjektet enklere å realisere, sa Løvland. I år er det fokus på kjøtt o g ferdigma t. Neste år står sjømat og ost for tur, og i 2008 er det tørrvarenes tur. Brødløftet i Coop Mega. Her Wenche Wahl-strøm Løvland sammen med Morten Krist en-sen fra Mills. Mat i farta. N orgesgruppen satser på suppleringshandel, og presenterte sitt nye Fresh-konsept i Shellstasjonene. Markedene glir over i hverandre. Vi tar med oss kompetansen fra dagligvarebransjen over til bensinstasjonene, sa Vegard Kjuus, daglig leder i NorgesGruppen Convenience AS. 11

12 E C R Vi skal alltid vær e to steg f oran, og det må også våre leverandører være, sa Kjuus som har klare vekstambisjoner. Dette skal skje gjennom fokus på systematikk, produkt er, kremmerskap, driftsgjennomføring, testing og evaluering. - Våre leverandører er viktige for å nå målene som er satt. Det må være proaktive, våge å differensiere, være i stand til å fange opp og utnytte signaler, ha en systematisk tilnær ming og utvikle sin kompetanse, sa han. Unikt samarbeidsverktøy. ICAs Computer A ssisted Ordering (CAO) bestillingsverktøy ble innført i Stadig nye leverandører har blitt koblet til verktøyet. Blant de sist e er Gilde. - Dette er et unikt samarbeidsverktøy mellom Tore Bekken. handel og industr i, sa Tore Bekken direktør for kundeservice i Gilde Norge. - Vi hadde ikke nok fokus og gode nok rutiner for bestilling av varer, med mye manuelt arbeid. Dette førte til unødige utsolgt-situasjoner, fortsatte han. Gjennom CAO er kvaliteten på bestillingene og styringssignalene fra butikkassene til den øvr ige logistikken blitt en helt annen. - Økologisk mat er et strategisk satsningsområde, sa Line B yberg Høienholm her sammen med daglig leder Tor Gunnar Eikrem fra Sunt & Godt. 12 Store utfordringer. Kultur og ledelse er limet, sa adm. dir. Svein Fanebust i Coop Norge om omstillingsarbeidet i Coop Norden hvor han er viseadm. dir. Fusjonen har ikke gått som forventet, o g Fanebust mente at årsaken lå i undervurdering av fusjonens stør relse og kompleksitet. 80 prosent av problemene ligger i Sverige. Ett av tiltakene som nå er iverksatt, er gjenopprettelse av nasjonale datterselskaper. Nedturen synes nå å ha stoppet opp, og trenden er svakt oppadgående. - Utfordringene fremover er å redusere kostnadene, få salg og tr afikk tilbake, øke arealeffektiviteten, få positiv lønnsomhetsutvikling og ha nasjonale fremdr iftsplaner, sa Fanebust. Økolo gi i skuddet. NorgesGrupp en satser på økologisk ma t, o g inkluderer leverandørene i denne k ategorien i et nært og aktivt samspill gjennom hele verdikjeden for å sikre unike råvarer, unike konsept er og god design. - Folk er i økende grad opptatt av helse, miljø, trygg mat, dyrevelferd og livsstil. Økologisk mat er blitt er strat egisk satsningsområde, sa Line Byberg Høienholm produktgruppesjef i N orgesgruppen. Andelen av økologisk dyrket frukt og grønt er på 2,7 prosent i Menykjeden, o g det er nå inngått flere helkjedeavtaler. Åpenhet. Selv om salget av økologiske matvarer har økt kraftig de siste årene, er andelen på under en prosent. Men potensialet er stort i Sverige er andelen seks prosent, i Danmark åtte prosent. På brødsiden er det inngått samarbeid med Sunt & Godt. Daglig leder Tor Gunnar Eikrem legger vekt på at samarbeidet preges av åpenhet og forutsigbarhet, som gir trygghet til å investere. Samtidig er det viktig å utfordre hverandre, og utvikle felles k unnskap. - Opplæring av ansatte er viktig, likeledes spesiell merking i butikkene og på emballasje. Så må produktene o gså være konkurransedyktige på pris, sa Høienholm. Vil ha mangfold. Spar har tett samarbeid med lokale leverandører, og setter fokus på å fylle hyllene med lokale spesialiteter. Lokale nettverk sikrer kjennskap og vareforsyning. - Produktene sk al representere særegenheter levert av lokale produsen ter. Kundene vil ha mangfold. Vi skal være best på lokal handleopplevelse. Det krever nært samarbeid med leverandørene med vekt på opplæring, sa Bent Karlsrud kategoriansvarlig i Kjøpmannshuset Norge/Spar. - Hva får kunder til å ville betale mer o g reise lenger for å gjør e innkjøp? Det handler om merkestyrke i forbrukerens øyne, sa adm. dir.a rne H. Reiler i ACNielsen. Merkestyrken avgjør - Mindre dagligvarekjeder som scor er høyere på merkevareundersøkelser enn andre har et klart pot ensial for vekst. Samtidig utvider de sin mer kestyrke blant egne kunder, sa adm. dir. Arne H. Reiler i ACNielsen da han t ok for seg trender i dagligvaremarkedet og merkestyrke i forbruk ernes øyne. Klart på topp. - I N orge ligger Men ykjeden klart på topp med et resulta t på 2,28 poeng på en sk al fra 1 til 10. Deretter følger Coop OBS med 1,71, Rema med 1,70 og C oop Mega med 1,52. D et kan umiddelbart k anskje synes lite, men alt over 3 regnes faktisk som meget sterk mer kes tyrke. 56 prosent av dagligvarekjedene i Eur opa ligger på under ett poeng og bare fire prosen t har over 3, sa Reiler og trakk frem ICA Sverige som troner på Europatoppen med sterke 4,9. Tesco kom ut med 3,3 og C arrefour 2,9. Sammensatt bilde. Hva er det egentlig som driv er folk? Reiler trakk frem elementer som men tale følelser og bindinger, rykter o g bekymringer, hva andre gjør, for deler, oppfatninger, kjennsk ap m.m. - Det er summen av alt dette som avgjør om vi føler at vi oppnår merverdi i for hold til andre, om det er ver dt en høyere pris, om vi er villige til å reise lenger for å handle. Det er her vi ender opp med merkestyrke, sa han. Innfri forventninger. - Utsolgtsituasjoner hører også med i dette bildet. U ndersøkelser viser at tersk elen for å gå til en annen butikk i stedet for å velge et alter nativ merke er lav. Dette gjelder for eksempel en tredjedel av kundene som ikke finner det mineralv annet eller den sjampoen de er ute etter. D et er således svært viktig å pr ioritere kundestyrt sor timentsutvik ling ellers fremmer man rett og slett illojal adferd blant k undene, sa Reiler o g for tsatte: - Kundene har hode, hjer te og ben. D et handler ellers om å innfri forventninger, og gjerne pr estere enda litt mer. Store endringer i markedet. Han tok også for seg trender i dagligvarebransjen, og forskyvningene innen markedsandeler. U middelbart ser ikke endringene så store ut, men de er dramatiske en tilbakegang på 0,1 prosent tilsvarer faktisk rundt hundre millioner i tapt omsetning! Tredene i fjor var at NorgesGrupp en gikk kraftig frem, ICA gikk tilbake mens C oop konsoliderte stillingen o g Rema var stabil. - De store grupp eringene har 98 prosen t av markedet. Lidl, Smart Club og andre tar imidler tid markedsandeler. Lidl øker sakte fra 0,1 til 1 prosent. Ut fr a bosetting, butikktetthet, handlemønster, f olks kjøpekraft m.m. har nok Lidl en lang reise f oran seg i Norge, sa Arne H. Reiler.

13 Relasjonsbygging, teamarbeid og scorecard - Teamarbeid og kommunikasjon. Det er aller viktigst, konkluderte Joe Dybell fra Tesco og Lorraine Amos fra Unilever UK da de presenterte sitt tomt i hyllen-prosjekt i regi av ECR Europe General Learning Programme. Det dreier seg om læring hvor handel og industri løser praktiske problemer sammen. Over har deltatt på ni ulike områder i hele 30 land. Nå oppfordrer Dybell og Amos sterkt ECR Norge til å k omme i gang med opplæringspro grammer. Tapte salg. - Vi tapte salg innen frossenvarer på grunn av for store variasjoner i forsyningskjeden, som resulterte i for h yppige tomt i hyllen-situasjoner. I gjennomsnitt dreide det seg om en hylletilgjengelighet på 92,7 pr osent. Vi måtte gjør e noe, sa innkjøps- o g distribusjonsdir ektør Dybell. Det ble opprettet kontakt med Unilever, og det kom i stand en avtale innenfor ECRs opplæringsprogram. Felles mål. - Vi satte opp ett felles mål: Best i k lassen på levering til hyllen. Vi skulle lær e sammen, og etablere felles løsninger for å skape verdier for kunden, sa Amos. Fokus ble satt på nøkkelområder som kunnskap, opptreden og ferdighet. Man skulle lære av resultater og legge vekt på feedback. - Hva var galt? Lå det hos menneskene, i prosessene, på produktsiden eller i selve produktene? Vi måtte ha svar, sa Dyb ell. Åp en og ærlig. Sammen var det viktig å ha Lorraine A mos fra Unilever og Joe Dybell fra Tesc o oppnådde 12 prosents salgsøk ning av frossenvarer etter sitt tomt i hyllen-prosjekt i ECR regi. et åpent og ærlig syn på hva som måtte forb edres. - Vi startet med å bygge relasjoner internt og med Unilever. Vi ville bli best på relasjonsbygging. Partene sk ulle jo stole på hverandre, ha gjensidig tillit v ed utveksling av informasjon og erfaringer. Dette måtte fungere fra første dag, fortsatte Dybell. - V i måtte endre oppfatninger hos våre medarbeidere. Det handlet om å trekke mot samme mål og ta ansvar, sa Amos. Team og scorecar d. Man la opp forb edringsarbeidet etter en modell bestående av læring, tiltak, resultater og så startet man forfra igjen inntil kvaliteten var kommet på et tilfredsstillende nivå Deltagerne ble inndelt i team, som identifiser te hva de skulle jobbe med og gikk i gang. I tillegg jobbet teamene i samarbeid. Resultater underveis ble notert på et scorecard, som tok pulsen på fremdriften. - Vi merket raskt en holdningsendring blant deltagerne. Aktiv deltagelse ga resultater og eierskap. Resultatene viste seg f ort. Tesco forb edret tomt i hyllensituasjonen med tre prosentpoeng. Resulta ter. Ser vi på de konkrete resultatene etter fem uker, ble antall utsolgte varesor ter i kategorien i gjennomsnitt reduser t fra 25 til 3! Salget økte 12 prosen t, og fortjenesten steg tilsvarende. 13

14 E C R Småforpakninger og beriket mat har et marked Studenter ved Handelshøyskole BI present erte to oppgaver. Fra venstre Linda S. E rlingsen, Maria S kovl y, Marius Duffaut, Janicke Norb erg og Monica Øen. Det er et marked for småforpakninger, men det må satses innen riktige kategorier anført av påleggsorter. Leverandører og kjeder er positive til beriket mat, men koordinering mangler. Lovverket er den største unnskyldningen, men viljen er den største barrieren. Dette var konklusjonene i to oppgaver på master- og bachelornivå, utført av studenter v ed Handelshøyskolen BI, som ble pr e- sentert på ECR-konferansen. - Antallet husholdninger bestående av en person er , eller 38 prosent. I Oslo er andelen opp e i hele 52 prosent. Siden 1990 har antallet husholdninger med en person økt med 34 prosent. Samtidig er øk onomi og kjøpekraf t sterkere, kundene er mer k revende og ønsker var iasjon og bekvemmelighet, sa Janicke Norberg. - Vi ønsk et å undersøke forbrukernes interesse for små forpakninger i kategorien pålegg, og om det er et potensial i markedet for økt produktutvalg, sa Monica Øen. Undersøk else. Det ble gjennomført en 14 spørreundersøkelse blant 268 personer, i tillegg til fokusgrupper. Det viste seg at nær 70 prosent mente a t dette var interessant, og o ver 60 prosent men te det var for lite småforpakninger av pålegg på markedet.undersøkelsen viste imidlertid at det var innen k ategoriene brød, smør/margarin og sjamp o/balsam at savnet av mindre forpakninger var størst. Er interesse. Det er familiesituasjonen som avgjør interessen, o g forbruker forventer at små forpakninger koster mer. De yngre er mer interessert enn de eldr e. - Det er en interesse for små forpakninger i markedet, og det tilsier at det bør være økonomisk in teressant f or aktørene. Men det må satses innen riktige kategorier. Interessen er størst innen påleggssektoren hvor holdbarhet og fersk het er viktig for kvaliteten på produkt et, konk luderte Norberg og Øen. Ber iket mat øker. Den andre undersøkelsen gikk på beriket mat, eller funksjonell mat mat som er tilsatt vitaminer, næringsstoffer og lignende. Her deltok personer gjennom web-svar, og i tillegg hadde man ekspertintervjuer. - Det globale markedet for funksjonell mat er på 450 milliarder kroner. Det forventes en årlig økning på 14 prosent frem til Da er markedet oppe i 850 milliar der, sa Maria Skovly. - I Norge er det få kategorier på grunn av streng lovgivning, men det er likevel en sterk økning. F ra 2003 til 2006 er salgsøkningen på 120 prosent, og bare i fjor 37 prosent. I 2010 ventes markedet å være på 1,7 milliarder kroner, sa Linda S. Erlingsen. Positive drivere. De positive faktorene har langt større påvirkning på holdninger enn skepsis. Særlig synes folk dette er en fin måte å få i seg næringsstoffer på, det bidrar til å redusere og forebygge sykdom og er en fint alternativ til tabletter og kosttilskudd, sa Marius Duffaut. Viljen er barrieren. Både leverandører og kjeder er positive, de er opptatt av helsetrender og mener regelverket er den største barr ieren. - Men nye trender krever nye løsninger. Forbruk erne er mottakelige for nye introduksjoner innenfor funksjonell mat. Leverandører og kjeder er p ositive, men koordinering mangler. Lovverket er den største unnskyldningen, men viljen er nok den største barrieren, var konk lusjonen.

15 Millionbesparelser på bedre D-pak-løsninger Pakninger som går rett inn i salgshyllen med minst mulig manuell jobb og som gir et godt varetrykk og reduserer svinnet. Enhver butikkjedes drøm. Nå har ICA og Mills gjennomført et pr osjekt som gjør dette til virkelighet i forbindelse med lansering av ny D-pak for mar garinbeger. salg, sa Abrahamsen. Det k re ver pakninger som er enkle å åpne, enkle å løfte og enkle å stable. Kor t sagt en effektiv k artong. ICA har registrert 680 såkalte problemvarer, som betyr et p otensial på frigjøring av arbeidstimer, o g et potensial for reduser t svinn på 50 millioner. 300 millioner. - Det totale p otensialet i Norge er på 300 millioner k roner, sa Nils Pett er Abrahamsen fra IC A Norge da effektiv varepåfylling ble satt på dagsorden. På prosjekt et med Mills har ICA kommet frem til en b esparelse per år på ca. tre millioner kroner. Stresser butikk. Når 60 prosent a v logistikkostnadene ligger i butikk, står håndteringstiden fra varene ankommer butikken og til de står i hyllen der for sterkt i fokus. - Vi stresser butikk på pr oduktivitet hver dag. God pakningsstandard er et av de viktigste hjelp emidlene butikk kan få for å øke omsetningen pr. arbeidet time. Vi har derfor fokus på effektiv varepåfylling, som innebærer reduser te lønnskostnader, r edusert svinn og økt Samarb eid. Det ble inngått et samarbeid med Mills, DMF og ECR. Bakgr unnen var ønsket om bedre stableeffektivitet parallelt med Mills sitt behov for å modernisere sin pakkelinje, som krevde investeringer. - Målet var å skap e en D-pak som hadde egenskap er som oppnådde økt pakketetthet på pall, hadde stable- og transp ortstyrke, hadde effektivitet i k artonering og pallet ering og hadde et akseptabelt kostnadsnivå, sa Kjetil Flaatedal som leder området emballasjeutvikling i Mills. Utfordringer. Det må etabler es felles utviklingsplaner, fok useres på verdifordeling leverandør-produsent-kunde, videre implementering, planlegging o g forank ring av Nils Petter Abrahamsen fra ICA og Kjetil Flaatedal fra Mills presenter te sitt pr osjekt innen Shelf Ready Packaging (SRP). case, utvik ling og testing, oppskalering/implementering o g innfasing. Resulta ter og effekter må kunne avleses, o g resultatene må følges opp, sa Abrahamsen. Vinn-vinn. Dett e er en vinn-vinn-situasjon. Effektiv e kartonger gir økt produktivitet. Kartongen kommer raskere inn i hyllen, det er mindre utsolgt, salget øker når v aren er enkel å finne i hyllen, b edre eksponering i hyllen gir økt salg og ekstern varepåfyller blir mer produktiv, sa Flaatedal. 15