Positiv samhandling. Forebyggende strategier for å gjøre samhandling attraktivt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Positiv samhandling. Forebyggende strategier for å gjøre samhandling attraktivt"

Transkript

1 Positiv samhandling Forebyggende strategier for å gjøre samhandling attraktivt Monica og Anders, Hallingdal 2016

2 Dagens program - Litt repetisjon - Beskjeder instruksjoner og forventninger = krav - Generell og spesifikk ros - Atferdsbeskrivelser - Forsterkning av atferd - Avtalestyring - Om å forstå og håndtere motstand - Oppgaver - Lunsj og pauser

3 Forventninger Det du tror om meg, slik du er mot meg, hvordan du ser på meg, slik blir jeg (M.Jennes, i Tidlig hjelp til bedre samspill) Hvilke forventninger har personen til seg selv? Hvilke forventninger har vi til vedkommende? Liker vi vedkommende? Hva utstråler vi i samhandling med vedkommende?

4 Målrettet arbeidsprosess Holdninger Profesjonelt målrettet miljøarbeid Profesjonelle ferdigheter

5 Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 4. Evaluering av tiltaket 5. Nye målsettinger 5. Avslutning

6 Velge målatferd Hvor normalt er passe normalt for den som er litt unormal??

7 1. Målsettinger Mål skal være SMARTE Spesifikke Målbare Aksepterte Realistiske Tidsbestemte Enkle

8 Foranledning Atferd Konsekvens

9 Struktur og forutsigbarhet LOJALITET!

10 Positiv samhandling - hvorfor det? Straff og annen aversiv stimulering kan utøse emosjonelle responser og medføre at vi unngår den som straffer. Aggressiv atferd kan øke ved ekstinksjon og straff Krav, korrigere, overse, å si nei, begrense tilgang til noe ungdommen vil, sette foten ned ekstinksjon eller straff

11 Hva er et krav? Rydd inn etter deg! Har du ryddet inn etter deg? Når vi vet svaret er nei!!!! Hvordan har du hatt det i dag? Hva har du gjort på skolen i dag? Nå er det mat (slutt med noe gøy, kom og sett deg rolig ved bordet, spis rolig) Kom se på dagsplanen (slutt med noe gøy, rydd vekk det, kom til plan, gjøre noe annet)

12 Positiv samhandling 1. Ha det hyggelig sammen - Tips Finn aktiviteter personen liker, ikke ting vi mener de burde like. Dette krever en kartlegging, sett dere ned og skriv opp hva dere tror kan være gode aktiviteter å holde på med sammen. Gå litt forsiktig ut, det går an å kommentere små hverdagslige ting (istedenfor å stille spørsmål) prøv å få dette til å bli en del av samhandlingen Dersom personen reagerer på endringene og lurer på hva som skjer, eller hvorfor dere er sammen med dem mer enn før kan et godt svar for eksempel være: Jeg er bare interessert i hva du holder på med

13 Motivasjon

14 Beskjeder og instruksjoner

15 Beskjeder og Instruksjoner Hvor mange beskjeder gir vi til «vanlige barn» i en spesifikk samhandlingssituasjon pr. halvtime? Hvor mange gir vi til barn med spesielle behov (ASD/ADHD/PUH osv.)?

16

17 Positiv samhandling 2. Begrens antall beskjeder Er beskjeden nødvendig eller ikke?

18 Positiv samhandling 3. Vurder: Er beskjeden nødvendig!! Få kontakt. Huskeliste når man skal gi en beskjed Gå bort, se på, ta på og lignende. Unngå å rope fra annet rom eller lang avstand. Gi gjøre beskjed. Tenk neste ledd i kjeden. Unngå beskjed som blir for stort eller for langt frem i tid. Gi enkle og positive beskjeder. Beskriv hva du ønsker at personen skal gjøre (atferdsbeskrivelse) i stedet for å si hva det ikke skal gjøre. Det er en fordel at verbet er i begynnelsen av setningen; Legg bort telefonen, gå på verkstedet Tvetydige beskjeder er ofte vanskelig for personer med autismespekterforstyrrelser. Mange tror at en inngående forklaring øker sannsynligheten for at personen vil følge beskjeder, men ofte virker det motsatt. Gjenta beskjeden (hvis nødvendig) Gi hjelp til å gjennomføre beskjed (hvis nødvendig) Ros det å følge beskjed (selv om dere gir hjelp)

19 Hvordan gi beskjeder til personer med ASD Korte Spesifikke Begrens antall Først - Så om/watch?v=rxt5nwq UtVM

20 Model-læring

21 ROS Bra!

22 To typer ros Generell Ros som gis uavhenging av om atferd er tilstede i den aktuelle situasjonen her og nå. Atferdsspesifikk Ros som spesifiserer bestemt atferd som var/er tilstede i den aktuelle situasjonen. Hyggelig å gi hyggelig å motta! Mer effektiv for å endre atferd = øke forekomst!

23 Unngå Å kombinere ros med beskjeder Dere kom til middagsbordet med en gang dere ble bedt om det. Det er flott. Men hva med å vaske hendene først neste gang? Å kombinere ros med kritikk Det er fint at du reier opp senga di, men du har gjort det feil. Se hvor bulkete den er, du må først begynne med lakenet Å kombinere ros med sarkasme Du er så flink til å klatre at du ser ut som en apekatt «Spesielt viktig når personen som roses er en person med ASD!»

24

25

26 Uttalte holdninger om bruk av ros i klasserommet Hva hindrer dere i å bruke ros? Det oppleves som litt unaturlig og kunstig Noen barn er vanskelig å rose for de viser så negativ og problematisk atferd Vi har en slitsom og stressende arbeidssituasjon Det er uvant jeg har liten erfaring Tiden strekker ikke til Elevene blir avhengig av ros Ros bidrar til at elevene blir styrt av ytre bekreftelse og motivasjon Vi tar elevens atferd og prestasjoner for gitt og synes ikke det er nødvendig å rose dem Vanlig folkeskikk trenger man ikke å rose

27 Det er ganske vanskelig å bare rose eller bare si noe hyggelig...og hvordan i all verden kan vi gjøre det når vi jobber for en som ikke snakker?

28 Hyggelig? お会いできてとても素敵 niin mukava pukeutua olet zo fijn je rustig zitten en geleverd, ik waardeer het

29 Hyggelig? Du er flink til å tegne Bra du kom raskt til bordet Så hyggelig å se deg i dag!

30 Goodwill banken (og lignende)

31 Atferdsbeskrivelser Beskrivende kommentarer; løpende kommentarer på barnets aktiviteter. Beskrivende kommentarer er mer effektive enn spørsmål når man vil stimulere barns språkutvikling. Foreldre opplever ofte at barnet etter en stund begynner å imitere det deltagerne sier i leken. F. eks toget kjører over brua, du setter den gule klossen oppå den blå osv.

32 Dette kan være effektivt!

33 Hva forbinder dere med ATFERDSANALYSE?

34 Anvendt Atferdsanalyse SE MO SD O SR P Setting Events Motivasjonelle operasjoner Diskriminative Stimuli Prompts Operant Forsterkende hendelser

35 Hvorfor vi gjør vi noe om igjen? I veldig stor grad gjør vi ting fordi det har FUNKA FØR UNDER LIGNENDE BETINGELSER Funka før atferd er tidligere blitt forsterket Lignede betingelser SD tegn på at atferden sannsynligvis kommer til å funke

36 Hva er en positiv forsterker? En positiv forsterker er et gode (stimulus) som blir tilført etter en bestemt atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på positive forsterkere: Penger, gjenstander/ting, verbal ros/skryt eller anerkjennelse, sosial kontakt/sosiale relasjoner, poeng/tokens, mat, drikke

37 Hva er en negativ forsterker? En negativ forsterker er et ubehag (stimulus) som fjernes etter en bestem atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på negative forsterkere: Unngåelse av krav eller unngåelse av ubehag (aversive stimuli)

38 Potente forsterkere En forsterker (enten positiv eller negativ) er ikke en forsterker dersom den ikke sannsynliggjør økning i forekomst av en bestemt atferd (målatferd), eller en gruppe atferder. Altså, ingen økning i målatferd ikke riktig forsterker!

39 Eksempler på atferd opprettholdt av Motivasjonelle operasjoner MO forsterkere: Foranledning S D Atferd R Forsterker/kons ekvens S R+ /S R- Er sulten Mat tilgjengelig Spiser mat Blir mett Er kvalm Toalett tilgjengelig Kaster opp Kvalmen forsvinner Er mørkeredd Mørkt i rommet Slår på lyset Redsel opphører Krav om å gjøre oppgave Krav om å gjøre oppgave Krav om å gjøre oppgave Utfører oppgave Utfører oppgave Nekter å utføre oppgave Får ros av personalet Får klistremerke (token) Krav opphører

40 Når man forsterker atferd må man være sikker på Man må være sikker på om man forsterker en ønsket atferd eller om man forsterker uønsket atferd! Er det positiv forsterkning eller negativ forsterkning man driver med? Er det elevens atferd som forsterkes eller er det din egen atferd som blir forsterket?

41 Tegnøkonomi

42 Hva er tegnøkonomi? Tegnøkonomi er et kunstig motivasjons-system Systematisert formidling av forsterkere (belønning) knyttet opp mot bestemte målatferder. Et tegnøkonomisystem består av tokens, eller betingede forsterkere. De betingede forsterkerne (tokens) kan på et bestemt tidspunkt veksles inn i en sluttforsterker. Tegnøkonomi kan øke sannsynligheten av atferdsforekomst (dersom forsterkeren er potent). Tegnøkonomi kan være et godt verktøy dersom barnet/ungdommen ikke klarer å vente på en forsterker. Viktig: I et tegnøkonomi-system er det svært viktig at eleven kjenner betingelse for å oppnå sluttforsterker, samt at eleven vet hva som er sluttforsterker!

43 Introduksjon av tegnøkonomi Tilpass tegnøkonomisystemet til personen som skal motiveres mht; Kriterier for opptjening av token Antall token for fullt brett Utforming Introduser fullt brett, deretter kan ett og ett token fjernes for å lære vedkommende at fullt brett er kriteriet for innveksling av forsterker baklengs kjeding

44 Eksempler

45 Avtalestyring

46 Felles for atferdsavtaler- enkle eller komplekse Atferdsavtaler skal hjelpe oss med å øke forekomst av underskuddsatferd og/eller redusere forekomst av overskuddsatferd Elementer som må spesifiseres: Hvilke oppgaver og/eller problematferder avtalen gjelder for Når oppgaven skal være utført/ hvor lenge en problematferd ikke skal forekomme Hvilke forsterkere/ belønninger som skal brukes/ hvordan forsterkning skal foregå Hvordan personens følging av atferdsavtalen skal registreres

47 Eksempler

48 Avtalestyring Ett av flere tegnøkonomisystemer, utviklet i arbeid med mennesker som har autisme, utviklingshemming og/eller psykiske lidelser. Til hensikt å bidra til struktur, etablere stimuluskontroll over oppgaver, sikre forsterkning/ belønning for gjennomføring Utviklet ved Hab-V Oppland, tidlig 90-tall (Jonny Finstad, Even Skavhaug og Terje Gundhus) - Avtalestyring- en beskrivelse av Jonny Finstad, Diskriminanten 2/01 -Holden & Finstad (red.): Atferdsavtaler- Et hjelpemiddel for å velge hensiktsmessig atferd, Gyldendal akademisk Avtalestyring (Finstad, 2001) -Atferdskontrakter (Cooper, Herron & Heward, 2007) -Atferdsavtaler (Holden & Finstad, 2010)

49

50 Bakgrunn for utvikling av avtalestyring Behov for et system som ikke krever nærvær av andre Målgruppe som anser tradisjonelle dagsplaner og tegnøkonomisystemer som banale Behov for et system som kan opptre selvforsterkende Systemet ansvarliggjør personen selv

51 Atferdsavtaler/ avtalestyring er anvendt med Voksne i gråsone (psykiatri habilitering) Personer som er langtidsinnlagt i psykiatri Mennesker med lett - moderat grad av psykisk utviklingshemming Personer med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Personer som er vanskelig å fysisk veilede/ håndlede Personer som manipulerer verbalt Personer som viser problematferd under negativ forsterkningskontroll Personer som kan, men ikke vil I hjemmet I skole På arbeidsplasser I barnevern Bofellesskap Friomsorg/ kriminalomsorg Rusbehandling Suksess er mer avhengig av systemets utforming enn av klientens diagnose eller alder Ingen fasit for utforming, men noen bærende prinsipper DRO : Differensiell forsterkning av annen (other) atferd

52 Intensjoner med avtalestyring Målsetting: lære å Planlegge Gjennomføre Evaluere egen hverdag

53 Progresjon Intensjoner forts Regelstyring gjennom detaljerte avtaler. Tjenesteytere/ foreldre/lærere/ andre legger rammen for planen Personen selv får gradvis større ansvar for bør - oppgaver Selvadministrert avtaleplan

54 Fordeler ved avtalestyring Klient/elev kan påvirke sin egen hverdag Klient/elev må ta konsekvensen av egne valg ADL-, akademiske- og sosiale ferdigheter kan innlemmes i planen Fokus blir satt på mestring/ gjennomføring av oppgaver og fravær av avvik Lite inngripende tiltak Endrer diskriminativ kontroll for utføring av oppgaver

55 Atferdsavtaler/ avtalestyring Atferdsavtalen skal etablere diskriminativ kontroll over beskrevne oppgaver/ferdigheter Ikke statisk Klienten/ eleven er aktivt med på utformingen Fleksibilitet tilstrebes Gradvis overgang til selvadministrert avtaleplan er ønskelig

56 Noen bærende prinsipper Fokus på hva eleven skal gjøre mer av, ikke mindre av Fokus på ferdigheter og prososial atferd Øke motivasjon, ha noe personen er villig til å jobbe for Tegnøkonomi er en del av systemet. Eksplisitte/ tydelige sammenhenger mellom hendelser Bidra til langsiktig måloppnåelse, og ikke bare kortsiktige gevinster Tilpasse systemet individuelt Ikke for høye krav, man må beholde motivasjonen Sikrer konsistent behandling Sikrer involvering, krever aktiv deltaqelse og selvevaluering Opplevelse av kontroll gjennom valg og påvirkning Bidra til opprettholdelse av selvkontroll

