Beredskapsledelse. (20 studiepoeng) Kursforslag. Avdeling for tekniske, økonomiske og maritime fag (ATØM)

Transkript

1 Beredskapsledelse (20 studiepoeng) Kursforslag Avdeling for tekniske, økonomiske og maritime fag (ATØM) Studium: Videreutdanning Kurs på Bachelorgradsnivå Varighet: 2 semestre (høsten 2013 og våren 2014) Studiested: Samlinger i Haugesund og/eller andre steder Studiepoeng: 20 Studieavgift: Ingen

2 Innhold 1 GENERELT OM STUDIET INNHOLD MÅLGRUPPE LÆRINGSUTBYTTE OPPTAKSKRAV PRIS KONTAKTINFORMASJON ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE SAMLINGER ØVINGSOPPGAVER CASESTUDIE OG BEREDSKAPSPLAN PRAKTISKE ØVELSER PROSJEKTOPPGAVE NETTBASERT LÆRINGSPLATTFORM STUDIEKRAV OG VURDERING STUDIEKRAV Casestudie Beredskapsplan Praktiske øvelser EKSAMEN Prosjektoppgave Hjemmeeksamen UNDERVISNINGSPLAN AKTUELL LITTERATUR PENSUM VALGFRI LITTERATUR... 9 Sist endret: 22. november 2012 Side 2 av 10

3 1 Generelt om studiet Studiet skal en innføring i beredskapsplanlegging og krisehåndtering, og gi deltakerne et solid faglig grunnlag for å kunne utføre beredskapsrelaterte oppgaver både før, under og etter ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Prinsipper og metoder for gjennomføring av beredskapsrelaterte oppgaver vil bli spesielt vektlagt. 1.1 Innhold Studiet inneholder følgende temaer: Aktuelle lover og forskrifter. Beredskapsorganisasjoners oppbygning og virkemåte. Roller og ansvarsforhold i planleggingsprosessen og ved håndtering av hendelser. Kartlegging, evaluering og dimensjonering av beredskapen, herunder bruk av risiko- og sårbarhetsanalyse som grunnlag for beredskapsplanleggingen. Utarbeidelse og anvendelse av beredskapsplaner. Kritiske faktorer som påvirker håndtering av ulykker og kriser; beslutningstaking, ledelse, koordinering, teamarbeid og mediehåndtering. Menneskers psykologiske reaksjoner i krisesituasjoner og psykologiske ettervirkninger etter ulykker og katastrofer. Planlegging og organisering av psykologisk kriseberedskap. Planlegging og gjennomføring av øvelser. Evaluering og læring av øvelser og hendelser/innsatser. 1.2 Målgruppe Målgruppen for studiet er alle som har beredskapsrelaterte oppgaver i beredskapsorganisasjoner, private virksomheter eller offentlig sektor. 1.3 Læringsutbytte Etter endt studie skal deltakerne ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse: Kunnskaper Ha grunnleggende kunnskaper om aktuelle lover og forskrifter som gjelder i forbindelse med beredskapsplanlegging og håndtering av ulykker og kriser. Ha inngående kunnskap om det norske beredskaps- og krisehåndteringssystemet. Ha god forståelse av prinsippene for oppbygning og virkemåte av beredskapsorganisasjoner. Ha kunnskap om ulike aktørers ansvarsforhold i forbindelse med beredskapsarbeid, inkludert rolle og oppgaver i planleggingsprosessen og ved håndtering av hendelser. Ha god kunnskap om prinsipper og metoder for beredskapsplanlegging. Kan gjøre rede for kritiske faktorer som påvirker håndteringen av ulykker og kriser, slik som beslutningstaking i operative situasjoner, utøvelse av ledelse, forhold som fremmer og hemmer kommunikasjonen i kritiske situasjoner, teamarbeid og menneskelig samhandling, samvirke mellom ulike aktører som samarbeider under håndtering av en hendelse, og medias rolle og opptreden i en ulykkes- og krisesituasjon. Sist endret: 22. november 2012 Side 3 av 10

4 Ferdigheter Kompetanse Ha kunnskap om psykologiske reaksjoner under og etter krisesituasjoner, både for innsatspersonell og rammede, samt gjennomføring av psykologisk debriefing. Ha god kunnskap om læring innen beredskapsarbeid, samt planlegging og gjennomføring av øvelser. Kan anvende aktuelle lover og forskrifter. Kan bruke risiko- og sårbarhetsanalyse til å kartlegge, evaluere og dimensjonere beredskap for ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Kan utarbeide og anvende beredskapsplaner. Kan fatte beslutninger, lede innsatser, samhandle med andre og håndtere media i ulykkes- og krisesituasjoner. Kan planlegge og organisere psykologisk kriseberedskap både for innsatspersonell og personer rammet av ulykker og kriser. Kan planlegge og organisere øvelser. Kan evaluere og trekke ut lærdommer av øvelser og hendelser/innsatser. Ha god forståelse for beredskapstenkning generelt, og planleggingsprosessen og håndteringsfasen spesielt. Kan reflektere over godheten av beredskapen for ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Kan identifisere løsninger på problemstillinger relatert til beredskapsplanlegging og håndtering av ulykker og kriser, og bidra til faglig diskusjon rundt betydningen og konsekvensene av løsningene. Kan reflektere over egen faglig utøvelse under øvelser innen ulykkes- og krisehåndtering, både individuelt og i grupper, og justere denne under veiledning. Kan tilegne seg og formidle sentralt fagstoff innenfor beredskapsledelse. 1.4 Opptakskrav For opptak på studiet kreves det generell studiekompetanse eller realkompetanse. 1.5 Pris Det er ingen studieavgift på kurset, men en semesteravgift på kr. 660,- pr. semester. Deltakerne må imidlertid selv dekke utgifter til litteratur, samt reise og opphold i forbindelse med samlingene. 1.6 Kontaktinformasjon Fagansvarlig: Navn: Morten Sommer E-post: morten.sommer@hsh.no Telefon: Adm. koordinator: Navn: E-post: Telefon: Sist endret: 22. november 2012 Side 4 av 10

5 2 Organisering og arbeidsmåte Studiet gjennomføres som et samlingsbasert deltidsstudium. Det vil benyttes det en kombinasjon av forelesninger og veiledning som undervisningsform og arbeid med øvingsoppgaver, casestudie, beredskapsplan og prosjektoppgave som arbeidsform. I tillegg vil ulike praktiske øvelser inngå i studiet. 2.1 Samlinger På samlingene vil det primært holdes forelesninger om de ulike temaene som inngår i studiet, men det vil også legges opp til diskusjoner og mindre gruppeoppgaver. Det legges opp til 5 samlinger á 2 dager (f.eks. fredager kl ca. kl og lørdager kl ca. kl ). Samlingen med praktiske øvelser kan eventuelt gå over 3 dager. 2.2 Øvingsoppgaver Øvingsoppgaver som tar for seg mindre deler av de ulike temaene i studiet, og til sammen dekker hele studiets innhold, vil bli utlevert. Det vil ikke være krav om at disse oppgavene skal leveres inn for godkjenning, men er ment å være til hjelp for den enkelte deltaker i bearbeidelsen av fagets innhold. 2.3 Casestudie og beredskapsplan Arbeid med casestudie, der håndteringen av reelle ulykkes-/krisehendelser analyseres ved hjelp av teoretisk kunnskap, skal bidra til å gi deltakerne innsikt i hvordan ulykker og kriser håndteres. I studiet vil innsatsen i forbindelse med terrorangrepene 22. juli 2011 analyseres, men også mindre case/hendelser kan eventuelt bli gjennomgått. Arbeid med beredskapsplaner skal bidra til å gi deltakerne innsikt i hvordan man forbereder seg på ulykker og kriser. I studiet skal det derfor utarbeides en beredskapsplan for en reell eller tenkt virksomhet, eventuelt at eksisterende beredskapsplaner for en organisasjon analyseres. Både casestudiet og arbeidet med beredskapsplanen skal fortrinnsvis gjennomføres i grupper, men kan gjennomføres individuelt etter avtale med fagansvarlig. 2.4 Praktiske øvelser Praktiske øvelser skal bidra til å gi deltakerne trening i å anvende beredskapsplaner, fatte beslutninger, samhandle med andre og lede innsatser i forbindelse med ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. I studiet vil det gjennomføres både modellbordøvelser og fullskalaøvelse. 2.5 Prosjektoppgave I løpet av studiet skal det skrives en individuell prosjektoppgave på ca ord (ca. 10 sider). Tema/problemstilling for prosjektoppgaven kan velges fritt innenfor området beredskapsledelse. Prosjektoppgaven vil inngå som en del av eksamenen i studiet. 2.6 Nettbasert læringsplattform En nettbasert læringsplattform (Fronter eller It s Learning) vil benyttes som informasjonsog kommunikasjonskanal i studiet. Her vil faginformasjon, beskjeder, relevante dokumenter, øvingsoppgaver, forelesningsnotater o.l. bli gjort tilgjengelig fortløpende. I Sist endret: 22. november 2012 Side 5 av 10

6 tillegg vil deltakerne ha mulighet til å drøfte faglige spørsmål og problemstillinger, både av generell art og relatert til øvingsoppgavene, casestudiet, beredskapsplanen og prosjektoppgaven, med faglærer og andre studenter. 3 Studiekrav og vurdering I studiet vil det være studiekrav i tillegg til eksamen. Studiekravene må være godkjent/ bestått før eksamen kan avlegges. 3.1 Studiekrav Studiekravene består av casestudie, beredskapsplan og praktisk øvelser. Studiekravene vurderes med henholdsvis Bestått / Ikke bestått og Deltatt / Ikke deltatt. I tillegg er det krav om 80 % fremmøte på samlingene. Ved ugyldig fravær utover 20 % vil deltakerne ikke kunne avlegge eksamen Casestudie Casestudiet vil, som nevnt ovenfor, omhandle en analyse av innsatsen i forbindelse med terrorangrepet 22. juli Det vil bli gitt konkrete spørsmål og problemstillinger relatert til denne innsatsen som skal besvares og vurderes i casestudiet Beredskapsplan Som også nevnt ovenfor skal det utarbeides en beredskapsplan for en reell eller tenkt virksomhet. Alternativt kan eksisterende beredskapsplaner for en organisasjon analyseres Praktiske øvelser De praktiske øvelsene vil bestå av ulike øvingsmomenter, slik at deltakerne skal få trening i de forskjellige delene av innsatser i forbindelse med ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. 3.2 Eksamen Eksamen i studiet består av 2 elementer: individuell prosjektoppgave (utgjør 50 % av sluttkarakteren) og individuell hjemmeeksamen (utgjør 50 % av sluttkarakteren). Begge elementene vurderes med graderte karakterer (A-F) Prosjektoppgave Som nevnt ovenfor skal det i løpet av studiet skrives en individuell prosjektoppgave på ca ord. Tema/problemstilling for prosjektoppgaven kan velges fritt innenfor området beredskapsledelse Hjemmeeksamen Avsluttende eksamen vil være en individuell hjemmeeksamen som går over 2 eller 3 dager. Alle hjelpemidler (pensumlitteratur, forelesningsnotater osv.) vil være tillatt ved hjemmeeksamenen. Sist endret: 22. november 2012 Side 6 av 10

7 4 Undervisningsplan Forslag til undervisningsplan med tema for de ulike samlingene. Samling Tema Mulige forelesere 1 (September 2013) Dag 1: Introduksjon m.v.; Aktuelt lovverk Dag 2: Beredskapsorganisasjoners oppbygning og virkemåte; Det norske beredskaps- og krisehåndteringssystemet 2 (Oktober 2013) 3 (November/ desember 2013) 4 (Januar 2014) 5 (Februar/ mars 2014) Dag 1: Beslutningstaking i operative situasjoner; Operativ ledelse; Teamarbeid; Koordinering og strategisk ledelse Dag 2: Mediehåndtering; Casestudie av innsatsen 22. juli Dag 1: Prinsipper og metoder for beredskapsplanlegging; Evaluering og dimensjonering av beredskap Dag 2: Gjennomføring av ROS-analyser; Utarbeidelse og anvendelse av beredskapsplaner Dag 1: Menneskelige reaksjoner i krisesituasjoner; Planlegging og organisering av psykologisk kriseberedskap; Gjennomføring av psykologisk debriefing Dag 2: Læring innen beredskapsarbeid; Evaluering og læring av øvelser og hendelser/innsatser Dag 1: Planlegging og gjennomføring av øvelser; Praktiske øvelse: varsling/alarmering og skadested (modellbordøvelser) Dag 2: Praktiske øvelse: stab og lange/omfattende innsatser (modellbordøvelser) Dag 3: Praktisk øvelse: samvirkeøvelse (fullskalaøvelse) Innlevering av casestudie: Slutten av november 2013 Innlevering av beredskapsplan: Slutten av januar 2014 Innlevering av prosjektoppgave: Slutten av mars 2014 Hjemmeeksamen: Slutten av april 2014 Sist endret: 22. november 2012 Side 7 av 10

8 5 Aktuell litteratur Litteraturen i studiet deles inn i pensumlitteratur, som er obligatorisk lesing, og valgfri litteratur som kan leses for å få en mer utfyllende forståelse av temaene i faget. Litteraturen vil hovedsakelig være på norsk, med unntak av enkelte artikler og bokkapitler som vil være på engelsk. Nedenfor følger forslag til litteratur som kan inngå i pensumlitteratur og valgfri litteratur. 5.1 Pensum Furevik, E. (2012). Sivilbeskyttelsesloven: en praktisk og juridisk veileder. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 10. (178 sider) Politidirektoratet (2011). Politiets beredskapssystem del 1 (PBS 1): retningslinjer for politiets beredskap. Oslo: Politidirektoratet Kap. 3, 5, 6, 7, 8, 9, 11 og 12. (122 sider) Weisæth, L. & Kjeserud, R. (2007). Ledelse ved kriser: en praktisk veileder. Oslo: Gyldendal Akademisk Kap. 2, 3 og 4. (106 sider) Cedergårdh, E. & Winnberg, T. (2006). Utformning av ledningsorganisation. I: L. Fredholm & A.L. Göransson (Red.), Ledning av räddningsinsatser i det komplexa samhället. Karlstad: Räddningsverket. (48 sider) Comfort, L. K. & Kapucu, N. (2006). Inter-organizational coordination in extreme events: The World Trade Centre attacks, September 11, Natural Hazards, 39, s (18 sider) Sjõberg, M., Wallenius, C. & Larsson, G. (2006). Leadership in complex, stressful rescue operations: a qualitative study. Disaster Prevention and Management, 15(4), s (9 sider) Koobberltvedt, T. & Brun, W. (2007). Kognitive, affektive og selvregulerende mekanismer i operative risikosituasjoner. I: C. Moldjord, A. Arntzen, K. Firing, O. A. Solberg & J. C. Laberg, (Red.), Liv og lære i operative miljøer: Tøffe menn gråter!. Bergen: Fagbokforlaget. (19 sider) Flin, R. & Arbuthnot, K. (2002). Lessons from the hot seat. I: R. Flin & K. Arbuthnot (Red.), Incident command: tales from the hot seat. Aldershot: Ashgate. (23 sider) Flin, R. (1996). Sitting in the hot seat: leaders and teams for critical incident management. Chichester: Wiley Deler av kap. 4 (The stress of incident command). (33 sider) Flin, R., O Connor, P. & Crichton, M. (2008). Safety at the sharp end: a guide to nontechnical skills. Aldershot: Ashgate Kap. 3 (Decision-making). (24 sider) Brun, W. & Kobbeltvedt, T. (2006). Beslutningstaking i operative situasjoner. I: J. Eid & B. H. Johnsen (Red.), Operativ psykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (23 sider) Larsson, G. (2006). Operativ ledning. I: J. Eid & B. H. Johnsen (Red.), Operativ psykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (14 sider) Sist endret: 22. november 2012 Side 8 av 10

9 Johnsen, B. H. & Eid, J. (2006). Samhandling i operative team. I: J. Eid & B. H. Johnsen (Red.), Operativ psykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (16 sider) Eriksen, J. (2011). Krise- og beredskapsledelse: teamtrening. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Kap. 5 (Metoder for trening) og kap. 8 (Rammevilkår). (33 sider) Løvik, K. (2010). Øvelse gjør mester: planlegging, kommunikasjon og gjennomføring av øvelser. Kristiansand: Høyskoleforlaget Innledende del. (88 sider) Olsen, O. E., Mathiesen, E. R. & Boyesen, M. (2008). Media og krisehåndtering: en bok om samspillet mellom journalister og krisehånterere. Kristiansand: Høyskoleforlaget Kap. 5, 6, 7 og 8. (120 sider) McConnell, A. & Drennan, L. (2006). Mission impossible? Planning and preparing for crisis. Journal of Contingencies and Crisis Management, 14(2), s (11 sider) Perry, R. W. & Lindell, M. K. (2003). Preparedness for emergency response: guidelines for the emergency planning process. Disasters, 27(4), s (13 sider) Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget Kap. 1, 2, 3, 4, 7 og 8. (164 sider) Dyregrov, A. (2002). Psykologisk debriefing: hvordan lede gruppeprosesser etter kritiske hendelser. Bergen: Fagbokforlaget 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8. (97 sider) NOU 2012:14 (2012). Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning Kap. 2, 6, 7, 8, 9 og 19. (161 sider) Moldjord, C. (2007). Betydningen av å dele erfaringer i operative miljøer. I: C. Moldjord, A. Arntzen, K. Firing, O. A. Solberg & J. C. Laberg, (Red.), Liv og lære i operative miljøer: Tøffe menn gråter!. Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider) Sommer, M. (2013). Learning in emergency response work (PhD-thesis) Utvalgte deler. 5.2 Valgfri litteratur DSB (2012). Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. NSO (2012). Veiledning til forskrift om industrivern. Oslo: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. NSO (2011). Innsatsledelse på skadested. Oslo: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. NSO (2011). Beredskapsplanverk. Oslo: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. NSO (2011). Risikoanalyse. Oslo: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. NSO (2011). Øvelser. Oslo: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. DSB (2011). Veileder om enhetlig ledelsessystem (ELS): ved håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning. Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Sist endret: 22. november 2012 Side 9 av 10

10 DSB (1994). Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Direktoratet for sivilt beredskap. DSB (2011). Samfunnssikkerhet i arealplanlegging: kartlegging av risiko og sårbarhet. Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DSB (2005). Veiledning: øvelsesmodell i krisehåndtering for strategisk ledelse for fylker og kommuner. Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DSB/POD/Helsedir (2008). Øvingsveileder høringsutgave. Samarbeid Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Politidirektoratet, Helsedirektoratet. Løvik, K. (2010). Øvelse gjør mester: planlegging, kommunikasjon og gjennomføring av øvelser. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Løvik, K. (2007). Håndbok i informasjonsberedskap. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Eriksen, J. (2011). Krise- og beredskapsledelse: teamtrening. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Räddningsverket (2002). The elements of command & control: the general principles of command & control in fire and rescue operations. Karlstad: Räddningsverket. Lindell, M. K., Prater, C. & Perry, R. W. (2007). Introduction to emergency management. Hoboken: Wiley Kap. 8 (Myths and realities of disaster response). Flin, R. (2001). Decision making in crises: the Piper Alpha disaster. I: U. Rosenthal, R. A. Boin & L. K. Comfort (Red.), Managing crises: threats, dilemmas, opportunities. Springfield, Ill.: Charles C. Thomas. Crichton, M. T., Lauche, K. & Flin, R. (2005). Incident command skills in the management of an oil industry drilling incident: a case study. Journal of Contingencies and Crisis Management, 13(3), s DSB (2012). Evaluering av krisehåndteringen etter hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011, innenfor DSBs ansvarsområder. Tønsberg: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Helsedirektoratet (2012). Læring for bedre beredskap: helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli Oslo: Helsedirektoratet. DNK (2011). Bruk av Nødnett 22. juli Oslo: Direktoratet for nødkommunikasjon. Sist endret: 22. november 2012 Side 10 av 10