Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst. Saksbehandler: Ove Vonheim Arkivsaknr.: 2016/5997-1

Transkript

1 Utbygging av skler etter OPS-mdellen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedat Utvalg fr ppvekst Saksbehandler: Ove Vnheim Arkivsaknr.: 2016/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Utbygging av sklene på Askøy fretas i egenregi. SAMMENDRAG Saken har sin bakgrunn i et versendelsesfrslag fra Utvalg fr ppvekst til rådmannen. I versendelsesfrslaget blir rådmannen bedt m å utrede m en kan bruke OPS fr å få til en raskere utbygging av flere skler, g på den måten unngå brakkeløsninger. Etter at det er innhentet erfaringer med OPS-prsjekter fra Osl g Bergen, er knklusjnen at det ikke er nen sklefaglige eller tekniske hindringer fr å kunne benytte OPS i skleutbyggingen på Askøy. Imidlertid er det sannsynlig at OPS-prsjekter vil bli dyrere fr kmmunen enn utbygging i egenregi. Rådmannen kan av den grunn ikke tilrå skleutbygging etter OPS-mdellen. Avgjøres av: UFO Behandles i følgende utvalg: UFO

2 Videre saksgang: Behandling i utvalgene g frmannskapet før saken avgjøres av kmmunestyret. Sakspplysninger: Bakgrunn fr saken: Saken har sin bakgrunn i følgende versendelsesfrslag til rådmannen fra Utvalg fr ppvekst: Rådmannen utreder OPS av bygging av flere skler, slik at disse kan bli tidligere utbygget g kstnader ved brakkeløsninger kan unngås. Det tas kntakt med private aktører fr å undersøke muligheten fr å få i gang en privat skle på Askøy. Denne saken mhandler kun første punkt i versendelsesfrslaget. Om OPS-mdellen. OPS (Offentlig Privat Samarbeid) er et samarbeid mellm ffentlig g privat sektr m et prsjekt eller en tjeneste, der privat sektr tar en betydelig del av ansvaret knyttet til finansiering, utvikling g/eller drift av prsjektet/tjenesten. Nrmalt vil OPS-prsjekter være dyrere enn m kmmunen bygger selv. Det kan likevel være finansielle eller andre grunner fr å velge en OPS-løsning. Hvis en vurderer å igangsette et OPS-prsjekt, bør en først få utarbeidet et prsjekteringsntat. I et slikt prsjekteringsntat vil ulike gjennmførings- g finansieringsmdeller (der OPS er et av alternativene) vurderes, sett hen til blant annet kstnad, usikkerhet g fremdrift. I disse vurderingene må det blant annet ses nærmere på m andre anskaffelsesfrmer er mer egnet, sm: tradisjnell anbudsutsettelse, anskaffelse i egenregi, separate kntrakter fr bygging g eventuelle serviceleveranser. I utgangspunktet kan all skleutbygging gjennmføres etter OPS-mdellen, men på grunn av at OPS er en frhldsvis mfattende knkurransefrm, kan det være hensiktsmessig å velge et relativt «enkelt» prsjekt første gang (f.eks. en ny skle på jmfruelig tmt). Utbygging av eksisterende skler i full drift anses sm frhldsvis kmpliserte prsjekter. Kntrakten er den viktigste styringsmekanismen ved et OPS-prsjekt. Særskilte utfrdringer knyttet til OPS-kntrakter er lengden på prsjektene g at kntraktene må kunne håndtere tenkelige endringskrav g behv i løpet av kntraktsperiden. Dessuten må kntrakten sikre at et høyt servicenivå hldes gjennm hele kntraktsperiden. Fasene i et OPS-prsjekt. Et OPS-prsjekt kan i grve trekk deles inn i fem faser: 1. Planleggingsfasen - I denne fasen skal alle behv kartlegges, beskrives g vurderes. Den ffentlige ppdragsgiver vurderer hvrvidt OPS er en egnet gjennmføringsmdell fr det aktuelle prsjekt eller ikke. Før det kan fretas en vurdering av m OPS er en egnet

3 gjennmføringsmdell, må prsjektet g behvene beskrives. I planleggingsfasen kan det være nødvendig å freta eksterne vurderinger av tekniske, juridiske g øknmiske spørsmål. 2. Knkurranse- g kntraheringsfasen - Valg av knkurransefrm, utarbeidelse av knkurransegrunnlag g kntrakt. Tilbudene evalueres g beste tilbyder velges ut fra bestemte kriterier. Kntraheringsfasen ender pp med en kntrakt mellm den ffentlige bestiller g en privat aktør. 3. Byggefasen - I denne fasen skal den private aktøren prsjektere g bygge. Den ffentlige bestilleren er samtalepartner i prsessen g sørger fr å følge pp at funksjnskravene blir ivaretatt. 4. Bruksfasen - Bruksfasen starter etter at bygget er ferdigstilt, g er den lengste fasen i et OPSprsjekt. Den private leverandøren eier bygget g står fr frvaltning, drift, vedlikehld, utvikling g service. Dette innebærer først g fremst bygningsteknisk drift g drift av serviceytelser (f. eks. renhld). Den ffentlige ppdragsgiver leier bygget, g skal kun følge pp g kntrllere den private parts ytelser. Ved OPS i sklesektren vil det ffentlige nrmalt stå fr driften av undervisningen. 5. Overdragelsesfasen - I denne fasen verføres eierskapet til bygget fra privat til ffentlig part. Dette skjer etter utløpet av den tiden sm er fastsatt i kntrakt mellm partene, nrmalt år, g kan skje på ulike måter avhengig av hva sm er avtalt: Byggets eierskap går fra den private til den ffentlige ppdragsgiver vederlagsfritt. Den ffentlige ppdragsgiver kjøper bygget av den private leverandøren (en slik mdell vil innebære lavere leiekstnad fr den ffentlige ppdragsgiver i kntraktstiden) Eierskapet blir hs den private leverandøren g det frhandles m en utvidet leieperide. Erfaring med OPS-prsjekter. Sm en del av saksfrberedelsene har en innhentet erfaringer med OPS-prsjekter fra Osl kmmune (Utdanningsetaten g Undervisningsbygg Osl KF) g Bergen kmmune (Etat fr bygg g eiendm g Øknmiseksjnen). Tilbakemeldingene kan sammenfattes på følgende måte: - Øknmene mener OPS-avtalene er vesentlig dyrere enn utbygging/drift i egen regi. - Sklene (brukerne av OPS-sklene) er meget gdt frnøyd. - Sklene mener de har en bedre dialg/får bedre service med OPS-entreprenøren enn med utbyggere i egen rganisasjn. - Ansvarlige fr utbygging/bestilling mener investeringskstnadene ved OPS-prsjekter kntra utbygging i egenregi er tilnærmet lik. - Ansvarlige fr utbygging/bestilling mener byggetiden ved et OPS-prsjekt kntra utbygging i egenregi er tilnærmet lik. - De kmmunale eiendmsfrvalterne mener OPS-drift/vedlikehldsavtalene har riktig kstnadsnivå. Samtidig er vurderingen at kmmunene generelt bevilger fr lite midler til drift g vedlikehld. - De kmmunale eiendmsfrvalterne mener at OPS-prsjektene ikke bygges etter samme kvalitetskrav sm de kmmunale prsjektene. Samtidig er vurderingen at kvaliteten på OPS-prsjektene sannsynligvis er gd nk.

4 Øknmi. Et OPS-prsjekt vil nrmalt være dyrere enn m kmmunen gjennmfører prsjektet i egenregi. Dette skyldes at kmmunen kan låne penger til en lavere rente, g at kmmunen ikke beregner seg frtjeneste. Når det gjelder selve finansieringen vil den avhenge av m bygget kjøpes tilbake til markedspris, eller m tilbakeføringen subsidieres. Hvis sklebygget etter endt leieperide kjøpes tilbake til markedspris, anses avtalen å være en rein leieavtale. Leien kan da finansieres ver driftsbudsjettet. Dersm sklebygget derimt kjøpes tilbake til subsidiert pris eller tilbakeføres til kmmunen gratis, regnes dette sm finansiell leasing. Investeringen må da innarbeides i investeringsbudsjettet. Se vedlegg: «Finansiell leasing Søreide skle». Denne sklen kan Bergen kmmune kjøpe tilbake fr 50 % av histrisk prsjektkstnad ved avtalens utløp. Øknmien i et OPS-prsjekt er svært kmplisert. Hvis en velger å gå videre med et slikt prsjekt på Askøy, anbefaler rådmannen at det gjennmføres en mer mfattende øknmisk utredning. Spesielt må en være ppmerksm på mmsprblematikken i frhld til OPSavtalene. Her kan en frt kmme i en situasjn der en f.eks. ikke får mmskmpensasjn. (Osl kmmune pplyser at de leier inn ekstern øknmisk spesialkmpetanse i frbindelse med utfrming av OPS-avtalene). Knklusjn. Det er ingen sklefaglige eller tekniske hindringer fr å kunne bruke OPS ved utbygging av sklene på Askøy. Imidlertid er det sannsynlig at OPS-prsjekter vil bli dyrere enn utbygging i egenregi. Vurdering: Erfaring viser at bruk av OPS strt sett er dyrere enn m kmmunen bygger selv gjennm tradisjnelle metder. Rådmannen kan av den grunn ikke tilrå skleutbygging etter OPSmdellen. Flkehelseperspektiv: Alle elever i grunnsklen har rett til et gdt fysisk g psykssialt sklemiljø sm fremmer helse, trivsel g læring, jfr. Opplæringslven 9a-1. Skleutbygging etter OPS-mdellen, blant annet tuftet på Sklebruksplanens pedaggiske plattfrm, krav til utfrming av skleanlegg g nrm fr bygningsstandard, vil ha en psitiv effekt på elevenes læringsmiljø g på lengre sikt kunne bidra til gd flkehelse. Kleppestø,

5 Eystein Venneslan Rådmann Åge Rsnes Kmmunalsjef ppvekst