Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser"

Transkript

1 Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser SLUTTRAPPORT FRA FASE 2

2 Innhold Prosjektets anbefalinger 3 Innledning 4 Målsetting og delmål 4 Gjennomføring i forhold til delmål 4 Resultater og funn fra fase 2 6 Bildeserie om kurs på Frambu 6 Fagkurs 6 Samarbeid med bydeler 7 Samarbeid med habiliteringstjenesten 7 Oversikt over brukere med minoritetsbakgrunn 8 Tilrettelegging av Frambus tjenester 9 Integrering i Frambus virksomhet 10 Brukermedvirkning Brukermedvirkning 10 Vedlegg 12 Bildeseriehefte med informasjon om Frambu Kontaktpersonordning under kurs på Frambu 2

3 Prosjektets anbefalinger Rapporten omhandler fase 2 i prosjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Denne fasen ble gjennomført i perioden mars desember Som for første fase, var det viktigste målet for prosjektet å gjøre kompetansesentrene for sjeldne diagnoser bedre i stand til å gi tjenester til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser. Ut fra arbeidet i prosjektet fase 2 anbefaler vi at tilrettelegging av Frambus tjenester for brukere med minoritetsbakgrunn blir en integrert del av Frambus virksomhet. Det skal utarbeides rutiner som beskriver hva tilretteleggingen består i, herunder vektlegging av å skape tillitt gjennom personlig kontakt med brukergruppen. det avsettes ressurser til å arbeide med tilrettelegging av Frambus tjenester til brukere med minoritetsbakgrunn, deres familier og tjenesteytere slik at de får et likeverdig tjenestetilbud. samarbeidet med kommuner/bydeler og habiliteringstjenestene for barn og voksne systematiseres. Samarbeidspartnere som har mange brukere med minoritetsbakgrunn prioriteres. det lages et internopplæringsopplegg for å sette ansatte på Frambu bedre i stand til å tilrettelegge tjenestene for denne brukergruppen. Frambu, februar 2010 Anne Hertzberg og Kaja Giltvedt (prosjektledere) 3

4 Innledning Prosjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med og sjeldne og lite kjente diagnoser har vært gjennomført ved Frambu i perioden november desember Prosjektet har hatt to faser: 1. November 2007 februar 2009: Utarbeiding av informasjonsmateriell for brukere med minoritetsbakgrunn og innhenting av fagpersoners erfaringer med tjenesteyting til disse brukergruppene. 2. Mars 2009 desember 2009: Utprøving og tilrettelegging av Frambus tjenester for disse brukergruppene. Utarbeiding av en bildeserie med informasjon om Frambu. Det foreligger rapport fra prosjektets fase 1 1. Denne finnes på Frambus nettside. Det henvises til denne rapporten mht målsetting for første fase, samt til organisering av prosjektet, som stort sett var den samme i fase 2. Selv om prosjektet er gjennomført ved Frambu har det, som i første fase, vært et nært samarbeid med andre kompetansesentra for sjeldne diagnoser. Som i første fase, har det vært regelmessig kontakt med den samme kontaktgruppen og referansegruppen for prosjektet, om enn ikke så hyppig i denne fasen. Målsetting og delmål Rapporten fra fase 1 konkluderte med anbefalinger om tettere samarbeid med habiliteringstjenestene for barn og voksne og kommuner/bydeler, bedre tilrettelegging av tjenestene ved kompetansesentrene og informasjon om disse, mer brukermedvirkning for denne gruppen, samt opplæring av ansatte. På grunnlag av disse anbefalingene ble følgende målsettinger for fase 2 utarbeidet: Hovedmål: Sikre brukere med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser samme tilgang til tjenester som andre med tilsvarende diagnoser i Norge.. Delmål: 1. Rekruttere flere brukere med minoritetsbakgrunn til kompetansesentrene for sjeldne diagnoser. 2. Samarbeide med én habiliteringstjeneste med mange brukere med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser om økt rekruttering. 3. Samarbeid med en bydel eller en kommune med mange brukere med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser om økt rekruttering. 1 Prosjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Sluttrapport mars Frambu. 4

5 Gjennomføring i forhold til delmål Her følger en kort oversikt over gjennomføringen i fase 2 sett i forhold delmålene som var definert i søknaden til Helsedirektoratet. De viktigste resultatene blir diskutert mer inngående i neste avsnitt. I forhold til aktivitetsplanen ble det i gjennomføringen lagt mest vekt på å produsere en bildeserie på DVD om Frambus tilbud og på tilrettelegging av Frambus tjenester. Samarbeidet med habiliteringstjenestene for barn og voksne og med bydeler/kommuner kom ikke så langt som planlagt. I tillegg til aktivitetene som er beskrevet i aktivitetsplanen ble det gjennomført et fagkurs for samarbeidspartnere og Frambu-ansatte, en oppfølging av et lignende kurs i Rekruttering av brukere Å rekruttere flere brukere forutsetter både forbedret informasjon om og bistand til å søke om Frambus tjenester, samt å tilpasse disse ut fra brukergruppenes behov. Dette krever at Frambu har fokus på disse brukergruppene, samt fleksibilitet i vurderingen av Frambus tilbud. Prosjektleder ble informert om og trukket inn i tjenester relatert til personer med minoritetsbakgrunn. Dette gjaldt både utadrettet virksomhet og deltakelse på kurs og andre tilbud på Frambu. Som ved oppstart av fase 1, ble det igjen skaffet en oversikt over hvor mange brukere med minoritetsbakgrunn som var registrert på Frambu medio august Sammen med fagpersoner på Frambu, søkte man å få en bredere oversikt over hvordan disse brukergruppene er rekruttert til Frambus tjenester og hvordan tiltakene koordineres med lokalt/regionalt tjenesteapparat. Til bruk i rekruttering av brukere ble det utviklet en bildeserie med korte inntalte kommentarer som forklarer hva Frambu er og hvilke tilbud Frambu gir. Det ble også laget et teksthefte med de samme kommentarene. DVD-en og tekstheftet ble oversatt til engelsk, arabisk, somali, tyrkisk og urdu. Samarbeid med en habiliteringstjeneste Vi henvendte oss til en barnehabiliteringstjeneste i Østlandsområdet for å høre om de kunne være interessert i nærmere samarbeid. En fysioterapeut og en lege samt prosjektleder orienterte om prosjektet på et møte med habiliteringstjenesten. På grunn av manglende tid og kapasitet ble det vanskelig å etablere en forpliktende kontakt med habiliteringstjenesten. Imidlertid er det fortsatt interesse for å etablere et nærmere samarbeid og dette vil bli fulgt opp av Frambu. Samarbeid med en bydel eller en kommune Det har vært avholdt samarbeidsmøter med to bydeler i Oslo. De ansvarlige i bydelene ville drøfte videre samarbeid med Frambu med sine samarbeidspartnere og etterpå innkalle til et tverretatlig møte hvor vi kan komme og informere og diskutere hvordan videre samarbeid kan utvikles. Begge bydelene har en stor andel brukere med minoritetsbakgrunn, herunder brukere med sjeldne diagnoser. 5

6 Resultater og funn fra fase 2 Resultater og funn omfatter delene Bildeserie om kurs på Frambu; Fagkurs, Samarbeid med bydeler; Samarbeid med habiliteringstjenesten; Oversikt over brukere med minoritetsbakgrunn; Tilrettelegging av Frambus tjenester; Integrering i Frambus virksomhet. Bildeserie om kurs på Frambu Ut fra erfaringene som ble gjort på Frambu i fase 1, samt overføring av erfaringer fra SSD 2 og fra Sykehuset Innlandet, Lillehammer 3, hadde vi følgende forutsetninger for videre utvikling av informasjon: Så enkelt og konkret som mulig; målgrupper er brukere som kanskje ikke forstår norske helsetjenestesystemer. Informasjonen skal også være til nytte for etnisk norske brukere som ikke kjenner Frambus tilbud. Bilder kan si mer enn mange ord. Det bør være talte kommentarer, ikke tekstede bilder, siden leseferdighetene varierer. En slik billedserie med informasjon kan utgis på DVD og være tilgjengelig på Frambus og evt. andre kompetansesentres nettsider. Kommentarene leses inn på de mest aktuelle språkene for målgruppen. Det skal være lett å klikke seg inn på det språket man ønsker. Bildene og den talte teksten kan også gjøres tilgjengelig i papirutgave. Her bør kommentarene være tilgjengelig sammen med bildene, både på norsk og aktuelle språk slik at det blir enkelt for tjenesteytere å samtale rundt bildene. På dette grunnlaget ble det utviklet en bildeserie som forklarer hva Frambu er og hvilke tjenester som gis, på en lettfattelig måte. Det ble først utarbeidet kommentarer på norsk, og valgt ut bilder fra Frambus arkiv som illustrerer aktiviteter og tjenester. Senere ble kommentarene oversatt til engelsk, arabisk, somali, arabisk og urdu 4. Utkast til serien er vist til flere grupper av brukere med minoritetsbakgrunn, som har bemerket at dette er akkurat hva mange kan ha behov for. Det trykte heftet er inkludert som vedlegg i denne rapporten. Fagkurs 19. mai 2009 arrangerte Frambu fagkurset Trygg og kunnskapsrik i møte med familier med minoritetsspråklig bakgrunn og sjeldne diagnoser. Kurset bygget på et tilsvarende kurs på Frambu i februar Fagkurset ble også sendt som videokonferanse til grupper av fagpersoner og studenter i Strand i Ryfylke, Bodø, Lofoten og Tromsø. Deltakerne på kurset i mai var fagpersoner fra kommunale tjenester, fra habiliteringstjenester og andre spesialisttjenester, fra Frambu og andre sentre for sjeldne diagnoser og fra høyskoler. Innleggene konsentrerte seg om forskning og 2 Se diskusjon av erfaringer med informasjonsutvikling i rapport fra fase 1, samt SSDs rapport om sitt informasjonsprosjekt. 3 Dette sykehuset produserte en video om de mest vanlige prosedyrer på barneavdelingen, med talte kommentarer på mange språk, se rapport fra fase 1. Erfaringene med å lage videoen ble presentert på Frambus fagkurs 19. mai. 4 Oslo tolketjeneste har oversatt kommentarene til de ikke-vestlige språkene. 6

7 utviklingsprosjekter, med fokus på minoritetsfamilier med barn med funksjonsnedsettelser og de spesielle utfordringene disse familiene står overfor. Noen innlegg fokuserte også på de utfordringene fagpersoner møter når det gjelder å gi best mulig råd og behandling. Det kom mange nyttige innspill til samarbeidet med minoritetsspråklige brukere, både fra forskningssiden, fra utviklingsprosjekter og fra utprøving i praksis 5. Samarbeid med bydeler Samarbeidet med bydelene er fulgt opp fra Frambu med flere møter. Fra bydelene har det møtt personer med ansvar for oppfølging av familier med barn med funksjonsnedsettelser. De som er ansvarlige for habiliteringstiltak, erfarer også at de har vansker med å nå fram til en del av brukerfamiliene med minoritetsbakgrunn som har rett til tjenester. Særlig gjelder dette familier hvor mor ikke snakker norsk. Det gjelder også i en del tilfeller hvor enslige mødre med barn med funksjonsnedsettelser ser ut til å flytte rundt hos storfamilie eller kjente, slik at de dermed blir vanskelige å komme i kontakt med og følge opp. Resultatet er at man får kontakt ganske sent, slik at disse barna ikke kommer i barnehage før de blir 3 4 år gamle og dermed kan gå glipp av viktig stimulering og opptrening som det er viktig at de får i tidligere faser. I begge bydelene vil de gjerne ha med Frambu i planlegging av felles fagmøter for ansvarsgruppekoordinatorer og fagpersoner fra helsestasjonene samt representanter fra familier med barn med en sjelden diagnose. Bydelene ønsker at Frambu bidrar på felles fagmøter både med diagnosespesifikk informasjon og erfaringer og kunnskap om diagnoseovergripende temaer. Det ble for eksempel foreslått temaer omkring foreldre og sorgarbeid når et barn har en funksjonsnedsettelser pga en sjelden diagnose. Et annet tema kan være hvordan støtte mødre som snakker dårlig norsk og sliter med barneoppdragelse. Her ville de ønske å få med ICDP 6 veiledere fra bydelen på samarbeidsmøter. På denne måten kan lokale samarbeidspartnere se nytten av Frambus tilbud og bli bedre i stand til å formidle dem til brukerfamilier. Bydelenes kapasitet til å inngå et nærmere samarbeid med Frambu ble drøftet ut fra at dette kan være ressurskrevende. Det er så langt ikke trukket endelige konklusjoner her, men partene ser klart verdien av et slikt samarbeid. Én av forutsetningene for å få det til er at bydelene opplever at det er lett å få kontakt med Frambu om brukere med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser. Ettersom Frambu har kontaktpersoner for alle sine diagnosegrupper, ligger det godt til rette for å kunne ivareta dette. Informasjon om kontaktpersonene finnes under diagnoseinformasjonen på Frambus nettsider. Vi har valgt å kalle en mulig samarbeidsform punktinnsats over tid fra Frambus side. Denne innsatsen kan være på systemnivå i bydelene og/eller avspeiles på brukernivå i en individuell plan. Et eventuelt samarbeid må være avklart med habiliteringstjenesten og andre involverte parter. 5 Referat fra kurset på Frambus nettside. 6 ICDP International Child Development Programme. Dette er et program i foreldreveiledning som er anbefalt av norske departementer. Det vites ikke om det er spesielt tilpasset innvandrergrupper. 7

