PROSJEKTBESKRIVELSE. Tenke det, ville det, ønske det med, men gjøre det? Yess! Prosjektbeskrivelse vedtatt hovedamu

Transkript

1 Prosjekt Røykeslutt - Larvik kommune Et partnerskapssamarbeid mellom Larvik kommune, videregående skoler i Larvik (Vestfold Fylkeskommune), Fylkesmannen/SHdir., frivillige organisasjoner og private næringsdrivende PROSJEKTBESKRIVELSE Tenke det, ville det, ønske det med, men gjøre det? Yess! Prosjektbeskrivelse vedtatt hovedamu

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Visjon Bakgrunn Målbeskrivelse Referanser Definisjoner Prosjektbeskrivelse Omfang Avgrensning Fremdriftsplan og ansvar 2004 og 1. kvartal Økonomiske forhold Finansieringsskisse Prosjektorganisasjon Gjennomføring Omfang gjennomføring Valg av metodikk Informasjonsspredning: Rapportering Sluttrapport/ evaluering

3 1. 1 Visjon 1. Innledning Larvik kommune som arbeidsgiver, skal bli et fyrtårn i kommune-norge når det gjelder hjelp til ansatte for å slutte å røyke. Alle ansatte, og spesielt ansatte i barnehager og skoler, fremstår som gode rollemodeller for den oppvoksende slekt også når det gjelder røyking. 1.2 Bakgrunn Fire av fem som røyker, ønsker at de var røykfrie. Røyking innebærer en helserisiko. Hver eneste sigarett skader. Det hjelper å slutte. Allerede etter 8 timer øker mengden av oksygen til blodet til det normale. Etter 3 måneder vil lungene fungere bedre. Etter ett år er risikoen for å dø av hjerteinfarkt halvert. Etter 5 år er risikoen for å utvikle kreft på grunn av røyking sterkt redusert. Larvik kommune ønsker å hjelpe alle ansatte som røyker, og som ønsker å bli røykfrie, til å slutte og bli ikke-røykere. Reduksjon av antall dagligrøykere er en av flere sentrale føringer gitt i Folkehelsemeldingen (St.melding 16 ( )). I kapittel 4.3 beskrives regjeringens satsingsområder i det tobakksskadeforebyggende arbeidet. Røykfritt miljø og reduksjon i rekruttering av nye røykere er andre satsinger. Assistanse til røykeslutt omtales, og spesielt oppfordres bedrifter til å ta et ansvar for tilrettelegging. Offentlig statistikk viser at Vestfold har en total andel røykere på 34 % og ligger nå likt med Oppland, Vest-Agder og Østfold. Bare Troms (35 %) og Finnmark (37 %) ligger høyere. Landsgjennomsnittet er 30 %. For Vestfolds del er dette en liten forbedring i forhold til forrige målig, da lå vårt fylke nest høyest. Tallene er basert på et gjennomsnitt av 5- årsmålinger for å unngå tilfeldige svingninger. Siste enkeltmåling for 2003 viser et landsgjennomsnitt på 26 %. Mer statistikk er å finne på Folkehelsemeldingen beskriver en samarbeidsmodell i arbeidet med å bedre befolkningens levekår, kalt Partnerskapsmodellen (Kap.8). Dette er en samarbeidsmodell med likeverdige partnere med litt ulike roller som inngår i et gjensidig samarbeid. Det minimum av aktører som må være med er kommune, Fylkesmannen og Fylkeskommunen, samt frivillige organisasjoner. I sammensetning av prosjektgruppen har det vært skjelt til denne modellen. Videregående skolers deltakelse i prosjektet er basert på et ønske fra skolene idet man der arbeider med tilsvarende utfordringer og ser muligheter for synergieffekter gjennom et samarbeide. Gjennomføring av de konkrete tiltakene i videregående skoler er et eget prosjekt som ivaretas av videregående skoler selv. Samarbeidet med frivillige organisasjoner koordineres av idrettssjefen i kommunene. Han er medlem av prosjektgruppen. Det er foreløpig gjort en intensjonsavtale med Larvik og omegn Turistforening om etablering av ulike turaktiviteter for å tilrettelegge positive opplevelser forbundet med fysisk aktiviteter gjennom bl.a. ulike turtilbud.. Larvik kommune er en IA bedrift. Ivaretakelse av ansattes helse står sentralt. 3

4 Det er en prioritert oppgave for HMS-tjenesten å tilrettelegge for at færrest mulig av de ansatte røyker. For eksempel kan fysisk nærhet til røykere være en helsemessig belastning enkelte astmatikere bl.a. grunnet partikler i tøyet. Det er ikke tillatt å røyke i kommunale bygg. Dette betyr at røykere som røyker i arbeidstiden, må forlate arbeidsplassen. I Larvik kommune er matpausen for de aller fleste fortsatt en del av arbeidstiden. Tiden som nyttes til røyking går derfor av arbeidstiden Røykepauser i arbeidstiden kan ta oppmerksomhet bort fra viktige oppgaver. Dette kan gå på bekostning av tilstedeværelse i situasjoner som krever full oppmerksomhet. Spesielt i forhold til brukere med stort hjelpebehov er dette aktuell problemstilling. Ansatte som slutter å røyke i arbeidstiden gir en vinn/vinn situasjon. Den enkelte får en helsegevinst og sparer betydelig med penger. Arbeidsgiver får en arbeidstaker med øket tilstedeværelse og bedret helse Målbeskrivelse Målbeskrivelsen er basert på mandat for prosjektet, datert og gjelder primært Larvik kommune. Fra får arbeidstakere som røyker tilbud om røykesluttkurs 25 % av de som får slikt tilbud tar imot tilbudet Ansatte som velger å delta i røykesluttkurs skal selv, ut fra en beskrevet meny over differensierte tilbud, velge metode/virkemiddel. Det gis tilbud om finansieringsbistand/lønnstrekk Fra er Larvik kommune en røykfri arbeidsplass, av hensyn til kommunens tjenestemottakere, arbeidsmiljøet og medarbeideres helse. Ansatte med betalt spisepause har ikke anledning til å røyke i arbeidstiden. Det er ikke tillat å røyke i og rundt kommunale lokaler med tilhørende tomtearealer, eller i den kommunale bil- og maskinpark for øvrig. Fra har Larvik kommune, som et arbeidsmiljøtiltak, eget røykesluttprogram med fast tilbud om røykesluttbistand. Røykeslutt etter de ulike metoder skal evalueres. 2. Referanser Arbeidsmiljøloven Krav til arbeidsmiljø, arbeidsmiljølovens 8 Lov om vern mot tobakkskader forskrifter, tobakkskadelovens 6 Menneskerettloven Art 8 Right to respect for private and family life Røykfri kommune/levanger kommune vedtak i administrasjonsutvalget 2003/2004, senest Stortingsmelding 16: Resept for et sunnere Norge Folkehelsemeldingen 4

5 3. Definisjoner Det er den enkelte ansatte som selv definerer om han/hun er røyker. Med arbeidsplass i denne sammenheng menes kommunes lokaler med tilhørende utearealer og der den enkelte til daglig utfører sitt arbeid. Unntak er utearealer der den enkelte arbeider helt alene. Med arbeidstid mener den tiden den ansatte utfører de daglige arbeidsoppgaver på arbeidsplassen for Larvik kommune, som man mottar lønn for Omfang 4. Prosjektbeskrivelse Dette prosjektet omfatter alle ansatte i Larvik kommune som røyker. Ansatte som røyker ved videregående skoler i Larvik inngår i prosjektet i det omfang som videregående skoler selv bestemmer. Det forutsettes at videregående skoler selv organiserer arbeidet i skolene og dekker sine evt. kostnader forbundet med dette. De fleste røykere opplever det som vanskelig å slutte å røyke, svært mange trenger støtte, hjelp og oppmuntring. De fleste prøver flere ganger før de klarer det. De fleste som klarer å stumpe røyken har flere enn to forsøk bak seg. Men sjansen for å lykkes øker for hver gang man prøver. Larvik kommune vil tilby alle ansatte røykere røykeslutt-kurs. Alle ansatte som røyker er målgruppe. Den enkelte skal kunne velge den metoden som de tror passer best for seg. Det utarbeides en meny over aktuelle tilbud. Prosjektet skal forhandle fram gode tilbud fra de ulike aktørene. Tilbudet skal omfatte de mest vanlige røykeslutt-tilbudene på markedet. Røykesluttoppleggene skal organiseres slik at deltakelse praktisk skal la seg gjennomføre for alle. Det innebærer både en finansieringsordning og tilrettelegging forøvrig. Dette prosjektet har til hensikt å minimalisere antall ansatte som røyker. Dette skal gjøres gjennom gode tilbud om hjelp til røykeslutt. Om man ønsker å ta imot tilbud om hjelp til å slutte å røyke er den enkeltes valg. Valget skal selvsagt møtes med respekt. Det er forutsatt at de som ønsker å være avventende eller avvisende til å ta imot tilbud om røykeslutthjelp når som helst skal kunne melde seg på som røykesluttdeltaker dersom de ombestemmer seg. Å velge å røyke er en privatsak. Om den enkelte ansatte velger å røyke i sin fritid har ikke arbeidsgiver noe med. Arbeidsgivers styringsrett gjør at arbeidsgiver kan bestemme om røyking i arbeidstiden skal tillates. Arbeidsgiver vil at innen skal Larvik kommune være røykfri i den forstand at ingen røyker i arbeidstiden når de er på arbeid. Det finnes ulike metoder for å slutte å røyke. Røykesluttkurs er big business. Så vidt vites finnes det ikke seriøse undersøkelser eller forskning som viser hvilke av de mange ulike røykesluttmetoder som gir resultat, på kort og/eller lang sikt. Mange av aktørene i markedet markedsfører effekter som ikke er dokumenterbare og også lite troverdige. Sammenlignende undersøkelser mellom ulike metoder mangler. Det vil vi med dette prosjektet prøve å gjøre noe med. Ikke som en vitenskapelig undersøkelse, men vi skal undersøke hvilke røykesluttmetoder som gir resultater for ansatte i kommunene og 5

6 videregående skoler i Larvik, både på kort og lang sikt. Vi skal følge opp deltakerne rett etter avsluttet kurs og etter 3, 6 og 12 måneder. Vi håper at deltakerne gjør ulike valg av metoder slik at hver metode får tilstrekkelig antall deltakere slik at vi får et akseptabelt grunnlag å trekke konklusjoner på i forhold til hva som virker for deltakerne i prosjektet. Vi antar at slik kunnskap vil ha en betydelig overføringsverdi både for andre kommuner og bedrifter som ønsker gjennomføre røykeslutt tilbud til sine ansatte, og for fylkeslegen og Sosial- og helsedirektoratet/ samt andre som gir råd og veiledning til personer som henvender seg for å få hjelp for å slutte å røyke. Tilbud om hjelp til røykeslutt skal bli et av kommunens faste tilbud til ansatte. Det er derfor viktig for kommunen med kunnskap om hva som har effekt. Valg av metoder og aktører vil bli gjort til gjenstand for grundig drøfting i prosjektgruppen. Presentasjon av tilbudene til brukergruppene skal gjøres på nøytral måte. Det skal søkes ekstern delfinansiering til utvikling og gjennomføring av prosjektet samt finansiering av en ekstern evaluering. Hensikten er å kvalitetssikre resultatene på en best mulig måte, slik at overføringsverdien til andre blir best mulig. Det overveiende flertall av aktører på røykesluttmarkedet er private virksomheter/næringsdrivende med økonomisk interesse i røykesluttaktiviteter. Det er derfor viktig at det gjøres en ekstern nøytral vurdering av prosjektet og de funn som gjøres. 6

7 4.2 Avgrensning Ikke-røykere omfattes ikke av dette prosjektet Fremdriftsplan og ansvar 2004 og 1. kvartal 2005 Dato Oppgave Ansvar Uke Prosjektet er beskrevet HMS-tjenesten Uke Mandat er vedtatt Rådmannen Uke Behandling i HovedAMU Rådmannen Møte i prosjektgruppen Uke Registrering antall røykere HVO/HTV Møte i prosjektgruppen Prosjektleder Nov.04 Møte med fylkesmann og Vestfold fk vedr.partnerskap Uke Innhente opplysninger/kvalitetssikre kurstilbud Prosjektleder/ Folkehelserådgiver Uke 51 Møte med Helse- og sos dir. Uke 51 Kursplan utarbeides Prosjektgruppen Uke 51 Rutiner for oppfølging utarbeides/kvalitetssikres Prosjektleder/HMStjenesten/HVO Uke 52 Informasjonskampanje om tilbudene Informasjonssjefen/ prosjektleder Uke 52 Tilbudene sendes ut Prosjektgruppen Møte i prosjektgruppen Prosjektleder Møte prosjektgruppen Prosjektleder Påmeldingsfrist 1. runde kurs Prosjektleder 4.5 Økonomiske forhold Ved siste nasjonale måling i 2003 utgjorde antall røykere mellom 16 og 74 år i snitt 26 %. Mellom år er snittet 30 %. Vestfold ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Larvik kommune har ca ansatte. Det gjennomføres en registrering på hver arbeidsplass av antall røykere. Verneombud/tillitsvalgte står for registreringen. Registrering av antall røykere på den enkelte enhet/avdeling gjennomføres anonymt og hvem som røyker er ikke mulig å identifisere på personnivå. Det er nødvendig med et konkret tallgrunnlag som grunnlag for evalueringen. Det er også foretatt en prosentvis beregning basert på folketall, gjennomsnittlig prosentvise antall røykere i Vestfold/aldergrupper. Ut fra denne beregningen har en kommet frem til et anslag på ca. 675 kommunalt ansatte røykere i kommunen. For videregående skoler er det tilsvarende tallet 44. 7

8 For noen ansatte vil utgift til røykesluttopplegg kunne begrense muligheten til å melde seg på kurs. Ikke alle ser den økonomiske gevinsten ved å slutte å røyke og at dette langt vil overstiger utgiftene ved kurs etc. Kommunen vil tilby finansieringsbistand med forskottering av røykesluttutgift for den enkelte som ønsker det mot lønnstrekk. Det er forutsatt at den enkelte selv skal betale hele utgiften. Det foreslås ikke tilskudd til dekning av kursutgiften da det ligger en betydelig økonomisk innsparing for den enkelte i å slutte å røyke, det vises til nedenstående tabell. Antall sigaretter pr dag Forbruk i kroner pr uke Forbruk i kroner pr måned Forbruk i kroner pr år 5 sig sig sig sig Prisforutsetninger: RIMIs butikkpriser pr. januar 2004, dvs. kr.62.- for en 20-pakning Det bør søkes prosjektmidler til delvis finansiering av ekstern evaluering og til gjennomføring av kurs/informasjonsmateriell. Den enkelte enhet dekker utgifter i forbindelse med møter etc. 8

9 4.6 Finansieringsskisse Prosjektet har sin basisfinansiering i ordinært driftsbudsjett i HMS-tjenesten i Larvik kommune da prosjektleder er ansatt/avlønnet der. Ekstern evaluering er beregnet til kr og kommer i tillegg til utgiftene skissert i det nedenstående. Utgifter til røykesluttkurs mv skal dekkes av den enkelte selv, evt med forskottering av utgiftene og lønnstrekk gjennom arbeidsgiver. Utgifter forbundet med gjennomføring av tiltak i videregående skoler dekkes av disse. Det søkes ekstern finansiering av deler av utgiftene gjennom Sosial og helsedirektoratet, Fylkeskommunen, Fylkesmannen m.fl. Foreløpig skisse kostnader 2004 Utgifter 2005 Utgifter 2006 Utgifter Prosjektleder ca. 30 % stilling i 2004, % o 2005, 10 % i 2006 Prosjektgruppen 9 personer Verneombudene Møter, reise, konferanser Kontor, telefon, utstyr etc Nettverksarbeide Grønn resept 2 t pr uke frikjøp deltakere LOT turopplegg/turleder/løypearbeid Tilskudd til trenigsstudio kursdeltakere Ekstern evaluering Kursutgifter deltakelse røykesluttkurs Litteratur, materiell Markeringstilskudd Trykking intern rapport Trykking rapport Sum Er ikke summert i sluttsum, forutsettes eksternt finansiert 2 Er ikke summert i sluttsum, dekkes av den enkelte deltaker 9

10 5. Prosjektorganisasjon RE-leder Per Busk Prosjektleder Kari Krogsbøl Kristoffersen Netteverksgrupper Ulike kurs Personal v/mariane Karlsen, Bedriftslege Torstein Ness, HTV Gunvor Christiansen, HVO Anne Grethe Sanderud, RE-leder Tove Akre /Aase Tømte, Fylkeslegen v/elisabeth Vestbakke Haugen, Videregående skoler v/studierektor Karianne Balchen og HVO Bente Sommer Larsen, Idrettsjef v/jørgen Olsvoll Prosjektgruppen er sammensatt slik at den omfatter viktige nettverk og bred kompetanse. Det legges til grunn av prosjektgruppens medlemmer aktivt bidrar i prosjektet ut fra sine ståsted og samhandler med sine nettverk. Beslutninger i prosjektgruppen forutsettes basert på konsensus. 6. Gjennomføring Det er ikke kjent at man i kommune-norge, eller for øvrig, har gjennomført en systematisk utprøving av ulike metoder og målt resultatene på en slik måte at det gir grunnlag for sammenligning finne ut hva som faktisk har best effekt/måloppnåelse Vi er heller ikke kjent med at det på noen arbeidsplasserer er gjort denne type røykeslutt med tilbud om valg av metode tilpasset og ønsket av den enkelte. Dette gir prosjektet et spenn med muligheter som er både spennende og utfordrende, men også krevende Omfang gjennomføring Det vil være nødvendig med god informasjon ut til alle ansatte. Ledere, verneombud og plasstillitsvalgte bør ta ansvar for at tilbudet når ut til alle røykere i vår organisasjon. Dette må gjøres tidlig og følges opp. Arbeidet med informasjon, etablere møteplasser, arrangere kurs 10

11 m.v. vil være omfattende. En forutsetning for å lykkes er involvering og eierskap fra alle impliserte. Verneombudene vil bli sentrale i forhold til gjennomføring av registrering og evaluering av røykesluttresultat samt nettverksoppfølging. Noen av metodene vil kreve etablering av møteplasser, oppfølging osv, mens andre er mer basert på individuelle opplegg og krever mindre oppfølging. Det skal utarbeides rutiner for oppfølging og registrering slik at resultatet kan måles Valg av metodikk Det finnes et utall metoder for å slutte å røyke. Pris, varighet og resultat varierer. Som det fremgår av ovenstående finnes så vidt vites ikke sammenlignende undersøkelser som viser hva som har god effekt eller virker i det hele tatt! Prosjektgruppen velger hvilke røykeslutttilbud som skal på den menyen ansatte tilbys velge fra. Erfaring viser at åpenhet og å slutte sammen med andre, er lettere enn å gjøre dette alene. Det vil derfor bli etablert nettverk og gis tilbud om deltakelse i grupper. Røykesluttdeltakere bør stimuleres til å nytte tilbudene som kommunen allerede har: 1. Bedriftsidrettslag 2. Avtale med helsestudio. Rabatt på medlemskap og 10 ganger gratis trening ved helsestudio forutsatt at avtalen med treningsstudioene prolongeres. 3. Larvik kommunes Grønn resept mulighet for 2 timer fri i uken for fysisk aktivitet 4. Fysiske aktiviteter i samarbeid med frivillige organisasjoner, derunder Larvik og omegn Turistforening med spesielle turopplegg med progresjon, spesielt tilpasset røykesluttopplegget. Det er inngått intensjonsavtale med Larvik og omegn Turistforening vedr. bl.a. turaktiviteter for deltakere i prosjektet. Erfaring viser også at øket fysisk aktivitet og trening er en suksessfaktor. Dette har også effekt for å unngå å gå opp i vekt. Det vil bli samarbeidet også med andre frivillige organisasjoner Informasjonsspredning: Orientering om prosjektet vil fortløpende bli presentert i Larvik Info og via kommunens verneombud Outlook, intranett og Larvik info-avis vil benyttes til informasjonsspredning vedr. prosjektet. Verneombudene vil ha en aktiv rolle i forhold til å følge opp deltakere på sin arbeidsplass. 11

12 7. Rapportering 7.1 Sluttrapport/ evaluering Prosjektrapport Det skal utarbeides en sluttrapport for prosjektet der erfaring fra gjennomføringen og de funn som er gjort skal synliggjøres. Ekstern evaluering Som det fremgår av det ovenstående skal det søkes om midler til ekstern evaluering. Det er nødvendig å kvalitetssikre resultatene på en best mulig måte, slik at overføringsverdien til andre blir best mulig. Det overveiende flertall av aktører på røykesluttmarkedet er private virksomheter/næringsdrivende med økonomisk interesse i det som fremkommer. Det er også derfor viktig at det gjøres en ekstern nøytral vurdering av prosjektet og de funn som gjøres. Slik evaluering bør gjennomføres av en forskningsinstitusjon med stor legitimitet for å sikre troverdigheten på de funn som gjøres. 12