Tittel: Kombinasjoner av inverse 5-HT2A-agonister og 5-HT2A-antagonister med antipsykotika

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tittel: Kombinasjoner av inverse 5-HT2A-agonister og 5-HT2A-antagonister med antipsykotika"

Transkript

1 V1688NO00 EP Tittel: Kombinasjoner av inverse -HT2A-agonister og -HT2A-antagonister med antipsykotika

2 Beskrivelse [0001] Den foreliggende oppfinnelse gjelder feltene kjemi og medisin. Nærmere bestemt gjelder oppfinnelsen tilførsel sammen av inverse -HT2A-reseptoragonister eller -antagonister og antipsykotiske midler. [0002] Serotonin eller -hydroksytryptamin (-HT) spiller en vesentlig rolle i funksjonen av pattedyrskroppen. I sentralnervesystemet er -HT en viktig nevrotransmitter og nevromodulator som deltar i så mangeartede atferder og responser som søvn, spising, forflytning, smertesansning, læring og hukommelse, seksuell atferd og kontroll av kroppstemperatur og blodtrykk. I ryggsøylen spiller serotonin en viktig rolle i kontrollsystemene for de afferente perifere nociseptorene (Moulignier, Rev. Neurol. :3-1, (1994)). Perifere funksjoner i hjerte-karsystemet, det hematologiske system og mage-tarmsystemet har også blitt tilskrevet -HT. -HT har blitt funnet å formidle en rekke forskjellige kontraktile, sekretoriske og elektrofysiologiske virkninger, deriblant kontraksjon av vaskulær og ikke-vaskulær glatt muskel og aggregering av blodplater. (Fuller, Biology of Serotonergic Transmission, 1982, Boullin, Serotonin In Mental Abnormalities 1:316 (1978), Barchas, et al., Serotonin and Behavior, (1973)). Reseptor-undergruppen -HT2A (også betegnet en underklasse) har en bred, men likevel avgrenset ekspresjon i menneskehjernen, deriblant i mange kortikale og limbiske områder og områder i forhjernen som har blitt postulert å delta i moduleringen av høyere kognitive og affektive funksjoner. Denne reseptor-undergruppen uttrykkes også på modne blodplater, hvor den til dels medierer blodplateaggregering, et av de innledende trinnene i den vaskulære tromboseprosessen. [0003] Ut fra den brede fordelingen av serotonin i kroppen er det lett å forstå at det foreligger en enorm interesse for medikamenter som påvirker serotonerge systemer (Gershon, et al., The Peripheral Actions of -Hydroxytryptamine, 246 (1989); Saxena, et al., J. Cardiovascular Pharmacol. 1: Supp. 7 (1990)). Serotoninreseptorer er medlemmer av en stor genfamilie hos mennesket som omfatter membranoverspennende proteiner som fungerer som omformere i intercellulær kommunikasjon. De foreligger på overflaten av forskjellige celletyper, deriblant nevroner og blodplater, hvor de etter aktivering via enten den endogene liganden serotonin eller eksogent tilførte medikamenter endrer sin konformasjonsstruktur og deretter interagerer med nedstrøms mediatorer av cellesignalisering. Mange av disse reseptorene, deriblant underklassen -HT2A, er G-proteinkoblede reseptorer (GPCR) som signaliserer ved aktivering av guaninnukleotidbindende proteiner (G-proteiner), noe som fører til dannelse eller inhibering av sekundære budbringermolekyler, for eksempel syklisk AMP, inositolfosfater og diacylglyserol. Disse sekundære budbringerne modulerer så funksjonen av en rekke intracellulære enzymer, deriblant kinaser og ionekanaler, noe som til sist påvirker cellens eksitabilitet og funksjon.

3 [0004] Minst 1 genetisk forskjellige -HT-reseptorundergrupper har blitt påvist og anvist til en av syv familier (-HT1-7). Hver av undergruppene har en unik fordeling, preferanse for forskjellige ligander og funksjonelle korrelater. [000] Serotonin kan være en viktig komponent i forskjellige typer av patologiske tilstander, for eksempel visse psykiatriske forstyrrelser (depresjon, aggresjon, panikkanfall, obsessive-kompulsive lidelser, psykose, schizofreni, suicidale tendenser), visse nevrodegenerative sykdommer (demens av Alzheimer-type, parkinsonisme, Huntingtons chorea), anoreksi, bulimi, forstyrrelser forbundet med alkoholisme, cerebralvaskulære tilfeller og migrene (Meltzer, Neuropsychopharmacology, 21:6S-11S (1999); Barnes & Sharp, Neuropharmacology, 38: (1999); Glennon, Neurosci. Biobehavioral Rev., 14:3 (1990)). [0006] Ut fra den brede fordelingen av serotonin i kroppen og forbindelsens rolle i et bredt utvalg av fysiologiske og patologiske prosesser er det lett å forstå at det foreligger en enorm interesse for medikamenter som påvirker serotonerge systemer (Gershon, et al., The Peripheral Actions of -Hydroxytryptamine, 246 (1989); Saxena, et al., J. Cardiovascular Pharmacol. 1: Supp. 7 (1990)). [0007] Virkningene av serotonin formidles av minst 1 genetisk forskjellige -HTreseptorundergrupper har blitt påvist og anvist til en av syv familier (-HT1-7). Hver av undergruppene har en unik fordeling, preferanse for forskjellige ligander og funksjonelle korrelater. Serotoninreseptorer er medlemmer av en stor genfamilie hos mennesket som omfatter membranoverspennende proteiner som fungerer som omformere i intercellulær kommunikasjon. De foreligger på overflaten av forskjellige celletyper, deriblant nevroner og blodplater, hvor de etter aktivering via enten den endogene liganden serotonin eller eksogent tilførte medikamenter endrer sin konformasjonsstruktur og deretter interagerer med nedstrøms mediatorer av cellesignalisering. Mange av disse reseptorene, deriblant underklassen -HT2A, er G-proteinkoblede reseptorer (GPCR) som signaliserer ved aktivering av guaninnukleotidbindende proteiner (G-proteiner), noe som fører til dannelse eller inhibering av sekundære budbringermolekyler, for eksempel syklisk AMP, inositolfosfater og diacylglyserol. Disse sekundære budbringerne modulerer så funksjonen av en rekke intracellulære enzymer, deriblant kinaser og ionekanaler, noe som til sist påvirker cellens eksitabilitet og funksjon. [0008] Reseptor-undergruppen -HT2A (også betegnet en underklasse) har en bred, men likevel avgrenset ekspresjon i menneskehjernen, deriblant i mange kortikale og limbiske områder og områder i forhjernen som har blitt postulert å delta i moduleringen av høyere kognitive og affektive funksjoner. Denne reseptor-undergruppen uttrykkes også på modne blodplater, hvor den til dels medierer blodplateaggregering, et av de innledende trinnene i den vaskulære tromboseprosessen. Nyere materiale viser klart en rolle for -HT2-reseptorundergruppen i etiologien for medisinske tilstander som

4 hypertensjon, trombose, migrene, angiospasme, iskemi, depresjon, angst, psykose, schizofreni, søvnforstyrrelser og appetittforstyrrelser. [0009] Schizofreni er en spesielt ødeleggende nevropsykiatrisk lidelse som rammer tilnærmet 1 % av befolkningen. Det har blitt beregnet at de totale finansielle kostnadene for diagnose, behandling og tapt produktivitet i samfunnet av individer som lider av denne sykdommen overskrider 2 % av bruttonasjonalproduktet til De forente stater. Dagens behandling omfatter primært farmakoterapi med en klasse av medikamenter som betegnes antipsykotika. Antipsykotika lindrer effektivt positive symptomer (f.eks. hallusinasjoner og delusjoner), men vil ofte ikke forbedre negative symptomer (f. eks sosial og emosjonell tilbaketrekking, apati og språklig fattigdom). [00] For tiden foreskrives ni hovedklasser av antipsykotica for behandling av psykotiske symptomer. Anvendelsen av disse forbindelsene begrenses imidlertid av deres bivirkningsprofiler. Nær sakt alle av disse "typiske" eller eldre generasjonsforbindelsene har vesentlige uheldige virkninger på motorfunksjoner i mennesket. Disse "ekstrapyramidale" bivirkningene, som kalles slik grunnet virkningene på modulerende motorsystemer i mennesket, kan være både akutte (f.eks dystoniske reaksjoner, et mulig livstruende, men sjeldent malignt nevroleptikasyndrom) og kroniske (f.eks. akatisi, tremorer og tardive dyskinesier). Mye av innsatsen når det gjelder medikamentutvikling har derfor fokusert på nyere, "atypiske" midler som er fri for noen av disse uheldige virkningene. Imidlertid har også atypiske midler potensial for alvorlige bivirkninger, deriblant økt risiko for slag, unormale forskyvninger i søvnmønsteret, ekstrem tretthet og svakhet, metabolske forstyrrelser (deriblant hyperglykemi og diabetes) og vektøkning. En av de vanligste grunnene til pasientvegring og avbrutt anvendelse av antipsykotiske medikamenter er vektøkning. Pasientvegring kan føre til hyppigere hospitalisering og forhøyede helsetjenestekostnader. [0011] Antipsykotiske medikamenter har blitt vist å interagere med et stort antall sentrale, monoaminerge nevrotransmitterreseptorer, deriblant dopaminerge, serotonerge, adrenerge, muskarinerge og histaminerge reseptorer. Det er sannsynlig at de terapeutiske virkningene og bivirkningen av disse medikamentene formidles av atskilte reseptorundergrupper. Den høye graden av genetisk og farmakologisk homologi mellom disse reseptorundergruppene har hindret utviklingen av undertypeselektive forbindelser, så vel som bestemmelsen av den normale fysiologiske eller patofysiologiske rollen til gitt reseptorundergruppe. Det foreligger følgelig et behov for utvikling av medikamenter som er selektive for individuelle reseptorklasser og -underklasser av de monoaminerge nevrotransmitterreseptorene. [0012] Den rådende teorien for virkningsmekanismen av antipsykotiske medikamenter omfatter antagonisme av dopamin D2-reseptorer. Uheldigvis er det sannsynlig at antagonisme av dopamin D2-reseptorer også formidler de ekstrapyramidale bivirkningene, så vel som noen andre uønskede virkninger av antipsykotisk behandling, for

5 eksempel en forverring av depresjonssystemer, anhedoni og svekkede kognitive funksjoner. Antagonisme av -HT2A-reseptorer er en alternativ molekylær mekanisme for medikamenter med antipsykotisk virkning, muligens via antagonisering av forhøyet eller overdreven signaloverføring gjennom serotonerge systemer. -HT2A-antagonister er derfor gode kandidater for behandling av psykose uten ekstrapyramidale bivirkninger eller andre av de uønskede virkningene som er forbundet med blokkering av dopamin D2-reseptorer. [0013] Tradisjonelt har GPCR som -HT2A-reseptoren blitt antatt å foreligge i en hviletilstand med mindre den aktiveres ved binding av en agonist (et medikament som aktiverer en reseptor). Man vet nå at mange, om ikke de fleste av GPCR-monoaminreseptorene, deriblant serotoninreseptorer, kan foreligge i en delvis aktivert tilstand i fravær av de endogene agonistene. Denne forhøyede basalaktiviteten (konstitutive aktiviteten) kan inhiberes av forbindelser som betegnes inverse agonister. Både agonister og inverse agonister har en iboende aktivitet på en reseptor ved at de alene kan aktivere henholdsvis inaktivere disse molekylene. I motsetning til dette vil klassiske eller nøytrale antagonister konkurrere med agonister og inverse agonister om tilgang til reseptoren, men de har ikke den iboende evnen til å inhibere forhøyede basale eller konstitutive reseptorresponser. [0014] WO 04/ beskriver selektive inverse serotonin 2A/2C-reseptoragonister som terapeutiske midler for nevrodegenerative sykdommer. Drugs of the Future 08, 31(11): rapporterer om farmakokinetiske og kliniske studier av en invers HT2A-reseptoragonist (ACP-3). Grahnen et al., Clinical Pharmacology & Therapeutics, februar 0, P98 rapporterer en reduksjon av haloperidol-induserte bivirkninger med ACP-3 i friske frivillige. Ifølge Li et al., Psychopharmacology (0) 183: forsterker ACP-3 haloperidol-indusert frigjøring av dopamin i medial prefrontal hjernebark og nucleus accumbens hos rotte. WO 07/133802, som ble offentliggjort etter den tidligste prioritetsdato for den foreliggende patentsøknad, beskriver farmasøytiske utforminger av pimavanserin. [001] Den foreliggende oppfinnelse gjelder en kombinasjon av en forbindelse med formel (I):

6 eller et farmasøytisk akseptabelt salt av denne og et antipsykotisk middel for anvendelse i behandling av akutt forverring av psykosen i en pasient med psykose. [0016] Noen utførelser som beskrives heri omfatter tilførsel av en første mengde av en invers -HT2A-agonist eller en -HT2A-antagonist og tilførsel av en andre mengde av et antipsykotisk middel, hvor den første og den andre mengden er slik at det oppnås en effektiv virkning raskere enn dersom det antipsykotiske middelet tilføres alene i en effektiv dose. I noen utførelser er den andre mengden mindre enn en maksimal dose av det antipsykotiske middelet når dette tilføres alene. I noen utførelser er den andre mengden mindre enn en effektiv dose av det antipsykotiske middelet når dette tilføres alene. [0017] I noen utførelser er den første og den andre mengden slik at omfanget eller debuten av en eller flere bivirkninger grunnet det antipsykotiske middelet er redusert, sammenlignet med tilførsel av en effektiv mengde av det antipsykotiske middelet alene. I noen utførelser er bivirkningen vektøkning. I noen utførelser er bivirkningen utvalgt fra gruppen som består av en ekstrapyramidal bivirkning, en histaminisk bivirkning, en alfa-adrenerg bivirkning og en antikolinerg bivirkning. I noen utførelser er bivirkningen utvalgt fra gruppen som består av slag, tremorer, sedasjon, magetarmproblemer, nevrologiske problemer, økt dødsrisiko, cerebrovaskulære hendelser, bevegelsesforstyrrelse, dystoni, akatisi, bevegelsesforstyrrelser forbundet med Parkinsons sykdom, tardive dyskinesier, kognitive forstyrrelser, prolaktinemi, katalepsi, psykose, malignt nevroleptikasyndrom, hjerteproblemer, lungeproblemer, diabetes, leversvikt, suicidalitet, sedasjon, ortostatisk hypotensjon, kvelningsanfall, svimmelhet, takykardi, unormaliteter i blodet, unormalt triglyseridnivå, forhøyet kolesterolnivå, dyslipemi, hyperglykemi, synkope, anfall, dysfagi, priapisme, trombotisk trombocytopenisk purpura, forstyrret regulering av kroppstemperaturen, søvnløshet, agitasjon, angst, somnolens, aggressiv reaksjon, hodepine, forstoppelse, kvalme, dyspepsi, oppkast, abdominalsmerter, økt spyttsekresjon, tannpine, rhinitt, hoste, sinusitt, faryngitt, dyspné, ryggsmerter, brystsmerter, feber, utslett, tørr hud, seboré, forsterket infeksjon i de øvre luftveier, synsforstyrrelser, artralgi, hypoestesi, manisk reaksjon, konsentrasjonssvekkelse, tørr munn, smerte, tretthet, akne, pruritus, myalgi, skjelettsmerter, hypertensjon, diaré, forvirring, asteni, urininkontinens, døsighet, forlenget varighet av søvnen, akkommodasjonsforstyrrelser, palpitasjoner, erektil dysfunksjon, ejakulasjonsforstyrrelser, orgasmeforstyrrelser, likegyldighet, økt pigmentering, forhøyet appetitt, automatisme, forhøyet drømmeaktivitet, redusert seksuelt begjær, nervøsitet, depresjon, apati, katatonisk reaksjon, eufori, økt libido, amnesi, emosjonell mottakelighet, mareritt, delirium, gjesping, dysartri, vertigo, stupor, paraestesi, afasi, hypoestesi, tungeparalyse, benkramper, torticollis, hypotoni, koma, migrene, hyperrefleksi, choreoatetose, anoreksi, flatulens, stomatitt, melena, hemorroider, gastritt, avføringslekkasje, oppstøt, gastroøsofageal refluks, gastroenteritt,

7 øsofagitt, misfarget tunge, kolelitiasis, tungeødem, divertikulitt, gingivitt, misfarget avføring, gastrointestinal blødning, hematemese, ødem, kulderystelser, malaise, blekhet, utvidet abdomen, ascites, sarkoidose, rødming, hyperventilasjon, bronkospasme, pneumoni, tridor, astma, økt sputum, aspirasjon, lysfølsomhet, økt svetting, akne, redusert svetting, alopesi, hyperkeratose, avskalling av overhud, bulløse erupsjoner, ulcerasjoner i huden, forverret psoriasis, furunkulose, verruca, lichenoid dermatitt, hypertrikose, genital kløe, urtikaria, ventrikkeltakykardi, angina pectoris, premature atriumkonstriksjoner, T-bølgeinversjon, ventrikulære ekstrasystoler, STdepresjon, AV-blokk, myokarditt, unormal akkommodasjon, xeroftalmi, diplopi, øyesmerter, blefaritt, fotopsi, fotofobi, unormal tåreflom, hyponatremi, forhøyet kreatinfosfokinase, tørst, vekttap, redusert serumjern, kakeksi, dehydrering, hypokalemi, hypoproteinemi, hyperfosfatemi, hypertriglyseridemi, hyperurikemi, hypoglykemi, polyuri, polydipsi, hemturi, dysuri, urinretensjon, cystitt, nyresvikt, artrose, synostose, bursitt, artritt, menoragi, tørr vagina, ikke-puerperal laktasjon, amenoré, brystsmerter hos kvinner, levkoré, mastitt, dysmenoré, perineale smerter hos kvinner, intermenstruelle blødninger, vaginal blødning, forhøyet SGOT, forhøyet SGPT, kolestatisk hepatitt, kolecystitt, gallesten, hepatitt, hepatocellulære skader, epistaksis, overfladisk flebitt, tromboflebitt, trombocytopeni, tinnitus, hyperakusi, redusert hørsel, anemi, hypokrom anemi, normocytær anemi, granulocytopeni, leukocytose, lymfadenopati, leukopeni, Pelger-Huet-anomali, gynekomasti, brystsmerter hos menn, forstyrrelse av antidiuretisk hormon, bitter smak, vannlatingsforstyrrelser, okulogyre kriser, unormal gange, ufrivillig muskelkontraksjon og økte skader. [0018] I noen utførelser er den effektive virkningen en antipsykotisk virkning. I noen utførelser er psykosen forbundet med schizofreni. Videre beskrives en tilstand som er mottakelig for behandling som er utvalgt fra gruppen som består av schizofreni, bipolar sykdom, agitasjon, psykose, atferdsforstyrrelser i Alzheimers sykdom, depresjon med psykotiske trekk eller bipolare manifestasjoner, obsessiv-kompulsiv lidelse, posttraumatisk stressyndrom, angst, personlighetsforstyrrelser (borderline og schizotype), demens, demens med agitasjon, demens hos eldre, Tourettes syndrom, restless legs, søvnløshet, sosial angstlidelse, dystymi, ADHD og autisme. [0019] Den foreliggende oppfinnelse muliggjør en fremgangsmåte for hurtig start av en antidepressiv virkning som omfatter tilførsel av en invers -HT2A-agonist eller en -HT2A-antagonist sammen med et antipsykotisk middel til et individ som lider av psykose, slik at det oppnås en rask antipsykotisk virkning. [00] Videre beskrives en fremgangsmåte for induksjon av hurtig start av en antidepressiv virkning som omfatter tilførsel av en invers -HT2A-agonist eller en - HT2A-antagonist sammen med et antipsykotisk middel til et individ som lider av depresjon, slik at det oppnås en rask antidepressiv virkning.

8 [0021] Videre beskrives en fremgangsmåte for å øke prosentandelen av pasienter som responderer på antipsykotisk behandling som omfatter tilførsel av en invers -HT2Aagonist eller en -HT2A-antagonist sammen med et antipsykotisk middel til et individ som lider av psykose, slik at en større prosentandel av pasientene opplever en effektiv virkning enn dersom det antipsykotiske middelet tilføres alene i en effektiv dose. [0022] Videre beskrives en fremgangsmåte for reduksjon eller forebyggelse av vektøkning forbundet med tilførsel av et antipsykotisk middel som omfatter tilførsel av en invers -HT2A-agonist eller en -HT2A-antagonist sammen med det antipsykotisk middelet til et individ som risikerer eller lider av vektøkning forbundet med tilførsel av et antipsykotisk middel. [0023] Videre beskrives en fremgangsmåte for reduksjon av pasientvegring under antipsykotisk behandling som omfatter tilførsel av en invers -HT2A-agonist eller en -HT2A-antagonist sammen med et antipsykotisk middel, hvor dosene som tilføres er slik at pasientvegringen reduseres, sammenlignet med vegringen ved tilførsel av en effektiv dose av det antipsykotiske middelet alene. [0024] Videre beskrives en fremgangsmåte for reduksjon eller forebyggelse av forhøyet glukosenivå i serum forbundet med tilførsel av et antipsykotisk middel som omfatter tilførsel av en invers -HT2A-agonist eller en -HT2A-antagonist sammen med det antipsykotiske middelet til et individ som risikerer eller lider av forhøyet glukosenivå i serum forbundet med tilførsel av et antipsykotisk middel. [002] Videre beskrives en fremgangsmåte for reduksjon eller forebyggelse av forhøyet glukosenivå i serum og reduksjon eller forebyggelse av vektøkning forbundet med tilførsel av et antipsykotisk middel som omfatter tilførsel av en invers -HT2Aagonist eller en -HT2A-antagonist sammen med det antipsykotiske middelet til et individ som risikerer eller lider av forhøyet glukosenivå i serum og vektøkning forbundet med tilførsel av et antipsykotisk middel. [0026] En farmasøytisk sammensetning for anvendelse i oppfinnelsen kan omfatte en første mengde av en invers -HT2A-agonist eller en -HT2A-antagonist og en andre mengde av et antipsykotisk middel, hvor den første og andre mengden er slik at når sammensetningen tilføres, oppnås en effektiv antipsykotisk virkning raskere enn dersom det antipsykotiske middelet tilføres alene i en effektiv dose. I noen utførelser er den andre mengden mindre enn en maksimal dose av det antipsykotiske middelet når det tilføres alene. I noen utførelser er den andre mengden mindre enn en effektiv dose av det antipsykotiske middelet når det tilføres alene. [0027] En innpakning for anvendelse i oppfinnelsen kan omfatte en første mengde av en invers -HT2A-agonist eller en -HT2A-antagonist og instruksjoner for tilførsel av den første mengden av den inverse -HT2A-agonisten eller -HT2A-antagonisten og en andre mengde av det antipsykotiske middelet, hvor den første og den andre mengden er slik at det oppnås en effektiv antipsykotisk virkning raskere enn dersom

9 det antipsykotiske middelet tilføres alene i en effektiv dose. I noen utførelser er den andre mengden mindre enn en maksimal dose av det antipsykotiske middelet når det tilføres alene. I noen utførelser er den andre mengden mindre enn en effektiv dose av det antipsykotiske middelet når det tilføres alene. [0028] I noen av de ovenfor nevnte utførelsene er det antipsykotiske middelet et typisk antipsykotikum. I noen utførelser er det antipsykotiske middelet et atypisk antipsykotikum. I noen utførelser er det antipsykotiske middelet en D2-antagonist. I noen utførelser er det antipsykotiske middelet risperidon. I noen utførelser er det antipsykotiske middelet haloperidol. I noen utførelser er det antipsykotiske middelet utvalgt fra gruppen som består av et fenotiazin, et fenylbutylpiperidin, et dibenzapin, et benzisoksidil og et litiumsalt. I noen utførelser er fenotiazinet utvalgt fra gruppen som består av klorpromazin ("Thorazine"), mesoridazin ("Serentil"), proklorperazin ("Compazine"), tioridazin (Mellaril), flufenazin ("Prolixin"), perfenazin ("Trilafon") og trifluoperazin ("Stelazine"). I noen utførelser er fenylbutylpiperidinet pimozid ("Orap"). I noen utførelser er dibenzapinet utvalgt fra gruppen som består av klozapin ("Clozaril"), loksapin ("Loxitane"), olanzapin ("Zyprexa") og quetiapin ("Seroquel"). I noen utførelser er benzisoksidilet ziprasidon ("Geodon"). I noen utførelser er litiumsaltet litiumkarbonat. I noen utførelser er det antipsykotiske middelet utvalgt fra gruppen som består av aripiprazol ("Abilify"), "Etrafon", droperidol ("Inapsine"), tioridazin ("Mellaril"), tiotixen ("Navane"), prometazin ("Phenergan"), metoklopramid ("Reglan"), klorprotiksen ("Taractan"), "Triavil", molindon ("Moban"), sertindol ("Serlect"), droperidol, amisulprid ("Solian"), melperon, paliperidon ("Invega") og tetrabenazin. [0029] Videre beskrives en fremgangsmåte for reduksjon eller forebyggelse av hyperprolaktinemi grunnet tilførsel av risperidon som omfatter tilførsel av en invers - HT2A-agonist eller en -HT2A-antagonist sammen med mindre enn 6 mg pr. dag av risperidon til et individ som risikerer eller lider av hyperprolaktinemi forbundet med tilførsel av risperidon. [0030] I utførelsene av oppfinnelsen er den inverse -HT2A-agonisten eller -HT2Aantagonisten forbindelsen med formel (I):

10 9 [0031] Videre beskrives en invers -HT2A-agonist eller en -HT2A-antagonist eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, utvalgt fra gruppen som består av: og 1 [0032] Videre beskrives en invers -HT2A-agonist eller en -HT2A-antagonist som er utvalgt fra gruppen som består av adatanserin, altanserin, benanserin, blonanserin, butanserin, cinanserin, eplivanserin, fananserin, flibanserin, glemanserin, iferanserin, ketanserin, lidanserin, mianserin, pelanserin, pruvanserin, ritanserin, seganserin og tropanserin. [0033] I noen av hvilke som helst av de ovenfor nevnte anvendelsene og fremgangsmåtene er tilførselen til et menneske med alder under atten år. [0034] Videre beskrives en fremgangsmåte for behandling som omfatter fastslåelse av at et første farmasøytisk middel modulerer en farmakologisk egenskap ved et andre farmasøytisk middel, fastslåelse av at det første farmasøytiske middelet har en lenger halveringstid enn et andre farmasøytisk middel og tilførsel av det første og det andre farmasøytiske middel sammen til en pasient. I noen utførelser er den farmakologiske egenskapen reseptorbinding. I noen utførelser er den farmakologiske egenskapen den minimale effektive dose av det andre farmasøytiske middelet. I noen utførelser er halveringstiden for det første middelet minst tilnærmet 1, ganger høyere enn

11 halveringstiden for det andre farmasøytiske middelet. I noen utførelser fører den samtidige tilførselen til at det andre middelet foreligger i et effektivt nivå i minst tilnærmet 0 % av tiden mellom på hverandre følgende doseringer av det andre middelet. I noen utførelser fører den samtidige tilførselen til at det andre middelet foreligger i et effektivt nivå i i det vesentlige hele tidsrommet mellom på hverandre følgende doseringer av det andre middelet, og hvor det andre middelet ikke ville ha foreligget i et effektivt nivå i i det vesentlig hele tidsrommet mellom på hverandre følgende doseringer dersom det første middelet hadde blitt tilført alene med det samme doseringsskjema og i den samme dosen. I noen utførelser tilføres det første farmakologiske middelet og det andre farmakologiske middelet i doser og tidsintervaller som fører til at det andre farmakologiske middelet foreligger i et effektivt nivå over et tidsrom som er lenger enn tidsrommet som det andre terapeutiske middelet ville ha foreligget i et effektivt nivå i dersom det andre terapeutiske middelet hadde blitt tilført alene. [003] Videre beskrives en fremgangsmåte for å avgjøre hvorvidt et terapeutisk middel til analyse er en god kandidat for kombinasjonsbehandling med et terapeutisk middel med en første halveringstid, som omfatter erholdelse av et terapeutisk middel til analyse med en andre halveringstid som er lenger enn den første halveringstiden, og evaluering av hvorvidt tilførsel av det terapeutiske middelet til analyse i kombinasjon med det terapeutiske middelet lar det terapeutiske middelet være effektivt i et nivå hvor det ikke er effektivt når det tilføres alene. Noen utførelser omfatter avgjørelser av hvorvidt det terapeutiske middelet til analyse forsterker et nivå av reseptorbinding, hvor reseptoren er et mål for det terapeutiske middelet. [0036] FIGUR 1A er et diagram som viser medikamentnivå og terapeutisk vindu for tilførsel av ett enkelt middel. [0037] FIGUR 1B er et diagram som viser medikamentnivå og terapeutisk vindu for samtidig tilførsel av to medikamenter med nesten lik halveringstid. [0038] FIGUR 1C er et diagram som viser medikamentnivå og terapeutisk vindu for samtidig tilførsel av to medikamenter med forskjellig halveringstid. [0039] FIGUR 2 er et diagram som viser endringen av PANSS-poeng ved tilførsel av risperidon og haloperidol alene og i kombinasjon med pimavanserin. [0040] FIGURENE 3A og 3B er søylediagrammer som viser prosentandelen av individer som responderer på behandling med risperidon og haloperidol alene og i kombinasjon med pimavanserin på dag 1 henholdsvis dag 43, [0041] FIGURENE 4A og 4B er kurver som viser endringen av PANSS-positiv henholdsvis negativ skala ved tilførsel av risperidon og haloperidol alene og i kombinasjon med pimavanserin.

12 [0042] FIGURENE A og B er kurver som viser endringen av PANSS-psykopatologiskala henholdsvis kognisjonsskala ved tilførsel av risperidon og haloperidol alene og i kombinasjon med pimavanserin. [0043] FIGUR 6 er et diagram som viser endringen i CGI-omfangsskalaen ved tilførsel av risperidon og haloperidol alene og i kombinasjon med pimavanserin. [0044] FIGUR 7A er et søylediagram som viser prosentandelen av individer som opplever vektøkning etter tilførsel av risperidon og haloperidol alene og i kombinasjon med pimavanserin. [004] FIGUR 7B er et søylediagram som viser gjennomsnittlig vektøkning i individer etter tilførsel av risperidon og haloperidol alene og i kombinasjon med pimavanserin. [0046] FIGURENE 8A og 8B er kurver som viser endringen i prolaktinnivå hos menn henholdsvis kvinner etter tilførsel av risperidon og haloperidol alene og i kombinasjon med pimavanserin. [0047] FIGUR 9 er et søylediagram som viser glukosenivået etter tilførsel av risperidon alene og i kombinasjon med pimavanserin. [0048] FIGUR er et diagram som viser prosentandelen av individer som responderer på behandling med risperidon og haloperidol, alene eller i kombinasjon med pimavanserin. [0049] FIGUR 11 er et diagram som viser prosentandelen av individer som responderer på behandling med risperidon alene eller i kombinasjon med pimavanserin. [000] FIGUR 12A er et diagram som viser distansen som mus beveger seg i en amfetamin-indusert hyperlokomotor-analyse etter tilførsel av pimavanserin, haloperidol eller pimavanserin i kombinasjon med haloperidol. [001] FIGUR 12B er et diagram som viser dose-responskurver for tilførsel til mus av pimavanserin, haloperidol eller pimavanserin i kombinasjon med haloperidol i en amfetamin-indusert hyperlokomotoranalyse. [002] FIGUR 13A er et diagram som viser dose-responskurver for tilførsel til mus av pimavanserin, haloperidol eller pimavanserin i kombinasjon med haloperidol i en dizocilpin-indusert hyperlokomotoranalyse. [003] FIGUR 13B er et diagram som viser et isobologram som viser synergi etter tilførsel av haloperidol i kombinasjon med pimavanserin. [004] FIGUR 14A er et diagram som viser dose-responskurver for tilførsel til mus av pimavanserin, risperidon eller pimavanserin i kombinasjon med risperidon i en dizocilpin-indusert hyperlokomotoranalyse. [00] FIGUR 14B er et diagram som viser et isobologram som viser synergi etter tilførsel av risperidon i kombinasjon med pimavanserin. [006] FIGUR 1A er et diagram som viser distansen som mus beveger seg i en amfetamin-indusert hyperlokomotor-analyse etter tilførsel av pimavanserin, aripiprazol eller pimavanserin i kombinasjon med aripiprazol.

13 [007] FIGUR 1B er et diagram som viser dose-responskurver for tilførsel til mus av pimavanserin, aripiprazol eller pimavanserin i kombinasjon med aripiprazol i en amfetamin-indusert hyperlokomotoranalyse. [008] FIGUR 16A er et diagram som viser distansen som mus beveger seg i en amfetamin-indusert hyperlokomotor-analyse etter tilførsel av pimavanserin, quetiapin eller pimavanserin i kombinasjon med quetiapin. [009] FIGUR 16B er et diagram som viser dose-responskurver for tilførsel til mus av pimavanserin, quetiapin eller pimavanserin i kombinasjon med quetiapin i en amfetamin-indusert hyperlokomotoranalyse. [0060] FIGUR 17 er et diagram som viser et isobologram som viser additivitet etter tilførsel av quetiapin i kombinasjon med pimavanserin. [0061] FIGUR 18 er et søylediagram som viser prosent gjenkjenning av nye objekter etter tilførsel av bærestoff, pimavanserin, risperidon, olanzapin og kombinasjoner av pimavanserin med risperidon eller olanzapin i en analyse for gjenkjenning av nye objekter. [0062] FIGUR 19 er et diagram som viser arbeidsminnefeil etter gjentatte forsøk etter tilførsel av bærestoff, risperidon, pimavanserin og kombinasjoner av risperidon med pimavanserin i en radial arm-labyrint in vivo-musemodell for kognisjon. [0063] FIGUR A er et diagram som viser prolaktinnivået i serum etter tilførsel av risperidon, haloperidol eller pimavanserin. [0064] FIGUR B er et søylediagram som viser prolaktinnivået i serum etter tilførsel av pimavanserin i kombinasjon med risperidon eller haloperidol. [006] FIGURENE 21A og 21B viser dose-responskurver for haloperidolhenholdsvis risperidon-indusert katalepsi i rotter etter tilførsel av pimavanserin. [0066] FIGUR 22 er et diagram som viser gjennomsnittlig endring av prolaktinnivået etter tilførsel av risperidon alene og i kombinasjon med pimavanserin. [0067] FIGUR 23 er et diagram som viser plasmakonsentrasjonen av risperidon og pimavanserin etter daglig individuell tilførsel [0068] FIGUR 24 er et diagram som viser -HT2A- og D2-reseptorbinding etter daglig individuell tilførsel av risperidon og pimavanserin. [0069] FIGUR 2 er et diagram som viser -HT2A- og D2-reseptorbinding etter daglig tilførsel av pimavanserin i kombinasjon med 1 mg risperidon. [0070] FIGURENE 26A og 26B er diagrammer som viser -HT2A- og D2- reseptorbinding etter tilførsel av 3 mg risperidon to ganger daglig, alene (Figur 26A) og i kombinasjon (Figur 26B) med pimavanserin, med utelukkelse av bidraget fra paliperidon. [0071] FIGURENE 27A og 27B er diagrammer som viser -HT2A- og D2-reseptorbinding for paliperidon etter tilførsel av 3 mg risperidon to ganger daglig, alene (Figur 27A) og i kombinasjon (Figur 27B) med pimavanserin.

14 [0072] FIGURENE 28A og 28B er diagrammer som viser -HT2A- og D2-reseptorbinding etter tilførsel av 3 mg risperidon to ganger daglig, alene (Figur 28A) og i kombinasjon (Figur 28B) med pimavanserin, med innbefattelse av bidraget fra paliperidon. [0073] FIGURENE 29A og 29B er diagrammer som viser -HT2A- og D2-reseptorbinding etter tilførsel av 1 mg risperidon to ganger daglig, alene (Figur 29A) og i kombinasjon (Figur 29B) med pimavanserin, med utelukkelse av bidraget fra paliperidon. [0074] FIGURENE 30A og 30B er diagrammer som viser -HT2A- og D2-reseptorbinding etter tilførsel av 1 mg risperidon to ganger daglig, alene (Figur 30A) og i kombinasjon (Figur 30B) med pimavanserin, med innbefattelse av bidraget fra paliperidon. [007] FIGURENE 31A og 31B er diagrammer som viser -HT2A- og D2-reseptorbinding etter tilførsel av 1 mg risperidon to ganger daglig, alene (Figur 31A) og i kombinasjon (Figur 31B) med pimavanserin, med innbefattelse av bidraget fra paliperidon. [0076] Utførelsene av oppfinnelsen omfatter tilførsel av en invers -HT2A-agonist eller en -HT2A-antagonist sammen med et antipsykotisk middel. I noen utførelser forsterker den inverse -HT2A-agonisten eller -HT2A-antagonisten virkningen av det antipsykotiske middelet samtidig som den reduserer bivirkningene som skyldes det antipsykotiske middelet. Uten ønske om å være bundet til en spesiell teori, antas det at den inverse -HT2A-agonisten eller -HT2A-antagonisten kan modulere den D2- antagonistiske aktiviteten av det antipsykotiske middelet. Nærmere bestemt antas det at den inverse -HT2A-agonisten eller -HT2A-antagonisten forsterker den D2- antagonistiske aktiviteten i områder av hjernen som er ansvarlig for psykotiske virkninger (f.eks. hallusinasjoner), samtidig som den reduserer D2-antagonistisk aktivitet i områder av hjernen som forårsaker uheldige bivirkninger (f.eks. kognitiv svekkelse, depresjon og ekstrapyramidale bivirkninger). Disse to virkningene: reduksjon av uønskede virkninger av D2-reseptorblokkering i hjerneområder som er forbundet med motorisk kontroll eller kognitiv funksjon og samtidig økning av effektiviteten av de ønskede antipsykotiske virkningene, vil føre til økt antipsykotisk virkning med reduserte bivirkninger. [0077] Med "samtidig tilførsel" eller tilførsel "i kombinasjon" menes at de to eller flere midlene kan finnes i pasientens blodstrøm samtidig, uavhengig av når og hvordan de faktisk tilføres. I en utførelse tilføres midlene på samme tidspunkt. I en slik utførelse oppnås tilførsel i kombinasjon ved å kombinere midlene i én enkelt doseringsform. I en annen utførelse tilføres midlene sekvensielt. I en utførelse tilføres midlene via samme tilførselsvei. For eksempel tilføres i noen utførelser begge midler oralt. I en annen

15 utførelse tilføres midlene via forskjellige tilførselsveier. For eksempel tilføres i en utførelse ett middel oralt, mens det andre middelet tilføres i.v. [0078] I noen utførelser tillater anvendelse av den inverse -HT2A-agonisten eller - HT2A-antagonisten en reduksjon av dosen av det antipsykotiske middelet. Denne reduksjonen fører til en fjerning eller reduksjon av omfanget av bivirkninger som skyldes det antipsykotiske middelet. I tillegg tillater i noen utførelser reduksjonen av dosen av det antipsykotiske middelet at den gunstige regionale moduleringen av D2- antagonisme som er beskrevet ovenfor finner sted. Uten ønske om å være bundet til en spesiell teori, antas det at dersom dosen av det antipsykotiske middelet er for høy, noe som fører til høy D2-antagonistisk aktivitet, så vil den regionale moduleringen av D2- antagonisme som er beskrevet ovenfor ikke ha neon signifikant effektiv virkning. [0079] I noen utførelser vil den samtidige tilførselen som er beskrevet heri fjerne eller redusere omfanget av en eller flere bivirkninger som det antipsykotiske middelet fører til når det tilføres alene i en effektiv dose. I forskjellige utførelser er bivirkningene utvalgt fra gruppen som består av slag, tremorer, sedasjon, mage-tarmproblemer, nevrologiske problemer, økt dødsrisiko, cerebrovaskulære hendelser, bevegelsesforstyrrelse, dystoni, akatisi, bevegelsesforstyrrelser forbundet med Parkinsons sykdom, tardive dyskinesier, kognitive forstyrrelser, prolaktinemi, katalepsi, psykose, malignt nevroleptikasyndrom, hjerteproblemer, lungeproblemer, diabetes, leversvikt, suicidalitet, sedasjon, ortostatisk hypotensjon, kvelningsanfall, svimmelhet, takykardi, unormaliteter i blodet (deriblant unormalt triglyseridnivå, forhøyet kolesterolnivå, dyslipemi og hyperglykemi), synkope, anfall, dysfagi, priapisme, trombotisk trombocytopenisk purpura, forstyrret regulering av kroppstemperaturen, søvnløshet, agitasjon, angst, somnolens, aggressiv reaksjon, hodepine, forstoppelse, kvalme, dyspepsi, oppkast, abdominalsmerter, økt spyttsekresjon, tannpine, rhinitt, hoste, sinusitt, faryngitt, dyspné, ryggsmerter, brystsmerter, feber, utslett, tørr hud, seboré, forsterket infeksjon i de øvre luftveier, synsforstyrrelser, artralgi, hypoestesi, manisk reaksjon, konsentrasjonssvekkelse, tørr munn, smerte, tretthet, akne, pruritus, myalgi, skjelettsmerter, hypertensjon, diaré, forvirring, asteni, urininkontinens, døsighet, forlenget varighet av søvnen, akkommodasjonsforstyrrelser, palpitasjoner, erektil dysfunksjon, ejakulasjonsforstyrrelser, orgasmeforstyrrelser, likegyldighet, økt pigmentering, forhøyet appetitt, automatisme, forhøyet drømmeaktivitet, redusert seksuelt begjær, nervøsitet, depresjon, apati, katatonisk reaksjon, eufori, økt libido, amnesi, emosjonell mottakelighet, mareritt, delirium, gjesping, dysartri, vertigo, stupor, paraestesi, afasi, hypoestesi, tungeparalyse, benkramper, torticollis, hypotoni, koma, migrene, hyperrefleksi, choreoatetose, anoreksi, flatulens, stomatitt, melena, hemorroider, gastritt, avføringslekkasje, oppstøt, gastroøsofageal refluks, gastroenteritt, øsofagitt, misfarget tunge, kolelitiasis, tungeødem, divertikulitt, gingivitt, misfarget avføring, gastrointestinal blødning, hematemese, ødem, kulderystelser, malaise, blekhet, utvidet

16 abdomen, ascites, sarkoidose, rødming, hyperventilasjon, bronkospasme, pneumoni, tridor, astma, økt sputum, aspirasjon, lysfølsomhet, økt svetting, akne, redusert svetting, alopesi, hyperkeratose, avskalling av overhud, bulløse erupsjoner, ulcerasjoner i huden, forverret psoriasis, furunkulose, verruca, lichenoid dermatitt, hypertrikose, genital kløe, urtikaria, ventrikkeltakykardi, angina pectoris, premature atriumkonstriksjoner, T-bølgeinversjon, ventrikulære ekstrasystoler, ST-depresjon, AV-blokk, myokarditt, unormal akkommodasjon, xeroftalmi, diplopi, øyesmerter, blefaritt, fotopsi, fotofobi, unormal tåreflom, hyponatremi, forhøyet kreatinfosfokinase, tørst, vekttap, redusert serumjern, kakeksi, dehydrering, hypokalemi, hypoproteinemi, hyperfosfatemi, hypertriglyseridemi, hyperurikemi, hypoglykemi, polyuri, polydipsi, hemturi, dysuri, urinretensjon, cystitt, nyresvikt, artrose, synostose, bursitt, artritt, menoragi, tørr vagina, ikke-puerperal laktasjon, amenoré, brystsmerter hos kvinner, levkoré, mastitt, dysmenoré, perineale smerter hos kvinner, intermenstruelle blødninger, vaginal blødning, forhøyet SGOT, forhøyet SGPT, kolestatisk hepatitt, kolecystitt, gallesten, hepatitt, hepatocellulære skader, epistaksis, overfladisk flebitt, tromboflebitt, trombocytopeni, tinnitus, hyperakusi, redusert hørsel, anemi, hypokrom anemi, normocytær anemi, granulocytopeni, leukocytose, lymfadenopati, leukopeni, Pelger-Huet-anomali, gynekomasti, brystsmerter hos menn, forstyrrelse av antidiuretisk hormon, bitter smak, vannlatingsforstyrrelser, okulogyre kriser, unormal gange, ufrivillig muskelkontraksjon og økte skader. I en utførelse er bivirkningen vektøkning. I en utførelse er bivirkningen forbundet med tilførsel av det antipsykotiske middelet til et barn under 18 år. I en utførelse er bivirkningen i barnet utvalgt blant psykose, schizofreni, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, autisme, Tourettes syndrom, atferdsforstyrrelse, aggresjon, problemer med oppmerksomhet og hyperaktivitet (f.eks. ADD, ADHD). I noen utførelser er bivirkningene vektøkning, hjerterytmeproblemer og diabetes mer alvorlige i barn. [0080] I noen utførelser kan den samtidige tilførselen som beskrives heri grunnet reduserte bivirkninger anvendes for å redusere pasientvegring under antipsykotisk behandling. [0081] I noen utførelser tilføres det antipsykotiske middelet i et nivå som er under det maksimale nivå. I forskjellige slike utførelser er dosen av det antipsykotiske middelet mindre enn tilnærmet 7 %, 60 %, 0 %, 40 %, 30 %, % eller % av den maksimale dosen. Med "maksimal dose" menes den minimale dosen hvor en ytterligere økning av dosen ikke fører til noen signifikant økning av den terapeutiske virkningen når middelet tilføres alene. I noen utførelser tilføres det antipsykotiske middelet i en dose som er lavere enn en effektiv dose av det antipsykotiske middelet når det tilføres alene. I forskjellige utførelser er dosen lavere enn tilnærmet 7 %, 60 %, 0 %, 40 %, 30 %, % eller % av en effektiv dose. Med "effektiv dose" menes den minimale

17 dosen som er nødvendig for å oppnå en klinisk relevant terapeutisk virkning når middelet tilføres alene. [0082] I noen utførelser fører tilførsel av den inverse -HT2A-agonisten eller - HT2A-antagonisten sammen med det antipsykotiske middelet til en hurtig start av en effektiv virkning. Med andre ord oppnås i noen utførelser effektiv virkning hurtigere enn når det antipsykotiske middelet tilføres alene. I forskjellige utførelser vises den hurtige starten av effektiv virkning ved at en klinisk relevant terapeutisk virkning oppnås mer enn 30 %, 40 %; 0 %, 60 %, 70 %, 80 %, 90 %, 0 %, 1 %, 130 %, %, 0 %, 300 %, 400 % eller 00 % hurtigere enn når det antipsykotiske middelet tilføres alene i en effektiv dose. I noen utførelser vises den hurtige starten av effektiv virkning ved at en større prosentandel av pasientene opplever en effektiv virkning etter et gitt tidsrom med behandling enn ved tilførsel av det antipsykotiske middelet alene i en effektiv dose. I forskjellige utførelser øker prosentandelen av pasienter som opplever en effektiv virkning med mer enn tilnærmet %, 30 %, 40 %; 0 %, 60 %, 70 %, 80 %, 90 %, 0 %, 1 %, 130 %, %, 0 %, 300 %, 400 % eller 00 %, sammenlignet med tilførsel av det antipsykotiske middelet alene i en effektiv dose. I noen utførelser er det gitte tidsrommet to uker. [0083] I forskjellige utførelser anvendes tilførsel av den inverse -HT2A-agonisten eller -HT2A-antagonisten sammen med det antipsykotiske middelet for å behandle, forebygge eller lindre symptomene på en nevropsykiatrisk lidelse, deriblant, men ikke begrenset til, schizofreni, schizoaffektive lidelser, mani, depresjon (innbefattet dystymi, behandlingsresistent depresjon og depresjon forbundet med psykose), kognitive forstyrrelser, aggressivitet (deriblant impulsiv aggresjon), panikkanfall, obsessive-kompulsive lidelser, borderline personlighetsforstyrrelse, borderline lidelse, multipleks utviklingsforstyrrelse (MDD), atferdsforstyrrelser (deriblant atferdsforstyrrelser forbundet med aldersforbundet demens), psykose (deriblant psykose forbundet med demens, psykose forbundet med Parkinsons sykdom, psykose forbundet med Alzheimers sykdom, psykose indusert av behandling, for eksempel behandling av Parkinsons sykdom, eller forbundet med post-traumatisk stresslidelse), suicidale tendenser, bipolar lidelse, søvnforstyrrelser (deriblant opprettholdelse av søvn gjennom natten, kronisk søvnløshet, forbigående søvnløshet og periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS)), avhengighet (deriblant alkohol- og medikamentavhengighet, avhengighet av opioider og nikotinavhengighet), oppmerksomhetssvikt med hyperaktivitet (ADHD), post-traumatisk stresslidelse (PTSD), Tourettes syndrom, angst, (deriblant generalisert angstlidelse (GAD)), autisme, Downs syndrom, læringsforstyrrelser, psykosomatiske lidelser, alkoholavvenning, epilepsi, smerte (deriblant kronisk smerte, nevropatisk smerte, betennelsessmerte, diabetisk perifer nevropati, fibromyalgi, postherpetisk nevralgi og refleksdystrofi), forstyrrelser forbundet med hypoglutamatergi (deriblant schizofreni, autisme hos barn og demens) og serotonergt syndrom.

18 [0084] I noen utførelser anvendes tilførselen av den inverse -HT2A-agonisten eller - HT2A-antagonisten sammen med det antipsykotiske middelet for å behandle, forebygge eller lindre symptomene på en nevrodegenerativ lidelse, deriblant, men ikke begrenset til, Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, Huntingtons chorea, spinocerebellar degenerasjon, frontotemporal demens, supranukleær parese eller demens med lewylegemer. [008] I noen utførelser anvendes tilførselen av den inverse -HT2A-agonisten eller - HT2A-antagonisten sammen med det antipsykotiske middelet for å behandle, forebygge eller lindre symptomene på en ekstrapyramidal lidelse, deriblant, men ikke begrenset til, dyskinesier (for eksempel indusert av behandling av Parkinsons sykdom), bradykinesi, rigiditet, nedsatt psykomotorisk tempo, tics, akatisi (for eksempel indusert av et nevroleptisk middel eller et SSRI-middel), Friedrichs ataksi, Machado-Josephs sykdom, dystoni, tremor, restless legs eller myokloni. [0086] I noen utførelser anvendes tilførselen av den inverse -HT2A-agonisten eller - HT2A-antagonisten sammen med det antipsykotiske middelet for å behandle, forebygge eller lindre symptomene på kjemoterapiinduserte brekninger, svakhet, "on-off"- fenomener, ikke-insulinavhengig diabetes mellitus, metabolsk syndrom, autoimmune lidelser (deriblant lupus og multippel sklerose), sepsis, forhøyet intraokulært trykk, glaukom, retinasykdommer (deriblant aldersrelatert makuladegenerasjon), illusoriske synsopplevelser, stoffmisbruk, søvnapné, pankreatitt, anoreksi, bulimi, lidelser forbundet med alkoholisme, cerebralvaskulære tilfeller, amyotrofisk lateralsklerose, AIDS-relatert demens, traumatisk hjerne- eller ryggradsskade, tinnitus, menopausesymptomer (for eksempel hetetokter), seksuell dysfunksjon (deriblant seksuell dysfunksjon hos kvinner, hemmet seksuell opphisselse hos kvinner, frigiditet,, redusert libido, smerte, aversjon, orgasmeforstyrrelse hos kvinner og ejakulasjonsproblemer), lav fertilitet hos menn, lav sædmobilitet, håravfall eller tynnere hår, inkontinens, hemoroider, migrene, hypertensjon, trombose (deriblant trombose forbundet med myokardinfarkt, slag, idiopatisk trombocytopenisk purpura, trombotisk trombocytopenisk purpura og perifer karsykdom), unormal hormonaktivitet (for eksempel unormalt nivå av ACTH, kortikosteron, rennin eller prolaktin), hormonforstyrrelser (deriblant Cushings sykdom, Addisons sykdom og hyperprolaktinemi), en hypofysetumor (deriblant et prolaktinom), en bivirkning forbundet med en hypofysetumor (deriblant hyperprolaktinemi, infertilitet, endringer i menstruasjonen, amenoré, galaktoré, tap av libido, tørr vagina, osteoporose, impotens, hodepine, blindhet og dobbeltsyn), vasospasme, iskemi, hjertearytmier, hjertesvikt, astma, emfysem eller appetittforstyrrelser. [0087] I noen utførelser anvendes den samtidige tilførselen for å behandle, forebygge eller lindre psykose. Funksjonelle årsaker til psykosen kan omfatte schizofreni, Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, bipolar lidelse, alvorlig klinisk depresjon,

19 alvorlig psykososialt stress, søvndeprivasjon, nevrologiske forstyrrelser, deriblant hjernetumor, demens med lewylegemer, multippel sklerose og sarkoidose, elektrolyttforstyrrelser, deriblant hypokalsemi, hypernatremi, hyponatremi, hypokalemi, hypomagnesemi, hypermagnesemi, hyperkalsemi, hypofosfatemi og hypoglykemi, lupus, AIDS, lepra, malaria, influensa, kusma, intoksikasjon med psykoaktivt medikament eller avvenning, deriblant avvenning fra alkohol, barbiturater, benzodizepeiner, antikolinergika, atropin, skopolamin, piggeple, antihistaminer, kokain, amfetaminer og hallusinogener, deriblant cannabis, LSD, psilocybin, meskalin, MDMA og PCP. Psykose kan omfatte symptomer som delusjoner, hallusinasjoner, uorganisert tale, uorganisert atferd, større virkelighetsforstyrrelser, svekkede mentale evner, svekket affektiv respons, fluktuerende bevissthetsnivå, dårlig motorisk koordinasjon, manglende evne til å løse enkle mentale oppgaver, forvirring når det gjelder person, sted og tid, forvirring eller svekket hukommelse. I en utførelse opplever pasienten en akutt forverring av psykosen. Egenskapene når det gjelder hurtig start for visse kombinasjoner som beskrives heri er spesielt fordelaktige når det gjelder behandling av en akutt forverret psykose. I noen utførelser anvendes kombinasjonen for å behandle eller lindre schizofreni, og særlig psykose forbundet med schizofreni. I en utførelse har pasienten vist en tidligere respons på antipsykotisk behandling. I en utførelse viser pasienten en moderat grad av psykopatologi. [0088] I en utførelse anvendes den samtidige tilførselen for å behandle depresjon. I en utførelse fører den samtidige tilførselen til en hurtig start av den antidepressive aktiviteten, sammenlignet med starten av aktiviteten som observeres med typiske antidepressiva (f.eks. SSRI). I forskjellige utførelser oppnås en antidepressiv virkning i løpet av mindre enn tilnærmet 8 uker, 6 uker, 4 uker eller 2 uker. [0089] Mange antipsykotiske midler hever glukosenivået i serum. Det har overraskende blitt oppdaget at en kombinasjon av en invers -HT2A-agonist og et slik antipsykotisk middel fører til en redusert økning av serumglukosen, samtidig som effektiviteten bevares. Følgelig anvendes i forskjellige utførelser den samtidige tilførselen av den inverse -HT2A-agonisten eller -HT2A-antagonisten og det antipsykotiske middelet for å forebygge eller redusere den økning av glukosenivået i serum som er forbundet med tilførsel av det antipsykotiske middelet. [0090] Mange antipsykotiske midler fører også til vektøkning. I noen utførelser anvendes tilførsel av den inverse -HT2A-agonisten eller -HT2A-antagonisten sammen med det antipsykotiske middelet for å unngå eller redusere vektøkningen som er forbundet med tilførsel av det antipsykotiske middelet. [0091] I noen utførelser er den inverse -HT2A-agonisten eller -HT2A-antagonisten selektiv for -HT2A-reseptoren. Med "selektiv" menes at en mengde av forbindelsen som er tilstrekkelig til å føre til de ønskede respons fra -HT2A-reseptoren har liten eller ingen virkning på aktiviteten av visse andre reseptortyper, -undergrupper, -klasser

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2134330 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A61K 31/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.09.16 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

EP Patentkrav. 1. En forbindelse med formel I: eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvori: R 1 er CD 3 ; og R 2 er CH 3 ;

EP Patentkrav. 1. En forbindelse med formel I: eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvori: R 1 er CD 3 ; og R 2 er CH 3 ; 1 Patentkrav EP237183 1. En forbindelse med formel I: eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvori: 1 2 R 1 er CD 3 ; og R 2 er CH 3 ; for anvendelse i behandling av et individ som lider av eller

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

PS0- og PS1-pasienter

PS0- og PS1-pasienter 253 pasienter behandlet med JAVLOR i fase III studie 23 % hadde gjennomgått stråling av bekkenet 47 % var i alderen 65 46 % hadde nedsatt nyrefunksjon* *CrCI 60 ml/min 1- Bellmunt et al. J Clin Oncol 27:

Detaljer

Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen

Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser DISPOSISJON

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer Symptomer på schizofreni Medikamentell behandling av psykoser John Chr. Fløvig john.chr.flovig@ntnu.no Vrangforestillinger Hallusinasjoner Tanke- og taleforstyrrelser Affektforstyrrelser Passivitetsfenomener

Detaljer

NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell,

NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell, 11.08.2017 NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell, Janssen Cilag AS ønsker å informere om at Det europeiske legemiddelkontoret

Detaljer

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt

Detaljer

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...

Detaljer

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Synapse Antidepressive legemidler Depresjon er en av folkesykdommer. Så mange som 25% av alle kvinner og 15%

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

Psykoser hos eldre. Psykiatriveka 14. mars 2018 Eirik Kjelby

Psykoser hos eldre. Psykiatriveka 14. mars 2018 Eirik Kjelby Psykoser hos eldre Psykiatriveka 14. mars 2018 Eirik Kjelby DISPOSISJON - PSYKOSE - Definisjoner, forekomst, oversikt - Late-onsetschizofreni/parafreni, vrangforestillingslidelse - Behandling - Miljøterapi

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Informasjon til helsepersonell

Informasjon til helsepersonell Informasjon til helsepersonell Quetiapine Accord Depottabletter Viktige risikofaktorer og hvordan de skal reduseres og behandles Quetiapine Accord 50, 150, 200, 300 og 400 mg depottabletter er et legemiddel

Detaljer

Bruk av sovemidler til barn

Bruk av sovemidler til barn Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Lindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen

Lindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen Lindrende medikamenter i livets sluttfase Eivind Steen Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil. Thorbjørn Egner Morfin Haldol Robinul Midazolam Morfin

Detaljer

Alkohol og nevrobiologi

Alkohol og nevrobiologi NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange

Detaljer

Eldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017

Eldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017 Torfinn Lødøen Gaarden Medikamentell behandling av depresjon hos eldre Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Innhold Forberedelser før medikamentell behandling av depresjon. Rammer

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. LEGEMIDLETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. LEGEMIDLETS NAVN Quetiapin Orifarm Generics 25 mg filmdrasjerte tabletter Quetiapin Orifarm Generics 100 mg filmdrasjerte tabletter Quetiapin Orifarm Generics 200 mg filmdrasjerte tabletter Quetiapin

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Side 1 av 7 MED4500-2_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V19_ORD

Side 1 av 7 MED4500-2_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V19_ORD Side 1 av 7 Eksamensbesvarelse Eksamen: Side 2 av 7 Oppgave: MED4500-2_FARMA2_V19_ORD Del 1: Spørsmål 1: Nesten all legemiddelbehandling av de nevrodegenerative sykdommene Parkinsons sykdom og Alzheimers

Detaljer

Hos pasienter med både positive og negative symptomer bør dosen justeres for å oppnå optimal kontroll av de positive symptomene.

Hos pasienter med både positive og negative symptomer bør dosen justeres for å oppnå optimal kontroll av de positive symptomene. 1. LEGEMIDLETS NAVN Solian 50 mg tabletter Solian 200 mg tabletter Solian 400 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 tablett inneholder: Amisulprid 50 mg, 200 mg eller

Detaljer

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk

Detaljer

Hos pasienter med både positive og negative symptomer bør dosen justeres for å oppnå optimal kontroll av de positive symptomene.

Hos pasienter med både positive og negative symptomer bør dosen justeres for å oppnå optimal kontroll av de positive symptomene. 1. LEGEMIDLETS NAVN Solian 50 mg tabletter Solian 200 mg tabletter Solian 400 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 tablett inneholder: Amisulprid 50 mg, 200 mg eller

Detaljer

Farmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Farmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Farmakologisk behandling av unge med første gangs psykose. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Disposisjon Om psykoser Farmakologisk

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. MODURETIC Mite, 25 mg/2,5 mg, tabletter. hydroklortiazid og amiloridhydroklorid

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. MODURETIC Mite, 25 mg/2,5 mg, tabletter. hydroklortiazid og amiloridhydroklorid PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN MODURETIC Mite, 25 mg/2,5 mg, tabletter hydroklortiazid og amiloridhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. - Ta

Detaljer

Dag Mnd År Time Min Dato for utfylling Tidspunkt: Utfyllings nr.

Dag Mnd År Time Min Dato for utfylling Tidspunkt: Utfyllings nr. UKU Bivirkningsskala, Selvutfyllingsversjon UKU-SERS-Pat Oppsummeringsskjema (Nord J Psychiatry 2001;XX:yy-yy) SKRIV TYDELIG BRUK SORT KULEPENN BESVAR ALLE SPØRSMÅL M K Pasientens initialer: Kjønn Pasient

Detaljer

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)

Detaljer

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES

Detaljer

Side 1 av 8. MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V18_ORD

Side 1 av 8. MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V18_ORD Side 1 av 8 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_V18_ORD Side 2 av 8 Oppgave: MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD Del 1: Psykoneurofarmakologi formuleringarna. Din pasient, en 22 år gammel mann, kommer

Detaljer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urininkontinens hos eldre kvinner Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urin inkontinens (UI) er et vanlig symptom som kan påvirke kvinner i alle aldre, og det er et bredt

Detaljer

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk... Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom Norlandssykehuset 28-29 sept.2006 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Hva er psykose Behandling Dokumentasjon

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN. Vallergan 10 mg filmdrasjert tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Alimemazintartrat 10 mg

1. LEGEMIDLETS NAVN. Vallergan 10 mg filmdrasjert tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Alimemazintartrat 10 mg 1. LEGEMIDLETS NAVN Vallergan 10 mg filmdrasjert tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Alimemazintartrat 10 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Tabletter,

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Predisponerende faktorer for rusbruk

Predisponerende faktorer for rusbruk Predisponerende faktorer for rusbruk Behandling med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med rusmiddelbruk: noen særskilte aspekter. Seksjonssjef dr.med. Lars Tanum Akershus Universitetssykehus

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell

Detaljer

Vedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e)

Vedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e) Vedlegg I Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e) 1 Vitenskapelige konklusjoner Basert på evalueringsrapporten fra PRAC- vedrørende den periodiske

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Innhold DEL I FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk Psykisk lidelse Kulturuttrykk og myter Psykiatrisk forståelse og behandling endres med samfunnsutviklingen Hvordan

Detaljer

Psykiske sykdommer i eldre år

Psykiske sykdommer i eldre år Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Metomotyl 2,5 mg/ml injeksjonsvæske til katt og hund Metomotyl 5 mg/ml injeksjonsvæske til katt og hund 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 2,5 mg/ml injeksjonsvæske

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: Hver kapsel inneholder 59,5 mg laktosemonohydrat.

Hjelpestoffer med kjent effekt: Hver kapsel inneholder 59,5 mg laktosemonohydrat. 1. LEGEMIDLETS NAVN Alimemazin Evolan 20 mg kapsel, hard 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver kapsel inneholder alimemazinhemitartrat tilsvarende 20 mg alimemazin. Hjelpestoffer med kjent effekt:

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Moduretic Mite 25 mg/2,5 mg, tabletter. hydroklortiazid og amiloridhydroklorid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Moduretic Mite 25 mg/2,5 mg, tabletter. hydroklortiazid og amiloridhydroklorid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Moduretic Mite 25 mg/2,5 mg, tabletter hydroklortiazid og amiloridhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet.

Detaljer

Din veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient

Din veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient 1 Din veiledning for YERVOY Informasjonsbrosjyre til pasient Innledning Du har fått foreskrevet Yervoy (ipilimumab) av din lege. Yervoy brukes ved behandling av avansert melanom (en type hudkreft) hos

Detaljer

PREPARATOMTALE. Solian 50 mg, 100 mg, 200 mg og 400 mg tabletter

PREPARATOMTALE. Solian 50 mg, 100 mg, 200 mg og 400 mg tabletter PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solian 50 mg, 100 mg, 200 mg og 400 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 tablett inneholder: Amisulprid 50 mg, 100 mg, 200 mg eller 400 mg. For fullstendig

Detaljer

Akuttpsykiatri LIS 1 kurs Overlege Nora Vaag Miller

Akuttpsykiatri LIS 1 kurs Overlege Nora Vaag Miller Akuttpsykiatri LIS 1 kurs 15.3.18 Overlege Nora Vaag Miller Agenda Psykisk helsevernlov PHL Psykose Uro Suicidalitet Kr. Suicidalitet Rus Psykisk Helsevern Lov Tvang Hovedkriteriet: Alvorlig sinnslidelse

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Taloxa tabletter 600 mg Taloxa mikstur, suspensjon 120 mg/ml. felbamat

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Taloxa tabletter 600 mg Taloxa mikstur, suspensjon 120 mg/ml. felbamat Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Taloxa tabletter 600 mg Taloxa mikstur, suspensjon 120 mg/ml felbamat Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Dag Gundersen Storla ME/CFS-senteret OUS Aker

Dag Gundersen Storla ME/CFS-senteret OUS Aker Dag Gundersen Storla ME/CFS-senteret OUS Aker Revmatolog = fibromyalgi ME/CFS senteret = ME/CFS Psykiater = asteni - psykosomatisk lidelse. ????? Candida 1980 Fibromy 1990 ME/CFS 2000 Borreliose 2010 Eksklusjons

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Anvendt farmakologi. Observasjon av multisyk gammel i hjemmetjenesten

Anvendt farmakologi. Observasjon av multisyk gammel i hjemmetjenesten Anvendt farmakologi Observasjon av multisyk gammel i hjemmetjenesten Eva Kofoed Diakonhjemmet Høgskole NatmedSUFAL konferanse Førde 15.05.2014 Legemidler og bruken av dem (Nordeng 2013) 1 Nordeng (2013)

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

25 mg tablett Hvit eller nesten hvit, flat, avrundet tablett med delestrek, kode ORN 16, diameter 7 mm.

25 mg tablett Hvit eller nesten hvit, flat, avrundet tablett med delestrek, kode ORN 16, diameter 7 mm. 1. LEGEMIDLETS NAVN Levomepromazine Orion 25 mg tabletter Levomepromazine Orion 100 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Levomepromazine Orion 25 mg tablett Én tablett inneholder levomepromazinmaleat

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin

Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin Rusmidlers farmakologi Hasj og amfetamin Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Rusmidler generelt Hasj og amfetamin Epidemiologi Farmakologi Konklusjon Disposisjon 1 Rusmidler Legale medikamenter Alkohol

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449 Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449 LØ/LR/Thomas Hansen LØ/LR/Erik Hviding Refusjonsrapport - aripiprazol (Abilify) ved behandling av schizofreni

Detaljer

Alle former av parkinsonisme. Medikamentelt betingede ekstrapyramidale symptomer (akutt dystoni og dyskinesi).

Alle former av parkinsonisme. Medikamentelt betingede ekstrapyramidale symptomer (akutt dystoni og dyskinesi). 1. LEGEMIDLETS NAVN Akineton 2 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Biperidenhydroklorid 2 mg For hjelpestoffer se pkt 6.1 3. LEGEMIDDELFORM Tabletter 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5

Detaljer

Er det greit å bruke kvetiapin i søvnbehandling?

Er det greit å bruke kvetiapin i søvnbehandling? Er det greit å bruke kvetiapin i søvnbehandling? Oslo 13.februar 2018 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Tone Westergren Cand. pharm. E-mail: twesterg@ous-hf.no Telefon: 23 07

Detaljer

Quetiapin Qualigen 25 mg: Hver filmdrasjerte tablett inneholder 25 mg kvetiapin (som kvetiapinhemifumarat).

Quetiapin Qualigen 25 mg: Hver filmdrasjerte tablett inneholder 25 mg kvetiapin (som kvetiapinhemifumarat). 1. LEGEMIDLETS NAVN Quetiapin Qualigen 25 mg tablett, filmdrasjert Quetiapin Qualigen 100 mg tablett, filmdrasjert Quetiapin Qualigen 200 mg tablett, filmdrasjert Quetiapin Qualigen 300 mg tablett, filmdrasjert

Detaljer

Om statistikken Rapport oppdatert:

Om statistikken Rapport oppdatert: AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Januar - mars 2018 Om statistikken Rapport oppdatert: 03.04.2018 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no

Detaljer

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE Psykiatri og kognitive funksjoner Liliana Bachs Spesialist i klinisk farmakologi, phd. Divisjon for rettsmedisinske fag Folkehelseinstituttet KORT OM PLANTEN

Detaljer

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 Blodtrykksfall hos eldre Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017 ORTOSTATISK HYPOTENSJON Definert som systolisk trykkfall >20 mm Hg ved overgang fra liggende til

Detaljer