Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie. Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie. Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp"

Transkript

1 Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp Nettverksuniversitetet, mars 2004 til Fagforum for produksjonsteknikk

2 Innhold 1 Bakgrunn Innholdet i forumets arbeid Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e-læringsobjekter, er Microsoftprodukter et alternativ? Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Personlig publiseringssystem som læringsverktøy Back to basic: fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Teknisk standardisering for innhold til nettbasert læring... 8 Prosjektleder Atle Løkken, HiS 2

3 1 Bakgrunn Nettverksuniversitetet (NVU) gav høsten 2003, Fagforum for produksjonsteknikk følgende mandat: Gruppen skal utvikle forslag til metoder, verktøy og organisering av innholdsproduksjon for e- læring. Utvikling av gode nettbaserte studietilbud krever at det er et bevisst forhold til hvilke tekniske løsninger og tekniske muligheter som kreves. Dette må også settes i relasjon til fagets egenart. Gruppens rapport skal gi kunnskap om de muligheter som finnes, gode løsningsforslag, gjøre rede for erfaringer som er gjort og peke på nye muligheter. Den skal også komme med forslag til hvordan utvikling av nettstøttede/nettbaserte (kurs) studier bør organiseres internt på institusjonene, hvilke fagressurser som kreves og hvilke insitamenter som er tilgjengelige for å øke interessen for å utvikle nettstøttede/nettbaserte kurs. Forumet har bestått av følgende deltakere: Leder: Prosjektleder Atle Løkken, HiS Deltakere: Høgskolelektor Bjørn Grøva, HiNT Førstelektor Svein Ove Hareide, HiN Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST Høgskolelektor Arnstein Gjestland, HSH Førstekonsulent/stipendiat Jon Hoem, HiB Mandatet setter fokus på to områder: 1. Teknologi og verktøy for innholdsutvikling 2. Organisasjonsmodeller og forvaltning av nettinnhold Vi har valgt å belyse disse gjennom en serie essay. Emnet og innfallsvinkelen for hvert essay er definert i fellesskap av forumets deltakere gjennom den debatten som har vært ført for hvilke områder det ville være kritisk å belyse. Serien av essay vil med andre ord samlet sett besvare forumets mandat. Hvert essay har likevel en individuell innfallsvinkel og kan gjerne leses uavhengig av de andre hvis man kun har interesse for det aktuelle emnet. Innholdet i hvert essay har vært drøftet i forumet. Den enkelte forfatter står likevel ansvarlig for sitt eget arbeid. Dette betyr at innholdet kan være preget av forfatterens egen oppfatning og synsvinkel. Det individuelle preget gir imidlertid et interessant perspektiv for arbeidets målgruppe. De ulike forfatterne er til daglig i den samme situasjonen som dem fagarbeidet i NVU i hovedsak retter seg mot. Forfatterne skriver med andre ord ut fra egne forutsetninger og opplevelser i sin jobb på egen høgskole, som nettopp gjør at overføringsverdien til kollegaer på andre høgskoler burde være stor. 2 Innholdet i forumets arbeid For å besvare fagforumets mandat, har vi valgt å levere fem essay som behandler følgende emner: Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e-læringsobjekter, er Microsoftprodukter et alternativ? Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Personlig publiseringssystem som læringsverktøy Back to basic: En skrivbar web; fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Prosjektleder Atle Løkken, HiS 3

