Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie. Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie. Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp"

Transkript

1 Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp Nettverksuniversitetet, mars 2004 til Fagforum for produksjonsteknikk

2 Innhold 1 Bakgrunn Innholdet i forumets arbeid Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e-læringsobjekter, er Microsoftprodukter et alternativ? Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Personlig publiseringssystem som læringsverktøy Back to basic: fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Teknisk standardisering for innhold til nettbasert læring... 8 Prosjektleder Atle Løkken, HiS 2

3 1 Bakgrunn Nettverksuniversitetet (NVU) gav høsten 2003, Fagforum for produksjonsteknikk følgende mandat: Gruppen skal utvikle forslag til metoder, verktøy og organisering av innholdsproduksjon for e- læring. Utvikling av gode nettbaserte studietilbud krever at det er et bevisst forhold til hvilke tekniske løsninger og tekniske muligheter som kreves. Dette må også settes i relasjon til fagets egenart. Gruppens rapport skal gi kunnskap om de muligheter som finnes, gode løsningsforslag, gjøre rede for erfaringer som er gjort og peke på nye muligheter. Den skal også komme med forslag til hvordan utvikling av nettstøttede/nettbaserte (kurs) studier bør organiseres internt på institusjonene, hvilke fagressurser som kreves og hvilke insitamenter som er tilgjengelige for å øke interessen for å utvikle nettstøttede/nettbaserte kurs. Forumet har bestått av følgende deltakere: Leder: Prosjektleder Atle Løkken, HiS Deltakere: Høgskolelektor Bjørn Grøva, HiNT Førstelektor Svein Ove Hareide, HiN Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST Høgskolelektor Arnstein Gjestland, HSH Førstekonsulent/stipendiat Jon Hoem, HiB Mandatet setter fokus på to områder: 1. Teknologi og verktøy for innholdsutvikling 2. Organisasjonsmodeller og forvaltning av nettinnhold Vi har valgt å belyse disse gjennom en serie essay. Emnet og innfallsvinkelen for hvert essay er definert i fellesskap av forumets deltakere gjennom den debatten som har vært ført for hvilke områder det ville være kritisk å belyse. Serien av essay vil med andre ord samlet sett besvare forumets mandat. Hvert essay har likevel en individuell innfallsvinkel og kan gjerne leses uavhengig av de andre hvis man kun har interesse for det aktuelle emnet. Innholdet i hvert essay har vært drøftet i forumet. Den enkelte forfatter står likevel ansvarlig for sitt eget arbeid. Dette betyr at innholdet kan være preget av forfatterens egen oppfatning og synsvinkel. Det individuelle preget gir imidlertid et interessant perspektiv for arbeidets målgruppe. De ulike forfatterne er til daglig i den samme situasjonen som dem fagarbeidet i NVU i hovedsak retter seg mot. Forfatterne skriver med andre ord ut fra egne forutsetninger og opplevelser i sin jobb på egen høgskole, som nettopp gjør at overføringsverdien til kollegaer på andre høgskoler burde være stor. 2 Innholdet i forumets arbeid For å besvare fagforumets mandat, har vi valgt å levere fem essay som behandler følgende emner: Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e-læringsobjekter, er Microsoftprodukter et alternativ? Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Personlig publiseringssystem som læringsverktøy Back to basic: En skrivbar web; fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Prosjektleder Atle Løkken, HiS 3

