Stavanger kommune. Sammen for en levende by. Planprogram for arbeid med Kommuneplan for perioden Kommunedelplan for miljø og klima

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stavanger kommune. Sammen for en levende by. Planprogram for arbeid med Kommuneplan for perioden 2010 2025 Kommunedelplan for miljø og klima 2010 2025"

Transkript

1 STAVANGER KOMMUNE Stavanger kommune Sammen for en levende by Planprogram for arbeid med Kommuneplan for perioden Kommunedelplan for miljø og klima Forslag fremmet til bystyrebehandling 1

2 2

3 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY Planprogram for arbeid med Kommuneplan for perioden Kommunedelplan for miljø og klima Forslag fremmet til bystyrebehandling 3

4 4

5 FORORD Bystyret skal vurdere kommuneplanen samlet minst en gang hver valgperiode i henhold til plan- og bygningsloven. Det forventes at ny plan- og bygningslov trer i kraft juli Ny lov skal følges for revisjon av kommuneplanens arealdel fordi planen legges fram til behandling etter at loven har trådt i kraft. I henhold til ny lov skal det også vedtas en planstrategi som grunnlag for kommuneplanarbeidet. Planprogrammet viser et forslag til planstrategi, men slik strategi kreves ikke før etter neste kommunevalg. Planprogrammet har vært på høring og skal nå til bystyret for fastsettelse. Planprogrammet omhandler tema som skal utredes gjennom det påfølgende arbeidet med kommuneplanen. I denne revisjonen anbefaler rådmannen at Stavanger kommune fokuserer spesielt på et helhetlig grep på den langsiktige samfunnsplanleggingen. Gjeldende Miljøplan og Klimaplan slås sammen og revideres samtidig med kommuneplanen. Det har derfor vært hensiktsmessig med en felles prosjektorganisasjon og la planprogrammet også omfatte Miljø- og klimaplan. Planprosessene skiller lag når planprogrammet er fastsatt av bystyret. Arbeidet med kommuneplanen ledes fra KBU ved kommuneplanavdelingen. Alle kommunens hovedavdelinger er representert i prosjektgruppa: Jacob Rørdam, Økonomi Hanne Kringstad, Personal og organisasjon Sten Larsen, Oppvekst og levekår Bente Gunnarshaug, Oppvekst og levekår Christian Buch Hansen, Kommunikasjon Olav Stav, Bymiljø og utbygging Marit S. Storli, Kultur og byutvikling Per Grimnes, Kultur og byutvikling Rådmannen lederteam er administrativ styringsgruppe. Stavanger Inger Østensjø rådmann Halvor S. Karlsen direktør Thommas Bjerga kommuneplansjef Marit S. Storli prosjektleder 5

6 6

7 INNHOLD Innledning... 9 Formål med revisjonen... 9 Lovgrunnlag... 9 Om kommunal planstrategi... 9 Organisering, prosess og medvirkning...11 Organisering...11 Politisk behandling...11 Framdriftsplan...11 Stavangerbilder Medvirkning...12 Bakgrunn og forutsetninger...15 Erfaringer med gjeldende plan...15 Langsiktig arealstrategi...15 Planbehov og prioriterte planoppgaver...16 Visjon, verdier og mål...19 Visjon og verdier...19 Bærekraftig utvikling...19 Mål for langsiktig byutvikling...20 Samfunnsdelen...23 Status og utviklingstrekk...23 Utdyping av målene...26 Utredningsbehov og oppfølgingsoppgaver...33 Arealdelen...35 Samordnet areal og transport...35 Kvalitet...35 Boligfelt og offentlige tomtearealer...36 Nærings- og byomformingsområder...37 Senterstruktur og lokalservice...38 LNFområder og friluftsliv...39 Miljø og klimaplan...41 Forbruk, livsstil og ressursgjenvinning...41 Forurensning luft, jord, vann og sjø...41 Klima og energi tilknyttet bygg...42 Reisevaner...43 Klimatilpassing...43 Oppsummering...44 Vedlegg: Oversikt over gjeldende planer og planer under arbeid

8 8

9 INNLEDNING FORMÅL MED REVISJONEN Hensikten med denne revisjonen er å: oppnå et helhetlig og solid fundament for den langsiktige og bærekraftige samfunnsplanleggingen avklare behov for endringer i kommuneplanens arealdel fram til 2025 slå sammen og rullere miljøplan og klimaplan, planprogrammet gjelder også for dette arbeidet LOVGRUNNLAG Det forventes at ny plan- og bygningslov trer i kraft 1. juli 2009 og vil inneholde flere viktige endringer. Ny lov sier at det skal foreligge et planprogram når oppstart av planarbeidet varsles. Planprogrammet skal gjøre rede for: formålet med planarbeidet planprosessen med frister og deltakere opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger En planstrategi bør inneholde: Beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunn og miljø Drøfting av hovedtrekk i en langsiktig arealstrategi. Retningslinjer for langsiktig arealbruk skal danne basis for arbeidet med arealdelen. Vurdering av de kommunale sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planoppgaver og behov for revisjon av samfunnsdel og arealdel. Planstrategien kan kobles til oppstart av arbeidet med kommuneplanen. I så fall kan planprogrammet inngå i planstrategien. Bred medvirkning og allmenn debatt er viktige stikkord. Selve vedtaket kan gjelde igangsetting av kommuneplanrevisjon, revidering eller utarbeiding av kommunedelplaner og viktige reguleringsplaner som oppfølging av strategien. Vedtaket må angi hovedrammer og viktige satsinger, og være fleksibelt i forhold til endring i behov og forutsetninger i valgperioden. Kommunen kan når som helst sette i gang nytt planarbeid ut over planstrategien, og planstrategien kan revideres etter behov. Kommunal planstrategi har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere. Forskrift om konsekvensutredninger 2.b sier at kommuneplanens arealdel skal behandles etter forskriften. Planprogrammet for arealdelen skal beskrive utbyggingsstrategier, alternativer som vurderes, antatte problemstillinger som belyses og nødvendige utredninger. Planforslaget med konsekvensutredning skal beskrive antatte virkninger av foreslåtte utbyggingsstrategier og arealdisponeringer samt hvilke alternativer som er vurdert. Konsekvenser for befolkningens helse skal utredes. Krav om konsekvensutredning gjelder bare for foreslåtte endringer i gjeldende plan. OM KOMMUNAL PLANSTRATEGI I ny plan og bygningslov blir begrepet kommunal planstrategi innført. Lovteksten sier at bystyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. 9

10 10

11 ORGANISERING, PROSESS OG MEDVIRKNING ORGANISERING Kommuneplanen og kommunedelplan for Miljø- og klima skal revideres samtidig. Det er behov for god koordinering mellom planene. Miljø- og klimaplanen får raskere framdrift enn kommuneplanen når planprogrammet er fastsatt. Rådmannens lederteam er administrativ styringsgruppe for begge planene. Styringsgruppens rolle er å avklare organisering, prosess, framdrift, bemanning og ressursbruk og ta stilling til planprogram og kommuneplan før politiske behandlinger. Under utarbeidelsen av planprogrammet har prosjektgruppa vært felles for Kommuneplan og Miljø- og klimaplanen. I videre arbeid er det hensiktsmessig å danne egen prosjektgruppe for Miljø- og klimaplanen, men kontakten må være god mellom prosjektgruppene. For Miljø og klimaplanen opprettes følgende arbeidsgrupper: Naturressurser og friluftsliv, Forbruk, livsstil og ressursgjenvinning Nærmiljø, helse og levekår Klima og energi i bygg Areal og transport Forurensning luft/jord/vann/sjø For kommuneplanen er det etablert hovedarbeidsgrupper innenfor hvert av målområdene som er beskrevet på side 20. til kommuneplanen. Kommunalutvalget vedtok utleggelse av planprogrammet til offentlig ettersyn. Ordfører har hatt møte med overordnede myndigheter der Fylkesmannen, Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen deltok. Kommunalstyrene har gitt uttalelser til planprogrammet. I høringsperioden ble det også gjennomført et politikerseminar. Bystyret skal fastsette planprogrammet. For videre politisk behandling av kommuneplanen foreslås at kommunalutvalget legger ut planen til offentlig ettersyn. Kommunalstyrene får forslag til kommuneplan til uttalelse i høringsperioden. Når endelig planforslag leveres til behandling, sendes det først til kommunalstyret for byutvikling som har et særlig ansvar for arealdelen. Kommuneplan Styringsgruppe Rådmannens lederteam Prosjektgr. kommunepl. Prosjektgr. miljø/klimapl. KDP miljø og klima FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplan for kommuneplanen er vist under. Rådmannen legger opp til at planprogrammet behandles i bystyret 9. februar 2009, men er forberedt på at det kan utsettes til 23. mars. Forslag til kommuneplan behandles første gang høsten 2009 og forventes vedtatt høsten Temagrupper 1, 2, 3 POLITISK BEHANDLING Det legges til grunn at kommunalutvalget er kommuneplanutvalg, og gis fortløpende orienteringer om planarbeidet for å styrke det politiske eierskapet Miljø- og klimaplanen fremmes til politisk behandling første gang tidlig høsten 2009 og sendes deretter på høring. Innkomne merknader behandles på senhøsten 2009 og planen leveres til endelig politisk behandling ved årsskiftet med behandling i bystyret vinteren

12 ! " #$$ %&%% ' ( ) * + *, -.% / $ " 012+ ' 0 ), + 3 #$$ - 02$ " $2 ' ), ' ++) ++ STAVANGERBILDER 2025 ulike utviklingstrekk. Stavangerbilder 2025 skal styrke muligheten til å planlegge og iverksette tiltak som Et sentralt verktøy ved revisjon av kommuneplanen bringer oss i ønsket retning. Negative framtidsbilder denne gang blir å utvikle scenarier (framtidsbilder) skrives ikke for at de skal realiseres, de er ment som for Stavanger i Framtidsbildene kalles Stavangerbilder 2025 og skal vise utfordringer byen og re- riktig. varselskudd: Se hva som kan skje hvis vi ikke handler gionen kan stå overfor i kommuneplanperioden. For eksempel kan kjennetegn på gode eller krevende bomiljø i 2025 beskrive bolig- og befolknings- SR-bank utviklet Scenarier 2020 i 2006, med et posi-tivt bilde benevnt Energy og et negativt benevnt sammensetting, fysisk utforming, trafikale forhold, Exit. Fokus var næringspolitisk utvikling i regionen. tjenesteutvikling, deltakelse og engasjement. I tillegg Scenarier 2020 kan være et grunnlag for å lage mer til levekårsundersøkelser, vil framtidsbildene ha utgangspunkt i OECDs andre velferdsindikatorer som helhetlige samfunnsbilder for Stavanger i Det nasjonale miljøprosjektet NORADAPT (se side meningsfull fritid, bolig, personlig trygghet, sosiale 43 om klimatilpassing) utarbeider også scenarier nettverk, politiske ressurser og fysisk miljø. som kan nyttes i utvikling av Stavangerbilder Bergen kommune samarbeidet med det private Stavangerbildene kan legge grunnlaget for at kommunen utvikler et helhetlig apparat for all planlegging initiativet Bergensscenarier 2020 ved siste revisjon av kommuneplanen. Scenariene startet med et næringsperspektiv, men ble utvidet til å omfatte også der strategiske valg skal! tas, eksempelvis ved utarbeidelse av Handlings- og økonomiplan. andre samfunnsmessige forhold. Stavangerbildene skal danne grunnlag for både samfunnsdelen og arealdelen. Bildene skal relateres til region, kommune og bydeler. I byggingen av framtidsbildene er det ikke et poeng å få rett. Stavangerbilder 2025 skal gi oss innsikt i samspillet mellom MEDVIRKNING Ny plan- og bygningslov inneholder et helt kapittel med bestemmelser om medvirkning. Dette gjelder 12

13 Stavangerbilder 2025 Innbyggerundersøkelse Framtidsseminar Verksteder eksempelvis med bydelsutvalg, skoler, ungdommens bystyre, brukergrupper, fagmøter med innbyggere og brukere om samfunnsplanlegging, tjenesteutvikling og tjenesteleveranse. Målgruppene i prosessen er mange: Innbyggerne generelt, folkevalgte i kommunen, kommunens ansatte, andre offentlige etater, frivillige organisasjoner, næringsliv, barn og unge og særlig berørte grupper. Over er vist en modell for hvordan rådmannen tenker et gjennomgående medvirkningsopplegg for begge planene. Dette vil bli en omfattende og ressurskrevende medvirkningsprosess. Arbeidet med Stavangerbilder 2025 er startet og skal være avsluttet til midten av mars Parallelt med arbeidet med Stavangerbilder 2025 gjennomføres en innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen kan gi et bilde av hvordan innbyggerne vurderer ulike sider ved det å bo, arbeide og leve i kommunen og regionen. Sentrale tema vil være grad av tilfredshet med det tilbud og infrastruktur som finnes i kommunen/ regionen, hvilke forhold innbyggerne vektlegger i sin vurdering av kommunen, samt muligheter for deltakelse og innflytelse i samfunnsutviklingen. ikke minst for revisjon av Kommuneplanen og Miljøog klimaplanen. Bred medvirkning sikrer godt gjennomarbeidede planer, bredt eierskap og planer som har sin basis i byens samfunnsliv. Det vil gi grunnlag for at planens mål og tiltak følges opp. I kommunens nylig vedtatte arbeidsgiverstrategi er ett av fire hovedmål å legge til rette for videreutvikling av dialogen Deretter gjennomføres et framtidsseminar for kommunens folkevalgte, men som også er åpent for andre interesserte. Her presenteres konklusjoner fra framtidsbildene og innbyggerundersøkelsen, og prosjektgruppa får innledende innspill til verkstedene. Slik dannes et utgangspunkt for arbeid i verksteder. Prosjektgruppa vil gjennomføre et verksted i hver bydel der bydelsutvalg, frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv inviteres. Prosjektgruppa forbereder et eget opplegg for barn og unge og egne opplegg vanskeligstilte grupper. Prosjektgruppa vil ha fokus på å ta i bruk ulike kommunikasjonskanaler for å inkludere flest mulig i medvirkningsprosessen. Kommunens nettsider vil være en sentral formidlingskanal i denne prosessen. Materialet må legges til rette slik at det blir tilgjengelig for flest mulig. 13