4 2.1 Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e- læringsobjekter, er Microsoft-produkter et alternativ? Du har sikkert hørt det før: Vi kan ikke få laget innholdet til nettstudiene våre før vi har fått et nytt verktøy. Naturligvis innebærer det en terskel å komme i gang med utvikling av et nettbasert studietilbud. Nettet har andre rammefaktorer enn de kanalene for læring vi er vandt til. Med mulig unntak for et administrasjonssystem (LMS), er det likevel en missoppfatning å tro at det er nye verktøy som skal til for å komme i gang. De fleste har både kunnskapen og de verktøyene som skal til for å ta det første skrittet som lærer på nettet. De er bare ikke klar over at de allerede er i stand til det! Microsoft Office er etter all sannsynlighet den mest utbredde editoren i verden, og sannsynligheten for at nettopp du både har den installert på din datamaskin og allerede behersker den er stor. Verdien av de innvestringene høgskole- og universitetssektoren har gjort i dette verktøyet er vanskelig å estimere, men de er uomtvistelig store. Investeringene er gjort med en annen hensikt enn nettstudier, men når mange av de spesielle editorene for e-læring viser seg ikke å kunne utrette annet enn det Office allerede kan, er det naturlig først å undersøke hva vi kan få til med dette verktøyet. Til sammenlikning beskriver vi også den konkurrerende løsningen fra Sun, OpenOffice. Essayet er skrevet av Førstelektor, Siv.ing. Svein Ove Hareide, HiN, og består av følgende hoveddeler: 1 Er Microsoft-produkter effektive produksjonsverktøy for e-læring? 1.1 OpenOffice 1.2 Tekniske svakheter og begrensninger ved Microsoft Office-produkter brukt i e-læring 1.3 Konvertering og endring av filformat 2 Riktig innholdsproduksjon en forutsetning for effektiv e-læring 2.1 Læringsstrategi 2.2 Emnets egenart 2.3 Medieteknisk nivå 2.4 Hjelpeverktøy ved produksjon av video 2.5 Distribusjon 2.6 Bruk av eksisterende undervisningsmateriell 2.7 Behov for sporing av studentene 2.8 Budsjett 3 Referanser Prosjektleder Atle Løkken, HiS 4

5 2.2 Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Like viktig som det er å se mulighetene i de verktøyene vi allerede har, er det å erkjenne deres begrensning. Prøv å kutte et tau med en gaffel. En kniv er verktøyet du trenger! Det betyr ikke at det er noe i veien med gaffelen. Den er bare laget for et annet formål. Likeledes er det innholdsløsninger som naturlig vil kreve andre utviklingsverktøy enn våre vanlige kontorverktøy i MS-Office og Suns programvare. I dette essayet omtaler vi verktøy som har stor utbredelse i markedet, spesielt beregnet for innholdutvikling for nett. Dette er verktøy med ulike egenskaper, og vi omtaler dem ut fra hvilken undervisningsmetode de legger til rette for og hvilke type innhold de vil være best egnet. Essayet er skrevet av Høgskolelektor Bjørn Grøva, HiNT, og består av følgende hoveddeler: 1 Innledning 1.1 Begreper 1.2 Produksjon av elektroniske læremidler 2 Aktuelle produksjonsverktøy 2.1 It s Learning e:plus 2.2 Lectora Publisher 2.3 Xstream RapidBuilder 2.4 Macromedia DreamWeaver / elearning Extensions 2.5 ToolBook Instructor 2.6 TopClass Publisher 2.7 TrainerSoft Desktop Author 2.8 Mozilla Composer 2.9 NVU 2.10 Microsoft Office 2.11 Adobe Acrobat PDF-format 3 Diskusjon 3.1 Brukergrupper 3.2 Proprietært eller åpent? 3.3 Konklusjon 4 Referanser 2.3 Personlig publiseringssystem som læringsverktøy Nettets egenskaper for samhandling uavhengig av tid og rom gir den individuelle student spesielle muligheter for deltagelse i og utvikling av sitt eget studium. Blogger, eller weblogs, er en samhandlings og delingsform som raskt vokser frem på nettet. Systemene bak konseptet legger til rette for arbeidsmåter som er vesentlig forskjellige fra de mer statiske formatene som benyttes i de administrative, LMS-systemene. Konseptet dreier seg om ulike former for personlig publisering der studentenes egenaktivitet som kunnskapsprodusent, er det vesentlige. Blogger er et nytt virkemiddel i nettstudier. Essayet er skrevet av Stipendiat Jon Hoem, HiB, og består av følgende hoveddeler: 1 2 Bakgrunn 3 Litt mer om weblogger 4 Pedagogiske fordeler 5 Eksempler på praktisk bruk Prosjektleder Atle Løkken, HiS 5

6 5.1 Lærerblogg 5.2 Studentblogg 5.3 Fellesblogg 5.4 Komplett system 6 Utfordringer 7 Oppsummering 8 Referanser 8.1 Forskjellige system 8.2 Bøker om bruken av weblogger i praksis 9 Appendiks - Eksisterende løsninger 9.1 Egenskaper WordPress 9.2 Egenskaper Blogger 9.3 Egenskaper Manila 9.4 Egenskaper Movable Type 9.5 Egenskaper Antville 2.4 Back to basic: fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk Like fort som du er i gang på nettet, vil du oppdage at du ikke er det! Trøsten er at denne opplevelsen er du ikke alene om. Nettet er ikke rosenrødt. Snarere dreier det seg om gråsoner! Uttrykk som kompatibelt og proprietært vil du fort lære deg betydningen av. I dette essayet tar vi en puristisk innfallsvinkel til innholdsproduksjon, -distribusjon og -gjenbruk. Det er en erkjennelse at mesteparten av det innholdet som benyttes i et nettbasert studietilbud er tekst. Det kan da oppleves som unødvendig og komplisert å gå via spesielle editorer for innholdsutvikling når for eksempel det grunnleggende formatet for nett, HTML, alene gir det som er nødvendig for å sette opp en ryddig og leservennlig tekst. Teknisk sett, vil rene format også øke levetiden og sikre gjenbrukbarhet for innholdet. Forholdet blir mer komplisert når det er matematikk som skal formidles, og hvis det er behov for medierike og interaktive innholdsløsninger. Uansett er moralen: keep it simple! Essayet omtaler en rekke fundamentale format og verktøy som gjør deg i stand til å benytte disse. Essayet er skrevet av Høgskolelektor Arnstein Gjestland, HSH, og består av følgende hoveddeler: 1 Innledning 2 Innhold, det er tekst det 3 Skillet mellom struktur og utsende 4 Håndskrevet html 5 Navigasjonssystemet 6 Hvor bør kompleksiteten ligge? 7 En og bare én versjon 8 Matematikk, webens «grimme elling» 9 LAMP 10 Standarder for e-læring 11 Utviklingen innen e-læringssystemer 12 Konklusjon Prosjektleder Atle Løkken, HiS 6

7 2.5 Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Det finnes ingen fasit for hvordan et nettstudium skal se ut eller hva det skal inneholde. Det finnes heller ingen fasit for hvilke verktøy eller system som skal brukes eller ikke brukes. Det er derfor også vanskelig å slå fast hvilke løsninger som er gode og dårlige, det vil si før formålet med studiet og innholdet er gitt. Dette betyr også at det vil være feil å påstå at alle deler i et nettstudium skal baseres på de samme virkemidlene. I mange tilfeller vil enkle tekstbaserte løsninger være tilfredsstillende. For andre formål vil det eneste riktige være en avansert, simulert løsning. De enkleste løsningene kan utvikles uten spesiell verktøykompetanse eller teknisk forståelse. De mer komplekse løsningene krever i det ytterste omfattende programmeringsbakgrunn. Det vil være urimelig å forvente at enhver vitenskapelig ansatt skal kunne kode egne løsninger samtidig som dette ville ha vært det reneste missbruk av vedkommendes tid og fagkompetanse. Vi kan ikke alle bli Hollywood-regissører selv om vi alle er i stand til å holde i et hjemmevideokamera! Dette understreker behovet for en annen organiseringsform når det gjelder utviklingen av nettstudier til forskjell fra tradisjonelle, campusbaserte studier. Løsningen kan være å etablere grupper med spesialkompetanse i utvikling av nettinnhold. Underforstått peker essayet på en profesjonaliseringsprosess for deler av innholdsutviklingen og inntoget i et domene tradisjonelt kontrollert av forlagene. Dette reiser en rekke nye utfordringer både når det gjelder gjenbruk, kommersielle rettigheter, konkurranse og foretningsmodeller. Organisering dreier seg derfor også om hvordan innhold skal forvaltes. Essayet behandler tekniske forutsetninger og modeller for å få til dette. Essayet er skrevet av Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST, og består av følgende hoveddeler: 1 Innledning 2 Produksjon av lærestoff 2.1 Målgrupper for lærestoffet 2.2 Kostnader 2.3 Pedagogiske forhold 2.4 Læringsobjekt 3 Læringsobjekt og standarder 3.1 Standarder 3.2 Oppsummering 4 Lagring av læringsobjekt 5 Distribusjon av læringsinnhold 6 Organisering av innholdsproduksjon 6.1 Personlig kompetanse 6.2 Komplementære ferdigheter 6.3 Ressursteam 6.4 Multimediesenter 7 Nettpedagogikk 8 Sluttkommentar 9 Referanser Prosjektleder Atle Løkken, HiS 7

8 3 Teknisk standardisering for innhold til nettbasert læring Flere av essayene omtaler SCORM (Shareable Content Object Reference Model). Dette er en såkalt referansemodell utviklet av ADL (the Advanced, Distributed Learning Initiative), et amerikansk initiativ som bl.a. har som formål å etablere tekniske spesifikasjoner som skal sikre mulighetene til gjenfinning, utveksling og gjenbruk av læreinnhold, samt enkel individtilpassing av nettkurs. SCORM er ingen standard, men blir både av ADL og mange av de internasjonale aktørene med interesser i standardiseringsarbeidet, omtalt som et prototype -ledd i arbeidet med å etablere internasjonalt, akkrediterte, tekniske standarder for innhold til nettbaserte kurs. Dette betyr at ADL henter inn spesifikasjonene til en rekke andre aktører, utvikler en samlet modell, tester og videreutvikler den, før den eventuelt går videre for akkreditering og gis ut som standard. Illustrasjonen fra ADL viser denne prosessen: Les mer på: Det er en rekke aktører som deltar i utviklingen av relevante, tekniske spesifikasjoner for nettbasert læring. Grunnen til at SCORM ofte omtales, er at spesifikasjonene i denne modellen allerede benyttes av store innholdsleverandører og er implementert i en rekke kommersielt tilgjengelige editorer og LMS/LCMS. I et markedsperspektiv kan SCORM derfor oppfattes som de facto standard. Spesielt for innholdsutviklere vil det etter hvert derfor bli vanskelig ikke å ta hensyn til denne modellen. Se forøvrig vårt essay, Back to basic: fokus på innhold, tekniske forutsetninger og formater for deling og gjenbruk, som bl.a. diskuterer SCORM, potensialet i modellen og hvilke problemstillinger den innebærer. Prosjektleder Atle Løkken, HiS 8

Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning

Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Høgskolelektor Bjørn Grøva, Høgskolen i Nord-Trøndelag Nettverksuniversitetet, mars 2004 Delrapport fra Fagforum for produksjonsteknikk Innhold

Detaljer

Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring

Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Høgskolelektor Jarle Larsen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, AITeL Nettverksuniversitetet, mars 2004 Delrapport fra Fagforum for produksjonsteknikk

Detaljer

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

Kompetanse omfang og nivå

Kompetanse omfang og nivå Læring i If Kompetanse omfang og nivå HR: Kompetanseområder Kompetansenivå Kompetansekartleggingsverktøy Industri Commercial Privat If Future Employee Basic Advanced Spesialist If Future Employee - funksjonsbasert

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Demonstrasjon av repositorium (CMS) for. Geir Maribu Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag

Demonstrasjon av repositorium (CMS) for. Geir Maribu Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag Demonstrasjon av repositorium (CMS) for lagring, deling og gjenbruk. NVU-konferansen 2008 Geir Maribu Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag Hvorfor er CMS viktig? Det er snakk

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Er Microsoft-produkter et alternativ?

Er Microsoft-produkter et alternativ? Verktøy og teknikker for hurtig innholdsproduksjon av e-læringsobjekter: Er Microsoft-produkter et alternativ? Siv.ing. Svein Ove Hareide, Høgskolen i Narvik Nettverksuniversitetet, mars 2004 Delrapport

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

Årsmelding 2003. Nettverksuniversitetet

Årsmelding 2003. Nettverksuniversitetet Årsmelding 2003 Nettverksuniversitetet STRATEGI FOR NETTVERKSUNIVERSITETET fra 2004 a) VISJON Nettverksuniversitetet skal være et faglig samarbeidsorgan hvor medlemsinstitusjonene etablerer møteplasser

Detaljer

Årsmelding 2007. Nettverksuniversitetet

Årsmelding 2007. Nettverksuniversitetet Årsmelding 2007 Nettverksuniversitetet 1. Strategi for NVU (vedtatt 2007) Visjon Nettverksuniversitetet skal være et faglig samarbeidsorgan og etablere nettverk for gjensidig utvikling av fagkompetanse

Detaljer

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter

>> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter >> Fronter@NIH på 1 2 3 Studenter Ved Norges idrettshøgskole, NIH bruker vi læringsplattformen Fronter i forbindelse med undervisningen. Denne korte veiledningen tar for seg de viktigste funksjonene for

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Pedagogisk mappe Brukermanual

Pedagogisk mappe Brukermanual Pedagogisk mappe UIT Norges Arktiske Universitet Brukermanual Publisering mappe på nett http://pedagogiskmappe.uit.no 1 Result, Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi CONTENTS INTRODUKSJON

Detaljer

Årsmelding 2008. Nettverksuniversitetet

Årsmelding 2008. Nettverksuniversitetet Årsmelding 2008 Nettverksuniversitetet 1. Strategi for NVU Visjon Nettverksuniversitetet skal være et faglig samarbeidsorgan og etablere nettverk for gjensidig utvikling av fagkompetanse og institusjonsutvikling

Detaljer

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Norgesuniversitetets høstkonferanse 15. september 2015 TPS-prosjektet Presentasjon: Gerd Bjørke, HSH, og Sigurd Roger

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS

Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS NettOp UiS, etablert ca 2000: Enhet for utvikling av digitale læremidler og løsninger for

Detaljer

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok Tid for læring Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Office 2007 er en ny generasjon kontorstøtte-verktøy med et helt nytt grensesnitt. Office

Detaljer

Nettbasert læring - ei kulturell utfordring!

Nettbasert læring - ei kulturell utfordring! Nettbasert læring - ei kulturell utfordring! NVUs samling - 26.02.02. Finn Bostad Institutt for anvendt språkvitenskap Laboratoriet for IKT og læring NTNU Hva er IKT? Fra databehandling til kommunikasjon:

Detaljer

Workshop om nettpedagogikk UiN, 14. september 2011

Workshop om nettpedagogikk UiN, 14. september 2011 Workshop om nettpedagogikk UiN, 14. september 2011 11.10.2011 Denne rapporten oppsummerer innspill og diskusjoner fra workshopen om nettpedagogikk, arrangert ved UiN onsdag 14. september 2011. Rapporten

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014

Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014 Kunnskapsdepartementet PB 8030 0030 Oslo postmottak@kd.dep.no Oslo, 17. oktober 2014 Høringssvar til NOU 2014:5. MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning 1. Innledning Forleggerforeningen

Detaljer

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning

Detaljer

Årsmelding 2004. Nettverksuniversitetet

Årsmelding 2004. Nettverksuniversitetet Årsmelding 2004 Nettverksuniversitetet STRATEGI FOR NETTVERKSUNIVERSITETET fra 2004 a) VISJON Nettverksuniversitetet skal være et faglig samarbeidsorgan hvor medlemsinstitusjonene etablerer møteplasser

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil

Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn Bent Foyn Norsk Regnesentral Interaktivitet... Hva går forut for klikkingen? Refleksjon i tilknytning til interaktiviteten etterlyses Samarbeidslæring...

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Arbeidsgruppas behandling av rapporten

Arbeidsgruppas behandling av rapporten Arbeidsgruppas behandling av rapporten Redigerbare dokumentformater Anbefaling om sammensetning produsert av Bouvet ASA Innledning Bouvet ASA har på oppdrag fra Standardiseringssekretariatet gjort en utredning

Detaljer

IKT og programvareutvikling - forskning, teknologi og innovasjon

IKT og programvareutvikling - forskning, teknologi og innovasjon IKT og programvareutvikling - forskning, teknologi og innovasjon Lars Michael Kristensen Institutt for data- og realfag AIØ - Høgskolen i Bergen lmkr@hib.no home.hib.no/ansatte/lmkr/ Innovasjon i et regionalt

Detaljer

Hvordan lage gode offentlige nettsider?

Hvordan lage gode offentlige nettsider? Hvordan lage gode offentlige nettsider? Oslo 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Velkommen Kristian Bergem 12.11.2009 11. nov 2009 Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for forvaltning

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i endring UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i dag og i morgen LMS:14-15 år i UH-sektor Alle studenter er født og oppvokst med LMS, alle UHlærere er fortrolig med LMS LMS: svært liten endring i funksjonalitet

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

IT i Utdanningen / Innovativ utdanning IT 2015 Litt hva, hvorfor, sammenheger og hvordan Kort orientering på ca 1200 sekunder

IT i Utdanningen / Innovativ utdanning IT 2015 Litt hva, hvorfor, sammenheger og hvordan Kort orientering på ca 1200 sekunder IT i Utdanningen / Innovativ utdanning IT 2015 Litt hva, hvorfor, sammenheger og hvordan Kort orientering på ca 1200 sekunder Tore Indreråk, PL Innovativ Utdanning IT 1 IT i utdanningens plass i systemet

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Nettpedagogikk. Hvor står vi - hvor går vi? Alf Martin Johnsen efaktor as

Nettpedagogikk. Hvor står vi - hvor går vi? Alf Martin Johnsen efaktor as Nettpedagogikk Hvor står vi - hvor går vi? Alf Martin Johnsen efaktor as 1 Nettped? «Hos oss driver vi ikke med nettbaserte studier, men vi bruker LMS-et som nettstøtte.» 2 Kjennetegn Vet vi hva som kjennetegner

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

- Utfordringer med innhold

- Utfordringer med innhold LAVA - Utfordringer med innhold Bent Foyn Norsk Regnesentral Verdikjede - forskning Nettransport Innhold Innholdsproduksjon Pedagogikk Opphavsrettshåndtering Forretningsmodeller Skoler Pedagogikk Dataverktøy

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

NU, Nätbaserad uppdragsutbildning

NU, Nätbaserad uppdragsutbildning NU, Nätbaserad uppdragsutbildning Utveckling och test av modeller för kompetensutveckling med hjälp av nätbaserad utbildning på akademisk nivå i företag och Velkommen! Tor Atle Hjeltnes Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt IT-tjenester i Østfold fylkeskommune for elever, lærlinger

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av

Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av Gunnar Sivertsen Oversikt 1. Kriterier 2. Holdepunkter 3. Gråsoner 4. Konklusjoner

Detaljer

Digital eksamen fusjon hva nå?

Digital eksamen fusjon hva nå? Digital eksamen fusjon hva nå? Kjersti Møller Prosjektleder digital eksamen, HiST Kjersti Faldet Listhaug Prosjektleder digital eksamen NTNU Nøkkeltall NTNU 135 000 kandidater pr år 101 000 kandidater

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Utvider dataspill spekteret av læringsmidler?

Utvider dataspill spekteret av læringsmidler? Utvider dataspill spekteret av læringsmidler? Eksempler fra vår praksis på UiS Atle Løkken Underdirektør, leder NettOp NettOp UiS, eksistert siden ca 2000: Utvikling av digitale læremidler, rike medier

Detaljer

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning

Detaljer

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive Forelesninger på nett i stor skala - fra å leke butikk til å drive butikk Nettstøttet, fleksibel ingeniørutdanning Oppstart høst 2009 Bidragsytere Shell ECN Hammerfest Det Norske! Nordland Fylkeskommune

Detaljer

D E S I G N S K O L E N

D E S I G N S K O L E N D E S I G N S K O L E N Studieplan for Grafiskdesign med prosjektledelse. (et studie utviklet av IGM og Høyskolen i Gjøvik) 30 studiepoeng 3.1 versjon 18. mai 2004 Navn på studieplan Studiet som beskrives

Detaljer

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015 Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015 Hva er nytt i Adobe CC 2015 Adobe CC har mange flotte nyheter i InDesign, Illustrator og Photoshop. Vi vil guide deg gjennom nyhetene på en effektiv

Detaljer

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning?

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning? Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Øving 2: Strategi for sosiale medier Svend Andreas Horgen Lærestoffet er utviklet for faget "IINI2004 Sosiale medier" Verktøy du trenger

Detaljer

Forklarende tekst under hvert bilde

Forklarende tekst under hvert bilde Rette / kommentere besvarelse Når en student har levert (lastet opp) en besvarelse kan lærer laste den ned, sette inn merknader i besvarelsen og laste den opp i Fronter igjen. Dokumentet med merknadene

Detaljer

Årsmelding 2006. Nettverksuniversitetet

Årsmelding 2006. Nettverksuniversitetet Årsmelding 2006 Nettverksuniversitetet 1. Strategi for NVU (vedtatt 2004) A) VISJON Nettverksuniversitetet skal være et faglig samarbeidsorgan hvor medlemsinstitusjonene etablerer møteplasser og nettverk

Detaljer

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

Del 1: Overgang fra gammel hjemmeside til ny hjemmeside

Del 1: Overgang fra gammel hjemmeside til ny hjemmeside Del 1: Overgang fra gammel hjemmeside til ny hjemmeside Instituttsider og personlige hjemmesider som ligger på HFs egen webserver skal nå fases ut.dette innebærer at alle som fortsatt har hjemmesider der,

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for dokumentformater Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Disposisjon Kort historikk behandling av rapporten Forberedende

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Nasjonale aktiviteter. Oslo, 04.12.2007

Nasjonale aktiviteter. Oslo, 04.12.2007 Nasjonale aktiviteter Dagsorden Metadata for læringsressurser - NORLOM Norsk deltakelse i IMS Planlagt utredning om deling av digitale læremidler Levende læreplaner: grep Personinformasjonsflyt i utdanningen:

Detaljer

Innstillinger. Endre Personalia

Innstillinger. Endre Personalia Innstillinger Endre Personalia: Her kan du endre personlige innstillinger. Tilpass it's:learning: Her kan du tilpasse utseende og endre f. eks språk. Varsling: Du kan få varslinger tilsendt både på e-post

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Forprosjektrapport. Universelt LæringsVerktøy (ULV) Å lage en læringsplattform som tilfredsstiller alle krav til universell

Forprosjektrapport. Universelt LæringsVerktøy (ULV) Å lage en læringsplattform som tilfredsstiller alle krav til universell Forprosjektrapport Presentasjon Tittel: Oppgave: utforming Periode: Gruppemedlemmer: Hafnor Prosjektgruppe: Veileder: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Nettside for gruppa: Universelt LæringsVerktøy (ULV)

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften. Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10

Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften. Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10 Høringsuttalelser 3.versjon av referansekatalogen og revisjon av standardiseringsforskriften Møte i Standardiseringsrådet 16.9.10 Om gjennomgang Et utvalg av synspunkter En evaluering av rådets arbeid

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk våren 2015

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk våren 2015 Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk våren 2015 Hva er nytt i Adobe CC2014 Adobe CC har mange flotte nyheter i InDesign, Illustrator og Photoshop. Vi vil guide deg gjennom nyhetene på en effektiv

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Jens Nørve 3 september 2015

Jens Nørve 3 september 2015 DnD 3Ps Jens Nørve 3 september 2015 Virksomhetens kompetansetiltak Formål og tiltak Vellykkede digitaliseringsprosjekter Kurs og kompetansetilbud i markedet Modenhetsundersøkelse Leverandørutviklet verktøystøtte

Detaljer

Torgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen

Torgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen Torgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen Utkast pr. 22.02.06 Undervisningsteknologi i seg selv er et begrep en kan gi stor plass for å diskutere ulike aspekter av. Det er allikevel

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+

INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+ INTERVJUGUIDE FOR TESTING AV VERKTØYET EUROPASS+ Dokumentasjon av kompetanse via Europass CV nettbasert hjelpeverktøy for ungdom Københavnprosessen og fokuset på livslang læring har ført til en økende

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Etter- og videreutdanninger 2013-2014 Skolen er i stadig endring. Tilbudene til etter- og videreutdanning for TFK s pedagogiske personale speiler et mangfold

Detaljer

Design av pedagogiske dataspill en forsknings og kreasjonsmetode

Design av pedagogiske dataspill en forsknings og kreasjonsmetode Oppsummering av doktoravhandlingens webversjon Utviklet av René St-Pierre Ph.D. Doctorgradsavhandling i Kunst Studier og Praksis Université du Québec à Montréal (UQAM) Januar 2007 e-post : rene@clikmedia.ca

Detaljer

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM EKSTERNE MIDLER? - egne erfaringer og karrierevalg Marianne Fyhn Institutt for Molekylær Biovitenskap Universitetet i Oslo MIN ERFARING FRA SØKNADSKRIVING Fersk, selvlært

Detaljer

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato: SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Årsmelding 2001. Nettverksuniversitetet

Årsmelding 2001. Nettverksuniversitetet Årsmelding 2001 Nettverksuniversitetet Nettverksuniversitetet er et åpent samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler om utdanning på nettet. Gjennom Nettverksuniversitetet kan du ta universitets-

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer