Stavanger kommune. Sammen for en levende by. Planprogram for arbeid med Kommuneplan for perioden Kommunedelplan for miljø og klima

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stavanger kommune. Sammen for en levende by. Planprogram for arbeid med Kommuneplan for perioden 2010 2025 Kommunedelplan for miljø og klima 2010 2025"

Transkript

1 STAVANGER KOMMUNE Stavanger kommune Sammen for en levende by Planprogram for arbeid med Kommuneplan for perioden Kommunedelplan for miljø og klima Forslag fremmet til bystyrebehandling 1

2 2

3 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY Planprogram for arbeid med Kommuneplan for perioden Kommunedelplan for miljø og klima Forslag fremmet til bystyrebehandling 3

4 4

5 FORORD Bystyret skal vurdere kommuneplanen samlet minst en gang hver valgperiode i henhold til plan- og bygningsloven. Det forventes at ny plan- og bygningslov trer i kraft juli Ny lov skal følges for revisjon av kommuneplanens arealdel fordi planen legges fram til behandling etter at loven har trådt i kraft. I henhold til ny lov skal det også vedtas en planstrategi som grunnlag for kommuneplanarbeidet. Planprogrammet viser et forslag til planstrategi, men slik strategi kreves ikke før etter neste kommunevalg. Planprogrammet har vært på høring og skal nå til bystyret for fastsettelse. Planprogrammet omhandler tema som skal utredes gjennom det påfølgende arbeidet med kommuneplanen. I denne revisjonen anbefaler rådmannen at Stavanger kommune fokuserer spesielt på et helhetlig grep på den langsiktige samfunnsplanleggingen. Gjeldende Miljøplan og Klimaplan slås sammen og revideres samtidig med kommuneplanen. Det har derfor vært hensiktsmessig med en felles prosjektorganisasjon og la planprogrammet også omfatte Miljø- og klimaplan. Planprosessene skiller lag når planprogrammet er fastsatt av bystyret. Arbeidet med kommuneplanen ledes fra KBU ved kommuneplanavdelingen. Alle kommunens hovedavdelinger er representert i prosjektgruppa: Jacob Rørdam, Økonomi Hanne Kringstad, Personal og organisasjon Sten Larsen, Oppvekst og levekår Bente Gunnarshaug, Oppvekst og levekår Christian Buch Hansen, Kommunikasjon Olav Stav, Bymiljø og utbygging Marit S. Storli, Kultur og byutvikling Per Grimnes, Kultur og byutvikling Rådmannen lederteam er administrativ styringsgruppe. Stavanger Inger Østensjø rådmann Halvor S. Karlsen direktør Thommas Bjerga kommuneplansjef Marit S. Storli prosjektleder 5

6 6

7 INNHOLD Innledning... 9 Formål med revisjonen... 9 Lovgrunnlag... 9 Om kommunal planstrategi... 9 Organisering, prosess og medvirkning...11 Organisering...11 Politisk behandling...11 Framdriftsplan...11 Stavangerbilder Medvirkning...12 Bakgrunn og forutsetninger...15 Erfaringer med gjeldende plan...15 Langsiktig arealstrategi...15 Planbehov og prioriterte planoppgaver...16 Visjon, verdier og mål...19 Visjon og verdier...19 Bærekraftig utvikling...19 Mål for langsiktig byutvikling...20 Samfunnsdelen...23 Status og utviklingstrekk...23 Utdyping av målene...26 Utredningsbehov og oppfølgingsoppgaver...33 Arealdelen...35 Samordnet areal og transport...35 Kvalitet...35 Boligfelt og offentlige tomtearealer...36 Nærings- og byomformingsområder...37 Senterstruktur og lokalservice...38 LNFområder og friluftsliv...39 Miljø og klimaplan...41 Forbruk, livsstil og ressursgjenvinning...41 Forurensning luft, jord, vann og sjø...41 Klima og energi tilknyttet bygg...42 Reisevaner...43 Klimatilpassing...43 Oppsummering...44 Vedlegg: Oversikt over gjeldende planer og planer under arbeid

8 8

9 INNLEDNING FORMÅL MED REVISJONEN Hensikten med denne revisjonen er å: oppnå et helhetlig og solid fundament for den langsiktige og bærekraftige samfunnsplanleggingen avklare behov for endringer i kommuneplanens arealdel fram til 2025 slå sammen og rullere miljøplan og klimaplan, planprogrammet gjelder også for dette arbeidet LOVGRUNNLAG Det forventes at ny plan- og bygningslov trer i kraft 1. juli 2009 og vil inneholde flere viktige endringer. Ny lov sier at det skal foreligge et planprogram når oppstart av planarbeidet varsles. Planprogrammet skal gjøre rede for: formålet med planarbeidet planprosessen med frister og deltakere opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger En planstrategi bør inneholde: Beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunn og miljø Drøfting av hovedtrekk i en langsiktig arealstrategi. Retningslinjer for langsiktig arealbruk skal danne basis for arbeidet med arealdelen. Vurdering av de kommunale sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planoppgaver og behov for revisjon av samfunnsdel og arealdel. Planstrategien kan kobles til oppstart av arbeidet med kommuneplanen. I så fall kan planprogrammet inngå i planstrategien. Bred medvirkning og allmenn debatt er viktige stikkord. Selve vedtaket kan gjelde igangsetting av kommuneplanrevisjon, revidering eller utarbeiding av kommunedelplaner og viktige reguleringsplaner som oppfølging av strategien. Vedtaket må angi hovedrammer og viktige satsinger, og være fleksibelt i forhold til endring i behov og forutsetninger i valgperioden. Kommunen kan når som helst sette i gang nytt planarbeid ut over planstrategien, og planstrategien kan revideres etter behov. Kommunal planstrategi har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere. Forskrift om konsekvensutredninger 2.b sier at kommuneplanens arealdel skal behandles etter forskriften. Planprogrammet for arealdelen skal beskrive utbyggingsstrategier, alternativer som vurderes, antatte problemstillinger som belyses og nødvendige utredninger. Planforslaget med konsekvensutredning skal beskrive antatte virkninger av foreslåtte utbyggingsstrategier og arealdisponeringer samt hvilke alternativer som er vurdert. Konsekvenser for befolkningens helse skal utredes. Krav om konsekvensutredning gjelder bare for foreslåtte endringer i gjeldende plan. OM KOMMUNAL PLANSTRATEGI I ny plan og bygningslov blir begrepet kommunal planstrategi innført. Lovteksten sier at bystyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. 9

10 10

11 ORGANISERING, PROSESS OG MEDVIRKNING ORGANISERING Kommuneplanen og kommunedelplan for Miljø- og klima skal revideres samtidig. Det er behov for god koordinering mellom planene. Miljø- og klimaplanen får raskere framdrift enn kommuneplanen når planprogrammet er fastsatt. Rådmannens lederteam er administrativ styringsgruppe for begge planene. Styringsgruppens rolle er å avklare organisering, prosess, framdrift, bemanning og ressursbruk og ta stilling til planprogram og kommuneplan før politiske behandlinger. Under utarbeidelsen av planprogrammet har prosjektgruppa vært felles for Kommuneplan og Miljø- og klimaplanen. I videre arbeid er det hensiktsmessig å danne egen prosjektgruppe for Miljø- og klimaplanen, men kontakten må være god mellom prosjektgruppene. For Miljø og klimaplanen opprettes følgende arbeidsgrupper: Naturressurser og friluftsliv, Forbruk, livsstil og ressursgjenvinning Nærmiljø, helse og levekår Klima og energi i bygg Areal og transport Forurensning luft/jord/vann/sjø For kommuneplanen er det etablert hovedarbeidsgrupper innenfor hvert av målområdene som er beskrevet på side 20. til kommuneplanen. Kommunalutvalget vedtok utleggelse av planprogrammet til offentlig ettersyn. Ordfører har hatt møte med overordnede myndigheter der Fylkesmannen, Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen deltok. Kommunalstyrene har gitt uttalelser til planprogrammet. I høringsperioden ble det også gjennomført et politikerseminar. Bystyret skal fastsette planprogrammet. For videre politisk behandling av kommuneplanen foreslås at kommunalutvalget legger ut planen til offentlig ettersyn. Kommunalstyrene får forslag til kommuneplan til uttalelse i høringsperioden. Når endelig planforslag leveres til behandling, sendes det først til kommunalstyret for byutvikling som har et særlig ansvar for arealdelen. Kommuneplan Styringsgruppe Rådmannens lederteam Prosjektgr. kommunepl. Prosjektgr. miljø/klimapl. KDP miljø og klima FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplan for kommuneplanen er vist under. Rådmannen legger opp til at planprogrammet behandles i bystyret 9. februar 2009, men er forberedt på at det kan utsettes til 23. mars. Forslag til kommuneplan behandles første gang høsten 2009 og forventes vedtatt høsten Temagrupper 1, 2, 3 POLITISK BEHANDLING Det legges til grunn at kommunalutvalget er kommuneplanutvalg, og gis fortløpende orienteringer om planarbeidet for å styrke det politiske eierskapet Miljø- og klimaplanen fremmes til politisk behandling første gang tidlig høsten 2009 og sendes deretter på høring. Innkomne merknader behandles på senhøsten 2009 og planen leveres til endelig politisk behandling ved årsskiftet med behandling i bystyret vinteren

12 ! " #$$ %&%% ' ( ) * + *, -.% / $ " 012+ ' 0 ), + 3 #$$ - 02$ " $2 ' ), ' ++) ++ STAVANGERBILDER 2025 ulike utviklingstrekk. Stavangerbilder 2025 skal styrke muligheten til å planlegge og iverksette tiltak som Et sentralt verktøy ved revisjon av kommuneplanen bringer oss i ønsket retning. Negative framtidsbilder denne gang blir å utvikle scenarier (framtidsbilder) skrives ikke for at de skal realiseres, de er ment som for Stavanger i Framtidsbildene kalles Stavangerbilder 2025 og skal vise utfordringer byen og re- riktig. varselskudd: Se hva som kan skje hvis vi ikke handler gionen kan stå overfor i kommuneplanperioden. For eksempel kan kjennetegn på gode eller krevende bomiljø i 2025 beskrive bolig- og befolknings- SR-bank utviklet Scenarier 2020 i 2006, med et posi-tivt bilde benevnt Energy og et negativt benevnt sammensetting, fysisk utforming, trafikale forhold, Exit. Fokus var næringspolitisk utvikling i regionen. tjenesteutvikling, deltakelse og engasjement. I tillegg Scenarier 2020 kan være et grunnlag for å lage mer til levekårsundersøkelser, vil framtidsbildene ha utgangspunkt i OECDs andre velferdsindikatorer som helhetlige samfunnsbilder for Stavanger i Det nasjonale miljøprosjektet NORADAPT (se side meningsfull fritid, bolig, personlig trygghet, sosiale 43 om klimatilpassing) utarbeider også scenarier nettverk, politiske ressurser og fysisk miljø. som kan nyttes i utvikling av Stavangerbilder Bergen kommune samarbeidet med det private Stavangerbildene kan legge grunnlaget for at kommunen utvikler et helhetlig apparat for all planlegging initiativet Bergensscenarier 2020 ved siste revisjon av kommuneplanen. Scenariene startet med et næringsperspektiv, men ble utvidet til å omfatte også der strategiske valg skal! tas, eksempelvis ved utarbeidelse av Handlings- og økonomiplan. andre samfunnsmessige forhold. Stavangerbildene skal danne grunnlag for både samfunnsdelen og arealdelen. Bildene skal relateres til region, kommune og bydeler. I byggingen av framtidsbildene er det ikke et poeng å få rett. Stavangerbilder 2025 skal gi oss innsikt i samspillet mellom MEDVIRKNING Ny plan- og bygningslov inneholder et helt kapittel med bestemmelser om medvirkning. Dette gjelder 12

13 Stavangerbilder 2025 Innbyggerundersøkelse Framtidsseminar Verksteder eksempelvis med bydelsutvalg, skoler, ungdommens bystyre, brukergrupper, fagmøter med innbyggere og brukere om samfunnsplanlegging, tjenesteutvikling og tjenesteleveranse. Målgruppene i prosessen er mange: Innbyggerne generelt, folkevalgte i kommunen, kommunens ansatte, andre offentlige etater, frivillige organisasjoner, næringsliv, barn og unge og særlig berørte grupper. Over er vist en modell for hvordan rådmannen tenker et gjennomgående medvirkningsopplegg for begge planene. Dette vil bli en omfattende og ressurskrevende medvirkningsprosess. Arbeidet med Stavangerbilder 2025 er startet og skal være avsluttet til midten av mars Parallelt med arbeidet med Stavangerbilder 2025 gjennomføres en innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen kan gi et bilde av hvordan innbyggerne vurderer ulike sider ved det å bo, arbeide og leve i kommunen og regionen. Sentrale tema vil være grad av tilfredshet med det tilbud og infrastruktur som finnes i kommunen/ regionen, hvilke forhold innbyggerne vektlegger i sin vurdering av kommunen, samt muligheter for deltakelse og innflytelse i samfunnsutviklingen. ikke minst for revisjon av Kommuneplanen og Miljøog klimaplanen. Bred medvirkning sikrer godt gjennomarbeidede planer, bredt eierskap og planer som har sin basis i byens samfunnsliv. Det vil gi grunnlag for at planens mål og tiltak følges opp. I kommunens nylig vedtatte arbeidsgiverstrategi er ett av fire hovedmål å legge til rette for videreutvikling av dialogen Deretter gjennomføres et framtidsseminar for kommunens folkevalgte, men som også er åpent for andre interesserte. Her presenteres konklusjoner fra framtidsbildene og innbyggerundersøkelsen, og prosjektgruppa får innledende innspill til verkstedene. Slik dannes et utgangspunkt for arbeid i verksteder. Prosjektgruppa vil gjennomføre et verksted i hver bydel der bydelsutvalg, frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv inviteres. Prosjektgruppa forbereder et eget opplegg for barn og unge og egne opplegg vanskeligstilte grupper. Prosjektgruppa vil ha fokus på å ta i bruk ulike kommunikasjonskanaler for å inkludere flest mulig i medvirkningsprosessen. Kommunens nettsider vil være en sentral formidlingskanal i denne prosessen. Materialet må legges til rette slik at det blir tilgjengelig for flest mulig. 13

14 14

15 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER ERFARINGER MED GJELDENDE PLAN Stavanger har siden 1992, ved hver planrullering fokusert ett nytt hovedtema: De nære turområder i 1992, Trehusbyen i 1995, senterstruktur i 1997, kultur i Planene har vært arealrettet og hatt som overordnet mål; optimal nytte av den utbygde by. Dette har sitt utspring i trange kommunegrenser og et strengt jordvern, men også ønske om å bygge en by med korte avstander og gode muligheter for å utvikle fellesgoder, redusere bilavhengighet og sikre et marked for kollektivtransport. Planen legger til rette for 0,9 % årlig befolkningsvekst. Visjon for byutvikling i planen er: En levende, trygg, grønn og vakker by. Overordnede mål i gjeldende plan: Bærekraftig byutvikling Høy livskvalitet En samlet og sterk Stavangerregion Dynamisk, internasjonalt orientert næringsliv Universitets- og kulturby på internasjonalt nivå Attraktivt by- og regionsenter Optimal nytte av den utbygde by Landskaps- og kulturminnevern Prioriterte innsatsområder: Gode levekår for alle folkehelse, utjamning og fordeling i fokus Regionalt samarbeid om videre utvikling av universitet og næringsliv Europeisk kulturhovedstad 2008 Stavanger sentrum Sikre og videreutvikle kvalitetene i Trehusbyen Bytransformasjon Effektiv, miljøvennlig og sikker transport Universell utforming Sammenhengende grøntstruktur Utredninger viser problemer knyttet til høg tetthet og ensartet boligsammensetning. Planens krav om variert boligstruktur er i liten grad fulgt opp i byomformingsområdene. Det har heller ikke lykkes å få til et blandet bymessig miljø i disse områdene. Det er bygget mest boliger her fordi det har vært økonomisk å foretrekke for utbyggere. Planens krav om arkitektonisk kvalitet og gode uterom er stort sett fulgt, men bruk av retningslinjene er neppe nok til å sikre hensikten. Krav til miljøprofil ved nybygg og rehabilitering har fungert godt og følges opp gjennom krav om kvalitetsprogram. Turområdene utvikles i tråd med planen. Planmessig sikring av biologisk mangfold er i god gang. Når det gjelder trafikkutvikling viser gjeldende plan til Transportplan Jæren som har redusert trafikkvekst som mål. Det alvorligste avviket i forhold til planen er at utviklingen går i motsatt retning. LANGSIKTIG AREALSTRATEGI Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (heretter kalt FDP-J). legger føringer for kommunens arealstrategi. Rådmannen har gjennom flere rulleringer av arealdelen lagt opp til arealøkonomisering og samordning med retningslinjene i FDP-J. Rådmannen ser ingen grunn til å endre på denne strategien nå, og vil forholde seg til revidert fylkesdelplan når den foreligger. Kommunens arealbehov for tettstedsutvikling må dekkes gjennom både byomforming og omdisponering av landbruksjord. Behov for nye utbyggingsarealer for perioden fram til 2025 må utredes i planprosessen. Erfaringer Befolkningsveksten har siden planen ble vedtatt, vært nær dobbelt så stor som forutsatt. Dette, kombinert med høykonjunktur, har gitt historisk rekord med hensyn til boligbygging, i snitt 1200 nye boliger pr år. Utbygging i byomformingsområder har fått et langt større omfang enn forutsatt, mens feltutbyggingen har ligget på et minimum. Hele 90 % av nye boliger er bygget innenfor den utbygde by. 15

16 PLANBEHOV OG PRIORITERTE PLANOPPGAVER En lang rekke kommunedelplaner er vedtatt, eller er under arbeid: Jåttåvågen, Paradis-Hillevåg, Jåttå nord, Revheimsmyra, Kultur, Sentrum, Sykkel og syklister, Parkering, Universell utforming, Klima og miljø, Virksomhetsplaner hos BMU. Hos andre kommunale avdelinger finnes en lang rekke temaplaner, men som ikke er behandlet som kommunedelplaner. Det vil være naturlig at flere av planene omtales i kommuneplanen, og de viktigste presenteres i egne kapitler i planen. Det er lovfestet med en samordnet revisjon av samfunnsdel og arealdel. God sammenheng mellom langsiktig samfunnsutvikling, arealdelen, handlingsdelen i kommuneplanen og kommunal organisasjon er et mål. Kommuneplanens mål og satsingsområder skal være gjenkjennbare i Handlings- og økonomiplanen. Klare rammer for sektorplanleggingen blir svært viktig. En rekke langsiktige utviklingstrekk og satsinger i samfunnsdelen får direkte konsekvenser for arealbruk og byutvikling. Samtidig vil strengere krav om samordnet areal- og transportplanlegging og føringer fra FDP-J, andre FDPer, regional transportplan og transportutredninger skape behov for endringer og oppfølging i arealdelen. I tillegg kommer oppfølging av tidligere vedtatte satsingsområder. Det er bare to år siden planen ble vedtatt, og flere mål og satsinger bør føres videre ved denne rulleringen. 16

17 17

18 18

19 VISJON, VERDIER OG MÅL VISJON OG VERDIER Utviklingen er bærekraftig når den imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. En rettferdig og trygg by, der rettssikkerhet, mat, husly, utdanning, helse og håp for framtiden er rime- Kommunens visjon Sammen for en levende by skal anvendes ved revisjon av komuneplanen. Verdigrunnlag er utviklet for å støtte opp om visjonen og skal kjennetegne kommunens organsisasjon: Er tilstede: Stavanger kommune er mennesker tilstede for mennesker fra vugge til grav. I møte med oss opplever du tilstedeværelse og dialog. Den som berøres skal høres. I alle livets faser og situasjoner møter vi deg med åpenhet, respekt og verdighet. Det gjelder også når vi ikke er i direkte møte med deg, men møter deg gjennom våre arbeidsoppga- ver. Vil gå foran: I Stavanger kommune vil vi gå foran i utviklingen, og dristighet preger vår måte å tenke på. Vi søker det fremragende i alle våre prosesser lisere reparasjonsutgifter. og i våre valg i hverdagen. Vi har kunnskap og søker stadig ny kunnskap. Vi samarbeider på tvers, utnyt- ter! vårt potensiale og bidrar til at andre får " utnytte # $! $ % $ # sitt. Gjennom våre bærekraftige beslutninger og følgende innhold: % handlinger gir vi kommende generasjoner mulighet! %$ for et rikere liv. $ Skaper $ framtiden: I Stavanger kommune skaper lig fordelt blant % innbyggerne. vi øyeblikk og varige verdier. Vi har tankekraft & og " handlekraft $ til å fornye og sette planene $ våre ut i livet.! Ressursene nytter vi på en slik måte at våre vann og sjø unngås. $ produkter $ og tjenester holder høyest mulig nivå. ' Med det legger vi til rette for en bærekraftig $ utvik- $ ( ling der god livskvalitet " og muligheter for livsutfol- $ delse står sentralt. Krav om bærekraft gis her en sentral rolle i all kommunal planlegging. Planleggingen skal gi rammer og livsrom som kan hjelpe hvert menneske til å bruke sine evner til å skape gode samfunn for vår generasjon og etterkommende generasjoner. Aktiviteter må bygges på forsvarlig bruk av naturressurser, skape gode sosiale relasjoner og sunn økonomi. Samtidig som forbruket bevisstgjøres i et økologisk globalt perspektiv, må hele forvaltningen utvikles i en livssyklusbetraktning, utfra et helhetlig og langsiktig perspektiv. Kommunen bør gå foran og bruke ressurser på forebyggende tiltak, for i neste omgang å minima- Med utgangspunkt i den engelske arkitekten Richard Rogers sin beskrivelse kan bærekraftig byutvikling gis En vakker og ren by, der kunst, arkitektur og landskap skjerper fantasien og forurensing til luft, jord, En kreativ by, der fordomsfrihet og eksperimentering mobiliserer hele potensialet av menneskelige ressurser og tillater hurtig respons på endringer. En økologisk by, der landskap, natur og mennesker er i likevekt og der bygninger og infrastruktur er sikre, ressurseffektive og ikke bidrar til utslipp av klimagasser. En by med lett kontakt og mobilitet, der informasjon utveksles både ansikt til ansikt og via elektroniske hjelpemidler. En kompakt og flerkjernet by, som sikrer landbruks-, natur- og friluftsområdene, fortetter bebyggelsen og prioriterer kollektivtrafikk med lokalt servicetilbud. En mangfoldig by med et bredt utvalg av overlappende aktiviteter og møteplasser som skaper liv, inspirasjon og som gir grunnlag for et vitalt offentlig liv. Eksempler som illustrerer den bærekraftige by:! Etter bærekraftprinsippet bør beslutning om bygging BÆREKRAFTIG UTVIKLING av nye bygg være basert på en livssyklus- og klimautslippsberegning. ) Konsekvenser for klima, miljø og " $ I ny plan $ og bygningslov sier formålsparagrafen $ blant framtidige driftskostnader legges til grunn sammen annet at Loven skal fremme bærekraftig utvikling til * med investeringskostnadene. Det vil kanskje kunne forsvares å investere i et prosent dyrere bygg. beste for den enkelte, samfunnet % og framtidige generasjoner.... %$ % 19

20 Sammenheng mellom kostnad og kvalitet må synliggjøres bedre i alle tjenestetilbud. Barn som trenger ekstra ressurser for å mestre lesing, adferd eller lignende kan få et langt bedre liv. Samtidig kan samfunnet oppnå store besparelser på skader og reparasjoner. Dette er bærekraftig praksis som vil være en vinn vinn situasjon for alle parter. I arealdelen skal den utbygde byen utnyttes optimalt. Det gir god økonomi, begrenser arealforbruket, effektiviserer transport og energibruk og styrker innbyggernes tilhørighet. Høy befolknings- og arbeidsplasstetthet langs kollektivaksene gir mulighet for godt kollektivtilbud, og en tett by med korte avstander gir muligheter for å sykle eller gå for eksempel fra bolig til skole eller arbeidsplass. For høy utnyttelse kan gi negativ effekt på trivsel og levekår. MÅL FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING Modellen viser sammenstilling av foreslått målstruktur. Visjonen danner retning for byens utvikling. Bærekraftig utvikling er fellesnevneren for målene i modellen. Som del av bærekraftsbegrepet er det særlig viktig at miljø, mangfold, folkehelse og risiko og sårbarhet ivaretas på tvers i alle målene, og ikke som adskilte tema. Alle målene skal avstemmes mot bærekraft. De vertikale søylene viser forslag til fem mål for byutviklingen. Målene som foreslås er: Mangfold og deltakelse En god by å bo i Regionsenter med internasjonalt engasjement Nyskapende og robust næringsliv Handlekraftig organisasjon Sammen for en levende by Mangfold og deltakelse En god by å bo i Regionsenter med internasjonalt engasjement Nyskapende og robust næringsliv Bærekraftig utvikling Handlekraftig organisasjon Mangfold innebærer menneskelig variasjon i forhold til etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn, funksjonsevne og seksuell legning. Mangfold finnes både på individ- og systemnivå. På side 26 er målene utdypet i satsingsområder. Bystyret vedtar mål for langsiktig byutvikling når planprogrammet for kommuneplanen fastsettes. 20

21 21

22 22

23 SAMFUNNSDELEN Sitat fra Plan og bygningsloven: Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. STATUS OG UTVIKLINGSTREKK Framtredende utviklingstrekk i samfunnet Globalt fokus på klima med påfølgende nasjonale planer og rammevilkår Store folkemengder flytter på tvers av landegrenser Global og omfattende informasjonsflyt Regionutvidelser med kortere reisetider Befolkning med økt velstand, bedre helse og økende levealder Økende forventninger og krav til tjenestetilbudet Synkende valgdeltakelse og oppslutning om representativt demokrati Befolkningssammensetning Stavanger kommune har ca innbyggere i Storbyområdet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg har samtidig en befolkning på innbyggere. Regionen består av 16 kommuner med innbyggere. Korte avstander i storbyområdet og regionen gjør at Stavanger har nært samvirke med nabokommunene. Stavanger har siden 1965 hatt jevn befolkningsøkning på 1 % pr år. Sammenhengen mellom aktivitet i oljenæringen og nettoinnflytting er tydelig. De siste år preges av stor arbeidsinnvandring og innenlandsk flyttetap, særlig til resten av regionen. Stavanger kommune har lang erfaring som internasjonal og flerkulturell by. Mangfoldsperspektivet har lenge vært et satsingsområde i utviklingen av tjenestetilbudet. Dette har resultert i en rekke tiltak. Satsing på førskoleområdet, kvalifiseringsprogram for voksne innvandrere og mangfoldsledelse er noen eksempler på dette. Arbeidsinnvandring, i tillegg til annen innflytting til kommunen, bidrar til økt mangfold i Stavangers befolkning. Per. des utgjorde innvandrerbefolkningen 12.5 % av befolkningen. 8,4 % av befolkningen hadde bakgrunn fra ikke-vestlige land. Kommunen har fra 2008 inngått en fireårig avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å ta imot 440 flyktninger. Andre eksempler på mangfold er at en del av innbyggerne vil ha en homofil legning, og at en del av befolkningen av ulike grunner lever med nedsatt funksjonsevne. Boligbygging Boligbyggingen har vært stor etter årtusenskiftet. Rekkehus og blokkbebyggelse har økt på bekostning av eneboligandelen, og boligtypefordelingen er blitt mer som i de andre storbyene. Grunnlaget for denne utviklingen er lagt i FDP-J. Særlig de siste år er andelen små leiligheter blitt høy, som i noen tilfeller har ført til at barnefamiliers boligbehov ikke er tilfredsstilt. Det er behov for økt variasjon i boligstørrelser og universell tilgjengelighet må ivaretas strengere. Boligmarkedet i kommunen har lenge vært meget stramt. Dette skaper utfordringer i forhold til å skaffe arbeidskraft til etableringer i næringslivet og gjør det vanskelig å skaffe nok boliger til nyankomne flyktninger. Økt arbeidsinnvandringer bidrar også til å øke presset på leiemarkedet. Høye leiepriser skaper dessuten press på kommunens botilbud til økonomisk vanskeligstilte familier. Studenter er også en utsatt gruppe i et stramt leiemarked. Levekårene i Stavanger Kommunens levekårsundersøkelser belyser hvorvidt ressursene befolkningen kan nyttiggjøre seg for å styre egne liv, er likt fordelt. Levekårene er ikke knyttet til bydelsgrenser eller til et klart øst-vest skille. Minst gunstig ut kommer flere sentrums- og sentrumsnære levekårssoner. Levekårssonene som kommer best ut, omgir de sentrumsnære byområder i en halvsirkel. 23

24 I følge Statistisk sentralbyrås indeks for levekårsproblemer har Stavanger kommune færre levekårsproblemer enn de fleste andre norske byer, herunder alle storbyene. Kommunens ressursbruk gjenspeiler det. Stavanger har hatt nedgang i antall sosialhjelpsmottakere de siste årene. Lav arbeidsledighet er en viktig forklaring på utviklingen. Det har vært vekst i inntekt og formue og bedring i materiell standard. Utdanningsnivået i befolkningen er høynet og arbeidsledigheten er lav. Helsetilstanden til befolkningen i Stavanger er gjennomgående god. Forskjellen mellom fattig og rik og andelen fattige har likevel økt etter årtusenskiftet. Utviklingen av levekårene har svært stor betydning for tjenestebehovene. Helse, omsorg og sosiale tjenester Stavanger kommune gir pleie- og omsorgstjenester til omtrent 50 % av innbyggerne over 80 år. Dette er en høy andel sammenlignet med andre storkommuner. Det er likevel kø for langtidsplasser i sykehjem. Kommunen har et udekket behov for plasser i bofellesskap, både til personer med psykisk utviklingshemming og personer med psykiske lidelser. Andelen eldre over 80 år øker etter Omsorg 2025 og Plan for psykisk helsearbeid er gjeldende planer som belyser framtidige utfordringer og tiltak. Tjenestebehovet og kravene til det offentlige øker hos en befolkning som både har mer sammensatte problemstillinger og er mer ressurssterk enn tidligere. Kriminaliteten generelt går ned. Legevakten erfarer imidlertid at voldsskader i helgene har økt senere år. Oppvekst I 2007 hadde Stavanger kommune en høyere dekningsgrad på barnehageplasser enn de fleste sammenlignbare kommuner og målet om full barnehagedekning er nådd i hht definert krav. Antall barn fra språklige minoriteter i barnehagene har økt fra 242 i 2001 til 561 i Det er totalt sett god nok skolekapasitet i kommunen, men periodevis er det problemer med å tilby skoleplass for alle i nærområdet. Skolebruksplanen er under revisjon. Resultater fra nasjonale og lokale kvalitetsmålinger viser generelt gode resultater. Det er imidlertid store variasjoner skolene imellom. Omtrent 4 % av barnebefolkningen i Stavanger gis oppfølging fra barnevernet. Til enhver tid omfattes ca. 900 barn av tiltak. 24

25 Kultur Den nye kulturloven slår fast at kommunene skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre virkemiddel for å legge til rette for kulturvirksomhet. Det pågår arbeid med kommunedelplan for kunst og kultur samt regional handlingsplan for kulturnæringene. Kultur er og har vært et prioritert område i Stavanger. I 2008 var Stavanger europeisk kulturhovedstad. Kulturhovedstadsåret viser hvordan kultur bidrar til utviklingen av byen og regionen. Satsingen har ført til sterkere samarbeidsstrukturer innenfor kulturområdet i regionen. Samarbeidet mellom kultur- og næringsaktører har også blitt tettere. Utbyggingen i Bjergsted innebærer et løft gjennom nytt konserthus og institusjoner for kunstfaglig opplæring. Det vil bli utført omfattende evaluering av kulturhovedstadsåret. Stavanger har et stort omfang av festivaler som inkluderer de fleste kunst- og kulturuttrykk. Videre finnes et mangfold av frivillige organisasjoner som gir et bredt tilbud av aktiviteter. Næring I ca. 10 år har Stavanger samarbeidet med nabokommunene om næringsplanlegging slik at kommunestrukturen ikke skal skape hindringer for næringslivet. I 2007 ble Stavanger-regionen Næringsutvikling AS etablert, et næringsutviklingsselskap som har partnerskapsavtale med regionens 16 kommuner. Strategisk næringsplan er utformet i samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og kommuner. I 2008 ble tredje generasjon næringsplan politisk behandlet i kommunene. I partnerskapsavtalen forplikter kommunene seg til å Forankre egen næringsutviklingstrategi og plandokumenter i det felles strategidokumentet for Stavanger-regionen som er utarbeidet og godkjent av den enkelte kommune. Stavanger-regionen er den mest internasjonale regionen i Norge. Gjennom flere generasjoner har det maritime- og petroleumsrelaterte næringsmiljøet vært en drivkraft. Nye næringsområder som er under utvikling i regionen, viderefører den internasjonale profilen. Dette gjelder for eksempel innen energi, mat, finans, kultur og reiselivsnæringene. Stavanger har flest arbeidsplasser i regionen. I flere år er det satset sterkt på kompetanseutvikling gjennom universitetsbygging og utvikling av forsknings- og nyskapingsmiljøene på Ullandhaug. Juni 2008 vedtok styret for UiS Strategidokument for Universitetet i Stavanger, Innenfor kulturfeltet er det satset på nye kompetansemiljø som Tou Scene og Musikkparken i Bjergsted. Som regionsenter har Stavanger et vertskapsansvar for kunnskapsinstitusjoner og strategiske næringsområder. Samfunnssikkerhet St.meld. nr 22 ( ) Samfunnssikkerhet foreslår at kommunene pålegges beredskapsplikt: plikt til å utarbeide sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner. Ny plan- og bygingslov forutsetter sterkt engasjement for forebygging i kommunal planlegging. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingsområder. Hensynssoner er nytt virkemiddel i loven og er aktuelt å bruke i kommuneplanens arealdel ved denne revisjonen. Ny lov krever uavhengig kontroll i større og kompliserte bygge- og anleggstiltak. Behovet for risikostyring er økende pga. endrede klimatiske forhold, økt teknologiavhengighet, strukturendringer i samfunnet og endret nasjonalt og internasjonalt trusselbilde. Det krever systemforståelse, metodisk tilnærming og fokus på tiltak. Kommunens organisasjon Politisk organisering baserer seg på formannskapsmodellen. Kommunens politiske nivå preges av stabilitet. Ved inngang til gjeldende valgperiode ble det kun foretatt mindre justeringer i politisk organisering. Politisk organisering er bydelsvis med begrensede fullmakter. Administrativt er kommunen organisert i to myndighetsnivåer (rådmannsnivået og virksomhetsnivået). Siktemålet er at det skal være kort avstand mellom beslutningsnivåene, og mellom strategiutforming og utøvende virksomhet. Det er lagt vekt på at organiseringen skal sikre tydelig fokus på så vel helhet, strategi og utvikling som på gode og effektive tjenester. Omtrent 9000 personer er ansatt i Stavanger kommune. Det har vært en stor utfordring de siste årene å rekruttere og holde på ansatte. Arbeidsgiverstrategien til kommunen skal være med å videreutvikle kommunen som en attraktiv arbeidsgiver. Styringssystemet bygger på prinsipper fra balansert målstyring. Sammenheng mellom arbeidsmiljørelaterte forhold, arbeidsprosesser, økonomiske rammer og tjenesteproduksjon skal vektlegges i utvikling av tjenester og organisasjon. Mål- og resultatstyring fordrer tydelig kobling mellom mål vi setter oss, økonomiske prioriteringer, tiltak som gjennomføres og resultatvurderinger. Gjennom planrevisjonen skal det legges tilrette for direkte kobling mellom langsiktig del av kommuneplanen og handlings- og økonomiplanen. 25

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL 2016-2019 Vedlegg: 1: Planstrategi for Gausdal kommune 2012 2015, vedtatt 21. juni

Detaljer

PLANPROGRAM. for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

PLANPROGRAM. for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Vedtatt av Gausdal kommunestyre den 21.03.2013 INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal planstrategi 2012-2015 5

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av

Detaljer

Sør-Odal kommune Politisk sak

Sør-Odal kommune Politisk sak Sør-Odal kommune Politisk sak Revisjon av den kommunale planstrategien for 2012-2015 - Sør-Odal kommune Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 18.03.2014 016/14 IBM

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Forslag til planstrategi for Fauske kommune

Forslag til planstrategi for Fauske kommune Forslag til planstrategi for Fauske kommune 2017-2020 Kommunal planstrategi for Fauske kommune 1.Innledning Arbeidet med planstrategi omfatter en gjennomgang av plansystemet der det skal vurderes om det

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi 2012-2016 OM KOMMUNEPLANLEGGING Hol kommune ser det som viktig å ha fremtidsretta styringsdokumenter for å kunne utvikle kommunen helhetlig og målrettet. Det er gjennom gode styringsdokumenter

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR PORSGRUNN KOMMUNE

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR PORSGRUNN KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/06652-1 Saksbehandler Marius Lid Saksgang Møtedato Formannskapet 16.06.16 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2016-2019 FOR PORSGRUNN KOMMUNE Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TBWE-11/11795-60 40070/12 22.06.2012 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalutvalget 22.05.12 Kommunalstyret for

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Planprogram Fastatt i Fellesnemnda 15.12. 2016, sak 24/16 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet... 2 Bakgrunn... 2 Formål med planarbeidet... 2

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

PSN 14. oktober Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 14. oktober Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 14. oktober 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen 1. gangsbehandling Formannskapet behandlet saken 21.06.2016, sak 107/16 med

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Lillian Ydstebø Arkiv: / Dato:

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Lillian Ydstebø Arkiv: / Dato: RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Lillian Ydstebø Arkiv: 143 11/715-21 Dato: 29.05.2013 1. GANGSBEHANDLING KOMMUNEDELPLAN HELSE OG VELFERD PLAN ID: 2011 008 ::: &&& Sett inn innstillingen under (ikke

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Kommuneplan for Sandnes Dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø Status for revisjonsarbeidet

Kommuneplan for Sandnes Dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø Status for revisjonsarbeidet SANDNES KOMMUNE RÅDMANNEN Melding til kommuneplankomiteen 12.04.10 11/10 Kommuneplan for Sandnes Dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø Status for revisjonsarbeidet 1. Hva meldingen gjelder Arkivsak

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Foto: Ellen S. Karset Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 20-2025 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 2 3.1 Innhold...2 3.2 Nasjonale

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune Forslag til planprogram for utarbeidelse og revidering av kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune 2017-2029 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Planprogram s. 4 3. Kommuneplan s. 5 3.1

Detaljer

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede!

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede! Øystre Slidre rein naturglede! 2016-2020 Kommunal planstrategi Tilrådd av formannskapet den 27/10-2016, sak 97/16 Høyringsframlegg kommunal planstrategi 2016-2020 Side 1 av 22 Innhald 1. SAMANDRAG... 3

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunekonferansen politikk og plan, Oppdal 29.-30. Januar 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold «Effektivisering

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kommunal planstrategi høringsutkast

Kommunal planstrategi høringsutkast Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/836-5 Saksbehandler: Ole Petter Rundhaug Kommunal planstrategi 2016-2019 - høringsutkast Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30.08.2016 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Felles PLANPROGRAM FELLES KOMMUNEPLAN NÆRING. Våler kommune. Åsnes kommune. Foto: Hestekrefter før og nå. Lise Glorvigen

Felles PLANPROGRAM FELLES KOMMUNEPLAN NÆRING. Våler kommune. Åsnes kommune. Foto: Hestekrefter før og nå. Lise Glorvigen Felles PLANPROGRAM FELLES KOMMUNEPLAN NÆRING Våler kommune og Åsnes kommune Foto: Hestekrefter før og nå. Lise Glorvigen Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 3 RAMMER OG FØRINGER

Detaljer

Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com

Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com Prosess Oppstartsmelding vedtatt FR desember 2011 Sendt på høring med høringsfrist 7. Mars. Så langt kommet 15 innspill. Endelig planprogram i FR i april.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler Forslag til planprogram Kommunedelplan for barnehager og skoler 2017-2029 26.4.2016 Forslag til planprogram for barnehager og skoler i Alta kommune Side 1 Innhold 1.0 Bakgrunn og forankring i kommunens

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen 2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

PLANSTRATEGI FOR TRØNDELAG STATUS ETTER FYLKESTINGSBEHANDLING I MARS FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG FORBEREDENDE ARBEID MED PLANPROGRAM

PLANSTRATEGI FOR TRØNDELAG STATUS ETTER FYLKESTINGSBEHANDLING I MARS FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG FORBEREDENDE ARBEID MED PLANPROGRAM PLANSTRATEGI FOR TRØNDELAG 2016-2020 STATUS ETTER FYLKESTINGSBEHANDLING I MARS FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG 2018-2030 FORBEREDENDE ARBEID MED PLANPROGRAM Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/2798 Høring- Regional plantstrategi for Akershus legges ut for offentlig ettersyn Saksbehandler: Arild Øien Arkiv: 140 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/16

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Planstrategi for Nesna kommune

Planstrategi for Nesna kommune Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1 av 8 Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1. Innledning 2. Definisjoner - Kommuneplan - Kommunedelplan - Handlingsdel - Planhierarkiet 3. Utviklingstrekk

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre Planprogram for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune 2015 2026 Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre 19.06.14 1 Innhold OM PLANARBEIDET... 2 MÅL FOR PLANARBEIDET... 3 FOKUSOMRÅDER

Detaljer

Kommunal Planstrategi for Nome kommune første gangs behandling.

Kommunal Planstrategi for Nome kommune første gangs behandling. Kommunal Planstrategi for Nome kommune 2017-2020 - første gangs behandling. Arkivsaknr: 16/1355 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 2016014141 K1-140 Bjørn Erik Lona Forvaltningsorgan Dato Sak nr Formannskapet

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven

. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven . Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven Seminar om folkehelse I kommunal planstrategi Åsgårdstrand 30.10.2014 Torstein Kiil Regionalavdelingen,

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan Selbu kommune Samfunnsdelen i kommuneplan 2005 2016 2 Innholdsfortegnelse Side Forord 3-4 Visjon og verdier 5 Kommunal tjenesteproduksjon 6 Stedsutvikling og boligtilbud 7 Næringsutvikling 8 Oppvekstmiljø

Detaljer

Forslag til planstrategi for Nannestad kommune

Forslag til planstrategi for Nannestad kommune Nannestad kommune Plan og strategi Arkivsak: 2015/3508-3 Arkiv: 140 Saksbehandler: Kai Krog Halse Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget 17.08.2016 Forvaltnings- og økonomiutvalget

Detaljer

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Forslag, datert

Aure kommune. Planprogram. Kommunedelplan. for. idrett og fysisk aktivitet Forslag, datert Aure kommune Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 Forslag, datert 09.04.15 Innhold 1. Bakgrunn og formål... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4 4. Føringer... 5

Detaljer