Over tid har det skjedd endringer både i antall byer som sammenliknes og hvilke indikatorer som brukes for å måle verdiskapingsevnen.

Transkript

1 Dato: 11. november 2011 Byrådssak /11 Byrådet Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner BJOL SARK Hva saken gjelder: Siden 1999 har IRIS (International Research Institute of Stavanger) med jevne mellomrom (seks rapporter) tatt pulsen på verdiskapingsevnen i storbyregionene. Den hittil siste rapporten ble fremlagt i oktober Med utgangspunkt i en del valgte indikatorer på verdiskaping, foretas det en sammenlikning av utviklingen i verdiskapingsevnen i perioden for storbyområdene: Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Tromsø. Årets måling er finansiert av de seks byene samt Innovasjon Norge. Over tid har det skjedd endringer både i antall byer som sammenliknes og hvilke indikatorer som brukes for å måle verdiskapingsevnen. Prosjektets målsetting er å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for politikkutforming regionalt og nasjonalt gjennom å utvikle og tallfeste indikatorer for de viktigste drivkreftene for norske storbyregioners verdiskapingsevne. Rapporten inneholder mye interessant informasjon både om den faktiske verdiskaping og ikke minst storbyregionenes potensial for vedvarende høy verdiskaping. Det siste gjennom et tydelig fokus på en del underliggende forhold som vil kunne påvirke fremtidig verdiskaping. De seks storbyregionene slik de er definert i rapporten (Osloregionen 30 kommuner, Kristiansandregionen 8 kommuner, Bergensregionen 14 kommuner, Trondheimsregionen 10 kommuner, Stavangerregionen 14 kommuner og Tromsøregionen 2 kommuner), huser nær halvparten av landets befolkning. Storbyregionene er i sterk vekst. I perioden har ca 70 % av befolkningsøkningen i Norge funnet sted i disse seks regionene. Osloregionen har den overlegent største veksten (43000), mens både Stavanger og Bergen har hatt en vekst på i denne perioden. Rapporten er bygget opp slik at når en måler regionenes evne til verdiskaping, så måler en de relative forskjeller mellom de 6 storbyregionene på de aktuelle indikatorer. Regionene gis en score fra 1 4 på de ulike indikatorene. Å få score på 1 indikerer at en storbyregion kommer relativt dårlig ut på den aktuelle indikator, mens en verdi på 4 indikerer at en ligger bra an i forhold til de andre byene en sammenliknes med. Målingen er slik innrettet at en alltid får en høy og en lav score. Men det er ikke alltid at en måling har indikatorer med verdier 2 og 3. 1

2 I tillegg til å måle de ulike byregioners potensial for fremtidig verdiskaping, gir rapporten også en indikator på faktisk verdiskaping. Det mål som brukes på faktisk verdiskaping er gjennomsnittlig bruttoinntekt per innbygger. Basert på et slikt mål er det Stavangerregionen som har størst verdiskaping etterfulgt av Oslo og Bergen. Osloregionen er den storbyregionen som kommer klart best ut mht evne til verdiskaping., dvs. potensial for en høy verdiskaping også i fremtiden. Her inntar Stavanger 2. plass i rangeringen fulgt av Bergen på tredje. Bergen har imidlertid hatt størst fremgang i evne til verdiskaping i perioden Rapporten analyserer 25 indikatorer i forhold til 6 drivkrefter for vedvarende høy verdiskaping i storbyregionene. Drivkreftene er:: Kompetansekapital Nyskapingsevne Infrastruktur Konkurransedyktig kommunal sektor Bo- og levekår Internasjonalisering og nettverk:. En betydelig del av den relative fremgang i Bergens verdiskapingsevne i perioden er knyttet til drivkraften konkurransedyktig kommunal sektor. Den faktiske vekst i befolkningen i de nevnte seks storbyområdene samt disse områdenes faktiske verdiskaping, og ikke minst storbyområdenes evne til vedvarende høy verdiskaping, understreker behovet for en offensiv storbypolitikk på nasjonalt nivå. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Rapporten ansees å være av interesse for bystyret som kommunens øverste styringsorgan og som trekker opp de overordnete retningslinjer for kommunens virksomhet.. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar den fremlagte rapport om Verdiskaping i norske storbyregioner til orientering. Monica Mæland byrådsleder 2

3 Saksutredning: Bakgrunnsdata De seks storbyregionene som omfattes av analysen i rapporten er (Osloregionen 30 kommuner, Kristiansandregionen 8 kommuner, Bergensregionen 14 kommuner, Trondheimsregionen 10 kommuner, Stavangerregionen 14 kommuner og Tromsøregionen 2 kommuner). Disse storbyregionene huser nær halvparten av landets befolkning. Storbyregionene er i sterk vekst. I perioden har ca 70 % av befolkningsøkningen i Norge funnet sted i disse seks regionene. Osloregionen har den overlegent største veksten (43000), mens både Stavanger og Bergen har hatt en vekst på i denne perioden. Folketall i storbyregionene Region Osloregionen Bergensregionen Stavangerregionen Trondheimsregionen Kristiansandregionen Tromsøregionen Det er foretatt noen mindre justeringer av kommuner som faller inn under de ulike storbyområdene fra 1991 til Dette svekker imidlertid ikke illustrasjonens relevans knyttet til vekstkraften i de aktuelle storbyregioner. I rapporten legges det frem et mål på den faktiske verdiskapingen i de ulike storbyregionene. En måling som sier noe om hvordan situasjonen var i går. Å få fastlagt nivået på dagens verdiskaping er et godt utgangspunkt for dimensjonering av tiltak og ambisjonsnivå knyttet til fremtidig verdiskaping. Byens evne til verdiskaping vil ha stor betydning for hvilke inntekter kommunen får i form av skatt fra lønnsinntekt og næringsvirksomhet, selv om selskapsskatten pt utliknes på et nasjonalt nivå. Det som gjør denne rapporten interessant er at den i tillegg forsøker å etablere en måling av regionenes fremtidig evne til verdiskaping. For å få dette til, bruker en indikatorer knyttet til så vel regional næringsvirksomhet som politisk beredskap til å takle utfordringer. Indikatorer på reell verdiskaping All måling reiser spørsmål om måleproblemer. Dvs. hvordan en definerer en regions verdiskaping og hvorvidt det finnes gode data som gjør at en faktisk måler det en ønsker å måle. På en del områder er dataene i begrenset grad tilgjengelig på et kommunenivå. På den annen side vil fylkestall for alle regioner bortsett fra Oslo, kunne gi en feil indikasjon på den aktuelle storbyregions verdiskaping. I rapporten er det en diskusjon av ulike måter å måle verdiskapingen på regionalt nivå. En måte å se dette på, er å definere verdiskaping til å være de verdier som skapes av regionens innbyggere - dvs. gjennomsnittlig inntekt fra innbyggernes arbeidsinnsats og eierskap til naturressurser og kapital. Slik informasjon finnes på kommunenivå. Svakheten ved en slik måleindikator er at kapitalinntektene som fanges opp i denne målingen, ikke nødvendigvis kommer fra næringsvirksomhet i egen storbyregion. 3

4 Med de forbehold som en slik måleproblemdiskusjon innebærer, har IRIS laget slik figur for å indikere den faktiske verdiskaping per innbygger i de aktuelle byregionene Kilde: IRIS Figuren viser at gjennomsnittlig bruttoinntekt per innbygger i Stavangerregionen fra og med 2008 har gått forbi de gjennomsnittlige bruttoinntektene i Osloregionen. Bergensregionen inntar en klar tredjeplass i en slik rangering. Indikatorer på fremtidig verdiskapingsevne En ting er å ha en dokumentert høy verdiskaping i dag, noe ganske annet er å ha en evne til vedvarende høy verdiskaping i fremtiden. Rapporten identifiserer 25 verdiskapingsindikatorer fordelt på 6 drivkrefter for verdiskaping. Drivkreftene er: Kompetansekapital Nyskapingsevne Infrastruktur Konkurransedyktig kommunal sektor Bo- og levekår Internasjonalisering og nettverk I kåringen av den region som har den største verdiskapingsevnen får hver region en karakter fra 4 til 1 på hver indikator, hvor 4 indikerer at regionen har en høy relativ verdiskapingsevne, mens 1 indikerer en relativt lav evne til verdiskaping. Flere regioner kan oppnå toppscore på samme indikator og tilsvarende for lav score. Osloregionen har den klart største evnen til verdiskaping. Dette er også den overlegent største storbyregionen i Norge. Regionen oppnår toppscore på 14 av 25 indikatorer. Stavangerregionen som rangeres som den region som har nest størst evne til verdiskaping har til tilsammenlikning toppscore på 9 av indikatorene. Bergensregionen oppnår på sin side 4

5 toppscore på 6 av indikatorene. Sammen med Kristiansand oppnår de to ovennevnte byregionene bla oppscore på indikatoren, vekst i antall sysselsatte siste 3-årsperiode(%). IRIS har sammenfatet byregionenes evne til verdiskaping i nedenstående figur: Kilde: IRIS Figuren viser at Bergensregionen har hatt den største forbedringen i verdiskapingsevnen i perioden Hva er årsaken til den betydelige forbedringen i verdiskingsevnen? IRIS sin analyse viser at Bergen jevnt over holder sin relative posisjon på de ulike indikatorene, og at en på en del områder har fått en høyere score enn i 2007 rapporteringen. De største endringene har imidlertid kommet på de indikatorer som er knyttet til drivkraften Konkurransedyktig kommunal sektor. De indikatorer som er brukt er: Indikatorer brukt i analysen Bergens score 2011 (2007 score i parantes) Effektiv service og brukervennlighet basert på KOSTRA 4 (1) Nettbaserte oversikter over tilgjengelige næringsarealer 4 (4) Antall ansatte i kommunal forvaltning med utdannelse på 2 (2) høyskole- eller universitetsnivå Antall igangsatte boliger i forhold til total andel boliger 4 (2) I tillegg til de tydelige forbedringene på denne drivkraften, har Bergen også oppnådd en forbedret score på drivkreftene: kompetansekapital, nyskapingsevne og bo- og levekår. Det er viktig å understreke at det som måles i rapporten, er en relativ plassering byene i mellom. Dette innebærer at dersom verdiskapingsevnen i f eks Oslo og Stavanger svekkes, vil dette bidra til å styrke Bergens relative posisjon. Dersom en ønsker å forbedre seg, er det naturlig å foreta en liten analyse av hva en er dårlig på. Det er vanligvis her det største forbedringspotensialet ligger. 5

6 Bergen kommer ut med en lav rangering (1) på 8 av 25 indikatorer. De fleste av disse er knyttet til forhold i lokalt næringsliv. Eksempler på dette er: - Antall hovedkontor for foretak over 250 mill i forhold til regional andel foretak - Nyetablerte foretak som overlever minst 1 år - Sysselsatte i hotell, restaurant, kultur og underholdning per 1000 innbyggere - Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn (%) lav andel gir lav score - Yrkesrelaterte hotellovernattinger per 100 innbyggere - Hovedkontor foretak med omsetning minst 250 mill og over 1/3 utenlandsk eierandel I tillegg vil en del forhold som i større grad avklares på en politisk arena, ha betydning for regionens evne til verdiskaping. Bergen og Stavanger har innledet et samarbeid for å kunne påvirke politiske prosesser på et nasjonalt nivå. I den forbindelse kan det være fornuftig å se nærmere på forhold der begge byene kommer dårlig ut. Verdiskapingsindikatorer med dårlig rangering (1).knyttet til offentlige beslutninger Verdiskapingsindikator Bergen Stavanger FOU utgifter per innbygger (2) 1 Gjennomsnittshastighet arbeidsreiser (km/t) 1 1 Andel bruk av kollektivtrafikk daglige gjøremål (%) (2) 1 Antall elevplasser i internasjonale skoler 1 (4) Når det gjelder indikatorer knyttet til drivkraften - konkurransedyktig kommunal sektor, så oppnår begge byene jevnt over en høy score. Spesielt Bergen har som, pekt på foran forbedret sin relative posisjon i forhold til indikatorene på dette området de siste år. Slik sett kan en si at byene i stor grad har maktet å håndtere viktige lokalpolitiske utfordringer knyttet til å videreutvikle byregionenes verdiskapingspotensial. For begge byområdene er hovedutfordringene knyttet til forhold som en fra et lokalt ståsted i begrenset grad kan påvirke. Det dreier seg om satsing på utvikling av regionens kompetansekapital gjennom satsing på utbygging av høyere utdanning og forskning og forhold knyttet til fysisk infrastruktur. Det er tre hovedfaktorer som i stor grad virker begrensende på regional verdiskaping. Det er evnen til nyskaping, mangel på kompetent arbeidskraft og mangel på tilgjengelighet(infrastruktur). Regionens evne til nyskaping kan til en viss grad indirekte påvirkes gjennom utbygging av høyere utdanning og satsing på forskning gjennom regionale institusjoner. Utbygging av regionale studietilbud innenfor høyere utdanning vil være en måte å bøte på mangelen på fagfolk både regionalt og nasjonalt. Med utgangspunkt i den generelle ingeniørmangel som også rammer Stavanger og Bergen, har byrådet en klar målsetting om å arbeide for etablering av en sivilingeniørutdannelse i Bergen. Intern tilgjengelighet i byregionen er på kort sikt kanskje den viktigste begrensende faktor på verdiskapingsevnen. Når folk står i lange køer til og fra jobb, bidrar dette til å svekke regionens attraktivitet både mht næringsetablering og som boområde for høyt kompetent arbeidskraft. En arbeidskraft som alltid vil en stor mulighet til relokalisering dersom utsiktene er bedre andre steder. Derfor et det viktig få staten tydeligere på banen både i forhold til videreutbygging av bybanen og i forhold til utbygging av et effektivt veinett i bergensregionen. Samme forhold vil gjelde for varetransport til og fra regionen og internt i den. 6

7 Fysisk infrastruktur og belønningsmidler knyttet til kollektivtrafikk vil representere tema som vil være viktige for utviklingen av byområdene Stavanger og Bergen. Dette representerer tema som begge byer oppnår en relativt lav score på i denne rapporten. Oppsummering Rapporten oppsummerer situasjonen i Bergen slik: Nummer to byen Bergen skårer jevnt over bra på alle drivkreftene, med unntak av kompetansekapital og internasjonalisering/nettverk. Regionen har nemlig et lavt antall hovedkontor for store foretak, både totalt og når det gjelder utenlandsk eide selskap. Regionen har også et betydelig lavere antall elevplasser i internasjonale skoler (133) enn i Stavanger (1 180). Som følge av mer brukervennlig kommunal sektor, økt igangsetting av nye boliger og relativt mindre boligprisvekst enn øvrige regioner, er Bergen den regionen som har bedret sin verdiskapingsevne mest siden forrige måling. Med sitt varierte næringsliv, inkludert en ikke ubetydelig olje- og gassindustri, er Bergen godt rustet for framtiden. Regionen kan imidlertid vurdere å kopiere Stavangers suksess med å tiltrekke internasjonale selskap, blant annet gjennom økt satsing på internasjonale skoler. 7