Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie. Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp

Transkript

1 Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp Nettverksuniversitetet, mars 2004 til Fagforum for produksjonsteknikk

2 Innhold 1 Bakgrunn Innholdet i forumets arbeid Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e-læringsobjekter, er Microsoftprodukter et alternativ? Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Personlig publiseringssystem som læringsverktøy Back to basic: fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Teknisk standardisering for innhold til nettbasert læring... 8 Prosjektleder Atle Løkken, HiS 2

3 1 Bakgrunn Nettverksuniversitetet (NVU) gav høsten 2003, Fagforum for produksjonsteknikk følgende mandat: Gruppen skal utvikle forslag til metoder, verktøy og organisering av innholdsproduksjon for e- læring. Utvikling av gode nettbaserte studietilbud krever at det er et bevisst forhold til hvilke tekniske løsninger og tekniske muligheter som kreves. Dette må også settes i relasjon til fagets egenart. Gruppens rapport skal gi kunnskap om de muligheter som finnes, gode løsningsforslag, gjøre rede for erfaringer som er gjort og peke på nye muligheter. Den skal også komme med forslag til hvordan utvikling av nettstøttede/nettbaserte (kurs) studier bør organiseres internt på institusjonene, hvilke fagressurser som kreves og hvilke insitamenter som er tilgjengelige for å øke interessen for å utvikle nettstøttede/nettbaserte kurs. Forumet har bestått av følgende deltakere: Leder: Prosjektleder Atle Løkken, HiS Deltakere: Høgskolelektor Bjørn Grøva, HiNT Førstelektor Svein Ove Hareide, HiN Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST Høgskolelektor Arnstein Gjestland, HSH Førstekonsulent/stipendiat Jon Hoem, HiB Mandatet setter fokus på to områder: 1. Teknologi og verktøy for innholdsutvikling 2. Organisasjonsmodeller og forvaltning av nettinnhold Vi har valgt å belyse disse gjennom en serie essay. Emnet og innfallsvinkelen for hvert essay er definert i fellesskap av forumets deltakere gjennom den debatten som har vært ført for hvilke områder det ville være kritisk å belyse. Serien av essay vil med andre ord samlet sett besvare forumets mandat. Hvert essay har likevel en individuell innfallsvinkel og kan gjerne leses uavhengig av de andre hvis man kun har interesse for det aktuelle emnet. Innholdet i hvert essay har vært drøftet i forumet. Den enkelte forfatter står likevel ansvarlig for sitt eget arbeid. Dette betyr at innholdet kan være preget av forfatterens egen oppfatning og synsvinkel. Det individuelle preget gir imidlertid et interessant perspektiv for arbeidets målgruppe. De ulike forfatterne er til daglig i den samme situasjonen som dem fagarbeidet i NVU i hovedsak retter seg mot. Forfatterne skriver med andre ord ut fra egne forutsetninger og opplevelser i sin jobb på egen høgskole, som nettopp gjør at overføringsverdien til kollegaer på andre høgskoler burde være stor. 2 Innholdet i forumets arbeid For å besvare fagforumets mandat, har vi valgt å levere fem essay som behandler følgende emner: Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e-læringsobjekter, er Microsoftprodukter et alternativ? Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Personlig publiseringssystem som læringsverktøy Back to basic: En skrivbar web; fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Prosjektleder Atle Løkken, HiS 3

4 2.1 Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e- læringsobjekter, er Microsoft-produkter et alternativ? Du har sikkert hørt det før: Vi kan ikke få laget innholdet til nettstudiene våre før vi har fått et nytt verktøy. Naturligvis innebærer det en terskel å komme i gang med utvikling av et nettbasert studietilbud. Nettet har andre rammefaktorer enn de kanalene for læring vi er vandt til. Med mulig unntak for et administrasjonssystem (LMS), er det likevel en missoppfatning å tro at det er nye verktøy som skal til for å komme i gang. De fleste har både kunnskapen og de verktøyene som skal til for å ta det første skrittet som lærer på nettet. De er bare ikke klar over at de allerede er i stand til det! Microsoft Office er etter all sannsynlighet den mest utbredde editoren i verden, og sannsynligheten for at nettopp du både har den installert på din datamaskin og allerede behersker den er stor. Verdien av de innvestringene høgskole- og universitetssektoren har gjort i dette verktøyet er vanskelig å estimere, men de er uomtvistelig store. Investeringene er gjort med en annen hensikt enn nettstudier, men når mange av de spesielle editorene for e-læring viser seg ikke å kunne utrette annet enn det Office allerede kan, er det naturlig først å undersøke hva vi kan få til med dette verktøyet. Til sammenlikning beskriver vi også den konkurrerende løsningen fra Sun, OpenOffice. Essayet er skrevet av Førstelektor, Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN, og består av følgende hoveddeler: 1 Er Microsoft-produkter effektive produksjonsverktøy for e-læring? 1.1 OpenOffice 1.2 Tekniske svakheter og begrensninger ved Microsoft Office-produkter brukt i e-læring 1.3 Konvertering og endring av filformat 2 Riktig innholdsproduksjon en forutsetning for effektiv e-læring 2.1 Læringsstrategi 2.2 Emnets egenart 2.3 Medieteknisk nivå 2.4 Hjelpeverktøy ved produksjon av video 2.5 Distribusjon 2.6 Bruk av eksisterende undervisningsmateriell 2.7 Behov for sporing av studentene 2.8 Budsjett 3 Referanser Prosjektleder Atle Løkken, HiS 4

5 2.2 Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Like viktig som det er å se mulighetene i de verktøyene vi allerede har, er det å erkjenne deres begrensning. Prøv å kutte et tau med en gaffel. En kniv er verktøyet du trenger! Det betyr ikke at det er noe i veien med gaffelen. Den er bare laget for et annet formål. Likeledes er det innholdsløsninger som naturlig vil kreve andre utviklingsverktøy enn våre vanlige kontorverktøy i MS-Office og Suns programvare. I dette essayet omtaler vi verktøy som har stor utbredelse i markedet, spesielt beregnet for innholdutvikling for nett. Dette er verktøy med ulike egenskaper, og vi omtaler dem ut fra hvilken undervisningsmetode de legger til rette for og hvilke type innhold de vil være best egnet. Essayet er skrevet av Høgskolelektor Bjørn Grøva, HiNT, og består av følgende hoveddeler: 1 Innledning 1.1 Begreper 1.2 Produksjon av elektroniske læremidler 2 Aktuelle produksjonsverktøy 2.1 It s Learning e:plus 2.2 Lectora Publisher 2.3 Xstream RapidBuilder 2.4 Macromedia DreamWeaver / elearning Extensions 2.5 ToolBook Instructor 2.6 TopClass Publisher 2.7 TrainerSoft Desktop Author 2.8 Mozilla Composer 2.9 NVU 2.10 Microsoft Office 2.11 Adobe Acrobat PDF-format 3 Diskusjon 3.1 Brukergrupper 3.2 Proprietært eller åpent? 3.3 Konklusjon 4 Referanser 2.3 Personlig publiseringssystem som læringsverktøy Nettets egenskaper for samhandling uavhengig av tid og rom gir den individuelle student spesielle muligheter for deltagelse i og utvikling av sitt eget studium. Blogger, eller weblogs, er en samhandlings og delingsform som raskt vokser frem på nettet. Systemene bak konseptet legger til rette for arbeidsmåter som er vesentlig forskjellige fra de mer statiske formatene som benyttes i de administrative, LMS-systemene. Konseptet dreier seg om ulike former for personlig publisering der studentenes egenaktivitet som kunnskapsprodusent, er det vesentlige. Blogger er et nytt virkemiddel i nettstudier. Essayet er skrevet av Stipendiat Jon Hoem, HiB, og består av følgende hoveddeler: 1 2 Bakgrunn 3 Litt mer om weblogger 4 Pedagogiske fordeler 5 Eksempler på praktisk bruk Prosjektleder Atle Løkken, HiS 5

6 5.1 Lærerblogg 5.2 Studentblogg 5.3 Fellesblogg 5.4 Komplett system 6 Utfordringer 7 Oppsummering 8 Referanser 8.1 Forskjellige system 8.2 Bøker om bruken av weblogger i praksis 9 Appendiks - Eksisterende løsninger 9.1 Egenskaper WordPress 9.2 Egenskaper Blogger 9.3 Egenskaper Manila 9.4 Egenskaper Movable Type 9.5 Egenskaper Antville 2.4 Back to basic: fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk Like fort som du er i gang på nettet, vil du oppdage at du ikke er det! Trøsten er at denne opplevelsen er du ikke alene om. Nettet er ikke rosenrødt. Snarere dreier det seg om gråsoner! Uttrykk som kompatibelt og proprietært vil du fort lære deg betydningen av. I dette essayet tar vi en puristisk innfallsvinkel til innholdsproduksjon, -distribusjon og -gjenbruk. Det er en erkjennelse at mesteparten av det innholdet som benyttes i et nettbasert studietilbud er tekst. Det kan da oppleves som unødvendig og komplisert å gå via spesielle editorer for innholdsutvikling når for eksempel det grunnleggende formatet for nett, HTML, alene gir det som er nødvendig for å sette opp en ryddig og leservennlig tekst. Teknisk sett, vil rene format også øke levetiden og sikre gjenbrukbarhet for innholdet. Forholdet blir mer komplisert når det er matematikk som skal formidles, og hvis det er behov for medierike og interaktive innholdsløsninger. Uansett er moralen: keep it simple! Essayet omtaler en rekke fundamentale format og verktøy som gjør deg i stand til å benytte disse. Essayet er skrevet av Høgskolelektor Arnstein Gjestland, HSH, og består av følgende hoveddeler: 1 Innledning 2 Innhold, det er tekst det 3 Skillet mellom struktur og utsende 4 Håndskrevet html 5 Navigasjonssystemet 6 Hvor bør kompleksiteten ligge? 7 En og bare én versjon 8 Matematikk, webens «grimme elling» 9 LAMP 10 Standarder for e-læring 11 Utviklingen innen e-læringssystemer 12 Konklusjon Prosjektleder Atle Løkken, HiS 6

7 2.5 Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Det finnes ingen fasit for hvordan et nettstudium skal se ut eller hva det skal inneholde. Det finnes heller ingen fasit for hvilke verktøy eller system som skal brukes eller ikke brukes. Det er derfor også vanskelig å slå fast hvilke løsninger som er gode og dårlige, det vil si før formålet med studiet og innholdet er gitt. Dette betyr også at det vil være feil å påstå at alle deler i et nettstudium skal baseres på de samme virkemidlene. I mange tilfeller vil enkle tekstbaserte løsninger være tilfredsstillende. For andre formål vil det eneste riktige være en avansert, simulert løsning. De enkleste løsningene kan utvikles uten spesiell verktøykompetanse eller teknisk forståelse. De mer komplekse løsningene krever i det ytterste omfattende programmeringsbakgrunn. Det vil være urimelig å forvente at enhver vitenskapelig ansatt skal kunne kode egne løsninger samtidig som dette ville ha vært det reneste missbruk av vedkommendes tid og fagkompetanse. Vi kan ikke alle bli Hollywood-regissører selv om vi alle er i stand til å holde i et hjemmevideokamera! Dette understreker behovet for en annen organiseringsform når det gjelder utviklingen av nettstudier til forskjell fra tradisjonelle, campusbaserte studier. Løsningen kan være å etablere grupper med spesialkompetanse i utvikling av nettinnhold. Underforstått peker essayet på en profesjonaliseringsprosess for deler av innholdsutviklingen og inntoget i et domene tradisjonelt kontrollert av forlagene. Dette reiser en rekke nye utfordringer både når det gjelder gjenbruk, kommersielle rettigheter, konkurranse og foretningsmodeller. Organisering dreier seg derfor også om hvordan innhold skal forvaltes. Essayet behandler tekniske forutsetninger og modeller for å få til dette. Essayet er skrevet av Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST, og består av følgende hoveddeler: 1 Innledning 2 Produksjon av lærestoff 2.1 Målgrupper for lærestoffet 2.2 Kostnader 2.3 Pedagogiske forhold 2.4 Læringsobjekt 3 Læringsobjekt og standarder 3.1 Standarder 3.2 Oppsummering 4 Lagring av læringsobjekt 5 Distribusjon av læringsinnhold 6 Organisering av innholdsproduksjon 6.1 Personlig kompetanse 6.2 Komplementære ferdigheter 6.3 Ressursteam 6.4 Multimediesenter 7 Nettpedagogikk 8 Sluttkommentar 9 Referanser Prosjektleder Atle Løkken, HiS 7

8 3 Teknisk standardisering for innhold til nettbasert læring Flere av essayene omtaler SCORM (Shareable Content Object Reference Model). Dette er en såkalt referansemodell utviklet av ADL (the Advanced, Distributed Learning Initiative), et amerikansk initiativ som bl.a. har som formål å etablere tekniske spesifikasjoner som skal sikre mulighetene til gjenfinning, utveksling og gjenbruk av læreinnhold, samt enkel individtilpassing av nettkurs. SCORM er ingen standard, men blir både av ADL og mange av de internasjonale aktørene med interesser i standardiseringsarbeidet, omtalt som et prototype -ledd i arbeidet med å etablere internasjonalt, akkrediterte, tekniske standarder for innhold til nettbaserte kurs. Dette betyr at ADL henter inn spesifikasjonene til en rekke andre aktører, utvikler en samlet modell, tester og videreutvikler den, før den eventuelt går videre for akkreditering og gis ut som standard. Illustrasjonen fra ADL viser denne prosessen: Les mer på: Det er en rekke aktører som deltar i utviklingen av relevante, tekniske spesifikasjoner for nettbasert læring. Grunnen til at SCORM ofte omtales, er at spesifikasjonene i denne modellen allerede benyttes av store innholdsleverandører og er implementert i en rekke kommersielt tilgjengelige editorer og LMS/LCMS. I et markedsperspektiv kan SCORM derfor oppfattes som de facto standard. Spesielt for innholdsutviklere vil det etter hvert derfor bli vanskelig ikke å ta hensyn til denne modellen. Se forøvrig vårt essay, Back to basic: fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk, som bl.a. diskuterer SCORM, potensialet i modellen og hvilke problemstillinger den innebærer. Prosjektleder Atle Løkken, HiS 8