STUDIEPLAN. Studiemodul 2 STRATEGISK KRISELEDELSE
|
|
- Haldis Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STUDIEPLAN Studiemodul 2 STRATEGISK KRISELEDELSE (5 studiepoeng)
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for studiet s Studiemodulens plass i hovedstrukturen ved NUSB s Studiets varighet, omfang, opptakskrav og målgruppe s Studiemodulens hovedmål s Studiemodulens oppbygging s Studie- og arbeidsformer s Hovedområde 1 Kriseledelse s Hovedområde 2 Kriseinformasjon s Hovedområde 3 Informasjonsberedskap s Avsluttende vurdering s Studielitteratur s Praktisk gjennomføring s.14 2
3 1 Bakgrunn for studiemodulen Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) har som overordnet mål å formidle kompetanse om samfunnssikkerhet og beredskap til personell på sentralt, regionalt og lokalt nivå. NUSB har som oppgave å samarbeide med relevante fagmyndigheter, herunder med høgskoler og universiteter og Forsvarets utdanningsinstitusjoner, for å øke kompetansen i stabsledelse og krisehåndtering, med sikte på å redusere skadevirkningene av en krise- eller krigssituasjon, og sikre befolkningens liv, helse og velferd risiko- og sårbarhetsanalyser og forebyggende tiltak, med sikte på å redusere sårbarheten innen samfunnets infrastruktur spesielle fagområder av betydning for samfunnssikkerhet og beredskap, med sikte på å understøtte både forebyggende og krisehåndterende tiltak Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet skal bidra til å redusere alvorlige trusler og risiki og dermed redusere samfunnets sårbarhet. Hovedutfordringen er å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier i forbindelse med ulykker, katastrofer og andre uønskede hendelser i fred, krise og krig, samt kompromittering av skjermingsverdig informasjon. Det internasjonale trussel- og risikobilde er bredere og mer diffust enn tidligere og kjennetegnes av glidende overganger mellom det nasjonale og det internasjonale og mellom fred, krise og krig. Norge kan i økende grad, direkte eller indirekte, bli trukket inn i konflikter i den lavere delen av krisespekteret. Den teknologiske, økonomiske og sosiale utviklingen har ført til en mer integrert verden, hvor nasjonale skillelinjer viskes ut og felles interesser på tvers av grensene blir stadig viktigere. Dette gjelder også innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Sentrale utfordringer i den globaliserte verden er kampen mot internasjonal terrorisme, forebyggende sikkerhets- og beredskapsarbeid innenfor viktige samfunnssektorer, overvåkning, forebygging og bekjemping av smittsomme sykdommer, matvaresikkerhet og klimaendringer. Totalforsvarskonseptet må tilpasses en ny tid med de utfordringer dette innebærer for sivilt-militært samarbeid, der målet er å sikre maksimal gjensidig ressursutveksling i alle nivåer av krisespekteret. Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap satser særlig på kompetanseformidling på dette komplekse fagfeltet i nært samarbeid med andre aktører. Studiemodulen i strategisk kriseledelse er utviklet med henblikk på de utfordringene som samfunnet står overfor i dag og i fremtiden, og retter seg mot alle kategorier personell på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Studiemodulen er sammensatt av tre spesifikke kurs: Kurs i kriseledelse, kurs i krisekommunikasjon og kurs i informasjonsberedskap. 3
4 Utdanningssenteret har gjennom flere år erfart et økende behov for formalisert utdanning på fagområdet. Opplæringsvirksomheten ved NUSB gjenspeiler de trender man ser innenfor høgere utdanning, og kvalitetsreformen på utdanningssiden har medført endringer i studieporteføljen ved utdanningssenteret. For å sikre en fleksibel studie- og kursportefølje, har NUSB valgt en løsning med etter- og videreutdanningstilbud. Etterutdanning i form av enkeltkurs (uten formaluttelling) er samlet i studiemoduler med formaluttelling i form av studiepoeng. NUSB har her et samarbeid med Høgskolen i Buskerud, Institutt for helsefag, og studiemodulen i risiko, sårbarhet og sikkerhet krediteres med 5 studiepoeng ved høgskolen. Høgskolen i Buskerud besitter internasjonal kompetanse innenfor krise- og katastrofehåndtering og tilbyr i dag høgere grads studietilbud på dette fagfeltet. NUSB samarbeider også nært med Høgskolen i Stavanger (HiS). HiS tilbyr bl.a. mastergrad i samfunnssikkerhet og er et kraftsentrum nasjonalt og internasjonalt på dette området. NUSB utsteder kursbevis for de enkeltkurs som inngår i studiemodulen. Høgskolen i Buskerud utsteder karakterutskrift ved bestått eksamen for studiemodulen i sin helhet. 4
5 2 Studiemodulens plass i hovedstrukturen ved NUSB Det er foretatt en systematisering av kurs- og studieporteføljen ved NUSB i fire hovedgrupper, bl.a. for at det kan gis en generell anbefaling om progresjon. Det er kurs og studietilbud (samt seminarer, konferanser, øvelser m.m.) for (1) å informere om samfunnssikkerhet og beredskap. Det tilbys kurs i samfunnssikkerhet (et grunnkurs for alle som har interesse for samfunnssikkerhet) og kurs i sivilt-militært samarbeid. I tiden etter kommunevalg tilbys det kurs i kommunal beredskapsledelse for nye ordførere og ledende personell i kommunene. (2) å forebygge kriser i fred og å redusere sårbarheten i krig. Det tilbys kurs i risiko- og sårbarhetsanalyser, forebyggende sikkerhetstjeneste og objekt- og informasjonssikkerhet. Kursene kan også tilpasses bestemte målgrupper og problemområder, og på oppdrag skreddersys kurs og seminarer i beredskapsplanlegging o.a. (3) å håndtere kriser i fred og å redusere skadevirkningene i krig. Det tilbys kurs i krisehåndtering, krisekommunikasjon og informasjonsberedskap. Disse kursene kan også tilpasses bestemte målgrupper og problemområder, slik at kurset i krisehåndtering f.eks. en gang er tilrettelagt for kommunene og en annen gang for fylkesmannens stab. (4) å videreutvikle og vedlikeholde kompetansen om overordnet samordning og samarbeid og innen spesielle fagområder. Det arrangeres hvert år beredskapsseminar for departementene, konferanser/seminarer for fylkesmennene og opplæring innen atomberedskap, men ellers varierer tiltakene fra år til år. Hovedstrukturen for etter- og videreutdanning ved NUSB er tegnet ut, slik at det også framgår hvilke kurs som inngår i en bestemt studiemodul. For helhetens skyld har vi også tegnet inn studiene som NUSB gjennomfører i samarbeid med høgskolene i Stavanger og Buskerud. Det bør framgå at det er lagt opp til størst mulig fleksibilitet. De største pilene angir det som kan være en naturlig progresjon. De små pilene indikerer at det også er mulig å velge den rekkefølge som i øyeblikket passer den enkelte. 5
6 Hovedstruktur for etter- og videreutdanning Informere om samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid (Studiemodul 1) Samfunnssikkerhet Sivilt-militært samarbeid Studier i samarbeid med Høgskolen i Stavanger Høgskolestudier i Samfunnssikkerhet og beredskap Risiko, sårbarhet og sikkerhet (Studiemodul 2) Risiko- og sårbarhetsanalyser Forebygge kriser og katastrofer Forebyggende sikkerhetstjeneste Objekt- og informasjonssikkerhet Studier i samarbeid med Høgskolen i Stavanger Høgskolestudier i Risiko og sårbarhet Strategisk kriseledelse (Studiemodul 3) Krisehåndtering i kommunene Håndtere kriser og katastrofer Krisekommunikasjon Informasjonsberedskap Studier i samarbeid med Høgskolen i Buskerud Høgskolestudium i Stabsledelse og krisehåndtering Videreutvikle og vedlikeholde kompetanse 6 Seminarer, konferanser og spesialkurs
7 3 Studiemodulens varighet, omfang, opptakskrav og målgrupper Studiemodulen i strategisk kriseledelse er en tverrfaglig utdanning med omfang tilsvarende 5 studiepoeng. Modulen er oppbygd i tre hovedområder (tre kurs) og avsluttende hjemmeeksamen. Studiemodulens opptakskrav er generell studiekompetanse eller dokumentert relevant realkompetanse. Det er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen at NUSB kan godkjenne studiedeltakelse med tilfredsstillende resultat. Kandidater som ønsker å fremstille seg til eksamen, vil bli registrert som privatister ved Institutt for helsefag ved Høgskolen i Buskerud. Høgskolen oppnevner sensor. Kandidater som ønsker å fremstille seg til eksamen, må opplyse om dette når de melder seg til det siste kurset i en studiemodul. Undervisningsaktivitetene gjennomføres ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Studiemodulens målgrupper er personer som arbeider med, eller som har interesse for, strategisk kriseledelse på sentralt, regionalt og lokalt nivå og som i sine funksjoner har dette som del av sitt ansvarsområde. Studiemodulen er særlig relevant for offentlig tilsatte, men også personer tilknyttet frivillige organisasjoner og næringsliv vil kunne ha stort utbytte av modulen. 7
8 4 Studiemodulens hovedmål Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de a. kan bidra aktivt i arbeidet med å håndtere en krise- eller katastrofesituasjon b. kan kommunisere hensiktsmessig til samfunnet ved større ulykker og kriser c. har grunnleggende kjennskap til informasjonsberedskap og organisering av informasjonstjenester i krisesituasjoner 4.1 Nærmere beskrivelse av studiemodulens hovedmål a. Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de kan bidra aktivt i arbeidet med å håndtere en krise- eller katastrofesituasjon Erkjenner betydningen av suksesskriteriene for strategisk kriseledelse Utøver strategisk kriseledelse i tråd med nasjonale, regionale og lokale retningslinjer og føringer Utnytter tilgjengelige stabs- og støtteressurser på en hensiktsmessig måte Ser betydningen av etisk og juridisk forankring av beslutninger i krisesituasjoner Har kjennskap til menneskelige reaksjoner i krisesituasjoner Erkjenner betydningen av hensiktsmessige og regelmessige øvelser b. Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de kan kommunisere hensiktsmessig ved større ulykker og kriser Utarbeider hensiktsmessige rutiner for krisekommunikasjon for egen virksomhet Har grunnleggende kunnskap om formidling av budskap gjennom massemediene Har grunnleggende ferdigheter i krisekommunikasjon i møte med presse, publikum og samfunnet for øvrig Har grunnleggende kunnskap om hvordan mennesker påvirker og påvirkes i krisesituasjoner c. Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de har grunnleggende kjennskap til informasjonsberedskap og organisering av informasjonstjenester i krisesituasjoner 8 Har kjennskap til sentrale planer for informasjonsberedskap Har grunnleggende kjennskap til massemedienes organisering nasjonalt og internasjonalt Har kjennskap til de viktigste aktørene innfor informasjonsberedskap Reflekterer kritisk omkring informasjonsberedskap som fenomen Ser betydningen av etisk bevissthet og faglig forankring Kan etablere en hensiktsmessig organisering av kriseinformasjonsberedskap i egen virksomhet
9 5 Studiemodulens oppbygging Studiemodulen er oppbygd i 3 hovedområder og baseres på de frittstående kursene i kriseledelse og krisekommunikasjon samt kurs i informasjonsberedskap. Innenfor studiemodulen må de tre hovedområdene anses som overlappende, og elementer tilhørende ett område vil være av betydning for de øvrige. Studiemodulen er oppbygd slik at de tre hovedområdene belyses med vekt på en helhetlig kontekst. Hovedområde 1 Kriseledelse (2 studiepoeng) Hovedområdet skal legge grunnlaget for flerfaglig tilnærming til kriseledelse lokalt, regionalt og sentralt. Kriseledelse baseres på ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippet. Suksesskriteriene for kriseledelse står sentralt i denne delen. Det legges særlig vekt på strategisk ledelse, informasjonsstøtte og filtrering. Effektiv utnyttelse av egne ressurser og samordning er nøkkelstikkord. Det legges særlig vekt på å skape forståelse for betydningen av aktivt samarbeid og metodisk tilnærming. Hovedområde 2 Krisekommunikasjon (1.5 studiepoeng) Hovedområdet belyser de utfordringer som enhver kriseledelse står overfor med henblikk på å kommunisere hensiktsmessig med omgivelsene. Hovedområdet vektlegger særlig de metodiske verktøy som kan benyttes i så henseende. Informasjonsplanlegging, pressetjenester og kommunikasjon mellom ulike aktører står sentralt. Troverdighet, tillitt og kompetanse er nøkkelstikkord som vil bli belyst. Grunnleggende mediehåndtering er likeledes sentralt i denne delen. Tverrfaglig tilnærming og evne til kritisk refleksjon vil stå sentralt. Hovedområde 3 Informasjonsberedskap (1.5 studiepoeng) Hovedområdet skal gi grunnleggende innsikt i hensiktsmessig organisering av informasjonsberedskap. Det vil særlig bli lagt vekt på eksisterende planverk og strukturer nasjonalt, regionalt og lokalt. Internasjonale mediestrukturer og strategier vil bli belyst. Analoge og digitale verktøy belyses. 9
10 6 Studie- og arbeidsformer Studie- og arbeidsformene preges av det grunnleggende syn på læring at studentene selv er ansvarlige for egen læring. Det forutsettes derfor aktiv deltakelse fra studentene i alle deler av studiet. Dette innebærer også at studentene selv må søke relevant faglitteratur med utgangspunkt i egen realkompetanse, studiemodulens målsetting og innhold. Studiemodulens innhold belyses gjennom forelesninger, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner og selvstudium. I arbeidet søkes det å etablere grupper med faglig bredde i yrkesbakgrunn og erfaringsgrunnlag. Det legges til grunn at arbeidsformene også er viktige bidrag for å nå studiets målsetting om å bidra til flerfaglig forståelse. I arbeidet med studielitteratur legges det opp til aktive litteratursøk under veiledning, med individuell utarbeidelse av annotert bibliografi. Hovedområde 1 Kriseledelse gjennomføres med en ukelang studiesamling ved NUSB i tillegg til selvstudium. Hovedområde 2 Krisekommunikasjon gjennomføres med 3 dagers studiesamling ved NUSB i tillegg til selvstudium. Hovedområde 3 Informasjonsberedskap gjennomføres med 3 dagers studiesamling ved NUSB i tillegg til selvstudium. 10
11 7 Hovedområde 1 Kriseledelse (2 studiepoeng) Hovedområde 1 utgjøres av kurs i kriseledelse. 7.1 Delmål Målet med hovedområdet er at studentene etter gjennomført studium utøver strategisk kriseledelse med grunnlag i ansvars-, likhets- og nærhetsprinsippene. Videre skal studentene ha grunnleggende forutsetninger for å utøve lederskap i krisesituasjoner med basis i suksesskriteriene for krisehåndtering. Det er en klar målsetting at studentene skal ha grunnleggende forutsetninger for å kunne ta del i strategisk kriseledelse lokalt samt ha kjennskap til slik ledelse på regionalt og sentralt nivå. 7.2 Innhold Følgende innholdskomponenter vil være sentrale: Krisesituasjoner Oppgaver og ansvar lokalt, regionalt og sentralt Kriseledelse og redningsledelse Suksesskriteriene for kriseledelse Rettslig grunnlag for kriseledelse Teknisk, taktisk og strategisk ledelse Kriseledelsens forhold til stab Beslutningsprosesser Grunnleggende organisasjons- og gruppepsykologi Dynamisk gruppeledelse Kriseplaner Grunnleggende krisekommunikasjon Praktisk stabsarbeid Informasjons- og beslutningstøtte Nettverkssentrisk ledelse Menneskelige reaksjoner i krisesituasjoner Lederstress i mestring Planlegging, gjennomføring og evaluering av kriseøvelser 7.3 Vurdering Vurderingen for hovedområdet er i sin helhet tillagt avsluttende eksamen for studiemodulen. 11
12 8 Hovedområde 2 Krisekommunikasjon (1.5 studiepoeng) Hovedområde 2 utgjøres av kurs i krisekommunikasjon. 8.1 Delmål Målet med hovedområdet er at studentene etter endt studium har innsikt i de utfordringer som forvaltningsorgan, institusjoner og bedrifter står overfor med henblikk på å kommunisere hensiktsmessig i krisesituasjoner. Krisekommunikasjoner er en nøkkelvariabel i all krisehåndtering. Hovedområdet skal derfor bidra til at studentene opparbeider innsikt i de verktøy som kan benyttes i slik virksomhet. Gjennom flerfaglig tilnærming er det også et mål at studentene skal kunne kommunisere hensiktsmessig i krevende situasjoner for å redde mennesker, miljø og materiell, begrense skadevirkninger og for å hjelpe publikum til rette i krisesituasjoner. Det er likeledes et mål at studentene skal tilegne seg kunnskaper om praktiske ufordringer i kommunikasjonsarbeid. 8.2 Innhold Følgende innholdskomponenter vil stå sentralt: Publikums og samfunnets informasjonsbehov ved større ulykker, kriser og katastrofer (herunder pressetjenester i krig) Hovedaktørenes ansvar, roller, oppgaver og samarbeid Lokal redningssentral, kommunal kriseledelse, fylkesmannens kriseledelse og nasjonale aktører Informasjonsplanlegging Ajourhold og evakuering av kompetanse og planer Hensiktsmessig informasjon: vurderinger og vanskelige avveininger Etiske problemstillinger i det åpne samfunn Mennesket som påvirker og påvirkes i krisesituasjoner Ulike medierelasjoner: intervjuer, pressemeldinger, pressekonferanser, avisinnlegg, debattprogram m.m. Komposisjon og formidling av budskap Valg av kilder og kildekritikk 8.3 Vurdering Vurderingen for hovedområdet er i sin helhet tillagt avsluttende eksamen for studiemodulen. 12
13 9 Hovedområde 3 Informasjonsberedskap (1.5 studiepoeng) Hovedområde 3 utgjøres av kurs i informasjonsberedskap. 8.1 Delmål Målet med hovedområdet er at studentene etter endt studium har innsikt i hvordan forvaltningsorgan, institusjoner og bedrifter kan organisere informasjonsberedskap. I særlig grad vil det bli satt fokus informasjonsutfordringene i en globalisert og informasjonsbasert virkelighet. Utfordringer, muligheter og begrensninger i informasjonsvirksomhet vil bli belyst. Sentrale, regionale og lokale planverk settes på dagsorden. Gjennom flerfaglig tilnærming er det også et mål at studentene skal erkjenne nødvendigheten av kritisk refleksjon over etiske problemstillinger i informasjonsvirksomhet. 8.2 Innhold Følgende innholdskomponenter vil stå sentralt: Rettslig grunnlag for informasjonsberedskap Eksisterende strukturer og organisering av informasjonsberedskap lokalt, regionalt og sentralt Strategisk ledelse og krisekommunikasjon Organisering av informasjonsberedskap ved atomulykker Massemedienes arbeidsmetoder og virkemidler Samfunnsinformasjon Sentrale informasjonsaktører lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Presse- og publikumstjenester Tillitt, troverdighet og kompetanse Risikokommunikasjon Nettbaserte tjenester Adekvat sikkerhet i et åpent samfunn Etiske problemstillinger Pressens rolle i krise, konflikt og krig Etablering av en hensiktsmessig informasjonsorganisasjon 8.3 Vurdering Vurderingen for hovedområdet er i sin helhet tillagt avsluttende eksamen for studiemodulen. 13
14 10 Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering skjer gjennom en individuell skriftlig hjemmeoppgave med oppgitt emne. Arbeidet strekker seg over 1 uke. Oppgaven skal i omfang ikke overstige 3000 ord. Det settes gradert karakter. Retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Buskerud skal følges (se Studiehåndbok for Høgskolen i Buskerud). Sensor oppnevnes av Høgskolen i Buskerud. Avsluttende vurdering administreres ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, med Høgskolen i Buskerud som ansvarlig faginstitusjon. 11 Studielitteratur Det oppgis kun relevant og anbefalt studielitteratur. Studielitteratur settes opp i egen liste som kontinuerlig vil oppdateres i samsvar med ordinær praksis ved Høgskolen i Buskerud og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Oversikt over aktuell studielitteratur vil ble utsendt ved studiestart. 12 Praktisk gjennomføring Studiemodulen i strategisk kriseledelse administreres fra Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, med Høgskolen i Buskerud som ansvarlig faginstitusjon. Kostnadene bæres i sin helhet av NUSB. Studiesamlingene gjennomføres ved NUSB og studentene innkvarteres i utdanningssenterets internat. Kursavgift vil fremgå av den til enhver tid gjeldende kurskatalog ved NUSB. Studentene betaler semesterpenger og eksamensavgift til Høgskolen i Buskerud og registreres der som privatister. Avsluttende eksamen administreres ved NUSB, men høgskolen forestår sensur. I tråd med kvalitetsreformen for høgere utdanning ønsker NUSB og Høgskolen i Buskerud på denne måten å gjensidig utnytte kompetanse og ressurser til beste for studenter, praksisfelt og øvrige samarbeidspartnere. 14
STUDIEPLAN. Studiemodul 1 RISIKO, SÅRBARHET OG SIKKERHET
STUDIEPLAN Studiemodul 1 RISIKO, SÅRBARHET OG SIKKERHET (5 studiepoeng) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for studiet s. 3 2. Studiemodulens plass i hovedstrukturen ved NUSB s. 5 3. Studiets varighet, omfang,
DetaljerSTUDIEPLAN. Studiemodul 3 SAMFUNNSSIKKERHET OG SIVILT-MILITÆRT SAMARBEID
STUDIEPLAN Studiemodul 3 SAMFUNNSSIKKERHET OG SIVILT-MILITÆRT SAMARBEID (5 studiepoeng) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for studiet s. 3 2. Studiemodulens plass i hovedstrukturen ved NUSB s. 5 3. Studiets
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som
DetaljerStudieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.
Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerRisiko, sårbarhet og beredskap
Studieplan Risiko, sårbarhet og beredskap 30 studiepoeng Godkjent i studieplanutvalget: 24.02.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 01.03.2010 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Studiet
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerStudieplan Studieår 2014-2015
Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kull 2014 høst (STAKRI) HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 32 20 64 00 Side 2/6 Innholdsfortegnelse
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerPresentert av Dag Auby-Hagen
www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering
DetaljerStudieplan Vår 2014. Katastrofe- og krisehåndtering - forutsetninger og overordnede perspektiver (KAKRI) HiBu Fakultet for helsevitenskap
Side 1/6 Studieplan Vår 2014 - forutsetninger og overordnede perspektiver (KAKRI) HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf +47 32 20 64 00 Fax+47 32 20 64
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium
DetaljerStudieplan Vår 2013 Videreutdanning i Katastrofe- og krisehåndtering: forutsetninger og overordnede perspektiver 15 studiepoeng
Side 1/6 Studieplan Vår 2013 Videreutdanning i : forutsetninger og overordnede perspektiver 15 studiepoeng HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf +47 32
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
DetaljerVedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret
Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Beredskap og krisehåndtering i vannbransjen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som samlingsbasert deltidsstudium
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 1004 Kommunikasjonsrådgivning (2011-13) Hovedmålet for studiet er at studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør at de kan jobbe i virksomheters kommunikasjons-
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Relasjonskompetanse og anvendt atferdsanalyse (2017-2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Studiet vil med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn ha hovedfokus på anvendt atferdsanalyse
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerStudieplan; årsenhet idrett
Studieplan; årsenhet idrett Campus Tromsø 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan; årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte...
DetaljerStudieplan /1. Bachelor i beredskap og krisehåndtering. Academic level and organisation of the study programme
Studieplan /1 Bachelor i beredskap og krisehåndtering ECTS credits: 180 Academic level and organisation of the study programme Studiet er normert til tre år, og er en grunnutdanning. Fullført studium gir
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerStudieplan, årsenhet idrett
Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3
DetaljerFra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.
Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium over
DetaljerProgramplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014
Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Digitale medier har revolusjonert måten vi kommuniserer og deler informasjon på. I dag er en virksomhets verdier i stor grad koblet til informasjon
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerInterkulturell kommunikasjon.
NO EN Interkulturell kommunikasjon. Interkulturell kommunikasjon innen velferd er et studietilbud til personer som ønsker å videreutvikle sin kompetanse for å kunne forstå og innvirke på kommunikasjon
DetaljerPOLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen
PROFESJONALISERING INNEN POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen Historisk tilbakeblikk 1970: Nødhjelpsutvalget avga sin innstilling og anbefalte at det skulle
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng
DetaljerSaksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/00564-002 Dato: 23.02.05 STATUS - KOMMUNENS BEREDSKAPSARBEID INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling: Bystyret
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv
STUDIEPLAN Årsstudium i arktisk friluftsliv 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 19.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium arktisk friluftsliv. Det engelske navnet på studiet
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta
STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to
DetaljerBeredskap og kriseledelse (master)
NO EN Beredskap og kriseledelse (master) Omstillinger og uventede kriser preger dagens arbeidsliv. Når kriser og uventede hendelser oppstår kreves det at organisasjoner kan håndtere disse på en profesjonell
DetaljerTotalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB
Totalforsvaret et samfunn i endring Bodø 23. mai 2018 Per K. Brekke Ass.dir DSB «Bygge utholdenhet og motstandskraft» «Ressursene MÅ finne hverandre» Foto: DSB Samfunnssikkerhet - mer enn politi og forsvar
DetaljerStudieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.
Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå
DetaljerUTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 6 Organisasjon og ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø
STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på full tid over ett semester. Studiet består av tre fagmoduler der modul 1 omfatter pedagogiske emner, modul 2 språklige
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet
DetaljerEmneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og
DetaljerOrganisasjonsutvikling og endringsarbeid
NO EN Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiet er et videreutdanningstilbud til ansatte i PPT og søkes via Utdanningsdirektoratet. Studiet er delt inn i to moduler à 15 studiepoeng. Opplæringen
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 1563 Nasjonal Paramedic-utdanning - Påbygningsstudium (Kull 2 vår - høst 2011) Nasjonal Paramedic-utdanning er en videreutdanning for faglært ambulansepersonell. For de som har fullført
DetaljerPLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er nett- og samlingsbasert på bachelornivå, og gjennomføres på deltid over ett semester.
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 1563 Nasjonal Paramedic-utdanning - Påbygningsstudium (Kull 2, vår - høst 2011) Nasjonal Paramedic-utdanning er en videreutdanning for faglært ambulansepersonell. For de som har fullført
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1563 Nasjonal Paramedic-utdanning - Påbygningsstudium SØKBART: NEI (Planlagt oppstart høsten 2013, nærmere informasjon om søknadsfrist kommer) Nasjonal Paramedic-utdanning er en videreutdanning
DetaljerStudieplan 2016/2017
Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1523 Elektroniske arkiver - muligheter, erfaringer og utfordringer, emne 1 av studiet Arkiv- og informasjonsforvaltning Studiestart 23.01.2013 Faglig innhold/læringsutbytte For detaljer
DetaljerModul 8 Studieplan Håndtering av konflikter og kriser i et ledelsesperspektiv for helse- og omsorgstjenesten. 7,5 studiepoeng
Modul 8 Studieplan Håndtering av konflikter og kriser i et ledelsesperspektiv for helse- og omsorgstjenesten 7,5 studiepoeng Studieplan godkjent 30.04.2015 2 1. Innledning Høgskolen i Hedmark, Fagakademiet
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER. 20 studiepoeng
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I KRIMINALTEKNISK ETTERFORSKNING FORDYPNING I ULYKKER OG EKSTRAORDINÆRE HENDELSER 20 studiepoeng Modul 2B: Kriminalteknisk etterforskning av ulykker og ekstraordinære hendelser
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1537 Relasjonskompetanse og anvendt atferdsanalyse (2012) Faglig innhold/læringsutbytte Studiet vil med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn ha hovedfokus på anvendt atferdsanalyse
DetaljerTrusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef
Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal
DetaljerSamfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
DetaljerFylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)
Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 1523 Elektroniske arkiver - muligheter, erfaringer og utfordringer, emne 1 av studiet Arkiv- og informasjonsforvaltning Emnet tar for seg overgangen fra papirbasert til elektronisk
DetaljerVersjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST
Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET
TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken
DetaljerSTUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse
STUDIEPLAN Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse Vidareutdanning i migrasjonsfagleg kompetanse Post bachelor program in Professional Competence in Migration 30 studiepoeng/credits Harstad Kull
DetaljerUTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap
STUDIEPLAN Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 24.september 2015.
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER
STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av
Detaljer1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...
Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING OPERATØRARBEID I OPERASJONSSENTRALEN
STUDIEPLAN UTDANNING OPERATØRARBEID I OPERASJONSSENTRALEN 15 STUDIEPOENG Utkast 7. mai 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av hendelser, fra daglige situasjoner
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Årsstudium i sikkerhetsledelse Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng. Studiet er et deltidsstudium som går over 2 år. Innledning
DetaljerIKT og læring 1 - Digital dannelse
12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium
DetaljerStyringsdokument for kommunens beredskapsarbeid
Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15
DetaljerStudieplan 2010/2011
Flerkulturell pedagogikk Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på heltid i vårsemesteret med undervisning 2 dager i uka. Innledning
DetaljerAure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse
Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerSTUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE
STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv
STUDIEPLAN Årsstudium i arktisk friluftsliv 2018-2019 60 studiepoeng, heltid Alta Det helsevitenskaplige fakultet Idrettshøgskolen Sist revidert 02.01.18 Navn på studieprogram Målgruppe Opptakskrav, forkunnskapskrav,
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 1004 Kommunikasjonsrådgivning (2010-12) I dag er de fleste private og offentlige virksomheter klar over viktigheten av å benytte både interne og eksterne informasjons- og kommunikasjonssystemer
DetaljerPLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE
PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige
DetaljerOrganisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017
Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap. Bergen kommune. Internseminar om samfunnssikkerhet UiB 22. mai 2015
Samfunnssikkerhet og beredskap Bergen kommune Internseminar om samfunnssikkerhet UiB 22. mai 2015 Svar på utfordringene: Hva er utfordringene med å arbeide innenfor samfunnssikkerhetsfeltet? 1: Fravær
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
Detaljer