MØTEINNKALLING FOR Plan-og økonomiutvalget

Transkript

1 GRIMSTAD KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR Plan-og økonomiutvalget Møtedato: Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 15:00 (etter Kommuneplanutvalgets møte som begynner kl. 12:00) Representantene innkalles herved til møtet. Forfall bes meldt snarest mulig til telefon eller slik at vara kan bli innkalt. SAKSLISTE: Saknr. Arkivsak Saktittel 005/10 09/224 MELDING: INNBYGGERUNDERSØKELSEN /10 08/1009 MELDING: INFORMASJON OM ARBEIDET MED KOMMUNEPLANEN /10 08/173 KLIMA- OG ENERGIPLAN 008/10 05/3127 GRIMSTAD HAVN, DRIFTSBUDSJETT /10 09/252 OVERSKJØTING AV KIRKELIGE EIENDOMMER FRA KOMMUNEN TIL GRIMSTAD KIRKELIG FELLESRÅD 010/10 08/1734 ETABLERING AV VISITSØRLANDET AS - DRIFTSTILSKUDD OG AKSJEKAPITAL 011/10 08/1113 RETNINGSLINJER FOR RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 012/10 10/95 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ KOMMUNAL OPPREISNING 013/10 10/95 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ KOMMUNAL OPPREISNING Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Grimstad, Hans Antonsen (sign.) Ordfører Side 1

2 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Plan-og økonomiutvalget /10 Kommunestyret /10 Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Kommunestyret Avgjøres av: Kommunestyret Sektor: Rådmannens stab Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Ragnar Holvik K1-031 MELDING: INNBYGGERUNDERSØKELSEN 2009 Sammendrag: Innbyggerundersøkelsen 2009 ble gjennomført i oktober/november med 634 svar, noe som gir en svarprosent på 43. Undersøkelsen gir et representativt uttrykk for innbyggernes syn og opplevelse av temaene den tar opp. Rådmannen har utarbeidet to rapporter med presentasjon av resultatene (vedlagt). Resultatene for Grimstad er sammenlignet med landet og kommunene Ullensaker, Porsgrunn, Nesodden og Ås. Rådmannen har i tillegg engasjert ekstern uavhengig instans for utarbeidelse av analyse og rapport av resultatene. Rapporten vil være ferdig i andre halvdel av mars. Etter rådmannens vurdering har innbyggerundersøkelsen to hovedkonklusjoner: Grimstad har et gjennomsnittresultat tilsvarende landsnittet. Miljø, service og transport og tilgjengelighet er blant temaene som trekker resultatene opp. Svake resultater er knyttet til levekår, innbyggernes møte med kommunen, tillit og omdømme. Det å bygge tillit blir en hovedutfordring for kommunen, et arbeid som vil strekke seg over flere år. Dokumentliste: Innbyggerundersøkelsen resultatene. Rapport I. Innbyggerundersøkelsen 2009 innbyggernes kommentarer. Rapport II. Fakta: Det er iverksatt ulike prosesser knyttet til resultatene fra innbyggerundersøkelsen. Dette er ikke sluttførte prosesser. Meldingen til kommunestyret er et ledd i det å skape debatt og refleksjon om resultatene. Under refereres sammendraget i Rapport I og hovedtrekk fra arbeid med undersøkelsen som er i gang i kommuneplanutvalget og i administrasjonen. Side 2

3 Innbyggerundersøkelsen oppsummeres slik i Rapport I (sammendraget s. 7-8): Et tilfeldig utplukk på 1500 innbygger over 18 år i Grimstad fikk medio oktober tilsendt innbyggerundersøkelsen. 634 besvarte undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 43. Høsten 2009 har 14 andre kommuner i Norge gjennomført samme undersøkelse. Ingen av de andre kommunene har så høy svarprosent som Grimstad. Undersøkelsen i Grimstad tilfredsstiller normale krav til statistisk pålitelighet og gir et representativt uttrykk for innbyggernes syn og opplevelse av temaene undersøkelsen tar opp. I denne rapporten presenteres resultatene fra innbyggerundersøkelsen uten at disse er vurdert i sammenheng og analysert. Hensikten i denne rapporten er å gi alle i Grimstad - innbyggerne, politikere og ansatte i kommunen innblikk i resultatene raskt etter gjennomført undersøkelse. Resultatene er presentert med gjennomsnittsresultat og svarfordeling i tabeller og diagrammer. Resultatene er sammenlignet med landssnittet og kommunene Ullensaker, Porsgrunn, Nesodden og Ås. I en senere rapport, som er planlagt offentliggjort i februar/mars 2010, vil det bli gitt en mer grundig analyse av resultatene. Totalt, alle variabler summert, scorer Grimstad (4,0) om lag som landsgjennomsnittet (4,1). Gode resultater for Grimstad sammenlignet med landet og fire andre kommuner Grimstad scorer godt på miljø, særlig sortering av avfall for gjenvinning og henting av husholdningsavfall, men også luft, støy og drikkevann. Muligheten til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet vurderer innbyggerne som god i Grimstad. Resultatene på området transport og tilgjengelighet er oppløftende, det vil si gjennomgående klart bedre enn landssnittet. Det gjelder både standarden på veier, tilrettelegging for fotgjengere og syklister og kollektivtrafikken inn og ut av kommunen. Innbyggerne er i hovedsak fornøyd med butikktilbudet, bank og forsikring, og når det gjelder uteliv, kafeer og restauranter vurderes dette bedre i Grimstad enn landssnittet. Svake resultater for Grimstad sammenlignet med landet og fire andre kommuner Grimstad har svake resultater på tema som berører demokrati og tillit mellom innbyggerne og det politiske og administrative system i Grimstad. Dette kommer også til uttrykk i innbyggernes helhetsvurdering; Tror du kommunen din har et godt omdømme?. Det er betydelig forskjell mellom omdømmeresultatet til Grimstad og landssnittet og de andre kommunene resultatene sammenlignes mot. Over 70 % av innbyggerne i Grimstad har ikke tillit til at kommunen behandler like saker likt, og tilliten til at kommunen følger lover og regler er lav. Innbyggerne er misfornøyd med hvordan de folkevalgte lytter til befolkningen. Levekår er et svakt område for Grimstad; særlig Grimstad som bosted for eldre og kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner. Innbyggerne i Grimstad vurderer i hovedsak de kommunale tjenestene lavere enn landssnittet og sammenligningskommunene. Det er særlig omsorgstjenestene og bibliotektjenesten som har lav score. Kommuneplanutvalget. Kommuneplanutvalget hadde 7. januar en gjennomgang av innbyggerundersøkelsen. Det fremkom følgende individuelle innspill fra medlemmene i kommuneplanutvalget til hva innbyggerundersøkelsen viser: Må informere bedre og i forkant Side 3