4 2.1 Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e- læringsobjekter, er Microsoft-produkter et alternativ? Du har sikkert hørt det før: Vi kan ikke få laget innholdet til nettstudiene våre før vi har fått et nytt verktøy. Naturligvis innebærer det en terskel å komme i gang med utvikling av et nettbasert studietilbud. Nettet har andre rammefaktorer enn de kanalene for læring vi er vandt til. Med mulig unntak for et administrasjonssystem (LMS), er det likevel en missoppfatning å tro at det er nye verktøy som skal til for å komme i gang. De fleste har både kunnskapen og de verktøyene som skal til for å ta det første skrittet som lærer på nettet. De er bare ikke klar over at de allerede er i stand til det! Microsoft Office er etter all sannsynlighet den mest utbredde editoren i verden, og sannsynligheten for at nettopp du både har den installert på din datamaskin og allerede behersker den er stor. Verdien av de innvestringene høgskole- og universitetssektoren har gjort i dette verktøyet er vanskelig å estimere, men de er uomtvistelig store. Investeringene er gjort med en annen hensikt enn nettstudier, men når mange av de spesielle editorene for e-læring viser seg ikke å kunne utrette annet enn det Office allerede kan, er det naturlig først å undersøke hva vi kan få til med dette verktøyet. Til sammenlikning beskriver vi også den konkurrerende løsningen fra Sun, OpenOffice. Essayet er skrevet av Førstelektor, Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN, og består av følgende hoveddeler: 1 Er Microsoft-produkter effektive produksjonsverktøy for e-læring? 1.1 OpenOffice 1.2 Tekniske svakheter og begrensninger ved Microsoft Office-produkter brukt i e-læring 1.3 Konvertering og endring av filformat 2 Riktig innholdsproduksjon en forutsetning for effektiv e-læring 2.1 Læringsstrategi 2.2 Emnets egenart 2.3 Medieteknisk nivå 2.4 Hjelpeverktøy ved produksjon av video 2.5 Distribusjon 2.6 Bruk av eksisterende undervisningsmateriell 2.7 Behov for sporing av studentene 2.8 Budsjett 3 Referanser Prosjektleder Atle Løkken, HiS 4

5 2.2 Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Like viktig som det er å se mulighetene i de verktøyene vi allerede har, er det å erkjenne deres begrensning. Prøv å kutte et tau med en gaffel. En kniv er verktøyet du trenger! Det betyr ikke at det er noe i veien med gaffelen. Den er bare laget for et annet formål. Likeledes er det innholdsløsninger som naturlig vil kreve andre utviklingsverktøy enn våre vanlige kontorverktøy i MS-Office og Suns programvare. I dette essayet omtaler vi verktøy som har stor utbredelse i markedet, spesielt beregnet for innholdutvikling for nett. Dette er verktøy med ulike egenskaper, og vi omtaler dem ut fra hvilken undervisningsmetode de legger til rette for og hvilke type innhold de vil være best egnet. Essayet er skrevet av Høgskolelektor Bjørn Grøva, HiNT, og består av følgende hoveddeler: 1 Innledning 1.1 Begreper 1.2 Produksjon av elektroniske læremidler 2 Aktuelle produksjonsverktøy 2.1 It s Learning e:plus 2.2 Lectora Publisher 2.3 Xstream RapidBuilder 2.4 Macromedia DreamWeaver / elearning Extensions 2.5 ToolBook Instructor 2.6 TopClass Publisher 2.7 TrainerSoft Desktop Author 2.8 Mozilla Composer 2.9 NVU 2.10 Microsoft Office 2.11 Adobe Acrobat PDF-format 3 Diskusjon 3.1 Brukergrupper 3.2 Proprietært eller åpent? 3.3 Konklusjon 4 Referanser 2.3 Personlig publiseringssystem som læringsverktøy Nettets egenskaper for samhandling uavhengig av tid og rom gir den individuelle student spesielle muligheter for deltagelse i og utvikling av sitt eget studium. Blogger, eller weblogs, er en samhandlings og delingsform som raskt vokser frem på nettet. Systemene bak konseptet legger til rette for arbeidsmåter som er vesentlig forskjellige fra de mer statiske formatene som benyttes i de administrative, LMS-systemene. Konseptet dreier seg om ulike former for personlig publisering der studentenes egenaktivitet som kunnskapsprodusent, er det vesentlige. Blogger er et nytt virkemiddel i nettstudier. Essayet er skrevet av Stipendiat Jon Hoem, HiB, og består av følgende hoveddeler: 1 2 Bakgrunn 3 Litt mer om weblogger 4 Pedagogiske fordeler 5 Eksempler på praktisk bruk Prosjektleder Atle Løkken, HiS 5

6 5.1 Lærerblogg 5.2 Studentblogg 5.3 Fellesblogg 5.4 Komplett system 6 Utfordringer 7 Oppsummering 8 Referanser 8.1 Forskjellige system 8.2 Bøker om bruken av weblogger i praksis 9 Appendiks - Eksisterende løsninger 9.1 Egenskaper WordPress 9.2 Egenskaper Blogger 9.3 Egenskaper Manila 9.4 Egenskaper Movable Type 9.5 Egenskaper Antville 2.4 Back to basic: fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk Like fort som du er i gang på nettet, vil du oppdage at du ikke er det! Trøsten er at denne opplevelsen er du ikke alene om. Nettet er ikke rosenrødt. Snarere dreier det seg om gråsoner! Uttrykk som kompatibelt og proprietært vil du fort lære deg betydningen av. I dette essayet tar vi en puristisk innfallsvinkel til innholdsproduksjon, -distribusjon og -gjenbruk. Det er en erkjennelse at mesteparten av det innholdet som benyttes i et nettbasert studietilbud er tekst. Det kan da oppleves som unødvendig og komplisert å gå via spesielle editorer for innholdsutvikling når for eksempel det grunnleggende formatet for nett, HTML, alene gir det som er nødvendig for å sette opp en ryddig og leservennlig tekst. Teknisk sett, vil rene format også øke levetiden og sikre gjenbrukbarhet for innholdet. Forholdet blir mer komplisert når det er matematikk som skal formidles, og hvis det er behov for medierike og interaktive innholdsløsninger. Uansett er moralen: keep it simple! Essayet omtaler en rekke fundamentale format og verktøy som gjør deg i stand til å benytte disse. Essayet er skrevet av Høgskolelektor Arnstein Gjestland, HSH, og består av følgende hoveddeler: 1 Innledning 2 Innhold, det er tekst det 3 Skillet mellom struktur og utsende 4 Håndskrevet html 5 Navigasjonssystemet 6 Hvor bør kompleksiteten ligge? 7 En og bare én versjon 8 Matematikk, webens «grimme elling» 9 LAMP 10 Standarder for e-læring 11 Utviklingen innen e-læringssystemer 12 Konklusjon Prosjektleder Atle Løkken, HiS 6

7 2.5 Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Det finnes ingen fasit for hvordan et nettstudium skal se ut eller hva det skal inneholde. Det finnes heller ingen fasit for hvilke verktøy eller system som skal brukes eller ikke brukes. Det er derfor også vanskelig å slå fast hvilke løsninger som er gode og dårlige, det vil si før formålet med studiet og innholdet er gitt. Dette betyr også at det vil være feil å påstå at alle deler i et nettstudium skal baseres på de samme virkemidlene. I mange tilfeller vil enkle tekstbaserte løsninger være tilfredsstillende. For andre formål vil det eneste riktige være en avansert, simulert løsning. De enkleste løsningene kan utvikles uten spesiell verktøykompetanse eller teknisk forståelse. De mer komplekse løsningene krever i det ytterste omfattende programmeringsbakgrunn. Det vil være urimelig å forvente at enhver vitenskapelig ansatt skal kunne kode egne løsninger samtidig som dette ville ha vært det reneste missbruk av vedkommendes tid og fagkompetanse. Vi kan ikke alle bli Hollywood-regissører selv om vi alle er i stand til å holde i et hjemmevideokamera! Dette understreker behovet for en annen organiseringsform når det gjelder utviklingen av nettstudier til forskjell fra tradisjonelle, campusbaserte studier. Løsningen kan være å etablere grupper med spesialkompetanse i utvikling av nettinnhold. Underforstått peker essayet på en profesjonaliseringsprosess for deler av innholdsutviklingen og inntoget i et domene tradisjonelt kontrollert av forlagene. Dette reiser en rekke nye utfordringer både når det gjelder gjenbruk, kommersielle rettigheter, konkurranse og foretningsmodeller. Organisering dreier seg derfor også om hvordan innhold skal forvaltes. Essayet behandler tekniske forutsetninger og modeller for å få til dette. Essayet er skrevet av Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST, og består av følgende hoveddeler: 1 Innledning 2 Produksjon av lærestoff 2.1 Målgrupper for lærestoffet 2.2 Kostnader 2.3 Pedagogiske forhold 2.4 Læringsobjekt 3 Læringsobjekt og standarder 3.1 Standarder 3.2 Oppsummering 4 Lagring av læringsobjekt 5 Distribusjon av læringsinnhold 6 Organisering av innholdsproduksjon 6.1 Personlig kompetanse 6.2 Komplementære ferdigheter 6.3 Ressursteam 6.4 Multimediesenter 7 Nettpedagogikk 8 Sluttkommentar 9 Referanser Prosjektleder Atle Løkken, HiS 7

8 3 Teknisk standardisering for innhold til nettbasert læring Flere av essayene omtaler SCORM (Shareable Content Object Reference Model). Dette er en såkalt referansemodell utviklet av ADL (the Advanced, Distributed Learning Initiative), et amerikansk initiativ som bl.a. har som formål å etablere tekniske spesifikasjoner som skal sikre mulighetene til gjenfinning, utveksling og gjenbruk av læreinnhold, samt enkel individtilpassing av nettkurs. SCORM er ingen standard, men blir både av ADL og mange av de internasjonale aktørene med interesser i standardiseringsarbeidet, omtalt som et prototype -ledd i arbeidet med å etablere internasjonalt, akkrediterte, tekniske standarder for innhold til nettbaserte kurs. Dette betyr at ADL henter inn spesifikasjonene til en rekke andre aktører, utvikler en samlet modell, tester og videreutvikler den, før den eventuelt går videre for akkreditering og gis ut som standard. Illustrasjonen fra ADL viser denne prosessen: Les mer på: Det er en rekke aktører som deltar i utviklingen av relevante, tekniske spesifikasjoner for nettbasert læring. Grunnen til at SCORM ofte omtales, er at spesifikasjonene i denne modellen allerede benyttes av store innholdsleverandører og er implementert i en rekke kommersielt tilgjengelige editorer og LMS/LCMS. I et markedsperspektiv kan SCORM derfor oppfattes som de facto standard. Spesielt for innholdsutviklere vil det etter hvert derfor bli vanskelig ikke å ta hensyn til denne modellen. Se forøvrig vårt essay, Back to basic: fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk, som bl.a. diskuterer SCORM, potensialet i modellen og hvilke problemstillinger den innebærer. Prosjektleder Atle Løkken, HiS 8

Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning

Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Høgskolelektor Bjørn Grøva, Høgskolen i Nord-Trøndelag Nettverksuniversitetet, mars 2004 Delrapport fra Fagforum for produksjonsteknikk Innhold

Detaljer

Faggruppe e-læring. Rapport fra arbeidet i 2002

Faggruppe e-læring. Rapport fra arbeidet i 2002 Faggruppe e-læring Rapport fra arbeidet i 2002 Innhold Hvem er vi Mandat og arbeidsområde Fokus i 2002: Oversikt over e-læringsaktiviteten ved høgskolene Database for registrering De gode eksemplene Hva

Detaljer

Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring

Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Høgskolelektor Jarle Larsen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, AITeL Nettverksuniversitetet, mars 2004 Delrapport fra Fagforum for produksjonsteknikk

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag www.gjemmesiden.blogspot.com 1 IDG.no: Facebook stjeler skoletid 2 Bedre læring 3 Informasjon

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter >> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter Ved Norges idrettshøgskole, NIH bruker vi læringsplattformen Fronter i forbindelse med undervisningen. Denne korte veiledningen tar for seg de viktigste funksjonene for

Detaljer

Pedagogisk mappe Brukermanual

Pedagogisk mappe Brukermanual Pedagogisk mappe UIT Norges Arktiske Universitet Brukermanual Publisering mappe på nett http://pedagogiskmappe.uit.no 1 Result, Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi CONTENTS INTRODUKSJON

Detaljer

Kompetanse omfang og nivå

Kompetanse omfang og nivå Læring i If Kompetanse omfang og nivå HR: Kompetanseområder Kompetansenivå Kompetansekartleggingsverktøy Industri Commercial Privat If Future Employee Basic Advanced Spesialist If Future Employee - funksjonsbasert

Detaljer

Demonstrasjon av repositorium (CMS) for. Geir Maribu Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag

Demonstrasjon av repositorium (CMS) for. Geir Maribu Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag Demonstrasjon av repositorium (CMS) for lagring, deling og gjenbruk. NVU-konferansen 2008 Geir Maribu Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag Hvorfor er CMS viktig? Det er snakk

Detaljer

Bruk av e-læring i undervisningssituasjonen for å øke læringseffekten

Bruk av e-læring i undervisningssituasjonen for å øke læringseffekten Bruk av e-læring i undervisningssituasjonen for å øke læringseffekten Svend Andreas Horgen Høgskolelektor Avdeling for Informatikk og e-læring () Høgskolen i Sør-Trøndelag svend.horgen@hist.no www.aitel.hist.no/~svendah

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok Tid for læring Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Office 2007 er en ny generasjon kontorstøtte-verktøy med et helt nytt grensesnitt. Office

Detaljer

Årsmelding 2008. Nettverksuniversitetet

Årsmelding 2008. Nettverksuniversitetet Årsmelding 2008 Nettverksuniversitetet 1. Strategi for NVU Visjon Nettverksuniversitetet skal være et faglig samarbeidsorgan og etablere nettverk for gjensidig utvikling av fagkompetanse og institusjonsutvikling

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

Utvikling av læremidler

Utvikling av læremidler Utvikling av læremidler Erfaringer fra AITeL: - Når trengs egne læremidler? - Hvordan få det til? - Rettighetsproblematikk? - Spredning/Deling/Copyrigths Litt historikk Utvikling av læremidler ved AITeL

Detaljer

Er Microsoft-produkter et alternativ?

Er Microsoft-produkter et alternativ? Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e-læringsobjekter: Er Microsoft-produkter et alternativ? Siv.ing. Svein Ove Hareide, Høgskolen i Narvik Nettverksuniversitetet, mars 2004 Delrapport

Detaljer

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Norgesuniversitetets høstkonferanse 15. september 2015 TPS-prosjektet Presentasjon: Gerd Bjørke, HSH, og Sigurd Roger

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Nettet som læringsarena - muligheter og begrensninger

Nettet som læringsarena - muligheter og begrensninger Nettet som læringsarena - muligheter og begrensninger Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning, UiB IT-Forum, 4.04.02 (Knut.Aslaksen@uib.no) Arena Sanddekket kampplass i sentrum av et romersk

Detaljer

Tips og triks i it s learning

Tips og triks i it s learning Tips og triks i it s learning Svend Andreas Horgen høgskolelektor studieleder http://itfag.hist.no nettbasert e-læring FoU itfag Høgskolen i Sør-Trøndelag kurs foredrag stiftelsen TISIP sosiale medier

Detaljer

SOR. Sluttrapport for prosjekt finansiert gjennom Extrastiftelsen Helse og rehabilitering.

SOR. Sluttrapport for prosjekt finansiert gjennom Extrastiftelsen Helse og rehabilitering. SOR Prosjektnavn: Tenkerommet Prosjektnummer: 2011/1/0206 Søkerorganisasjon: Norsk forbund for utviklingshemmede Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder: Jarle Eknes Sluttrapport for prosjekt finansiert

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil

Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn Bent Foyn Norsk Regnesentral Interaktivitet... Hva går forut for klikkingen? Refleksjon i tilknytning til interaktiviteten etterlyses Samarbeidslæring...

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Innstillinger. Endre Personalia

Innstillinger. Endre Personalia Innstillinger Endre Personalia: Her kan du endre personlige innstillinger. Tilpass it's:learning: Her kan du tilpasse utseende og endre f. eks språk. Varsling: Du kan få varslinger tilsendt både på e-post

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT

Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med tekniske fagskoleutdanninger Tematisk tilsyn igangsatt høsten 2015 Omfattet

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

Kreativt bruk av. Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag

Kreativt bruk av. Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag Kreativt bruk av Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag Blogg: http://gjemmesiden.blogspot.com Bok: http://phpbok.no Hjemmeside: http://aitel.hist.no/~svendah

Detaljer

Erfaringer med og uten bruk av. i ulike undervisningsopplegg. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor AITeL

Erfaringer med og uten bruk av. i ulike undervisningsopplegg. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor AITeL Erfaringer med og uten bruk av i ulike undervisningsopplegg Svend Andreas Horgen Høgskolelektor AITeL www.aitel.hist.no/~svendah/ Agenda Ulike typer undervisning ved AITeL BADR: Muligheter og begrensninger

Detaljer

Nyttige triks og erfaringer med LMS fra ulike undervisningsopplegg

Nyttige triks og erfaringer med LMS fra ulike undervisningsopplegg Nyttige triks og erfaringer med LMS fra ulike undervisningsopplegg Svend Andreas Horgen Høgskolelektor Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) www.aitel.hist.no/~svendah/

Detaljer

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Kvalitetskriterier i et e-læringsmiljø en elektronisk manual

Kvalitetskriterier i et e-læringsmiljø en elektronisk manual Kvalitetskriterier i et e-læringsmiljø en elektronisk manual av Robin Munkvold Elen J. Instefjord Ida M. Knudsen Karsten Tillerli for NettVerksUniversitetet www.nvu.no Forord Videreutvikling av kvalitetskriterier

Detaljer

Årsmelding 2003. Nettverksuniversitetet

Årsmelding 2003. Nettverksuniversitetet Årsmelding 2003 Nettverksuniversitetet STRATEGI FOR NETTVERKSUNIVERSITETET fra 2004 a) VISJON Nettverksuniversitetet skal være et faglig samarbeidsorgan hvor medlemsinstitusjonene etablerer møteplasser

Detaljer

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Status arbeid med IKTstrategi for UH-sektoren Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Stortingsmelding 18 (2014-15) etablerere en arbeidsgruppe som skal utarbeide en helhetlig strategi og forslag til

Detaljer

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning

Detaljer

IT i Utdanningen / Innovativ utdanning IT 2015 Litt hva, hvorfor, sammenheger og hvordan Kort orientering på ca 1200 sekunder

IT i Utdanningen / Innovativ utdanning IT 2015 Litt hva, hvorfor, sammenheger og hvordan Kort orientering på ca 1200 sekunder IT i Utdanningen / Innovativ utdanning IT 2015 Litt hva, hvorfor, sammenheger og hvordan Kort orientering på ca 1200 sekunder Tore Indreråk, PL Innovativ Utdanning IT 1 IT i utdanningens plass i systemet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Kort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L

Kort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L Kort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L Hans Petter Langtangen 1,2 Joakim Sundnes 1,2 Simula Research Laboratory 1 University of Oslo, Dept. of Informatics 2 Aug 24, 2016 INF1100 er en første introduksjon

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning?

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning? Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Øving 2: Strategi for sosiale medier Svend Andreas Horgen Lærestoffet er utviklet for faget "IINI2004 Sosiale medier" Verktøy du trenger

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Nettbasert læring - ei kulturell utfordring!

Nettbasert læring - ei kulturell utfordring! Nettbasert læring - ei kulturell utfordring! NVUs samling - 26.02.02. Finn Bostad Institutt for anvendt språkvitenskap Laboratoriet for IKT og læring NTNU Hva er IKT? Fra databehandling til kommunikasjon:

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

IKT og programvareutvikling - forskning, teknologi og innovasjon

IKT og programvareutvikling - forskning, teknologi og innovasjon IKT og programvareutvikling - forskning, teknologi og innovasjon Lars Michael Kristensen Institutt for data- og realfag AIØ - Høgskolen i Bergen lmkr@hib.no home.hib.no/ansatte/lmkr/ Innovasjon i et regionalt

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS NettOp UiS, etablert ca 2000: Enhet for utvikling av digitale læremidler og løsninger for

Detaljer

Årsmelding 2004. Nettverksuniversitetet

Årsmelding 2004. Nettverksuniversitetet Årsmelding 2004 Nettverksuniversitetet STRATEGI FOR NETTVERKSUNIVERSITETET fra 2004 a) VISJON Nettverksuniversitetet skal være et faglig samarbeidsorgan hvor medlemsinstitusjonene etablerer møteplasser

Detaljer

Hvordan lage gode offentlige nettsider?

Hvordan lage gode offentlige nettsider? Hvordan lage gode offentlige nettsider? Oslo 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Velkommen Kristian Bergem 12.11.2009 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 2 Læreplan i - felles programfag i utdanningsprogram for medier og Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LMS og Web 2.0 i undervisningen

LMS og Web 2.0 i undervisningen LMS og Web 2.0 i undervisningen Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT LMS Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Ønskedrøm

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale.

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale. Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag IRC Geir Maribu (revidert av Stein Meisingseth og Lene Hoff) 1.9.2008 Lærestoffet er utviklet for faget

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Workshop om nettpedagogikk UiN, 14. september 2011

Workshop om nettpedagogikk UiN, 14. september 2011 Workshop om nettpedagogikk UiN, 14. september 2011 11.10.2011 Denne rapporten oppsummerer innspill og diskusjoner fra workshopen om nettpedagogikk, arrangert ved UiN onsdag 14. september 2011. Rapporten

Detaljer

Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no. En del av prosjektet ASSESS2010

Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no. En del av prosjektet ASSESS2010 Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no En del av prosjektet ASSESS2010 Mål Evaluering Innhold Rammefaktorer Forutsetning Arbeidsmetoder

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Årsmelding 2007. Nettverksuniversitetet

Årsmelding 2007. Nettverksuniversitetet Årsmelding 2007 Nettverksuniversitetet 1. Strategi for NVU (vedtatt 2007) Visjon Nettverksuniversitetet skal være et faglig samarbeidsorgan og etablere nettverk for gjensidig utvikling av fagkompetanse

Detaljer

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i endring UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i dag og i morgen LMS:14-15 år i UH-sektor Alle studenter er født og oppvokst med LMS, alle UHlærere er fortrolig med LMS LMS: svært liten endring i funksjonalitet

Detaljer

Institusjonell læring fra prosjekter Hva vi har lært i fem punkt

Institusjonell læring fra prosjekter Hva vi har lært i fem punkt Institusjonell læring fra prosjekter Hva vi har lært i fem punkt Kirsti Rye Ramberg, seniorrådgiver rektors stab, NTNU, og medlem av NUVs ekspertgruppe for digitalisering og utdanningskvalitet Dagens

Detaljer

Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014

Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014 Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014 Høringssvar til NOU 2014:5. MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning 1. Innledning Forleggerforeningen

Detaljer

D E S I G N S K O L E N

D E S I G N S K O L E N D E S I G N S K O L E N Studieplan for Grafiskdesign med prosjektledelse. (et studie utviklet av IGM og Høyskolen i Gjøvik) 30 studiepoeng 3.1 versjon 18. mai 2004 Navn på studieplan Studiet som beskrives

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Kort om kursene IN1900, MAT-IN1105, IN-KJM1900

Kort om kursene IN1900, MAT-IN1105, IN-KJM1900 Kort om kursene IN1900, MAT-IN1105, IN-KJM1900 Joakim Sundnes 1 Ole Christian Lingjærde 1 Department of Informatics, University of Oslo 1 Aug 23, 2017 Plan for 23 august Info om kursene IN1900, MAT-IN1105,

Detaljer

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015 Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015 Hva er nytt i Adobe CC 2015 Adobe CC har mange flotte nyheter i InDesign, Illustrator og Photoshop. Vi vil guide deg gjennom nyhetene på en effektiv

Detaljer

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring Teknologi som støtte for læring Universell utforming av læring og undervisning omfatter mer enn det som foregår i undervisningssituasjonen. Det innebærer

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av

Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av Gunnar Sivertsen Oversikt 1. Kriterier 2. Holdepunkter 3. Gråsoner 4. Konklusjoner

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Kom i gang med, grunnopplæring. Lær mer om, videregående opplæring. Kom i gang med, grunnopplæring. Lær mer om, videregående opplæring

Kom i gang med, grunnopplæring. Lær mer om, videregående opplæring. Kom i gang med, grunnopplæring. Lær mer om, videregående opplæring Bøker, CD-ROM eller Online? For deg som IT-bruker utvikler vi opplæringsprodukter med høy kvalitet til gunstige priser. DataPower Learning er en av Skandinavias største leverandører av opplæringsprodukter

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN IKT for lærere 1 Digital kompetanse etterspørres hos lærere. Gjennom dette studiet vil du lære mye om det å bruke IKT i undervisning og læring. Du får erfaring med utvikling av læringsressurser for

Detaljer

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø Ja takk begge deler Konferanse om det digitale læringsmiljø «Ja takk begge deler!» Nasjonal konferanse om podcast av forelesninger og digital vurdering. http://norgesuniversitetet.no/jatakkbeggedeler/

Detaljer

Arbeidsgruppas behandling av rapporten

Arbeidsgruppas behandling av rapporten Arbeidsgruppas behandling av rapporten Redigerbare dokumentformater Anbefaling om sammensetning produsert av Bouvet ASA Innledning Bouvet ASA har på oppdrag fra Standardiseringssekretariatet gjort en utredning

Detaljer

Instruktørveiledning

Instruktørveiledning DataPower Learning Online Instruktørveiledning Versjon 2.x 1 Instruktørveiledning Innledning Før instruktørveiledningen tas i bruk, bør kursholder ha satt seg godt inn i brukerveiledningen til DataPower

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe

Detaljer

ITPed - pedagogisk bruk av LMS. John Magne Grindeland 18. juni 2007

ITPed - pedagogisk bruk av LMS. John Magne Grindeland 18. juni 2007 ITPed - pedagogisk bruk av LMS John Magne Grindeland 18. juni 2007 It s learning eportfolio en ny funksjon i ITL NTNU bruker også ITL ITL og Google Itslearning + dårlig = 665 treff Itslearning + dritt

Detaljer

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 14/3274 1 Vår ref: 2014/959 Dato: 17.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer

Detaljer

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM EKSTERNE MIDLER? - egne erfaringer og karrierevalg Marianne Fyhn Institutt for Molekylær Biovitenskap Universitetet i Oslo MIN ERFARING FRA SØKNADSKRIVING Fersk, selvlært

Detaljer

NU, Nätbaserad uppdragsutbildning

NU, Nätbaserad uppdragsutbildning NU, Nätbaserad uppdragsutbildning Utveckling och test av modeller för kompetensutveckling med hjälp av nätbaserad utbildning på akademisk nivå i företag och Velkommen! Tor Atle Hjeltnes Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN

Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN 2005-2015 Revidert november 2006 STRATEGISK PLAN FOR AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI, HiST, 2005-2015 Revidert

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Forprosjektrapport. Universelt LæringsVerktøy (ULV) Å lage en læringsplattform som tilfredsstiller alle krav til universell

Forprosjektrapport. Universelt LæringsVerktøy (ULV) Å lage en læringsplattform som tilfredsstiller alle krav til universell Forprosjektrapport Presentasjon Tittel: Oppgave: utforming Periode: Gruppemedlemmer: Hafnor Prosjektgruppe: Veileder: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Nettside for gruppa: Universelt LæringsVerktøy (ULV)

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer