Ringmerking av fugler - metoder, mål og organisering. Av Olav J. Runde I: Stavanger Museums årbok årg. 95(1985), s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ringmerking av fugler - metoder, mål og organisering. Av Olav J. Runde I: Stavanger Museums årbok årg. 95(1985), s. 69-76"

Transkript

1 Ringmerking av fugler - metoder, mål og organisering Av Olav J. Runde I: Stavanger Museums årbok årg. 95(1985), s

2 Olav J. Runde Ringmerking av fugler - metoder, mål og organisering I vår historie er det flere steder omtalt merking av fugler, og den første fuglemerkingen fant sted. ifølge Myrberget (1978), i den andre puniske krig ( f.kr.). En romersk garnison var blitt beleiret, men en soldat fikk smuglet ut en svale og sendt den til hærføreren som festet en liten snor med knuter til benet til svalen. Da fuglen returnerte til reiret sitt, kunne de beleirede romere telle knutene på snoren, og de visste dri hvor mange dager det ville gå før de fikk unnsetning. I de følgende århundrer hører en om flere eksempler hvor fugler har blitt merket. Den moderne merkingen er imidlertid knyttet til den danske adjunkten Hans Christian Mortensen. Hans id6 gikk ut på at det ble festet en ring av lettmetall til fuglenes ben. Hver ring skulle forsynes med et løpenummer og en adresse. Mortensen begynte med sine første forsak i 1890, men først i 1899 var en rekke praktiske problemer løst, og han kunne da begynne en mer systematisk merking. Dette f~rste året merket han 165 strcr. Mortensens metode ble etter kort tid adoptert av andre, og i 1903 ble det igangsatt organisert ringmerking ved Rossitten i Øst-Preussen. Deretter fulgte Ungarn (1908), England (1909). Jugoslavia (1910), Nederland (191 l), Sverige (1911). og Norge (1914). Utenom Europa blc metoden først tatt i bruk noen år senere, for selv om Amcrican Bird Banding Association ble grunnlagt i 1909, ble det her vesentlig merket andefugl, og med ringer påført bibelsita- ter i stedet for 14ipenummer. De to hovedsentralene i Nord-Amerika. Washington og Ottawa, ble først etablert i henholdsvis 1920 og land utenom Nord-Amerika og Europa er merking av fugler av enda nyere dato, f.eks. Japan (1924), Egypt (1937). New Zealand (1947). Sør-Afrika (1948). og Australia (1953). Ringmerking i Norge Som ncvnt innledningsvis begynte en med merking av fugler her i landet i Pioneren i dette arbeidet var H. Tho. L. Schaanning som senere ble konservator ved Stavanger Museum. Hans ringer hadde adressen «Zoolog. Museum Kristiania S». Samme år begynte også Norsk

3 Jeger- og Fiskerforening å merke ryper. I 1918 ble Schaanning konsenlator ved Stavanger Museum. og her fortsatte han med ringmerkingsvirksomheten sin, men først i 1927 gikk han over til adressen estavanger Museum,, på ringene. Statens Viltundersøkelser på Ås har også organisert ringmerking av fugler, og selv om interessen i de første årene var knyttet til merking av ryper, så ble virksomheten her ogsi utvidet til å omfatte alle arter. Denne sentralen ble avviklet tidlig i 1970-årene, og restbeholdningen av ringer ble overtatt av noen merkere som var knyttet til Universitetet i Oslo. Her ble en ny sentral opprettet, og disse bruker nå ringer med adressen Mus. Oslow. To andre institusjoner i Norge har hatt ringer med egne adresser. Troms0 Museum har i liten målestokk merket vesentlig sjøfugler, og Zoologisk Laboratorium ved Universitetet i Oslo merket i perioden litt i overkant av fugler. Sporadisk har også enkeltpersoner brukt ringer med eget navn, men oversikt over disse merkingene mangler. Merkemetoder I. Forringer av metall Dette er den mctoden som Mortensen utviklet. Ringene, som finnes i ulike starrelser og utforminger, er forsynt med en adresse og et unikt løpenummer. Det finnes således ikke to ringer i hele verden som er like. Effektiviteten av denne metoden er avhengig av om finneren returnerer ringen sammen med en mest mulig nayaktig rapport. De viktigste opplysningene en slik rapport bør inneholde er tid og sted for funnet, og så sant det er mulig, dødsårsak. II. Fargeringer Dette er en metode som i stadig stflrre grad blir benyttet, sarlig av forskere som studerer fuglenes hekkebiologi, de ulike bestandenes alderssammensetning, kjannenes arbeidsfordeling osv. Ringene lages av ulike plastmaterialer, og det benyttes ofte flere ringer på hver fugl. Ved hjelp av ulike fargekombinasjoner, og ringenes innbyrdcs plassering, kan de enkelte individene kjennes igjen på avstand. Metoden har imidlertid den svakheten at det ikke finnes noen oversikt hverken nasjonalt eller internasjonalt over hvilke fargekombinasjoner som er brukt på de ulike artene. Sjansene for at flere forskere skal bruke samme fargekombinasjoii på samme art er derfor akende. Ill. Halsringer PA noen arter med lang hals blir det benyttet ringer med ulike tall- og bokstavkombinasjoner rundt halsen på fuglene. Innen Norden gjelder dette srerlig svaner, og sidcn cn hcr har et godt siimarbeid, er det ikke nocn fare for ovcrlapping i de ulike kombinasjonene. Metoden har blitt utsatt for kritikk, men til nå har det ikke blitt phvist at fuglene tar skade av halsringen. Problemene synes å vrere mer av estetisk karakter.

4 Fig. 1. Taksvaler samler scg for trekket. Fig. 7. Trane pi hostrrckk.

5 IV. Vingetnerker For arter som tilbringer mye tid på vannet, er fiirgeringer på beina av begrenset verdi. I slike tilfeller blir det ofte benyttet merkcr av plast som festes til vingene. Også på slike merker kan farger, tall og bokstaver kombineres. V. Farging av fl~rdrakten Dette er en metode som kan ha verdi ved kortvarige feltstudier. Begrensningen gir seg selv; ved fulrste fjrerfelling forsvinner fargen. VI. Radiotelemetri En liten batteridrevet sender festes til fuglen som si kiin fslges enten fra hakken eller fra fly. Dette er en metodikk som er svzrt kosthar, og den begrenses ytterligere av problemer med å konstruere små og kraftige nok scndcrc. Formålet med tnerkingett For en fugl som er ringmerket, og som senere blir gjenfunnet, har vi opplysninger om hvor denne fuglen befant seg på to tidspunkt i livet. Ved å sammenholde en lang rekke av slike opplysninger er vi i stand til å fastslå hvor de enkelte artene oppholder seg til ulike årstider. Dette var da også det opprinnelige målet med ringmerkingen. I grovc trekk er n6 de fleste vanlige arters trekkruter og ovcrvintringsområder kartlagt. Det er en nzr sammenheng mellom antall gjenfunn og befolkningstettheten, befolkningens lese- og skriveferdighetcr, og ikke minst deres jakttradisjoner. Dette gjsr at gjenfunnsprosentcn for de enkelte artene varierer sterkt. Det kan her nevnes som eksempel på dette at vi får melding om rundt 20% av de toppskarvene vi merker - dette er en art som tilbringer hele livet langs kysten vår. For vår vanligste fugl, løvsangeren, kan gjenfunnene regnes i promiller - dette er en art som overvintrer i Afrika. 1 gjenfunnsmcldingcne ligger det også viktig informasjon om fuglenes dodsårsaker. De fleste blir nok funnet ddde uten at det er mulig å fastslå årsaken til detie, men en god del blir skutt. og for sjøfugl omkommer også mang i fiskeredskaper. Av duldsårsaker som har blitt vanligere i I$pet av dc siste ti-rir, kan nevnes kollisjon med kraftledninger, med vindu, og med biler. En stadig starre andel sjflfugl. særlig skarver, blir skutt nzr oppdrettsanlegg for fisk, enten fordi de har gjort skade, eller de mistcnkcs for å kunne gjøre sk;ide. Ved hjelp av merkingen kan en også få svar på hvor gamle fuglene er når de legger egg for fsrste gang, rilderssammensetningen i bestandene, om det finnes årlige, sesongmessige cller regionale forskjeller i dødeligheten, etc. Ved å sammenholde antall merkte individer av en bestemt art over en årrekke, kan en også få et inntrykk itv om bestanden er i oppgiing eller nedgang. Resultater av merkingen Ringmerkingen er et nødvendig hjelpemiddel for utforskningen av fugletrekket. Det har gjennom olle tider blitt lagt merke til at de fleste fuglene forsvant om

6 høsten, eller at det kom nye arter som tilbrakte vinteren i området og forsvant om våren. I tillegg hadde en så noen arter som var der året rundt. Begrepet fugletrekk blir dcfinert på ulike måter av forskerne, men dette er et problem som vi ikke behøver å ta stilling til her. I det følgende skal jeg nevne noen eksempler som er typiske for den norske fuglefaunaen. Rødnzhbrernen blir ofte brukt som eksempel på en art som trekker meget langt, faktisk fra pol til pol. Når de forlater oss om høsten, følger de vestkysten av Europa og Afrika, og enkelte kan nå så langt syd som til det antarktiske fastlandet. Vi har ikke mange gjenfunn av denne arten, men det er nairliggende å tro at den har et trekkmønster som er svært likt mukrellrernen. Denne arten tilbringer vinteren fra Guineabukta til Sør- Afrikarepublikken, og flere gjenfunn tyder på at individer som ikke er kjønnsmodne også tilbringer sommeren i dette området. Tilsvarende forhold kan en finne hos andre sjøfuglarter, og en av fordelene med dette er at de hekkende individene slipper konkurranse om nairingen fra ikke-hekkende individer. Stcer er ct eksempel på en art som både kan overvintre her, men som også er trekkfugl. De britiske øyer synes å være det viktigste vinterkvarteret til våre fugler. Noen trekker direkte over Nordsjøen, mens andre drar over Skagerak til Danmark og videre langs vestkysten av Europa før de krysser Kanalen. Stæren har også et såkalt mellomtrekk. Det er årets unger som sprer seg i alle retninger, ofte flere hundrede kilometer, i juli og august, før det egentlige trekket begynner. En betydelig del av de starene som overvintrer hos oss, har en ~stlig opprinnelse. Toppskraven forlater ikke landet. Om høsten trekker fuglene fra de sørligste koloniene, i Rogaland, nordover. og de fleste overvintrer på strekningen Rogaland - Sogn. De små koloniene i Hordaland og Sogn og Fjordane viser liten spredning om vinteren. Fugler fra kolonier i Møre og Romsdal drar vesentlig mot Romsdal og Sør-Trøndelag (svatrt få individer krysser Trondheimsfjorden), selv om fuglene fra en koloni synes å foretrekke å overvintre sør for Stad. Fra koloniene i Sør-Trøndelag trekker fuglene mot sør, men svært få passerer Stad. De nord-norske toppskarvene overvintrer for det meste i Nord-Norge. Dette er et eksempel på en art som finnes hos oss hele året, men som likevel viser årlige vandringer mellom hekke- og overvintringssted. Hos oss er det svært få arter som er typiske standfugler, dvs fugler som oppholder seg på omtrent samme sted året rundt. De mest kjente er gråspurv og pilfink. Jeg har tidligere nevnt at gjenfunnsmeldingene gir oss informasjoner om dødsårsakene. Kombinerer en slike opplysninger med kunnskaper om fuglenes trekk- og overvintringsområder, får en et bedre grunnlag for en riktigcre forvaltning av de ulikc artene. Som et eksempel på dette, må toppskarven ncvncs nok en gang. I begynnelsen av 1970-

7 årene ble det registrert en kraftig ncdgang i bestanden i Møre og Romsdal. Hekkebestanden i landets største koloni på Runde ble halvert i løpet av få år. Gjenfunnsmaterialet fra denne kolonien viste at jakt og fiskeredskaper var to viktige dødsårsaker, og det samme maicrialet viste også at fugler fra denne kolonien hele året befant seg langs kysten fra Trondheimsfjorden i nord til Stad i sør. Ved å totalfrede arten på denne strekningen, ville en viktig d4idsirsak bli fjernet, og bestanden ville få bedre muligheter til å bygge seg opp igjen. Toppskarven ble fredet i Sør-Norge, og den negative tendensen i bestandsutviklingen er nå snudd i positiv retning. Listen over eksempler kan gjflrcs mye lenger, men jeg skal ni kun nevne ett forhold til. Trekkfuglcni: utsettes for store påkjenninger undcr trekket. De cr avhengige av å finne nok mat på de sicder de hviler slik at de kan bygge opp et nytt lager av fett. Det er fettet som er energikilden undcr flyvningen. Den gruppen som har det vanskeligst med egnede rasteplasser undcr trckkct, er vadefuglene. Disse er avhengige av gruntvannsomrider cllcr delta-områder for å finne mat, og disse kan det vxre lang avstand mellom, og stadig flere blir ødelagt. En lang rekke gjenfunn hiii imidlertid pekt ut områder med en slik viktig funksjon, og en rekke ;iv dissc er nå sikret for fremtiden. Et slikt viktig område er Jxrstrendene. Organiserittg av rirrgmerkirzgsvirksomheten i Norge Det er svxrt få som bestrider det faktum at merking av fugler er et viktig hjelpemiddel i fugleforskningen, og at de resultater dette gir er av vesentlig betydning for myndighetene når de skal forvalte de ulike bestandene på en best mulig mite. Som det fremgår under avsnittet «Ringmerking i Norge>>, finnes det for tiden to ringmerkingssentraler i Norge. Den ene er knyttet til Universitetet i Oslo, og den andre til Stavanger Museum. Av disse er Stavangcr-sentralen den stflrstc, og har vxrt i kontinuerlig drift siden Utgiftene har hele tiden blitt belastet museets driftsbudsjett, og det er fwst i de senere år at vi har mottatt direkte tilskott til denne virksomheten. Museets direksjon har hele tiden innsett viktigheten av denne virksomheten, og dette har ført til at en konservatorstilling og en 314 kontorfullmektigstilling er direkte knyttet til ringmerkingen. Selve arbeidet mcd å merke fuglene blir utført av nxrmerc 300 frivillige medarbeidere spredt rundt om i hcle landet. Det merkes nå årlig mellom og fugler med våre ringer. Miiseets egen merkeaktivitet er vesentlig begrenset til den ornitologiske stasjonen på Revtangen. For sentralen i Oslo er situasjonen den at alt arbeid har vrert basert på frivillig innsats. Zoologisk Muscum har stilt gratis kontorlokaler til disposisjon, og også dekt noen av kontorutgiftene. Ringene

8 har blitt kjøpt ved hjelp av tilskott fra Direktoratet for naturforvaltning. Også denne sentralen har frivillige medarbeidere over det meste av landet, men de merker betydelig mindre fugl pr år enn hva Stavanger-sentralen gj~r. Antall gjenfunn ble etter hvert så stort at dersom en skulle få fullt utbytte av denne informasjonen så var EDB den eneste fornuftige Iøsningen. Ved Stavanger Mmeum manglet en både fagkunnskaper og utstyr på dette området. Det var også klart at sentralen i Oslo ikke kunne fortsette uten faste stillinger. Dette var noe av bakgrunnen for at det i 1977 ble igangsatt et utredningsarbeid for ringmcrkingsvirksomheten i Norge. I april 1979 ble utredningen fremlagt, og den konkluderte b1.a. med at hovedsentralen skulle legges til Stavanger Museum, og EDB-avdelingen til Universitetet i Oslo. Av ulike årsaker ble ikke utredningen fulgt opp, og i 1984 ble det innkalt til et nytt møte. Miljøverndepartementet la da fram en prinsippskisse som forslag til en nyordning. De berørte partene, dvs ringmerkingssentralene, forvaltningsmyndighetene og forskningen, var i prinsippet enige om den foreslåtte Iøsningen. Det var videre enighet om at organiseringen burde bygges på den faglige ekspertise og kompetanse som finnes ved ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum. En videre utvidelse må skje p3 EDB-siden. Kostnadene med å legge EDB-avdelingen også til Stavanger, vil være meget store. Det var derfor mest hensiktsmessig å legge denne et annet sted - trolig til Direktoratet for naturforvaltning i Trondheim. Hovedpunktene i prinsippskissen kan summeres slik: I. Ringmerkingsvirksomheten i Norge organiseres gjennom Program for anvendt økologisk forskning (ØKO- FORSK), med Programstyret som øverste myndighet. Begrunnelsen for dette var delvis at en da var sikret et høyt faglig nivå, og delvis en tryggere økonomi for virksomheten. 11. Det skulle opprettes et faglig kontaktutvalg som skulle være direkte underlagt Programstyret i ØKOFORSK. Dette kontaktutvalget skulle være ansvarlig for og ha beslutningsmyndighet for hva som skulle gjennomføres av ringmerking. Det ble foreslått at kontaktutvalget skulle bestå av en representant fra Stavanger Museum, en fra EDB-enheten, en fra ØKOFORSK, en fra forvaltningsmyndighetene, og en fra forskningsmiljøet Stavanger Museum skulle stå for den daglige ledelsen og ha koordinatorfunksjonen for ringmerkingsarbeidet i Norge. Det økonomiske grunnlaget for en slik løsning er ennå ikke klart, men en avklaring er ventet mot slutten av 1986 eller i Litteratur Myrberget, S. 1978: Fugler som hobby. - Chr. Schibsted, Oslo.

9 Simr)za~: Bird-ringing - meihods, ninis, und urganimtion. A brief s~lntri~r)' of!re hird-ritigi~ig kktary is givet; with some inore defails for 1j;e Norivegintz sclzema. At preseiit ive iinve!iclo,vonvegiriti sclierries, Stavanger Micreirm and Zaola~ic~il Miiscnai, Oslo. Plam liave beot made to cotitbitte tlic scticnie.r; if so,!/re hird-ringing irt Norwny ii*ill be orgtinizc~i by S~avaoger Mirreirrn. Tlie airrltur also gives 42 sllort srttnn~ary of rhe tnurtcunrrnorily wetl ninrkittg trinltods. arid exernplifies!/le tue af biril-ringitig restrl!~. Tite aiidtar's adrlrcss: O. Ritttde, Stavaiiger Milsciirn, N-JflOO Slm>crriger.

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

Terna måkenes elegante kusine

Terna måkenes elegante kusine Årets Fugl 2006: Terna måkenes elegante kusine Terna er en kjent og kjær fugl for småbåteiere, sportsfiskere og andre som ferdes langs kysten. Den er lett å kjenne igjen på sitt dolkeformede røde nebb,

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Liv Mølster 77 64 22 04 08.04.2014 2014/1715-2 432.2 Deres dato Deres ref. 12.03.2014 Festspillene i Nord-Norge v/ Morten Markussen Postboks 294 9483 HARSTAD

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Låvesvale Hirundo rustica

Låvesvale Hirundo rustica Låvesvale Hirundo rustica Barn Swallow Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=810) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Låvesvala er vanlig i Sør-Norge,

Detaljer

URBPOP-rapport nr. 1. Feltarbeid og ringmerking av måker i norske byer i 2011.

URBPOP-rapport nr. 1. Feltarbeid og ringmerking av måker i norske byer i 2011. URBPOP-rapport nr. 1 Feltarbeid og ringmerking av måker i norske byer i 2011. URBPOP-rapport nr 1 Tittel: Feltarbeid og ringmerking av måker i norske byer i 2011 Forfattere: Alf Tore Mjøs, Arild Breistøl,

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og Ærfugl Somateria mollissima Common Eider 1 2-4 5 _ Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=577) Ringing sites for birds recovered Hekkeutbredelse Breeding distribution Ærfuglen hekker langs hele kysten

Detaljer

GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN

GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN ~ Stavanger Museum / Årbok, Årg. 88(1978), s. 61-lIbb GRÅMÅKE: SPREDNING I DE FØRSTE MÅNEDER ETTER FLYGEDYKTIG ALDER AV OLAV JOHANSEN SlavanlW Museum. Zoologisk avdeling, N-4000 StavalllW De neste norske

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern - Årets fugl 2008 - Inngikk etter hvert som en del av handlingsplanen for hubro - I forkant av prosjektet ansett som svært viktig for norsk naturforvaltning å gjennomføre nye og grundige registreringer

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr. KARTLEGGINGSVERKTØY FOR REGNING DEL 1 1 Del 1 Oppgave 1 20 Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr Oppgave 2 1 Du skal gå tur rundt et område

Detaljer

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Fredagsmøte Vestfold 19.02.2016 Oppsummering: Bosetting og integrering av flyktninger og andre innvandrere må synliggjøres i fylkeskommunale

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger Direktoratet for naturforvaltning Viltseksjonen Tungasletta 2 NO-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 643/09-642.31/HBr Trondheim 24. juni 2009 Endret status for antall familiegrupper av gaupe

Detaljer

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge Sjøender, eller havdykkender som de ofte kalles, tilhører en gruppe storvokste, fargerike andefugler som er godt tilpasset et ugjestmildt vinterklima. Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN

INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN Det er en marginal nedgang i antall solgte rom i juli i forhold til juli 2016. Likevel er det mange rekorder å lese om i rapporten. Så langt i år er det en liten

Detaljer

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com

Bjørnar Bjørhusdal. Statistikk 2011 www.fjordnorway.com Bjørnar Bjørhusdal Statistikk 211 www.fjordnorway.com Innholdsfortegnelse Markedsutvikling per marked fra 21 til 211... 1 Fjord Norge og Norge i alt... 1 Markedsutvikling per marked for fylkene i Fjord

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN

BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN BISAM REGISTRERING I PASVIK NATURRESERVAT 2002 STEINAR WIKAN 2 Rapporten presenterer resultater fra registrering av bisam i 2002. Dette er en oppfølging av systematiske undersøkelser av bisam i Pasvik

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Rapport turistinformasjonen i Orkdal

Rapport turistinformasjonen i Orkdal Rapport turistinformasjonen i Orkdal Sommer 2012 Besøk/ henvendelser ved skranke juni 2012 Norge 989 1596 +607 Danmark 11 13 +2 Finland 6 1-5 Island 0 1 +1 Nederland 7 14 +7 Tyskland 33 20-13 Storbritannia

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 214 Sammendrag I 214 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen.

Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen. Åpningsinnlegg, toppidrett og utdanning Granåsen 06.03.2014 Hanne Moe Bjørnbet Kjære alle sammen! Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen. Idrett er en viktig del av identiteten

Detaljer

Uke: 9 Navn: Gruppe: G

Uke: 9 Navn: Gruppe: G Uke: 9 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Natur Lærebøker: «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk start 8-10» Nettressurs: Bildetema Norsk start 8-10 Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

38,0% 19,2% 16,3% 27,8% 31,7% 24,1% 52,4% 16,7% 17,6% 14,1% 43,2% 28,8% 15,2% 14,0% 20,3% 37,9% 16,2% 35,2% 28,4% 15,7% 24,3% 35,4% 32,7%

38,0% 19,2% 16,3% 27,8% 31,7% 24,1% 52,4% 16,7% 17,6% 14,1% 43,2% 28,8% 15,2% 14,0% 20,3% 37,9% 16,2% 35,2% 28,4% 15,7% 24,3% 35,4% 32,7% 1. Innen kategorien elektronikk og hvitevarer, hva er det mest sannsynlig at du ville kjøpt under et januarsalg? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Total 36,5% 33,0% 27,5% 17,8% 16,9%

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer. 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KSregionene fram mot 2026. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAIregister,

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Nye metoder i sjøfuglforskningen

Nye metoder i sjøfuglforskningen 50 Nye metoder i sjøfuglforskningen Hallvard Strøm og Harald Steen Ny teknologi åpner for studier som gir detaljert kunnskap om sjøfuglens adferd og bevegelser gjennom året. SEAPOP-programmet har tatt

Detaljer

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Sjøfugl Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde (Norge

Detaljer

Bouvetøya. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Bouvetøya. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Bouvetøya Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/antarktis/bouvetoya/ Side 1 / 6 Bouvetøya Publisert 12.05.2017 av Norsk Polarinstitutt Bouvetøya er en norsk øy i det sørlige

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Resultater i store trekk

Resultater i store trekk SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Resultater i store trekk 2005-2010 Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt En gradvis opptrapping Oppstart i 2004 Lofoten-Barentshavet OLF (0.7 mill.) Utvidelse

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Makroøkonomiske betraktninger rundt urbanisering. Treffpunkt Sandnes 5. mai Jan L. Andreassen, Sjeføkonom Eika Gruppen

Makroøkonomiske betraktninger rundt urbanisering. Treffpunkt Sandnes 5. mai Jan L. Andreassen, Sjeføkonom Eika Gruppen Makroøkonomiske betraktninger rundt urbanisering Treffpunkt Sandnes 5. mai Jan L. Andreassen, Sjeføkonom Eika Gruppen Litt om digi-me http://jansblogg.eika.no/2016/12/boligaret-2016-avsluttes-medutflating-det-meste-av-norge/

Detaljer