Stavanger kommune. Sammen for en levende by. Planprogram for arbeid med Kommuneplan for perioden Kommunedelplan for miljø og klima

Transkript

1 STAVANGER KOMMUNE Stavanger kommune Sammen for en levende by Planprogram for arbeid med Kommuneplan for perioden Kommunedelplan for miljø og klima Forslag fremmet til bystyrebehandling 1

2 2

3 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY Planprogram for arbeid med Kommuneplan for perioden Kommunedelplan for miljø og klima Forslag fremmet til bystyrebehandling 3

4 4

5 FORORD Bystyret skal vurdere kommuneplanen samlet minst en gang hver valgperiode i henhold til plan- og bygningsloven. Det forventes at ny plan- og bygningslov trer i kraft juli Ny lov skal følges for revisjon av kommuneplanens arealdel fordi planen legges fram til behandling etter at loven har trådt i kraft. I henhold til ny lov skal det også vedtas en planstrategi som grunnlag for kommuneplanarbeidet. Planprogrammet viser et forslag til planstrategi, men slik strategi kreves ikke før etter neste kommunevalg. Planprogrammet har vært på høring og skal nå til bystyret for fastsettelse. Planprogrammet omhandler tema som skal utredes gjennom det påfølgende arbeidet med kommuneplanen. I denne revisjonen anbefaler rådmannen at Stavanger kommune fokuserer spesielt på et helhetlig grep på den langsiktige samfunnsplanleggingen. Gjeldende Miljøplan og Klimaplan slås sammen og revideres samtidig med kommuneplanen. Det har derfor vært hensiktsmessig med en felles prosjektorganisasjon og la planprogrammet også omfatte Miljø- og klimaplan. Planprosessene skiller lag når planprogrammet er fastsatt av bystyret. Arbeidet med kommuneplanen ledes fra KBU ved kommuneplanavdelingen. Alle kommunens hovedavdelinger er representert i prosjektgruppa: Jacob Rørdam, Økonomi Hanne Kringstad, Personal og organisasjon Sten Larsen, Oppvekst og levekår Bente Gunnarshaug, Oppvekst og levekår Christian Buch Hansen, Kommunikasjon Olav Stav, Bymiljø og utbygging Marit S. Storli, Kultur og byutvikling Per Grimnes, Kultur og byutvikling Rådmannen lederteam er administrativ styringsgruppe. Stavanger Inger Østensjø rådmann Halvor S. Karlsen direktør Thommas Bjerga kommuneplansjef Marit S. Storli prosjektleder 5

6 6

7 INNHOLD Innledning... 9 Formål med revisjonen... 9 Lovgrunnlag... 9 Om kommunal planstrategi... 9 Organisering, prosess og medvirkning...11 Organisering...11 Politisk behandling...11 Framdriftsplan...11 Stavangerbilder Medvirkning...12 Bakgrunn og forutsetninger...15 Erfaringer med gjeldende plan...15 Langsiktig arealstrategi...15 Planbehov og prioriterte planoppgaver...16 Visjon, verdier og mål...19 Visjon og verdier...19 Bærekraftig utvikling...19 Mål for langsiktig byutvikling...20 Samfunnsdelen...23 Status og utviklingstrekk...23 Utdyping av målene...26 Utredningsbehov og oppfølgingsoppgaver...33 Arealdelen...35 Samordnet areal og transport...35 Kvalitet...35 Boligfelt og offentlige tomtearealer...36 Nærings- og byomformingsområder...37 Senterstruktur og lokalservice...38 LNFområder og friluftsliv...39 Miljø og klimaplan...41 Forbruk, livsstil og ressursgjenvinning...41 Forurensning luft, jord, vann og sjø...41 Klima og energi tilknyttet bygg...42 Reisevaner...43 Klimatilpassing...43 Oppsummering...44 Vedlegg: Oversikt over gjeldende planer og planer under arbeid

8 8

9 INNLEDNING FORMÅL MED REVISJONEN Hensikten med denne revisjonen er å: oppnå et helhetlig og solid fundament for den langsiktige og bærekraftige samfunnsplanleggingen avklare behov for endringer i kommuneplanens arealdel fram til 2025 slå sammen og rullere miljøplan og klimaplan, planprogrammet gjelder også for dette arbeidet LOVGRUNNLAG Det forventes at ny plan- og bygningslov trer i kraft 1. juli 2009 og vil inneholde flere viktige endringer. Ny lov sier at det skal foreligge et planprogram når oppstart av planarbeidet varsles. Planprogrammet skal gjøre rede for: formålet med planarbeidet planprosessen med frister og deltakere opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger En planstrategi bør inneholde: Beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunn og miljø Drøfting av hovedtrekk i en langsiktig arealstrategi. Retningslinjer for langsiktig arealbruk skal danne basis for arbeidet med arealdelen. Vurdering av de kommunale sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planoppgaver og behov for revisjon av samfunnsdel og arealdel. Planstrategien kan kobles til oppstart av arbeidet med kommuneplanen. I så fall kan planprogrammet inngå i planstrategien. Bred medvirkning og allmenn debatt er viktige stikkord. Selve vedtaket kan gjelde igangsetting av kommuneplanrevisjon, revidering eller utarbeiding av kommunedelplaner og viktige reguleringsplaner som oppfølging av strategien. Vedtaket må angi hovedrammer og viktige satsinger, og være fleksibelt i forhold til endring i behov og forutsetninger i valgperioden. Kommunen kan når som helst sette i gang nytt planarbeid ut over planstrategien, og planstrategien kan revideres etter behov. Kommunal planstrategi har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere. Forskrift om konsekvensutredninger 2.b sier at kommuneplanens arealdel skal behandles etter forskriften. Planprogrammet for arealdelen skal beskrive utbyggingsstrategier, alternativer som vurderes, antatte problemstillinger som belyses og nødvendige utredninger. Planforslaget med konsekvensutredning skal beskrive antatte virkninger av foreslåtte utbyggingsstrategier og arealdisponeringer samt hvilke alternativer som er vurdert. Konsekvenser for befolkningens helse skal utredes. Krav om konsekvensutredning gjelder bare for foreslåtte endringer i gjeldende plan. OM KOMMUNAL PLANSTRATEGI I ny plan og bygningslov blir begrepet kommunal planstrategi innført. Lovteksten sier at bystyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. 9

10 10

11 ORGANISERING, PROSESS OG MEDVIRKNING ORGANISERING Kommuneplanen og kommunedelplan for Miljø- og klima skal revideres samtidig. Det er behov for god koordinering mellom planene. Miljø- og klimaplanen får raskere framdrift enn kommuneplanen når planprogrammet er fastsatt. Rådmannens lederteam er administrativ styringsgruppe for begge planene. Styringsgruppens rolle er å avklare organisering, prosess, framdrift, bemanning og ressursbruk og ta stilling til planprogram og kommuneplan før politiske behandlinger. Under utarbeidelsen av planprogrammet har prosjektgruppa vært felles for Kommuneplan og Miljø- og klimaplanen. I videre arbeid er det hensiktsmessig å danne egen prosjektgruppe for Miljø- og klimaplanen, men kontakten må være god mellom prosjektgruppene. For Miljø og klimaplanen opprettes følgende arbeidsgrupper: Naturressurser og friluftsliv, Forbruk, livsstil og ressursgjenvinning Nærmiljø, helse og levekår Klima og energi i bygg Areal og transport Forurensning luft/jord/vann/sjø For kommuneplanen er det etablert hovedarbeidsgrupper innenfor hvert av målområdene som er beskrevet på side 20. til kommuneplanen. Kommunalutvalget vedtok utleggelse av planprogrammet til offentlig ettersyn. Ordfører har hatt møte med overordnede myndigheter der Fylkesmannen, Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen deltok. Kommunalstyrene har gitt uttalelser til planprogrammet. I høringsperioden ble det også gjennomført et politikerseminar. Bystyret skal fastsette planprogrammet. For videre politisk behandling av kommuneplanen foreslås at kommunalutvalget legger ut planen til offentlig ettersyn. Kommunalstyrene får forslag til kommuneplan til uttalelse i høringsperioden. Når endelig planforslag leveres til behandling, sendes det først til kommunalstyret for byutvikling som har et særlig ansvar for arealdelen. Kommuneplan Styringsgruppe Rådmannens lederteam Prosjektgr. kommunepl. Prosjektgr. miljø/klimapl. KDP miljø og klima FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplan for kommuneplanen er vist under. Rådmannen legger opp til at planprogrammet behandles i bystyret 9. februar 2009, men er forberedt på at det kan utsettes til 23. mars. Forslag til kommuneplan behandles første gang høsten 2009 og forventes vedtatt høsten Temagrupper 1, 2, 3 POLITISK BEHANDLING Det legges til grunn at kommunalutvalget er kommuneplanutvalg, og gis fortløpende orienteringer om planarbeidet for å styrke det politiske eierskapet Miljø- og klimaplanen fremmes til politisk behandling første gang tidlig høsten 2009 og sendes deretter på høring. Innkomne merknader behandles på senhøsten 2009 og planen leveres til endelig politisk behandling ved årsskiftet med behandling i bystyret vinteren

12 ! " #$$ %&%% ' ( ) * + *, -.% / $ " 012+ ' 0 ), + 3 #$$ - 02$ " $2 ' ), ' ++) ++ STAVANGERBILDER 2025 ulike utviklingstrekk. Stavangerbilder 2025 skal styrke muligheten til å planlegge og iverksette tiltak som Et sentralt verktøy ved revisjon av kommuneplanen bringer oss i ønsket retning. Negative framtidsbilder denne gang blir å utvikle scenarier (framtidsbilder) skrives ikke for at de skal realiseres, de er ment som for Stavanger i Framtidsbildene kalles Stavangerbilder 2025 og skal vise utfordringer byen og re- riktig. varselskudd: Se hva som kan skje hvis vi ikke handler gionen kan stå overfor i kommuneplanperioden. For eksempel kan kjennetegn på gode eller krevende bomiljø i 2025 beskrive bolig- og befolknings- SR-bank utviklet Scenarier 2020 i 2006, med et posi-tivt bilde benevnt Energy og et negativt benevnt sammensetting, fysisk utforming, trafikale forhold, Exit. Fokus var næringspolitisk utvikling i regionen. tjenesteutvikling, deltakelse og engasjement. I tillegg Scenarier 2020 kan være et grunnlag for å lage mer til levekårsundersøkelser, vil framtidsbildene ha utgangspunkt i OECDs andre velferdsindikatorer som helhetlige samfunnsbilder for Stavanger i Det nasjonale miljøprosjektet NORADAPT (se side meningsfull fritid, bolig, personlig trygghet, sosiale 43 om klimatilpassing) utarbeider også scenarier nettverk, politiske ressurser og fysisk miljø. som kan nyttes i utvikling av Stavangerbilder Bergen kommune samarbeidet med det private Stavangerbildene kan legge grunnlaget for at kommunen utvikler et helhetlig apparat for all planlegging initiativet Bergensscenarier 2020 ved siste revisjon av kommuneplanen. Scenariene startet med et næringsperspektiv, men ble utvidet til å omfatte også der strategiske valg skal! tas, eksempelvis ved utarbeidelse av Handlings- og økonomiplan. andre samfunnsmessige forhold. Stavangerbildene skal danne grunnlag for både samfunnsdelen og arealdelen. Bildene skal relateres til region, kommune og bydeler. I byggingen av framtidsbildene er det ikke et poeng å få rett. Stavangerbilder 2025 skal gi oss innsikt i samspillet mellom MEDVIRKNING Ny plan- og bygningslov inneholder et helt kapittel med bestemmelser om medvirkning. Dette gjelder 12

13 Stavangerbilder 2025 Innbyggerundersøkelse Framtidsseminar Verksteder eksempelvis med bydelsutvalg, skoler, ungdommens bystyre, brukergrupper, fagmøter med innbyggere og brukere om samfunnsplanlegging, tjenesteutvikling og tjenesteleveranse. Målgruppene i prosessen er mange: Innbyggerne generelt, folkevalgte i kommunen, kommunens ansatte, andre offentlige etater, frivillige organisasjoner, næringsliv, barn og unge og særlig berørte grupper. Over er vist en modell for hvordan rådmannen tenker et gjennomgående medvirkningsopplegg for begge planene. Dette vil bli en omfattende og ressurskrevende medvirkningsprosess. Arbeidet med Stavangerbilder 2025 er startet og skal være avsluttet til midten av mars Parallelt med arbeidet med Stavangerbilder 2025 gjennomføres en innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen kan gi et bilde av hvordan innbyggerne vurderer ulike sider ved det å bo, arbeide og leve i kommunen og regionen. Sentrale tema vil være grad av tilfredshet med det tilbud og infrastruktur som finnes i kommunen/ regionen, hvilke forhold innbyggerne vektlegger i sin vurdering av kommunen, samt muligheter for deltakelse og innflytelse i samfunnsutviklingen. ikke minst for revisjon av Kommuneplanen og Miljøog klimaplanen. Bred medvirkning sikrer godt gjennomarbeidede planer, bredt eierskap og planer som har sin basis i byens samfunnsliv. Det vil gi grunnlag for at planens mål og tiltak følges opp. I kommunens nylig vedtatte arbeidsgiverstrategi er ett av fire hovedmål å legge til rette for videreutvikling av dialogen Deretter gjennomføres et framtidsseminar for kommunens folkevalgte, men som også er åpent for andre interesserte. Her presenteres konklusjoner fra framtidsbildene og innbyggerundersøkelsen, og prosjektgruppa får innledende innspill til verkstedene. Slik dannes et utgangspunkt for arbeid i verksteder. Prosjektgruppa vil gjennomføre et verksted i hver bydel der bydelsutvalg, frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv inviteres. Prosjektgruppa forbereder et eget opplegg for barn og unge og egne opplegg vanskeligstilte grupper. Prosjektgruppa vil ha fokus på å ta i bruk ulike kommunikasjonskanaler for å inkludere flest mulig i medvirkningsprosessen. Kommunens nettsider vil være en sentral formidlingskanal i denne prosessen. Materialet må legges til rette slik at det blir tilgjengelig for flest mulig. 13

14 14

15 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER ERFARINGER MED GJELDENDE PLAN Stavanger har siden 1992, ved hver planrullering fokusert ett nytt hovedtema: De nære turområder i 1992, Trehusbyen i 1995, senterstruktur i 1997, kultur i Planene har vært arealrettet og hatt som overordnet mål; optimal nytte av den utbygde by. Dette har sitt utspring i trange kommunegrenser og et strengt jordvern, men også ønske om å bygge en by med korte avstander og gode muligheter for å utvikle fellesgoder, redusere bilavhengighet og sikre et marked for kollektivtransport. Planen legger til rette for 0,9 % årlig befolkningsvekst. Visjon for byutvikling i planen er: En levende, trygg, grønn og vakker by. Overordnede mål i gjeldende plan: Bærekraftig byutvikling Høy livskvalitet En samlet og sterk Stavangerregion Dynamisk, internasjonalt orientert næringsliv Universitets- og kulturby på internasjonalt nivå Attraktivt by- og regionsenter Optimal nytte av den utbygde by Landskaps- og kulturminnevern Prioriterte innsatsområder: Gode levekår for alle folkehelse, utjamning og fordeling i fokus Regionalt samarbeid om videre utvikling av universitet og næringsliv Europeisk kulturhovedstad 2008 Stavanger sentrum Sikre og videreutvikle kvalitetene i Trehusbyen Bytransformasjon Effektiv, miljøvennlig og sikker transport Universell utforming Sammenhengende grøntstruktur Utredninger viser problemer knyttet til høg tetthet og ensartet boligsammensetning. Planens krav om variert boligstruktur er i liten grad fulgt opp i byomformingsområdene. Det har heller ikke lykkes å få til et blandet bymessig miljø i disse områdene. Det er bygget mest boliger her fordi det har vært økonomisk å foretrekke for utbyggere. Planens krav om arkitektonisk kvalitet og gode uterom er stort sett fulgt, men bruk av retningslinjene er neppe nok til å sikre hensikten. Krav til miljøprofil ved nybygg og rehabilitering har fungert godt og følges opp gjennom krav om kvalitetsprogram. Turområdene utvikles i tråd med planen. Planmessig sikring av biologisk mangfold er i god gang. Når det gjelder trafikkutvikling viser gjeldende plan til Transportplan Jæren som har redusert trafikkvekst som mål. Det alvorligste avviket i forhold til planen er at utviklingen går i motsatt retning. LANGSIKTIG AREALSTRATEGI Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (heretter kalt FDP-J). legger føringer for kommunens arealstrategi. Rådmannen har gjennom flere rulleringer av arealdelen lagt opp til arealøkonomisering og samordning med retningslinjene i FDP-J. Rådmannen ser ingen grunn til å endre på denne strategien nå, og vil forholde seg til revidert fylkesdelplan når den foreligger. Kommunens arealbehov for tettstedsutvikling må dekkes gjennom både byomforming og omdisponering av landbruksjord. Behov for nye utbyggingsarealer for perioden fram til 2025 må utredes i planprosessen. Erfaringer Befolkningsveksten har siden planen ble vedtatt, vært nær dobbelt så stor som forutsatt. Dette, kombinert med høykonjunktur, har gitt historisk rekord med hensyn til boligbygging, i snitt 1200 nye boliger pr år. Utbygging i byomformingsområder har fått et langt større omfang enn forutsatt, mens feltutbyggingen har ligget på et minimum. Hele 90 % av nye boliger er bygget innenfor den utbygde by. 15

16 PLANBEHOV OG PRIORITERTE PLANOPPGAVER En lang rekke kommunedelplaner er vedtatt, eller er under arbeid: Jåttåvågen, Paradis-Hillevåg, Jåttå nord, Revheimsmyra, Kultur, Sentrum, Sykkel og syklister, Parkering, Universell utforming, Klima og miljø, Virksomhetsplaner hos BMU. Hos andre kommunale avdelinger finnes en lang rekke temaplaner, men som ikke er behandlet som kommunedelplaner. Det vil være naturlig at flere av planene omtales i kommuneplanen, og de viktigste presenteres i egne kapitler i planen. Det er lovfestet med en samordnet revisjon av samfunnsdel og arealdel. God sammenheng mellom langsiktig samfunnsutvikling, arealdelen, handlingsdelen i kommuneplanen og kommunal organisasjon er et mål. Kommuneplanens mål og satsingsområder skal være gjenkjennbare i Handlings- og økonomiplanen. Klare rammer for sektorplanleggingen blir svært viktig. En rekke langsiktige utviklingstrekk og satsinger i samfunnsdelen får direkte konsekvenser for arealbruk og byutvikling. Samtidig vil strengere krav om samordnet areal- og transportplanlegging og føringer fra FDP-J, andre FDPer, regional transportplan og transportutredninger skape behov for endringer og oppfølging i arealdelen. I tillegg kommer oppfølging av tidligere vedtatte satsingsområder. Det er bare to år siden planen ble vedtatt, og flere mål og satsinger bør føres videre ved denne rulleringen. 16

17 17

18 18

19 VISJON, VERDIER OG MÅL VISJON OG VERDIER Utviklingen er bærekraftig når den imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. En rettferdig og trygg by, der rettssikkerhet, mat, husly, utdanning, helse og håp for framtiden er rime- Kommunens visjon Sammen for en levende by skal anvendes ved revisjon av komuneplanen. Verdigrunnlag er utviklet for å støtte opp om visjonen og skal kjennetegne kommunens organsisasjon: Er tilstede: Stavanger kommune er mennesker tilstede for mennesker fra vugge til grav. I møte med oss opplever du tilstedeværelse og dialog. Den som berøres skal høres. I alle livets faser og situasjoner møter vi deg med åpenhet, respekt og verdighet. Det gjelder også når vi ikke er i direkte møte med deg, men møter deg gjennom våre arbeidsoppga- ver. Vil gå foran: I Stavanger kommune vil vi gå foran i utviklingen, og dristighet preger vår måte å tenke på. Vi søker det fremragende i alle våre prosesser lisere reparasjonsutgifter. og i våre valg i hverdagen. Vi har kunnskap og søker stadig ny kunnskap. Vi samarbeider på tvers, utnyt- ter! vårt potensiale og bidrar til at andre får " utnytte # $! $ % $ # sitt. Gjennom våre bærekraftige beslutninger og følgende innhold: % handlinger gir vi kommende generasjoner mulighet! %$ for et rikere liv. $ Skaper $ framtiden: I Stavanger kommune skaper lig fordelt blant % innbyggerne. vi øyeblikk og varige verdier. Vi har tankekraft & og " handlekraft $ til å fornye og sette planene $ våre ut i livet.! Ressursene nytter vi på en slik måte at våre vann og sjø unngås. $ produkter $ og tjenester holder høyest mulig nivå. ' Med det legger vi til rette for en bærekraftig $ utvik- $ ( ling der god livskvalitet " og muligheter for livsutfol- $ delse står sentralt. Krav om bærekraft gis her en sentral rolle i all kommunal planlegging. Planleggingen skal gi rammer og livsrom som kan hjelpe hvert menneske til å bruke sine evner til å skape gode samfunn for vår generasjon og etterkommende generasjoner. Aktiviteter må bygges på forsvarlig bruk av naturressurser, skape gode sosiale relasjoner og sunn økonomi. Samtidig som forbruket bevisstgjøres i et økologisk globalt perspektiv, må hele forvaltningen utvikles i en livssyklusbetraktning, utfra et helhetlig og langsiktig perspektiv. Kommunen bør gå foran og bruke ressurser på forebyggende tiltak, for i neste omgang å minima- Med utgangspunkt i den engelske arkitekten Richard Rogers sin beskrivelse kan bærekraftig byutvikling gis En vakker og ren by, der kunst, arkitektur og landskap skjerper fantasien og forurensing til luft, jord, En kreativ by, der fordomsfrihet og eksperimentering mobiliserer hele potensialet av menneskelige ressurser og tillater hurtig respons på endringer. En økologisk by, der landskap, natur og mennesker er i likevekt og der bygninger og infrastruktur er sikre, ressurseffektive og ikke bidrar til utslipp av klimagasser. En by med lett kontakt og mobilitet, der informasjon utveksles både ansikt til ansikt og via elektroniske hjelpemidler. En kompakt og flerkjernet by, som sikrer landbruks-, natur- og friluftsområdene, fortetter bebyggelsen og prioriterer kollektivtrafikk med lokalt servicetilbud. En mangfoldig by med et bredt utvalg av overlappende aktiviteter og møteplasser som skaper liv, inspirasjon og som gir grunnlag for et vitalt offentlig liv. Eksempler som illustrerer den bærekraftige by:! Etter bærekraftprinsippet bør beslutning om bygging BÆREKRAFTIG UTVIKLING av nye bygg være basert på en livssyklus- og klimautslippsberegning. ) Konsekvenser for klima, miljø og " $ I ny plan $ og bygningslov sier formålsparagrafen $ blant framtidige driftskostnader legges til grunn sammen annet at Loven skal fremme bærekraftig utvikling til * med investeringskostnadene. Det vil kanskje kunne forsvares å investere i et prosent dyrere bygg. beste for den enkelte, samfunnet % og framtidige generasjoner.... %$ % 19

20 Sammenheng mellom kostnad og kvalitet må synliggjøres bedre i alle tjenestetilbud. Barn som trenger ekstra ressurser for å mestre lesing, adferd eller lignende kan få et langt bedre liv. Samtidig kan samfunnet oppnå store besparelser på skader og reparasjoner. Dette er bærekraftig praksis som vil være en vinn vinn situasjon for alle parter. I arealdelen skal den utbygde byen utnyttes optimalt. Det gir god økonomi, begrenser arealforbruket, effektiviserer transport og energibruk og styrker innbyggernes tilhørighet. Høy befolknings- og arbeidsplasstetthet langs kollektivaksene gir mulighet for godt kollektivtilbud, og en tett by med korte avstander gir muligheter for å sykle eller gå for eksempel fra bolig til skole eller arbeidsplass. For høy utnyttelse kan gi negativ effekt på trivsel og levekår. MÅL FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING Modellen viser sammenstilling av foreslått målstruktur. Visjonen danner retning for byens utvikling. Bærekraftig utvikling er fellesnevneren for målene i modellen. Som del av bærekraftsbegrepet er det særlig viktig at miljø, mangfold, folkehelse og risiko og sårbarhet ivaretas på tvers i alle målene, og ikke som adskilte tema. Alle målene skal avstemmes mot bærekraft. De vertikale søylene viser forslag til fem mål for byutviklingen. Målene som foreslås er: Mangfold og deltakelse En god by å bo i Regionsenter med internasjonalt engasjement Nyskapende og robust næringsliv Handlekraftig organisasjon Sammen for en levende by Mangfold og deltakelse En god by å bo i Regionsenter med internasjonalt engasjement Nyskapende og robust næringsliv Bærekraftig utvikling Handlekraftig organisasjon Mangfold innebærer menneskelig variasjon i forhold til etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn, funksjonsevne og seksuell legning. Mangfold finnes både på individ- og systemnivå. På side 26 er målene utdypet i satsingsområder. Bystyret vedtar mål for langsiktig byutvikling når planprogrammet for kommuneplanen fastsettes. 20

21 21

22 22

23 SAMFUNNSDELEN Sitat fra Plan og bygningsloven: Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. STATUS OG UTVIKLINGSTREKK Framtredende utviklingstrekk i samfunnet Globalt fokus på klima med påfølgende nasjonale planer og rammevilkår Store folkemengder flytter på tvers av landegrenser Global og omfattende informasjonsflyt Regionutvidelser med kortere reisetider Befolkning med økt velstand, bedre helse og økende levealder Økende forventninger og krav til tjenestetilbudet Synkende valgdeltakelse og oppslutning om representativt demokrati Befolkningssammensetning Stavanger kommune har ca innbyggere i Storbyområdet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg har samtidig en befolkning på innbyggere. Regionen består av 16 kommuner med innbyggere. Korte avstander i storbyområdet og regionen gjør at Stavanger har nært samvirke med nabokommunene. Stavanger har siden 1965 hatt jevn befolkningsøkning på 1 % pr år. Sammenhengen mellom aktivitet i oljenæringen og nettoinnflytting er tydelig. De siste år preges av stor arbeidsinnvandring og innenlandsk flyttetap, særlig til resten av regionen. Stavanger kommune har lang erfaring som internasjonal og flerkulturell by. Mangfoldsperspektivet har lenge vært et satsingsområde i utviklingen av tjenestetilbudet. Dette har resultert i en rekke tiltak. Satsing på førskoleområdet, kvalifiseringsprogram for voksne innvandrere og mangfoldsledelse er noen eksempler på dette. Arbeidsinnvandring, i tillegg til annen innflytting til kommunen, bidrar til økt mangfold i Stavangers befolkning. Per. des utgjorde innvandrerbefolkningen 12.5 % av befolkningen. 8,4 % av befolkningen hadde bakgrunn fra ikke-vestlige land. Kommunen har fra 2008 inngått en fireårig avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å ta imot 440 flyktninger. Andre eksempler på mangfold er at en del av innbyggerne vil ha en homofil legning, og at en del av befolkningen av ulike grunner lever med nedsatt funksjonsevne. Boligbygging Boligbyggingen har vært stor etter årtusenskiftet. Rekkehus og blokkbebyggelse har økt på bekostning av eneboligandelen, og boligtypefordelingen er blitt mer som i de andre storbyene. Grunnlaget for denne utviklingen er lagt i FDP-J. Særlig de siste år er andelen små leiligheter blitt høy, som i noen tilfeller har ført til at barnefamiliers boligbehov ikke er tilfredsstilt. Det er behov for økt variasjon i boligstørrelser og universell tilgjengelighet må ivaretas strengere. Boligmarkedet i kommunen har lenge vært meget stramt. Dette skaper utfordringer i forhold til å skaffe arbeidskraft til etableringer i næringslivet og gjør det vanskelig å skaffe nok boliger til nyankomne flyktninger. Økt arbeidsinnvandringer bidrar også til å øke presset på leiemarkedet. Høye leiepriser skaper dessuten press på kommunens botilbud til økonomisk vanskeligstilte familier. Studenter er også en utsatt gruppe i et stramt leiemarked. Levekårene i Stavanger Kommunens levekårsundersøkelser belyser hvorvidt ressursene befolkningen kan nyttiggjøre seg for å styre egne liv, er likt fordelt. Levekårene er ikke knyttet til bydelsgrenser eller til et klart øst-vest skille. Minst gunstig ut kommer flere sentrums- og sentrumsnære levekårssoner. Levekårssonene som kommer best ut, omgir de sentrumsnære byområder i en halvsirkel. 23

24 I følge Statistisk sentralbyrås indeks for levekårsproblemer har Stavanger kommune færre levekårsproblemer enn de fleste andre norske byer, herunder alle storbyene. Kommunens ressursbruk gjenspeiler det. Stavanger har hatt nedgang i antall sosialhjelpsmottakere de siste årene. Lav arbeidsledighet er en viktig forklaring på utviklingen. Det har vært vekst i inntekt og formue og bedring i materiell standard. Utdanningsnivået i befolkningen er høynet og arbeidsledigheten er lav. Helsetilstanden til befolkningen i Stavanger er gjennomgående god. Forskjellen mellom fattig og rik og andelen fattige har likevel økt etter årtusenskiftet. Utviklingen av levekårene har svært stor betydning for tjenestebehovene. Helse, omsorg og sosiale tjenester Stavanger kommune gir pleie- og omsorgstjenester til omtrent 50 % av innbyggerne over 80 år. Dette er en høy andel sammenlignet med andre storkommuner. Det er likevel kø for langtidsplasser i sykehjem. Kommunen har et udekket behov for plasser i bofellesskap, både til personer med psykisk utviklingshemming og personer med psykiske lidelser. Andelen eldre over 80 år øker etter Omsorg 2025 og Plan for psykisk helsearbeid er gjeldende planer som belyser framtidige utfordringer og tiltak. Tjenestebehovet og kravene til det offentlige øker hos en befolkning som både har mer sammensatte problemstillinger og er mer ressurssterk enn tidligere. Kriminaliteten generelt går ned. Legevakten erfarer imidlertid at voldsskader i helgene har økt senere år. Oppvekst I 2007 hadde Stavanger kommune en høyere dekningsgrad på barnehageplasser enn de fleste sammenlignbare kommuner og målet om full barnehagedekning er nådd i hht definert krav. Antall barn fra språklige minoriteter i barnehagene har økt fra 242 i 2001 til 561 i Det er totalt sett god nok skolekapasitet i kommunen, men periodevis er det problemer med å tilby skoleplass for alle i nærområdet. Skolebruksplanen er under revisjon. Resultater fra nasjonale og lokale kvalitetsmålinger viser generelt gode resultater. Det er imidlertid store variasjoner skolene imellom. Omtrent 4 % av barnebefolkningen i Stavanger gis oppfølging fra barnevernet. Til enhver tid omfattes ca. 900 barn av tiltak. 24

25 Kultur Den nye kulturloven slår fast at kommunene skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre virkemiddel for å legge til rette for kulturvirksomhet. Det pågår arbeid med kommunedelplan for kunst og kultur samt regional handlingsplan for kulturnæringene. Kultur er og har vært et prioritert område i Stavanger. I 2008 var Stavanger europeisk kulturhovedstad. Kulturhovedstadsåret viser hvordan kultur bidrar til utviklingen av byen og regionen. Satsingen har ført til sterkere samarbeidsstrukturer innenfor kulturområdet i regionen. Samarbeidet mellom kultur- og næringsaktører har også blitt tettere. Utbyggingen i Bjergsted innebærer et løft gjennom nytt konserthus og institusjoner for kunstfaglig opplæring. Det vil bli utført omfattende evaluering av kulturhovedstadsåret. Stavanger har et stort omfang av festivaler som inkluderer de fleste kunst- og kulturuttrykk. Videre finnes et mangfold av frivillige organisasjoner som gir et bredt tilbud av aktiviteter. Næring I ca. 10 år har Stavanger samarbeidet med nabokommunene om næringsplanlegging slik at kommunestrukturen ikke skal skape hindringer for næringslivet. I 2007 ble Stavanger-regionen Næringsutvikling AS etablert, et næringsutviklingsselskap som har partnerskapsavtale med regionens 16 kommuner. Strategisk næringsplan er utformet i samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og kommuner. I 2008 ble tredje generasjon næringsplan politisk behandlet i kommunene. I partnerskapsavtalen forplikter kommunene seg til å Forankre egen næringsutviklingstrategi og plandokumenter i det felles strategidokumentet for Stavanger-regionen som er utarbeidet og godkjent av den enkelte kommune. Stavanger-regionen er den mest internasjonale regionen i Norge. Gjennom flere generasjoner har det maritime- og petroleumsrelaterte næringsmiljøet vært en drivkraft. Nye næringsområder som er under utvikling i regionen, viderefører den internasjonale profilen. Dette gjelder for eksempel innen energi, mat, finans, kultur og reiselivsnæringene. Stavanger har flest arbeidsplasser i regionen. I flere år er det satset sterkt på kompetanseutvikling gjennom universitetsbygging og utvikling av forsknings- og nyskapingsmiljøene på Ullandhaug. Juni 2008 vedtok styret for UiS Strategidokument for Universitetet i Stavanger, Innenfor kulturfeltet er det satset på nye kompetansemiljø som Tou Scene og Musikkparken i Bjergsted. Som regionsenter har Stavanger et vertskapsansvar for kunnskapsinstitusjoner og strategiske næringsområder. Samfunnssikkerhet St.meld. nr 22 ( ) Samfunnssikkerhet foreslår at kommunene pålegges beredskapsplikt: plikt til å utarbeide sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner. Ny plan- og bygingslov forutsetter sterkt engasjement for forebygging i kommunal planlegging. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingsområder. Hensynssoner er nytt virkemiddel i loven og er aktuelt å bruke i kommuneplanens arealdel ved denne revisjonen. Ny lov krever uavhengig kontroll i større og kompliserte bygge- og anleggstiltak. Behovet for risikostyring er økende pga. endrede klimatiske forhold, økt teknologiavhengighet, strukturendringer i samfunnet og endret nasjonalt og internasjonalt trusselbilde. Det krever systemforståelse, metodisk tilnærming og fokus på tiltak. Kommunens organisasjon Politisk organisering baserer seg på formannskapsmodellen. Kommunens politiske nivå preges av stabilitet. Ved inngang til gjeldende valgperiode ble det kun foretatt mindre justeringer i politisk organisering. Politisk organisering er bydelsvis med begrensede fullmakter. Administrativt er kommunen organisert i to myndighetsnivåer (rådmannsnivået og virksomhetsnivået). Siktemålet er at det skal være kort avstand mellom beslutningsnivåene, og mellom strategiutforming og utøvende virksomhet. Det er lagt vekt på at organiseringen skal sikre tydelig fokus på så vel helhet, strategi og utvikling som på gode og effektive tjenester. Omtrent 9000 personer er ansatt i Stavanger kommune. Det har vært en stor utfordring de siste årene å rekruttere og holde på ansatte. Arbeidsgiverstrategien til kommunen skal være med å videreutvikle kommunen som en attraktiv arbeidsgiver. Styringssystemet bygger på prinsipper fra balansert målstyring. Sammenheng mellom arbeidsmiljørelaterte forhold, arbeidsprosesser, økonomiske rammer og tjenesteproduksjon skal vektlegges i utvikling av tjenester og organisasjon. Mål- og resultatstyring fordrer tydelig kobling mellom mål vi setter oss, økonomiske prioriteringer, tiltak som gjennomføres og resultatvurderinger. Gjennom planrevisjonen skal det legges tilrette for direkte kobling mellom langsiktig del av kommuneplanen og handlings- og økonomiplanen. 25