Et magasin fra KS Kommunesektorens organisasjon No2. Juni 2015 SKOLE: På samme lag. Xxxx. Side 6-11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et magasin fra KS Kommunesektorens organisasjon No2. Juni 2015 SKOLE: På samme lag. Xxxx. Side 6-11"

Transkript

1 Et magasin fra KS Kommunesektorens organisasjon No2. Juni 2015 SKOLE: På samme lag Xxxx Side 6-11

2 Kommunesektorens organisasjon Annonsebilag fra KS til Kommunal Rapport nr 8/2015 Innhold Kommunespeilet Ansvarlig utgiver: KS - Kommunsektorens organisasjon Postboks 1378 Vika N-0114 Oslo 6 Redaktør Sissel Ambjør Telefon: Skole: På samme lag Redaksjon Ida Grøttvik Slettevoll Telefon: Hege K. Fosser Pedersen Telefon: Monica Wegling, KS FoU Telefon: Grete Tjønneland, Kommuneforlaget Telefon: Opplag: Trykk: Møklegaards Trykkeri AS Layout/ombrekking: Ståle Hevrøy, Bly AS Telefon: Forsidebilde: Siv Dolmen Med på bildet: Nathalie Trælnes, Oda Amalie Benjaminsen og Maria Sølvberg Ønsker du å abonnere på Kommunespeilet? Kontakt: Kommuneforlaget Postboks 1263 Vika, 0111 Oslo Tlf Adresseendring for abonnenter meldes til: ISSN: Leder Aktuelt Skole: På samme lag Først i Førde Foreldre i front 10 Hva kjennetegner gode skoler Hva kjennetegner gode skoler Skolen er en viktig samfunnsbygger Intervjuet: Pedagogikkens popstjerne KS Aktuelt Landet rundt Ordførerintervjuet Kommentar Utdanning for fremtiden Ny metode involverer medlemmene Kommuneforlaget: Forventningsavklaring Kommune-Norge mellom to permer Kommune-safari 18 Ordførerintervjuet Mellom to permer Kommunespeilet No2. Juni 2015

3 Kommunesektoren er ingen utgiftspost Gjennom medier og den alminnelige politiske diskusjon kan en lett får inntrykk av at kommuner og fylkeskommuner er utgiftssluk som alltid krever mer penger fra staten, på bekostning av gode formål. Lenger fra virkelighetens verden er det vanskelig å komme. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2015 går regjeringen inn for å kompensere kommunene og fylkeskommunene med 1,1 milliarder kroner av det inntektstapet sektoren ventes å få i år. Selv om slike beregninger alltid vil være usikre, viser også regjeringens egne beregninger at dette vil ligge klart under den reelle inntektssvikten. FRA KS SIDE er vi glad for at regjeringen tar inntektstapet på alvor, samtidig håper vi at Stortinget, som behandler forslaget i disse dager, bidrar til å sikre at innbyggerne i Norge skal få de velferdstjenestene Stortinget selv har bestemt, til en kvalitet vi kan være bekjent av. FOR ULIKT DET INNTRYKK vi kan få gjennom mediedebatten, handler ikke dette om «penger til kommunene». Det handler om velferdstjenester til innbyggerne og lite annet. Det er ingen motsetning mellom penger til kommunesektoren og penger til skoler, barnehager, helse, pleie og omsorg, veier, kollektivtransport og alle andre gode formål det offentlige skal levere. Penger til kommuner og fylkeskommuner er nettopp penger til disse tjenestene. VI BØR SI TYDELIG I FRA til dem som ønsker å diskutere kommunenes økonomi løsrevet fra hva kommunene og fylkeskommunene faktisk er pålagt å levere. I stort er det ganske entydig slik at dårlig kommuneøkonomi betyr dårligere tjenester til innbyggerne og bedre kommuneøkonomi betyr bedre tjenester. Dette betyr imidlertid ikke at ikke kommunene og fylkeskommunene selv kan påvirke hvor langt pengene rekker, både med hensyn til innhold og kvalitet på tjenestene. Det er nettopp dette sektoren er god på: Å finne de beste løsningene, å lære av hverandre, å få mest mulig kvalitet og effektivitet ut av offentlige penger. I DETTE NUMMERET av Kommunespeilet handler hovedreportasjen om en av de viktigste kommunale velferdstjenestene, og en av de aller største «utgiftspostene» i kommuner og fylkeskommuner; skolen. I Førde viser de hvor viktig det er at skoleeieren kommunen er opptatt av kvalitet og kompetanse i skolen. De som lurer på hva som menes med å utvikle en kollektiv kultur i skolen, finner svaret i reportasjen fra Førde. God lesning! GUNN MARIT HELGESEN Styreleder Kommunespeilet No2. Juni

4 TALL OG FAKTA AKTUELT 72 % Ordfører i natten Over syv av ti av Norges boliger befinner seg nå i hus med fire eller færre boliger. (SSB) Foto: Kirsti Hovde personer flyttet på seg i Norge i 2014 Hver tredje jente og 22 prosent av guttene som fødes nå vil bli over 90 år gamle. Dersom dødeligheten i fremtiden holder seg på samme nivå som i 2014 (SSB). Lillehammers ordfører, Espen Granberg Johnsen, oppfordrer alle til å stille opp som natteravn. 10 % Fra november 2013 til november 2014 hadde seks av landets fylker en økning på mer enn 10 prosent i antall registrerte arbeidsledige. Veksten var sterkest i Rogaland med 18 prosent (SSB). 19 MIN 49 prosent av befolkningen leste papiravis en gjennomsnittsdag i 2014, mot 51 prosent i Vi brukte i 2014 gjennomsnittlig 19 minutter per dag til avislesing. (SSB) Lillehammer-ordfører, Espen Granberg Johnsen, var ikke vanskelig å be da han ble invitert med ut på Natteravn-vakt i sin egen kommune. Det ga meg en anledning til å se hvordan Natteravnene jobber, til å se hvordan unge har det i byen nattestid og ikke minst til å være med på å promotere det arbeidet de gjør, sier Johnsen. Sammen med politikerkollega Hilde Ekeberg gikk byens ordfører natteravn i byens gater. Det var en fin kveld. Vi snakket med folk, opplevde mange hyggelige kommentarer på det viktige arbeidet Natteravnene gjør og erfarte at Lillehammer er en trygg og fin by, også om natten. Johnsen berømmer Natteravnene og jobben de gjør for byen. De gjør en uvurderlig innsats. Både foreldre og ungdom er glade for at det finnes voksenpersoner i gata, at det er noen som bryr seg og stiller opp ved behov. Det gjør at flere har det bedre og tryggere! På spørsmål om han kunne tenke seg å gå Natteravn igjen, er ikke ordføreren i tvil. Ja, absolutt. Det handler rett og slett om å bruke et par, tre lørdagskvelder i året. Det er mange av oss som har anledning til det, så oppfordringen er klar og enkel: Still opp! VILDE ÅRVOLD CROWO 4 Kommunespeilet No2. Juni 2015

5 Elever kan b.stemme Illustrasjon: Expology Lærere på utkikk etter nye måter å lære elevene om medbestemmelse og lokaldemokrati kan nå spille b.stem i klasserommet. Læringsmiddelet er tilrettelagt etter læreplanen i samfunnsfag for 10. trinn og videregående skole. b.stem er et supplement til KS Besøkssenter. Hensikten er å skape forståelse og interesse for hvordan lokaldemokratiet fungerer og hvordan de unge selv kan påvirke politiske prosesser som angår dem, sier Siri Hansen, leder for KS Besøkssenter. Vi ønsker at elevene skal reflektere rundt rettigheter og plikter som innbyggere i et demokrati, gjøre dem bevisste på at politiske spørsmål krever prioriteringer samt bidra til forståelse for at man selv kan påvirke gjennom ulike kanaler. Hansen tipser om at b.stem vil være særlig aktuelt i forbindelse med kommunevalget til høsten. b.stem er lagt opp som et digitalt rollespill der klassen får rollen som ungdomsrådet i Snasen en fiktiv, mellomstor norsk kommune. Ungdomsrådet skal gi kommunestyret en anbefaling til et viktig vedtak som angår alle ungdommene i kommunen. Forslaget som får flest stemmer av «ungdomsrådet» sendes til kommunestyret. Du kan lese mer om b.stem på kommunespillet.no eller kontakte HEGE K. FOSSER PEDERSEN LEKSEFRI SKOLE GIR RESULTATER Etter at Digermulen skole i Lofoten droppet å gi elevene lekser føk karakterene opp. Lekser produserer skoletapere, mener rektor Gunnar Aarstein. Digermulen skole i Lofoten innførte leksefri skole allerede i 2000 og kan vise til imponerende resultater på eksamener og internasjonale prøver. Det viser seg at våre elever gjør det betydelig bedre enn gjennomsnittet i Vågan kommune, Nordland fylke og Norge for øvrig. Jeg er overrasket over at resultatene er såpass tydelige, sier Aarstein. Også i Elevundersøkelsen, en spørreundersøkelse blant ungdomsskoleelever og sjuendeklasser om læring og trivsel, scorer Digermulen skole høyt. DIGITAL VERDEN I KLASSEROMMET Fem skoler i Bærum har gitt ipad til alle elever. På Bekkestua, Gjettum, Grav, Jong og Vøyenenga skal ipaden være elevenes viktigste arbeidsverktøy. Det har gitt umiddelbare effekter. Et stort flertall av førsteklasseelevene som hadde fått ipad, lærte å lese allerede i oktober. Det er flere måneder tidligere enn vanlig. Pilotprosjektet har vist at overgangen fra papir til et digitalt læremedium har vært til stor hjelp for de yngste. Forsøket med ipad til elevene har vært politisk behandlet, og det er begrunnet i ønsket om å tenke nytt om en digital skolehverdag. Det er med forbauselse rektorene har fulgt forsøket. Elevene ligger flere måneder foran skjemaet - og teknologien har vist seg å fungere hele tiden. Fungerende kommunalsjef for skole i Bærum, Siv Herikstad, ønsker ikke å forskuttere resultatene, men sier at hun liker godt det hun ser. I september skal prosjektet evalueres og legges frem for Bærums politikere. HEGE K. FOSSER PEDERSEN KLART KOMMUNESPRÅK Det er store gevinster å hente på å skrive så folk forstår. Det opplagte er mer fornøyde innbyggere, men også færre henvendelser til kommunen og stolte ansatte. I løpet av det siste året har ti kommuner og fylkeskommuner vært med i et pilotprosjekt for et klarere kommunespråk i regi av KS. Erfaringene er at det er mye å hente på å samkjøre klarspråkarbeidet i kommunesektoren i en nasjonal satsning, spesielt fordi de ansatte skriver om de samme tjenestene og kan dele tekstene med hverandre. Målet er å komme i gang med en større satsning til høsten. Kommunespeilet No2. Juni

6 På samme lag Trygghet er en forutsetning for læring. Det gjelder både for lærere og elever, sier rektor Anne Midtbø. På Sunde skule snakker rektor og lærere samme språk. Det er det de kaller en «kollektiv kultur». TEKST: IDA G. SLETTEVOLL FOTO: SIV DOLMEN Det er friminutt og barna vrimler rundt. Himmelen henger grå og tung mellom fjellene. Raske ben løper over grusen. Latter og lek. Noen gutter spiller fotball. «Skyt hit da», roper en forgjeves. Sunde skule har hatt en kolossal tilvekst av elever. Til tross for at skolen er bygget ut fem ganger det siste året, har det blitt satt opp brakker som fungerer som midlertidige klasserom for de 190 elevene som går her. Ved inngangen til skolen står det en gjeng og hopper tau. Nå er det rektor Anne Finsveen Midtbøe som skal i aksjon til ære for fotografen. Elevene kniser litt av rektorens forsøk. «Alle skal med», er skolens visjon. Vårt mål er at alle elever som går ut av skolen skal ha tro på seg selv og oppleve at skolen er et godt sted å være. Alle skal bli sett, sier Midtbøe. Hun har jobbet med å etablere felles verdier og en kollektiv kultur siden hun begynte som rektor for åtte år siden. Det har gitt resultater. Nå er Sunde skule én av ni skoler i kommunen Førde i Sogn og Fjordane som seiler til topps på Kommunebarometeret for Kommunal Rapport har kåret Førde-skolene til de beste i landet etter å ha sett på elevenes karakterer, resultater på nasjonale prøver og trivsel. Flink formidler Det ringer inn til andre time. På syvende trinn har de gruppearbeid i dag. I løpet av to klokketimer skal elevene innom ulike «stasjoner» der de får oppgaver i ulike fag som norsk, engelsk og matematikk. På biblioteket i andre etasje sitter Stine Marie Hjortseth Rundereim (12) og Maria Tråseth Heggheim (13) i en rød sofa og blar i billedbøker. De syns det er gøy å gå på skolen! Det er kjekt å være sammen med vennene sine, og det er fint å lære nye ting, sier Rundereim. De er enig i at det er viktig med gode lærere for å trives på skolen. En god lærer er en som er lett å snakke med og som er flink til å formidle. Det er Nathalie, sier Heggheim. Lesing, læring og lyst Nathalie Trælnes (29) er kontaktlærer for syvende trinn og tillitsvalgt. Nå går hun rundt fra den ene gruppen til den andre. Det var litt tilfeldig at hun ble lærer. Hun tok studiet ved Høgskulen i Sogndal mens hun jobbet i barnehage. Nå har hun jobbet fem år som lærer, skal ta videreutdanning og blir beskrevet av rektor som en av de sentrale ressurspersonene på skolen. Min viktigste oppgave som lærer er å gjøre elevene til gode samfunnsborgere. Jeg skal sørge for at de vet de skal ta vare på miljøet, at de føler seg betydningsfulle og at de kan oppføre seg. Trælnes er brennende opptatt av lesing. Første året som lærer jobbet hun på en ungdomsskole i kommunen og fikk en aha-opplevelse: Jeg oppdaget at de som slet med lesing, de slet med alt. Å kunne lese er så grunnleggende! Da tenkte jeg at dette er man nødt til å gjøre noe med allerede på barneskolen. Hun jobber mye med studieteknikk. Noen liker å tegne for å huske det de har lest, noen liker å bruke stikkord. Trælnes er opptatt av at en lærer må ha på plass strategier for å lære bort og gode huskeregler. Men hva skal til for at elevene både trives og gjør det godt på skolen? LÆRERROLLEN: Min viktigste jobb er å gjøre elevene til gode samfunnsborgere, mener Nathalie Trælnes, som har jobbet på Sunde skule i fem år. 6 Kommunespeilet No2. Juni 2015

7 Kommunespeilet No2. Juni

8 TEMA SKOLE SE OPP: Rektor Anne Midtbø og elevene på Sunde skule har mye å smile over. De scorer best i landet på trivsel og skoleresultater. LESESTUND: Assisterende rektor Vanja Solheim Espeseth, Maria Sølvberg og Oda Amalie Benjaminsen. Trygghet er det viktigste, at elevene føler seg hjemme på skolen. De må tørre å spørre og ha en god relasjon til læreren, sier hun. vendt. Vi jobber mer rasjonelt, sier hun. Mork har mer enn tjue års fartstid på Sunde skule og har vært med på arbeidet med å etablere en felles praksis. Jeg opplever at vi ikke bare har en kollektiv kultur her på skolen, men at det gjelder hele kommunen. Vi merker det i kontakt med andre skoler på felles planleggingsdager for eksempel. Da ser vi at vi jobber og tenker på samme måte, sier Mork. Det blir forventet at vi skal klare å samarbeide. Alle har et ansvar. Det er ikke dine eller mine elever, det er våre elever, stemmer Laila Bosdal-Thorsen (37) i. På rektors kontor Min oppfatning er at lærerne selv ønsker å ha faste fellesmøter. Og behovet for samarbeid bare øker. Lærerne ønsker å hente gode erfaringer fra andre, sier Anne Finsveen Midtbøe. Det er tidlig torsdag morgen. På rektors kontor er det mange permer i hyllene. På pulten står en rykende varm kaffekopp og en bunke Sparer tid med samarbeid På lærerværelset står kaffemaskinen og surkler. En fillerye henger til pynt på veggen over en skinnsofa. Elevene har for lengst dratt hjem, men lærerne sitter rundt hvert sitt bord. De sitter konsentrert med papir og penn og diskuterer lavt med hverandre. Hver onsdag jobber de på denne måten. De får oppgaver av rektor som de må løse i fellesskap og de blir plassert i grupper på tvers av klassetrinn og fagtilhørighet. Jeg tror alle liker disse timene godt, fordi da jobber vi sammen og lærer av hverandre, sier Reidun Mork (60). På spørsmål om det kan være problematisk at det er satt av tid til samarbeid når rettebunkene venter, rister hun på hodet. Vi kunne sikkert tenkt at det var bortkastet tid hvis vi følte at vi ikke fikk noe igjen for det. Lærerne samarbeider mye mer nå enn tidligere og det fører faktisk til at vi sparer tid, ikke ommed papirer. Blant dem ligger skjemaene som lærerne har fylt ut i fellesskap om resultatene fra Elevundersøkelsen. Telefonen ringer i ett sett. For å etablere en felles kultur så er du nødt til å jobbe systematisk og langsiktig. Å snu en organisasjon tar minst fem år. En kultur må utvikles med kontinuerlig refleksjon. Har vi fokus på hvem vi er til for? Til å begynne med var det mye skepsis og bortforklaringer, forteller Anne Midtbøe. «Det gjelder noen andre», eller «elevene vet ikke hva de svarer på», var gjengangere. Nå er lærerne mye mer interessert i å tolke svar og resultater. Det har blitt en naturlig del av lærerrollen på Sunde skule. Som rektor er hun opptatt av å ha tydelige forventninger og mål. Hennes viktigste rolle er å skape gode diskusjoner og refleksjoner. Jeg kan ikke bare bable i vei på fellesmøtene om hva som ikke fungerer. Min oppgave er å stille flere spørsmål enn å gi svar. Bare slik kan jeg få bevisste og ansvarsfulle lærere, sier hun. 8 Kommunespeilet No2. Juni 2015

9 TEMA SKOLE Foto: Siv Dolmen Foto: Siv Dolmen Først i Førde TREKLØVER I HJERTER: Kommunalsjef Helge Sæterdal, ordfører Olve Grotle og rådmann Ole John Østenstad. Fellesskap er fellesnevneren for skoler med gode resultater og elever som trives, viser ny forskning. I Førde kommune har de jobbet med en kollektiv kultur i årevis. Det har gitt resultater. At vi scorer høyt på Kommunebarometeret er et resultat av et langsiktig og målrettet arbeid. Vi har bygget en felles kultur og det har gitt resultater, sier rådmann Ole John Østenstad. På Kommunebarometeret for 2014 seilte Førde kommune helt til topps på grunnskole. Det er en kjent sak at elever fra Sogn og Fjordane år etter år ligger i Norgestoppen på nasjonale prøver, men de fleste kommunene i fylket har også hatt fremgang på Kommunebarometeret. Tallene her er basert på en rekke faktorer som elevenes karakterer, resultat på nasjonale prøver, trivsel, frafall på videregående skole og lærernes utdanningsnivå. Kommunalsjef Helge Sæterdal tror at den positive utviklingen har sammenheng med etableringen av en kollektiv kultur. Han har jobbet i Førde kommune med skoleutvikling i en årrekke. Førde-skolen var tidlig ute med å kartlegge trivsel og faglig nivå. Vi har holdt fast på retnin- gen og hva som er målet. Det tror jeg har vært avgjørende for å lykkes, sier Sæterdal. Satser på skole Utenfor det nye rådhuset i Førde henger et teppe av rosa hjerter. «Eg har det godt når eg går på skulen og får lære», står det på et av hjertene. På plassen foran rådhuset står tre menn i sin beste alder i lyseblå skjorte og litt gråskjær i håret. Det er kommunalsjefen, ordføreren og rådmannen i kommunen. De er i godt humør. De spøker og ler. Det er et utmerket og avklart forhold mellom administrasjon og politikk, får vi vite. Det politiske miljøet i Førde har vært opptatt av skolen og og har vært villig til å la administrasjonen styre. Vi har ikke lagt oss opp i detaljer, og det har nok vært lurt, sier ordfører Olve Grotle. Tydelige forventninger Etableringen av en kollektiv kultur startet med at byrået «Ringer i vann» ble engasjert for å utvikle Førde-skolen og implementere Kunnskapsløftet i Det ble gjennomført SWOT-analyser ved alle skoler og to år senere begynte kommunalsjef Helge Sæterdal med sine faste skolebesøk. Jeg var opptatt av at skolene drev med egenvurdering. Det hendte noen skoler fikk stryk og at jeg sa jeg kom tilbake om tre måneder. Det fungerte. Å ha tydelige forventinger er viktig for å få til utvikling, sier Sæterdal. Sæterdal har i tillegg fått til et tett samarbeid med Høgskolen i Sogndal. Han har jobbet hardt for å få et skreddersydd og godt tilbud med de beste foreleserne i landet. Jeg kan ikke tilby hva som helst til lærere. Til det har jeg altfor stor respekt for dem. Han har selv jobbet ti år som lærer og er ikke i tvil om hva som må til for at kommuner skal bli gode skoleeiere: Det er klart det betyr mye at jeg selv har stått i et klasserom og vet hva det innebærer. Det er helt avgjørende at administrasjonen i kommunen har kapasitet og kompetanse på skole. Dessuten må politikerne være interessert, orientert, sette mål og gi rammer, avslutter Sæterdal. IDA G. SLETTEVOLL Kommunespeilet No2. Juni

10 TEMA SKOLE Foto: Siv Dolmen Foreldre i front LEKSEHJELP: Elin Botnen Viken er FAU-leder ved Sunde skule og er opptatt av å få til et godt skole-hjem-samarbeid. Her hjelper hun eldste barna Tuva (12) og Anders (10) med lekser. Yngstejenta Mia (6) begynner på skolen først neste år. FAU-leder ved Sunde skule, Elin Botnen Viken, har tatt initiativ til et felles foreldreutvalg i Førde kommune. Et godt hjem-skole-samarbeid er helt vesentlig for at elever skal gjøre det godt og trives på skolen, viser ny forskning. Utdanningsnivået til foreldrene sies å kunne forklare cirka to tredeler av elevenes skoleresultater. Oslo og Akershus ligger helt på topp på nasjonale prøver, men det kan hovedsakelig forklares med en høyt utdannet befolkning. Sogn og Fjordane har på sin side en lavt utdannet befolkning, men scorer like bra på nasjonale prøver. I årevis har forskerne undret seg over dette paradokset. Forskningsprosjektet «Lærande regionar» har sammenliknet Sogn og Fjordane med andre regioner for å finne svar på de gode skoleresultatene. Et av funnene fra det store forskningsprosjektet er at foreldra ser ut til å støtte mer opp om skolegangen til barna sine enn i andre fylker. Det finnes ingen enkel oppskrift, men foreldrestøtte er helt klart viktig. En bevisst satsing på å engasjere flere foreldre i skolen, sier Söderstrøm som er ansvarlig for «Lærande regionar». Tett samarbeid Hvis foreldrene er flinke til å engasjere seg, så presterer elevene bedre. Det er viktig å spille på lag, sier Elin Botnen Viken. FAU ved Sunde skule arrangerer minst to aktiviteter i løpet av skoleåret med foreldre og søsken. Lærer Nathalie Trælnes har også erfart at det er utrolig viktig med et godt samarbeid med foreldrene. Det skal være lav terskel for foreldrene å ta kontakt, synes jeg. Noe av det første jeg gjør når jeg kommer på jobb er å sjekke e-posten. Det er viktig å ha tett og god kontakt med foreldrene, sier hun. Forventninger til foreldre Rektor på Sunde skule, Anne Midtbøe, stiller ikke bare krav til sine ansatte. Hun har også forventninger til foreldrene. Foreldrene må oppleve at de blir tatt på alvor hvis de er bekymret. Det er utrolig viktig. Samtidig må vi være tydelige på våre forventninger også. Når foreldre synes skolen er viktig, så gir det en positiv drive. IDA G. SLETTEVOLL Foto: Siv Dolmen 10 Kommunespeilet No2. Juni 2015

11 TEMA SKOLE Foto: Siv Dolmen Skolen er en viktig samfunnsbygger En god skole er nødvendig for å skape det gode liv i kommunen, mener avdelingsdirektør for utdanning i KS, Erling Lien Barlindhaug. Hva kjennetegner gode skoler? Førde kommune kan vise til de beste resultatene i landet på læring og trivsel i grunnskolen. Med kommunens arbeid for en kollektiv kultur har de også forskning og nasjonale myndigheter i ryggen. Vi bruker veldig mye ressurser på å bygge opp individuell kompetanse, men det vi trenger mest, er en kollektiv kultur, sier Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet. Da forskningsprosjektet «Lærande regionar» ble avsluttet med en sluttkonferanse i mars, uttalte skoletoppen at han ønsket mer satsing på kollektiv skoleutvikling. «Lærande regionar» består av tolv forskningsgrupper som har sammenliknet skoler i Sogn og Fjodane med skoler i Aust-Agder, Oppland og Nord-Trøndelag. Et av forskningsprosjektene er ledet av dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Nordland, Kitt Lyngsnes. Her er noen av kjennetegnene hun fant ved skolene der elevene hadde gode resultater på nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk: Samarbeid og fellesskap. Ordet «vi» brukes ofte, ikke så mye ordet «jeg». Tydelige lærere og skoleledere. Mange lærere bruker nasjonale prøver til selvevaluering. Det har bidratt til økt forståelse blant en del lærere for hva som bør være grunnleggende ferdigheter hos elevene. De har fastere strukturer enn andre skoler. Ved disse skolene vet de ansatte når de skal møtes og hva målet med samtalen er. Denne strukturen finner forskerne også i klasserommene. Lærerne er tett på elevenes læring og er flinke til «å se» alle elevene. Tiltak blir satt inn tidlig, og det er mye oppfølging av hver enkelt elev. Han mener at et lokalt engasjement fra alle skolens parter; foreldre, elever, ledelse og politikere, må til for å lykkes med å gjøre skolen enda bedre. Funn fra skolefylket Sogn og Fjordane underbygger nettopp betydningen av det brede, lokale engasjementet. Skolen handler ikke bare om utdannelse, men også om dannelse. Derfor har jeg tro på at hele lokalsamfunnet må trå til for å løfte skolen som en dannelsesinstitusjon. Det er mye riktig i ordtaket: Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn. KS på sin side kan bidra til å stimulere et lokalt engasjement for skole og oppvekst og sørge for at dette engasjementet er kunnskapsbasert, sier han. Hva kan kommunene gjøre for å skape en god skole? Jeg vil snu på det: Hvordan kan skolen bidra til at kommunen blir en bra kommune å leve i? En kommune med en dårlig skole er ingen god kommune å bo i. Skolen er et samfunnsutviklingsprosjekt. Skolen er en viktig del den lokale samfunnsutviklingen. Ved å gjøre skolen god, blir også kommunen god de to er avhengige av hverandre, mener Barlindhaug. Alt kvalitetsarbeid er læringsprosesser. De som lærer best er de som har noen som bryr seg om deg. Sånn er det med skolen også; har du lokalpolitikere som skaffer seg kunnskap om og gir skolen handlingsrom får du også de beste skolene. Lokalsamfunnet og politikerne må bry seg om skolen, samtidig som skolen må få handlingsrom til å utvikle seg. Til sammen blir det skoler med god kvalitet, sier han. KS skal være med å styrke skoleeieerskapet. Vi må sørge for en kunnskapsbasert debatt og styring av skolen. Skoleeierprogrammet til KS er et godt eksempel på at vi har skapt en arena der fag og politikk møtes for å skape en felles forståelse og en bedre skole. En av KS` viktigste oppgaver er å jobbe systematisk inn mot Stortinget og regjeringen slik at kommunene får gode rammer og blir best mulig i rustet. En OECD-rapport/Skolemonitoren viser at økt lokalt handlingsrom og mindre statlig styring er to ting som skal til for Erling Lien Barlindhaug å heve kvaliteten i skolen. Det er jo akkurat det KS ønsker. Vi må huske at kommunene er relativt ferske som skoleeiere. De trenger også tid til å trene og bli gode. Det er ikke mer enn 20 år siden de fikk eieransvaret for skolene. Historisk sett er dette kort tid. Vi må tenke langsiktig og ha tillit til at dette kommer vi til å få til sammen, sier Barlindhaug. Hva er den norske skolen gode til i dag? Vi er gode til å øve elevene til samarbeid og samhandling. Skolen er flink til å bygge et godt selvbilde og selvtillit hos skolebarna. Den norske skolen er alt i alt veldig god. De aller fleste barna i Norge har det bra på skolen og de får undervisning av veldig kompetente og engasjerte lærere. Nå må vi jobbe videre med å skape en kollektiv kultur, bygge videre på nettverk internt i skolene og eksternt mellom skoler, kommuner og fylkeskommuner. Flere lærere og skoler må se nytten av å jobbe sammen som lag for å bli bedre. Det er jo sant at en pluss en blir tre når man deler kunnskap og erfaring. Arbeidstidsavtalen er bare ett av mange virkemidler for å få dette til. Skolen er en del av samfunnet. Skole, utdanning og oppvekst er viktig for KS fordi sektoren representerer en av de største tjenesteområdene i kommunene. For å utvikle det gode livet i kommunen står gode skoler sentralt, også hos KS. HEGE K. FOSSER PEDERSEN Foto: KS Kommunespeilet No2. Juni

12 12 Kommunespeilet No2. Juni 2015

13 INTERVJUET Pedagogikkens popstjerne Jeg er ikke dum selv om jeg snakker slik at folk forstår, sier professor i pedagogikk, Thomas Nordahl, på bred hedmarksdialekt. Å formidle et klart budskap om skole og utdanning ved hjelp av et enkelt språk er blitt hans varemerke. TEKST: HEGE K. FOSSER PEDERSEN ILLUSTRASJON: HALLVARD SKAUGE Alle vil mene noe om den gode skolen i media. Forskere, politikere, elever og foreldre kaster seg ut i debatten. Er det innføring av heldagsskole, gratis skolefritidsordning og skolemat som skal redde Norges skoleframtid, eller er det økt satsing på bedre lærere og det som skjer i klasserommet? Verken leksefri, baseskoler eller lengre lærerutdanning virker alene, sier den innflytelsesrike skoleforskeren Thomas Nordahl fra sitt kontor på Hamar. Forslag i valgår Slike «fasadetiltak», altså enkle politiske tiltak som ifølge ham ikke betyr noe for om skolen blir bedre, venter Nordahl seg flere av i årets valgkamp. Det finnes ikke tilstrekkelig forskning som viser at dette er avgjørende for hva elevene lærer. Norske politikere må basere sine avgjørelser på forskning på hvilke tiltak som virker, ikke lansere stadig nye forslag for å bli populære i valgår. På den annen side: Hvis vi har så mye penger at vi kan ta oss råd til slik luksus, så la skolene få det. Men hvis jeg virkelig ville gjort en forskjell, ville jeg ikke satset pengene mine på dette. Han kikker utover Mjøsa og sprer gjerne det glade budskap om hva som skal til for å løfte skolen. Et rundt 40 kvadratmeter stort tidligere klasserom er med enkle grep gjort om til kontor med panoramautsikt over innsjøen. Et treningsapparat, en gymball og mange hyllemeter med skolebøker vitner om at det tilbringes mange timer i rommet der det har pågått læring i over 130 år. Når professor i pedagogikk Thomas Nordahl entrer scenen land, strand og utland rundt lytter forsamlingen. Han har den gode skolen under huden og avslører raskt at han mener at dyktige og kompetente lærere er alfa omega. Det som gir best læring handler i stor grad om lærerne. Altså faktorer som tilbakemeldinger, lærernes forhold til elevene og lærerens ledelse og klarhet i klasserommet. Vekkelsespredikant I det siste vil «alle» ha en bit av professoren som mange mener sitter på nøkkelen til det gode skoleliv. Han snakker med glød og hans taler er blitt sammenliknet med en vekkelsespredikants når det gjelder engasjement. Jeg tror folk lytter til meg fordi jeg snakker klart og tydelig. Jeg snakker klart fordi jeg vil bli hørt. Og hørt blir han. Etter flere tiår som talsmann for den gode skolen inviteres senterlederen for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark stadig til nye utvalg. Og til å delta med sin kunnskap i utredninger. Det var ingen selvfølge at Thomas Nordahl skulle tre inn i lærernes rekker. Han kommer fra en arbeiderfamilie fra Stange i Hedmark. Han var den første i familien som tok gymnaset. Da han kom så langt som til universitetet, ble han innkalt til bestefaren som sa følgende: «Universitetet er itte for øss». Det var et klassesvik å gå der. Arbeider- THOMAS NORDAHL (56) Thomas Nordahl er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark. Han er utdannet lærer. Han har tidligere arbeidet i som forsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring). Thomas Nordahl har skrevet flere bøker og artikler om ulike pedagogiske emner og er en mye brukt foredragsholder. Han har vært prosjektleder for to delprosjekter i evalueringen av Kunnskapsløftet. Han er senterleder ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning og prosjektleder for flere større forskningsprosjekter. Kommunespeilet No2. Juni

14 INTERVJUET Skole er egentlig for viktig til at kommunene kan drive med det klassen skulle jobbe, ikke sitte på kontor, minnes han. Han trosset bestefaren og dro til hovedstaden. Selv har han fått tre barn, og to av dem er lærere. Den gode skolen Gode skoler har også gode ledere, konstaterer han. Og med gode skoler tenker Thomas Nordahl på nasjonale prøver, lite mobbing, god gjennomføringsevne og lite frafall blant annet. Det er de kollektivt orienterte skolene som klarer seg best. Her jobber lærerne sammen og lærer av hverandre. De bruker mye av arbeidstiden sin på skolen. For å realisere potensialet hos elevene mener han at lærerne ikke fritt kan velge undervisningsmetoder. En lærer som har en klasse med dårlige resultater på nasjonale prøver trenger kunnskap om hva som er effektiv undervisning. På dette punktet er han i strid med lærerorganisasjonene som tror på lærerens frihet til å velge metoder i undervisningen som læreren selv tror på. Forskning viser at det må gis føringer for hvordan læreren skal undervise, det er ikke slik at all undervisning virker like godt. Det er vel rimelig at de som styrer norsk skole kan stille krav om at læreren skal være forskningsbasert og ikke basere undervisningen på hva de selv tror på? Læring gjennom livet Lærerens rolle har aldri vært viktigere enn i dag, konkluderer han. Barn og unge tilbringer alle hverdager fra de er omkring 1 til 19 år i en institusjon der de møter lærerutdannede. I dag betyr utdanning mer for hva slags liv du får enn for tidligere generasjoner. Barna som vokser opp i dag må leve av skolegangen sin. Jeg synes at vi skal være litt mer forsiktige med å kritisere lærere. De gjør en viktig jobb, men får mye pepper. Selv arbeidstakerorganisasjonene prater ned yrket ved å fortelle hvor slitsomt og vanskelig det er for lærerne. Det er de store variasjonene mellom skoler og kommuner som bekymrer skoleforskeren. I hans eget fylke, Hedmark, spriker resultatene fra landstopp til landsbunn. Satt på spissen mener professoren at skole egentlig er for viktig til at kommunene kan drive med det. Han utdyper gjerne: Hvis norsk skole skal blir bedre, må vi ta skole på alvor. Det kan ikke overlates til hver enkelt rektor, skole og kommune. Mange rektorer går rundt og håper at resultatene skal bedre seg til neste år. Håp er ingen strategi. De kommunene som er gode på skole, er gode til å samarbeide. Er det egentlig så vanskelig å lage en god skole? Thomas Nordal har lista klar: Vi må satse på lesing, skriving og regning i barneskolen, jobbe kollektivt, opprette nettverk med skoleledere og sette dette i system. Lærer og skoleledere må tenke større enn seg sjøl. Punktum. Stram opp foreldrene Samarbeidet hjem skole er viktig, samtidig ber Nordahl rektorer stramme opp foreldrene. Foreldre i dag er gode på rettigheter, svakere på plikter. Mange tar ut barna av skolen flere uker i året for å reise til Syden fordi «det er mye billigere enn i ferien». Det er dårlige signaler å gi videre til barna at ferie er viktigere enn skole. Det svekker også læringsutbyttet og det skaper store utfordringer for lærerne. Samfunnet satser tross alt mye på barna våre: En gjennomsnittlig utdanning, fra barnehage til videregående skole, koster samfunnet rundt halvannen million kroner. Da må vi forvente at foreldrene prioriterer skolen. Skoleprofessoren snakker seg varm om viktigheten av skole. Å få ungdommene gjennom videregående skole er en oppgave som kan endre liv, bokstavelig talt. Av dem som ikke klarer videregående skole, havner 20 prosent nesten direkte hos NAV. Det er dyrt for samfunnet å mislykkes med å få barn og unge gjennom utdanningssystemet. Valuta for pengene Thomas Nordahl mener de «dyre», norske elevene bør prestere bedre. -Tross mange tiltak, klarer ikke norske elever å klatre på PISA-stigen. Ikke alle tiltak som er satt i gang har truffet. Få elever i verden er dyrere enn de norske. Vi får ikke helt valuta for alle pengene vi investerer i elevene. Norge har høy lærertetthet sammenliknet med andre land. Størstedelen av ressursene på skolebudsjettene går til lærerlønninger, men en god del går til assistenter og ufaglærte. Er det hensiktsmessig å bruke ressurser på voksne i skolen som ikke har pedagogisk utdanning? spør han retorisk. Vi bruker to milliarder kroner årlig på assistenter. For denne summen kunne vi betalt kvalifiserte lærere. Bygg kultur, ikke skolebygg Det brukes enormt med ressurser på skolebarn i en kommune. Og vi bruker stadig mer. I Danmark bruker de kroner per elev i året. I Norge er tallet kroner. Vi er kanskje ikke klar over at vi er så heldige. Skole har høy status hos myndighetene. Men det er ikke avgjørende med fine bygg og varm mat. Vi kan ikke bygge en god skole ved hjelp av ett nytt bygg. En god skole bygges ved hjelp av god skolekultur. Og en slik investering kan være gratis bare man griper fatt og gjør noe med de riktige tingene. 14 Kommunespeilet No2. Juni 2015

15 KS AKTUELT Foto: Scanstock Photo Det er nyttig å utvikle en felles forståelse for de utfordringene vi står overfor. Det øker sjansen for å lære mer av hverandre. Svein Heggheim utdanningsdirektør i Hordaland Med et pennestrøk kan dagens kommunegrenser snart tilhøre fortiden. Martin Ohren samler spørsmål for at vi ikke skal glemme det som har vært KS satser på videregående skole Norge har høye ambisjoner om å få flere elever til å gjennomføre videregående skole. For å få det til, jobber alle fylkesutdanningssjefene i et nettverk for å utvikle kvaliteten på opplæringstilbudet. Det er ingen tvil om at utfordringene er både komplekse og forskjellige rundt om i de ulike regionene i Norge, men det er likevel mye fylkene kan lære av hverandre. Dette var utgangspunktet da fylkesutdanningssjefene i 2013 begynte å diskutere behovet for å bli mer koordinert etter at den statlige satsningen Ny Giv skulle avsluttes. Oppmerksomheten på skole og opplæring har aldri vært større enn nå, og vi har mye forskning og statistikk på dette området. Alle fylkene vet hvor utfordringene er størst. Nå handler det om å gjøre de riktige tingene i riktig rekkefølge, sier Tone Vangen, utdanningsdirektør i Nordland. Utvikler nettverket Kunnskapsdepartementet har finansiert nettverket med to stillinger i KS, som også driver dette kvalitetsnettverket. KS bruker to rådgivere med henholdsvis skolefaglig og forvaltningsmessig bakgrunn til å drifte nettverket. Kvalitetsnettverket har til nå jobbet spesielt med temaer relatert til fag- og yrkesopplæring, ledelse og skoleeierskap. Neste tema er profesjonell undervisning. Det er nyttig å utvikle en felles forståelse for de utfordringene vi står overfor. Det øker sjansen for å lære mer av hverandre. Vi håper også at dette kan danne grunnlag for å utvikle nye løsninger i fellesskap, og hvor vi kan veilede hverandre. Et felleskap som gir støtte og kunnskap, men som samtidig ivaretar at vi er forskjellige, er viktig for oss, uttaler utdanningsdirektør i Hordaland, Svein Heggheim. Viktig for KS Deling av gode eksempler, faglig påfyll og grundige faglige drøftinger er hovedsøylene i dette nettverket. Men nettverket har større ambisjoner: Vi ønsker også at dette kan være et nettverk hvor man også deler dårlige erfaringer og veileder hverandre til et godt resultat, sier rådgiver Lars R. Zahl-Jensen i KS. Avdelingsdirektør for utdanningsavdelingen i KS, Erling Barlindhaug, sier at dette er en viktig satsing for KS. KS har god erfaring med kvalitetsarbeid i nettverk for kommuner, og denne gangen er det fylkeskommunene som får oppmerksomheten. Men vi ønsker å være en tydelig utviklingspartner også for fylkeskommunene. Videre sier han at slike nettverk er en utrolig viktig informasjonskilde for KS interessepolitisk. Vi lærer mye som vi kan bruke i påvirkningsarbeidet vi gjør på vegne av fylkeskommunene. Vi gjør allerede en bedre jobb knyttet til spørsmålene rundt flytting av oppgaver ut av fylkeskommunene, avslutter Barlindhaug. Til nå er det gjennomført seks samlinger og det er foreløpig budsjett til seks til. HEGE K. FOSSER PEDERSEN Kommunespeilet No2. Juni

16 LANDET RUNDT Foto: Kongsberg kommune Pendlingen til byen har økt påfallende mye. Med å gjøre «byklyngen» attraktiv har den lykkes med å lokke til seg nye bedrifter. Antall arbeidsplasser har også økt mer enn i andre bykommuner utenfor Oslo, opp 27 prosent. Byen har et utdanningsnivå som øker mer enn landsgjennomsnittet. Boligprisene går opp, nok et tegn på at byen er mer attraktiv. Kongsberg er en vinner KONGSBERG KOMMUNE Kongsberg peker seg ut som byen som ser ut til å få til det meste, ifølge forskerne som har studert 77 kommuner i Osloregionen. Høyres vararordfører Arvid Lyngås forteller hvorfor Kongsberg har fått det til: Vi har skaffet tomter for næringsliv inne i byen. Vi har nå ansatte i Teknologiparken, inkludert forsvarsindustrien (tidligere Kongsberg Våpenfabrikk). I fjor ble vi kåret til Norges mest attraktive sted av Regjeringen. Vi har tatt noen riktige valg. Kongsberg har også satset mye på infrastruktur. Før sommeren påbegynnes en ny motorvei gjennom byen som skal gå i tunnel og via broer, med egen avkjøring til Teknologiparken. Reising med tog har økt med 25 prosent, og det jobbes politisk med å få halvtimesavganger til Oslo. I sommer åpner to nye barneskoler, det bygges kultur- og landskapspark, byen får musikkteater, kino og et helt nytt bibliotek. I 2008 bestemte Osloregionens styre seg for at befolkningsveksten skulle styres mest mulig til byer og tettsteder. Nå har en gruppe forskere fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Transportøkonomisk institutt (TØI) sjekket om man har lykkes, i rapporten «Areal- og transportutvikling i Osloregionen - faktagrunnlag». HEGE K. FOSSER PEDERSEN Fylke: Buskerud Ordfører: Vidar Lande (Ap) Folkemengde: Kart- og analysesamarbeid under Øvelse Oslofjord Fredrikstad kommune er vertskap for et bredt samarbeid om kart og analyse i forbindelse med beredskapsøvelsen «Øvelse Oslofjord 2015» i begynnelsen av juni. FREDRIKSTAD KOMMUNE Fylke: Østfold Ordfører: Jon-Ivar Nygård (Ap) Folkemengde: Hensikten med øvelsen er blant annet å øve på samarbeid mellom distrikter, forsvarsgrener, etater, -verk og -vesen i en nasjonal krisesituasjon. Et av samarbeidene det skal øves på, er deling av kompetanse og kunnskap om geografiske forhold i området, også kalt «geocellenettverk». I nettverket deltar kart- og analyseeksperter fra kommuner, Heimevernet, Politiet og fylkesmannsembetet. Ressurser og kompetanse fra Fredrikstad kommune skal bidra til at man kan øve på et likt situasjonsbilde mellom de ulike aktørene. Thor-Aage Solberg er virksomhetsleder for geomatikk i Fredrikstad kommune, og vil under øvelsen være ansvarlig for deres døgnbemanning i geocellenettverket. Ved å jobbe med et felles kartgrunnlag og -verktøy, kan vi lettere samarbeide om å levere et godt beslutningsgrunnlag for kriseledelsen. I stedet for et vanlig papirkart med et minimum av informasjon, kan vi produsere spesialtilpassede kart og analyser med relevante bilder og temadata for den aktuelle situasjonen, sier Solberg. Målet er selvsagt en mer effektiv krisehåndtering. Øvelse Oslofjord vil pågå i tidsrommet 4. til 11. juni og foregår i og rundt Oslofjorden. HALLVARD HOEN 16 Kommunespeilet No2. Juni 2015

17 LANDET RUNDT Tar fravær på alvor Eid kommune i Sogn og Fjordane er blant kommunene med lavest frafall på Kommunebarometeret. Tilhørighet er den viktigste medisinen mot frafall, mener kommunalsjef Harald Sivertsen. EID KOMMUNE Fylke: Sogn og Fjordane- Ordfører: Alfred Bjørlo (V) Folkemengde: 2771 Frafall i videregående skole må forebygges tidlig. I Eid kommune jobbes det mye med overgangen fra barnehage til barneskole, fra barneskole til ungdomsskole og fra ungdomsskole til videregående. Vi hjelper så tidlig vi kan når unger sliter, sier kommunalsjef Harald Sivertsen. Det er god dialog mellom kommunalsjef Harald Sivertsen og alle rektorene i kommunen. Sivertsen er opptatt av at alle skal høre til en gruppe. Selv om du ikke får gode karakterer eller ikke er flink i idrett, skal du høre til, sier han. Kommunalsjefen er opptatt av at det skal være kjekt å gå på skole. Det skal være kjekkere å gå på skolen enn ikke å være der. På skolen skal du ha venner og aktiviteter, og hvis du dropper ut, mister du nettverket ditt, sier Sivertsen. Eid kommune har et tett samarbeid med operahuset og kulturskolen i kommunen. Alle elever på ungdomsskolen får være med på en musikal. Det at alle får lov til å stå på scenen skaper et solid fellesskap, sier kommunalsjefen. Det viktigste er voksne som bryr seg. Vi har flinke ansatte som er brennende opptatt av ungdommen, sier Sivertsen. IDA G. SLETTEVOLL Flere helsefagarbeidere Nannestad kommune satser på egne ansatte når de tilbyr flere av medarbeiderne i kommunen muligheten til å ta fagbrev som helsefagarbeider. I samarbeid med KS og Nannestad videregående skole deltar Nannestad kommune i et pilotprosjekt. Målet er å utdanne omtrent 20 helsefagarbeidere i løpet av Kommunen legger, som første kommune i Akershus fylke, til rette for at ansatte som har arbeidserfaring innen pleie- og omsorgsyrkene får tilbud om å gå opp til fagprøve i helsefagarbeid. Grunnlaget er at deltakerne først fullfører den teoretiske delen av utdanningen ved Nannestad videregående skole. Skolens lærere er selv ansvarlige for denne delen av undervisningen. De nyutdannede helsefagarbeiderne har kommet med en rekke positive tilbakemeldinger, som økt mestringsfølelse og gode tilrettelegginger fra arbeidsgivere. Arbeidsgiverne på sin side, opplever at den faglige bevisstheten har økt blant medarbeiderne. Enkelte enheter i kommunen har nå ingen ufaglærte ansatte. Kommunalsjef for stab- og støtte i Nannestad kommune, Kjetil Kokkim, forteller at prosjektet har blitt en suksess. Kommunen har fått økt kompetanse og mer fornøyde arbeidstakere. Det gir utslag på mange områder, som blant annet bedre tilbud til brukerne, fornøyde arbeidstakere og et godt tiltak innenfor arbeidsmiljøet. Kokkim sier at suksessfaktoren har vært et tett samarbeid mellom den videregående skolen og kommunen underveis i utdanningsløpet. Prosjektet fortsetter frem til august VILDE ÅRVOLD CROWO NANNESTAD KOMMUNE Fylke: Akershus Ordfører: Anne-Ragni K. Amundsen (Ap) Folkemengde: Kommunespeilet No2. Juni

18 LANDET RUNDT ORDFØRER OSLO KOMMUNE Nok en gang imponerer Oslo-elevene med landsledende resultater på nasjonale prøver. Ordfører Fabian Stang vil fortsette og realisere innbyggernes drømmer gjennom gode skoler. Han synes det morsomste med ordførerjobben er å være med på skoleåpninger. Hva er det beste med din kommune? Uten tvil de som bor her. Vi kan ha det travelt og være opptatt med vårt, men gang på gang viser Oslofolk at vi stiller opp for hverandre når det virkelig trengs. Hva er den største utfordringen din kommune står overfor? Utfordringen er først og fremst å sikre at innbyggerne får leve gode liv og får mulighet til å realisere drømmene sine. Derfor er en god skole så viktig, både for dem som har bodd her i generasjoner og for dem som ennå ikke har lært seg norsk. Hvis du hadde penger til et godt formål i kommunen, hva ville det vært? Hadde jeg hatt en stor slump penger, ville jeg bygget ut t-banen med ny tunnel gjennom sentrum. Hadde jeg hatt litt penger, ville jeg gitt det til Natteravnene, som hver kveld og natt bidrar til å gjøre byen trygg. Hva vil du anbefale turister som besøker kommunen? At de forsøker å tilbringe nok tid her til å oppleve noen av byens mest kjente turistattraksjoner, men også til å møte Oslofolk der de bor og oppholder seg, for eksempel på Grünerløkka og Majorstuen. Hva er det morsomste med å være ordfører? Jeg kan vanskelig forestille meg noe mer meningsfylt enn å være byens fremste folkevalgte. Det er alltid lærerikt å møte byens innbyggere, men det morsomste er å være med på skoleåpninger og se hvor stolte barna er og hvor mye både store og små gleder seg til å ta skolen i bruk. Hva er din viktigste arbeidsoppgave i kommunen og hvorfor? Det viktigste jeg kan gjøre er å bidra til å synliggjøre alt det positive som skjer i Oslo. Da tenker jeg på forhold knyttet til integrering og inkludering, på alt arbeidet som legges ned av frivillige i ulike lag og foreninger og på den fantastiske jobben som kommunens ansatte daglig legger ned til det beste for byens innbyggere. Hva er du mest stolt av å ha fått til som ordfører? Om jeg skal driste meg til å si noe på egne vegne, må det være at jeg oppfatter at terskelen for å ta kontakt med meg er lav. Det er noe jeg tar som en tillitserklæring. Hvordan ser din kommune ut i 2020? Da vil det som vanlig være mange byggekraner i sving over hele byen, utbyggingen av Bjørvika vil være inne i sin siste fase og Munchmuseet reiser seg. Det vil også skje spennende byutviklingsgrep på Tøyen og andre steder i byen. T-bane kapasiteten er også bedre. Hvis du ikke lenger skulle være ordfører, hvilket yrke ville du velge? Da ville jeg trolig valgt det samme som sist. Jeg studerte hardt for å bli jurist, og har hatt stor glede av det yrkesvalget. VILDE ÅRVOLD CROWO FABIAN STANG ORDFØRER I OSLO KOMMUNE Alder: 59 Kommune: Oslo Folkemengde: Yrke før ordfører: Advokat Ordfører siden: 2007 Partitilhørighet: Høyre Sivilstatus: Gift 18 Kommunespeilet No2. Juni 2015

19 KOMMENTAR KS stadig viktigere for medlemmene LASSE HANSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I KS 95 prosent av ordførere, rådmenn, byråds- og fylkesrådsledere fortsatt har et meget godt eller ganske godt inntrykk av KS. ÅRETS MEDLEMSUNDER- SØKELSE viser at kommuner og fylkeskommuner har sterk tillit til KS. Andelen som er meget godt fornøyd med medlemskapet i KS øker, også etter streikeåret Dette er gledelig og et godt utgangspunkt for vårt videre arbeid med å sikre en selvstendig og nyskapende kommunesektor. Solid medlemsstøtte er avgjørende for å bli lyttet til når vi fremmer våre synspunkter overfor Storting og regjering. I tilsvarende undersøkelse for to år siden oppnådde KS utrolige resultater, sammenliknet med andre medlemsorganisasjoner. Det er gledelig å se at 95 prosent av ordførere, rådmenn, byrådsog fylkesrådsledere fortsatt har et meget godt eller ganske godt inntrykk av KS. Andelen som er meget fornøyd med medlemskapet i KS har økt fra 25 til 29 prosent. Dette er svært motiverende. Medlemmenes tilfredshet med KS sentralt har likevel gått noe tilbake siden 2013, mens andelen som er meget fornøyde eller ganske fornøyde med KS i fylkene har gått fram fra 88 til 92 prosent. Dette siste er spesielt gledelig. Andelen «meget fornøyde med fylkenes arbeid» har økt med 6 prosent. Strategikonferansene i fylkene blir sett på som meget viktige møteplasser, hvor flere medlemmer enn tidligere opplever at de har reell innflytelse på tarifforhandlingene og på KS arbeid med sektorens rammebetingelser. Det ville vært oppsiktsvekkende om fjorårets konflikt ikke også hadde gitt negative utslag i undersøkelsen. Misnøyen dreier seg hovedsakelig om det endelige resultatet for arbeidstids- bestemmelsene og forankringen av mandatet for forhandlingene. Men medlemmene var i stor grad enige med KS i sak. Dette har vi lært av. Selv om konflikten med lærerne førte til flere kritiske røster mot KS, synes det også som om støyen har gjort medlemmene mer bevisste på forholdet til KS. Flere mener det KS arbeider med er viktigere for dem enn før. På spørsmål om hvor viktig KS arbeid er på ulike områder, er rammebetingelser og påvirkning overfor staten, sammen med tarifforhandlingene, utpekt som klart viktigst. Medlemsinformasjon er fortsatt ett av de viktigste områdene og er også den tjenesten flest er fornøyde med. Den høyeste andelen misfornøyde medlemmer finner vi for påvirkning overfor offentligheten. Her er det klart behov for å styrke KS posisjon. Det er verdt å merke seg at hele 86 prosent er fornøyde eller ganske fornøyde med KS uttalelser på vegne av kommunesektoren, men vi kan dra enda større nytte av ekspertisen våre medlemmer sitter på. Dialogen rundt ulike typer oppgaver må stadig legges til rette slik at medlemmene kommer fram med sine synspunkter. Samtidig ønsker KS konkrete innspill som kan legges til grunn for en godt forankret politikk. Fylkesapparatet i KS, med alle sine utvalg og nettverk, vil ha en sentral rolle her. Medlemsundersøkelsen peker altså ut konkrete forbedringspunkter som KS skal jobbe videre med, både sentralt og i fylkene. Medlemmene ønsker stadig mer fra KS, og vi skal gjøre vårt for å bli enda dyktigere, enda viktigere og til enda større nytte for våre medlemmer. Kommunespeilet No2. Juni

20 Forskning og utredning Utdanning for fremtiden 20 Kommunespeilet No2. Juni 2015

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

KS kommunesektorens organisasjon

KS kommunesektorens organisasjon KS kommunesektorens organisasjon Visjon for KS En selvstendig og nyskapende Kommunesektor Oppdraget er å sikre kommunesektoren best mulige rammebetingelser og fremme sektoren som inngangsport til velferdssamfunnet.

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Motivasjon, mestring og muligheiter» «Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer