Positiv samhandling. Forebyggende strategier for å gjøre samhandling attraktivt
|
|
- Martha Stine Gundersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Positiv samhandling Forebyggende strategier for å gjøre samhandling attraktivt Monica og Anders, Hallingdal 2016
2 Dagens program - Litt repetisjon - Beskjeder instruksjoner og forventninger = krav - Generell og spesifikk ros - Atferdsbeskrivelser - Forsterkning av atferd - Avtalestyring - Om å forstå og håndtere motstand - Oppgaver - Lunsj og pauser
3 Forventninger Det du tror om meg, slik du er mot meg, hvordan du ser på meg, slik blir jeg (M.Jennes, i Tidlig hjelp til bedre samspill) Hvilke forventninger har personen til seg selv? Hvilke forventninger har vi til vedkommende? Liker vi vedkommende? Hva utstråler vi i samhandling med vedkommende?
4 Målrettet arbeidsprosess Holdninger Profesjonelt målrettet miljøarbeid Profesjonelle ferdigheter
5 Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 4. Evaluering av tiltaket 5. Nye målsettinger 5. Avslutning
6 Velge målatferd Hvor normalt er passe normalt for den som er litt unormal??
7 1. Målsettinger Mål skal være SMARTE Spesifikke Målbare Aksepterte Realistiske Tidsbestemte Enkle
8 Foranledning Atferd Konsekvens
9 Struktur og forutsigbarhet LOJALITET!
10 Positiv samhandling - hvorfor det? Straff og annen aversiv stimulering kan utøse emosjonelle responser og medføre at vi unngår den som straffer. Aggressiv atferd kan øke ved ekstinksjon og straff Krav, korrigere, overse, å si nei, begrense tilgang til noe ungdommen vil, sette foten ned ekstinksjon eller straff
11 Hva er et krav? Rydd inn etter deg! Har du ryddet inn etter deg? Når vi vet svaret er nei!!!! Hvordan har du hatt det i dag? Hva har du gjort på skolen i dag? Nå er det mat (slutt med noe gøy, kom og sett deg rolig ved bordet, spis rolig) Kom se på dagsplanen (slutt med noe gøy, rydd vekk det, kom til plan, gjøre noe annet)
12 Positiv samhandling 1. Ha det hyggelig sammen - Tips Finn aktiviteter personen liker, ikke ting vi mener de burde like. Dette krever en kartlegging, sett dere ned og skriv opp hva dere tror kan være gode aktiviteter å holde på med sammen. Gå litt forsiktig ut, det går an å kommentere små hverdagslige ting (istedenfor å stille spørsmål) prøv å få dette til å bli en del av samhandlingen Dersom personen reagerer på endringene og lurer på hva som skjer, eller hvorfor dere er sammen med dem mer enn før kan et godt svar for eksempel være: Jeg er bare interessert i hva du holder på med
13 Motivasjon
14 Beskjeder og instruksjoner
15 Beskjeder og Instruksjoner Hvor mange beskjeder gir vi til «vanlige barn» i en spesifikk samhandlingssituasjon pr. halvtime? Hvor mange gir vi til barn med spesielle behov (ASD/ADHD/PUH osv.)?
16
17 Positiv samhandling 2. Begrens antall beskjeder Er beskjeden nødvendig eller ikke?
18 Positiv samhandling 3. Vurder: Er beskjeden nødvendig!! Få kontakt. Huskeliste når man skal gi en beskjed Gå bort, se på, ta på og lignende. Unngå å rope fra annet rom eller lang avstand. Gi gjøre beskjed. Tenk neste ledd i kjeden. Unngå beskjed som blir for stort eller for langt frem i tid. Gi enkle og positive beskjeder. Beskriv hva du ønsker at personen skal gjøre (atferdsbeskrivelse) i stedet for å si hva det ikke skal gjøre. Det er en fordel at verbet er i begynnelsen av setningen; Legg bort telefonen, gå på verkstedet Tvetydige beskjeder er ofte vanskelig for personer med autismespekterforstyrrelser. Mange tror at en inngående forklaring øker sannsynligheten for at personen vil følge beskjeder, men ofte virker det motsatt. Gjenta beskjeden (hvis nødvendig) Gi hjelp til å gjennomføre beskjed (hvis nødvendig) Ros det å følge beskjed (selv om dere gir hjelp)
19 Hvordan gi beskjeder til personer med ASD Korte Spesifikke Begrens antall Først - Så om/watch?v=rxt5nwq UtVM
20 Model-læring
21 ROS Bra!
22 To typer ros Generell Ros som gis uavhenging av om atferd er tilstede i den aktuelle situasjonen her og nå. Atferdsspesifikk Ros som spesifiserer bestemt atferd som var/er tilstede i den aktuelle situasjonen. Hyggelig å gi hyggelig å motta! Mer effektiv for å endre atferd = øke forekomst!
23 Unngå Å kombinere ros med beskjeder Dere kom til middagsbordet med en gang dere ble bedt om det. Det er flott. Men hva med å vaske hendene først neste gang? Å kombinere ros med kritikk Det er fint at du reier opp senga di, men du har gjort det feil. Se hvor bulkete den er, du må først begynne med lakenet Å kombinere ros med sarkasme Du er så flink til å klatre at du ser ut som en apekatt «Spesielt viktig når personen som roses er en person med ASD!»
24
25
26 Uttalte holdninger om bruk av ros i klasserommet Hva hindrer dere i å bruke ros? Det oppleves som litt unaturlig og kunstig Noen barn er vanskelig å rose for de viser så negativ og problematisk atferd Vi har en slitsom og stressende arbeidssituasjon Det er uvant jeg har liten erfaring Tiden strekker ikke til Elevene blir avhengig av ros Ros bidrar til at elevene blir styrt av ytre bekreftelse og motivasjon Vi tar elevens atferd og prestasjoner for gitt og synes ikke det er nødvendig å rose dem Vanlig folkeskikk trenger man ikke å rose
27 Det er ganske vanskelig å bare rose eller bare si noe hyggelig...og hvordan i all verden kan vi gjøre det når vi jobber for en som ikke snakker?
28 Hyggelig? お会いできてとても素敵 niin mukava pukeutua olet zo fijn je rustig zitten en geleverd, ik waardeer het
29 Hyggelig? Du er flink til å tegne Bra du kom raskt til bordet Så hyggelig å se deg i dag!
30 Goodwill banken (og lignende)
31 Atferdsbeskrivelser Beskrivende kommentarer; løpende kommentarer på barnets aktiviteter. Beskrivende kommentarer er mer effektive enn spørsmål når man vil stimulere barns språkutvikling. Foreldre opplever ofte at barnet etter en stund begynner å imitere det deltagerne sier i leken. F. eks toget kjører over brua, du setter den gule klossen oppå den blå osv.
32 Dette kan være effektivt!
33 Hva forbinder dere med ATFERDSANALYSE?
34 Anvendt Atferdsanalyse SE MO SD O SR P Setting Events Motivasjonelle operasjoner Diskriminative Stimuli Prompts Operant Forsterkende hendelser
35 Hvorfor vi gjør vi noe om igjen? I veldig stor grad gjør vi ting fordi det har FUNKA FØR UNDER LIGNENDE BETINGELSER Funka før atferd er tidligere blitt forsterket Lignede betingelser SD tegn på at atferden sannsynligvis kommer til å funke
36 Hva er en positiv forsterker? En positiv forsterker er et gode (stimulus) som blir tilført etter en bestemt atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på positive forsterkere: Penger, gjenstander/ting, verbal ros/skryt eller anerkjennelse, sosial kontakt/sosiale relasjoner, poeng/tokens, mat, drikke
37 Hva er en negativ forsterker? En negativ forsterker er et ubehag (stimulus) som fjernes etter en bestem atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på negative forsterkere: Unngåelse av krav eller unngåelse av ubehag (aversive stimuli)
38 Potente forsterkere En forsterker (enten positiv eller negativ) er ikke en forsterker dersom den ikke sannsynliggjør økning i forekomst av en bestemt atferd (målatferd), eller en gruppe atferder. Altså, ingen økning i målatferd ikke riktig forsterker!
39 Eksempler på atferd opprettholdt av Motivasjonelle operasjoner MO forsterkere: Foranledning S D Atferd R Forsterker/kons ekvens S R+ /S R- Er sulten Mat tilgjengelig Spiser mat Blir mett Er kvalm Toalett tilgjengelig Kaster opp Kvalmen forsvinner Er mørkeredd Mørkt i rommet Slår på lyset Redsel opphører Krav om å gjøre oppgave Krav om å gjøre oppgave Krav om å gjøre oppgave Utfører oppgave Utfører oppgave Nekter å utføre oppgave Får ros av personalet Får klistremerke (token) Krav opphører
40 Når man forsterker atferd må man være sikker på Man må være sikker på om man forsterker en ønsket atferd eller om man forsterker uønsket atferd! Er det positiv forsterkning eller negativ forsterkning man driver med? Er det elevens atferd som forsterkes eller er det din egen atferd som blir forsterket?
41 Tegnøkonomi
42 Hva er tegnøkonomi? Tegnøkonomi er et kunstig motivasjons-system Systematisert formidling av forsterkere (belønning) knyttet opp mot bestemte målatferder. Et tegnøkonomisystem består av tokens, eller betingede forsterkere. De betingede forsterkerne (tokens) kan på et bestemt tidspunkt veksles inn i en sluttforsterker. Tegnøkonomi kan øke sannsynligheten av atferdsforekomst (dersom forsterkeren er potent). Tegnøkonomi kan være et godt verktøy dersom barnet/ungdommen ikke klarer å vente på en forsterker. Viktig: I et tegnøkonomi-system er det svært viktig at eleven kjenner betingelse for å oppnå sluttforsterker, samt at eleven vet hva som er sluttforsterker!
43 Introduksjon av tegnøkonomi Tilpass tegnøkonomisystemet til personen som skal motiveres mht; Kriterier for opptjening av token Antall token for fullt brett Utforming Introduser fullt brett, deretter kan ett og ett token fjernes for å lære vedkommende at fullt brett er kriteriet for innveksling av forsterker baklengs kjeding
44 Eksempler
45 Avtalestyring
46 Felles for atferdsavtaler- enkle eller komplekse Atferdsavtaler skal hjelpe oss med å øke forekomst av underskuddsatferd og/eller redusere forekomst av overskuddsatferd Elementer som må spesifiseres: Hvilke oppgaver og/eller problematferder avtalen gjelder for Når oppgaven skal være utført/ hvor lenge en problematferd ikke skal forekomme Hvilke forsterkere/ belønninger som skal brukes/ hvordan forsterkning skal foregå Hvordan personens følging av atferdsavtalen skal registreres
47 Eksempler
48 Avtalestyring Ett av flere tegnøkonomisystemer, utviklet i arbeid med mennesker som har autisme, utviklingshemming og/eller psykiske lidelser. Til hensikt å bidra til struktur, etablere stimuluskontroll over oppgaver, sikre forsterkning/ belønning for gjennomføring Utviklet ved Hab-V Oppland, tidlig 90-tall (Jonny Finstad, Even Skavhaug og Terje Gundhus) - Avtalestyring- en beskrivelse av Jonny Finstad, Diskriminanten 2/01 -Holden & Finstad (red.): Atferdsavtaler- Et hjelpemiddel for å velge hensiktsmessig atferd, Gyldendal akademisk Avtalestyring (Finstad, 2001) -Atferdskontrakter (Cooper, Herron & Heward, 2007) -Atferdsavtaler (Holden & Finstad, 2010)
49
50 Bakgrunn for utvikling av avtalestyring Behov for et system som ikke krever nærvær av andre Målgruppe som anser tradisjonelle dagsplaner og tegnøkonomisystemer som banale Behov for et system som kan opptre selvforsterkende Systemet ansvarliggjør personen selv
51 Atferdsavtaler/ avtalestyring er anvendt med Voksne i gråsone (psykiatri habilitering) Personer som er langtidsinnlagt i psykiatri Mennesker med lett - moderat grad av psykisk utviklingshemming Personer med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Personer som er vanskelig å fysisk veilede/ håndlede Personer som manipulerer verbalt Personer som viser problematferd under negativ forsterkningskontroll Personer som kan, men ikke vil I hjemmet I skole På arbeidsplasser I barnevern Bofellesskap Friomsorg/ kriminalomsorg Rusbehandling Suksess er mer avhengig av systemets utforming enn av klientens diagnose eller alder Ingen fasit for utforming, men noen bærende prinsipper DRO : Differensiell forsterkning av annen (other) atferd
52 Intensjoner med avtalestyring Målsetting: lære å Planlegge Gjennomføre Evaluere egen hverdag
53 Progresjon Intensjoner forts Regelstyring gjennom detaljerte avtaler. Tjenesteytere/ foreldre/lærere/ andre legger rammen for planen Personen selv får gradvis større ansvar for bør - oppgaver Selvadministrert avtaleplan
54 Fordeler ved avtalestyring Klient/elev kan påvirke sin egen hverdag Klient/elev må ta konsekvensen av egne valg ADL-, akademiske- og sosiale ferdigheter kan innlemmes i planen Fokus blir satt på mestring/ gjennomføring av oppgaver og fravær av avvik Lite inngripende tiltak Endrer diskriminativ kontroll for utføring av oppgaver
55 Atferdsavtaler/ avtalestyring Atferdsavtalen skal etablere diskriminativ kontroll over beskrevne oppgaver/ferdigheter Ikke statisk Klienten/ eleven er aktivt med på utformingen Fleksibilitet tilstrebes Gradvis overgang til selvadministrert avtaleplan er ønskelig
56 Noen bærende prinsipper Fokus på hva eleven skal gjøre mer av, ikke mindre av Fokus på ferdigheter og prososial atferd Øke motivasjon, ha noe personen er villig til å jobbe for Tegnøkonomi er en del av systemet. Eksplisitte/ tydelige sammenhenger mellom hendelser Bidra til langsiktig måloppnåelse, og ikke bare kortsiktige gevinster Tilpasse systemet individuelt Ikke for høye krav, man må beholde motivasjonen Sikrer konsistent behandling Sikrer involvering, krever aktiv deltaqelse og selvevaluering Opplevelse av kontroll gjennom valg og påvirkning Bidra til opprettholdelse av selvkontroll
57 Valg av forsterkere Helt avhengig til å ha god kjennskap til hva barnet/den voksne er interessert i/ opptatt av. Variasjoner mellom personer Variasjoner hos en og samme person Deprivasjon, ved liten eller ingen tilgang Metning, stor tilgang på en forsterkere Verdien av lærte forsterkere (eks penger) blir større når de gir tilgang på ønskede primære forsterkere
58
59 Eksempel på forsterkere Aktiviteter/ materielt Få gå på butikken alene og handle for 10 kroner Få bestemme ting man vanligvis ikke kan bestemme Hvilken TV-kanal mor og far må se på kl Få være oppe en ½ time lengre enn avtalt på en hverdag Invitere Jens hjem for å spille Gameboy, Kari får ikke være med Få samtale med viktige personer som vanligvis ikke er tilgjengelige for personen Klage på læreren til rektor, Samtale med Helse og Sosialsjefen i kommunen Slippe å gjøre spesifisert skal-oppgave og allikevel få poeng Få fri første time på torsdag, Slippe å være med i gym
60 Samtale med IT-ansvarlig på skolen 150 poeng Dagstur til Sverige 600 poeng Invitere med 2 kamerater på McDonalds. Mamma spanderer 350 poeng 100
61 Eksempler lay out Billettsystemer Forsterkere som ikke kan formidles umiddelbart Kan gi større opplevelse av kontroll og således være mer effektive Overraskelser Puslespill Bokstaver i 6 konvolutter L V I O T I Fleksibelt reisemål (kart) Ved levering av denne billetten til mor/far før vanlig leggetid, kan jeg være oppe ½ time lenger. Gjelder selv om det er skole dagen etter.
62 Organisering av oppgaver Fleksibilitet: Ikke faste oppgaver hva som er bør/skal Skal-oppgaver (Ikke mer enn 3) Oppgaver som er forpliktende Kjennetegnes ved at manglende gjennomføring påvirker andre dager/avtaler etc. (prioritert målsetning)
63 organisering av oppgaver forts. Bør-oppgaver (oftest velge 6, blant flere alternativer) Oppgaver som primært er viktig for eleven selv Kjennetegnes ved at de kan utsettes eller hoppes over uten at dette gir store konsekvenser for personen selv eller andre (med det første )
64 Alene eller Sammen med Oppgaver kan defineres som alene eller sammen med ut fra disse kriteriene; oppgavens attraktivitet selvstendighetsgrad oppgaven skal ha en sosial funksjon det er ønskelig å sjekke gjennomføring Poengsetting gjøres utfra hvilket valg miljøet ønsker at personen skal ta
65 Skal-oppgaver: Være på skolen innen klokka 8: Være i seng innen klokka 21: Stille på avtalemøte 100 Verdi Bør-oppgaver: Stå opp innen 07:00 20 Vaske ansikt og hender på morgenen 10 Spise frokost 10 Pusse tenner etter frokost 20 Re opp senga 10 Ta av jakka når du kommer inn til time 10 Ta av lua når du kommer inn til time 10 Henge nøkkelen på knaggen 10 Gjennomføre skolemøte 20 Spise opp skolematen 10 Pakke sekken med en gang du får beskjed 10 Hente lærer på lærerværelset hvis klasseromsdøra er låst 10 Skoleoppgave: 10 Skoleoppgave: 10 Skoleoppgave: 10 Gå rett hjem når skolen er slutt 10 Henge opp jakka i gangen 10 Henge nøkkelen på kjøkkenet 10 Ta matpakke og eventuelt flaske ut av sekken 10 Gjennomføre ettermiddagsmøte 10 Begynne å spise kveldsmat senest klokken 20:00 20 Legge skittentøy under benken 10 Vaske deg på hender, ansikt og nedentil 10 Dusje ( to dager i uka) 10 Gjennomføre ART-trening jmf plan 20 Verdi Komme på møte når de voksne sier i fra Bli med støttekontakt 20 Ringe til Anton eller Gisle Gå med søppel Gjøre lekser Hente post Bli med på butikken
66 Progresjon i oppgaver Start med oppgaver personen allerede gjennomfører Lag oppgaver som kan utføres kort tid etter at avtalen er inngått Lukke døra etter møtet Start gjerne med oppgaven Komme på møte klokken 12:00/ når klokka ringer Vanskelighetsgrad økes etter hvert
67 Spesifiseringer av mestring Vurder: Hva, Hvordan, Når/Hvor lenge, Hvem Eks: Rydde rommet før klokken 18:00 på fredag, og huske å støvsuge under senga. Eks: Gi mamma eller pappa en klem når de kommer inn på soverommet etter at du har lagt deg, og si Natta og/eller Glad i deg Husk: En avtale er en avtale! Ikke trekk i poeng, dersom man i ettertid ser at man burde ha spesifisert tydeligere kriterier for mestring. Er oppgaven utført som beskrevet, formidles det poeng.
68 Prinsipper ved poengsetting Status - skal eller bør (ofte fra på skal, og fra 2-10 på bør ) Hvor viktig er oppgaven for miljøet akkurat nå? Er det høy- eller lavsannsynlighet oppgave? Høysannsynlig oppgave- mange poeng under oppstart og få poeng etter hvert. ) Skal oppgaven ha en sosial funksjon alene/sammen med Poengsettingen må ansees som veiledende. Det er et mål i seg selv at denne skal forandres NB! Totalverdi av bør - oppgaver skal ikke kunne erstatte èn skal-oppgave
69 SØNDAG / - kl.: PERIODEFORSTERKER: PRIS: Skal oppgaver Verdi Poeng Stille på møtet når timeren ringer etter besøket 100 Rydde av bord, sette i oppvaskemaskin etter middag 100 Bør oppgaver Velg minimum 4 Verdi Poeng Være med når tante og Per skal hentes på ferja 20 Tilby Per å spille Ludo, spille dersom Per sier ja 20 Gi tante en klem når hun skal reise hjem 20 Handle på kiosken (kun fra lista): Med Per 20p / Alene 10p 20/10 Gjøre èn av leksene på arbeidsplanen 10 POENG TJENT I DAG - PRIS PERIODEFORSTERKER = OVERFØRES TIL BONUSSØYLER
70
71 MOTSTAND
72 Hvorfor gjør de det?» Ønske om annen aktivitet» Ønske om å unngå aktivitet» Ønske om å bli sett» Ønske om å få være i fred» Ønske om å bli forstått» Ønske om å slippe (eller endre) krav» Ønske om hjelp/bistand» Ønske om å kommunisere/forandre på/avlede smertetilstander
73 Hva gjør vi når Per uten språk kaster oss ut? NCR? Beriket miljø?
74 Kartlegge årsaker Sosial kontroll
75 Struktur og forutsigbarhet LOJALITET!
76 Takk for i dag! Anders.Johansen@siv.no monica.s.donnum@vestreviken.no
Avtalestyring. En kompleks atferdsavtale. Gundhus & Laursen, avd. for Nevrohabilitering
1 Avtalestyring En kompleks atferdsavtale 2 Enkle atferdsavtaler (Holden & Finstad, 2010) En skriftlig eller muntlig avtale mellom 2 eller flere personer Gjelder som oftest bare en handling/atferd Handlingen/atferden
DetaljerBruk av atferdsavtaler i barnevernet
Bruk av atferdsavtaler i barnevernet Terje Gundhus, Are Molund, Khurram Ali og Monica Vandbakk Introduksjon av Voksenliv Voksenliv er et boetableringstiltak som tilbyr ungdom mellom 16 og 23 år med ulike
DetaljerAtferdsavtaler og tegnøkonomi. Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Atferdsavtaler og tegnøkonomi Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF Tegnøkonomi Samling av tokens (tegn) som kan byttes inn i forsterkere (goder).
Detaljer11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1
Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerBruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk
Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud
DetaljerAtferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
DetaljerErfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerVeiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi
Veiledning i hjemmet Hva slags saker har vi «Krise» saker (andre har vært inne i bildet, men ikke fått det til) Skolevegringssaker Problematferd Barnevernssaker (på den ene eller andre siden av barnevernsbordet)
DetaljerKomplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
DetaljerMålrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål
DetaljerSymposium: Enkelt og greit
Symposium: Enkelt og greit Chair: Ulf Larsen Stein M. Andersen Jan-Ivar Sållman Henning Bech Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling Mange tror behandling etter atferdsanalytiske prinsipper er komplisert
DetaljerAvtalestyring i skolen.
Avtalestyring i skolen. Elisabeth Lie Avtalestyring. Målperson Problematikk Historikk Tiltak Resultater 1 Målperson. autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming(?) kan lese, skrive og regne (+-x) snakker
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerLjungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune
Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerDagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp
Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side
DetaljerKan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra. arbeidshverdag?
Kan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra til økt selvstendighet i egen arbeidshverdag? Stian Midtgaard Sandberg Arbeidsleder Bachelor i læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse Linda Stadsøy Grjotheim
DetaljerNAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerUtfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerMålretta arbeidsprosesser. Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne
Målretta arbeidsprosesser Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne Monica og Anders - Drammen & Nedre Eiker, 2018 Dagens program - Målretta miljøarbeid - Holdninger - Kommunikasjon - Atferdsanalytiske
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
Detaljer- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.
Nafoseminaret Storefjell, 07.05.10 Jørn Isaksen, Sykehuset Innlandet Are Karlsen, Bufetat - I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn
DetaljerAlf Inge Angelsen Steinar J Nevland
Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland 1 Agenda Prolog en mislykket etablering Del 1 Planlegging og etablering Del 2 Data, erfaringer og veien videre 2 PROLOG EN MISLYKKET ETABLERING 3 Prolog en mislykket
DetaljerLæring og skadeavverging. Karl Kristian Indreeide. Problem
Læring og skadeavverging Karl Kristian Indreeide Problem Mangelfull analyse når det gjelder 1. Forholdet mellom skadeavverging og læring 2. Læring i nødssituasjoner ( læring under skadeavverging) Fører
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerKartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerLandskonferanse om Down syndrom 2016
Landskonferanse om Down syndrom 2016 Forelesning til foreldre Forelesere Åsne Sandvik og Ellen Crook Agenda for dagen Om Kapellveien Foreldrekurset Pause Temaene i foreldrekurset- kort presentert Pause
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerHvordan starte en Stafettlogg?
Hvordan starte en Stafettlogg? Veileder Når skal du opprette stafettlogg? Stafettlogg opprettes på nivå 1. Dette beskrives i Handlingsveilederen. Handlingsveilederen finner du på følgende måte: 1. Bruk
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15
Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
DetaljerIsabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerKasus: Tjenestemottaker i 30årene, med lett grad av utviklingshemning Sognsveien 66, bydel Nordre Aker
Erfaringer med etablering og bruk av avtalestyring i bolig Kasus: Tjenestemottaker i 30årene, med lett grad av utviklingshemning Sognsveien 66, bydel Nordre Aker Foredragsholder Om meg Mari Eriksen Utdannet
DetaljerSats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen
Sats på foreldrene!! Glennes foreldreprogram for foreldre til barn og ungdom Vegard Henriksen Hovedformål med foreldreveiledning: å etablere spesifikke foreldreferdigheter som reduserer stress, endrer
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerMålretta arbeidsprosesser. Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne
Målretta arbeidsprosesser Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne Monica og Anders - Hallingdal 2016 Dagens program - Målretta miljøarbeid - Holdninger - Kommunikasjon - Atferdsanalytiske grunnbegreper
DetaljerKonferanse. Karl Kristian Indreeide
Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse. Are Karlsen
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Are Karlsen Agenda Tre påstander To feller Tolv råd Still spørsmål, kommenter og avbryt meg! Skal vi endre barns atferd må vi starte med å endre det vi selv gjør!
DetaljerSelvendring. Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013
Selvendring Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013 Mål med dagen Vise hvordan dere kan; lage og gjennomføre varige endringer på viktige områder i livet Noen ganger kan
DetaljerSmarte virkemidler i arbeid med mennesker. Are Karlsen & Jørn Isaksen
Smarte virkemidler i arbeid med mennesker Are Karlsen & Jørn Isaksen Temaer En påstand Tolv kjennetegn ved virkningsfulle tiltak Ti virkningsfulle pedagogiske verktøy Etiske betraktninger og avsluttende
DetaljerIngen poeng? Hva er poenget med det?!
Ingen poeng? Hva er poenget med det?! Skal-oppgaver: 10 poeng. Bør-oppgaver: 1-5 poeng Dagsbelønninger Bilkort Platekort Poengstaver Tavla Poengsøyle Prissøyle 3 bonussøyler Skal vi droppe alt dette?!
Detaljer- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring
- positiv fritid - - en SFO for alle - en SFO med lek og læring Informasjonshefte for Breidablikk SFO 2 VELKOMMEN TIL OSS! Dette er Breidablikk SFO sitt informasjonshefte. Her finner du mye som er nyttig
DetaljerAtferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1
Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt
DetaljerSigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!
Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser
Detaljervs. Kontingensformet atferd
vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer
DetaljerTiltak basert på tegnøkonomi og ukeplan for å øke deltagelse i ADLferdigheter hos en person på 14 år. (Scaniaavtalen)
Tiltak basert på tegnøkonomi og ukeplan for å øke deltagelse i ADLferdigheter hos en person på 14 år. (Scaniaavtalen) Erkki Rustad 1 og Ole Dahl 2 1 Høgskolen i Lillehammer/Lillehammer kommune, og 2 Høgskolen
DetaljerUtfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger
Utfordrende atferd Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger Fra hyppig og alvorlige former for avvisning - til godt samvær og
DetaljerAu pair-uten rettigheter eller på like fot?
Au pair-uten rettigheter eller på like fot? Au Pair Ordningen Au pair avtalen ble formalisert av Europarådet i 1969. Formålet med au pair ordningen er kulturutveksling. Som au pair kan unge mennesker øke
DetaljerGlennes Kurskatalog 2018
Glennes Kurskatalog 2018 Tittel Dato tid Foreleser PRT for slekt og venner 04.05.2018 0900-1200 Alvdis Roulund Forutsetninger for å lykkes i samhandling med barn med høyt fungerende autisme i barnehageog
DetaljerJærbarnehagen. OVERGANGS PLAN FOR JÆRBARNEHAGEN FUS as
Jærbarnehagen OVERGANGS PLAN FOR JÆRBARNEHAGEN FUS as Overganger Vi skal ha overgangs planer for at alle ansatte skal vite om, og kjenne våre rutiner på dette. For at alle skal kunne svare og handle likt.
DetaljerBehandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme Aasa Skartveit Stavanger kommune Om gutten 12 år Diagnoser: Lett utviklingshemning (IQ 70), autisme, ADHD Språk er innlært og
DetaljerFra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad
Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad Presentasjon av Camilla Harangen, Miljøterapeut Bolig Schu. Disposisjon Presentasjon av målperson Roterende dagsplansystem
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerHva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?
Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander
DetaljerQuiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.
DetaljerForebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning
Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Kai-Ove Ottersen Spesialvernepleier Habiliteringstjenesten i Hedmark Eleven Jente, 15 år Moderat psykisk utviklingshemning
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerPALS PÅ UNGSOMSSKOLEN TVERLANDES SKOLE
PALS PÅ UNGSOMSSKOLEN TVERLANDES SKOLE To perspektiver Det elevene forbinder PALS med Bra kort og belønninger Tydelige regler og innlæring av disse Lærerne er mer hyggelig de som har hatt PALS lengst Det
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerHvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208
Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208 Glenne regionale senter for autisme www.glennesenter.no En del av Sykehuset i Vestfold,
DetaljerDANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009
DANNELSESTRAPP en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole i Lindesnes kommune Innledning: Oppvekst- og kulturetaten har arbeidet med hvordan hver enhet kan tilrettelegge for å nå målsetningene i kommuneplanen
DetaljerMålrettet miljøarbeid og arbeid
Målrettet miljøarbeid og arbeid Chris Safari Arbeidsleder Vernepleier m/ master i Folkehelsevitenskap NAFO-Seminaret 2019 Innhold Fossheim; Avd. Aktiv Hverdag Casepresentasjon Arbeidsplan, atferdsavtale
DetaljerStorefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon
Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerMye er sagt om oppdragelse
Virkningsfull barneoppdragelse Oppdragelse basert på atferdsanalytiske prinsipper for foreldre, barnehage og skoleansatte Jørn Isaksen og Are Karlsen NAFO seminaret 25.04.09 Mye er sagt om oppdragelse
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016/2017
Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn
DetaljerJesper Halvårsplan høsten 2009
Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).
DetaljerHvem kan bestemme hva om meg og mitt liv?
Hvem kan bestemme hva om meg og mitt liv? - kan vi snakke om det? Monica Stolen Dønnum SUA Hva handler dette om? Menneskeverd og menneskerettigheter Autonomi, selvstyre Frihet Selvbestemmelse Brukermedvirkning
DetaljerRollespill i personalopplæring. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1
Rollespill i personalopplæring Hvordan og hvorfor Side 1 Ullevålsveien 34 Et byomfattende kommunalt botiltak for utviklingshemmede og andre med store atferdsavvik Syv beboere med 2-1 eller 1-1 bemanning
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15
Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små
DetaljerTre år med underholdning
Tre år med underholdning Løsninger og strategier i det faglige tilbudet til en utviklingshemmet mann Person/historikk 20 år Tourette syndrom Psykisk utviklingshemming Sosial Pratsom Aktiv Hjemme til fylte
Detaljer18.02.15. Foreldremøte
18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes
DetaljerBehandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerTiltaksbank for bekymringsfullt fravær
Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.
DetaljerETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER
ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER SVARE PÅ NÅR SPØRSMÅL INGER KARIN ALMÅS, SIGMUND ELDEVIK OG SVEIN EIKESETH INTRAVERBAL En verbal stimulus som fremmer en verbal respons som ikke har en punkt-til
DetaljerRutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015. Samarbeid Selvkontroll Respekt
Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015 Samarbeid Selvkontroll Respekt Hva er et godt læringsmiljø? Et godt læringsmiljø kjennetegnes av forutsigbarhet, god organisering, felles
DetaljerMålsettinger og målvalg
Målsettinger og målvalg Trude Hoksrød emaa- dama Metoderekka vernepleierens arbeidsmodell 1. Vi har et problem! Definer det! 2. Omfang? Varighet? Hyppighet? Tell det! 3. Hvordan kan vi løse det? Teori!
DetaljerRutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2017/2018. Samarbeid Selvkontroll Respekt
Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2017/2018 Samarbeid Selvkontroll Respekt Hva er et godt læringsmiljø? Et godt læringsmiljø kjennetegnes av forutsigbarhet, god organisering, felles
DetaljerVeileder for oppstart av Stafettlogg
Veileder for oppstart av Stafettlogg Ungdomstrinn HAUGESUND KOMMUNE 1 Undringssamtalen: Inviter foreldre til en samtale om din undring. Her skal det ikke foreligge dokumenter. Det er en åpen samtale rundt
DetaljerBruk av atferdsavtaler
Bruk av atferdsavtaler Behandling av angrep og uro hos gutt med ADHD Tjenestemottakeren Gutt ca. år ved henvisningstidspunktet Presterte tilnærmet normalt i flere fag, men hadde også åpenbare hull, særlig
DetaljerMotivasjon og mestring i matematikk
Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
DetaljerMin dag SPOR 1 og 2 A1. Min dag 9. Min dag Gyldendal Norsk Forlag. 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord.
Min dag SPOR 1 og 2 A1 Min dag 8 Min dag Min dag 9 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord. Min dag spiser Min dag Gyldendal Norsk Forlag SIDE 1 Min dag SPOR 1 og 2 A1 3 Se på
Detaljer1. Ansettelseskommune:
1. Ansettelseskommune: 100% 90% 80% 70% 60% 50% 48,1% 51,9% 40% 30% 20% 10% 0% Drammen kommune Nedre Eiker kommune 1. Ansettelseskommune: Navn Drammen kommune 48,1% Nedre Eiker kommune 51,9% N 108 2. Utdanning:
DetaljerKL. 09.30 Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL. 11.30 Lunsj, Bleieskift & klargjøring til å sove, pottetrening
HVORDAN ER DAGEN PÅ EN SMÅBARNSAVDELING? KL. 07.00 Barnehagen åpner Kl. 08.30 Frokost Kl. 09.00 Tannpuss, samling KL. 09.30 Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL. 11.30 Lunsj, Bleieskift & klargjøring
DetaljerSkolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering
Detaljer