8 Samarbeid med habiliteringstjenesten Det har vært kontakt mellom Frambu og den habiliteringstjenesten vi besøkte om videre samarbeid. Det virker som om denne habiliteringstjenesten er mer bevisst Frambus kurstilbud etter orienteringsmøtet i høst og de ser ut til at de i økende grad orienterer brukere om relevante kurs på Frambu. Det er bekreftet interesse for at habiliteringstjenesten kommer på dagsbesøk i vårsemesteret. Det er også ønske om hospitering på Frambu fra fagpersoner i habiliteringstjenesten. Frambu er positive til begge deler. Det nevnes fra både habiliteringstjenesten og Frambu at kan det være et dilemma at kompetansesentrenes tjenester er noe brukere kan velge seg inn eller ut av, avhengig av om de anser tilbudet som relevant eller ikke. Det har hendt at fagpersoner på begge sider gir uttrykk for at de i blant skulle ønske at tjenestene var obligatoriske, i den betydningen at de var inkludert som en naturlig del av oppfølgingen i brukerfamilien når en sjelden diagnose var fastsatt. Fagpersoner på Frambu understreker betydningen av at det er lav terskel for å stille opp fra Frambus side når habiliteringstjenestene henvender seg om diagnosespesifikk informasjon og informasjon om Frambus tjenestetilbud. Dette gjelder både for personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser og alle andre med Frambus diagnoser. Frambu ser positivt på å bidra i ulike sammenhenger på initiativ fra habiliteringstjenestene der brukere med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser er representert. Oversikt over brukere med minoritetsbakgrunn En ny opptelling pr blant registrerte brukere på Frambu viste at av totalt 2613 personer, hadde 93 personer utenlandskklingende navn, som kunne tilsi at de er i gruppen personer med ikke-vestlig bakgrunn. (Vi er klar over svakhetene ved en slik definisjon, men vi har naturlig nok ikke noe eget register for personer med minoritetsbakgrunn.) Dette tilsier samme prosentandel med minoritetsbakgrunn som ved oppstart av prosjektet. Siden fase 2 i prosjektet dreide seg om tilrettelegging av tjenester, var det viktig å få oversikt over hvilke tjenester brukerne søkte om og eventuelt mottok fra Frambu. Aldersfordeling: Alder Antall registrerte brukere med minoritetsbakgrunn 0 6 ( født 03 09) (født 97 02) (født 91-96) (født 80 90) (født 64-79) (født 63 42) (født 41 og før) 0 Totalt 93 8

9 Som tabellen viser, er de fleste registrerte brukere barn, ungdommer og unge voksne. Det samsvarer til en viss grad med aldersfordelingen blant det totale antallet registrerte brukere 7. Av totalt antall registrerte er 78 % under 30 år, mens det blant brukere med minoritetsbakgrunn er hele 91 % under 30 år. Denne aldersfordelingen stemmer enda bedre med Statistisk sentralbyrås (SSB) tall, som viser at mer enn en tredjedel av ikke-vestlige innvandrere er under 20 år. På landsbasis er minoritetsbefolkningen yngre enn den norske totalbefolkningen. I prinsippet er Frambu og andre kompetansesentre for sjeldne diagnoser et lavterskeltilbud der alle med sjeldne diagnoser og andre interesserte kan henvende seg direkte for informasjon og andre tjenester. I praksis viser det seg at få brukere med minoritetsbakgrunn har henvendt seg direkte til Frambu, mens etnisk norske gjør det i stor utstrekning. Dette var også inntrykket til fagpersoner som ble intervjuet i fase 1 av prosjektet 8. Dette viser betydningen av å informere lokale og regionale tjenesteytere om Frambus tjenester, ikke bare brukerne selv. De fleste av brukere med minoritetsbakgrunn har kunnet dra nytte av hele spektret av tjenester. De fleste har fått mer enn ett tilbud. Tabellen nedenfor gir en grov indikasjon på hvilke direkte brukerrettede tilbud 9 som er gitt til hvor mange. Tilbud Diagnoseeller temarettet kurs Helseleir Konsultasjon på Frambu Utreise Veiledning pr telefon eller videokonferanse Avslag, ingen info om alternativ tilbud Antall Tabellen viser at av de 81 brukerne som har fått tilbud, har mange fått mer enn ett. For de brukerne som har fått avslag på tilbud, mangler det i noen tilfeller begrunnelser for dette, eller informasjon mangler om Frambu har foreslått alternativer for familiene det gjelder. Kompetansesentrene for sjeldne diagnoser skal, ut fra sitt mandat, ikke ha ansvar for koordinering over tid av tiltak rundt den enkelte bruker/familie. Kommunen har, som for andre innbyggere som har behov for det, ansvar for at det utarbeides en individuell plan for koordinering av tiltakene. Dette utelukker likevel ikke at det kan forsvares at Frambu og andre kompetansesentra gir det som tidligere er betegnet som punktinnsats over tid til enkeltpersoner og familier. Som for andre med en sjelden diagnose, kan dette være særlig aktuelt ved nydiagnostiseringer, overgangsfaser i livet og ved progredierende tilstander. I disse situasjonene er diagnosespesifikk kunnskap og et bredt erfaringsgrunnlag av særlig stor betydning. Slik innsats bør gjøres synlig i en individuell plan. 7 Utskrift av tabell over brukere fordelt på fylke og alder, ved Heidi Nag. 8 Se referat fra intervjuer med fagfolk i rapporten fra fase 1. 9 Kategoriene tilsvarer stort sett de som er anvendt i Tallrapport 2008 fra Stiftelsen Frambu. 9

10 Tilrettelegging av Frambus tjenester Erfaringene som ble samlet fra fase 1 i prosjektet tilsier at brukere med minoritetsbakgrunn trenger tilrettelegging for å få likeverdig tilgang til Frambus og andre kompetansesentres tjenester. Dette ble bekreftet både gjennom intervjuer med fagpersoner på kompetansesentrene, ved forsøk på å rekruttere brukere til kurs og andre tilbud på Frambu og under deres opphold på Frambu. For kurs på Frambu er det opprettet en kontaktpersonordning for disse brukergruppene. Det er satt opp retningslinjer for den fagpersonen som skal være kontaktperson (KP) når en familie med minoritetsbakgrunn kommer på kurs. En person i hver fagavdeling skal fungere som ressursperson for KP ved behov. Denne ordningen prøves ut fra nå av og i løpet av første halvår 2010 og vurderes deretter. Nå i oppstarten ser det ut til at ordningen vurderes positivt fra brukerne. Rutinebeskrivelsen følger som vedlegg til rapporten. Det kan være en utfordring for kontaktpersonene å sette av tilstrekkelig tid til denne nye oppgaven under kurs. Det er derfor særlig viktig at Frambu tydeliggjør at dette er en prioritert oppgave. Når det gjelder utadrettet virksomhet, er det ikke satt opp spesielle retningslinjer når det gjelder gjennomføringen av den utadrettede tjenesten ettersom disse alltid må tilpasses hver enkelt situasjon. I ytelsesavtalen mellom Frambu og Helse Sør-Øst for 2010 er det imidlertid fastsatt at et visst antall utadrettede tjenester skal øremerkes for personer med minoritetsbakgrunn, og det er lagt inn at disse kan være noe mer ressurskrevende enn andre utadrettede tjenester. Utgangspunktet her er nettopp at det kan kreve mer forarbeid før de eventuelt velger å ta imot tjenesten og tilrettelegging ut fra denne brukergruppens behov. Integrering i Frambus virksomhet For å sikre brukere med minoritetsbakgrunn lik tilgang til Frambus tjenester, vil tilrettelegging for denne brukergruppen bli integrert i Frambus ordinære virksomhet. Dette kan illustreres ved følgende figur som er utviklet ved et prosjekt i Helse Sør- Øst 10 (se neste side): 10 Fra rapporten Likeverdige helsetjenester. Fokus på innvandrere I norskfødte med innvandrerbakgrunn ved Manuela Ramin-Osmundsen, Helse Sør-Øst, juni

11 Grunnpilarene for forankring er hos ledelsen i organisasjonen, i systemer og rutiner og i medarbeidernes kunnskap. Innsatsområdene blir god kommunikasjon og brukermedvirkning slik at tjenesteytingen kan bli kunnskapsbasert. God tolkning er også en forutsetning. Innsatsen må utvikles over tid. Modellen illustrerer godt det faktum at hvis erfaringer og anbefalinger i et prosjekt skal kunne ha varige konsekvenser i organisasjonen som var vertskap for prosjektet, må tiltakene og rutinene som utvikles integreres i vanlig drift, og personalets kunnskap om feltet oppgraderes slik at de blir interessert og føler seg trygge på å gjennomføre dette. Kunnskapsutviklingen for fagpersoner i dette prosjektet har som nevnt skjedd ved fagdager for samarbeidspartnere og ansatte på Frambu. Det har ikke vært spesifikk intern opplæring om aspekter ved tjenesteutvikling og ytelser for brukere med minoritetsbakgrunn over tid. En slik opplæring bør bli del av senere internopplæring for alle ansatte på Frambu. 11

12 Brukermedvirkning Første fase anbefalte mer vekt på brukermedvirkning i å tilpasse tjenestene. Prosjektet har av ressurshensyn valgt å ikke prioritere dette området i denne siste fasen. Begrunnelsen for dette er blant annet at Frambu i 2009 og 2010 har et særlig fokus på brukermedvirkning for alle Frambus brukergrupper og at det i denne sammenheng også er gjennomført dialogmøter med brukere med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser. Innspillene herfra, som i hovedsak bekrefter behovet for tilrettelegging, vil bli tatt med i det videre arbeidet både når det gjelder praktisk tilrettelegging av tjenestene og gode modeller for brukermedvirkning. I tillegg kommer at vi påregner å få ytterligere informasjon om tjenestetilbud og livssituasjon for personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser gjennom prosjektet Sjeldne funksjonshemninger i Norge. For øvrig er brukermedvirkning i prosjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser ivaretatt gjennom den oppnevnte referansegruppen 12

13 Vedlegg Vedlegg 1 Bildeseriehefte med informasjon om Frambu Vedlegg 2 Informasjon til ansatte om kontaktpersonsordning under kurs på Frambu 13

14 Vedlegg 1: Hefte til bildeserie med informasjon om Frambu 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 Vedlegg 2: Kontaktpersonordning for personer med minoritetsbakgrunn ved deltakelse på kurs på Frambu Informasjon til ansatte I forbindelse med prosjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser har det vist seg at brukere med minoritetsbakgrunn ikke alltid opplever at de har like godt utbytte av kurstilbudet på Frambu. Samtidig har ansatte beskrevet at de ikke alltid opplever at de er gode nok til å tilpasse og nå frem med sine tjenester under kurs. Det er derfor behov for å etablere en kontaktpersonordning under kurs. Når en familie eller person med minoritetsbakgrunn har fått plass på kurs på Frambu, utpekes det en kontaktperson (KP) fra de ansatte i avdelingene som skal ha et spesielt oppfølgingsansvar før, under og etter kurset. Følgende retningslinjer prøves ut første halvår 2010 og vurderes deretter: KP ringer personen/familien før kurset starter og innhenter opplysninger om behov for tilpasninger under kurset. Dersom personen/familien ikke snakker norsk, tar KP kontakt med en fagperson som kjenner familien etter å ha innhentet samtykke til dette. Det er spesielt viktig å avdekke tolkebehov. KP møter personen/familien når de kommer og følger dem gjennom den første dagen etter behov. Ansvarlig på kvelden bør få innsyn i viktig informasjon etter samtykke fra personen/familien. KP avtaler et daglig møte for å høre hvordan det går og avdekke eventuelle behov for tilpasninger Ansatte på Frambu tar kontakt med KP dersom de får informasjon og kunnskap om viktig forhold som bør følges opp under kurset KP har en avsluttende samtale med personen/familien den siste dagen for å vurdere om det er behov for ytterligere tjenester fra Frambu og hva Frambu eventuelt skal kontakte hjemkommune/habiliteringstjeneste om. Det skrives journalnotater i FRIDA på vanlig måte der det er behov for det. Undertegnede og én person fra fagavdeling B vil være ressurspersoner for kontaktpersonene ved behov. Dette kommer vi tilbake til. Frambu, 25. november 2009 Kaja Giltvedt Prosjektleder i samråd med avdelingsledere for fagavdeling A og B 29

30 30

Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt

Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Erfaringer fra et prosjekt Frambu 19.05.09 Anne Hertzberg Faser i prosjektet 2007: Startet oversettelser

Detaljer

Prosjektleder Kaja Giltvedt

Prosjektleder Kaja Giltvedt HabSam - et prosjekt om videreutvikling av samarbeidsformer mellom Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) og habiliteringstjenesten (HABU og HAVO) i Norge Prosjektleder Kaja Giltvedt

Detaljer

Prosjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser

Prosjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Prosjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Sluttrapport mars 2009 Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger Anne Hertzberg 2 Forkortelser

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge

Brukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge Brukermedvirkning i forskning Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge 1 Sjelden-prosjektet: Forankring og organisering Sentralt prinsipp i anbudsdokumentet

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Retningslinje 1. for. samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud

Retningslinje 1. for. samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud Retningslinje 1 for samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud og samarbeidet mellom Bydel Alna og Ahus ved BUP Furuset Behandlet og godkjent av Dato Merknad

Detaljer

Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015

Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015 Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015 Som det står i innkallingen til brukersamlingen, skal dere velge hvilke gruppe med gitt tema dere ønsker å delta i, i workshopen. Meld deg på en

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Hva gjør diabetesforbundet for å få til likeverdige tilbud for personer med innvandrerbakgrunn?

Hva gjør diabetesforbundet for å få til likeverdige tilbud for personer med innvandrerbakgrunn? Hva gjør diabetesforbundet for å få til likeverdige tilbud for personer med innvandrerbakgrunn? Fakta om Diabetesforbundet: En uavhengig interesseorganisasjon for folk som har diabetes og andre som er

Detaljer

Samhandling og kunnskapsdeling mellom barnefysioterapeuter i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Samhandling og kunnskapsdeling mellom barnefysioterapeuter i kommune- og spesialisthelsetjenesten Regional fagkonferanse, RHABU, 17.03.2014 Samhandling og kunnskapsdeling mellom barnefysioterapeuter i kommune- og spesialisthelsetjenesten Kaja Giltvedt, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, cand.san.,

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Likeverdige helsetjenester Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Hensikten er å sikre likeverdige helsetjenester gjennom utvikling av anbefalinger om tiltak

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra

Detaljer

Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse?

Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse? Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse? Velkommen til fagkurs og erfaringsutveksling på Frambu Tirsdag 26. august 2014 Program 08.30-09.00 Registrering/kaffe/te Oppkobling av studioer 09.00-09.15

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

tildeling av prosjektmidler

tildeling av prosjektmidler Retningslinjer for tildeling av prosjektmidler fra Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) Versjon 2015 (for 2016) INNHOLD: INNLEDNING 4 RETNINGSLINJER 5 Mål for ordningen 5 Kriterier

Detaljer

Stein Are Aksnes. Video om sjeldenhet

Stein Are Aksnes. Video om sjeldenhet Stein Are Aksnes Video om sjeldenhet Hvem er vi nå igjen? Nevromuskulært kompetansesenter Universitetssykehuset Nord NorgeNorge NKSD F (NKSDs fellesenhet) Oslo universitetssykehus NevSom Nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Helse Stavanger HF Tjenestens innhold: Bør utarbeide en bedre beskrivelse

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet

Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet 1 Verden i dag Migrasjon, 1990-2000: 175 mill. i 2000 (x4 jf. 1975) og 230 mill. innen 2050 Kilde: Population Action

Detaljer

Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017

Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017 Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017 I avtalen mellom Stiftelsen Signo og Utdanningsdirektoratet, inngått 7.2. 2014, slås det fast at det skal etableres et samarbeid

Detaljer

Kommunikasjon og samspill ved sjeldne diagnoser med alvorlig /dyp grad av utviklingshemning. Fagkurs på Frambu 8. og 9. april 2014

Kommunikasjon og samspill ved sjeldne diagnoser med alvorlig /dyp grad av utviklingshemning. Fagkurs på Frambu 8. og 9. april 2014 Kommunikasjon og samspill ved sjeldne diagnoser med alvorlig /dyp grad av utviklingshemning Fagkurs på Frambu 8. og 9. april 2014 Program 8. april 08.30 09.00 Registrering / oppkobling av videostudioer

Detaljer

Flerkulturelt lederskap i norske helseforetak - Helsepolitisk idealisme eller målrettet forbedringsarbeid

Flerkulturelt lederskap i norske helseforetak - Helsepolitisk idealisme eller målrettet forbedringsarbeid Flerkulturelt lederskap i norske helseforetak - Helsepolitisk idealisme eller målrettet forbedringsarbeid Manuela Ramin-Osmundsen Prosjektleder 22. april 2009 Visjon og virkelighet Nasjonal visjon Gode

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2008. Vedtatt på styremøtet 06.12.2007

HANDLINGSPLAN 2008. Vedtatt på styremøtet 06.12.2007 HANDLINGSPLAN 2008 Vedtatt på styremøtet 06.12.2007 Frambus Strategiske Plan er utledet etter visjonen Sterk på sjelden kunnskap. Overordnet mål for perioden er Frambu skal samle, utvikle og spre kunnskap

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow, Forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune V. Prosjektrapport

Rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow, Forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune V. Prosjektrapport Rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow, Forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune V Prosjektrapport Åpen barnehage i Familiens Hus utvikling og utprøving av planverktøy 2011 Familiens Hus

Detaljer

Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke

Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke Den sjeldne erfaringen dreier seg om en opplevelse av å falle utenfor fagfolks kunnskapsunivers Fra SINTEF Helses rapport Sjeldne funksjonshemninger

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Kysthospitalsaken (Brev fra sykehuset til fastlegen) Kjære kollega. Du har søkt om innleggelse for Herr X. Behandlingstilbud

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Møtereferat. Samorganisering av sjeldenfeltet. Dato møte: 6.12.2012. Mette Bustad Thordén

Møtereferat. Samorganisering av sjeldenfeltet. Dato møte: 6.12.2012. Mette Bustad Thordén Møtereferat Møtetema: Dato møte: 6.12.2012 Referent: Tilstede: Forfall: Samorganisering av sjeldenfeltet Mette Bustad Thordén Kvinne- og barneklinikken Avdeling for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger

Detaljer

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Samarbeidsområder i Vestre Viken helseområde: Side 1 av 8 1. Bakgrunn og

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Fagkurs på Frambu 19. mai 2009 Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Min bakgrunn Sosionom

Detaljer

Likeverdige helsetjenester 22.1.2015 Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef

Likeverdige helsetjenester 22.1.2015 Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef Vestre Viken skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi Likeverdige helsetjenester 22.1.2015

Detaljer

Lyttetrening etter CI

Lyttetrening etter CI Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2010/3/0091 Sluttrapport februar 2012 Prosjektleder: Marion

Detaljer

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen Referat fra møte i referansegruppen for RHABU Møtetid: Torsdag 26. Februar 2015 Sted: RHABU, Ullevål sykehus, bygg 31B 2. etasje Tilstede: Sigrid Østensjø, Hanne Langeland, Anne Karin Hagen, Cathrine Utne

Detaljer

IKOS hos oss Veileder Trinn 2

IKOS hos oss Veileder Trinn 2 IKOS hos oss Veileder Trinn 2 Innhold 1. Finn frem i IKOS hos oss... 2 1.1 Sorter listen med brukere... 2 1.2 Søk og finn et utvalg brukere... 3 1.3 Se historikk... 3 2. Status... 4 2.1 Legg til bruker...

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Hørselstap i minoritetsspråklige hjem

Hørselstap i minoritetsspråklige hjem Sluttrapport 2011 Hørselstap i minoritetsspråklige hjem Oversettelse, konferanser og artikkelsamling Nedre Gausen kompetansesenter Dato: 2.1.2012 Prosjektleder: Rådgiver Elisabeth Nilsen Forord I denne

Detaljer

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Oslo kommune Bydel Ullern Sluttrapport Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Kommune/ bydel: Bydel Ullern Navn

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere Anne Britt Djuve, Fafo Elisabeth Gulløy, SSB Hva er en veileder? Veilederen gir en oversikt over viktige metodiske, juridiske og praktiske hensyn som bør

Detaljer

Rehabilitering i et flerkulturelt perspektiv Regional rehabiliteringskonferanse 2014, Stjørdal Maria Togba og Anne-Margrethe Linnestad Sunnaas

Rehabilitering i et flerkulturelt perspektiv Regional rehabiliteringskonferanse 2014, Stjørdal Maria Togba og Anne-Margrethe Linnestad Sunnaas 1 Rehabilitering i et flerkulturelt perspektiv Regional rehabiliteringskonferanse 2014, Stjørdal Maria Togba og Anne-Margrethe Linnestad Sunnaas sykehus HF Agenda Overordnede dokumenter Status nettverket

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

MØTEREFERAT. Senterrådet. Brukerorganisasjonene

MØTEREFERAT. Senterrådet. Brukerorganisasjonene MØTEREFERAT Møtenavn/tema: Senterrådsreferat Til: Senterrådet Kopi: Brukerorganisasjonene Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet Senter for sjeldne diagnoser Postboks 4950 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord:

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Sjeldne funksjonshemninger i Norge et pilotprosjekt om mennesker med minoritetsbakgrunn. og sjeldne og lite kjente diagnoser.

Sjeldne funksjonshemninger i Norge et pilotprosjekt om mennesker med minoritetsbakgrunn. og sjeldne og lite kjente diagnoser. Sjeldne funksjonshemninger i Norge et pilotprosjekt om mennesker med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Stine Hellum Braathen SINTEF Levekår og Tjenester Kontakt: stine.h.braathen@sintef.no

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi leder, cand. san. Gro Beate Samdal Forsknings- og utviklingsavdelingen Presentasjonen tar opp Prosjektets brukermedvirkning og

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED BEHOV FOR LANGVARIGE, SAMMENSATTE OG KOORDINERTE TJENESTER Lier kommune 2 DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE Hvem har rett

Detaljer

ehelse gir tillit. Tillit er god helse!

ehelse gir tillit. Tillit er god helse! ehelse gir tillit. Tillit er god helse! Erfaringer fra webbasert kommunikasjon med brukere Seksjonsleder Kjersti Vardeberg TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas sykehus HF kjersti.vardeberg@sunnaas.no

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012 NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 2 2012 Vi ønsker alle en flott vår. Vi arbeider med Lederkonferansen i Trondheim som

Detaljer

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø Til Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - Støtte til minoritetsspråklige barn Barnehagens

Detaljer

Hos oss er forskjeller det normale. Mangfold og integrering i Posten-konsernet

Hos oss er forskjeller det normale. Mangfold og integrering i Posten-konsernet Hos oss er forskjeller det normale Mangfold og integrering i Posten-konsernet Vi er stolte av vårt etniske mangfold Personalintensiv virksomhet som gir alle like muligheter for arbeid og karriere Årets

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Erfaringer og muligheter for samarbeid sett fra Oslo kommune

Erfaringer og muligheter for samarbeid sett fra Oslo kommune Oslo kommune Helse etaten Erfaringer og muligheter for samarbeid sett fra Oslo kommune Kari Sletnes Avdelingsdirektør/kommuneoverlege dr.med.mhr Samarbeidsformer med Helsam innenfor utdanning Internships

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Et år etter etableringen. Stein Are Aksnes

Et år etter etableringen. Stein Are Aksnes Et år etter etableringen Stein Are Aksnes Hvem er vi nå igjen? Nevromuskulært kompetansesenter Universitetssykehuset Nord-Norge NKSD-F (NKSDs fellesenhet) Oslo universitetssykehus NevSom - Nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7

Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner Fortell meg! Søknadssum 150 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Vestfold fylkesbibliotek Adresse Postboks 2423 3104 Tønsberg Organisasjonsnummer 944025391 Hjemmeside http://www.vestfoldfylkesbibliotek.no

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Høring - "Et NAV med muligheter"

Høring - Et NAV med muligheter // NOTAT Til: Rådmannen // Fra: Bente Jansen // Dato: 25.06.15 Høring - "Et NAV med muligheter" Arbeids- og sosialdepartementet har sendt sluttrapporten «Et NAV med muligheter - bedre brukermøter, større

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/5430-1 Dato: 21.05.2014

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/5430-1 Dato: 21.05.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/5430-1 Dato: 21.05.2014 GRATIS BARNEHAGEPLASS ELLER GRATIS KJERNETID FOR FAMILIER MED LAV INNTEKT. â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer