Næringslivets Hovedorganisasjon. Økonomisk overblikk 3/2016

Transkript

1 Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk overblikk 3/2016 Utsikter for

2 Innhold: Sammendrag 2 Prognoser Internasjonal økonomi 4 2. Utenrikshandel 6 3. Innenlandske konjunkturer 9 4. Arbeidsmarkedet Næringslivets økonomibarometer 22 tredje kvartal

3 Sammendrag Gryende optimisme blant NHO-bedriftene I forrige kvartal antydet vi at norsk økonomi kunne være ved et konjunkturelt vendepunkt. Etter flere kvartaler der bedriftenes oppfatning av markedssituasjonen ble stadig mer negativ, rapporterte flere i forrige kvartal om moderat bedring. Svarene fra Næringslivets økonomibarometer dette kvartalet peker i samme retning. NHO-bedriftenes oppfatning av markedssituasjonen er bedre enn tidligere. Det er imidlertid fortsatt store forskjeller mellom ulike næringer. En konsekvens av dette er at det også er regionale forskjeller. Næringslivets økonomibarometer viser at særlig bedriftene i Østlandsfylkene og Trøndelag vurderer markedssituasjonen mer positivt enn tidligere, mens bedriftene i Rogaland og Møre og Romsdal er mest negative. Dersom det vi ser i økonomien nå, faktisk er et konjunkturomslag, er det også i tråd med våre tidligere prognoser. Likevel vil veksten være lavere enn trendvekst også i Det er krevende å tilpasse den økonomiske politikken til den spesielle situasjonen vi har hatt i norsk økonomi de siste årene. Faren for ytterligere og bredere tilbakeslag må begrenses. Finanspolitikken har de siste to årene vært noe av den mest ekspansive siden handlingsregelen ble innført. Selv om intensjonen har vært målrettede tiltak mot avgrensede områder, har den ekspansive politikken påvirket hele økonomien, også innenfor områder som ikke var direkte rammet av oljenedturen. Ekspansiv finanspolitikk lekker nå til resten av økonomien. Hvis et konjunkturomslag og nødvendig omstilling skal kunne bre om seg, må ikke ressursene i økonomien være bundet opp i offentlig sektor. Det er derfor behov for en strammere finanspolitikk med lavere oljepengebruk i statsbudsjettet for Prognosene for veksten i internasjonal økonomi indikerer at vi neppe kan forvente vesentlig drahjelp fra våre handelpartnere fremover, selv om utsiktene er noe bedre enn de har vært. Usikkerhet knyttet til effektene av Storbritannias beslutning om å forlate EU har preget finansmarkedene, selv om de umiddelbare reaksjonene er over. Hvordan dette vil prege den økonomiske utviklingen både i Storbritannia, EU og i Norge får sannsynligvis ingen avklaring med det første. De kortsikte realøkonomiske effektene ser i alle fall ut til å være begrensede. Oljeinvesteringene nådde et foreløpig toppunkt i tredje kvartal Investeringene begynte å falle om lag et halvt år før oljeprisen begynte å falle. Petroleumsintensive bedrifter har ifølge Næringslivets økonomibarometer fortsatt de mest negative framtidsutsiktene. Imidlertid har omfattende kostnadskutt hos oljeselskapene gjort at flere prosjekter vil være lønnsomme med dagens oljepris. Ifølge Oljedirektoratet er utbyggingskostnadene redusert med 40 prosent siden høsten Bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge har ikke tatt seg ordentlig opp etter finanskrisen. NHOs investeringsindeks viser at det nå er like mange bedrifter som planlegger å øke investeringene som de som vil redusere investeringene. Det er fortsatt petroleumsintensive bedrifter som er mest negative til investeringsutsiktene. På den andre siden har industribedriftene i gjennomsnitt blitt mer positive. Fremover forventer vi en forholdvis beskjeden investeringsoppgang. Hovedårsaken til dette er den beskjedne oppgangen i norsk og internasjonal etterspørsel. Lave renter og en bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen vil også trolig bidra til å øke investeringene noe. Boliginvesteringene øker og utgjør nå et viktig bidrag til veksten i fastlandsøkonomien. Antall igangsettingstillatelser indikerer at boliginvesteringene vil fortsette å øke i en tid fremover. Prisveksten i boligmarkedet trekker i samme retning. Hva som skjer med boligprisene, er usikkert, men over tid virker det rimelig å anta at boligmarkedet følger den økonomiske utviklingen. Isolert sett taler det for at man kan forvente lavere boligprisvekst. Økt tilbud av boliger vil også i prinsippet dempe boligprisveksten. Dette kan tyde på at veksten i boliginvesteringene vil avta i løpet av prognoseperioden. Imidlertid favoriserer skattesystemet fortsatt investeringer i boligeiendom fremfor andre objekter. Denne skjevheten påvirker også prisutviklingen og kan bidra til ubalanser i boligmarkedet. Antall sysselsatte ble redusert med om lag 0,2 prosent første halvår, sammenliknet med året før. Utviklingen i sysselsettingen er ulik mellom ulike næringer. Dette gjenspeiler seg i arbeidsledigheten. Arbeidsledigheten var på 4,7 prosent i årets andre kvartal ifølge sesongjusterte tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelse. Dette er en økning sammenliknet med samme tid i fjor. I løpet av 2015 økte arbeidsledigheten i takt med nedbemanninger hovedsakelig i olje- og oljerelaterte bedrifter. Nedgangen på arbeidsmarkedet har derfor vært regionalt betinget i de kystnære områdene på Sør- og Vestlandet. I 2016 har arbeidsledigheten stabilisert seg på dette nivået og vi ser så langt ikke tegn til ytterligere økning. 3

4 Prognoser Nasjonalregnskapet Anslag makroøkonomiske hovedstørrelser Konsum i husholdninger mv. 2,0 1 ½ 1 1 Konsum i offentlig forvaltning 1,9 2 ¾ 2 ½ 2 ½ Bruttoinvestering i fast realkapital -4,2-0,8 3,1 1,9 - Utvinning og rørtransport Fastlands-Norge 0,0 5 ¼ Næringer -3,0 1 ½ 3 ¼ 1 ¼ - Boliger (husholdninger) 1,6 10 ½ 7-3 ¼ - Offentlig forvaltning 3, ½ Etterspørsel fra Fastlands- Norge (eks. lagerendringer) 1,5 2,6 2,2 1,5 Eksport i alt 3,4 - ¼ 1 ¾ 2 ¼ Tradisjonelle varer 4, ¼ Råolje og naturgass 3,4 3 ¼ Import i alt 1,1 - ¾ - ¼ 2 ¼ Bruttonasjonalprodukt 1,6 1,5 1,6 1,8 BNP Fastlands-Norge 1,0 1,2 2,2 2,3 Sysselsetting 0,6 - ¼ ¾ 1 Arbeidsledighet (AKU) 4,4 4 ¾ 4 ½ 4 Arbeidstilbud (AKU) 1,4 ½ ¾ ¾ Årslønn 3,1 Konsumpriser 2,1 Pengemarkedsrente 1,7 4

5 1. Internasjonal økonomi 1.1 Storbritannias folkeavstemning om EU skaper nye utfordringer Resultatet av den britiske folkeavstemningen om medlemskap i EU kom overraskende på finansmarkedene. Aksjekursene falt over hele verden og rentene for papirer med lav risiko falt ytterligere. Pundet svekket seg med rundt ti prosent i forhold til andre valutaer. Prisene på olje og andre råvarer falt moderat. Fra et makroøkonomisk perspektiv innebærer Brexit en økt usikkerhet om utviklingen i økonomien i Europa spesielt, men også utenfor Europa. Det er imidlertid vanskelig å kvantifisere mulige konsekvenser. Av de store internasjonale analysemiljøene var IMF tidlig ute med å presentere nye anslag etter at resultatet ble klart i Storbritannia. De viktigste tallene fra IMF er gjengitt i tabell 1 under. Tabell 1. Justerte prognoser fra World Economic Outlook før og etter Brexit. Prosentvis endring hvis ikke annet er angitt Regnskap Prognose Endring fra forrige prognose (prosentpoeng) Verdensøkonomien 3,4 3,1 3,1 3,4-0,1-0,1 Avanserte økonomier 1,9 1,9 1,8 1,8-0,1-0,2 USA 2,4 2,4 2,2 2,5-0,2 0,0 Euro-området 0,9 1,7 1,6 1,4 0,1-0,2 Tyskland 1,6 1,5 1,6 1,2 0,1-0,4 Japan 0,0 0,5 0,3 0,1-0,2 0,2 Storbritannia 3,1 2,2 1,7 1,3-0,2-0,9 Fremvoksende økonomier og utviklingsland 2,5 1,1 1,4 2,1-0,1 0,2 Russland 2,8 2,0 2,0 2,3-0,1-0,1 Kina 4,6 4,0 4,1 4,6 0,0 0,0 Brasil 0,7-3,7-1,2 1,0 0,6 0,2 Lavinntektsland 7,3 6,9 6,6 6,2 0,1 0,0 Vekst i verdenshandel 0,1-3,8-3,3 0,5 0,5 0,5 Kilde: IMF Den viktigste virkningen på det makroøkonomiske bildet kommer naturlig nok i Storbritannia med en antatt nedjustering av veksten med nesten et helt prosentpoeng. Dette får da i beregningene ringvirkninger i andre land. For Norge er Brexit dårlig nytt i et slikt kortsiktig konjunkturperspektiv. Storbritannia og Tyskland er viktige handelspartnere for Norge og mottar om lag 40 prosent av eksporten fra Norge til sammen, og i begge land er vekstutsiktene svekket. Det er imidlertid vanskelig å si hvor mye av dette som skyldes usikkerheten om Storbritannias tilknytning til Europa fremover. Norsk økonomi påvirkes i betydelig grad av utviklingen i europeiske land og noen mer indirekte av USA og Kina. Forventingene til den videre økonomiske utviklingen i Europa og det en kunne kalle vekstbildet noe lenger frem preges av tre underliggende utfordringer. Det mest umiddelbare er at kredittmarkedene har store utfordringer knyttet kredittflyt og banksektoren. Bildet preges dels av underkapitaliserte og tapsutsatte banker og det mange mener er for stor avhengighet av kreditt for å holde hjulene i gang. For det andre holdes veksten også tilbake av at mange industriland har en aldrende befolkningsutvikling og lave investeringer gjennom flere år. På toppen av det er den alminnelige produktivitetsveksten blitt lavere i de fleste land de siste årene. Alt dette bidrar sannsynligvis til at vekstbildet vil være moderat i flere år framover. Omstillinger i norsk økonomi skjer på mange måter i en periode der drahjelpen fra andre land og eksportmarkedene trolig blir lav. 1.2 Lav og stabil inflasjon og pengepolitikk med mindre gjenværende kraft De fleste industrilandene har stabilt lav inflasjon og i tillegg lave forventinger om inflasjon framover. Det er både et resultat av lav kapasitetsutnyttelse men også økende globalisering av mange markeder. Effekten av globaliseringen og dereguleringer av markeder er at konkurransetrykket blir vedvarende og at produksjon flyttes mot land med lavere kostnader. I forsøkene på å stimulere den økonomiske veksten har en svært ekspansiv pengepolitikk stått sentralt. Også Brexit ble møtt med kraftige pengepolitiske tiltak. Bank of England kuttet renten, og bankene fikk tilbud om rask og billigere finansiering. Banken utvidet også programmet for kjøp av statsobligasjoner. Flere sentralbanker kjøper statsobligasjoner og får likviditet ut i økonomien. Federal Reserve i USA startet tidlig etter finanskrisen og holdt på til begynnelsen av 2015 mens ECB og sentralbanken i Japan fortsatt kjøper obligasjoner og andre verdipapirer. Renten på obligasjonene har kommet ned, og en lang rekke land har nå negative statsobligasjonsrenter, også på obligasjoner med lang løpetid. I Sveits, Japan og Tyskland er ti-års obligasjoner negative. Det betyr at investorer betaler for at disse landene låner penger av dem og er villig til å gjøre det i ti år. Hvordan en kommer seg ut av dette og over i mer normale forhold er mye diskutert og ennå ikke skikkelig avklart. 5

6 Den amerikanske sentralbanken legger vekt på at svak produktivitetsvekst og økt global sparing presser det langsiktige normale rentenivået ned. Rentenivået som sikrer tilnærmet full sysselsetting, forbli på et nivå nær null. Ettersom styringsrentene ikke kan settes vesentlig lavere enn null (zero lower bound), er konsekvensen av dette at konvensjonell pengepolitikk ikke i like stor grad som tidligere kan påvirke det økonomiske aktivtetsnivået og inflasjonen. Selv om sentralbankene i store deler av den vestlige verden har innført nye pengepolitiske tiltak i etterkant av finanskrisen er man langt unna å finne et like effektivt pengepolitisk virkemiddel som styringsrenten tidligere har vist seg å være. 1.3 Økonomisk utvikling i andre land Amerikansk økonomi på vei mot normalisering Den amerikanske sentralbanken har begynt å justere opp rentene og har også varslet noen ytterligere rentehevinger i nær fremtid. Dette resulterte i en umiddelbar styrking av den amerikanske dollaren. Amerikanske myndigheter legger betydelig vekt på den positive utviklingen i arbeidsmarkedet. I snitt har sysselsettingen økt med personer hver av de siste tre månedene. Arbeidsledighetsraten har ligget om lag uendret på rundt 5 prosent. Arbeidstilbudet har derfor økt ettersom flere melder seg på når sannsynligheten for å finne en jobb har økt. Lønnsveksten i privat sektor har også økt det siste året som en følge av økt press i arbeidsmarkedet. Det vil på sikt bringe inflasjonen nærmere inflasjonsmålet på 2 prosent. Noe bedre i Eurosonen innenlandsk etterspørsel I euroområdet var veksten noe høyere enn forventet i første kvartal 2016, og det ble sett på som positivt at veksten vesentlig skyldtes økt innenlandsk etterspørsel og i mindre grad eksport. Det var til og med tegn til en viss oppgang i investeringene i flere industrinæringer. Hadde det ikke vært for Brexit ville trolig vekstbildet blitt oppjustert. De viktigste prognosemiljøene justerer nå vekstprognosene ned med henvisning til at økt usikkerhet vil påvirke forbrukernes beslutninger i retning av mer forsiktighet og høyere sparing. Dette kan i sin tur føre til nedjusterte investeringsplaner i næringslivet. Fra flere hold trekkes det også fram at europeiske banker lett kan bli mer forsiktige og knipe enda hardere igjen på utlån til husholdninger og bedrifter. Problemene i banksektoren skyldes flere års unnlatelsessynder i tilsyn og regulering og derav manglende styrking av kapitalbasen. Nyere tall har gitt grunnlag for bekymring om oppgangen i tysk økonomi som jo er dominerende i euroområdet. En viktig konjunkturindikator, industriproduksjonsindeksen, falt med 1,5 prosent fra juni til juli, mens det i forkant var ventet en oppgang på 0,1 prosent.dette fallet har gitt grobunn for bekymringer rundt en ytterligere nedkjøling av den tyske økonomien. Vekst i svensk økonomi Veksten i den svenske økonomien er noe dempet i det siste men landet er fremdeles inne i en gunstig konjunkturutvikling ble et godt år for Sverige med vekst i BNP og tydelig bedret situasjon i arbeidsmarkedet. Det ventes vekst i økonomien også i år, men i noe mer avdempet takt. Det er nå vekst i privat forbruk og boliginvesteringer som følge av lave renter. Samtidig har det vært vekst i offentlig forbruk og bedre eksportutvikling. Det ser ennå ikke ut til at prisstigningstakten vil komme opp i Sverige, men det antas nå fra flere hold at Riksbanken vil normalisere pengepolitikken og gå bort fra de negative rentene. Fortsatt svakt i Japan Japan sliter med å komme seg ut av situasjonen med langvarig lav økonomisk vekst til tross for svært aktiv økonomisk politikk som forsøker å stimulere innenlandsk etterspørsel. Det som skjer synes å være at hver gang det sprer seg en forsiktig optimisme i japansk økonomi, så reagerer valutamarkedene med å styrke den japanske yen, noe som direkte rammer eksportutviklingen. Stabilisering i Kina Kinesisk økonomi har utviklet seg noe bedre igjen de siste månedene. Den økonomiske politikken driver nå utviklingen i innenlandsk etterspørsel på en helt annen måte enn tidligere da eksportutviklingen alene bestemte om økonomien skulle vokse. Hvorvidt de høye målsettingene om vekst i 2016 og 2017 er realistiske gjenstår å se. Det er vanskelig å bedømme om den store omleggingen mot en mer konsumdrevet økonomi virkelig finner sted. Russland svak oppgang igjen Økonomien i Russland ser ifølge de fleste observatører ut til å komme seg sakte ut av krisen som skyldtes fall i oljeprisene. Den svake økonomisk utviklingen de siste to årene har imidlertid også avdekket store underliggende og mer strukturelle problemer i russisk økonomi. De økonomiske sanksjonene treffer også ganske hardt i Russland. Blandet bilde i fremvoksende økonomier? De landene som har vært avhengig av råvarepriser og da særlig olje, sliter fremdeles med fall i BNP og kollaps i offentlig sektors inntekter. Andre store land som India gjør det noe bedre, og i Brasil kan nedgangen i økonomien snu forsiktig oppover igjen neste år. I Brasil regner en med at den politiske avklaringen som kom om presidentenes stilling vil ha en positiv effekt. Landet er særlig avhengig av tillit i det internasjonale finanssystemet for å unngå valutakursras og inflasjonsproblemer. 6

7 2. Utenrikshandel 2.1 Eksport Verdien av samlet norsk eksport har hittil i år falt med 15 prosent. Fortsatt er det oljeprisen som bidrar sterkest til nedgangen, men også andre varegrupper har de siste månedene hatt tiltakende fall i eksportverdien. Fastlandseksporten falt i samme periode med 3,5 prosent. Oljeprisen påvirker også fastlandseksporten ved at de raffinerte oljeproduktene og bearbeidede gassprodukter inngår her. Verdifallet for petroleumsproduktene som inngår i fastlandseksporten, var på hele 25 prosent. Hvis vi ser på fastlandseksporten unntatt disse petroleumsproduktene, har den falt med kun 1, 5 prosent hittil i år. Tabell 2.1 Eksportutvikling Figur 2.2 Eksport unntatt skip, oljeplattformer, råolje og naturgass Sesongjustert volumindeks og prisindeks 2000= Volumindeks sesongjustert Kilde: SSB Per august 2016 Endring fra i fjor Verdi Vekst Andel Eksport i alt ,0 100 Råolje og naturgass ,9 45,4 Skip og oljeplattformer ,3 0,9 Fastlandseksport ,5 53,7 Fastlandseksport unntatt bearbeidede petroleumsprodukter ,3 47,0 Hovedgrupper i fastlandseksport Fiskeprodukter ,0 21,4 Metaller ,4 13,7 Kjemiske produkter ,7 11,6 Tilvirkede petroleumsprodukter ,9 10,9 Råvarer, malmer og elkraft ,8 3,9 Trebasert industri ,4 2,9 Maskiner og div utstyr ,8 13,7 Teknologiske produkter* ,8 9,3 Diverse ferdigvarer ,2 12,6 Total fastlandseksport ,5 23,0 Figur 2.1 Overskudd på driftsregnskapet i prosent av BNP ,8 16,6 13,1 12,7 13,2 16,0 16,9 13,4 17,0 11,3 10,9 12,4 12,4 10,2 11, ,7 5, Kilde: SSB Fiskevarer er nå den største eksportgruppen (etter vår inndeling av fastlandseksporten i tabell 2.1). Veksten hittil i år har vært på over 26 prosent. Uten denne veksten i fiskeeksporten ville fastlandseksporten ha falt med ca. 6 prosent. Hele verdiveksten kan tilskrives prisøkninger, og sterkest prisvekst har det vært for oppdrettslaks. Prisveksten i norske kroner for fiskevarene samlet var i første halvår i år på 26 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Hittil i år har det ikke vært volumvekst. Også i fjor var det lav volumvekst og høy prisvekst. Den globale etterspørselen etter fisk er økende. Det er derfor ikke markedet som har begrenset volumveksten for norsk fiskeeksport. For oppdrettslaks er den sterke prisveksten sammenfallende med utflatingen av volumveksten, dvs. tilbudet fra norske eksportører. Kapasiteten i oppdrettsnæringen er regulert, og tilbudet er dermed gitt på kort sikt. 7

8 Figur 2.3 Eksportindeks fiskeprodukter Volumindeks og prisindeks 2000=100 Figur 2.4 Eksportindeks metaller Sesongjustert volumindeks og prisindeks 2000=100 For kjemiske produkter har eksportverdien vært tilnærmet uendret hittil i år. Ca. ¾ av denne gruppen er kjemiske råvarer og halvfabrikata. Etter en sterk prisoppgang i 2015 er prisene igjen synkende. Etter to år med sterk verdivekst er metalleksporten synkende. I tillegg til jern og stål er de viktigste metallene aluminium og ferrolegeringer. Hittil i år har metalleksporten blitt redusert med over 9 prosent som i sin helhet skyldes prisnedgang. Det er prisnedgang for alle metallgruppene. Sterkest nedgang for aluminium. I 2105 var det om lag tilsvarende prisoppgang. Sett over en toårsperiode har volumutviklingen vært tilnærmet uendret. Endringer i internasjonal etterspørsel gir sterke utslag på prisene. Disse to hovedgruppene, metaller og kjemiske råvarer, forklarer svært mye av de store svingningene i norsk vareeksport gjennom tidene. I fjor var det første gang på nærmere 15 år at tre- og papirindustrien samlet hadde økt eksport. Rundt år 2000 utgjorde eksport basert på skogsprodukter over 7 prosent av fastlandseksporten. I 2014 var andelen sunket til 2,4 prosent. Fremgangen har fortsatt hittil i år med en vekst på over 9 prosent. Eksporten av ulike råvarer som malmer, kull, stein- og edle metallprodukter har gått ned med over 10 prosent, mens verdien av elkrafteksporten har vært sterkt økende. De overnevnte hovedgruppene teller i alt 65 prosent av norsk fastlandseksport. Dette er eksportvarer med fluktuerende priser. Dessuten har de lav bearbeidelsesgrad i forhold til produksjons- og eksportverdien sammenliknet med ferdigvarer og teknologiprodukter. Når de internasjonale konjunkturtendensene viser fremgang, oppnår disse produsentene gode resultatmarginer. Den nest største hovedgruppe i tabellen er maskiner, utstyr og metallvarer. En vesentlig del av disse varene er tradisjonelle verkstedprodukter, men også produkter for det internasjonale offshoremarkedet. Eksporten har falt med nær 21 prosent hittil i år etter at denne varegruppen hadde en vekst på 26 mrd. kroner (65 prosent) i perioden

9 Eksporten av kunnskapsbaserte og teknologiske produkter falt de første åtte månedene med nær 11 prosent etter flere år med sterk vekst. Nedgangen er markert for et stort antall av disse svært ulike produktene blant annet utstyr til telekommunikasjon, elektriske og elektroniske delkomponenter samt teknisk-vitenskapelige produkter. Også flere av disse produktene er rettet mot det internasjonale maritimeog offshoremarkedet. Hittil i år var det sterkest vekst for hovedgruppen utstyr til transportmidler m.m.. Veksten var på hele 36 prosent. De viktigste produktene her er deler og tilbehør for motorkjøretøy, bl.a. bildeler produsert av industrien på Kongsberg og Raufoss. Her planlegges det økte investeringer etter inngåtte større langsiktige kontrakter. Eksporten av ferdigvarer er også i fremgang. Det er møbeleksporten som gir det største bidraget til veksten hittil i år, mens våpeneksporten, som er den nest største produktgruppen blant ferdigvarer, hadde markert tilbakegang. Svekkelsen for den norske kronen har styrket eksportbedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne kraftig de siste årene. Hittil i år er kronen svekket med 4,9 prosent etter en svekkelse på hele 10 prosent gjennom fjoråret. Den svake utviklingen for fastlandseksporten hittil i år skyldes ikke at bedriftene ikke har klart å utnytte konkuranseevneforbedringen. Den negative eksportutviklingen for maskiner, utstyr og metallvarer samt enkelte kunnskapsbaserte og teknologiske produkter må tilskrives det internasjonale skips- og offshoremarkedet. I eksportstatistikk viser denne etterspørselssvikten seg først i Eksportbedrifter knyttet til offshore og maritime markeder vil også oppleve betydelig lavere etterspørsel fra utlandet også i Bedring i konkurranseevne hos norske eksportbedrifter kan gi håp om å vinne markedsandeler også i de internasjonale skips- og offshoremarkedene. Hvis vi får noe bedring i internasjonal økonomi og fortsatt svak kronekurs i 2017, kan vi få økt eksport. Vi vil også kunne se tidsforsinkede effekter av bedringen i konkurranseevnen dersom kronekursen fortsetter å være svak gjennom Den produksjonsbaserte eksporten av olje og gass ventes ikke å endre seg mye i løpet av de neste årene. 2.2 Import Kronesvekkelsen er det sterkeste bidraget til den kraftige importprisveksten de siste månedene. Konsumprisindeksen for importvarer eksklusive jordbruksvarer viser de siste månedene en årlig vekstrate på 4,5 prosent. Oljeprodukter har imidlertid dempet nedgangen for importen totalt. Prisindeksen for ferdigvarer og bearbeidede produkter var i første halvår 7,6 prosent høyere regnet i forhold til samme periode i fjor. Så sterk prisvekst for denne gruppen av importvarer har det ikke vært siden midten av 1980-tallet. Importprisene bidro lenge til den svake norske prisstigningen og dermed også den sterke reallønnsveksten de siste 15 årene. I lengre perioder har det vært prisnedgang på importvarer som følge av økt import fra lavprisland som Kina og India. Kraftig redusert etterspørsel etter investeringsvarer fra oljevirksomheten, som har høy importandel, bidrar mye til den lave volumveksten for tradisjonell vareimport. Prisveksten på konsumvarer har også bidratt til en noe svakere volumutvikling for importen totalt. Det er ventet at importveksten fortsetter å være lav også som følge av at kronesvekkelsen vil vri noe av innenlandsk etterspørsel fra import til innenlandsk produksjon. Økte importpriser og prisnedgang for raffinerte oljeprodukter og metaller bidro mye til tap i bytteforholdet hittil i år. Dette bidrar igjen til at handelsoverskuddet blir under 100 milliarder kroner i år. På den annen side venter vi at stigende oljepris og andre bytteforholdsgevinster kan øke handelsoverskuddet fra og med neste år. Både tjenesteimporten og eksporten har vist svak vekst hittil i år. Vare- og tjenestebalansen samlet er foreløpig beregnet til drøyt 11 milliarder kroner i første halvår 2016, hvorav bare 2 milliarder kroner i andre kvartal. Lavere verdi på Norges vare- og tjenestebalanse overfor utlandet må vi tilbake til 1998 for å finne. Rente- og stønadsbalansen var i andre kvartal 2016 vel 71 milliarder kroner og utgjorde dermed det aller meste av de 83 milliarder kronene som var overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet. Fortsatt er dette et relativt høyt overskudd på driftsbalansen anslagsvis 5,5 prosent av BNP 2016 mot 8,7 prosent i fjor. Allerede i 2017 vil vi få en klar bedring i driftsbalansen. 9

10 3. Innenlandske konjunkturer 3.1 Norsk økonomi på vei oppover NHOs markedsindeks viser at veksten i norsk økonomi er tiltagende. For andre kvartal på rad øker andelen NHO-bedrifter som er positive både til markedssituasjonen og markedsutsiktene. Bildet er imidlertid sammensatt, og det er større forskjeller mellom ulike næringer enn vi har vært vant med de senere årene. En konsekvens av dette er at det også er store regionale forskjeller. Figur 3.1 NHOs markedsindeks Boliginvesteringene øker nå kraftig. Økte igangsettingstillatelser indikerer at boliginvesteringene vil fortsette å vokse i en tid fremover. Over tid virker det rimelig å anta at boligmarkedet følger utviklingen i realøkonomien. I så fall kan man forvente lavere boligprisvekst. Økt tilbud av boliger vil også isolert sett redusere boligprisveksten. Dette kan tyde på at boliginvesteringene vil avta i løpet av prognoseperioden. Bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge har beveget seg lite i etterkant av finanskrisen. Fremover forventer vi en forholdvis beskjeden investeringsoppgang. Hovedårsaken til dette er den beskjedne oppgangen i norsk og internasjonal etterspørsel. Lave renter og en bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen kan også bidra til å øke investeringene noe. Fallet i oljeinvesteringene fra første kvartal 2014 utløste konjunkturnedgangen i norsk økonomi. Oljeselskapene har gjennomført omfattende kostnadskutt. Kombinert med en økning i oljeprisen har imidlertid flere feltutbygginger igjen blitt lønnsomme. Vi legger som tidligere til grunn at utviklingen i oljeinvesteringene når et vendepunkt i løpet av neste år. De negative ringvirkningene av reduserte oljeinvesteringer vil dermed gradvis avta i styrke. Innretningen på den økonomiske politikken er nå den mest ekspansive vi har sett siden finanskrisen. Ekspansiv finanspolitikk har bidratt til å øke aktiviteten innenfor offentlig sektor og bygge- og anleggsnæringen. Norske kroner har svekket seg som en følge av at Norges Bank har senket styringsrenten. Dette har gitt økt aktivitet innenfor reiseliv, fiske- og havbruksnæringen og konkurranseutsatt virksomhet. Moderate lønnsoppgjør har også bidratt til å forbedre den kostnadsmessige konkurranseevnen. Husholdningenes etterspørsel har avtatt. Det er fortsatt vekst i tjenestekonsumet, mens varekonsumet er om lag uendret det siste året. Inneværende år blir trolig reallønnsveksten negativ som en konsekvens av midlertidig høy prisvekst. Hittil har husholdningene blitt delvis kompensert for lavere lønnsvekst gjennom reduserte renteutgifter. Fremover legger vi til grunn at denne effekten avtar. Moderat økonomisk vekst og sysselsettingsvekst innebærer at veksten i husholdningenes realdisponible inntekter trolig vil være moderat kommende periode. Dette vil innebære en moderat vekst i husholdningenes etterspørsel. Som vi har omtalt nærmere i kapittel 2, falt eksporten av tradisjonelle varer i første halvår. Nedgangen kan ikke forklares gjennom endringer i den kostnadsmessige konkurranseevnen eller internasjonal etterspørsel. Eksportnedgangen skyldes i hovedsak lavere eksport av oljerelaterte produkter. Vi legger derfor til grunn at eksporten vil øke igjen til neste år på bakgrunn av noe vekst i internasjonal etterspørsel og den tidligere forbedringen av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Offentlig konsum og investeringer har økt med den ekspansive finanspolitikken. Særlig har offentlig etterspørsel rettet mot bygge- og anleggsektoren økt. Dersom det kommer et konjunkturomslag nå, reduseres behovet for at offentlig etterspørsel skal erstatte redusert privat etterspørsel. En videreføring av nåværende innretning på finanspolitikken kan dermed fortrenge privat næringsvirksomhet. Arbeidsledigheten har flatet ut. Dette gjelder både SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) og NAVs registerbaserte mål på arbeidsledigheten. Tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap viser at sysselsettingen øker 10

11 i offentlig sektor og bygge- og anleggsnæringen. I alle andre hovedgrupper falt sysselsettingen i første halvår. Veksten i arbeidstilbudet har imidlertid også avtatt. Lavere arbeidsinnvandring og en økning av nordmenn som har falt utenfor arbeidsmarkedet, er årsakene til dette. Redusert vekst i arbeidstilbud motvirker dermed reduksjonen i sysselsettingen, slik at arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken har flatet ut. NAVs registerbaserte tall viser at arbeidsledigheten har økt på Sør-Vestlandet siden sommeren 2014, mens den har vært uendret eller redusert i resten av landet. Dette stemmer godt overens med tall fra Næringslivets økonomibarometer. Samlet sett anslår vi at konjunkturbunnen passeres inneværende år. Lavkonjunkturen blir imidlertid langvarig ifølge våre prognoser. Våre anslag innebærer at veksten i BNP for Fastlands-Norge er tilbake til trendveksten først i Fordelt på ulike etterspørselskomponenter er det fastlandseksporten, offentlig etterspørsel og boliginvesteringene som trekker opp veksten til neste år. Det gradvis avtagende fallet i oljeinvesteringene bidrar også til å løfte aktivitetsnivået i norsk økonomi. 3.2 Moderat forbruksvekst Husholdningenes konsum står for om lag halvparten av BNP for Fastlands-Norge. Utviklingen i privat konsum er derfor en viktig faktor for veksten i norsk økonomi. I etterkant av finanskrisen vokste husholdningenes realdisponible inntekter raskere enn konsumet. Dette har sitt motstykke i økt sparing. Når husholdningene øker sparingen, betyr det at inntektsveksten avtar i andre deler av økonomien, noe som igjen reduserer sysselsettingsveksten. Husholdningenes sparing bidro dermed til at høykonjunkturen i perioden ble moderat. Husholdningenes konsum er om lag likt fordelt mellom vare- og tjenestekonsum. Tjenestekonsumet vokser nå raskere enn varekonsumet. I andre kvartal inneværende år var veksten i tjenestekonsumet om lag fire prosent høyere sammenlignet med andre kvartal i fjor. Under tilsvarende periode vokste varekonsumet med i underkant av to prosent. Figur 3.3 vare- og tjenestekonsum Faste 2015-priser, sesongjustert. Figur 3.2 Vekstbidrag fordelt på etterspørselskomponenter Bidrag BNP-Fastlands-Norge, i prosent. NHOs prognoser På produksjonssiden innebærer våre anslag at industriens bruttoprodukt faller i år for deretter å øke noe til neste år. Både lavere fall i oljeinvesteringene og økt eksport av tradisjonelle varer bidrar til dette. Produksjonsveksten av andre varer og tjenester øker markert i år, for deretter å avta noe. Lavere vekst i boliginvesteringene og offentlig etterspørsel er årsakene til denne utviklingen. Produksjonene av tjenester vil øke utover i prognoseperioden etter hvert som veksten i innenlandsk etterspørsel tiltar. Hovedforklaringen til den lave veksten i varekonsumet er utviklingen i varige konsumvarer. Denne varegruppen inneholder varer som vi kan anta at benyttes over flere perioder, som for eksempel biler, møbler og hvitevarer. Dette er varer med investeringspreg, selv om de registreres som konsum i nasjonalregnskapet. Ved økt usikkerhet rundt fremtidig inntekt utsetter ofte husholdningene relativt sett store innkjøp. I tillegg kan prisøkningen på importerte konsumvarer ha bidratt til at etterspørselen har vridd seg fra varer mot tjenester, i og med at tjenester har blitt relativt sett billigere. Over tid er veksten i husholdningenes konsum korrelert med vekst i husholdningenes realdisponible inntekter. Veksten i husholdningenes konsum har avtatt. Lavere vekst i de realdisponible inntektene er hovedårsaken 11

12 til denne utviklingen. Utviklingen i husholdningenes disponible inntekter er avhengig av utviklingen i lønn, renter og skatt. Lønnsveksten har avtatt som en følge av lavere økonomiske vekst og sysselsetting. Lønnsinntektene står for om lag 70 prosent av husholdningenes disponible inntekter, og det er dermed den klart største inntektsposten. Husholdningene sett under ett er netto låntagere, slik at det lavere rentenivået til en viss grad har kompensert for den avtagende lønnsveksten i form av lavere renteutgifter. Handlingsrommet i pengepolitikken er imidlertid begrenset. Husholdningene vil dermed trolig ikke få tilsvarende reduksjon i renteutgiftene sammenlignet med perioden fra 2014 og frem til i dag. Dette taler isolert sett for lavere vekst i husholdningenes disponible inntekter. 12-månedersveksten i konsumprisene var i august 4,0 prosent. Den gjennomsnittlige konsumprisveksten hittil i år er om lag 3,5 prosent, målt i årlig rate. Dersom konsumprisveksten ikke avtar betydelig i løpet av de neste fire månedene, ligger det an til å bli en reallønnsnedgang i Hovedårsaken til økningen i konsumprisene er økte importpriser, som igjen er en konsekvens av kronesvekkelsen fra sommeren 2014 frem til årsskiftet. Dette er en midlertidig effekt som etter hvert vil fases ut. Kombinert med lavere vekst i innenlandsk etterspørsel virker det rimelig å anta at konsumprisveksten vil avta fremover. Figur 3.4 konsumpriser 12-måndersvekst, i prosent På den andre siden vil lavere prisvekst isolert sett øke veksten i realdisponible inntekter. Vi legger også til grunn en viss skattelette i husholdningssektoren, noe som også vil virke positivt på utviklingen i disponible inntekter. Lavere prisvekst og skatteletter er imidlertid ikke nok til at veksten i privat konsum vil forbli lav ut prognoseperioden. Figur 3.5 Privat konsum Årlig vekst, i prosent. NHOs prognoser Anslagene er usikre. Veksten kan ta seg raskere opp enn hva vi legger til grunn. En internasjonal høykonjunktur vil kunne øke veksten i fastlandsøkonomien raskere enn det vi legger til grunn i denne rapporten. På den andre siden kan en eventuell negativ utvikling i boligmarkedet medføre at husholdninger øker sparingen, noe som vil redusere veksten i husholdningenes etterspørsel sammenlignet med det vi legger til grunn i denne rapporten. 3.3 Boligmarkedet Vi anslår at veksten i privat konsum vil avta i 2017 og ut prognoseperioden. Hovedårsaken til dette er utviklingen i husholdningenes realdisponible inntekter. Lønnsveksten vil trolig forbli relativt lav på bakgrunn av forholdsvis beskjeden økonomisk vekst og det store behover for omstilling. Vi legger rentebanen til Norges Bank til grunn, noe som innebærer om lag uendret rentekostnader i 2017 og noe økte rentekostnader i Boligmarkedet er preget av relativt store regionale forskjeller. 12-månedersveksten i boligprisene var i august i overkant av ni prosent. I Oslo har prisene vokst med om lag 16 prosent det siste året, mens de har falt med tre prosent i Rogaland under tilsvarende periode. Forskjellen kan delvis forklares gjennom ulik realøkonomisk utvikling i de ulike delene av landet. Det er imidlertid vanskelig å forklare prisomslaget i Oslo fra mars til august utelukkende gjennom den realøkonomiske utviklingen. 12

13 Figur 3.6 Boligpriser 12-måndersvekst, i prosent investeringer har dermed bidratt til at veksten i fastlandsøkonomien nå er økende. Figur 3.7 igangsettingstillatelser Antall Boligprisene varierer med utviklingen i realøkonomien, renter, bygging av nye boliger, prisforventninger, skattesystemet og kapitaltilgang. Over tid virker det rimelig å anta at boligprisutviklingen følger utviklingen i realøkonomien. Boligprisveksten avtok i takt med realøkonomien gjennom 2015 og starten av inneværende år. Fra og med mars har imidlertid boligprisveksten igjen tiltatt, uten at utviklingen i realøkonomien har tatt seg opp tilsvarende. Det har heller ikke vært noen endringer i skattesystemet, rentene eller kapitaltilgangen som kan forklare omslaget i boligprisutviklingen. Økt tilbud av nye boliger vil på sikt virke prisdempende. Problemet er imidlertid at tilbudet av nye boliger er rigid. Antall igangsettingstillatelser har økt, og boliginvesteringer øker i nasjonalregnskapet. Økt tilbud av boliger er imidlertid et lite egnet virkemiddel til å redusere boligprisveksten på kort sikt. Dermed står vi igjen med husholdningenes forventninger. Dersom det er husholdningenes forventninger til fremtidig boligprisvekst som øker husholdningenes etterspørsel etter boliger i dag, er prisveksten i mindre grad knyttet til den reelle verdien på boligen. Dette øker sjansen for at eventuell negativ priskorreksjon blir større sammenlignet med en situasjon der prisene er drevet av fundamentale forhold. Jo større priskorreksjonen blir, jo større vil de realøkonomiske konsekvensene være. Vi anslår at boliginvesteringene vil fortsette å øke det neste året. Det er to årsaker til dette. For det første bidrar veksten i antall igangsettingstillatelser hittil i år til å øke boliginvesteringene kommende kvartaler. For det andre bidrar prisveksten til økte boliginvesteringer på mellomlang sikt. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at veksten i boligprisene og boliginvesteringene fortsetter ut prognoseperioden gitt den realøkonomiske utviklingen vi legger til grunn. Over tid virker det derfor rimelig å anta at utviklingen i boligmarkedet vil nærme seg den øvrige realøkonomiske utviklingen. Dette innebærer en justering i Figur 3.8 Boliginvesteringer Årlig vekst, i volum. NHOs prognoser I prosent Boliginvesteringene er korrelert med antall igangsettingstillatelser. Det tar imidlertid tid før en økning i antall igangsettinger slår ut i økte boliginvesteringer. Fra 2014 til 2015 økte antall gitte igangsettingstillatelser med om lag 15 prosent. Effekten dette har på realøkonomien, ser vi nå i form av økte boliginvesteringer. Fra første til andre kvartal økte boliginvesteringene med 2,3 prosent, sesongjustert og målt i volum. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor var boliginvesteringene 8,5 prosent høyere. Økte bolig- 13

14 3.4 Lav investeringsvekst Bedriftsinvesteringene har beveget seg lite gjennom konjunkturforløpet i etterkant av finanskrisen. Konjunkturene har istedenfor vært preget av svingninger i oljeinvesteringene. Oljeinvesteringene er korrelert med oljeprisen, mens bedriftsinvesteringene i større grad er korrelert med utviklingen i internasjonal etterspørsel. For bedriftsinvesteringene virker rentekanalen, sammenhengen mellom finansieringskostnader og investeringer, noe svakere enn tidligere. Lav investeringsvekst er en global trend. I store deler av den vestlige verden har investeringsetterspørselen forblitt på et lavt nivå i etterkant av finanskrisen, på tross av et rekordlavt rentenivå. En mulig forklaring på dette er sekulær stagnasjon, som ble relansert av professor Larry Summers. Ifølge Summers er det strukturelle årsaker til at investeringsetterspørselen uteblir og sparingen øker. Kombinasjonen av lavere investeringer og økt sparing presser likevektsrenten, dvs. det rentenivået som sikrer full sysselsetting, under null. Siden renten ikke kan bli for negativ (kontanter er et perfekt substitutt) blir konsekvensen av dette at konvensjonell pengepolitikk blir mindre effektiv. Årsakene til at investeringsveksten har avtatt og sparingen har økt er sammensatt. Teknologiintensive bedrifter, som for eksempel Google, investerer lite i realkapital. Befolkningsveksten er avtagende, noe som reduserer behovet for investeringer dersom det er en sammenheng mellom antall sysselsatte og investeringer. I tillegg øker prisene på tjenester raskere enn prisene på varer, noe som isolert sett reduserer volumandelen på realkapitalen. Samtidig har økt ulikhet trolig økt sparingen, ettersom den marginale sparetilbøyeligheten øker med inntektene. Alle disse mekanismene trekker i retning av lavere likevekstsrente. Investeringene samlet sett vokste med om lag 7 prosent i gjennomsnitt i perioden , målt i volum. I 2014 og 2015 avtok investeringene noe. Bevegelsene til oljeinvesteringene var hovedårsaken til både veksten og den påfølgende nedgangen. Samlet sett forventer vi en beskjeden investeringsoppgang de neste årene. Avtagende nedgang i oljeinvesteringene, kombinert med økte bolig- og offentlige investeringer er årsaken til denne utviklingen. Figur 3.9 Investeringer Indeks, 2007 = 100. Sesongjustert og faste priser 3.5 Investeringsveksten i fastlandsøkonomien uteblir Bedriftsinvesteringene vil også øke noe, men økningen er for liten til å betegnes som en bred kapasitetsutvidelse i fastlandsøkonomien. I våre modellberegninger er produksjonsvolum og renter avgjørende for investeringsutviklingen. Produksjonsvolumet følger av etterspørselen. Når etterspørselen øker, vil bedriften først utvide produksjonskapasiteten innenfor eksisterende rammer. Dersom etterspørselen fortsetter å øke, vil bedriften utvide produksjonskapasiteten, og derfor øke investeringene. En annen årsak til å investere er for å erstatte eksisterende kapitalutstyr. Etterspørselsveksten blir trolig for lav til at et stort antall bedrifter vil ha behov for å utvide produksjonskapasiteten. Eksportandelen til fastlandsbedriftene innebærer trolig at det må komme et markert omslag i internasjonal konjunkturer dersom det skal komme et investeringsomslag. Bedriftsinvesteringene fordelt på næringsgrupper viser at investeringene har vokst mest innenfor annen vareproduksjon siden 2010, blant annet som en følge av økte investeringer i bygge- og anleggssektoren. Utviklingen i tjeneste- og industriinvesteringene har vært om lag uendret under samme periode. 14

15 Figur 3.10 Bedriftsinvesteringene fordelt på grupper. Indeks 2007=100 skyldes ulik metodebruk. Samlet sett antyder ikke de ulike indikatorene et markert investeringsomslag i industrien. Figur 3.12 NHOs investeringsindeks SSBs investeringstelling for industrien anslår at industriinvesteringene vil øke med om lag 7 prosent inneværende år, målt i løpende priser. Økte investeringer innenfor ikke-jernholdige metaller og oljeraffineri, kjemisk og farmasøytisk industri er årsaken til økningen. Dette kan igjen knyttes til enkelte store investeringsprosjekter. Tellingen anslår en investeringsnedgang i Nedgangen skyldes ferdigstillingen av prosjekter innenfor oljeraffineri, kjemisk og farmasøytisk industri. Figur 3.11 SSBs investeringstelling industrien Løpende priser, milliarder kroner Færre bedrifter melder om ulike investeringshindringer. Det er imidlertid fortsatt etterspørselsrelaterte investeringshindringer som er størst. Om lag 1/3 av bedriftene melder om at synkende omsetning eller ordreinngang og reduserte salgspriser er en stor utfordring for å øke investeringene. I industrien er det, i tillegg til redusert etterspørsel, økte priser på vareinnsats som hindrer investeringer. Dette er trolig en konsekvens av økte importpriser. Innenfor byggevirksomhet er manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft den største investeringshindringen. Økte boliginvesteringer og en ekspansiv finanspolitikk er trolig årsaken til knappheten på arbeidskraft i denne sektoren. Figur 3.13 Investeringshindre I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedrift i å øke investeringene? Andel som svarer stor utfordring NHOs investeringsindeks viser at det nå er like mange bedrifter som planlegger å øke og redusere investeringene. Det er fortsatt petroleumsintensive bedrifter som er mest negative til investeringsutsiktene. På den andre siden har industribedriftene blitt mer positive. Det er spesielt trelast og trevareindustrien, kjemiske råvarer og data og elektrisk utstyr som bidrar til økningen. Oljerelaterte næringer, for eksempel bygging av skip og oljeplattformer og metallvareindustrien planlegger fortsatt å redusere investeringene. Forskjellen mellom NHOs investeringsindeks og SSBs investeringstelling Vi legger anslagene fra revidert nasjonalbudsjett til grunn for våre prognoser for offentlige investeringer. Utviklingen i offentlige investeringer i første halvår 15

16 innebærer økte offentlige investeringer i andre halvår. Økningen i 2017 er delvis knyttet til import av jagerfly, noe som vil ha begrensede virkninger på norsk økonomi. 3.6 Petroleumsinvesteringene når trolig et vendepunkt i 2017 Oljeinvesteringene nådde et foreløpig toppunkt i tredje kvartal Investeringene begynte dermed å falle om lag et halvt år før oljeprisen begynte å falle. Investeringsfallet i denne perioden var først og fremst innenfor felt i drift. Årsaken til dette var at flere større oppgraderingsprosjekter var i ferd med ferdigstilles. Det påfølgende oljeprisfallet bidro imidlertid til at investeringsfallet ble kraftigere og varte lengre enn antatt. Figur 3.14 Oljeinvesteringer som andel av BNP-Fastlands-Norge, spotpris råolje og terminpriser. I prosent og USD per fat. er at det er store ugjenkallelige kostnader knyttet til oljeproduksjon på norsk sokkel. Det vil derfor ikke være lønnsomt å nedlegge produksjonen i felt i drift. Oljeselskapene vil derfor prøve å redusere kostnadene uten å redusere den løpende produksjonen. Det virker imidlertid rimelig å anta at det er en korrelasjon mellom letekostnadene og funn, slik at redusert leteaktivitet i dag vil redusere produksjonen lengre frem i tid. SSBs investeringstelling for olje- og gassbedrifter viser at det planlegges investeringer for om lag 160 mrd. inneværende år, målt i løpende priser. Dette er en nedgang på i overkant av 15 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for Samtlige investeringsområder er nedjustert det siste året. Investeringene for leting og konseptstudier er redusert med om lag 1/3. Dette tilsvarer om lag 11 milliarder i løpende priser. Feltutbygging og felt i drift er redusert med henholdsvis 9 og 13 prosent. I den grad prisene på ulike innsatsfaktorer er redusert, kan investeringsfallet bli mindre i volum sammenlignet med løpende priser. Figur 3.15 Investeringer olje- og gassvirksomhet Mrd. kroner, løpende priser Oljeprisfallet har redusert inntektene til oljeselskapene. For å opprettholde profitten har oljeselskapene kuttet kostnader. Kostnadskuttene har ifølge Oljedirektoratet kommet i form av mer kostnadseffektive utbyggingsløsninger og reduserte priser på ulike innsatsfaktorer. Dette har medført at oljeselskapene har utsatt nye prosjekter og kuttet investeringene. Tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet viste at oljeinvesteringene falt med i underkant av fire prosent fra første til andre kvartal, sesongjustert og målt i volum. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor var investeringene om lag 18 prosent lavere. Tall fra det årlige nasjonalregnskapet viser at oljeselskapene fra 2013 til 2015 har kuttet investeringene mest innenfor felt i drift og leting. Nedgangen i felt i drift er trolig en kombinasjon av ferdigstillingen av store oppgraderinger og lavere oljepris. Nedgangen i letekostnadene er imidlertid en konsekvens av oljeprisfallet. Årsaken til at letekostnadene er kuttet relativt sett mye Til neste år planlegger bedriftene å investere for om lag 150 milliarder. Dette er en nedgang på 18 prosent sammenlignet med anslag for 2016 gjennomført i tilsvarende periode. Investeringsanslagene for 2016 ble imidlertid redusert kraftig fra august 2015 frem til august Det er derfor mer naturlig å sammenligne investeringsanslagene for 2017 med nåværende investeringsanslag for Denne sammenligningen gir en investeringsnedgang på om lag 6 prosent fra 2016 til Dette innebærer at de negative effekten av oljeinvesteringsnedgangen blir mindre til neste år sammenlignet med inneværende år. Dette stemmer godt overens med våre egne prognoser, som er basert på konjunkturrapporten til Norsk olje og gass. 16

17 Industrien har en relativt sett stor leveranse til petroleumsinvesteringer. I hovedsak gjelder dette verft og verkstedindustri. Det er derfor ikke overraskende at industriproduksjonen har falt kraftig i disse industrinæringene. Importandelen til petroleumsinvesteringene er i underkant av 40 prosent. Dette er høyt sammenlignet med andre etterspørselskomponenter. Den høye importandelen bidrar til å dempe effektene av petroleumsinvesteringsfallet. I våre prognoser legger vi til grunn at oljeinvesteringene når et vendepunkt i Dermed vil de negative direkte og indirekte effektene av lavere investeringsaktivitet gradvis avta. Oljeprisen har steget fra under 30 dollar fatet ved årsskiftet til om lag 50 dollar fatet. Kombinert med kostnadskutt medfører dette at flere investeringsprosjekter blir lønnsomme. Det er imidlertid lite trolig at økt aktivitet i oljesektoren vil bidra til å løfte aktivitetsnivået i økonomien i løpet av prognoseperioden frem mot oljerelaterte virksomheter. Bygge- og anleggsnæringen, reiseliv og fiske- og havbruksnæringen består i stor grad av bedrifter som har banklån som eneste finansieringsalternativ, mens oljerelaterte virksomheter trolig i større grad hadde flere finansieringsalternativer. Nedgangen i obligasjonslån underbygger til en viss grad denne påstanden. Figur 3.16 Kredittvekst ikke-finansielle foretak 12-månedersvekst fordelt på kredittkilde. I prosent 3.7 Kredittmarkeder Finansmarkedenes oppgaver er å omgjøre korte innskudd til lange utlån og fordele risiko mellom ulike økonomisk aktører. Offentlige reguleringer er imidlertid nødvendig for å forhindre at finansielle ubalanser vokser frem. I etterkant av finanskrisen ble bankene pålagt å øke egenkapitalen. Dette reduserte bankenes evne til å gi lån, men gjør samtidig bankene mer robuste ved eventuelt nye økonomiske tilbakeslag. I perioden var bankenes utlånsvekst til ikke-finansielle foretak lav i forhold til den økonomiske veksten. Det er trolig flere årsaker til dette. For det første økte bankene egenkapitalen i denne perioden. Det var derfor mindre tilgjengelig utlånskapital. For det andre var etterspørselen fra husholdningssektoren relativt høy. Kombinert med nye risikovekter for bedriftsog boliglån bidro dette trolig til å vri tilbudet av kapital i større grad mot husholdningssektoren. For det tredje var bedriftsinvesteringsveksten i fastlandsøkonomien lav, slik at etterspørselen etter kapital også trolig var begrenset. Utlånsveksten fra bankene til bedriftene økte fra høsten 2014 til våren Deretter har utlånsveksten vært om lag uendret på 5 prosent, målt i årlig rate. Det virker rimelig å anta at banklånsutveksten er positivt korrelert med veksten i realøkonomien. At bankutlånsveksten øker samtidig som veksten i realøkonomi avtar virker derfor tilsynelatende som et paradoks. Forklaringen er trolig todelt. For det første var bankene i stor grad ferdige med å oppfylle nye regulatoriske egenkapitalkrav sommeren Dette økte isolert sett utlånsevnen til bankene. For det andre etterspør trolig næringene som i dag vokser raskest, banklån i større grad sammenlignet med Tall fra næringslivets økonomibarometer viser at manglende tilgang på kreditt og finansiering ikke er den viktigste faktoren til hinder for nye investeringer nå. I tredje kvartal svarte 11 prosent av NHOs medlemmer at dette var en stor utfordring. Dette kan tyde på at det i hovedsak er manglende etterspørsel, og ikke mangel på kreditt, som holder igjen investeringsveksten. Ved manglende tilgang på kreditt ville også trolig rentene økt. Dette kommer av at bedrifter i en slik situasjon trolig vil begynne å by over hverandre for å få tilgang på kreditt. Figur 3.17 renter. I prosent Om lag en av fire bedrifter innenfor bygge- og anleggsnæringen og reiseliv svarer at bankenes utlånspolitikk medfører at bedrifter i egen bransje revurderer eller 17