57 Valg av forsterkere Helt avhengig til å ha god kjennskap til hva barnet/den voksne er interessert i/ opptatt av. Variasjoner mellom personer Variasjoner hos en og samme person Deprivasjon, ved liten eller ingen tilgang Metning, stor tilgang på en forsterkere Verdien av lærte forsterkere (eks penger) blir større når de gir tilgang på ønskede primære forsterkere

58

59 Eksempel på forsterkere Aktiviteter/ materielt Få gå på butikken alene og handle for 10 kroner Få bestemme ting man vanligvis ikke kan bestemme Hvilken TV-kanal mor og far må se på kl Få være oppe en ½ time lengre enn avtalt på en hverdag Invitere Jens hjem for å spille Gameboy, Kari får ikke være med Få samtale med viktige personer som vanligvis ikke er tilgjengelige for personen Klage på læreren til rektor, Samtale med Helse og Sosialsjefen i kommunen Slippe å gjøre spesifisert skal-oppgave og allikevel få poeng Få fri første time på torsdag, Slippe å være med i gym

60 Samtale med IT-ansvarlig på skolen 150 poeng Dagstur til Sverige 600 poeng Invitere med 2 kamerater på McDonalds. Mamma spanderer 350 poeng 100

61 Eksempler lay out Billettsystemer Forsterkere som ikke kan formidles umiddelbart Kan gi større opplevelse av kontroll og således være mer effektive Overraskelser Puslespill Bokstaver i 6 konvolutter L V I O T I Fleksibelt reisemål (kart) Ved levering av denne billetten til mor/far før vanlig leggetid, kan jeg være oppe ½ time lenger. Gjelder selv om det er skole dagen etter.

62 Organisering av oppgaver Fleksibilitet: Ikke faste oppgaver hva som er bør/skal Skal-oppgaver (Ikke mer enn 3) Oppgaver som er forpliktende Kjennetegnes ved at manglende gjennomføring påvirker andre dager/avtaler etc. (prioritert målsetning)

63 organisering av oppgaver forts. Bør-oppgaver (oftest velge 6, blant flere alternativer) Oppgaver som primært er viktig for eleven selv Kjennetegnes ved at de kan utsettes eller hoppes over uten at dette gir store konsekvenser for personen selv eller andre (med det første )

64 Alene eller Sammen med Oppgaver kan defineres som alene eller sammen med ut fra disse kriteriene; oppgavens attraktivitet selvstendighetsgrad oppgaven skal ha en sosial funksjon det er ønskelig å sjekke gjennomføring Poengsetting gjøres utfra hvilket valg miljøet ønsker at personen skal ta

65 Skal-oppgaver: Være på skolen innen klokka 8: Være i seng innen klokka 21: Stille på avtalemøte 100 Verdi Bør-oppgaver: Stå opp innen 07:00 20 Vaske ansikt og hender på morgenen 10 Spise frokost 10 Pusse tenner etter frokost 20 Re opp senga 10 Ta av jakka når du kommer inn til time 10 Ta av lua når du kommer inn til time 10 Henge nøkkelen på knaggen 10 Gjennomføre skolemøte 20 Spise opp skolematen 10 Pakke sekken med en gang du får beskjed 10 Hente lærer på lærerværelset hvis klasseromsdøra er låst 10 Skoleoppgave: 10 Skoleoppgave: 10 Skoleoppgave: 10 Gå rett hjem når skolen er slutt 10 Henge opp jakka i gangen 10 Henge nøkkelen på kjøkkenet 10 Ta matpakke og eventuelt flaske ut av sekken 10 Gjennomføre ettermiddagsmøte 10 Begynne å spise kveldsmat senest klokken 20:00 20 Legge skittentøy under benken 10 Vaske deg på hender, ansikt og nedentil 10 Dusje ( to dager i uka) 10 Gjennomføre ART-trening jmf plan 20 Verdi Komme på møte når de voksne sier i fra Bli med støttekontakt 20 Ringe til Anton eller Gisle Gå med søppel Gjøre lekser Hente post Bli med på butikken

66 Progresjon i oppgaver Start med oppgaver personen allerede gjennomfører Lag oppgaver som kan utføres kort tid etter at avtalen er inngått Lukke døra etter møtet Start gjerne med oppgaven Komme på møte klokken 12:00/ når klokka ringer Vanskelighetsgrad økes etter hvert

67 Spesifiseringer av mestring Vurder: Hva, Hvordan, Når/Hvor lenge, Hvem Eks: Rydde rommet før klokken 18:00 på fredag, og huske å støvsuge under senga. Eks: Gi mamma eller pappa en klem når de kommer inn på soverommet etter at du har lagt deg, og si Natta og/eller Glad i deg Husk: En avtale er en avtale! Ikke trekk i poeng, dersom man i ettertid ser at man burde ha spesifisert tydeligere kriterier for mestring. Er oppgaven utført som beskrevet, formidles det poeng.