14 14

15 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER ERFARINGER MED GJELDENDE PLAN Stavanger har siden 1992, ved hver planrullering fokusert ett nytt hovedtema: De nære turområder i 1992, Trehusbyen i 1995, senterstruktur i 1997, kultur i Planene har vært arealrettet og hatt som overordnet mål; optimal nytte av den utbygde by. Dette har sitt utspring i trange kommunegrenser og et strengt jordvern, men også ønske om å bygge en by med korte avstander og gode muligheter for å utvikle fellesgoder, redusere bilavhengighet og sikre et marked for kollektivtransport. Planen legger til rette for 0,9 % årlig befolkningsvekst. Visjon for byutvikling i planen er: En levende, trygg, grønn og vakker by. Overordnede mål i gjeldende plan: Bærekraftig byutvikling Høy livskvalitet En samlet og sterk Stavangerregion Dynamisk, internasjonalt orientert næringsliv Universitets- og kulturby på internasjonalt nivå Attraktivt by- og regionsenter Optimal nytte av den utbygde by Landskaps- og kulturminnevern Prioriterte innsatsområder: Gode levekår for alle folkehelse, utjamning og fordeling i fokus Regionalt samarbeid om videre utvikling av universitet og næringsliv Europeisk kulturhovedstad 2008 Stavanger sentrum Sikre og videreutvikle kvalitetene i Trehusbyen Bytransformasjon Effektiv, miljøvennlig og sikker transport Universell utforming Sammenhengende grøntstruktur Utredninger viser problemer knyttet til høg tetthet og ensartet boligsammensetning. Planens krav om variert boligstruktur er i liten grad fulgt opp i byomformingsområdene. Det har heller ikke lykkes å få til et blandet bymessig miljø i disse områdene. Det er bygget mest boliger her fordi det har vært økonomisk å foretrekke for utbyggere. Planens krav om arkitektonisk kvalitet og gode uterom er stort sett fulgt, men bruk av retningslinjene er neppe nok til å sikre hensikten. Krav til miljøprofil ved nybygg og rehabilitering har fungert godt og følges opp gjennom krav om kvalitetsprogram. Turområdene utvikles i tråd med planen. Planmessig sikring av biologisk mangfold er i god gang. Når det gjelder trafikkutvikling viser gjeldende plan til Transportplan Jæren som har redusert trafikkvekst som mål. Det alvorligste avviket i forhold til planen er at utviklingen går i motsatt retning. LANGSIKTIG AREALSTRATEGI Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (heretter kalt FDP-J). legger føringer for kommunens arealstrategi. Rådmannen har gjennom flere rulleringer av arealdelen lagt opp til arealøkonomisering og samordning med retningslinjene i FDP-J. Rådmannen ser ingen grunn til å endre på denne strategien nå, og vil forholde seg til revidert fylkesdelplan når den foreligger. Kommunens arealbehov for tettstedsutvikling må dekkes gjennom både byomforming og omdisponering av landbruksjord. Behov for nye utbyggingsarealer for perioden fram til 2025 må utredes i planprosessen. Erfaringer Befolkningsveksten har siden planen ble vedtatt, vært nær dobbelt så stor som forutsatt. Dette, kombinert med høykonjunktur, har gitt historisk rekord med hensyn til boligbygging, i snitt 1200 nye boliger pr år. Utbygging i byomformingsområder har fått et langt større omfang enn forutsatt, mens feltutbyggingen har ligget på et minimum. Hele 90 % av nye boliger er bygget innenfor den utbygde by. 15

16 PLANBEHOV OG PRIORITERTE PLANOPPGAVER En lang rekke kommunedelplaner er vedtatt, eller er under arbeid: Jåttåvågen, Paradis-Hillevåg, Jåttå nord, Revheimsmyra, Kultur, Sentrum, Sykkel og syklister, Parkering, Universell utforming, Klima og miljø, Virksomhetsplaner hos BMU. Hos andre kommunale avdelinger finnes en lang rekke temaplaner, men som ikke er behandlet som kommunedelplaner. Det vil være naturlig at flere av planene omtales i kommuneplanen, og de viktigste presenteres i egne kapitler i planen. Det er lovfestet med en samordnet revisjon av samfunnsdel og arealdel. God sammenheng mellom langsiktig samfunnsutvikling, arealdelen, handlingsdelen i kommuneplanen og kommunal organisasjon er et mål. Kommuneplanens mål og satsingsområder skal være gjenkjennbare i Handlings- og økonomiplanen. Klare rammer for sektorplanleggingen blir svært viktig. En rekke langsiktige utviklingstrekk og satsinger i samfunnsdelen får direkte konsekvenser for arealbruk og byutvikling. Samtidig vil strengere krav om samordnet areal- og transportplanlegging og føringer fra FDP-J, andre FDPer, regional transportplan og transportutredninger skape behov for endringer og oppfølging i arealdelen. I tillegg kommer oppfølging av tidligere vedtatte satsingsområder. Det er bare to år siden planen ble vedtatt, og flere mål og satsinger bør føres videre ved denne rulleringen. 16

17 17

18 18

19 VISJON, VERDIER OG MÅL VISJON OG VERDIER Utviklingen er bærekraftig når den imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. En rettferdig og trygg by, der rettssikkerhet, mat, husly, utdanning, helse og håp for framtiden er rime- Kommunens visjon Sammen for en levende by skal anvendes ved revisjon av komuneplanen. Verdigrunnlag er utviklet for å støtte opp om visjonen og skal kjennetegne kommunens organsisasjon: Er tilstede: Stavanger kommune er mennesker tilstede for mennesker fra vugge til grav. I møte med oss opplever du tilstedeværelse og dialog. Den som berøres skal høres. I alle livets faser og situasjoner møter vi deg med åpenhet, respekt og verdighet. Det gjelder også når vi ikke er i direkte møte med deg, men møter deg gjennom våre arbeidsoppga- ver. Vil gå foran: I Stavanger kommune vil vi gå foran i utviklingen, og dristighet preger vår måte å tenke på. Vi søker det fremragende i alle våre prosesser lisere reparasjonsutgifter. og i våre valg i hverdagen. Vi har kunnskap og søker stadig ny kunnskap. Vi samarbeider på tvers, utnyt- ter! vårt potensiale og bidrar til at andre får " utnytte # $! $ % $ # sitt. Gjennom våre bærekraftige beslutninger og følgende innhold: % handlinger gir vi kommende generasjoner mulighet! %$ for et rikere liv. $ Skaper $ framtiden: I Stavanger kommune skaper lig fordelt blant % innbyggerne. vi øyeblikk og varige verdier. Vi har tankekraft & og " handlekraft $ til å fornye og sette planene $ våre ut i livet.! Ressursene nytter vi på en slik måte at våre vann og sjø unngås. $ produkter $ og tjenester holder høyest mulig nivå. ' Med det legger vi til rette for en bærekraftig $ utvik- $ ( ling der god livskvalitet " og muligheter for livsutfol- $ delse står sentralt. Krav om bærekraft gis her en sentral rolle i all kommunal planlegging. Planleggingen skal gi rammer og livsrom som kan hjelpe hvert menneske til å bruke sine evner til å skape gode samfunn for vår generasjon og etterkommende generasjoner. Aktiviteter må bygges på forsvarlig bruk av naturressurser, skape gode sosiale relasjoner og sunn økonomi. Samtidig som forbruket bevisstgjøres i et økologisk globalt perspektiv, må hele forvaltningen utvikles i en livssyklusbetraktning, utfra et helhetlig og langsiktig perspektiv. Kommunen bør gå foran og bruke ressurser på forebyggende tiltak, for i neste omgang å minima- Med utgangspunkt i den engelske arkitekten Richard Rogers sin beskrivelse kan bærekraftig byutvikling gis En vakker og ren by, der kunst, arkitektur og landskap skjerper fantasien og forurensing til luft, jord, En kreativ by, der fordomsfrihet og eksperimentering mobiliserer hele potensialet av menneskelige ressurser og tillater hurtig respons på endringer. En økologisk by, der landskap, natur og mennesker er i likevekt og der bygninger og infrastruktur er sikre, ressurseffektive og ikke bidrar til utslipp av klimagasser. En by med lett kontakt og mobilitet, der informasjon utveksles både ansikt til ansikt og via elektroniske hjelpemidler. En kompakt og flerkjernet by, som sikrer landbruks-, natur- og friluftsområdene, fortetter bebyggelsen og prioriterer kollektivtrafikk med lokalt servicetilbud. En mangfoldig by med et bredt utvalg av overlappende aktiviteter og møteplasser som skaper liv, inspirasjon og som gir grunnlag for et vitalt offentlig liv. Eksempler som illustrerer den bærekraftige by:! Etter bærekraftprinsippet bør beslutning om bygging BÆREKRAFTIG UTVIKLING av nye bygg være basert på en livssyklus- og klimautslippsberegning. ) Konsekvenser for klima, miljø og " $ I ny plan $ og bygningslov sier formålsparagrafen $ blant framtidige driftskostnader legges til grunn sammen annet at Loven skal fremme bærekraftig utvikling til * med investeringskostnadene. Det vil kanskje kunne forsvares å investere i et prosent dyrere bygg. beste for den enkelte, samfunnet % og framtidige generasjoner.... %$ % 19

20 Sammenheng mellom kostnad og kvalitet må synliggjøres bedre i alle tjenestetilbud. Barn som trenger ekstra ressurser for å mestre lesing, adferd eller lignende kan få et langt bedre liv. Samtidig kan samfunnet oppnå store besparelser på skader og reparasjoner. Dette er bærekraftig praksis som vil være en vinn vinn situasjon for alle parter. I arealdelen skal den utbygde byen utnyttes optimalt. Det gir god økonomi, begrenser arealforbruket, effektiviserer transport og energibruk og styrker innbyggernes tilhørighet. Høy befolknings- og arbeidsplasstetthet langs kollektivaksene gir mulighet for godt kollektivtilbud, og en tett by med korte avstander gir muligheter for å sykle eller gå for eksempel fra bolig til skole eller arbeidsplass. For høy utnyttelse kan gi negativ effekt på trivsel og levekår. MÅL FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING Modellen viser sammenstilling av foreslått målstruktur. Visjonen danner retning for byens utvikling. Bærekraftig utvikling er fellesnevneren for målene i modellen. Som del av bærekraftsbegrepet er det særlig viktig at miljø, mangfold, folkehelse og risiko og sårbarhet ivaretas på tvers i alle målene, og ikke som adskilte tema. Alle målene skal avstemmes mot bærekraft. De vertikale søylene viser forslag til fem mål for byutviklingen. Målene som foreslås er: Mangfold og deltakelse En god by å bo i Regionsenter med internasjonalt engasjement Nyskapende og robust næringsliv Handlekraftig organisasjon Sammen for en levende by Mangfold og deltakelse En god by å bo i Regionsenter med internasjonalt engasjement Nyskapende og robust næringsliv Bærekraftig utvikling Handlekraftig organisasjon Mangfold innebærer menneskelig variasjon i forhold til etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn, funksjonsevne og seksuell legning. Mangfold finnes både på individ- og systemnivå. På side 26 er målene utdypet i satsingsområder. Bystyret vedtar mål for langsiktig byutvikling når planprogrammet for kommuneplanen fastsettes. 20

21 21

22 22

23 SAMFUNNSDELEN Sitat fra Plan og bygningsloven: Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. STATUS OG UTVIKLINGSTREKK Framtredende utviklingstrekk i samfunnet Globalt fokus på klima med påfølgende nasjonale planer og rammevilkår Store folkemengder flytter på tvers av landegrenser Global og omfattende informasjonsflyt Regionutvidelser med kortere reisetider Befolkning med økt velstand, bedre helse og økende levealder Økende forventninger og krav til tjenestetilbudet Synkende valgdeltakelse og oppslutning om representativt demokrati Befolkningssammensetning Stavanger kommune har ca innbyggere i Storbyområdet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg har samtidig en befolkning på innbyggere. Regionen består av 16 kommuner med innbyggere. Korte avstander i storbyområdet og regionen gjør at Stavanger har nært samvirke med nabokommunene. Stavanger har siden 1965 hatt jevn befolkningsøkning på 1 % pr år. Sammenhengen mellom aktivitet i oljenæringen og nettoinnflytting er tydelig. De siste år preges av stor arbeidsinnvandring og innenlandsk flyttetap, særlig til resten av regionen. Stavanger kommune har lang erfaring som internasjonal og flerkulturell by. Mangfoldsperspektivet har lenge vært et satsingsområde i utviklingen av tjenestetilbudet. Dette har resultert i en rekke tiltak. Satsing på førskoleområdet, kvalifiseringsprogram for voksne innvandrere og mangfoldsledelse er noen eksempler på dette. Arbeidsinnvandring, i tillegg til annen innflytting til kommunen, bidrar til økt mangfold i Stavangers befolkning. Per. des utgjorde innvandrerbefolkningen 12.5 % av befolkningen. 8,4 % av befolkningen hadde bakgrunn fra ikke-vestlige land. Kommunen har fra 2008 inngått en fireårig avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å ta imot 440 flyktninger. Andre eksempler på mangfold er at en del av innbyggerne vil ha en homofil legning, og at en del av befolkningen av ulike grunner lever med nedsatt funksjonsevne. Boligbygging Boligbyggingen har vært stor etter årtusenskiftet. Rekkehus og blokkbebyggelse har økt på bekostning av eneboligandelen, og boligtypefordelingen er blitt mer som i de andre storbyene. Grunnlaget for denne utviklingen er lagt i FDP-J. Særlig de siste år er andelen små leiligheter blitt høy, som i noen tilfeller har ført til at barnefamiliers boligbehov ikke er tilfredsstilt. Det er behov for økt variasjon i boligstørrelser og universell tilgjengelighet må ivaretas strengere. Boligmarkedet i kommunen har lenge vært meget stramt. Dette skaper utfordringer i forhold til å skaffe arbeidskraft til etableringer i næringslivet og gjør det vanskelig å skaffe nok boliger til nyankomne flyktninger. Økt arbeidsinnvandringer bidrar også til å øke presset på leiemarkedet. Høye leiepriser skaper dessuten press på kommunens botilbud til økonomisk vanskeligstilte familier. Studenter er også en utsatt gruppe i et stramt leiemarked. Levekårene i Stavanger Kommunens levekårsundersøkelser belyser hvorvidt ressursene befolkningen kan nyttiggjøre seg for å styre egne liv, er likt fordelt. Levekårene er ikke knyttet til bydelsgrenser eller til et klart øst-vest skille. Minst gunstig ut kommer flere sentrums- og sentrumsnære levekårssoner. Levekårssonene som kommer best ut, omgir de sentrumsnære byområder i en halvsirkel. 23

24 I følge Statistisk sentralbyrås indeks for levekårsproblemer har Stavanger kommune færre levekårsproblemer enn de fleste andre norske byer, herunder alle storbyene. Kommunens ressursbruk gjenspeiler det. Stavanger har hatt nedgang i antall sosialhjelpsmottakere de siste årene. Lav arbeidsledighet er en viktig forklaring på utviklingen. Det har vært vekst i inntekt og formue og bedring i materiell standard. Utdanningsnivået i befolkningen er høynet og arbeidsledigheten er lav. Helsetilstanden til befolkningen i Stavanger er gjennomgående god. Forskjellen mellom fattig og rik og andelen fattige har likevel økt etter årtusenskiftet. Utviklingen av levekårene har svært stor betydning for tjenestebehovene. Helse, omsorg og sosiale tjenester Stavanger kommune gir pleie- og omsorgstjenester til omtrent 50 % av innbyggerne over 80 år. Dette er en høy andel sammenlignet med andre storkommuner. Det er likevel kø for langtidsplasser i sykehjem. Kommunen har et udekket behov for plasser i bofellesskap, både til personer med psykisk utviklingshemming og personer med psykiske lidelser. Andelen eldre over 80 år øker etter Omsorg 2025 og Plan for psykisk helsearbeid er gjeldende planer som belyser framtidige utfordringer og tiltak. Tjenestebehovet og kravene til det offentlige øker hos en befolkning som både har mer sammensatte problemstillinger og er mer ressurssterk enn tidligere. Kriminaliteten generelt går ned. Legevakten erfarer imidlertid at voldsskader i helgene har økt senere år. Oppvekst I 2007 hadde Stavanger kommune en høyere dekningsgrad på barnehageplasser enn de fleste sammenlignbare kommuner og målet om full barnehagedekning er nådd i hht definert krav. Antall barn fra språklige minoriteter i barnehagene har økt fra 242 i 2001 til 561 i Det er totalt sett god nok skolekapasitet i kommunen, men periodevis er det problemer med å tilby skoleplass for alle i nærområdet. Skolebruksplanen er under revisjon. Resultater fra nasjonale og lokale kvalitetsmålinger viser generelt gode resultater. Det er imidlertid store variasjoner skolene imellom. Omtrent 4 % av barnebefolkningen i Stavanger gis oppfølging fra barnevernet. Til enhver tid omfattes ca. 900 barn av tiltak. 24

25 Kultur Den nye kulturloven slår fast at kommunene skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre virkemiddel for å legge til rette for kulturvirksomhet. Det pågår arbeid med kommunedelplan for kunst og kultur samt regional handlingsplan for kulturnæringene. Kultur er og har vært et prioritert område i Stavanger. I 2008 var Stavanger europeisk kulturhovedstad. Kulturhovedstadsåret viser hvordan kultur bidrar til utviklingen av byen og regionen. Satsingen har ført til sterkere samarbeidsstrukturer innenfor kulturområdet i regionen. Samarbeidet mellom kultur- og næringsaktører har også blitt tettere. Utbyggingen i Bjergsted innebærer et løft gjennom nytt konserthus og institusjoner for kunstfaglig opplæring. Det vil bli utført omfattende evaluering av kulturhovedstadsåret. Stavanger har et stort omfang av festivaler som inkluderer de fleste kunst- og kulturuttrykk. Videre finnes et mangfold av frivillige organisasjoner som gir et bredt tilbud av aktiviteter. Næring I ca. 10 år har Stavanger samarbeidet med nabokommunene om næringsplanlegging slik at kommunestrukturen ikke skal skape hindringer for næringslivet. I 2007 ble Stavanger-regionen Næringsutvikling AS etablert, et næringsutviklingsselskap som har partnerskapsavtale med regionens 16 kommuner. Strategisk næringsplan er utformet i samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og kommuner. I 2008 ble tredje generasjon næringsplan politisk behandlet i kommunene. I partnerskapsavtalen forplikter kommunene seg til å Forankre egen næringsutviklingstrategi og plandokumenter i det felles strategidokumentet for Stavanger-regionen som er utarbeidet og godkjent av den enkelte kommune. Stavanger-regionen er den mest internasjonale regionen i Norge. Gjennom flere generasjoner har det maritime- og petroleumsrelaterte næringsmiljøet vært en drivkraft. Nye næringsområder som er under utvikling i regionen, viderefører den internasjonale profilen. Dette gjelder for eksempel innen energi, mat, finans, kultur og reiselivsnæringene. Stavanger har flest arbeidsplasser i regionen. I flere år er det satset sterkt på kompetanseutvikling gjennom universitetsbygging og utvikling av forsknings- og nyskapingsmiljøene på Ullandhaug. Juni 2008 vedtok styret for UiS Strategidokument for Universitetet i Stavanger, Innenfor kulturfeltet er det satset på nye kompetansemiljø som Tou Scene og Musikkparken i Bjergsted. Som regionsenter har Stavanger et vertskapsansvar for kunnskapsinstitusjoner og strategiske næringsområder. Samfunnssikkerhet St.meld. nr 22 ( ) Samfunnssikkerhet foreslår at kommunene pålegges beredskapsplikt: plikt til å utarbeide sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner. Ny plan- og bygingslov forutsetter sterkt engasjement for forebygging i kommunal planlegging. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingsområder. Hensynssoner er nytt virkemiddel i loven og er aktuelt å bruke i kommuneplanens arealdel ved denne revisjonen. Ny lov krever uavhengig kontroll i større og kompliserte bygge- og anleggstiltak. Behovet for risikostyring er økende pga. endrede klimatiske forhold, økt teknologiavhengighet, strukturendringer i samfunnet og endret nasjonalt og internasjonalt trusselbilde. Det krever systemforståelse, metodisk tilnærming og fokus på tiltak. Kommunens organisasjon Politisk organisering baserer seg på formannskapsmodellen. Kommunens politiske nivå preges av stabilitet. Ved inngang til gjeldende valgperiode ble det kun foretatt mindre justeringer i politisk organisering. Politisk organisering er bydelsvis med begrensede fullmakter. Administrativt er kommunen organisert i to myndighetsnivåer (rådmannsnivået og virksomhetsnivået). Siktemålet er at det skal være kort avstand mellom beslutningsnivåene, og mellom strategiutforming og utøvende virksomhet. Det er lagt vekt på at organiseringen skal sikre tydelig fokus på så vel helhet, strategi og utvikling som på gode og effektive tjenester. Omtrent 9000 personer er ansatt i Stavanger kommune. Det har vært en stor utfordring de siste årene å rekruttere og holde på ansatte. Arbeidsgiverstrategien til kommunen skal være med å videreutvikle kommunen som en attraktiv arbeidsgiver. Styringssystemet bygger på prinsipper fra balansert målstyring. Sammenheng mellom arbeidsmiljørelaterte forhold, arbeidsprosesser, økonomiske rammer og tjenesteproduksjon skal vektlegges i utvikling av tjenester og organisasjon. Mål- og resultatstyring fordrer tydelig kobling mellom mål vi setter oss, økonomiske prioriteringer, tiltak som gjennomføres og resultatvurderinger. Gjennom planrevisjonen skal det legges tilrette for direkte kobling mellom langsiktig del av kommuneplanen og handlings- og økonomiplanen. 25

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune Plankonferanse 20.10.15, Trondheim Midtre Gauldal kommune Ca. 6400 innbyggere, 1861 km 2 Støren kommunesentrum, og 3 grendesentrum Trondheimsregionen

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget ARENDAL KOMMUNE Våre saksbehandlere Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2012/707 / 9 Ordningsverdi: 143 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Forslag til

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune

Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune Parminder Kaur Bisal og Glenny Jelstad Plan- og økonomiseksjonen 07.11.2014 Planhierarkiet - styringsdokumentene Temaplaner og strategiske handlingsplaner

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem?

Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem? Kommunal planstrategi Hvordan gjør vi det? Hvilke erfaringer har Kristiansand kommune med sitt plansystem? Grete Sjøholt planrådgiver Kristiansand kommune Tema Vårt plansystem Utviklingsarbeid Hva kan

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Innspill til planprogram+oppstart. Innspill fra. Sammendrag av innspillet Administrasjonens vurdering Konklusjon. Journalnr.

Innspill til planprogram+oppstart. Innspill fra. Sammendrag av innspillet Administrasjonens vurdering Konklusjon. Journalnr. Innspill fra Østfold fylkeskommune Dato mottatt 30.0.1 Journalnr. 9-15 Sammendrag av innspillet Administrasjonens vurdering Konklusjon Det er ryddig at planprogrammet slår fast at premissene i kommuneplanens

Detaljer

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø»

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rolf Kåre Jensen Rådmann Bodø kommune Næringsliv/ arbeidsliv Administrasjonskommune (fylkeskommune,

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant?

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant? Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant? Planlegging og lokal samfunnsutvikling Sør-Trøndelag fylkeskommune 2.desember 2010 Solveig Viste,

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer