Reproduksjon Judit Kristensen Nortura

Transkript

1 Reproduksjon Judit Kristensen Nortura

2 Judit Kristensen Rådgiver i Nortura siden februar 2014 Drevet SPF kombinert svineproduksjon i Danmark i 20 år Gift med Gert Vognstoft 3 barn

3 Program God fruktbarhet og store kull Rekruttering Brunst-synkronisering og stimulering Opptimal fôringsstrategi Forberedelser før inseminering Purkens reproduksjon Brunsten Inseminering Suksess med reproduksjonen Spørsmål

4 Ligger din grisingsprosent under 90%? 1 tomdag koster i følge Norsvins beregninger 73 kr. 20 purker insemineres og 2 kommer aldri frem til grising dette gir en grisingsprosent på 90% eller en omløpsprosent på 10% Sett fokus på inseminering og årsak til omløp Ha passe antall Søk rådgiving

5 Få det rette antall i hver pulje Dette krever planlegging: Hvordan ser dine puljer ut? Gamle slitne purker i puljen eller er puljen ung? Planlegg utrangering i god tid Rekruttering, utslakt og overskudd av bedekte/ubedekte purker En stabil utslaktingsstrategi Det koster mye penger å slakte ut purker av andre årsaker end alder En ubedekt ungpurke koster 4650 kr. En bedekt purke (3 uker før grising) koster 8150 kr.

6 Innkjøpte bedekningsklare purker Planlegg bestillinger for et år frem Avtal at de skal være i syklus med dine purker En ungpurke der har været i brunst for 3-4 dager siden kommer først igjen om 2 1/2 uke Alternativet er å kjøpe 13 uker gamle rekrutter Eller bedekte???

7 Egen rekruttering Utvelgelse av ungpurke skjer i minst fire omgange: Rett etter fødsel: størrelse og antall spener vurderes. Grisene merkes Avvenning: størrelse og sykdoms historikk vurderes Slaktevekt: størrelse og eksteriør vurderes Insemineringstidspunkt: manglende brunst og flere omløp = slakt

8 Fordeler og ulemper ved egenrekruttering Fordeler: Bedre smittebeskyttelse Velger selv avlspurker og rekrutter Du har selv ansvaret for genetikken Ulemper: Du får ikke siste avlsfremgang Du har ingen kontroll over indeks Interesse og tid må der til Kan være vanskelig å få passe antall LYL og YLY går ikke særlig bra i sammen

9 Innkjøpte ungpurker Valg: Innkjøp ved 13 ukers alder: + Billigere innkjøp + Mulighet for å fore, sosialisere og stelle de, slik du vil + Du har kontroll med synkronisering og stimulering + Du får flere i brunst til rette tid + Du har kontroll over levende fødte + Du vet, hvor mange der kommer i brunst til rette tid + Full krysningsfrodighet Krever mere plass Innkjøp av drektige: + Krever lite plass + Alle skal være drektige + Full krysninsfrodighet + Alltid full fødeavdeling Dyre i innkjøp Du har ingen kontroll over antall levendefødte Transport rett før grising Er ikke trygg Du har ikke hatt innflytelse på oppveksten Innkjøp av bedekningsklare: + Du har kontroll over levendefødte + Billigere enn drektige + Full krysningsfrodighet Kan ha været i brunst rett før kjøp Er ikke trygg Du har ikke hatt innflytelse på oppveksten For mange blir slaktet som ungpurke

10 Fôring av ungpurken Ungpurker må fôres restriktiv med fôr som inneholder mindre rå protein og lysin enn slaktegrisfôr for å begrense tilveksten og sikre en større fettavleiring Anbefalt fôrmengde til ungpurker er 2.7 fen. / dag fra 65 kg Anbefalt tilvekst per dag er 725 g / dag i intervallet kilo. Etter det fôres de etter hold frem til inseminering. Må ha mm spekklag ved inseminering Kunsten er å holde purkene i passe hold i drektigheten

11 Synkronisering av ungpurke Utfordringer: Ungpurke kan komme i første brunst allerede ved 6 måneders alder. Skal først insemineres, når de er 7 ½ måned ( dager og kilo) Må gå i separat fjøs uten flytt og rånekontakt fra de er uker. Husk: restriktiv foring(fiberrik fôr), god plass, gode lysforhold, ro i fjøset og positiv menneske kontakt. Flytt aldri rundt etter de er ca. 70 kilo brunst på feil tidspunkt Flyttes til insemineringsavdelingen 3 uker og 5 dager før de skal insemineres

12 Synkronisering av ungpurker Flyttes, når de er knapp 7 måneder Flushforing: 1 kilo smågrisfôr oven i vanlig fôrtildeling (2.7 Fen) Rånekontakt: Full kontakt i 5 dager. Ha gjerne rånen inn i bingen, hvis rånen har samme størrelse som ungpurkene. Får ikke springe; derfor FØLG MED Lys er viktig (over 400 lux) for reproduksjonen og brunstadferd

13

14 Følg med på brunsten

15 Følg med på brunsten 2 daglige brunstkontroller i insemineringsavdelingen Merk purken med ukedag, når der ses forandringer De som ikke er merket på 3. dag flyttes rundt (gjerne til dagslys) 3 dager etter første observasjon kontrolleres der, om der er stående brunst og der insemineres VÆR SIKKER PÅ AT PURKEN ER KLAR Du kan fort gjøre mere skade enn gavn

16 Forberedelse til insemineringen Flytt ungpurkene annen gang 2 dager før avvenning Flytte til binger i nærheten av gamle purker i brunst. Brunst smitter Råne kontakt. Gjerne inn i bingen, hvis han ikke er for stor. Følg med Lys er igjen viktig(minimum 400 lux i minst 16 timer) Igjen intensiv oppsyn med brunst Daglig sosialisering

17 Bruk rånen Skal være foran avvente i 3 dager, så vekk, men sendes inn 2 ganger daglig inntil bedekking Kommer inn igjen rett, når der insemineres Aha-effekt Rånen brukes, når der er tvil om stående brunst La rånen stimulere nervøse purker Uro i bingen etter avvenning avhjelpes ved at rånen sleppes inn og ordner opp La ikke rånen bli for gammel, han lukter, men er ikke aktiv med i insemineringen

18 Purkens utfordringer Høy fôr-opptak før og etter avvenning er viktig for optimal eggløysing og kullstørrelse Å sulte purkene på avvenningsdagen reduserer etterfølgende kullstørrelse Rangsvake purker får ofte for lite fôr; får stress og kommer ikke i brunst Ha særlig fokus på 1. kulls purker

19 1. kulls purker Kondisjon og hold er utfordringen De blir ofte tynne og står oftere med flådd ved inseminering Der ses ingen brunst eller de har kort brunst Insemineres ofte uten om hoved puljen Flere omløp og kastninger Må stå i binger mellom gamle purker Plasseres i mye dagslys Tett rånekontakt kreves

20 Forberedelser til insemineringen Rånen er fremme for purkene og/eller inne i bingen sammen med purkene de første 3 dagene Følg med på brunsten fra 1. dag. Kontroll morgen og kveld Ses forandringer, merkes purken med bokstav for ukedag Bestill sæd til purker, som kommer i tidlig brunst eller bruk rånen Purkene får samme fôr som i die perioden. 3.5 fen + 1 kilo smågrisfôr Fjern fôr-rester og sørg for mye vann Bruk aldri gammel sæd. Kjøp nyt. Det lønner seg Høy lysstyrke: skift lysstoffrør hvert år i august

21 Lysmengden sommer og vinter Problemstilling: Brunsten påvirkes av den bratt fallende lysmengde etter St. Hans. Diskusjon: Er der mulighet for å regulere lysmengden med sensor, der regulerer det elektriske lys med mengden av dagslys? Gardiner om sommeren?

22 Insemineringen Ha alting klart, før rånen kommer inn frem for purkene Ha sæden i en isolert sædboks og tag kun det antall sæddoser med, du skal bruke Vær alltid 2 personer begge dage, når hovedpuljen insemineres Rånen skal foran højst 5-6 purke om gangen

23 Inseminering 6-punktsstimulering: hode, rygg, under halen, flanken, spener og kne i siden Spener undersøkes samtidig Ha samme rutine ved hver forberedelse. Bruk 1 minutt på hver purke Konsentrasjon og innlevelse er viktig for et godt resultat Kateteret plasseres rett Notér, hvor god brunsten er både 1. og 2. dag. Merk purken med + eller for hvor god brunsten er dag 1 og 2 Bruk notater til å bli bedre og bedre

24 Brunstkontroll og inseminering Ungpurker har kort brunst Ungpurker insemineres med 12 timers intervall Før klokken 9 morgen og etter 15 eller gjerne enda lengre intervall Eldre purker insemineres med 24 timers intervall Morgen morgen Kveld kveld Alle insemineres inntil stående brunst er slut

25 Suksess med reproduksjonen Ro i fjøset i mindst en halv time etter inseminering Oppfølgning av omløp og drektighedstest ( 21 og 24 dager etter inseminering) Få purkene i passe hold i løpet af 4 uker etter inseminering Sorter altid purke etter størrelse og hold Hold kontroll hver mandag(eksempelvis) Flytt; enten rett etter inseminering eller først etter 4 uker Flytt så lite som mulig på drektige purke Drektige purke behandles rolig og nænsom Harmoni i fjøset gir bonden gode resultater

26 Hva avgjør dine resultater? Reproduksjonen avhenger av purkens kondisjon Magesår og stress (den negative stress) må unngås (husk: Fiberrik fôr og sosialisering) Hold har avgjørende innflytelse på reproduksjonen Tynne og feite purker har oftere ingen, kortere eller dårlig brunst. Kjennes fra tynne, slitne 1. kulls purker Din innsats i insemineringen

27 Purkens hold har stor betydning for reproduksjonen Tynne purker har oftere omløp og koster mye å fôre opp Feite purker har ofte svak eller ingen brunst Færre griser

28 TopigsNorsvins nye internasjonale fôringsmanual 1 5 Avvenning til inseminerin g Dieperiode Tidlig drektighet 4 Overgangsfôring Sein drektighet Midt drektighet 2 3

29 Hvorfor fasefôring? - fordi fôring i en fase har betydning for resultat i neste fase Drektigh et 116 dager Overgang/Fød sel 7-21 dager Dieperio de 33 dager Avvenning til ins 5-10 dager Råmelk Fruktbarhe t Holdtap Eggmodning -løsning Fødselsleng de Smågrisvitalitet Homogenitet Smågrisoverlevelse Antall levendefødte Dekningsbidrag/økonomi

30 Fibre i fôret Større metthetsfølelse Mindre stress Færre dødfødte Mindre MMA Færre døde purker Øker råmelks produksjonen Bedre magehelse Mindre forstoppelse Bedre hold styring Færre dødfødte Færre døde i diegivingsperioden Tildel roe pellets til drektige purker Tildel Fiberholdig fôr 14 dager før grising og til 2 dager etter grising

31 Fôring av purker i drektigheten Rett fôring i drektighetsperioden og i dieperioden er avgjørende for et godt resultat i inseminerings avdelingen Fra avvenning til inseminering: 22 Fen tilleggsfôr Fra inseminering til 4 uker etter: etter hold Fra dager: 2.7 Fen + holdstyring Fra dag : 3.5 Fen 1-2 dager før til grising: 2.0 Fen

32 Kullstørrelse Effekt av management: Konkurranse preget foring 0,4 griser pr. kull Kvit råne ( L-Y ) 0.3 griser per kull Tildeling av Roe pellets griser per kull Ungpurke + 1 måned griser per kull ( kilde: Videncenter for svineprodukstion)

33 Dårlige resultater kommer av Dårlig oppbevaring av sæden få levende sædceller Ikke rett insemineringstidspunkt Stress, som hindrer sædtransporten Inseminerings-materialet ( purkene) er ikke godt nok Dårlig management: manglende flushing, dårlig sosialisering, sammensetningen av purker, fôr-hygienen er ikke i orden, manglende fokus på brunst og inseminering

34 Resultatet avleses i fødeavdelingen Bruk notatene dine. Gå i fødeavdelingen og analyser på din innsats i løpeavdelingen. Her gjenspeiles det, hvordan insemineringen forløp 4 måneder tidligere

35 Konklusjon: Et godt resultat afhænger af: 1. Insemineringsmaterialet 2. Forberedelsen 3. Arbeidsinnsatsen 4. Rutiner og struktur 5. Evaluerer på resultatet og gjør forbedringer

36 SPØRSMÅL?