68 Prinsipper ved poengsetting Status - skal eller bør (ofte fra på skal, og fra 2-10 på bør ) Hvor viktig er oppgaven for miljøet akkurat nå? Er det høy- eller lavsannsynlighet oppgave? Høysannsynlig oppgave- mange poeng under oppstart og få poeng etter hvert. ) Skal oppgaven ha en sosial funksjon alene/sammen med Poengsettingen må ansees som veiledende. Det er et mål i seg selv at denne skal forandres NB! Totalverdi av bør - oppgaver skal ikke kunne erstatte èn skal-oppgave

69 SØNDAG / - kl.: PERIODEFORSTERKER: PRIS: Skal oppgaver Verdi Poeng Stille på møtet når timeren ringer etter besøket 100 Rydde av bord, sette i oppvaskemaskin etter middag 100 Bør oppgaver Velg minimum 4 Verdi Poeng Være med når tante og Per skal hentes på ferja 20 Tilby Per å spille Ludo, spille dersom Per sier ja 20 Gi tante en klem når hun skal reise hjem 20 Handle på kiosken (kun fra lista): Med Per 20p / Alene 10p 20/10 Gjøre èn av leksene på arbeidsplanen 10 POENG TJENT I DAG - PRIS PERIODEFORSTERKER = OVERFØRES TIL BONUSSØYLER

70

71 MOTSTAND

72 Hvorfor gjør de det?» Ønske om annen aktivitet» Ønske om å unngå aktivitet» Ønske om å bli sett» Ønske om å få være i fred» Ønske om å bli forstått» Ønske om å slippe (eller endre) krav» Ønske om hjelp/bistand» Ønske om å kommunisere/forandre på/avlede smertetilstander

73 Hva gjør vi når Per uten språk kaster oss ut? NCR? Beriket miljø?

74 Kartlegge årsaker Sosial kontroll

75 Struktur og forutsigbarhet LOJALITET!

76 Takk for i dag! Anders.Johansen@siv.no monica.s.donnum@vestreviken.no

Avtalestyring. En kompleks atferdsavtale. Gundhus & Laursen, avd. for Nevrohabilitering

Avtalestyring. En kompleks atferdsavtale. Gundhus & Laursen, avd. for Nevrohabilitering 1 Avtalestyring En kompleks atferdsavtale 2 Enkle atferdsavtaler (Holden & Finstad, 2010) En skriftlig eller muntlig avtale mellom 2 eller flere personer Gjelder som oftest bare en handling/atferd Handlingen/atferden

Detaljer

Bruk av atferdsavtaler i barnevernet

Bruk av atferdsavtaler i barnevernet Bruk av atferdsavtaler i barnevernet Terje Gundhus, Are Molund, Khurram Ali og Monica Vandbakk Introduksjon av Voksenliv Voksenliv er et boetableringstiltak som tilbyr ungdom mellom 16 og 23 år med ulike

Detaljer

Atferdsavtaler og tegnøkonomi. Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Atferdsavtaler og tegnøkonomi. Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF Atferdsavtaler og tegnøkonomi Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF Tegnøkonomi Samling av tokens (tegn) som kan byttes inn i forsterkere (goder).

Detaljer

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1

11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler

Detaljer

Forsterkerkartlegging

Forsterkerkartlegging Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)

Detaljer

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud

Detaljer

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert

Detaljer

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering

Detaljer

ARBEID MED FORSTERKNING

ARBEID MED FORSTERKNING ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning

Detaljer

Veiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi

Veiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi Veiledning i hjemmet Hva slags saker har vi «Krise» saker (andre har vært inne i bildet, men ikke fått det til) Skolevegringssaker Problematferd Barnevernssaker (på den ene eller andre siden av barnevernsbordet)

Detaljer

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis

Detaljer

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose

Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål

Detaljer

Symposium: Enkelt og greit

Symposium: Enkelt og greit Symposium: Enkelt og greit Chair: Ulf Larsen Stein M. Andersen Jan-Ivar Sållman Henning Bech Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling Mange tror behandling etter atferdsanalytiske prinsipper er komplisert

Detaljer

Avtalestyring i skolen.

Avtalestyring i skolen. Avtalestyring i skolen. Elisabeth Lie Avtalestyring. Målperson Problematikk Historikk Tiltak Resultater 1 Målperson. autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming(?) kan lese, skrive og regne (+-x) snakker

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune

Ljungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening

Detaljer

Etablering av grunnleggende språkferdigheter

Etablering av grunnleggende språkferdigheter Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet

Detaljer

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side

Detaljer

Kan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra. arbeidshverdag?

Kan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra. arbeidshverdag? Kan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra til økt selvstendighet i egen arbeidshverdag? Stian Midtgaard Sandberg Arbeidsleder Bachelor i læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse Linda Stadsøy Grjotheim

Detaljer

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig

Detaljer

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Atferdsproblemer: Gjør det som virker Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller

Detaljer

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:

Detaljer

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Målretta arbeidsprosesser. Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne

Målretta arbeidsprosesser. Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne Målretta arbeidsprosesser Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne Monica og Anders - Drammen & Nedre Eiker, 2018 Dagens program - Målretta miljøarbeid - Holdninger - Kommunikasjon - Atferdsanalytiske

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring. Nafoseminaret Storefjell, 07.05.10 Jørn Isaksen, Sykehuset Innlandet Are Karlsen, Bufetat - I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn

Detaljer

Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland

Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland 1 Agenda Prolog en mislykket etablering Del 1 Planlegging og etablering Del 2 Data, erfaringer og veien videre 2 PROLOG EN MISLYKKET ETABLERING 3 Prolog en mislykket

Detaljer

Læring og skadeavverging. Karl Kristian Indreeide. Problem

Læring og skadeavverging. Karl Kristian Indreeide. Problem Læring og skadeavverging Karl Kristian Indreeide Problem Mangelfull analyse når det gjelder 1. Forholdet mellom skadeavverging og læring 2. Læring i nødssituasjoner ( læring under skadeavverging) Fører

Detaljer

Funksjonell kommunikasjonstrening

Funksjonell kommunikasjonstrening Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige

Detaljer

Kartlegging og funksjonelle analyser

Kartlegging og funksjonelle analyser Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Landskonferanse om Down syndrom 2016

Landskonferanse om Down syndrom 2016 Landskonferanse om Down syndrom 2016 Forelesning til foreldre Forelesere Åsne Sandvik og Ellen Crook Agenda for dagen Om Kapellveien Foreldrekurset Pause Temaene i foreldrekurset- kort presentert Pause

Detaljer

Elevenes læringsmiljø

Elevenes læringsmiljø Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Hvordan starte en Stafettlogg?

Hvordan starte en Stafettlogg? Hvordan starte en Stafettlogg? Veileder Når skal du opprette stafettlogg? Stafettlogg opprettes på nivå 1. Dette beskrives i Handlingsveilederen. Handlingsveilederen finner du på følgende måte: 1. Bruk

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier

Detaljer

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning

En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.

Detaljer

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet

Detaljer

Kasus: Tjenestemottaker i 30årene, med lett grad av utviklingshemning Sognsveien 66, bydel Nordre Aker

Kasus: Tjenestemottaker i 30årene, med lett grad av utviklingshemning Sognsveien 66, bydel Nordre Aker Erfaringer med etablering og bruk av avtalestyring i bolig Kasus: Tjenestemottaker i 30årene, med lett grad av utviklingshemning Sognsveien 66, bydel Nordre Aker Foredragsholder Om meg Mari Eriksen Utdannet

Detaljer

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen

Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Hovedformål med foreldreveiledning: å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer

Detaljer

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15 Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler

Detaljer

Målretta arbeidsprosesser. Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne

Målretta arbeidsprosesser. Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne Målretta arbeidsprosesser Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne Monica og Anders - Hallingdal 2016 Dagens program - Målretta miljøarbeid - Holdninger - Kommunikasjon - Atferdsanalytiske grunnbegreper

Detaljer

Konferanse. Karl Kristian Indreeide

Konferanse. Karl Kristian Indreeide Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse. Are Karlsen

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse. Are Karlsen Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Are Karlsen Agenda Tre påstander To feller Tolv råd Still spørsmål, kommenter og avbryt meg! Skal vi endre barns atferd må vi starte med å endre det vi selv gjør!

Detaljer

Selvendring. Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013

Selvendring. Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013 Selvendring Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013 Mål med dagen Vise hvordan dere kan; lage og gjennomføre varige endringer på viktige områder i livet Noen ganger kan

Detaljer

Smarte virkemidler i arbeid med mennesker. Are Karlsen & Jørn Isaksen

Smarte virkemidler i arbeid med mennesker. Are Karlsen & Jørn Isaksen Smarte virkemidler i arbeid med mennesker Are Karlsen & Jørn Isaksen Temaer En påstand Tolv kjennetegn ved virkningsfulle tiltak Ti virkningsfulle pedagogiske verktøy Etiske betraktninger og avsluttende

Detaljer

Ingen poeng? Hva er poenget med det?!

Ingen poeng? Hva er poenget med det?! Ingen poeng? Hva er poenget med det?! Skal-oppgaver: 10 poeng. Bør-oppgaver: 1-5 poeng Dagsbelønninger Bilkort Platekort Poengstaver Tavla Poengsøyle Prissøyle 3 bonussøyler Skal vi droppe alt dette?!

Detaljer

- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring

- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring - positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring Informasjonshefte for Breidablikk SFO 2 VELKOMMEN TIL OSS! Dette er Breidablikk SFO sitt informasjonshefte. Her finner du mye som er nyttig

Detaljer

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1

Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt

Detaljer

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA! Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser

Detaljer

vs. Kontingensformet atferd

vs. Kontingensformet atferd vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer

Detaljer

Tiltak basert på tegnøkonomi og ukeplan for å øke deltagelse i ADLferdigheter hos en person på 14 år. (Scaniaavtalen)

Tiltak basert på tegnøkonomi og ukeplan for å øke deltagelse i ADLferdigheter hos en person på 14 år. (Scaniaavtalen) Tiltak basert på tegnøkonomi og ukeplan for å øke deltagelse i ADLferdigheter hos en person på 14 år. (Scaniaavtalen) Erkki Rustad 1 og Ole Dahl 2 1 Høgskolen i Lillehammer/Lillehammer kommune, og 2 Høgskolen

Detaljer

Utfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger

Utfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger Utfordrende atferd Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger Fra hyppig og alvorlige former for avvisning - til godt samvær og

Detaljer

Au pair-uten rettigheter eller på like fot?

Au pair-uten rettigheter eller på like fot? Au pair-uten rettigheter eller på like fot? Au Pair Ordningen Au pair avtalen ble formalisert av Europarådet i 1969. Formålet med au pair ordningen er kulturutveksling. Som au pair kan unge mennesker øke

Detaljer

Glennes Kurskatalog 2018

Glennes Kurskatalog 2018 Glennes Kurskatalog 2018 Tittel Dato tid Foreleser PRT for slekt og venner 04.05.2018 0900-1200 Alvdis Roulund Forutsetninger for å lykkes i samhandling med barn med høyt fungerende autisme i barnehageog

Detaljer

Jærbarnehagen. OVERGANGS PLAN FOR JÆRBARNEHAGEN FUS as

Jærbarnehagen. OVERGANGS PLAN FOR JÆRBARNEHAGEN FUS as Jærbarnehagen OVERGANGS PLAN FOR JÆRBARNEHAGEN FUS as Overganger Vi skal ha overgangs planer for at alle ansatte skal vite om, og kjenne våre rutiner på dette. For at alle skal kunne svare og handle likt.

Detaljer

Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme Aasa Skartveit Stavanger kommune Om gutten 12 år Diagnoser: Lett utviklingshemning (IQ 70), autisme, ADHD Språk er innlært og

Detaljer

Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad

Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad Presentasjon av Camilla Harangen, Miljøterapeut Bolig Schu. Disposisjon Presentasjon av målperson Roterende dagsplansystem

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander

Detaljer

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.

Detaljer

Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning

Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Kai-Ove Ottersen Spesialvernepleier Habiliteringstjenesten i Hedmark Eleven Jente, 15 år Moderat psykisk utviklingshemning

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

PALS PÅ UNGSOMSSKOLEN TVERLANDES SKOLE

PALS PÅ UNGSOMSSKOLEN TVERLANDES SKOLE PALS PÅ UNGSOMSSKOLEN TVERLANDES SKOLE To perspektiver Det elevene forbinder PALS med Bra kort og belønninger Tydelige regler og innlæring av disse Lærerne er mer hyggelig de som har hatt PALS lengst Det

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208

Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208 Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208 Glenne regionale senter for autisme www.glennesenter.no En del av Sykehuset i Vestfold,

Detaljer

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009 DANNELSESTRAPP en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole i Lindesnes kommune Innledning: Oppvekst- og kulturetaten har arbeidet med hvordan hver enhet kan tilrettelegge for å nå målsetningene i kommuneplanen

Detaljer

Målrettet miljøarbeid og arbeid

Målrettet miljøarbeid og arbeid Målrettet miljøarbeid og arbeid Chris Safari Arbeidsleder Vernepleier m/ master i Folkehelsevitenskap NAFO-Seminaret 2019 Innhold Fossheim; Avd. Aktiv Hverdag Casepresentasjon Arbeidsplan, atferdsavtale

Detaljer

Storefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon

Storefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning

Detaljer

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette

Detaljer

Mye er sagt om oppdragelse

Mye er sagt om oppdragelse Virkningsfull barneoppdragelse Oppdragelse basert på atferdsanalytiske prinsipper for foreldre, barnehage og skoleansatte Jørn Isaksen og Are Karlsen NAFO seminaret 25.04.09 Mye er sagt om oppdragelse

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo 2016/2017 Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn

Detaljer

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Jesper Halvårsplan høsten 2009 Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).

Detaljer

Hvem kan bestemme hva om meg og mitt liv?

Hvem kan bestemme hva om meg og mitt liv? Hvem kan bestemme hva om meg og mitt liv? - kan vi snakke om det? Monica Stolen Dønnum SUA Hva handler dette om? Menneskeverd og menneskerettigheter Autonomi, selvstyre Frihet Selvbestemmelse Brukermedvirkning

Detaljer

Rollespill i personalopplæring. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1

Rollespill i personalopplæring. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1 Rollespill i personalopplæring Hvordan og hvorfor Side 1 Ullevålsveien 34 Et byomfattende kommunalt botiltak for utviklingshemmede og andre med store atferdsavvik Syv beboere med 2-1 eller 1-1 bemanning

Detaljer

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15

Hvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15 Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små

Detaljer

Tre år med underholdning

Tre år med underholdning Tre år med underholdning Løsninger og strategier i det faglige tilbudet til en utviklingshemmet mann Person/historikk 20 år Tourette syndrom Psykisk utviklingshemming Sosial Pratsom Aktiv Hjemme til fylte

Detaljer

18.02.15. Foreldremøte

18.02.15. Foreldremøte 18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes

Detaljer

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.

Detaljer

ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER

ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER SVARE PÅ NÅR SPØRSMÅL INGER KARIN ALMÅS, SIGMUND ELDEVIK OG SVEIN EIKESETH INTRAVERBAL En verbal stimulus som fremmer en verbal respons som ikke har en punkt-til

Detaljer

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015. Samarbeid Selvkontroll Respekt

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015. Samarbeid Selvkontroll Respekt Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015 Samarbeid Selvkontroll Respekt Hva er et godt læringsmiljø? Et godt læringsmiljø kjennetegnes av forutsigbarhet, god organisering, felles

Detaljer

Målsettinger og målvalg

Målsettinger og målvalg Målsettinger og målvalg Trude Hoksrød emaa- dama Metoderekka vernepleierens arbeidsmodell 1. Vi har et problem! Definer det! 2. Omfang? Varighet? Hyppighet? Tell det! 3. Hvordan kan vi løse det? Teori!

Detaljer

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2017/2018. Samarbeid Selvkontroll Respekt

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2017/2018. Samarbeid Selvkontroll Respekt Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2017/2018 Samarbeid Selvkontroll Respekt Hva er et godt læringsmiljø? Et godt læringsmiljø kjennetegnes av forutsigbarhet, god organisering, felles

Detaljer

Veileder for oppstart av Stafettlogg

Veileder for oppstart av Stafettlogg Veileder for oppstart av Stafettlogg Ungdomstrinn HAUGESUND KOMMUNE 1 Undringssamtalen: Inviter foreldre til en samtale om din undring. Her skal det ikke foreligge dokumenter. Det er en åpen samtale rundt

Detaljer

Bruk av atferdsavtaler

Bruk av atferdsavtaler Bruk av atferdsavtaler Behandling av angrep og uro hos gutt med ADHD Tjenestemottakeren Gutt ca. år ved henvisningstidspunktet Presterte tilnærmet normalt i flere fag, men hadde også åpenbare hull, særlig

Detaljer

Motivasjon og mestring i matematikk

Motivasjon og mestring i matematikk Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse

Detaljer

Min dag SPOR 1 og 2 A1. Min dag 9. Min dag Gyldendal Norsk Forlag. 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord.

Min dag SPOR 1 og 2 A1. Min dag 9. Min dag Gyldendal Norsk Forlag. 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord. Min dag SPOR 1 og 2 A1 Min dag 8 Min dag Min dag 9 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord. Min dag spiser Min dag Gyldendal Norsk Forlag SIDE 1 Min dag SPOR 1 og 2 A1 3 Se på

Detaljer

1. Ansettelseskommune:

1. Ansettelseskommune: 1. Ansettelseskommune: 100% 90% 80% 70% 60% 50% 48,1% 51,9% 40% 30% 20% 10% 0% Drammen kommune Nedre Eiker kommune 1. Ansettelseskommune: Navn Drammen kommune 48,1% Nedre Eiker kommune 51,9% N 108 2. Utdanning:

Detaljer

KL. 09.30 Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL. 11.30 Lunsj, Bleieskift & klargjøring til å sove, pottetrening

KL. 09.30 Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL. 11.30 Lunsj, Bleieskift & klargjøring til å sove, pottetrening HVORDAN ER DAGEN PÅ EN SMÅBARNSAVDELING? KL. 07.00 Barnehagen åpner Kl. 08.30 Frokost Kl. 09.00 Tannpuss, samling KL. 09.30 Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL. 11.30 Lunsj, Bleieskift & klargjøring

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer