Statens vegvesen. Søknad om fråvik for kryssløysing - Områderegulering Flora kommune

Transkript

1 Statens vegvesen Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region vest Eli Marita Vik Næss / / Søknad om fråvik for kryssløysing - Områderegulering Flora kommune for Knapstadmarka i Fråviksnemnda vår har handsama søknad frå Flora kommunen om fråvik til BØR - kravet om venstresving efelt med visning til Vegnormal Handbok N1 00. Kravet om venstresvingefelt utløyst i byggjesteg 2. Flora kommune ønskjer ikkje at det vert etable rt venstresvingefelt, men at det vert gitt fråvik frå kravet. Det er prognose for trafikkmengder om venstresvingefelt. som utløyser krav vert Søknaden frå Flora kommune med vedlegg ligg vedlagt. S aka starta med at Statens vegvesen gav motsegn til regulerings plan for Knapstadmarka i Flora kommune til planlagt avkøyrsle frå fylkesveg 545 Havrenesvegen. Fylkesmannen har gjennomført to meklingsmøte mellom kommunen og Statens vegvesen. Konklusjon frå første gongs meklingsmøte var at det var usikkert om trafikkprog nosane som er utarbeidd for Havrenesvegen og den konkrete avkøyrsla gav eit rett bilete av trafikksituasjonen i framtida. E - post frå Statens vegvesen til Flora kommune av 12.januar med vedlegg der trafikktal er vurdert på nytt ligg vedlagt. K onklusjonen på siste meklings møte t er at kommunen skal sende søknad om fråvik frå vegnormalen med sikte på å få fram eit betre kunnskapsgrunnlag og ei handsaming i fråviksnemnda. Dersom fråviksnemnda godkjenner fråviket skal Statens vegvesen trekkje motseg na. Fråviksnemnda har konkludert med at det ikkje vert gjeve fråvik. Grunngjevinga er at dette er ein situasjon der ein ved full utbygging heilt klart hamnar i ein situasjon der vegnormalen viser at det er behov for eit venstresvingefelt. Søknadsskjema in kludert handsamingsdelen ligg vedlagt. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Askedalen 4 Statens vegvesen Region vest firmapost - vest@vegvesen.no 6863 LEIKANGER Landsdekkende regnskap Askedalen LEIKANGER Org.nr: Vadsø

2 2 Søknaden er fråvik frå sokalla BØR - krav i vegnormalane, eit lågare nivå enn SKAL - krav, og skal såleis handsamast administrativt i fylkeskommunen. Vegavdeling Sogn og Fjordane Med hilsen Svenn Egil Finden avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

3 Fra: Secher Catherin Sendt: 26. mai :28 Til: Firmapost - Vest Kopi: Sandal Bjarte Emne: Områderegulering Knapstadmarka Vedlegg: Fråviksskjema.docx; T_REGPLAN_001 Knapstadmarka Rev.B.pdf; Trafikkvurdering a v nytt T - kryss ved Knapstadmarka.pdf Hei. Flora kommune sender Søknad om fråvik for kryssløysing med vedlegg. Hilsen Catherin Secher Catherin Secher Flora kommune Plan og samfunn

4 Søknad om fravik Del 1 - søknadsdel Her finner du brukerveiledning Skal fylles ut av fravikssøker Region: Vest Fravikssøker: Flora kommune Dato: MIMEnr: 15/ Prosjekt (navn): Områderegulering Knapstadmarka Vegnr: Fv 545 Parsell: Hp 01, km 2,45 Bru nr 1 : Tekst her ÅDT (i dag): Fartsgrense: 40 km/t Dim.klasse: Sa2 ÅDT (dim. år): 3012 Tegn.nr: Arealplan - ID Reguleringsplan - forslag Planfase : Velg planfase her Håndbok/dokument det søkes fravik fra (Kryss av kun for én av normalene) : Håndbok N100 : x Håndbok N101 : Håndbok N200 : Håndbok N300 : Håndbok N301: Håndbok N302: Håndbok N303: Håndbok N400: Håndbok N500: Eventuelle rundskriv: Nummer og tittel på rundskriv her Krav det søkes fravik fra ( Det skal kun være ett vegnormalkrav per fraviksskjema ): Myndighet til fravik 2 Krav: Beskrivelse, begrunnelse: Region Vegdir. Fylkesk. Venstresvingefelt Trafikkvurderingen dokumenterer god avvikling i et T - kryss uten venstresvingefelt x Vedlegg som følger saken: Notat "Trafikkvurdering Knapstadmarka" Konsekvenser av fravik: Konsekvenser for teknisk kvalitet: Ingen Konsekvenser for sikkerhet (for trafikantene): Ingen Konsekvenser for miljøkvalitet, ytre miljø og HMS: Ingen Konsekvenser for estetikk: Ingen Konsekvenser for økonomi: Lavere kostnad fordi krysset er enklere å bygge og har mindre eiendomsinngrep. Konsekvenser for framkommelighet (Gjelder alle kjøretøy - og trafikantgrupper): Marginalt dårligere for trafikk fra nord mot sør. Ingen konsekvenser for andre trafikkstrømmer eller myke trafikanter. Andre konsekvenser: Tekst her Forslag til avbøtende tiltak: Ingen Skal fylles ut av prosjekteier Prosjekteier: Flora kommune Dato: Prosjekteier er enig i søknaden 1 Gjelder bru, ferjekai og annen bærende konstruksjon prosjektert iht N400 2 Se kvalitetssystemet for nærmere beskrivelse av myndighetsroller

5

6 Søknad om fravik Del 2 behandlingsdel Skal fylles ut av Regionvegkontoret Region: Velg en region Saksbehandler - region: Navn påføres her Dato: Velg aktuelle dato her Regionvegkontoret s begrunnelse for vedtak eller anbefaling: Godkjent Ikke godkjent Anbefalt Ikke anbefalt 3 Tekst her Videre saksgang: Sendes til Vegdirektoratet for behandling 4 Sendes til fylkeskommunen for behandling 5 Melding om fravik til Vegdirektoratet 6 Retur til søker Skal fylles ut av Vegdirektoratet /Fylkeskommunen (Fk) Saksbehandler Vd /Fk: Navn påføres her Dato: Velg aktuell dato her Vegdirektoratets /fylkeskommunens begrunnelse for vedtak: Tekst her MIMEnr: MIMEnr påføres her Godkjent Ikke godkjent Rev Brukes kun ved fravikssøknader på fylkesveg. Hvis ikke annet er avtalt kan regionene kun gi tilråding om fravik p å fylkesveg (se avtaleoversikt i kvalitetssystemet ). Vedtak gjøres i fylkeskommunen. 4 Fravikssøknaden sendes til Vegdirekto ratet via SVEIS til Postmottak V egdirektorat et 5 Se kvalitetssystemet hvilke rutiner den enkelte region har i forhold til hvem som oversender søknaden til fylkeskommunen (se avtaleoversikt i kvalitetssystemet ) 6 Meldingen sendes til Vegdirektoratet via SVEIS til Postmottak vegdirektoratet

7 SF *6 45 SF *6 5 4 FS 20 *2 0 *20 FS 4 FS 4* 20 SF *6 45 FS 4*20 0 4*2 FS FS 20 *2 0 FS 4* 20 FS 4*2 0 FS 4* FS 4* FS 3*25

8 NOTAT Oppdragsgiver: Flora kommune Oppdrag: Knapstadmarka Fravikssøknad D ato: Skrevet av: Audun Kvam Kvalitetskontroll: Åshild Hinna TRAFI KKVU RDERI N G AV N YTT T - KRYSS VED KN APSTADM A RKA INNHOLD Innledning Trafikkberegning Konklusjon trafikkavvikling Trafikksikkerhet Trafikkulykker Geometri på hovedveg Dråpeøy i sidevegen Sikt Myke trafikanter Trafikantadferd Konklusjon trafikksikkerhet

9 NOTAT Side 2 av 9 INNLEDNING Det er laget e t reguleringsplan forslag for Knapstadmarka med utbygging av boliger, barnehage og en skole. Figur 1 Oversiktskart med ÅDT Utbyggingen er planlagt i 3 byggetrinn: Byggetrinn 1: BBB1 + barnehage (BBH1) Byggetrinn 2: BFS2 + BKS6 + BKS1-4 Byggetrinn 3: Skole Det er beregnet trafikkprognoser for hvert byggetrinn. Statens vegvesen henviser til håndbok N100 som sier at det bør etableres venstresvingefelt ved de trafikkmengdene som er beregnet for byggetrinn 2. Bør - krav kan fravikes av Regionvegkontoret. Flora kommune Asplan Viak AS

10 NOTAT Side 3 av 9 Figur 2 Terskelverdier for etablering av venstresvingefelt (Kilde: SVV; N100) I dette notatet legger vi til grunn prognoser som er utarbeidet av Statens vegvesen pr Flora kommune ønsker å søke om fravik fra vegnormalen ( Håndbok N100), slik at man kan bygge et enkelt T - kryss uten venstresvingefelt. Fraviket gjelder for realisering av byggetrinn 2. Figur 3 viser utsnitt av reguleringsplanforslag for Knapstadmarka. Det er foreslått et enkelt T - kryss uten kanalis ering i fylkesvegen. Det er lagt inn en dråpeøy i sidevegen og foreslått gangfelt. Det er vist fortau langs østsiden av fylkesvegen og tosidig fortau på den første delen av kommunal veg i Knapstadmarka. Figur 3 Utsnitt fra områder eguleringsplan for Knapstadmarka Flora kommune Asplan Viak AS

11 NOTAT Side 4 av 9 TRAFIKKBEREGNING Fremtidige trafikkmengder baseres på de samme forutsetningene som er gjort i notat pr fra Statens vegvesen. 1% årlig vekst i 10 år utgjør en samlet trafikkvekst på 10,5 %. 2% årlig vekst i 10 år utgjør en samlet trafikkvekst på 22%. Dagens trafikkmengde i Fv 545 Havrenesvegen er 2471 ÅDT. ÅDT 2025 er 2730 med 1 % årlig vekst og 3012 med 2 % årlig vekst. Det antas at 10 % av ÅDT avvikles i dimensjonerende ettermiddagstime. Det er forutsatt 50/50 retningsfordeling for trafikk inn og ut av området. Figur 4 Tabell fra Statens vegvesens notat av 7. januar 2015 Vi bruker høyeste prognose for ettermiddagstrafikk i byggetrinn 2. Det vil si 115 venstresvingende inn til område t. Trafikkmengden på Havrenesvegen er 300 kjt/t. I tillegg har vi lagt på en trafikkmengde ut fra området i den samme ettermiddagstimen: Bolig: 248 boenheter med turproduksjon på 0,2 bilturer i dimensjonerende time gir 50 turer Barnehage: 150 barn x 75 % ( turandel) x 80 % (søsken) x 90 % (bilandel) gir 81 turer Tilsatte som skal hjem: 55 tilsatte x 75 % (turandel) x 90 % (bilandel) gir 37 turer. Beregnet trafikk ut av området er 168 turer fordelt 50/50 på nord og sør. Vi har også lagt inn fotgjengertrafikk over sidevegen på 50 personer i ettermiddagstimen. I Nasjonal vegdatabank er det beregnet en tungtrafikkandel på 5 %, men vi har lagt inn 10 % tungbilandel på fylkesvegen og 1 % tungbilan del på den nye vegen i Knapstad marka. Til å beregne kapasitet og avvikling i krysset har vi brukt SIDRA. Programmet er utviklet i Australia og er et anerkjent beregningsverktøy som også benyttes av Statens vegvesen. Flora kommune Asplan Viak AS

12 NOTAT Side 5 av 9 Beregnet trafikk for byggetrinn i ettermiddagstimen i Det er beregnet trafikk i et enkelt T - kryss uten venstresvingefelt. A= (Havrenesvegen sør) Cr=150 (trafikk fra nord mot sør) Cv= 115 (venstresvingende) Tungbilandel på 10 % i hovedveg og 1 % i sideveg. 50 kryssende fotgjengere over sidevegen. Figuren viser s tørste opptredende kø i antall meter i ettermiddagstimen. Vi ser at det er 6 meter kø i venstresvingefeltet som tilsvarer ca 1 bil. Fra sidevegen er det 5 meter kø tilsvarende 1 bil. Fra sør er det ingen kø siden vegen er forkjørsregulert. Flora kommune Asplan Viak AS

13 NOTAT Side 6 av 9 Figuren viser belastningsgraden i ettermiddagstimen. Belastningsgraden er trafikkvolumet dividert med kapasiteten i krysset. Når belastningsgraden er 1,0 vil all teoretisk kapasitet være brukt. Vanligvis bruker vi 0,8 som grensen for praktisk kapasitet i krysset. Vi ser av figuren at vi ligger langt under praktisk kapasitetsgrense. 115 biler i timen tilsvarer knappe 2 biler pr minutt. Disse 2 bilene skal vike for 265 biler i timen. Det tilsvarer 4,4 biler pr. minutt. Det vil si at de venstresvingende bilene i snitt har tidsluker på vel 13 sekunder. 2.1 Konklusjon trafikkavvikling Ut fra trafikkprognosene for 2025 vil det ikke være avviklingsproblemer i T - krysset ved Knapstadmarka. Beregningene viser at det nesten ikke vil være kø i hovedvegen i dimensjonerende ettermiddagstime og forsinkelsene vil være s må. Flora kommune Asplan Viak AS

14 NOTAT Side 7 av 9 TRAFIKKSIKKERHET Fv 545 Havrenesvegen har funksjon som samleveg for store deler av Florelandet. Det er mange direkteadkomster til fylkesvegen og en del kommunale samleveger. Selv om ikke trafikkmengdene er så store, så er det mange konfliktpunkter p å grunn av mange kryss og avkjørsler. Fartsgrensen er 4 0 km/t. Vi vil karakterisere denne vegen som en Sa2 - veg i henhold til klassifiseringen i håndbok N100. Det er en intern vegforbindelse i en by med vegbredde på 6 m og ensidig eller tosidig fortau. T raf ikkmengden for Sa2 er over 1500 kjt. 3.1 Trafikkulykker Vi har sett på politirapporterte ulykker i Havrenesvegen som ligger i Nasjonal vegdatabank. Det er sett på strekket fra Stadionvegen til Sjølvbyggarv egen i perioden Sted Tidspunkt Type ulykke Skadegrad v/ Nordnesvegen Januar 2016 Møting i kurve Lettere skadd v/ Vestnesvegen Mai 2013 Møting, uklart forløp Lettere skadd v/ Nyheimvegen Desember 2006 Fotgjenger krysset kjørebanen Drept 3.2 Geometri på hovedveg I kryssområdet gjelder følgende krav for primærvegen for en Sa2 - veg : horisontalkurveradius bør være 100 m overhøyden bør ikke overstige 6 % Begge disse kravene ser ut til å kunne oppfylles. 3.3 Dråpeøy i sidevegen Figur 5 Terskelverdier for etablering av dråpeøy i sideve g (Kilde:SVV, N100) Timetrafikken på hovedvegen er beregnet til 530 kjt/t. Flora kommune Asplan Viak AS

15 NOTAT Side 8 av 9 Timetrafikken på sidevegen er beregnet til 168 kjt/t. Ut fra disse tallene er det anbefalt å anlegge en dråpeøy i sidevegen som både er med på å styre trafikken og å gi mulighet for fotgjengere til å krysse ett felt om gangen. Bredden på øya ved gangfeltet bør være 2 meter bred for å gi plass til barnevogner og lignende. 3.4 Sikt Ut fra antall boenheter og barnehage i byggetrinn 2 vil ÅDT i sidevegen overstige 500 kjt. Vi regner norma lt 3,5 turer i døgnet pr. boenhet. Antall boenheter i byggetrinn er 248. Det blir 868 bilturer ( ÅDT ). I tillegg kommer trafikk fra barnehagen. Med forventet ÅDT på over 500 kjt skal L2 være 6 m ved fartsgrense 40 km/t, se figur 6. Figur 6 Sikt L2 i sekundærveg (Kilde:SVV, N100) Havrenesvegen er forkjørsregulert, så sikttrekanten skal være som vist i figur 7. Figur 7 Sikttrekant L s =45 m og L2= 6 m (Kilde: SVV, N100) Siktkravet i reguleringsplanen er oppfylt for krysset Havrenesvegen x Knapstadmarka. Det vil si 6 m x 54 m. 3.5 Myke trafikanter Det er lagt opp til et system for gående og syklende som bygger opp under dagens tilbud. Dråpeøyen i sidev egen letter krysn ingen for myke trafikanter og gir en mer entydig plassering for de ulike trafikkstrømmene. Flora kommune Asplan Viak AS

16 N OTAT Side 9 av 9 Det vil være naturlig å skilte den kommunale vegen i Knapstadmarka med fartsgrense 30 km/t. For å kunne anlegg e gangfelt skal det være minst 40 kryssende fotgjengere i timen, men d et kan også vurderes gangfelt dersom det er mange fotgjengere med særskilt behov eller på viktige gangtraseer. Dette krys n ingspunktet må kunne anses å være del av en viktig gangtrase og at det dermed bør vurderes å anlegge gangfelt. 3.6 Trafikantadferd Trafikk beregningene viser at det ikke er behov for venstresvingefelt på Havrenesvegen med hensyn på avvikling. Det er ingen andre kryss på Havrenesvegen/Kinnvegen som har venstresvingefelt. Det vil si at alle T - kryssene har samme type utforming. Trafikkmengden ve d det nye krysset ved Knapstadmarka skiller seg ikke ut fra de andre T - kryssene med hensyn på trafikkmengde. Det vil derfor ikke være unaturlig å anlegge også dette krysset som et enkelt T - kryss. Kjørende på Kinnvegen er vant til å måtte stoppe bak biler som skal foreta venstresving siden alle kryssene er likt utformet. Vi kan derfor ikke se at dette er et spesielt stort risikomoment med tanke på mulig påkjøring bakfra. Ifølge Nasjonal vegdatabank er det ikke spesielt mange politiregistrerte personskadeuly kker på Havrenesvegen, og ingen av dem er påkjøring bakfra i kryssområder. 3.7 Konklusjon trafikksikkerhet Strekket har hatt få ulykker og ingen av ulykkene ser ut til å være forårsaket av krysstypen på strekket. Kryssene på strekket er bygget som enkle T - kry ss tilsvarende det som ønskes bygget ved Knapstadmarka. Det vil dermed være en kjent krysstype for trafikantene der avsvingende biler venter i gjennomgående kjørefelt ved motgående trafikk. Det ser ut til at de geometriske kravene til e t enkelt T - kryss kan oppfylles innenfor arealet som er foreslått regulert. Myke trafikanter ser ut til å være ivaretatt ved kryssing av sidevegen, forutsatt at bredden på dråpeøyen er 2 m bred. Flora kommune Asplan Viak AS

17 Fra: Sandal Bjarte Sendt: 12. januar :28 Til: Kopi: 'Sund Rolf Bjarne'; Lobenz Vigdis Emne: Reguleringsplan Knapstadmarka Vedlegg: Vurdering trafikk Knapstadmarka.pdf Viser til tidlegare korrespondanse og kontakt om saka. Kommunen sin konsulent i saka har presentert ulikt trafikkgrunnlag med stor skilnad i trafikktal. Etter oppmoding frå Statens vegvesen om å sjå nærare på trafikkgrunnlaget er nye trafikktal presentert. Tal for ÅDT er også basert på telling utfør t av Statens vegvesen hausten Ressursavdelinga v/planseksjonen har gjennomført ei vurdering av mottekne dokument frå kommunen sin plankonsulent nordplan, sjå vedlegg. Nordplan sine berekningar viser at det er nødvendig med venstresvingefelt frå og med byggetrinn 2. Utrekningane frå planseksjonen viser derimot at dersom ein nyttar 2 % årleg trafikkauke og ein bilandel på 90 % er ein på grensa til krav om venstresvingefelt også for byggetrinn 1 jf. vedlegg. Med bakgrunn i dei nye berekingane som e r utført av Nordplan og dei berekningane som planseksjonen har gjennomført konkluderer vi likevel med at krav om venstresvingefelt ikkje vert utløyst for byggetrinn 1, men først for byggetrinn 2. Når det gjeld løysing ved bruk av passeringslomme er denne, som tidlegare nemnt, tillaten ved utbetringsstandard (jf. handbok N1 00). Dette er eit nytt kryss og kan såleis ikkje reknast som utbetring. Vi har undersøkt nærare om ny fartsgrense på 40 km/t vil ha innverknad på reglane i vegnormalane. Etter interne avk laringar har vi fått opplyst at N1 00/ V1 21 også må leggast til grunn ved 40 km/t. Med helsing Bjarte Sandal Seksjon: Plan - og forvaltningsseksjonen Postadresse: Statens vegvesen Region vest, Askedalen 4, 6863 LEIKANGER Kontoradresse: Sanderplassen 6, FØRDE Telefon: Mobil: e - post/lync: bjarte.sandal@vegvesen.no e - post: firma post - vest@vegvesen.no Tenk miljø - spar papir. Treng du skrive ut denne e - posten?

18

19 Statens vegvesen Notat Til : Bjarte Sandal Fra : Hilde Kristine Revå Dato : Vurdering av trafikk Reg. plan Knapstadmarka I forbindelse med områderegulering av Knapstadmarka er det tidligere utført trafikkvurderinger av konsulentfirmaet Nordplan as. Fordi Nordplan har lagt frem to ulike trafikkgrunnlag med store forskjeller i trafikktall, gjøres det her en intern faglig vurdering av trafikkgrunnlaget. I notatet er både trafikktall og behovet for venstresvingefelt vurdert. ÅDT for strekningen der Havrenesvegen møter Kinnvegen er i N VDB satt til 2350 for år Nærmeste trafikktellepunkt er i Havrenesvegen ved idrettsanlegget. D ette er et nivå - 3 tellepunkt, og det finnes kun tellinger for noen utvalgte uker fra 2002 og Trafikktallene i N VDB er beregnet på bakgrunn av disse registreringene, noe som gjør at trafikktallene kan være noe usikre. I tidligere beregninger har Nordplan presentert svært høye trafikktall med ÅDT 6000 og venstresvingende trafikk på 300 i makstimen. I det siste trafikkgrunnlaget de har levert er ÅDT for beregnet til 2471 og med 121 ven stresvingende kjøretøy i makstimen. D ersom man sammenligner dette ÅDT - tallet med trafikktall fra N VDB, ligger de i samme størrelsesorden sett at tallene fra N VDB fremskrives til tall. I tillegg er ÅDT - t allet 2471 basert på tellinger foretatt høsten Det er derfor grunn til å kunne stole på de siste trafikkprognosene. Ved framskriving av ÅDT til 2025 er det benyttet en årlig trafikkvekst på 1 % fra til Dette kan virke noe lavt. De fylkesvise prognosene for trafikkvekst i Sogn og Fjordane ligger på 1,5 % fram til 201 8, 1,1 3 % i perioden , og på 0,98 % fram til Dette er e t gjennomsnitt for hele fylket, og trafikkveksten ligg er gjer ne noe høyere i by områder. Ved bereg ning av trafikk til området i m akstimen er det gjort en del antagelser. H vor mange som kjøres til og fra barnehage og skole er ofte stedsavhengig. I beregningene til Nordplan er det antatt en bilandel på 70 % for de som henter i barneha gen. D et antas at Florø er en by hvor mye av transporten er bilbasert. Det er derfor grunn til å tro at andelen som benytter bil for å hente i barnehagen kan ligge høyere enn 70 %, men dette er vanskelig å fastslå. B asert på de forutsetning ene som foreligger i kalkylen fra Nordplan, er vi enig i konklusjonen med at det er nødvendig med venstresvin gefelt fra og med byggetrinn 2. F or å

20 2 teste følsomheten for endringer i trafikkmengde r, er det her gjo rt et par beregninger der forutsetningene er endr et noe. Det er gjort en beregning der en forutsetter 2 % årlig trafikk vekst frem til 20 25, og en b ereg ning der det i tillegg er beregnet en bilandel på 90 % for de som henter i barnehage. Tabellen under viser ÅDT for 2025 med henholds v is 1 og 2 % årlig vekst fra Årlig trafikkøkning 1 % 2 % ÅDT Dim. Time (Cr+A) R esultatene av beregningene er vist i tabellen under. De n viser venstresvingende trafikk Cv, og trafikk i hovedretning Cr+ A+ Aø (inkl. t rafikk som vinger inn på området fra sør). De første kolonnene viser resultatet fr a kalkylene til Nordplan med 1 % årlig trafikkøkning og 70 % bilandel. 1 % årlig trafikkøkning 2 % årlig trafikkøkning 2 % årlig trafikkøkning 70 % bilandel 70 % bilandel 90 % bilandel Byggetrinn Cv Cr+ A+ Aø Cv Cr+ A+ Aø Cv Cr+ A+ Aø Kalkylene som Nor dpl an har gjort viser at det er nødvendig med vens tresvingefelt fra og med byggetrinn 2. Ve d å b enytte 2 % årlig trafikkøkning og 90 % bilandel nærmer en seg derimot krav til v e nstresvingefelt også for byggetrinn 1. Med 370 kjøretøy i hovedretning og 68 venstresvingende kjøretøy i makstimen er man o mtrent på grensen for når det skal vurderes venstresvingefelt. F iguren under fra HB V1 21 viser når venstresvinge felt skal benyttes. P å bakgrunn av beregningene som Nordplan har gjort og de følsomhetsbetraktningene som er u tført her, anbefales det å etablere venstre svingefelt fra og med byggetrinn 2. Det er ikke nødvendig med venstresvingefelt for byggetrinn 1. Selv om det i f ølsomhetsbere gningene over er ta t t litt i når det gjelder trafikkøkning, s å utløses ikke krav til v enstresvingefelt for byggetrinn 1.

21 3 Et alte rnativ til venstresvingefelt er i noen tilfeller passeringslomme. Håndbok N1 00/ V1 21 tillater dette ved utbedringsstandard. I dette tilfellet skal det etableres et nytt kryss, og passeringslomme er dermed ikke å anbefale.

22 Statens vegvesen Søknad om fravik Del 1 - søknadsdel Her finner du brukerveiledning Skal fylles ut av fravikssøker Region: Vest Fravikssøker: Flora kommune Dato: MIMEnr: 15/ Prosjekt (navn): Områderegulering Knapstadmarka Vegnr: Fv 545 Parsell: Hp 01, km 2,45 Brunr 1 : Tekst her ÅDT (i dag): Fartsgrense: 40 km/t Dim.klasse: Sa2 ÅDT (dim. år): 3012 Tegn.nr: Arealplan - ID Reguleringsplan - forslag Planfase: Velg planfase her Håndbok/dokument det søkes fravik fra (Kryss av kun for én av normalene) : Håndbok N100: x Håndbok N101: Håndbok N200: Håndbok N300: Håndbok N301: Håndbok N302: Håndbok N303: Håndbok N400: Håndbok N500: Eventuelle rundskriv: Nummer og tittel på rundskriv her Krav det søkes fravik fra ( Det skal kun være ett vegnormalkrav per fraviksskjema) : Myndighet til fravik 2 Krav: Beskrivelse, begrunnelse: Region Vegdir. Fylkesk. Venstresvingefelt Trafikkvurderingen dokumenterer god avvikling i et T - kryss uten venstresvingefelt x Vedlegg som følger saken: Notat "Trafikkvurdering Knapstadmarka" Konsekvenser av fravik: Konsekvenser for teknisk kvalitet: Ingen Konsekvenser for sikkerhet (for trafikantene): Ingen Konsekvenser for miljøkvalitet, ytre miljø og HMS: Ingen Konsekvenser for estetikk: Ingen Konsekvenser for økonomi: Lavere kostnad fordi krysset er enklere å bygge og har mindre eiendomsinngrep. Konsekvenser for framkommelighet (Gjelder alle kjøretøy - og trafikantgrupper): Marginalt dårligere for trafikk fra nord mot sør. Ingen konsekvenser for andre trafikkstrømmer eller myke trafikanter. Andre konsekvenser: Tekst her 1 Gjelder bru, ferjekai og annen bærende konstruksjon prosjektert iht N400 2 Se kvalitetssystemet for nærmere beskrivelse av myndighetsroller Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Askedalen 4 Statens vegvesen Region vest firmapost@vegvesen.no 6863 LEIKANGER Landsdekkende regnskap Askedalen LEIKANGER Org.nr: Vadsø

23 2 Forslag til avbøtende tiltak: Ingen Skal fylles ut av prosjekteier Prosjekteier: Vegavdeling Sogn og Fjordane Dato: Vegavdelinga v/plan - og forvaltningsseksjonen har motteke ein fråvikssøknad frå Flora kommune. Dette er ei sak med ein lengre historie slik det også går fram av Mime 15/ Sjå m.a. oppsummering av saka og Svv sin konklusjon i notat frå ressursavdeling a planseksjonen, dokument 9 i saka/mime. Etter vegnormalane vert krav om venstresvingefelt utløyst ved byggetrinn 2. Kommunen ønskjer ikkje å etablere venstresvingefelt, men at det vert gitt fråvik frå kravet. Asplan Viak har utarbeidd ei trafikkvurderin g som følgjer vedlagt (alle dokumenta ligg også på saka i Mime). Saka har vore gjennom to runder med mekling hos fylkesmannen utan at saka vart løyst og for å prøve å kome fram til ei løysing utan at saka går vidare til Kommunal - og moderniseringsdepart ementet har vi sagt at det i såfall må godkjennast fråvik. Saka vert difor over send fråviksnemnda for handsaming. Vegavdelinga ber om fråviksnemnda si vurdering og evt. godkjenning.

24 3 Søknad om fravik Del 2 behandlingsdel Skal fylles ut av Regionvegkontoret Region: Vest Saksbehandler - region: Runa Aaland Eggum Dato: Regionvegkontorets begrunnelse for vedtak eller anbefaling: Godkjent Ikke godkjent Anbefalt Ikke anbefalt 3 Dette er ein situasjon der ein ved full utbygging heilt klart hamnar i ein situasjon der vegnormalen viser at det er behov for eit venstresvingefelt. Fråviksgruppa tilrår difor ikkje fråvik. Endeleg fråviksmynde for fylkesveg i Sogn og Fjordane er Sogn og Fjordane fylkeskommune. Vegavdelinga lyt difor ta saka vidare til endeleg avgjerd. Videre saksgang: Sendes til Vegdirektoratet for behandling 4 Sendes til fylkeskommunen for behandling 5 Melding om fravik til Vegdirektoratet 6 Retur til søker Skal fylles ut av Vegdirektoratet/Fylkeskommunen (Fk) Saksbehandler Vd/Fk: Navn påføres her Dato: Velg aktuell dato her MIMEnr: MIMEnr påføres her Vegdirektoratets/fylkeskommunens begrunnelse for vedtak: Ikke Godkjent godkjent Tekst her Rev Brukes kun ved fravikssøknader på fylkesveg. Hvis ikke annet er avtalt kan regionene kun gi tilråding om fravik på fylkesveg (se avtaleoversikt i kvalitetssystemet ). Vedtak gjøres i f ylkeskommunen. 4 Fravikssøknaden sendes til Vegdirekto ratet via SVEIS til Postmottak V egdirektoratet 5 Se kvalitetssystemet hvilke rutiner den enkelte region har i forhold til hvem som oversender søknaden til fylkeskommunen (se avtaleoversikt i kvalitetssystemet ) 6 Meldingen sendes til Vegdirektoratet via SVEIS til Postmottak vegdirektoratet