Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser
|
|
- Sarah Ingvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser SLUTTRAPPORT FRA FASE 2
2 Innhold Prosjektets anbefalinger 3 Innledning 4 Målsetting og delmål 4 Gjennomføring i forhold til delmål 4 Resultater og funn fra fase 2 6 Bildeserie om kurs på Frambu 6 Fagkurs 6 Samarbeid med bydeler 7 Samarbeid med habiliteringstjenesten 7 Oversikt over brukere med minoritetsbakgrunn 8 Tilrettelegging av Frambus tjenester 9 Integrering i Frambus virksomhet 10 Brukermedvirkning Brukermedvirkning 10 Vedlegg 12 Bildeseriehefte med informasjon om Frambu Kontaktpersonordning under kurs på Frambu 2
3 Prosjektets anbefalinger Rapporten omhandler fase 2 i prosjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Denne fasen ble gjennomført i perioden mars desember Som for første fase, var det viktigste målet for prosjektet å gjøre kompetansesentrene for sjeldne diagnoser bedre i stand til å gi tjenester til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser. Ut fra arbeidet i prosjektet fase 2 anbefaler vi at tilrettelegging av Frambus tjenester for brukere med minoritetsbakgrunn blir en integrert del av Frambus virksomhet. Det skal utarbeides rutiner som beskriver hva tilretteleggingen består i, herunder vektlegging av å skape tillitt gjennom personlig kontakt med brukergruppen. det avsettes ressurser til å arbeide med tilrettelegging av Frambus tjenester til brukere med minoritetsbakgrunn, deres familier og tjenesteytere slik at de får et likeverdig tjenestetilbud. samarbeidet med kommuner/bydeler og habiliteringstjenestene for barn og voksne systematiseres. Samarbeidspartnere som har mange brukere med minoritetsbakgrunn prioriteres. det lages et internopplæringsopplegg for å sette ansatte på Frambu bedre i stand til å tilrettelegge tjenestene for denne brukergruppen. Frambu, februar 2010 Anne Hertzberg og Kaja Giltvedt (prosjektledere) 3
4 Innledning Prosjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med og sjeldne og lite kjente diagnoser har vært gjennomført ved Frambu i perioden november desember Prosjektet har hatt to faser: 1. November 2007 februar 2009: Utarbeiding av informasjonsmateriell for brukere med minoritetsbakgrunn og innhenting av fagpersoners erfaringer med tjenesteyting til disse brukergruppene. 2. Mars 2009 desember 2009: Utprøving og tilrettelegging av Frambus tjenester for disse brukergruppene. Utarbeiding av en bildeserie med informasjon om Frambu. Det foreligger rapport fra prosjektets fase 1 1. Denne finnes på Frambus nettside. Det henvises til denne rapporten mht målsetting for første fase, samt til organisering av prosjektet, som stort sett var den samme i fase 2. Selv om prosjektet er gjennomført ved Frambu har det, som i første fase, vært et nært samarbeid med andre kompetansesentra for sjeldne diagnoser. Som i første fase, har det vært regelmessig kontakt med den samme kontaktgruppen og referansegruppen for prosjektet, om enn ikke så hyppig i denne fasen. Målsetting og delmål Rapporten fra fase 1 konkluderte med anbefalinger om tettere samarbeid med habiliteringstjenestene for barn og voksne og kommuner/bydeler, bedre tilrettelegging av tjenestene ved kompetansesentrene og informasjon om disse, mer brukermedvirkning for denne gruppen, samt opplæring av ansatte. På grunnlag av disse anbefalingene ble følgende målsettinger for fase 2 utarbeidet: Hovedmål: Sikre brukere med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser samme tilgang til tjenester som andre med tilsvarende diagnoser i Norge.. Delmål: 1. Rekruttere flere brukere med minoritetsbakgrunn til kompetansesentrene for sjeldne diagnoser. 2. Samarbeide med én habiliteringstjeneste med mange brukere med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser om økt rekruttering. 3. Samarbeid med en bydel eller en kommune med mange brukere med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser om økt rekruttering. 1 Prosjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Sluttrapport mars Frambu. 4
5 Gjennomføring i forhold til delmål Her følger en kort oversikt over gjennomføringen i fase 2 sett i forhold delmålene som var definert i søknaden til Helsedirektoratet. De viktigste resultatene blir diskutert mer inngående i neste avsnitt. I forhold til aktivitetsplanen ble det i gjennomføringen lagt mest vekt på å produsere en bildeserie på DVD om Frambus tilbud og på tilrettelegging av Frambus tjenester. Samarbeidet med habiliteringstjenestene for barn og voksne og med bydeler/kommuner kom ikke så langt som planlagt. I tillegg til aktivitetene som er beskrevet i aktivitetsplanen ble det gjennomført et fagkurs for samarbeidspartnere og Frambu-ansatte, en oppfølging av et lignende kurs i Rekruttering av brukere Å rekruttere flere brukere forutsetter både forbedret informasjon om og bistand til å søke om Frambus tjenester, samt å tilpasse disse ut fra brukergruppenes behov. Dette krever at Frambu har fokus på disse brukergruppene, samt fleksibilitet i vurderingen av Frambus tilbud. Prosjektleder ble informert om og trukket inn i tjenester relatert til personer med minoritetsbakgrunn. Dette gjaldt både utadrettet virksomhet og deltakelse på kurs og andre tilbud på Frambu. Som ved oppstart av fase 1, ble det igjen skaffet en oversikt over hvor mange brukere med minoritetsbakgrunn som var registrert på Frambu medio august Sammen med fagpersoner på Frambu, søkte man å få en bredere oversikt over hvordan disse brukergruppene er rekruttert til Frambus tjenester og hvordan tiltakene koordineres med lokalt/regionalt tjenesteapparat. Til bruk i rekruttering av brukere ble det utviklet en bildeserie med korte inntalte kommentarer som forklarer hva Frambu er og hvilke tilbud Frambu gir. Det ble også laget et teksthefte med de samme kommentarene. DVD-en og tekstheftet ble oversatt til engelsk, arabisk, somali, tyrkisk og urdu. Samarbeid med en habiliteringstjeneste Vi henvendte oss til en barnehabiliteringstjeneste i Østlandsområdet for å høre om de kunne være interessert i nærmere samarbeid. En fysioterapeut og en lege samt prosjektleder orienterte om prosjektet på et møte med habiliteringstjenesten. På grunn av manglende tid og kapasitet ble det vanskelig å etablere en forpliktende kontakt med habiliteringstjenesten. Imidlertid er det fortsatt interesse for å etablere et nærmere samarbeid og dette vil bli fulgt opp av Frambu. Samarbeid med en bydel eller en kommune Det har vært avholdt samarbeidsmøter med to bydeler i Oslo. De ansvarlige i bydelene ville drøfte videre samarbeid med Frambu med sine samarbeidspartnere og etterpå innkalle til et tverretatlig møte hvor vi kan komme og informere og diskutere hvordan videre samarbeid kan utvikles. Begge bydelene har en stor andel brukere med minoritetsbakgrunn, herunder brukere med sjeldne diagnoser. 5
6 Resultater og funn fra fase 2 Resultater og funn omfatter delene Bildeserie om kurs på Frambu; Fagkurs, Samarbeid med bydeler; Samarbeid med habiliteringstjenesten; Oversikt over brukere med minoritetsbakgrunn; Tilrettelegging av Frambus tjenester; Integrering i Frambus virksomhet. Bildeserie om kurs på Frambu Ut fra erfaringene som ble gjort på Frambu i fase 1, samt overføring av erfaringer fra SSD 2 og fra Sykehuset Innlandet, Lillehammer 3, hadde vi følgende forutsetninger for videre utvikling av informasjon: Så enkelt og konkret som mulig; målgrupper er brukere som kanskje ikke forstår norske helsetjenestesystemer. Informasjonen skal også være til nytte for etnisk norske brukere som ikke kjenner Frambus tilbud. Bilder kan si mer enn mange ord. Det bør være talte kommentarer, ikke tekstede bilder, siden leseferdighetene varierer. En slik billedserie med informasjon kan utgis på DVD og være tilgjengelig på Frambus og evt. andre kompetansesentres nettsider. Kommentarene leses inn på de mest aktuelle språkene for målgruppen. Det skal være lett å klikke seg inn på det språket man ønsker. Bildene og den talte teksten kan også gjøres tilgjengelig i papirutgave. Her bør kommentarene være tilgjengelig sammen med bildene, både på norsk og aktuelle språk slik at det blir enkelt for tjenesteytere å samtale rundt bildene. På dette grunnlaget ble det utviklet en bildeserie som forklarer hva Frambu er og hvilke tjenester som gis, på en lettfattelig måte. Det ble først utarbeidet kommentarer på norsk, og valgt ut bilder fra Frambus arkiv som illustrerer aktiviteter og tjenester. Senere ble kommentarene oversatt til engelsk, arabisk, somali, arabisk og urdu 4. Utkast til serien er vist til flere grupper av brukere med minoritetsbakgrunn, som har bemerket at dette er akkurat hva mange kan ha behov for. Det trykte heftet er inkludert som vedlegg i denne rapporten. Fagkurs 19. mai 2009 arrangerte Frambu fagkurset Trygg og kunnskapsrik i møte med familier med minoritetsspråklig bakgrunn og sjeldne diagnoser. Kurset bygget på et tilsvarende kurs på Frambu i februar Fagkurset ble også sendt som videokonferanse til grupper av fagpersoner og studenter i Strand i Ryfylke, Bodø, Lofoten og Tromsø. Deltakerne på kurset i mai var fagpersoner fra kommunale tjenester, fra habiliteringstjenester og andre spesialisttjenester, fra Frambu og andre sentre for sjeldne diagnoser og fra høyskoler. Innleggene konsentrerte seg om forskning og 2 Se diskusjon av erfaringer med informasjonsutvikling i rapport fra fase 1, samt SSDs rapport om sitt informasjonsprosjekt. 3 Dette sykehuset produserte en video om de mest vanlige prosedyrer på barneavdelingen, med talte kommentarer på mange språk, se rapport fra fase 1. Erfaringene med å lage videoen ble presentert på Frambus fagkurs 19. mai. 4 Oslo tolketjeneste har oversatt kommentarene til de ikke-vestlige språkene. 6
7 utviklingsprosjekter, med fokus på minoritetsfamilier med barn med funksjonsnedsettelser og de spesielle utfordringene disse familiene står overfor. Noen innlegg fokuserte også på de utfordringene fagpersoner møter når det gjelder å gi best mulig råd og behandling. Det kom mange nyttige innspill til samarbeidet med minoritetsspråklige brukere, både fra forskningssiden, fra utviklingsprosjekter og fra utprøving i praksis 5. Samarbeid med bydeler Samarbeidet med bydelene er fulgt opp fra Frambu med flere møter. Fra bydelene har det møtt personer med ansvar for oppfølging av familier med barn med funksjonsnedsettelser. De som er ansvarlige for habiliteringstiltak, erfarer også at de har vansker med å nå fram til en del av brukerfamiliene med minoritetsbakgrunn som har rett til tjenester. Særlig gjelder dette familier hvor mor ikke snakker norsk. Det gjelder også i en del tilfeller hvor enslige mødre med barn med funksjonsnedsettelser ser ut til å flytte rundt hos storfamilie eller kjente, slik at de dermed blir vanskelige å komme i kontakt med og følge opp. Resultatet er at man får kontakt ganske sent, slik at disse barna ikke kommer i barnehage før de blir 3 4 år gamle og dermed kan gå glipp av viktig stimulering og opptrening som det er viktig at de får i tidligere faser. I begge bydelene vil de gjerne ha med Frambu i planlegging av felles fagmøter for ansvarsgruppekoordinatorer og fagpersoner fra helsestasjonene samt representanter fra familier med barn med en sjelden diagnose. Bydelene ønsker at Frambu bidrar på felles fagmøter både med diagnosespesifikk informasjon og erfaringer og kunnskap om diagnoseovergripende temaer. Det ble for eksempel foreslått temaer omkring foreldre og sorgarbeid når et barn har en funksjonsnedsettelser pga en sjelden diagnose. Et annet tema kan være hvordan støtte mødre som snakker dårlig norsk og sliter med barneoppdragelse. Her ville de ønske å få med ICDP 6 veiledere fra bydelen på samarbeidsmøter. På denne måten kan lokale samarbeidspartnere se nytten av Frambus tilbud og bli bedre i stand til å formidle dem til brukerfamilier. Bydelenes kapasitet til å inngå et nærmere samarbeid med Frambu ble drøftet ut fra at dette kan være ressurskrevende. Det er så langt ikke trukket endelige konklusjoner her, men partene ser klart verdien av et slikt samarbeid. Én av forutsetningene for å få det til er at bydelene opplever at det er lett å få kontakt med Frambu om brukere med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser. Ettersom Frambu har kontaktpersoner for alle sine diagnosegrupper, ligger det godt til rette for å kunne ivareta dette. Informasjon om kontaktpersonene finnes under diagnoseinformasjonen på Frambus nettsider. Vi har valgt å kalle en mulig samarbeidsform punktinnsats over tid fra Frambus side. Denne innsatsen kan være på systemnivå i bydelene og/eller avspeiles på brukernivå i en individuell plan. Et eventuelt samarbeid må være avklart med habiliteringstjenesten og andre involverte parter. 5 Referat fra kurset på Frambus nettside. 6 ICDP International Child Development Programme. Dette er et program i foreldreveiledning som er anbefalt av norske departementer. Det vites ikke om det er spesielt tilpasset innvandrergrupper. 7
8 Samarbeid med habiliteringstjenesten Det har vært kontakt mellom Frambu og den habiliteringstjenesten vi besøkte om videre samarbeid. Det virker som om denne habiliteringstjenesten er mer bevisst Frambus kurstilbud etter orienteringsmøtet i høst og de ser ut til at de i økende grad orienterer brukere om relevante kurs på Frambu. Det er bekreftet interesse for at habiliteringstjenesten kommer på dagsbesøk i vårsemesteret. Det er også ønske om hospitering på Frambu fra fagpersoner i habiliteringstjenesten. Frambu er positive til begge deler. Det nevnes fra både habiliteringstjenesten og Frambu at kan det være et dilemma at kompetansesentrenes tjenester er noe brukere kan velge seg inn eller ut av, avhengig av om de anser tilbudet som relevant eller ikke. Det har hendt at fagpersoner på begge sider gir uttrykk for at de i blant skulle ønske at tjenestene var obligatoriske, i den betydningen at de var inkludert som en naturlig del av oppfølgingen i brukerfamilien når en sjelden diagnose var fastsatt. Fagpersoner på Frambu understreker betydningen av at det er lav terskel for å stille opp fra Frambus side når habiliteringstjenestene henvender seg om diagnosespesifikk informasjon og informasjon om Frambus tjenestetilbud. Dette gjelder både for personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser og alle andre med Frambus diagnoser. Frambu ser positivt på å bidra i ulike sammenhenger på initiativ fra habiliteringstjenestene der brukere med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser er representert. Oversikt over brukere med minoritetsbakgrunn En ny opptelling pr blant registrerte brukere på Frambu viste at av totalt 2613 personer, hadde 93 personer utenlandskklingende navn, som kunne tilsi at de er i gruppen personer med ikke-vestlig bakgrunn. (Vi er klar over svakhetene ved en slik definisjon, men vi har naturlig nok ikke noe eget register for personer med minoritetsbakgrunn.) Dette tilsier samme prosentandel med minoritetsbakgrunn som ved oppstart av prosjektet. Siden fase 2 i prosjektet dreide seg om tilrettelegging av tjenester, var det viktig å få oversikt over hvilke tjenester brukerne søkte om og eventuelt mottok fra Frambu. Aldersfordeling: Alder Antall registrerte brukere med minoritetsbakgrunn 0 6 ( født 03 09) (født 97 02) (født 91-96) (født 80 90) (født 64-79) (født 63 42) (født 41 og før) 0 Totalt 93 8
9 Som tabellen viser, er de fleste registrerte brukere barn, ungdommer og unge voksne. Det samsvarer til en viss grad med aldersfordelingen blant det totale antallet registrerte brukere 7. Av totalt antall registrerte er 78 % under 30 år, mens det blant brukere med minoritetsbakgrunn er hele 91 % under 30 år. Denne aldersfordelingen stemmer enda bedre med Statistisk sentralbyrås (SSB) tall, som viser at mer enn en tredjedel av ikke-vestlige innvandrere er under 20 år. På landsbasis er minoritetsbefolkningen yngre enn den norske totalbefolkningen. I prinsippet er Frambu og andre kompetansesentre for sjeldne diagnoser et lavterskeltilbud der alle med sjeldne diagnoser og andre interesserte kan henvende seg direkte for informasjon og andre tjenester. I praksis viser det seg at få brukere med minoritetsbakgrunn har henvendt seg direkte til Frambu, mens etnisk norske gjør det i stor utstrekning. Dette var også inntrykket til fagpersoner som ble intervjuet i fase 1 av prosjektet 8. Dette viser betydningen av å informere lokale og regionale tjenesteytere om Frambus tjenester, ikke bare brukerne selv. De fleste av brukere med minoritetsbakgrunn har kunnet dra nytte av hele spektret av tjenester. De fleste har fått mer enn ett tilbud. Tabellen nedenfor gir en grov indikasjon på hvilke direkte brukerrettede tilbud 9 som er gitt til hvor mange. Tilbud Diagnoseeller temarettet kurs Helseleir Konsultasjon på Frambu Utreise Veiledning pr telefon eller videokonferanse Avslag, ingen info om alternativ tilbud Antall Tabellen viser at av de 81 brukerne som har fått tilbud, har mange fått mer enn ett. For de brukerne som har fått avslag på tilbud, mangler det i noen tilfeller begrunnelser for dette, eller informasjon mangler om Frambu har foreslått alternativer for familiene det gjelder. Kompetansesentrene for sjeldne diagnoser skal, ut fra sitt mandat, ikke ha ansvar for koordinering over tid av tiltak rundt den enkelte bruker/familie. Kommunen har, som for andre innbyggere som har behov for det, ansvar for at det utarbeides en individuell plan for koordinering av tiltakene. Dette utelukker likevel ikke at det kan forsvares at Frambu og andre kompetansesentra gir det som tidligere er betegnet som punktinnsats over tid til enkeltpersoner og familier. Som for andre med en sjelden diagnose, kan dette være særlig aktuelt ved nydiagnostiseringer, overgangsfaser i livet og ved progredierende tilstander. I disse situasjonene er diagnosespesifikk kunnskap og et bredt erfaringsgrunnlag av særlig stor betydning. Slik innsats bør gjøres synlig i en individuell plan. 7 Utskrift av tabell over brukere fordelt på fylke og alder, ved Heidi Nag. 8 Se referat fra intervjuer med fagfolk i rapporten fra fase 1. 9 Kategoriene tilsvarer stort sett de som er anvendt i Tallrapport 2008 fra Stiftelsen Frambu. 9
10 Tilrettelegging av Frambus tjenester Erfaringene som ble samlet fra fase 1 i prosjektet tilsier at brukere med minoritetsbakgrunn trenger tilrettelegging for å få likeverdig tilgang til Frambus og andre kompetansesentres tjenester. Dette ble bekreftet både gjennom intervjuer med fagpersoner på kompetansesentrene, ved forsøk på å rekruttere brukere til kurs og andre tilbud på Frambu og under deres opphold på Frambu. For kurs på Frambu er det opprettet en kontaktpersonordning for disse brukergruppene. Det er satt opp retningslinjer for den fagpersonen som skal være kontaktperson (KP) når en familie med minoritetsbakgrunn kommer på kurs. En person i hver fagavdeling skal fungere som ressursperson for KP ved behov. Denne ordningen prøves ut fra nå av og i løpet av første halvår 2010 og vurderes deretter. Nå i oppstarten ser det ut til at ordningen vurderes positivt fra brukerne. Rutinebeskrivelsen følger som vedlegg til rapporten. Det kan være en utfordring for kontaktpersonene å sette av tilstrekkelig tid til denne nye oppgaven under kurs. Det er derfor særlig viktig at Frambu tydeliggjør at dette er en prioritert oppgave. Når det gjelder utadrettet virksomhet, er det ikke satt opp spesielle retningslinjer når det gjelder gjennomføringen av den utadrettede tjenesten ettersom disse alltid må tilpasses hver enkelt situasjon. I ytelsesavtalen mellom Frambu og Helse Sør-Øst for 2010 er det imidlertid fastsatt at et visst antall utadrettede tjenester skal øremerkes for personer med minoritetsbakgrunn, og det er lagt inn at disse kan være noe mer ressurskrevende enn andre utadrettede tjenester. Utgangspunktet her er nettopp at det kan kreve mer forarbeid før de eventuelt velger å ta imot tjenesten og tilrettelegging ut fra denne brukergruppens behov. Integrering i Frambus virksomhet For å sikre brukere med minoritetsbakgrunn lik tilgang til Frambus tjenester, vil tilrettelegging for denne brukergruppen bli integrert i Frambus ordinære virksomhet. Dette kan illustreres ved følgende figur som er utviklet ved et prosjekt i Helse Sør- Øst 10 (se neste side): 10 Fra rapporten Likeverdige helsetjenester. Fokus på innvandrere I norskfødte med innvandrerbakgrunn ved Manuela Ramin-Osmundsen, Helse Sør-Øst, juni
11 Grunnpilarene for forankring er hos ledelsen i organisasjonen, i systemer og rutiner og i medarbeidernes kunnskap. Innsatsområdene blir god kommunikasjon og brukermedvirkning slik at tjenesteytingen kan bli kunnskapsbasert. God tolkning er også en forutsetning. Innsatsen må utvikles over tid. Modellen illustrerer godt det faktum at hvis erfaringer og anbefalinger i et prosjekt skal kunne ha varige konsekvenser i organisasjonen som var vertskap for prosjektet, må tiltakene og rutinene som utvikles integreres i vanlig drift, og personalets kunnskap om feltet oppgraderes slik at de blir interessert og føler seg trygge på å gjennomføre dette. Kunnskapsutviklingen for fagpersoner i dette prosjektet har som nevnt skjedd ved fagdager for samarbeidspartnere og ansatte på Frambu. Det har ikke vært spesifikk intern opplæring om aspekter ved tjenesteutvikling og ytelser for brukere med minoritetsbakgrunn over tid. En slik opplæring bør bli del av senere internopplæring for alle ansatte på Frambu. 11
12 Brukermedvirkning Første fase anbefalte mer vekt på brukermedvirkning i å tilpasse tjenestene. Prosjektet har av ressurshensyn valgt å ikke prioritere dette området i denne siste fasen. Begrunnelsen for dette er blant annet at Frambu i 2009 og 2010 har et særlig fokus på brukermedvirkning for alle Frambus brukergrupper og at det i denne sammenheng også er gjennomført dialogmøter med brukere med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser. Innspillene herfra, som i hovedsak bekrefter behovet for tilrettelegging, vil bli tatt med i det videre arbeidet både når det gjelder praktisk tilrettelegging av tjenestene og gode modeller for brukermedvirkning. I tillegg kommer at vi påregner å få ytterligere informasjon om tjenestetilbud og livssituasjon for personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne diagnoser gjennom prosjektet Sjeldne funksjonshemninger i Norge. For øvrig er brukermedvirkning i prosjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser ivaretatt gjennom den oppnevnte referansegruppen 12
13 Vedlegg Vedlegg 1 Bildeseriehefte med informasjon om Frambu Vedlegg 2 Informasjon til ansatte om kontaktpersonsordning under kurs på Frambu 13
14 Vedlegg 1: Hefte til bildeserie med informasjon om Frambu 14
15 15
16 16
17 17
18 18
19 19
20 20
21 21
22 22
23 23
24 24
25 25
26 26
27 27
28 28
29 Vedlegg 2: Kontaktpersonordning for personer med minoritetsbakgrunn ved deltakelse på kurs på Frambu Informasjon til ansatte I forbindelse med prosjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser har det vist seg at brukere med minoritetsbakgrunn ikke alltid opplever at de har like godt utbytte av kurstilbudet på Frambu. Samtidig har ansatte beskrevet at de ikke alltid opplever at de er gode nok til å tilpasse og nå frem med sine tjenester under kurs. Det er derfor behov for å etablere en kontaktpersonordning under kurs. Når en familie eller person med minoritetsbakgrunn har fått plass på kurs på Frambu, utpekes det en kontaktperson (KP) fra de ansatte i avdelingene som skal ha et spesielt oppfølgingsansvar før, under og etter kurset. Følgende retningslinjer prøves ut første halvår 2010 og vurderes deretter: KP ringer personen/familien før kurset starter og innhenter opplysninger om behov for tilpasninger under kurset. Dersom personen/familien ikke snakker norsk, tar KP kontakt med en fagperson som kjenner familien etter å ha innhentet samtykke til dette. Det er spesielt viktig å avdekke tolkebehov. KP møter personen/familien når de kommer og følger dem gjennom den første dagen etter behov. Ansvarlig på kvelden bør få innsyn i viktig informasjon etter samtykke fra personen/familien. KP avtaler et daglig møte for å høre hvordan det går og avdekke eventuelle behov for tilpasninger Ansatte på Frambu tar kontakt med KP dersom de får informasjon og kunnskap om viktig forhold som bør følges opp under kurset KP har en avsluttende samtale med personen/familien den siste dagen for å vurdere om det er behov for ytterligere tjenester fra Frambu og hva Frambu eventuelt skal kontakte hjemkommune/habiliteringstjeneste om. Det skrives journalnotater i FRIDA på vanlig måte der det er behov for det. Undertegnede og én person fra fagavdeling B vil være ressurspersoner for kontaktpersonene ved behov. Dette kommer vi tilbake til. Frambu, 25. november 2009 Kaja Giltvedt Prosjektleder i samråd med avdelingsledere for fagavdeling A og B 29
30 30
Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser. Erfaringer fra et prosjekt
Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Erfaringer fra et prosjekt Frambu 19.05.09 Anne Hertzberg Faser i prosjektet 2007: Startet oversettelser
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerSØKNAD OM VEILEDNINGSTJENESTE
SØKNAD OM VEILEDNINGSTJENESTE Alle punkter skal fylles ut dersom det søkes for en konkret person med diagnose. Dersom ikke søknaden involverer en konkret bruker, fyll ut punktene 3 og 4 og evt. 9. 1. Personalia
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose Å bli eldre med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Å bli eldre med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, seniorrådgiver Frambu, 27. august 2018 Frambu tilbyr: Kurs for personer med diagnose, pårørende og fagpersoner + Helseleir/
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 16. februar 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerHelsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser
Statens helsetilsyn anbefaler at barn og voksne som har behov for samordende tiltak og tjenester over tid, bør få opprettet en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppen drives på kommunalt nivå, men kan også ha deltakere
DetaljerProsjektleder Kaja Giltvedt
HabSam - et prosjekt om videreutvikling av samarbeidsformer mellom Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) og habiliteringstjenesten (HABU og HAVO) i Norge Prosjektleder Kaja Giltvedt
DetaljerInformasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015
Informasjon om workshopgruppene på brukersamlingen 2015 Som det står i innkallingen til brukersamlingen, skal dere velge hvilke gruppe med gitt tema dere ønsker å delta i, i workshopen. Meld deg på en
DetaljerHva er en veiledningstjeneste?