4 Øverste administrative ledelse må fungere slik at ansatte trives Politikere og administrasjonen har lav tillit Må iverksette overtydelige tiltak på fundamentale områder som har med tillit Trenger å fortelle om positive sider med kommunen Må iverksette politiske vedtak (for mange blir liggende) Må samarbeide tettere når omdømme settes i fokus (kommunalsjefer og enhetsledere må være tydelige i forhold til hverandre) Takler arealbruk greit i forhold til veksten Kan oppfatte Grimstad som et trygt og godt sted å bo Må skolere politikere bedre i kommunal drift Må jobbe mer med ungdomspolitikk (et sted å være) Er kjent for å ha en god serviceinnstilling blant ansatte Har en befolkning som leser aviser Må ta vare på status som universitetsby Har mislykkes bibliotekprosjektet Må bedre kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene eller folks oppfatning av disse Er gode på kildesortering/gjenvinning Må ha økt fokus på åpenhet Må følge forvaltningslovens krav til svarfrister Har stort engasjement rundt sykkelbyprosjektet Kan stille spørsmål ved om åpenheten har gått for langt Ikke får en kommuneøkonomi som innfrir folks forventninger Har utfordringer med levekårene Sunn kommuneøkonomi er nødvendig for et godt omdømme Må ha høyt fokus på etikk og moral Politikere må drive politikk og ikke administrasjon Må få utredet hvorfor vi er attraktive for tilflytting (paradokser) Basistjenesten må fungere godt før man får oppslutning om andre viktige tiltak En kommune i vekst må ha langsiktig planlegging Ligger ikke uoverkommelig langt bak landssnittet Har mye fokus på forhold som egentlig ikke er så negative Administrativt arbeid med innbyggerundersøkelsen Rådmannen har startet arbeid med innbyggerundersøkelsen i ledergruppene. Det skal arrangeres møte med tillitsvalgte i februar. Rådmannen vil at alle ledere er kjent med resultatene fra undersøkelsen og at disse danner utgangspunkt for læreprosesser i ledergruppene. Hovedspørsmålet er; hva kan vi lære av innbyggerundersøkelsen?. Etter rådmannens vurdering har innbyggerundersøkelsen to hovedkonklusjoner: Grimstad har et gjennomsnittsresultat tilsvarende landsnittet. Miljø, service og transport og tilgjengelighet er blant temaene som trekker resultatene opp. Svake resultater er knyttet til innbyggernes levekår, møte med kommunen, tillit og omdømme. Det å bygge tillit blir en hovedutfordring for kommunen, et arbeid som vil strekke seg over flere år. På tross av at kommunen som organisasjon får negative tilbakemeldinger på områder som blant annet tillitt, omdømme og enkelte tjenester, ønsker 86 % av innbyggerne å bli boende i Grimstad. Kun tre prosent regner ikke med å bo i kommunen om tre år. Spørsmålet om hva som påvirker den enkeltes totale opplevelse av å bo i Grimstad inneholder en rekke elementer, og blant disse er ulike sider ved kommunen som organisasjon, demokratiske forhold og kom- Side 4

5 munens tjenester en avgrenset, men viktig del. Samlet inneholder derfor undersøkelsen både hyggelige og mindre hyggelige tilbakemeldinger. Hovedutfordringen for kommunen som organisasjon er etter rådmannens vurdering det å gjenskape klart bedre tillitsforhold både til og i kommunen. Tillitsutfordringene går i mange retninger, og rådmannen ser for seg at det vil være behov for en rekke ulike tiltak, tiltak som griper inn i hverandre og som må sees i sammenheng med andre utfordringer; for eksempel utfordringer knyttet til oppfølging av medarbeiderundersøkelsene, revisjonsrapporten om bruk av konsulenttjenester, økonomiarbeidet, ledelse mv. Det vil kreve systematisk arbeid over lang tid å bygge opp et robust tillitsforhold mellom innbyggere, folkevalgte og kommunens administrasjon. Arbeidet med å tydeliggjøre retning og konkrete tiltak på tillitsarbeidet er i en startfase, men noen elementer i dette er så langt; Rådmannen vil sette etikk på dagsorden i hele organisasjonen, og han vil i dette arbeidet bygge videre på gode erfaringer fra etikkprosjektet i helse og sosial. Det skal utarbeides en plan for etikkarbeidet, en plan som skal utvikles i nært samarbeid med ledergruppene. Skal arbeidet med etikk lykkes, må alle ledere ha et eierforhold til tiltakene; Folkevalgte og ledere skal gå foran og motivere til etisk refleksjon og gode valg, jfr. Etikkplakaten til Grimstad kommune. Rådmannen vil legge vekt på at de etiske kjerneverdiene åpenhet, redelighet, respekt og mot - blir konkrete for alle ansatte slik at de sakte men sikkert blir en del av kommunens organisasjonskultur. Kommunens innbyggere er misfornøyd med Grimstad kommunes praktisering av lover og regler, og mange opplever ikke at like saker blir behandlet likt. Revisjonsrapporten om Bruk av konsulenttjenester bekrefter slike oppfatninger. Rådmannen vil sette fokus på praksis og holdning til lover og regler generelt, ikke bare på enkeltområder som offentlig anskaffelser. Det kan ikke være noen tvil om at holdningene på dette området må bli en annen enn det den har vært. Rådmannen vil for eksempel i forbindelse med kommuneplanarbeidet ha en grundig gjennomgang av bestemmelsene og retningslinjene med tanke på at disse skal få økt autoritet og gi innbyggerne forutsigbarhet. Rådmannen vil videre iverksette tiltak for å bedre kommunens saksbehandling. Det er igangsatt kurs i offentlig anskaffelser. Det er viktig for rådmannen at de folkevalgte og innbyggerne opplever at administrasjonen lojalt følger opp politiske vedtak. Det pågår blant annet et arbeid i samarbeid med ordføreren med gjennomgang av status for oppfølging av tidligere politiske vedtak. Det er videre innført en ny ordning med månedlige møter mellom folkevalgte og administrasjonen hvor en avklarer hvilke saker som skal på dagsorden i politiske utvalg og kommunestyret. Fra de folkevalgte møter ordfører, varaordfører og utvalgsledere. Rådmannen har iverksatt et arbeid med kommunens informasjons- og kommunikasjonsstrategi. Det handler blant annet om kommunens hjemmeside, om hvordan kommunen informerer om sine tjenester, vedtak og hendelser i kommunen, om publikumsbehandling, kontakt med pressen mv. Neste gang Forbrukerombudet gjennomfører en serviceundersøkelsen av kommuner bør Grimstad få et klart bedre resultat enn tilfellet var denne gangen. Tillit er ikke noe en kjøper, det er noe en får gjennom god praksis over tid. Det er snakk om endring av atferd og holdninger i en stor organisasjon. Slike endringer tar tid. Det vil også Side 5

6 kreve stor innsats av mange. Rådmannen håper både folkevalgte og andre har forståelse for dette. FORSLAG TIL VEDTAK: Meldingen tas til orientering. Side 6

7 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Plan-og økonomiutvalget /10 Kommunestyret /10 Avgjøres av: Kommunestyret Sektor: Rådmannens stab Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Ragnar Holvik K1-143 MELDING: INFORMASJON OM ARBEIDET MED KOMMUNEPLANEN Sammendrag: Meldingen gir informasjon om arbeidet med kommuneplanen ; herunder flere henvisninger til nettadresser med utfyllende informasjon. Dokumentliste: Saksdokumenter og referat fra kommuneplanutvalgets arbeidsseminar 7. Januar 2010: Internt arbeidsnotat del III: arealdelen datert 27.jan 2010 Fakta: Ifølge revidert framdriftsplan skal kommuneplanutvalget behandle rådmannens forslag til kommuneplan 22.mai. Kommuneplanutvalgets innstilling vil være offentlig i 5 uker før førstegangsbehandling i kommunestyret 21.juni. Det vil bli gjort ulike tiltak for å fremme offentlig debatt på kommuneplanutvalgets innstilling. Se for øvrig vedlagt ref. fra kommuneplanutvalgets arbeidsseminar 7.januar pkt. 4. Som grunnlag for utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel mål, strategier og tiltak - har kommuneplanutvalget i tidsrommet mai-09 til november-09 gjennomført en tilpasset swot-prosess knyttet til de 11 temaene kommunestyret vedtok i forbindelse med planprogrammet. Tilsvarende prosesser er gjennomført med eldrerådet, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, barn og unges kommunestyre, Grimstad næringsråd/grimstad min by og med ulike administrative ledergrupper. Resultatene fra disse prosessene er oppsummert i dokumentet ARBEIDSNOTAT arbeid med dimensjonene, datert (se Dokumenter; KPU 7. Jan-10). Den administrative arbeidsgruppen har også utarbeidet et Arbeidsnotat til kommuneplanutvalgets arbeidsøkt 7. Januar, datert Ved siden av innbyggerundersøkelsens rapporter I og II, er ovennevnte dokumenter sentrale for arbeidet med samfunnsdelen; visjon, verdier, mål, strategier og tiltak. Visjon og verdier. Kommuneplanutvalget arbeider med ny visjon for Grimstad. Visjonen Grimstad det gode sted oppleves ikke lengre å ha bred oppslutning. Ordfører Hans Antonsen holdt et innlegg i

8 kommuneplanutvalget 7.januar om visjon, verdier, identitet og merkevarer. Innlegget vil danne ramme for kommuneplanutvalgets videre arbeid med disse temaene. Under er foredraget gjengitt i kort, stikkordpreget form: De fire verdiene i kommunens etiske retningslinjer - åpenhet, redelighet, respekt og mot er det ingen grunn til å endre på. Det er alltid en spenning knyttet til om verdiene er noe vi har, eller noe vi må strekke oss etter. Visjon skal det være noe vi er/en beskrivelse, eller noe vi skal bli/strekke oss etter? Visjon (def.): er en beskrivelse av hvor en er når en har nådd et mål. (er knyttet til et mål, gjerne år fram i tid). Målgruppen for kommunens visjon bør være nasjonalt nivå. Visjonen til Grimstad må være noe mange kan slutte seg til kan ikke være en avgjørelse i kommunestyret. Der vil alltid være en fare ved det å bli for opptatt av å bygge omdømme. Visjon, noen eksempler med kommentarer: o dikternes by dette er unikt, men er for smalt, har for lite forankring i folks liv. o sykkelby har også det unike ved seg, men samtidig for smalt Hva særpreger ofte visjoner/modell med tre nivå (trekant med unik i toppen): o Unike (dikternes by men blir for smalt) o (blant) Best i klassen her kombineres gjerne ulike elementer. Dette er nivået Grimstad bør ha som utgangspunkt for arbeid med ny visjon. Spørsmålet er hvilke elementer det kan være aktuelt for grimstad å bygge visjonen på. o Skulle bare mangle visjoner eksempel: det gode sted. En stor andel av visjonene til ulike virksomheter er i denne kategorien. Hva kan være elementer i en visjon for Grimstad? o Attraktivitetsbarometeret (undersøkelse, 2008, NHO/Telemarkforskning) kan muligens si noe: Grimstad ligger på 65. Plass for tilflytting. Hvor flytter barnefamiler: Nær stor by (mellom Arendal og Kristiansand) Stort arbeidsmarked (Agderbyen) Godt område for utdanning (UiA, videregående skole) Dårlig kommuneøkonomi (vekstkommuner) Høy kafetetthet (et urbant tilbud) o Hva kan være fellesnevnere i kommunaplanutvalgets/andres SWOT-arbeid?: Småby på Agder Det å skape (Innovasjonshistorie: skipsfart, hagebruk, teknologi). Dikterne. Videreføres med universitetet. Dele Grimstad en imøtekommende by. Dele kunnskap, skjærgården, åpenhet om brukerundersøkelser Bærekraftig/grønt: friluftsliv sjø/innland, Dømmesmoen, sykkelby. Samfunnsdelen - mål og tiltak Etter en prosess i kommuneplanutvalget om hovedmål i kommuneplanen, avtegnet det seg et bilde hvor følgende kan se ut til å bli hovedtema i samfunnsdelen; levekår og folkehelse, universitetsbyen, næringsliv og kommunen som organisasjon. Kommuneplanutvalget har foreløpig ikke foretatt noen valg av hovedmål/-tema. Det skal kommuneplanutvalget gjøre Når hovedmåltemaene er bestemt, kan arbeidet med delmål, strategier og tiltak starte. Prosessen i kommuneplanutvalget gir ikke grunnlag for å anta at klima blir et hovedmål/- tema i samfunnsdelen (se referatet). Rådmannen vil imidlertid legge til rette for en drøfting av dette i kommuneplanutvalget Dersom det er lite engasjement for klimaspørsmål, noe resultatet av prosessen i kommuneplanutvalget kan tyde på, vil det ikke være aktuelt å ha dette som ett av hovedtemaene i kommuneplanen. Klima er imidlertid i annen sammenheng ofte omtalt som vår tids viktigste utfordring. I den grad dette oppfattes som et riktig utsagn, vil det være aktuelt å vurdere klima som ett av hovedtemaene i kommuneplanen. Klimaplanen kommer til behandling i kommunestyret i februar.

9 Nærmere om arbeid med arealdelen. Høsten-09 fremmet rådmannen sak om Hovedprinsipper for arealdisponering. Hensikten var todelt; dels å få fokus på hovedprinsipper for arealdisponering tidlig i arbeidet med kommuneplanen, dels å få innspill fra kommunestyret for videre arbeid med arealdelen. Kommunestyret fattet følgende vedtak: KS-079/09 VEDTAK: 1. Hovedprinsipp for boligbebyggelse 1.1 Kommuneplanen for skal i hovedsak tilrettelegge for konsentrert bebyg-gelse langs definerte kollektivakser. 1.2 Fortettingsstrategiene i Byplanen legges til grunn for boligbygging i sentrum. 1.3 Nye boligområder skal ha en differensiert boligmasse. 1.4 Den totale sammensetningen av nye boliger i Grimstad bør anslagsvis bestå av 70 % konsentrert bebyggelse og 30 % eneboliger. 1.5 Følgende kollektivakser vedtas og styrkes gjennom all utbygging i Grimstad kommu-ne; Kollektivaksen Rv: 420 fra kommunegrensen Arendal fram til Grimstad sentrum videreføres til Støle. I tillegg videreføres den fra Grimstad sentrum langs Vesterled der den deler seg ved campus, den ene går videre forbi Øygardsdalen og opp mot Landvik mens den andre går ut til Støle. 1.6 Ny veitrasè til Hesnes og aktuelle områder for boligutbygging på Hesnes avklares i kommuneplanen, slik at en samlet områderegulering for boligfelt på Hesnes kan starte opp i denne kommuneplanperioden. 1.7 Videreformidle positiv holdning til spredt bebyggelse. 1.8 Det åpnes for begrenset boligbygging i Homborsund-området i planperioden. 2. Hovedprinsipp for fritidsbebyggelse 2.1 Det tas stilling til områder for fritidsbebyggelse i innlandet i denne kommuneplanpro-sessen. 2.2 Det avsettes ikke nye arealer til fritidsbebyggelse i 100-meters beltet. Det utredes hvor nye kystnære hytteområder kan ligge. 2.3 Eksisterende camping/turistanlegg i kommunen kan utvides dersom det ikke kommer i konflikt med andre viktige hensyn. 3 Hovedprinsipp for kjøpesenter og forretninger 3.1 Andelen handelsetableringer i Campus avklares i områdeplanen for Campus Grimstad og skal være i tråd med fylkesdelplan for kjøpesenteretablering og tettstedsutvikling 3.2 Det legges til rette for at handel og tjenestetilbudet i Grimstad sentrum styrkes. Byplanen og Havneplanen vil være grunnlaget for arealdisponeringer knyttet til handels og tjenesteetablering i sentrum. Havnearealene fram til Grømbukt settes i hovedsak av til etableringer knyttet til handel, service og bolig. Havneområdet i Grimstad sentrum planlegges uten større arealer til trafikkhavn. Parallelt med kommuneplanarbeidet pågår det selvstendige og omfattende prosesser med områdeplan for Campus Grimstad og områdeplan for havnearealene i Grimstad sentrum. Det er et mål at disse sakene skal foregå parallelt slik at det er mulig å vurdere sammenhenger i planprosessene. Informasjon om disse planprosessene er her: sk%20utvalg/teknisk%20utvalg% %20-%20sakspapirer.pdf Rådmannen har innledet et arbeid med å rydde i forholdet mellom tekstdel og bestemmelser og retningslinjer i dagens kommuneplan kap. III: arealdelen. Det er også behov for å rydde i begrepsbruk og stille spørsmål knyttet til mengden bestemmelser og retningslinjer mv. Se Internt arbeidsnotat del III: arealdelen datert 27.jan Etter rådmannens vurdering har administrasjonen selv, men også det politiske nivå, forholdt seg for uklart til bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel. Rådmannen opp-

10 fatter at noen av resultatene fra innbyggerundersøkelsen, blant annet om mangel på likebehandling og innbyggernes oppfatning av om kommunen følger lover og regler, gjenspeiler denne praksisen. I den grad kommuneplanen ikke har vært det styringsdokument den er ment å være, er det ønskelig å rette opp i dette slik at kommuneplanen får nødvendig autoritet og vil fungere som et forutsigbart rammeverk for samfunnsutviklingen i Grimstad. På kommuneplanutvalgets møte 11.februar vil det bli gitt en muntlig orientering om en rekke undertema; campus, havneplan, fritidsbebyggelse, kjerneområde landbruk, byggeforbudet i 100-metersbeltet, spredt boligbygging mv. FORSLAG TIL VEDTAK: Meldingen tas til orientering.

11 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Plan-og økonomiutvalget /10 Kommunestyret /10 Avgjøres av: Sektor: Teknisk sektor Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Bjørn Eilert Andersen K2-K22 KLIMA- OG ENERGIPLAN Sammendrag: Energi- og klimaplan for Grimstad kommune har vært ute på høring. Det har kun kommet inn tre høringssvar. (Grimstad Skogeierlag, Arendal kommune og NVE). Ved forrige behandling i Plan- og økonomiutvalget og i Kommunestyret ble det vedtatt flere tilleggsforslag til planen. Disse er innarbeidet i det foreliggende planforslaget som nå foreligger. Forslagene innebar en konkretisering og skjerping av planens målsettinger, strategier og tiltak. Det innstilles overfor kommunestyret at den foreliggende planen vedtas og at det stilles ressurser til rådighet til å gjennomføre planens intensjoner. Dokumentliste: 1. Energi- og klimaplan, utkast 21. august Høringssvar fra Arendal kommune, Grimstad Skogeierlag og Norges vassdrags- og energidirektorat. Fakta: Grimstad kommune vedtok i februar 2008 at det skulle utarbeides en Energi- og klimaplan for kommunen. Arbeidet med planen startet opp i desember 2008 og et planutkast ble lagt frem til behandling i kommunestyret Kommunestyret vedtok da en rekke tilleggsforslag til planen, som innebar en skjerping av kravene/tiltakene. Disse forslagene er innarbeidet i den planen som ble sendt på høring til en rekke instanser og som nå foreligger til behandling. Av høringssvaret fra Grimstad Skogeierlag fremgår det at det bør fokuseres på enda mer bruk av bioenergi og tilrettelegging for bruk av vannbåren varme. Arendal kommune har ingen merknader til planen, men de ønsker Grimstad kommune med som partner i Klimapartnersamarbeidet som er etablert på Agder. Arendal kommune kan også bistå med kontakt med FNs Klimanøytrale nettverk Climate Neutral Network. Norges vassdrags- og energidirektorat uttaler at det er positivt at kommunen har utarbeidet en energi- og klimaplan og peker på at planen tar opp viktige tema med betydning for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. NVE viser også til aktuelle lenker til NVEs hjemmeside. Energi- og klimaplanen er bygd opp med målsettinger og strategier samt en tiltaksplan. Disse er delt opp i kommunen som samfunnsutvikler og kommunal virksomhet. I tillegg til dette har planen en egen vedleggsdel med bakgrunns- og underlagsstoff.

12 Vurdering: Energi- og klimaplanen, slik den nå foreligger, med tilleggsforslagene fra behandlingen i kommunestyret, innehar mange gode målsettinger, tiltak og strategier. En gjennomføring av disse vil det bety mye for en klimatilpasning av Grimstad kommune mot internasjonale og nasjonale målsettinger. En del tiltak går også lengere enn nasjonale og internasjonale mål. De høringssvarene vi har mottatt støtter i stor grad planen slik den foreligger. Det er uttrykt et ønske om en enda sterkere satsing på bioenergi og vannbåren varme. Skogen er en fornybar ressurs og bioenergi er et viktig og nødvendig supplement til den tradisjonelle energien. Det er meningen at energi- og klimaplanen skal ha en rullering hver fjerde år og det er viktig at planen innehar målsettinger som gjør at det er noe å strekke seg etter, men samtidig må det være en viss realisme i planen og mulighet for måloppnåelse. Planen slik den foreligge vil være et godt styringsverktøy for kommunen som samfunnsutvikler og for den kommunale virksomheten. Planen må integreres i kommuneplanen og det er viktig at det blir stilt ressurser til rådighet gjennom økonomiplanen som gjør at planens målsettinger kan bli oppfylt. FORSLAG TIL VEDTAK: Den foreliggende energi- og klimaplan for Grimstad kommune, datert 21. august 2009 vedtas. Planens målsettinger, strategier og tiltaksplan innarbeides i kommuneplanen og handlingsprogrammet.

13 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Plan-og økonomiutvalget /10 Kommunestyret /10 Avgjøres av: Kommunestyret Sektor: Teknisk sektor Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Inger Aaseby Skorstad K1-145, K2- P00 GRIMSTAD HAVN, DRIFTSBUDSJETT 2010 Sammendrag: Grimstad Havn legger fram driftsbudsjett 2010 i balanse. Dokumentliste: 1. Forslag til driftsbudsjett for 2010 datert Historisk investeringsoversikt Fakta: I budsjettet for 2010 er det tre områder som kommenteres spesielt. Disse er: Driftskostnader Salgsinntekter Kapitalkostnader Driftskostnader: Driftskostnader for ordinær drift foreslås tilnærmet på samme nivå som tidligere år, med tillegg av økt finanskostnader, bla. som følge av rehabilitering av Sandum brygge. Nytt fra i år er felleskostnader til ledelse med kr som er fordelt på de forskjellige ansvarsområdene. Ekstraordinært i år er det budsjettert med vedlikeholdskostnader for Torskeholmen med kr Disse foreslås dekket ved bruk av havnevesenets fond. Kommunestyret har tidligere vedtatt at arbeid med ny småbåthavn skal starte, samt at Havn skal gi innspill til kommuneplanen hva angår mulig lokalisering av fremtidige småbåthavner. Dette er plankostnader som må dekkes over driften, og hvor det i år er budsjettert til sammen kr Salgsinntekter: Det er forventet noe lavere salgsinntekter forbundet med utleie av utearealer og bygg. Dette skyldes at noen leietakere har sagt opp hele eller deler av leieavtalen. Det vil arbeides med å finne nye leietakere, men i budsjettsammenheng er det lagt inn noe redusert inntekt i forhold til tidligere år.

14 Det hviler et stort ansvar på Grimstad Havn for å tilrettelegge for båtmiljøet slik at Grimstad kommune er attraktiv både for fastboende og turister. For å møte disse utfordringene foreslås følgende: Småbåtplassleie økes med 20 % (gjelder ikke de nye flytebryggene i sentrum hvor prisen ble justert i 2009). Døgnsatsen i gjestehavnen foreslås økt med kr 50 for båter over 50 fot, dvs fra kr 300 til kr 350, tilsvarende 17%. Grimstad Havn har tidligere stilt gjestehavnen til rådighet for båtmessen Høstkuppet uten vesentlige innkreving av leie. Det foreslås at kommersielle aktører betaler leie, og det er for 2010 budsjettert med leiepris på kr 500 pr utstilt båt pr arrangement. Forslagene til økning i salgsinntekter er nøye vurdert for å sikre driftsgrunnlaget for Havn. Kapitalkostnader: Grimstad havn har relativt stor låneportefølje å betjene, og dette utgjør en vesentlig belastning i driften av havnen. Basert på det vedtatte budsjettet for 2008, ble det gjort et låneopptak på kr 11,65 millioner. Det er nå foretatt en totalgjennomgang av prosjektene som lå til grunn for dette låneopptaket. Noen av prosjektene er under avslutning til lavere kostnad enn først antatt, mens andre kan reduseres som følge av endringer i vedtak. Låneopptaket på kr 11,65 mill. foreslås justert ned som følger: Nytt fenderverk (68555): Lån tilbakebetales. Arbeidet med fenderverk skal ses på som en vedlikeholdskostnad, ikke et investeringsprosjekt, og må finansieres over driften. Jfr. innskjerping i forhold til kommunal regnskapsstandard, KRS nr 4. Liggekai for fiskere (68565): Prosjektet er gjennomført til en lavere kostnad enn budsjettert. Differansen tilbakebetales. Holvika småbåthavn (68547): Dette prosjektet ble første gang behandlet og vedtatt i 2003 med en ramme på ca kr 13 mill. Ferdigstillelse av servicekaien ble utsatt flere år som følge av sig i grunnen. Arbeidet med å ferdigstille servicekaien, som er siste etappe i prosjektet Holvika småbåthavn, blir mer kostnadskrevende enn tidligere estimert. Vi har måttet foreta omfattende grunnundersøkelser, og fundamentering er påkrevd i større omfang enn først antatt. I 2006 ble det i tillegg vedtatt (KS-012/06) en videre utbygging av det opprinnelige prosjektet Holvika småbåthavn (68547) med formål å bygge ut to nye pirer i havnen, samt utvidelse av p-plassen. Det ble vedtatt en ramme på vel kr 4,6 mill. kroner hvorav kr 1 mill. skulle finansieres med lån. Da det fortsatt sto ubrukte midler på vent for sluttføring av kaiprosjektet fra den opprinnelige bevilgningen, valgte man å bruke av disse midlene til de nye pirene, og vedtatt låneopptak på kr 1 mill. ble ikke gjennomført. Av den totale rammen (kr 13,0 mill. + kr 4,6 mill.) gjenstår det nå kr 2,2 mill. i ubrukte midler. Prisstigning og merkostnader som følge av mer omfattende grunnarbeid, medfører at prosjektet nå står med en underdekning på kr som må tilleggsbevilges og finansieres før denne delen av prosjektet (68547) kan sluttføres. Parkeringsplassene som var en del av videreutbyggingen av prosjektet som ble vedtatt i 2006 (nye pirer og p-plasser) er ikke ferdigstilt. Reguleringsplanen for de

15 nye p-plassene er nå til behandling i planavdelingen, og det foreslås å avvente finansiering og låneopptak for denne delen av prosjektet til endelig godkjenning foreligger. Nye beregninger for nødvendig tilleggsbevilgning vil følge i egen sak på et senere tidspunkt. Sentrum småbåthavn (68571): Prosjektet ble ferdigstilt i 2009 med totalkostnad under budsjett. Differansen tilbakebetales. Utvidelse av Holvika småbåthavn (68564): Dette prosjektet ble første gang vedtatt i handlingsprogrammet for 2007 med tanke på utvidelse av havnen utover i sjøen. Låneopptak ble foretatt. KS har senere vedtatt at en utvidelse i Holvika kun skal skje innenfor det regulerte området for småbåthavnen (KS-071/09). Dette innebærer at store deler av låneopptaket kan tilbakebetales. Utvidelse av Grimstad gjestehavn (68562): I KS-112/08 ble det vedtatt at reguleringsplan for Grimstad Gjestehavn skal samkjøres med arbeid med havneplan for de sjønære sjøarealene i Grimstad. Det foreslås å tilbakebetale lånet og foreta nytt låneopptak når utvidelse måtte bli aktuelt. Sandum brygge (68573): KS har tidligere vedtatt en ramme for rehabilitering av Sandum brygge med i alt kr 2,25 mill. Av dette er kun tatt opp lån for kr 0,25 mill. Prosjektet har startet, og i nye undersøkelser av grunnforholdene er det avdekket at prosjektet krever vesentlig mer peling enn først forutsatt. Dette er kostnadsdrivende, og det er forventet en overskridelse av tidligere bevilgninger med kr 0,5 mill. I justeringen av lånet på kr 11,65 mill. inngår de kr 2,0 mill. som ikke tidligere er låneopptatt, samt tilleggsbehov på kr 0,5 mill. som bes tilleggsbevilget og finansiert med lån. De ovennevnte forslag til justeringer av lånet på kr 11,65 mill. er listet i matrisen nedenfor. Justeringene er avgjørende for å balansere budsjettet. Ansvar Prosjektnr Fenderv Liggekai Holvika Sentrum, Utvidelse Grimstad Sandum Torskeh fiskere Sbh nye brygger Holvika gj.havn brygge Prosjektnavn. Vedtatt inv. KS 096/ Utført låneopptak iht KS 096/ Foreslått endring i investeringer ift. til tidligere vedtak Endringen påvirker dette lånet slik: Ny korrigert lånesum (tidligere lånt 11,65)

16 Det fremlagte driftsbudsjettforslag er presentert med et nullresultat. I det ligger det at ca kr er foreslått dekket av havnevesenets fond, hvorav kr er rehabilitering/vedlikehold av Torskeholmen. Rapporter for Torskeholmen viser at kaiforholdene er vurdert å være i en så dårlig forfatning at tiltak må iverksettes snarlig. Deler av kaien er stengt, og i tillegg til at den totale kaikapasiteten i Grimstad dermed er redusert, er situasjonen vanskelig for Torskeholmen ANS (Selektiv) ettersom deres bygg er plassert på kaien. Vi er i dialog med Selektiv vedrørende rehabilitering, men saken er stilt i bero ettersom det til nå ikke finnes avsatte midler til å ta kommunens andel av kostnadene med dette arbeidet. Det anses viktig å starte rehabiliteringen, og bruk av fondsmidler anbefales som nevnt. Det er budsjettert med et merforbruk i Holvika småbåthavn på kr Det foreslås at dette dekkes av Holvika småbåthavns fond. I tillegg til budsjettforslaget vedlegges en historisk investeringsoversikt til orientering. Den viser hva som faktisk er bevilget de forskjellige år ut i fra handlingsplan (HP) tilsvarende år. FORSLAG TIL VEDTAK: Kommunestyret gjør følgende vedtak: 1. Driftsbudsjett 2010 godkjennes 2. For å redusere kapitalkostnader tilbakebetales lån med kr Rammen for prosjektene Holvika småbåthavn og Sandum brygge økes med hhv kr og kr som finansieres med låneopptak.

17 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Teknisk utvalg /10 Plan-og økonomiutvalget /10 Kommunestyret /10 Avgjøres av: Sektor: Teknisk sektor Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Harald Ryder K1-614 OVERSKJØTING AV KIRKELIGE EIENDOMMER FRA KOMMUNEN TIL GRIMSTAD KIRKELIG FELLESRÅD Sammendrag: Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement sendte ut rundskriv til kommunene, Kirkelige fellesråd og Menighetsråd i kommuner med bare ett sokn. Overskriften på rundskrivet er: Overføring av kirkelige eiendommer fra kommunene til Kirkelig fellesråd. For Grimstad gjelder det: Eide kirke, Landvik kirke, Landvik øvre kirkegård, Grimstad kirke, Grimstad kirkegård og Fjære kirke. Dokumentliste: Rundskriv fra Det Kongelige Kultur og Kirkedepartement datert Kart som viser eiendommene. Internt notat fra møte Notat fra møte Fakta: Saken startet i 2002 med møter mellom partene, hvoretter kommunen oversendte et notat med forslag til avgrensninger av eiendommene som skal overdras. Datert kom det tilbakemelding fra Grimstad Kirkelig Fellesråd med kommentarer. For 2 av eiendommene ønsket fellesrådet en annen avgrensning enn kommunens forslag. Etter å ha forelagt saken for bygartneren ble det i møte fremmet sak for teknisk utvalg. Saken ble da utsatt, og kommunen ble bedt om å kontakte Kirkelig Fellesråd og komme til enighet om hvordan saken kan løses. Det har etter dette vært avholdt flere møter. Vurdering: Det er etter dette enighet mellom kommunen og Grimstad Kirkelig Fellesråd om nedenstående avgrensning og vilkår for hver enkelt eiendom: Eide kirke: Hele kirkeeiendommen, gnr. 163, bnr. 24 overskjøtes.

18 Landvik kirke: Gnr. 88, bnr. 71 rundt kirken overskjøtes i sin helhet. Den del av gnr. 88, bnr. 217 som ikke er veigrunn og sideareal til Holteveien overskjøtes. Arealet i krysset Reddalsveien Holteveien,.gnr. 88, bnr. 145, beholdes av kommunen. Eventuelt restareal kan vurderes overskjøtet i etterkant. Landvik øvre kirkegård: Gnr. 88, bnr. 71 innenfor steingjerdet overskjøtes. Kommunen gir tinglyst erklæring for gnr. 88, bnr. 227 om rett for besøkende til å benytte parkeringsplassen. Grimstad kirke: Del av gnr. 200, bnr. 347 overskjøtes med følgende avgrensing: Mot nord muren mot park/regulert trafikkareal helt ned til fortau mot Arendalsveien, langs veien forbi trapp til mur mot kirkeheia, langs denne mur, fortsette i ca. rett linje til fjell, deretter svinge ca. 90 grader mot nord til utgangspunktet. Ved overskjøting må det settes som vilkår at det offentlige har gangadkomst til Kirkeheia. Dessuten må bygartnerens folk kunne kjøre nødvendige maskiner over arealet som skal benyttes til drift og vedlikehold av Kirkeheia. Arealet på nordsiden er pr. i dag regulert til trafikkformål. Kommunen skal ikke selge noe av dette areal til tredje part. Dersom kirken trenger hele eller deler av dette areal til kirkelige formål, eksempelvis menighetshus, og dette blir godkjent, skal overskjøting skje vederlagsfritt til kirkelig fellesråd. Grimstad kirkegård: Hele gnr. 7, bnr. 6 overskjøtes. Parkeringsarelet på gnr. 5, bnr. 11 benyttes også som del av Frivold skoletomt, og bør beholdes til skolens fremtid er avklart. Kommunen gir tinglyst erklæring med rett for besøkende til å benytte parkeringsplassen. Fjære kirke: Gnr. 19, bnr. 24 og 28 overskjøtes med unntak av arealer som medgår til veigrunn (offentlig vei). FORSLAG TIL VEDTAK: Kommunestyret tiltrer sakens vurdering, og gir rådmannen fullmakt til å forestå arbeidet med overskjøting av kirkelige eiendommer til Grimstad Kirkelig Fellesråd i samsvar med rundskriv fra Det kongelige Kirke- og kulturdepartement datert

19 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Plan-og økonomiutvalget /10 Avgjøres av: Plan- og økonomiutvalget Sektor: ServicesenteretKultur- Arkivsaknr: Arkivkode: og oppvekst Saksbeh.: Siri Asdal K2-U64 ETABLERING AV VISITSØRLANDET AS - DRIFTSTILSKUDD OG AKSJEKAPITAL Sammendrag: VisitSørlandet as er under etablering. Selskapet skal hovedsakelig drive områdemarkedsføring, profilering og merkevarebygging av Sørlandet. Etablering og drift bygger på felles forpliktelser mellom fylkeskommunene, kommunene og reiselivsnæringen. Grimstad kommune har uttrykt seg positivt til etableringen i høringsrunden. Grimstad er invitert til å delta med kr i aksjekjøp og kr ,- som driftstilskudd for Driftstilskuddet for 2010 er innvilget gjennom det regionale næringsfondet. Rådmannen anbefaler at Grimstad kjøper aksjer i Visit Sørlandet as for kr Dokumentliste: Brev fra Aust-Agder fylkeskommune Høringsuttalelse fra Grimstad kommune vedr. Sørlandsutvalgets forslag til etablering av VisitSørlandet as en ny reiselivsorganisasjon, datert Sak 01/2010 Regionalt næringsfond for Grimstad, Froland og Arendal Fakta: Hovedhensikten med selskapet VisitSørlandet as er å øke verdiskapningen i reiselivsnæringene, og sørge for en mer strategisk og langsiktig planlegging for denne næringen i landsdelen. Sørlandet har manglet nivået mellom det lokale, for eksempel Grimstad turistkontor, og det nasjonale, VisitNorway. VisitSørlandet as har som mål å bidra til bedre og helhetlig markedsføring, enklere tilgjengelighet, felles booking og produktutvikling, skilting, med mer. VisitSørlandet as skal etableres med en aksjekapital på kr 5 mill fra de to fylkeskommunene og et driftstilskudd for 2010 på kr 5 mill. I tillegg skal næringslivet inviteres til å tegne aksjer i selskapet. Det er lagt opp til at kommunene skal gå inn med kr. 1,25 mill i aksjekapital og Kr. 1 mill i drift i Fordelingen av aksjekapital og driftstilskudd fra kommunene er beregnet ut fra en modell med en fast og en skjønnsmessig del i forhold til folketall og reiselivets betydning i den enkelte kommune. På bakgrunn av dette inviteres Grimstad til å tegne aksjer i selskapet for kr ,-. Aksjenes pålydende er kr ,-. For Grimstad er driftstilskuddet for 2010 kr ,-. Det varsles at de kommunale driftstilskuddene forventes å øke fra 2011 og fremover. Hvor mye kommunene inviteres til å finansiere fremover vil bli en prosess i de styrende organer i selskapet i løpet av Under forutsetning av aksjekjøp er

20 driftstilskuddet for 2010 finansiert gjennom Regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad. Driftstilskuddet vil også for kommende år søkes finansiert gjennom Regionalt næringsfond. Vurdering: Reiseliv har blitt utpekt som et satsingsområde av norske myndigheter de siste årene. I planprogram for ny kommuneplan for Grimstad, under tema kultur, opplevelse og deltakelse i Grimstad, heter det at: opplevelsesøkonomi og kulturbasert næring har fått økt oppmerksomhet i den senere tid. Opplevelser produseres av bedrifter og institusjoner knyttet til kultur, kunst, natur, sport, design, events, reiseliv m.v. Grimstad har viktige bygninger, kjente personer, historiske hendelser, fortidsminner, natur og kulturhistoriske verdier som kan bidra til å skape ny næring, aktivitet og identitet. I denne sammenhengen er det et stort behov for felles profilering og markedsarbeid. Det er nødvendig å se landsdelen under ett samtidig som det er nødvendig å tenke langsiktig og målrettet for å oppnå effekt i et stadig tøffere marked. Totalvurderingen er at det er riktig å samle seg i ett selskap for å profilere, markedsføre, utvikle og sette sammen produkter, samt gjøre det lettere å booke og selge produkter fra landsdelen. Den nye organiseringen vil ikke erstatte oppgavene ved Grimstad turistkontor, men vil supplere og forsterke det arbeidet som gjøres der allerede. Rådmannen tror etableringen av VisitSørlandet as vil kunne gi Sørlandet en sterkere posisjon både nasjonalt og internasjonalt og anbefaler at Grimstad kommune kjøper aksjer for kr som vi er forespurt. Beløpet foreslås dekkest ved kr fra til plan- og økonomiutvalgets disposisjon og kr fra turistkontorets budsjett, ansvar FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Kommunestyret vedtar at Grimstad kommune blir med i nye reiselivssatsingen på Sørlandet gjennom deltakelse i VisitSørlandet as. 2. Det forutsettes at driftstilskuddet også etter 2010 søkes finansiert gjennom Regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad. 3. Rådmannen gis fullmakt til å tegne aksjer i VisitSørlandet as for kr ,- Beløpet dekkes med kr fra til plan- og økonomiutvalgets disposisjon og kr fra turistkontorets budsjett ansvar 1240.