Hva er en veiledningstjeneste? En veiledningstjeneste skal bidra til at personer i alle aldre og i alle faser av livet med Frambus diagnoser får et best mulig tilbud der de bor slik at de kan leve best
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose Besteforeldrekurs
Å leve med en sjelden diagnose Besteforeldrekurs Lise Beate Hoxmark, seniorrådgiver, Frambu, 22. mai 2017 Frambu tilbyr: Kurs for personer med diagnose, pårørende og fagpersoner + Helseleir/ Frambuleir
DetaljerFrambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene
Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår
DetaljerProsjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser
Prosjektet Kompetansesentrenes tilbud til personer med minoritetsbakgrunn og sjeldne og lite kjente diagnoser Sluttrapport mars 2009 Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger Anne Hertzberg 2 Forkortelser
DetaljerProsjektleder Kaja Giltvedt
HabSam -et prosjekt om videreutvikling av samarbeidsformer mellom Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) og habiliteringstjenesten (HABU og HAVO) i Norge Prosjektleder Kaja Giltvedt HabSam
DetaljerBrukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge
Brukermedvirkning i forskning Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge 1 Sjelden-prosjektet: Forankring og organisering Sentralt prinsipp i anbudsdokumentet
DetaljerForslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.
Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Frambu Frittstående privat stiftelse beliggende på Siggerud i Akershus fylke Tjenestens innhold: I rapporten henvises under
DetaljerRetningslinje 1. for. samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud
Retningslinje 1 for samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud og samarbeidet mellom Bydel Alna og Ahus ved BUP Furuset Behandlet og godkjent av Dato Merknad
DetaljerKommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.
Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab Laila Tingvold. Hvordan orientere oss? Tall fra SSB viser at det er 5.1 millioner innbyggere i Norge. Av disse er 669.000 innvandrere og 136.000 er norskfødte
DetaljerSamarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER
Samarbeidsavtale for NMK-samarbeidet -en del av : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER Hovedformålet med samarbeidsavtalen er å sikre et bærekraftig, likeverdig og effektivt landsdekkende
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 3. november 2014 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerMinoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse?
Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse? Velkommen til fagkurs og erfaringsutveksling på Frambu Tirsdag 26. august 2014 Program 08.30-09.00 Registrering/kaffe/te Oppkobling av studioer 09.00-09.15
DetaljerKarriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov
Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan
DetaljerSamhandling og kunnskapsdeling mellom barnefysioterapeuter i kommune- og spesialisthelsetjenesten
Regional fagkonferanse, RHABU, 17.03.2014 Samhandling og kunnskapsdeling mellom barnefysioterapeuter i kommune- og spesialisthelsetjenesten Kaja Giltvedt, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, cand.san.,
DetaljerRessurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune
Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune
DetaljerHelsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1
Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte tilstander Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten
DetaljerStrategi NKSD Forslag per
Strategi NKSD 2017-2021 Forslag per 06.10 2016 Høringsfrist 06.11.2016 Innhold 1. Hvordan NKSD ser sin rolle... 3 Samfunnsoppdrag... 3 2. Forventet utvikling fremover... 4 3. Forutsetninger... 6 4. Strategiske
DetaljerHva gjør diabetesforbundet for å få til likeverdige tilbud for personer med innvandrerbakgrunn?
Hva gjør diabetesforbundet for å få til likeverdige tilbud for personer med innvandrerbakgrunn? Fakta om Diabetesforbundet: En uavhengig interesseorganisasjon for folk som har diabetes og andre som er
DetaljerNasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling
DetaljerBrukermedvirkning. Brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge
Brukermedvirkning Brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge 1 Sharon - en brukerrepresentant Brukeren Har cystisk fibrose Pasient ved Norsk senter for cystisk fibrose (NSCF),
DetaljerBedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.
Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerPLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE
PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet
DetaljerOffentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet
Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet 1 Verden i dag Migrasjon, 1990-2000: 175 mill. i 2000 (x4 jf. 1975) og 230 mill. innen 2050 Kilde: Population Action
DetaljerHer finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.
Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerKonkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017
Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter 2014 2017 I avtalen mellom Stiftelsen Signo og Utdanningsdirektoratet, inngått 7.2. 2014, slås det fast at det skal etableres et samarbeid
DetaljerSluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2010/3/0062 Lokal aktivitet Norge rundt Foreningen Vi som har et barn for lite
Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2010/3/0062 Lokal aktivitet Norge rundt Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet Lokal aktivitet Norge rundt er gjennomført i henhold til søknaden
DetaljerTRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Lena Haugen. 10.Januar Diagnosegruppene
TRS et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Lena Haugen 10.Januar 2008 Diagnosegruppene Arthrogryposis multiplex congenita (AMC) Medfødt tilstand med flere stive ledd, lammelser og nedsatt muskelstyrke
DetaljerLyttetrening etter CI
Lyttetrening etter CI Opplæring av pedagoger som skal drive lyttetrening for brukere med hørselshjelpemidler Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2010/3/0091 Sluttrapport februar 2012 Prosjektleder: Marion
DetaljerStatusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016
Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige
DetaljerHøringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov
Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Senter for sjeldne diagnoser Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny beskrivelse
DetaljerInnledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for
Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke
DetaljerINDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID
INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell
DetaljerBrukertilfredshet med evalueringsrapport 1. halvår 2016
Til: Styret i Stiftelsen Frambu Fra: Frambus administrasjon Saksnummer 34a/16 Sakstype: Orienteringssak Møtenummer: 3/2016 Møtedato: 13. september 2016 Dokumentdato: 05. september 2016 Saksbehandler: Kari
DetaljerSTRATEGIPLAN RHABU. -en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering i Helse Sør-Øst
STRATEGIPLAN RHABU -en regional kompetansetjeneste innen barnehabilitering i Helse Sør-Øst 2018-2022 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Føringer og rammer for RHABU... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Målgruppe... 3 2.3
DetaljerFRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger
FRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger Frambu er et landsdekkende informasjons- og kompetansesenter for barn, unge og voksne med en sjelden diagnose og deres familier. Senteret arbeider for å fremme
DetaljerStein Are Aksnes Rebecca Tvedt Skarberg
Stein Are Aksnes Rebecca Tvedt Skarberg Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser HVA ER DET? Den største nasjonale kompetansetjenesten i Norge, organisert i KVB, OUS. Vilkår og oppgaver gitt i
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerRapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017
Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Flerregional
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerHabilitering gode eksempler på samhandling
Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror
DetaljerTRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra
DetaljerHvilke rettigheter har vi? Sluttrapport
Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport 1 Forord I 2011 søkte Unge funksjonshemmede prosjektet Krev din rett hos Extrastiftelsen og fikk innvilget prosjektmidler. Prosjektet gikk ut på å skolere ansatte
DetaljerSamarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger
Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Frambu 10. januar 2008 Kinderegg tre ting på en gang 1. Tiltak og tjenester for
DetaljerPROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre
Likeverdige helsetjenester Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Hensikten er å sikre likeverdige helsetjenester gjennom utvikling av anbefalinger om tiltak
DetaljerIndividuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?
Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer
DetaljerRetningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd
Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende fra 01.01.13 Revidert i nasjonalt brukerråd 27.11.2013 0 Innhold 1. STATPED... 1 1.1. TJENESTEYTING... 1 1.2. BRUKERPERSPEKTIV... 1 1.3. ORGANISASJON...
DetaljerIKOS hos oss Veileder Trinn 2
IKOS hos oss Veileder Trinn 2 Innhold 1. Finn frem i IKOS hos oss... 2 1.1 Sorter listen med brukere... 2 1.2 Søk og finn et utvalg brukere... 3 1.3 Se historikk... 3 2. Status... 4 2.1 Legg til bruker...
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for langtidseffekter etter kreftbehandling Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold:
DetaljerHaile, daglig leder THI
Regional konferanse om menneskehandel, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. 10 og 11 oktober Bodø Haile, daglig leder THI 16.11.2018 1 Tverrkulturell Helseinfo (THI) THI er en
DetaljerLov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.
VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet
DetaljerMin bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn
Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Fagkurs på Frambu 19. mai 2009 Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Min bakgrunn Sosionom
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for Multippel sklerose Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold er beskrevet.
DetaljerLikeverdige helsetjenester for en flerkulturell befolkning
Likeverdige helsetjenester for en flerkulturell befolkning Pilotsykehussamling Førde 13. Oktober 2010 1 Hege Linnestad Seksjon for likeverdig helsetjeneste Likeverdige helsetjenester for en Mål: flerkulturell
DetaljerMANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD)
MANDATFORSLAG FRA PROSJEKTGRUPPEN FOR ETABLERING AV NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR SJELDNE DIAGNOSER (NKSD) September 2013 Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) ble godkjent av Helse-
Detaljer- i Sel kommune TIDLIG INNSATS
Samarbeidsmøterretningslinjer og organisering - i Sel kommune TIDLIG INNSATS Innholdsfortegnelse 1 Retningslinjer og organisering av samarbeidsmøter rundt barn/unge og foreldre.... 1 1.1 Retningslinjer
DetaljerNorske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010
Norske kommuner tar brukerne på alvor Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Bedrekommune.no nettportal for brukerundersøkelser fra 2004 305 kommuner har lisens 17 undersøkelser på ulike
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse
Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert
Detaljer01/2019 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden
Møte i Faglig brukerråd syn Tid: 06.02.19, kl. 13.30 16.00. Sted: Radisson Blu Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30, 0166 Oslo Deltakere: Trine Paus, Norsk Spielmeyer-Vogt Forening (NSVF), Grete Bæverfjord,
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge Tjenestens innhold: Beskrivelsen av denne
DetaljerHVORDAN KARTLEGGE. når man ikke finner brukeren?
HVORDAN KARTLEGGE når man ikke finner brukeren? FAGARTIKKEL Av: Katrin Øien, KoRus - Midt Da Ungdata-undersøkelsen viste at 5 prosent av guttene svarte bekreftende på spørsmål om utføring av seksuelle
DetaljerOBS! Overgang barnehage-skole
OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet
DetaljerUtsatte barn landsomfattende tilsyn Caroline Olsborg, fylkeslege i Troms
Utsatte barn landsomfattende tilsyn 2008 Caroline Olsborg, fylkeslege i Troms Utsatte barn: Tilsyn i 2008 Landsomfattende tilsyn 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn
DetaljerVEDLEGG TIL EVALUERING
VEDLEGG TIL EVALUERING 1 MÅL OG DELMÅL 2 AKTIVITET I PROSJEKTET 3 TJENESTEMOTTAKERES OG PÅRØRENDES BEHOV 3 TYPER SYSTEMATISK OPPFØLGING SOM ER GITT 1 1. KARTLEGGING AV MÅL OG TILTAK FOR Å NÅ MÅLENE Prosjekt
DetaljerRetningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende for perioden Godkjent i nasjonalt brukerråd 6.4.
Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende for perioden 01.01.2017 31.12.2019 Godkjent i nasjonalt brukerråd 6.4.2016 Innhold 1. STATPED... 1 1.1. TJENESTEYTING... 1 1.2. BRUKERPERSPEKTIV...
DetaljerFra baby til barnehagebarn til elev
Fra baby til barnehagebarn til elev Filmer til foreldre med hørselshemmede barn som skal gå integrert Bakgrunn Vi er stolte og spente foreldre når ungene våre begynner i barnehagen eller på skolen. For
DetaljerTil: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14
Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen
DetaljerEpilepsi og kognisjon Rapport
Epilepsi og kognisjon Rapport Hvordan kan epilepsi virke inn på barn og unges kognitive ferdigheter? Informasjonsfilm som utforsker hvordan epilepsi kan ramme kognisjonsapparatet hos barn og unge Et samarbeid
DetaljerBedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen
Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Nasjonal kompetansetjeneste i gastroenterologisk ultralyd Lokalisering: Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og avgrensning
DetaljerLikeverdige helsetjenester 22.1.2015 Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef
Vestre Viken skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi Likeverdige helsetjenester 22.1.2015
DetaljerKartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede
Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Det er
DetaljerForslag til endringer i opplæringsloven Opplæring i helseinstitusjoner og barneverninstitusjoner
Frambu, senter for sjeldne funksonshemninger Sandbakkveien 18 1404 Siggerud Frambu 4.1. 2006 HØRINGSUTTALELSE Forslag til endringer i opplæringsloven Opplæring i helseinstitusjoner og barneverninstitusjoner
DetaljerFagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling
Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens Universitetssykehuset i Nor-Norge HF Tjenestens innhold:
DetaljerSkolen må styrkes som integreringsarena
Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring
DetaljerNAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i
2014 NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen (KOMPASS) MARIT GJERVAN Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen 2013-2014 Bakgrunn for kompetansetiltaket
DetaljerSak Drøftingssak: Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjensten innspill til nytt rundskriv
Møtesaksnummer 10/11 Saksnummer 2011/52 Dato 13. januar 2011 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Drøftingssak: Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjensten innspill til nytt rundskriv Bakgrunn Nasjonale
DetaljerKompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022
Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Samarbeidsområder i Vestre Viken helseområde: Side 1 av 8 1. Bakgrunn og
DetaljerRetningslinje 1. for. samarbeidet. mellom. kommunene i Follo. Ahus ved BUP Follo
Retningslinje 1 for samarbeidet mellom kommunene i Follo og Ahus ved BUP Follo Behandlet og godkjent av Dato Merknad Psykisk helse- og rusforum Ahus og bydeler Somatikkforum Ahus og bydeler SU Ahus og
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerStein Are Aksnes. Video om sjeldenhet
Stein Are Aksnes Video om sjeldenhet Hvem er vi nå igjen? Nevromuskulært kompetansesenter Universitetssykehuset Nord NorgeNorge NKSD F (NKSDs fellesenhet) Oslo universitetssykehus NevSom Nasjonalt kompetansesenter
DetaljerSØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN
VADSØ KOMMUNE Helse-, Rehabilitering og Omsorg SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan SØKNAD OM INDIVIDUELL
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerInformasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP
Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti
DetaljerHELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR
HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN
DetaljerProsedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse
Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012
Detaljer