10/11. Kompetanseheving for lærere og ledere. Videregående skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "10/11. Kompetanseheving for lærere og ledere. Videregående skole"

Transkript

1 10/11 Kompetanseheving for lærere og ledere Videregående skole

2 Lære mer, fullføre og bestå Innhold Én av tre elever fullfører ikke videregående skole. Frafall og høyt fravær er blitt et politisk prioriteringsområde. I denne katalogen presenterer vi flere kurs som dreier seg om hvordan vi kan skape gode rammer for elevenes læring. Kursene fokuserer også på hvordan økt metodisk og relasjonell kompetanse kan løfte alle elever opp på et høyere faglig nivå. Vurdering Vurdering står øverst på lista over Utdanningsdirektoratets prioriterte områder for tildeling av etterutdanningsmidler i Vi tilbyr flere enkeltstående kursdager innen vurdering i tillegg til utvikling av vurderingskompetanse over tid gjennom flere samlinger. I samarbeid med University College Nordjylland tilbyr vi også i år videreutdanning innen vurdering (15 studiepoeng). Lære mer Økt bevissthet rundt læringsstrategier og tilpasset opplæring kan bidra til at elevene trives med sitt valg av videregående utdanning. Vi presenterer flere kurs som handler om hvordan vi kan lære elevene å lære, og hvordan underveisvurdering av læringsstrategier og grunnleggende ferdigheter hjelper elevene til å nå kompetansemål. Digital kompetanse og muntlige ferdigheter og sjangre vies god plass i denne katalogen vi ser på hvordan fokus på grunnleggende ferdigheter og variasjon i metodebruk bidrar til å heve faglige resultater. Hva er god undervisning? Svaret på dette spørsmålet er selvsagt svært sammensatt, men nyere undervisningsforskning viser at god undervisning handler om lærerens relasjonelle kompetanse, fagkompetanse og ledelseskompetanse. Kursene innen klasseledelse og relasjonskompetanse setter derfor fokus på hva som skjer i møtet mellom lærer og elev, hvordan man kan jobbe med relasjonsbygging i skolen, og hvordan læreren kan være en tydelig læringsleder og klasseleder. Nye fagkurs For sjette år på rad tilbyr vi skoleåret 2010/2011 praksisnære fagkurs for lærere i den videregående skolen. Disse kursene vil være klare til skolestart i august følg med! Velkommen til et nytt skoleår! Læringsstrategier og tilpasset opplæring 4 Variert og elevaktiv undervisning 5 Tilpasset opplæring 6 Læringsstrategier 7 Superlæring Klasseledelse og relasjonskompetanse 8 Coaching 9 Relasjonskompetanse og relasjonell ledelse 10 Læreren som læringsleder 11 Tydelig voksen når grensene utfordres 12 Hva er god undervisning? 13 Fysisk aktivitet Vurdering 15 Kjennetegn på måloppnåelse 16 Vurderingsverktøy 17 Underveisvurdering av læringsprosesser 18 Underveisvurdering 19 Muntlig eksamen i videregående skole 20 Muntlig eksamen fremmedspråk 21 Fra små samtaler til halvårssamtalen 22 Vurdering KIS 24 Vurdering videreutdannning Digital kompetanse 28 Sosiale medier i klasserommet 29 Kildebruk og kildkritikk 30 Sammensatte tekster Tverrfaglige kurs 31 Den gode samtale 32 Muntlig som grunnleggende ferdighet 33 Minoritetsspråklige elever 34 Filosofisk samtale med ungdom Skoleledelse 35 Leder; motivator og menneskekjenner 36 Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 37 Lære mer, fullføre og bestå opplæringen 38 Medarbeidersamtalen 39 Bestillingsinformasjon Hulda Marie Røhne Orskaug Fagansvarlig BroAschehoug 2 3

3 Læringsstrategier og tilpasset opplæring Læringsstrategier og tilpasset opplæring Variert og elevaktiv undervisning Tilpasset opplæring hva betyr det og hvordan får vi det til? Kari G. Håkonsen Repstad har mer enn 30 års erfaring fra videregående skole og er nå universitetslektor ved Universitetet i Agder hvor hun underviser ved praktiskpedagogisk utdanning. Repstad har skrevet flere lærebøker for videregående skole og lærerutdanningen, blant annet Jobbe med etikk og Variert undervisning - mer læring. Variasjon i bruk av læremidler, arbeidsmåter og vurderingsformer har betydning for elevenes faglige motivasjon og læringsutbytte. Hvordan legge til rette for variert og elevaktiv undervisning? I Kunnskapsløftet og Læringsplakaten understrekes kravet om tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. ser på samarbeidslæring og forskjellige arbeidsmåter som fremmer elevaktiv undervisning. Kurset har en praktisk tilnærming, og deltakerne får selv prøve seg på en rekke metoder de kan bruke i undervisningen. en tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet, Læringsplakaten, egen undervisning og relevant teori om hvordan elever lærer forskjellig. Hun ser blant annet på hvordan elevene kan trene på å argumentere, lytte, formidle og diskutere som ledd i læringsprosessen. Begrepsinnlæring Presentasjonsteknikk Hvordan trene elevene i å diskutere, drøfte og argumentere? Hvordan trene på å ta og begrunne standpunkt? Hvordan kan eleven selv kontrollere hva den kan? Bilde og teksttolkning Hvordan bli en god forteller? Rollespill Flere måter å bruke læreboka på Kildekritikk Å lære gjennom samarbeid Skolen er pålagt å gi opplæring som er tilpasset den enkelte elevs forutsetninger og evner. Muligheten til å drive tilpasset opplæring forutsetter at lærere har bred tilgang på varierte fremgangsmåter for læring. Elevene på sin side, må opparbeide seg bevissthet om egne fremgangsmåter for å lære. Tilpasset opplæring hva betyr det? Ulike oppfatninger av tilpasset opplæring Elevmedvirkning for å tilpasse opplæring Refleksjon over fremgangsmåter for læring, individuelt og sammen med andre Praktiske konsekvenser og eksempler Lære å lære, og å lære fag Hvordan øke elevenes bevissthet om egen læring Hva arbeider skoler som har fokus på tilpasset opplæring med? Kjennetegn på en kultur for tilpasset opplæring Tone Guldahl er dr. scient. i pedagogikk og seniorrådgiver i IMTEC. Tone er veileder innen skoleutvikling, læringsstrategier, tilpasset opplæring og vurdering for flere skoleeiere i Norge. Hun har erfaring som lærer og leder i videregående skole og er sertifisert instruktør innen læringsstiler og læringsstrategier. 4 5

4 Læringsstrategier og tilpasset opplæring Læringsstrategier og tilpasset opplæring Læringsstrategier å lære å lære Superlæring metoden som fungerer for alle elever, fra de sprengmotiverte til de som ikke riktig vet hvorfor de går på skolen Tone Guldahl er dr. scient. i pedagogikk og seniorrådgiver i IMTEC. Tone er veileder innen skoleutvikling, læringsstrategier, tilpasset opplæring og vurdering for flere skoleeiere i Norge. Hun har erfaring som lærer og leder i videregående skole og er sertifisert instruktør innen læringsstiler og læringsstrategier. Prinsippene for opplæringen legger til grunn at elevene skal lære læringsstrategier: fremgangsmåter for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid. Gjennom systematisk arbeid med læringsstrategier vil elevene få verktøy de kan bruke i eget læringsarbeid. Dette bidrar til økt motivasjon og kompetanse. Motivasjon for læring og læringsstrategier Opplæring i læringsstrategier Fremgangsmåter for å planlegge læring Fremgangsmåter for å gjennomføre læring Fremgangsmåter for å vurdere læring Praktiske konsekvenser og eksempler på systematiske, elevaktive strategier for å hente frem førkunnskap, bevisstgjøre seg mål, utdype egen begrepsforståelse, analysere og systematisere fagstoff og drøfte og løse problemer. Hvorfor superlæring? Du kan huske hva du vil, men hvordan få det til? "Jeg var en underyter på skolen", sier kursholderen som har spesialisert seg på "superlæring" og utviklet sine læringsmetoder over 15 år. I dag har hun mastergrad i spesialpedagogikk. Hun tar utgangspunkt i følgende problemstillinger: Hvordan tilpasse undervisningen slik at alle elever får den opplæringen de har krav på? Hvordan motivere umotiverte elever? Hvordan kommunisere for å nå frem til de minst motiverte elevene slik at du kan gi dem håp om mestring? Når Drillo kan så kan du! Hvordan kan vi utnytte en større del av hjernens kapasitet? legger opp en praktisk økt hvor deltakerne får lære teknikker for å huske vanskelig stoff på en enkel måte. Studieteknikk hvordan angripe lærebøkene? går i dybden på hvordan elevene kan gripe an lærebøkene og ser på strategier og teknikker som alle kan bruke uansett forutsetninger. Hun ser på flere metoder for innlæring og på hvordan man kan kommunisere for å nå frem til alle elever slik at de føler mestring. Heidi Iren Trulsen er lærer på Glemmen videregående skole og utdannet hjelpepleier, vernepleier og spesialpedagog. Etter ni år i skolen har hun utviklet en spesiell interesse for kommunikasjon, studieteknikk og læringsstragier. Hun har holdt en rekke kurs for lærere i videregående skole. 6 7

5 Klasseledelse og relasjonskompetanse Klasseledelse og relasjonskompetanse Coaching og coachende væremåte i skolen Relasjonskompetanse og relasjonell ledelse Pål Riis er rektor ved Ullern videregående skole, som ble utnevnt til nasjonal demonstrasjonsskole i Riis har coachutdanning fra Erickson College Norge og har i flere år holdt foredrag og seminarer for lærere og skoleledere om coaching og den coachende væremåten i skolen. Riis er medforfatter av bøkene Profesjonelle dialoger, Coaching i skolen personlig veiledning og Medarbeidersamtaler i skole og barnehage. Lær deg grunnleggende coachingferdigheter og coachingmetodikk som du som faglærer, kontaktlærer, teamleder, rådgiver og skoleleder kan ha stor glede og nytte av hver dag. Coaching kan være en effektiv metode i skolens arbeid med å realisere intensjonene i Kunnskapsløftet. Gjennom coaching igangsettes en forandringsprosess der den enkelte person, gruppe eller team selv tar ansvar for sin egen utvikling og eventuelle suksess. Målet med coaching er å utløse positive krefter hos de som blir coachet, slik at de blir bedre i stand til å hjelpe seg selv. Gjennom coaching får personen, gruppen eller teamet eierskap til løsningene, noe som er en forutsetning for indre motivasjon, læring og personlig utvikling. Coaching og coachende væremåte i skolen Et coachende lederskap som lærer eller leder Coaching i praksis: lær å bruke coachingverktøyene Samtalekvadranten Aktiv lytting og åpne spørsmål Logiske nivåer i en coachende samtale Tilbake på skolen: tips til hvordan du kan utvikle dine coachingferdigheter videre På kurset veksler vi mellom teoretisk innføring i coachingmetodikk og praktiske øvelser. Målet er at du etter endt kursdag har grunnlag nok til å prøve ut en coachende væremåte i arbeidet på skolen. Nyere skoleforskning viser at det å kunne bygge gode relasjoner til elevene og inngå i sosialt samspill med dem, er viktige forutsetninger for å lykkes som lærer. Det samme gjelder for ledere som ønsker å utøve god pedagogisk ledelse og utvikle sitt personale gjennom oppfølging og tilrettelegging. Med elevenes egen læring som skolens kjerneoppgave utfordres i stadig større grad lærerens evne til å inngå i relasjonelle prosesser med elevene, og lederne med lærerne. På dette kurset ser vi på hvordan lærere og ledere kan skape relasjoner som gir elever og lærere rom til å utvikle seg. Det legges opp til presentasjon av teori og verktøy, case fra skolehverdagen og praktiske øvelser. Relasjonskompetanse som forutsetning for økt læringstrykk Innføring i sentrale perspektiver og begreper Ledelsesdiamanten en modell for å forstå situasjoner og konflikter som oppstår mellom lærere og elever og mellom ledere og lærere Nødvendigheten av konflikter, og dialogen som konfliktløser Pedagogers og lederes ansvar for relasjoners kvalitet Symmetriske og asymmetriske relasjoner Respekt og anerkjennelse som grunnlag for dialog Nyere skoleforskning om relasjonskompetanse som sentral del av lærerprofesjonalitet Pål Riis er rektor ved Ullern videregående skole, som ble utnevnt til nasjonal demonstrasjonsskole i Riis har coachutdanning fra Erickson College Norge og har i flere år holdt foredrag og seminarer for lærere og skoleledere om coaching og den coachende væremåten i skolen. Riis er medforfatter av bøkene Profesjonelle dialoger, Coaching i skolen personlig veiledning og Medarbeidersamtaler i skole og barnehage. 8 9

6 Klasseledelse og relasjonskompetanse Klasseledelse og relasjonskompetanse Læreren som læringsleder Tydelig voksen når grensene utfordres Per Einar Garmannslund har mange års erfaring som lærer og inspektør i videregående skole og som høgskolelektor. Han har hovedfag i pedagogikk og sluttfører nå sitt doktorgradsarbeid om læringsstrategier. Per Einar er spesialrådgiver ved Oxford Research og har de siste ti årene vært kurs- og foredragsholder for lærere, skoleledere, bedrifter og andre som er opptatt av læring. I følge Læringsplakaten er en av skolens viktigste oppgaver å stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Hvordan hjelpe elevene med å utvikle gode og hensiktsmessige læringsstrategier? Hva kan lærerne gjøre for å øke elevenes motivasjon for skolearbeid og læring? Svaret er sammensatt, men forskning viser at god klasse- og læringsledelse er en betydningsfull faktor for å møte disse utfordringene. Kurset gir konkrete verktøy for hvordan læreren kan være en tydelig og trygg leder i klasserommet. I kurset legges det vekt på hvordan læreren kan bruke seg selv som modell for elevene gjennom hele læringsprosessen. Kurset veksler mellom forelesning, diskusjoner og arbeid i gruppe og tar utgangspunkt i praktiske eksempler til bruk i klasserommet. Kurset kan tilpasses den enkelte skoles behov og kan handle om: Regler og sosiale kontrakter i klasserommet Lærer elev relasjonen Anerkjennende kommunikasjon Elevmotivasjon Selvregulering hos eleven I en hektisk hverdag, der både ungdom og voksne utfordrer hverandre, er det viktig å erkjenne egne grenser og vite hvordan man best kan forstå og imøtegå andres reaksjoner. Antall elever som faller ut av videregående skole øker. Dette kurset fokuserer på tydelig kommunikasjon i utfordrende relasjoner i skolen og i møte med utfordrende atferdsproblematikk som innagerende og utagerende atferd. Ulike metoder og tilnærminger til atferdsutfordringer i møte med ungdom Anerkjennende kommunikasjon Konflikter som ressurs, fiende eller spøkelse? Pedagogen i kryssilden: å skape en åpen klassekultur der gode samtaler om utfordrende temaer står i sentrum i møte med foreldre, ungdom og kollegaer Et godt arbeidsmiljø for lærere og elever Tydelige krav og klare grenser med forutsigbare konsekvenser Ingrid Lund er familieterapeut, spesialpedagog og forfatter. Hun har mange års erfaring fra arbeid med barn og unge i skole og psykiatri. Hun er nå universitetslektor ved Universitetet i Agder og arbeider med en doktorgrad om ungdom med innagerende atferd. Hun har skrevet boken Hun sitter jo bare der! 10 11

7 Klasseledelse og relasjonskompetanse Klasseledelse og relasjonskompetanse Hva er god undervisning? Fysisk aktivitet relasjonsbygger og miljøskaper Hilde M. Schjerven har lang undervisningserfaring og 12 års erfaring som rektor. Hun har lang fartstid innen pedagogisk veiledning og holder kurs for skoleledere, lærere, miljøarbeidere og assistenter. Internasjonale undersøkelser har de siste årene skapt større fokus på hvordan skolen skal kunne løfte alle elever opp på et høyere faglig nivå. For å klare dette, må kvaliteten på undervisningen styrkes. Men hva er god undervisning? Tysk undervisningsforskning peker på diverse didaktiske elementer som øker kvaliteten på undervisningen og dermed fremmer elevens læringsprosess og faglige resultater. Forskningen har resultert i Ti kjennetegn på god undervisning. Disse kjennetegnene samsvarer med annen forskning som hevder at god undervisning handler om møtet mellom lærer og elev og lærerens relasjonelle kompetanse, fagkompetanse og ledelseskompetanse. På dette kurset ser vi på hvordan læreren kan omsette viten om god undervisning til praksis i klasserommet. Kjennetegn på den gode lærer Relasjonell kompetanse Ledelseskompetanse Klasseledelse Hvordan skape en tydelig og effektiv struktur på undervisningen Hvordan tilrettelegge for og lede gode læringsprosesser Mangfold i metodevalg, organiseringsmåter og arbeidsformer Underveisvurdering og regelmessig bruk av tilbakemelding Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter Klare forventninger til elevenes prestasjoner og kontroll av disse Kilde til mestring, avkobling fra teori, positivt sosialt samvær, trygghet og trivsel er gevinster som ofte trekkes frem ved økt fokus på fysisk aktivitet. Den fysiske helsegevinsten er vel dokumentert, men stadig flere læreinstitusjoner erfarer at systematisk jobbing med fysisk aktivitet også kan ha helt andre positive effekter. Dette kurset øker kompetansen på hvordan din skole kan bruke fysisk aktivitet som relasjonsbygger og miljøskaper og også som metode i fag. Systematisk tilrettelegging for økt fysisk aktivitet i den videregående skolen Kan økt fysisk aktivitet føre til redusert fravær og frafall? Hvordan gir fysisk aktivitet økt konsentrasjonsevne som igjen kan øke elevenes faglige prestasjoner? Hvilken betydning har fysisk aktivitet for sosial tilhørighet og godt læringsmiljø? Hvordan skape fellesskapsfølelse gjennom gode opplevelser og fysisk aktivitet ute? Hvordan engasjere elevene i skolens tilbud om fysisk aktivitet? Etter behov kan deltakende skoler få hjelp til planlegging av enkeltstående aktivitetsdager og få veiledning i hvordan man kan gjennomføre faste økter med fysisk aktivitet utenom kroppsøvingstimene. Hilde M. Schjerven deltok i 2009 i utarbeidelsen av Utdanningsdirektoratets veileder for kroppsøvingsfaget. Hun er svært opptatt av å gi unge en livslang lyst til å være i bevegelse under mottoet: Så lenge du er i bevegelse kan du nå så langt du vil! Hilde har lang undervisningserfaring og 12 års erfaring som rektor. Hun har lang fartstid innen pedagogisk veiledning og holder kurs for skoleledere, lærere, miljøarbeidere og assistenter

8 Vurdering Vurdering Vurdering Kjennetegn på måloppnåelse fagdidaktikk og elevvurdering BroAschehoug har lang erfaring innen utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur. Kurs innen vurdering På de neste sidene presenterer vi ulike kurs innen vurdering. Kursene kan gjennomføres som enkeltstående kursdager eller som samlinger som går over tid (for eksempel tre til fire samlinger). På side 26 presenterer vi et eksempel på hvordan et slikt forløp kan se ut. Kursene/samlingene vil veksle mellom forelesning, diskusjon og erfaringsdeling. Kvalitetsvurdering i skolen KIS På side 22 presenteres KIS. KIS er et konsept som er bygget på en grunntanke om at kvalitetsheving skjer gjennom å involvere alle skolens aktører i en systematisk utviklingsprosess. Vi skreddersyr KIS ut fra den enkelte skole og det enkelte fylkes ønsker og behov. Videreutdanning i vurdering (15 studiepoeng) I samarbeid med University College Nordjylland tilbyr BroAschehoug lærere og skoleledere kompetansegivende videreutdanning i vurdering. På side 24 kan du lese mer om studiet. Studiet tilbys skoleåret 2010/2011 i Drammen og Bergen. Søknadsfrist er 1. juni Studiet kan også settes opp lokalt. BroAschehougs kursholdere har lang erfaring innen kompetansehevende vurderingsarbeid. De har også lang erfaring fra skolen som lærere og ledere. Foruten kursene beskrevet på kommende sider, kan vi tilpasse kursinnhold etter skolens ønsker. Vi benytter de kursholderne som best dekker skolens behov. På dette kurset ser kursholderen på hvordan kjennetegn på måloppnåelse kan benyttes i daglig undervisning, veiledning og vurdering i den videregående skolen. Ifølge forskriftene skal eleven vite hva som er målet for opplæringen, og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Vi diskuterer eksempler på kjennetegn på måloppnåelse knyttet til konkrete undervisningsforløp og ser på hvordan eleven kan delta aktivt i vurderingen av eget arbeid. En generell introduksjon om vurdering i forhold til Kunnskapsløftet Forholdet mellom undervisning, læring og vurdering Eksempler på kjennetegn på måloppnåelse knyttet til konkrete undervisningsforløp Underveisvurdering som et redskap i læreprosessen Planleggingsverktøy Muntlig og skriftlig underveisvurdering som systematisk tilbakemelding Eleven som aktiv deltaker i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling Dokumentasjon av underveisvurdering e innen vurdering Grete Sevje Tone Guldahl Trine Gustafson Mona Nilsen Hilde M. Schjerven Per Einar Garmannslund 14 15

9 Vurdering Vurdering Vurderingsverktøy gode hjelpemidler i vurderingsarbeidet Underveisvurdering av læringsprosesser på vei mot et inkluderende læringsmiljø e innen vurdering Grete Sevje Tone Guldahl Trine Gustafson Vi vil på dette kurset vise konkrete eksempler på ulike verktøy som brukes av lærere og skoler i vurderingsarbeidet i dag. Bevisste valg av vurderingsverktøy legger til rette for en vurderingspraksis som fremmer læring og er i tråd med intensjonene i læreplanene og vurderingsforskriften. Elevenes evne til å ta ansvar, til å samarbeide med andre og til å arbeide selvstendig er sentralt i arbeidet med å utvikle et inkluderende læringsmiljø. Gjennom underveisvurdering skal læreren vurdere elevens læringsprosess, og ikke bare det faglige resultatet. Samtidig er underveisvurdering av læringsstrategier og grunnleggende ferdigheter viktig for å hjelpe elevene til å nå kompetansemål. e innen vurdering Grete Sevje Tone Guldahl Trine Gustafson Mona Nilsen Hilde M. Schjerven Per Einar Garmannslund Vi ser på hvordan forskjellige vurderingsverktøy fremmer elevmedvirkning og utvikling av mål og kjennetegn på måloppnåelse med tydelig progresjon. Samtidig skaffer vi oss nødvendig dokumentasjon til for eksempel halvårsvurderingen. Vi vil også vise hvordan vi kan legge til rette for en dialog der eleven får mulighet til å vise bredden i sin kompetanse. Vi drøfter teknikker, gode spørsmål som fremmer dialog og bruk av taksonomisk tenkning. Bevisst arbeid med læringsstrategier og grunnleggende ferdigheter i undervisningen er et godt utgangspunkt for å vurdere elevenes metodiske og sosiale kompetanse. På dette kurset ser vi på hvordan vi kan øke elevenes bevissthet om egne lærings- og arbeidsprosesser, og på hvordan de selv kan bidra til å skape et godt læringsmiljø. Mona Nilsen Hilde M. Schjerven Per Einar Garmannslund Ulike typer skriftlige prøver og innleveringer Ulike samtaler Muntlige framføringer og samtaler/aktiviteter Kartleggingsmateriell Logg Eksamen Egenvurdering Hvordan trene og vurdere elevenes evne til å ta ansvar, samarbeide og arbeide selvstendig Utvikling og vurdering av elevenes læringsstrategier planlegge et læringsarbeid gjennomføre et læringsarbeid vurdere eget arbeid Utvikling og vurdering av grunnleggende ferdigheter lesing skriving muntlig (presentasjon/samtale/lytting) Utvikling av elevenes holdninger til det å lære Vurdering 16 17

10 Vurdering Vurdering Underveisvurdering en vei til tilpasset opplæring Muntlig eksamen i videregående skole e innen vurdering Grete Sevje Tone Guldahl Trine Gustafson Mona Nilsen Hilde M. Schjerven Per Einar Garmannslund Klasseromsforskning viser at god underveisvurdering bidrar vesentlig til elevers motivasjon, læring og måloppnåelse, og i følge ny vurderingsforskrift skal lærerne vurdere elevene gjennom underveis- og sluttvurderinger. Underveisvurdering skal fremme læring, gi grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke elevenes kompetanse i fagene. Å arbeide med mål og vurdering kompetansemål, læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse Elevmedvirkning i læring og vurdering Motivasjon og vurdering Dokumentasjon av vurdering Hvordan skape en felles vurderingskultur Vurdering som fremmer tilpasset opplæring Målet med dette kurset er å vise hvordan den gode eksamensoppgaven, en godt planlagt eksamenssamtale og kjennetegn på måloppnåelse gjør det mulig for intern og ekstern sensor å vurdere elevens kompetanse i faget på en rettferdig måte. Den gode eksamensoppgaven Hvordan lager vi gode oppgaver hvor elevene får mulighet til å vise en bred kompetanse i faget? Vi presenterer eksempler på oppgaver knyttet til ulike kompetansemål og drøfter hvilke konsekvenser kort/ lang forberedelsestid har for ulike oppgavetyper og for elevenes mulighet til å vise egen kompetanse. Den gode eksamenssamtalen Hvordan legger vi til rette for en samtale hvor eleven får mulighet til å vise en bred fagkompetanse? Vi drøfter teknikker, gode spørsmål som fremmer dialog og bruk av taksonomisk tenkning i spørsmålsstillingen. e innen vurdering Grete Sevje Tone Guldahl Trine Gustafson Mona Nilsen Hilde M. Schjerven Per Einar Garmannslund Vurdering av elevenes måloppnåelse Hvordan lage gode kjennetegn på måloppnåelse? Vi viser eksempler på hvordan lærerne kan gå frem for å lage kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse både til eksamensoppgaven og til eksamenssamtalen

11 Vurdering Vurdering Muntlig eksamen i fremmedspråk nivå 1 Fra små samtaler til halvårssamtalen systematisk bruk av faglig samtale i underveisvurderingen Grete Sevje har lang erfaring som lærer og har undervist i fagdidaktikk og pedagogikk ved ILS, Universitetet i Oslo. Hun har skrevet flere lærebøker og er nå kursholder og pedagogisk konsulent i BroAschehoug. Hvordan organisere muntlig eksamen med forberedelsestid? Hvordan trene elevenes lytteforståelse, muntlige samhandling og muntlige produksjon? Dette kurset fokuserer på hvordan vi kan forberede og trene elevene i disse ulike ferdighetene, og hvordan vi kan organisere muntlig eksamen med forberedelsestid i fremmedspråk nivå 1. en presenterer eksempler på ulike språksituasjoner, temaer og oppgaver som kan være naturlig å bruke i en eksamenssituasjon. Gjennomføring av muntlig eksamen lytteforståelse muntlig presentasjon muntlig samhandling Retningslinjer for lokalgitt eksamen, med forslag til hvordan elev og lærer kan forberede seg til eksamen og gjennomføre den på en god måte Vurdering og veiledning som fremmer læring frem mot eksamen Eksamensform Forberedelsestiden Eksamensoppgaver utarbeidet på bakgrunn av kompetansemål og med kjennetegn på måloppnåelse Drøfting av den gode eksamensoppgaven Elevene har krav på jevnlig vurdering av sin faglige utvikling. De skal vite hva de kan og hva som må til for å nå en høyere grad av måloppnåelse. Lærerens tilbakemeldinger til elevene skal være løpende og systematiske og danne et grunnlag for tilpasset opplæring. På dette kurset ser vi på systematisk bruk av fagsamtaler i underveisvurderingen og på hvordan læreren kan dokumentere vurderingen som gis i disse samtalene. Eksempler på hvordan ulike læringssamtaler kan organiseres, planlegges og struktureres Teknikker og gode spørsmål som fremmer dialog Ulike kommunikasjonsformer og lærerens og elevens rolle i samtalene Bruk av taksonomisk tenkning i spørsmålsstillingen Kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse i faglige samtaler Hvordan legge til rette for systematisk bruk av faglige samtaler underveis i skoleåret? Hvordan dokumentere underveisvurdering som gis i faglige samtaler? Hvordan involvere eleven i eget læringsarbeid ved å vurdere eget arbeid og egen utvikling? Faglig samtale som halvårsvurdering Kurset legger opp til foredrag, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. belyser teori med praktiske eksempler. Grete Sevje har lang erfaring som lærer og har undervist i fagdidaktikk og pedagogikk ved ILS, Universitetet i Oslo. Hun har skrevet flere lærebøker og er nå kursholder og pedagogisk konsulent i BroAschehoug

12 Vurdering KIS Vurdering KIS Utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur Kvalitetsvurdering i skolen (KIS) KIS kvalitetsvurdering i skolen er en metode som hjelper skolen med å utvikle en bedre vurderingskultur på alle nivåer i organisasjonen, fra elev til skoleeier. Gjennom bruk av vurderingsverktøyene i KIS kan alle skolens aktører reflektere over egen praksis og sette seg nye mål. Formål Ved hjelp av erfarne og dyktige kursholdere og veiledere hjelper vi lærere, skoler og fylker som ønsker å forbedre og systematisere egen vurderingspraksis. Vår grunntanke er at kvalitetsheving skjer gjennom å involvere alle aktører og ledd i en systematisk utviklingsprosess. Veiledningen tar utgangspunkt i et konkret undervisningsforløp som planlegges og gjennomføres av lærerne, og som danner grunnlaget for en dialog om pedagogisk praksis på skolen. I denne dialogen involveres alle ledd: elever, lærere, team, ledelse og skoleeier. Det er dette vi i KIS omtaler som vurderingskjeden. Innhold Kurs i vurdering og veiledning Tilgang til ulike typer materiell og verktøy, spesielt utviklet for dette formålet Implementering av vurderings- og dokumentasjonssystemer som imøtekommer opplæringslovens krav om et forsvarlig system for vurdering Didaktiske grep som utvikler kvaliteten på undervisningen Egenvurdering som forbedrer og kvalitetssikrer lærernes arbeid Samtaler som bidrar til å kvalifisere dialogen mellom teamene og ledelsen når det gjelder kvalitet på undervisningen Kvalitetsrapport Det utarbeides en kvalitetsrapport som reflekterer status for skolen og dens videre arbeid. Rapporten vurderer og dokumenterer resultater av den undervisning som er gjennomført. Dette legger grunnlag for en dialog i skolen og med skoleeier, så de kan følge opp og øke kvaliteten på undervisningen ytterligere. Praktisk informasjon Arbeidet strekker seg over en avtalt tidsperiode (for eksempel et semester eller et skoleår), med tid til arbeid mellom samlingene. Vi skreddersyr KIS ut fra den enkelte skole eller det enkelte fylkes ønsker og behov. En av våre veiledere følger opp den enkelte skole gjennom hele prosessen. De underviser, motiverer og veileder både lærere og ledelse. Vurderingskjeden 22 23

13 Vurdering videreutdanning Vurdering videreutdanning Videreutdanning i vurdering (15 studiepoeng) C13000a1: Fagdidaktikk og vurdering for lærere og skoleledere Studieplan Studiet legger opp til seks fellessamlinger over to semestre med oppgaver mellom samlingene. Samling 1 Kunnskapsløftet og utvikling av en ny vurderings- og veiledningspraksis Læreplanverket, lover og forskrifter Analyse og tolkning av læreplanen i et vurderingsperspektiv Fra kompetansemål til delmål til kjennetegn på måloppnåelse Veiledning; kommunikasjon og motivasjon Elevmedvirkning i vurdering Portfolio og synopsis som eksamensform Samling 2 Vurdering hva, hvorfor og hvordan Internasjonal og nasjonal forskning, vurderingstradisjoner og historikk Vurdering for, av og som læring; ulike hensikter og ulike gyldighetskrav Vurderingskultur og vurderingskompetanse Skoleleder og lærer som ledere av utviklingsprosesser med vekt på vurdering Samling 3 Fagdidaktikk og elevvurdering Vurderingsteori og vurderingsforskning i fagene Forholdet mellom undervisning, læring og vurdering Planleggingsverktøy og elevmedvirkning i vurderingsarbeidet Samling 4 Vurdering og tilpasset opplæring Tilpasset opplæring og Dale og Wærness syv kategorier Underveisvurdering som redskap for tilpasset opplæring Elevens medvirkning i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen læring og utvikling Vurdering og læringsstrategier Metodikk og systemer som kan bidra til å sikre tilpasset opplæring Samling 5 Vurderingens kompleksitet Samspillet mellom motivasjon og vurdering Vurderingskompetanse Noen vurderingsverktøy Evalueringskultur Samling 6 Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Vurdering som styrings- og ledelsesredskap Skoleutvikling og skoleevaluering, lokale og nasjonale utfordringer Ledelsesroller,-oppgaver og -dilemmaer Bruk av kvalitative og kvantitative metoder for dokumentasjon Skolen som lærende organisasjon i møtepunktet mellom interne behov og ytre dokumentasjonskrav Kvalitetsrapporten I samarbeid med Studiesteder University College Nordjylland Drammen Bergen Studiet kan også settes opp lokalt 24 25

14 Digital Vurdering kompetanse Digital kompetanse Utvikling av vurderingskompetanse et eksempel på flere samlinger over tid Digital kompetanse Vurdering står øverst på lista over Utdanningsdirektoratets prioriterte områder for tildeling av etterutdanningsmidler i 2010 (jf. brev fra direktoratet av ) Etterutdanningen skal være praksisnær, vare over tid og innebære refleksjon og utprøving mellom samlingene. Under følger et eksempel på hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Vi tilpasser innholdet i samarbeid med skolen/fylket. Eksempel på tre dagssamlinger: Samling 1 underveisvurdering og kjennetegn på måloppnåelse Vi fokuserer på underveisvurdering og hvordan vi formulerer kjennetegn på måloppnåelse i fag. I tillegg til vurdering av faglig kunnskap legges det vekt på utvikling av kjennetegn for grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier og underveisvurdering av disse. Lærerne får en konkret oppgave som de skal prøve ut i egen praksis. På de neste sidene presenteres tre eksempler på pedagogiske opplegg innen digital kompetanse som egner seg som heldagskurs. Vi kan også kombinere elementer fra de forskjellige kursene ut fra hvilke ønsker og behov din skole har. På forespørsel kan vi tilby kurs innen andre programmer. På alle våre kurs innen digital kompetanse jobber deltakerne foran pc under kursholders veiledning, og de får digitale mapper med bilder, musikk og undervisningsopplegg de kan bruke sammen med elevene. På alle våre kurs innen digital kompetanse benyttes gratis programvare. Samling 2 elevmedvirkning og egenvurdering en diskuterer hvordan vi kan gjøre elevene i stand til å vurdere egen kompetanse og egen faglig utvikling. Vi tar utgangspunkt i oppgaven studentene har gjennomført i egen praksis siden forrige samling. Samling 3 læringssamtalen som underveisvurdering På den siste samlingen ser vi på læringssamtalen som underveisvurdering og hvordan vi kan bruke denne formen for underveisvurdering til å dokumentere elevenes måloppnåelse og egenvurdering. Emnet behandles i lys av det vi har snakket om på de to første samlingene, og det lærerne har arbeidet med i egen undervisning siden sist. Samlingene vil veksle mellom forelesning, refleksjon og summing i par/ smågrupper. Emnene for samlingene kan byttes ut med andre tilbud vi har innen vurdering avhengig av den enkelte skoles behov

15 Digital kompetanse Digital kompetanse Sosiale medier i klasserommet Kildebruk og kildekritikk Wilhelm Egeland er lektor ved Frogn videregående skole, med mastergrad i fysiologi fra Norges Idretthøgskole. Han har de siste årene holdt en rekke kurs innen digital kompetanse for lærere og arbeider aktivt med utarbeiding av kreativ undervisningsmetodikk for elever i videregående skole. Blogg Hvilke pedagogiske muligheter ligger i blogging? har lang erfaring med bruk av blogg i undervisningen og viser eksempler på hvordan blogg kan brukes som en inspirasjonskilde for elevene og som et verktøy der elevene selv bidrar med relevant fagstoff. Vi lærer å sette opp, publisere og kommentere en blogg og ser på hvordan man finner og legger inn bilder og andre elementer uten å bryte lov om opphavsrett. Wiki Hva er de pedagogiske gevinstene ved bruk av wiki i undervisningen? Hvordan oppretter man en wiki, hvordan legger man inn elementer og bidrag, og hvordan kan dette brukes systematisk innen fag? har selv god erfaring med bruk av wiki i undervisningen og byr på konkrete eksempler på undervisningsopplegg som aktiviserer elevene. Han ser også på hvordan wiki kan fungere som et alternativ til læringsplattform et sted for informasjon, diskusjon og deling innen fagene. Movie Maker viser hvordan Windows Movie Maker kan brukes til dokumentasjon av alt fra labøvelser og arbeid med formler og tabeller i realfagene til spontan og forberedt muntlig samhandling i språkfagene. Deltakerne lærer å bruke verktøyet og får utdelt kursmanualer og råstoff med bilder, filmsekvenser og musikk som de kan bruke videre med elevene etter endt kursdag. Kildekritikk Hvem eier nettadressene? Hvilke nettressurser kan vi stole på? Hvordan kan elevene bruke søkemotorer på en effektiv måte for å finne informasjon, bilder og musikk de kan bruke i egne sammensatte tekster uten å bryte lov om opphavsrett? drøfter bruk av materiale som er tilgjengelig på nett og gir praktiske tips til hvordan vi kan vurdere kvaliteten på informasjonen som finnes der. Deltakerne får selv prøve seg på tekniske søk. Bildebruk Vi ser på hvordan man kan finne gode bilder på nett, hvordan man kan retusjere og manipulere bildene, og hvordan bildene kan brukes i elevenes arbeid i Movie Maker eller andre sammensatte tekster. Movie Maker viser hvordan Windows Movie Maker kan brukes til dokumentasjon av alt fra labøvelser og arbeid med formler og tabeller i realfagene til spontan og forberedt muntlig samhandling i språkfagene. Deltakerne lærer å bruke verktøyet og får utdelt kursmanualer og råstoff med bilder, filmsekvenser og musikk som de kan bruke videre med elevene etter endt kursdag. Wilhelm Egeland er lektor ved Frogn videregående skole, med mastergrad i fysiologi fra Norges Idretthøgskole. Han har de siste årene holdt en rekke kurs innen digital kompetanse for lærere og arbeider aktivt med utarbeiding av kreativ undervisningsmetodikk for elever i videregående skole

16 Digital kompetanse Tverrfaglige kurs Sammensatte tekster Den gode samtale om arbeidet med samtalesjangeren i klasserommet Wilhelm Egeland er lektor ved Frogn videregående skole, med mastergrad i fysiologi fra Norges Idretthøgskole. Han har de siste årene holdt en rekke kurs innen digital kompetanse for lærere og arbeider aktivt med utarbeiding av kreativ undervisningsmetodikk for elever i videregående skole. Bilde- og musikksøk Hvor kan man finne bilder, musikk og lyd på internett uten å bryte lov om opphavsrett? ser på dette og på effektiv og pedagogisk bruk av blant annet Google og Wikipedia. Bildebehandling Deltakerne får prøve seg på bildebehandling i PhotoFiltre. Vi ser blant annet på hvordan man kan retusjere bilder og justere bildestørrelse, farger og kontraster. Det blir praktisk arbeid med eksempler på hvordan elevene kan anvende bilder og tekst i sammensatte tekster. Lyd i sammensatte tekster Hvilket pedagogisk potensial ligger i lydredigeringsverktøyet Audacity? Vi jobber med enkel lydbehandling: spiller inn, redigerer og legger til lyd, musikk og andre effekter. Deltakerne får selv prøve seg på å lage hørespill, og de får utdelt lydmateriell og kursmanualer som de kan bruke videre med elevene. Lydverktøyet egner seg til bruk ved for eksempel vurdering og dokumentasjon av muntlige ferdigheter og til opptak av spontan muntlig samhandling. I hvilken grad kan undervisning i samtale som sjanger dyktiggjøre elevene som samtalepartnere? På hvilke måter og i hvilken grad kan elevenes samtaleferdighet vurderes, og på hvilke måter kan elevene selv være delaktige i dette vurderingsarbeidet? Kirsti Magelssen gir med utgangspunkt i sin hovedfagsoppgave Den gode samtale og egen undervisningspraksis en presentasjon av arbeidet med samtale og diskusjon som muntlige sjangre i klasserommet. presenterer konkrete undervisningsforløp og refleksjoner knyttet til disse. Hvordan skape den gode samtalen i klasserommet? Kort teoretisk bakgrunn for arbeidet med samtalesjangeren Samtalen og eksempler på aktuelle læreplanmål i norsk, engelsk og samfunnsfag Eksempler på konkrete undervisningsforløp der samtalen eller diskusjonen står i fokus Hva vil det si å være en god lytter? Hvordan vurdere elevenes samtaleferdigheter? Hvordan kan elevene selv vurdere egne samtaleferdigheter? Kirsti Magelssen er lærer og språkseksjonsleder ved Nadderud videregående skole hvor hun underviser i fagene norsk og engelsk. For tiden er hun med i prosjektet Skriving i alle fag, et samarbeid mellom Nadderud videregående skole og ILS ved Universitetet i Oslo. knytter relevant teori opp mot konkrete eksempler og egne erfaringer fra arbeidet med samtalesjangeren i klasserommet. Kurset har en praktisk tilnærming, og det blir samtaleverksted der deltakerne selv får prøve ut undervisningsopplegg og teste modellene i forhold til egne fag

17 Tverrfaglige kurs Tverrfaglige kurs Muntlig som grunnleggende ferdighet Minoritetsspråklige elever hvordan fullføre og lykkes i videregående skole? Grete Sevje har lang erfaring som lærer og har undervist i fagdidaktikk og pedagogikk ved ILS, Universitetet i Oslo. Hun har skrevet flere lærebøker og er nå kursholder og pedagogisk konsulent i BroAschehoug. For den grunnleggende ferdigheten å kunne uttrykke seg muntlig har de ulike læreplanene listet opp forskjellige ferdigheter elevene skal kunne. En slik vektlegging av muntlighet som kommunikasjonsform og som verktøy for erkjennelse og læring gir mange muligheter til variasjon i tilretteleggingen for læring. Generelt gjelder det at elevene blant annet skal kunne lytte, samtale, beskrive, presentere, reflektere og drøfte. Vurdering av elevers muntlige prestasjoner i ulike situasjoner Kjennetegn på måloppnåelse for muntlig kompetanse Kommunikasjon og klasseledelse Å snakke og lytte to sider av samme sak Hvordan aktivisere de tause elevene Elevmedvirkning og egenvurdering Dokumentasjon av muntlig kompetanse Minoritetsspråklige barn og ungdom som kommer til Norge har ofte svært ulik skolebakgrunn fra hjemlandet. I den norske skolen møter de mange utfordringer i sin streben etter språklig og faglig mestring. Dette kurset fokuserer på hvordan skolen og lærerne best kan organisere opplæringen, og hvordan det best kan legges til rette for gode mestringsopplevelser. en har i 15 år arbeidet systematisk med opplæring av minoritetsspråklige elever. Hun presenterer i dette kurset erfaringer og et bredt spekter av tiltak som kan få minoritetsspråklige elever til å lykkes i sitt møte med norsk skole. Lovverk og læreplaner: muligheter og valg innenfor gjeldende lover og planverk Særskilt norskopplæring Rutiner for hvordan vi tar imot nyankomne minoritetsspråklige elever på skolen Kartlegging: presentasjon av ulike typer kartleggingsverktøy Organisering av opplæringen Ulike metodiske innfallsvinkler til læring: tilpasset opplæring, læremidler og materiell Vurdering: Hvordan trene elever til egenvurdering? Hvordan gi gode tilbakemeldinger som fremmer læring? Hvordan dokumentere underveisvurderingen? Mona Nilsen er lærer ved Brannfjell skole i Oslo og kursholder for BroAschehoug. Hun har bred erfaring med opplæring av minoritetsspråklige elever i skolen. I 2007 opprettet hun et språkstudio for minoritetsspråklige elever på egen skole. Hun har også arbeidet med ressursbøker og læreverk som har et særlig fokus på denne elevgruppen

18 Tverrfaglige kurs Skoleledelse Filosofisk samtale med ungdom Leder motivator og menneskekjenner Øyvind Olsholt er magister i filosofi fra Universitetet i Oslo. Etter noen år som filosofilærer startet han Barne- og ungdomsfilosofene ANS sammen med filosof Ariane Schjelderup. Han utga den prisbelønte boken Filosofi i skolen i 1999 og har siden jobbet med filosofi med barn og ungdom på heltid. Han har vært tilknyttet en rekke skoler og institusjoner på prosjektbasis. På dette kurset presenterer vi den filosofiske samtalen og hvilke grunntrekk som kjennetegner den. Vi forklarer hvordan den kan gjennomføres med en gruppe elever og ser nærmere på hvilke utfordringer vi vanligvis støter på som filosofiske samtaleledere. Vi omtaler også ulike internasjonale retninger innen barne- og ungdomsfilosofi og forklarer i den forbindelse hva et "forskningsfellesskap" er ("community of enquiry"-modellen). Ordet filosofi kommer fra gresk og betyr "kjærlighet til visdom". Og visdom, mente Sokrates, må søkes gjennom samtale. I følge Platon og Sokrates er tenkning ikke annet enn en samtale med seg selv eller andre. Det er den enkeltes undring og nysgjerrighet som setter tenkningen i gang. Men det er samtalen med dens argumenter, eksempler og innvendinger som holder tenkningen på sporet og som gjør den filosofisk interessant. Lærerens oppgave i den filosofiske samtalen er derfor å gripe tak i elevenes tenkning, stille kritiske spørsmål til den og få elevene til å gå inn i hverandres tenkning. På et kurs om filosofisk samtale er det viktig at deltakerne selv får erfaring med praksisen. Derfor vil vi i løpet av kursdagen gjennomføre en filosofisk samtale. Deltakerne vil også få trening i å stille oppfølgingsspørsmål til samtalepartnernes meninger og innspill. Å stille gode spørsmål er lærerens viktigste oppgave i den filosofiske samtalen. Denne kursdagen gir deg impulser, kunnskap og påfyll i jobben som en dyktig og motiverende skoleleder. Vi har fokus på motivasjon både på din egen motivasjon som leder og på hvordan du kan få dine medarbeidere til å fungere godt med glød og engasjement. Lederrollen Ledelsesprinsipper Lederen som idéskaper, planlegger, gjennomfører og miljøskaper Teamutvikling og samarbeid Ledelse og motivasjon Hva motiverer og hvordan motiverer du? Hvilke krefter og motkrefter finner vi i den personlige motivasjonskampen? Medarbeiderutvikling Om internkommunikasjon Om offensiv væremåte og selvstendighet Om lojalitet, stolthet og arbeidsglede Om respekt, tilbakemeldinger og samarbeidsklima Vibeke Holtskog er utdannet pedagog og filolog og har tidligere jobbet som språklærer. Hun har lang erfaring innen formidling og språkopplæring og er en dyktig, inspirerende og engasjert kursleder. Hun arbeider nå på fulltid med kurs, foredrag og kompetanseutvikling for skoler og bedrifter som ønsker å utvikle og motivere sine medarbeidere. Hun skriver for tiden også læreverk i spansk

19 Skoleledelse Skoleledelse Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling kartlegging, halvårsvurdering og dokumentasjon Lære mer, fullføre og bestå opplæringen Trine Gustafson er leder for BroAschehoug med master i utdanningsledelse fra Universitetet i Oslo. Hun var medlem av læreplangruppen for 2. fremmedspråk i Kunnskapsløftet og har arbeidet med ulike prosjekter knyttet til vurdering i Utdanningsdirektoratet. Hun har tidligere arbeidet som lærer og skoleleder og har holdt en rekke kurs innen skoleutvikling og vurdering. Det er stadig større fokus på kvalitet i opplæringen. Skoleeier eller skolen skal definere hva den legger i begrepet kvalitet, og det skal etableres systemer som dokumenterer kvaliteten. For å kunne si noe fornuftig om opplæringens kvalitet, har skolen behov for systemer som etterspør og dokumenterer hva som skjer i konkrete undervisningssituasjoner. På dette kurset fokuserer vi på hvordan vi kan bruke vurdering som styrings- og ledelsesredskap i arbeidet med kvalitetsutvikling, og vi snakker om skolen som lærende organisasjon og dilemmaer mellom interne behov og ytre dokumentasjonskrav. Vi henter inspirasjon og ideer fra Sverige og Danmark. Kjennetegn på god vurderingskompetanse Kjennetegn på god vurderingskultur Utvikling av årshjul for vurdering og dokumentasjon Utvikling av kartleggingsverktøy for kvalitet Bruk av kvalitative og kvantitative metoder for dokumentasjon av vurdering Halvårsvurdering Kvalitetsrapporten En hovedutfordring for lærere og skoleledere er å lykkes med at elevene lærer mer, fullfører og består opplæringen. Oppfølging av lærere, formulering av mål og ambisjonsnivå samt utvikling av skoleorganisasjonen skaper gode rammer for elevenes og lærernes læring. Gjennom systematisk arbeid med dette har Ullern videregående skole på få år lykkes i å bli den videregående skolen i Oslo som har høyest andel elever som fullfører og består, de har svært lavt fravær og gode karakterresultater. På dette kurset får deltakerne en presentasjon av hvordan skolen som organisasjon har jobbet for å bidra til læring og utvikling hos elevene. Pedagogisk ledelse hva og hvordan? Kontaktlæreren en nøkkelrolle Å involvere elevene aktivt og systematisk i vurderings- og læringsprosessen Å utvikle en skolekultur med anerkjennende kommunikasjon mellom lærer og elev Å skape felles retning og mål for skolen og oppslutning og motivasjon i personalet Kjennetegn på profesjonell yrkesutøvelse i skolen Å bygge en oppfølgingskultur Medarbeidersamtaler som pedagogisk lederverktøy Å utforme rollebeskrivelser som tydeliggjør ansvarsområder og jobbinnhold Pål Riis er rektor ved Ullern videregående skole, som ble utnevnt til nasjonal demonstrasjonsskole i Riis har coachutdanning fra Erickson College Norge og har i flere år holdt foredrag og seminarer for lærere og skoleledere om coaching og den coachende væremåten i skolen. Riis er medforfatter på bøkene Profesjonelle dialoger, Coaching i skolen personlig veiledning og Medarbeidersamtaler i skole og barnehage

20 Skoleledelse Medarbeidersamtalen Bestillingsinformasjon Pål Riis er rektor ved Ullern videregående skole, som ble utnevnt til nasjonal demonstrasjonsskole i Riis har coachutdanning fra Erickson College Norge og har i flere år holdt foredrag og seminarer for lærere og skoleledere om coaching og den coachende væremåten i skolen. Riis er medforfatter på bøkene Profesjonelle dialoger, Coaching i skolen personlig veiledning og Medarbeidersamtaler i skole og barnehage. Medarbeidersamtalen gir leder og medarbeider muligheten til å gjennomføre fortrolige samtaler om måloppnåelse, faglig og personlig utvikling, arbeidsoppgaver, kompetansebehov, innsats og resultater. Dette kurset bygger på forskningsbasert kunnskap om medarbeidersamtalen som verktøy for å legge til rette for personalets læring og utvikling. En stadig mer omfattende og krevende lærerrolle stiller store krav til skoleledelsens oppfølging av sine medarbeidere, og vi gir her en teoretisk innføring i formelle samtaler som verktøy i pedagogisk ledelse. Kursdeltakerne får konkrete råd og tips til hvordan de kan forberede og gjennomføre medarbeidersamtaler som gir effekt. Innføring i fagfeltet medarbeidersamtaler med hovedvekt på utviklende medarbeidersamtaler Lederens dilemma: Når er man sjef, veileder, mentor, rådgiver og coach? Konkrete verktøy for utvikling av god oppfølgingskultur på egen skole Ulike typer medarbeidersamtaler: målsamtaler, utviklingssamtaler og resultatsamtaler Presentasjon og utprøving av gode kommunikasjonsverktøy til bruk i medarbeidersamtaler Hvordan forberede, gjennomføre og følge opp en medarbeidersamtale? Maler for medarbeidersamtaler utviklet for bruk i skolen Kursene BroAschehoug presenterer i denne katalogen arrangeres på bestilling fra enkeltskoler, samarbeidende skoler og fylker over hele landet. Skolen eller fylket kan velge blant de ferdige kursoppleggene som er beskrevet eller be om et skreddersydd opplegg som dekker den enkelte bestillers behov. Kursene er i utgangspunktet av seks timers varighet. Det er mulig å bestille kortere kurs. Priser Enkeltstående kursdager (6 timer): kr ,- samt utgifter til reise og opphold for kursholder Flere samlinger over tid: pris etter nærmere avtale Kvalitetsvurdering i skolen KIS: pris etter nærmere avtale Kompetansegivende videreutdanning i vurdering: ,- (1350,- per studiepoeng) For mer informasjon gå inn på eller ta kontakt med BroAschehoug på tlf Se baksiden for ytterligere kontaktinformasjon. Fullstendig oversikt over vårt omfattende kurstilbud finnes på

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Vurdering for læring i Osloskolen

Vurdering for læring i Osloskolen Vurdering for læring i Osloskolen Om tilbakemeldinger satt i system Margareth Tomren og Tone Bowitz, i Oslo 4. samling i VFL-pulje 3 Hva skal vi snakke om? Vurdering for læring i Osloskolen VFL-pulje 3

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold

Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold Vurderingsordningen i de videregående steinerskolene med tilleggsdokumenter Innhold 1. Vurdering i steinerskolenes videregående trinn.... 2 2. Årsoppgaven i steinerskolene, formål og perspektiv, kompetansemål

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand Kursinvitasjon En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Program En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn 09.30-10.00 Registrering

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Regional kursdag 27. november 2009

Regional kursdag 27. november 2009 Hva og hvorfor? Regional satsning på Kommunene i Indre og Midtre Namdal har sammen valgt som hovedtema for kursdagen 27. november. Som mange kjenner til, har det de siste årene vært stort fokus på elevvurderingens

Detaljer

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Etter- og videreutdanninger 2013-2014 Skolen er i stadig endring. Tilbudene til etter- og videreutdanning for TFK s pedagogiske personale speiler et mangfold

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet, Akershus Fylkeskommune

Regning som grunnleggende ferdighet, Akershus Fylkeskommune Regning som grunnleggende ferdighet, Akershus Fylkeskommune Program for etterutdanningskurs innen Ny GIV 12. og 13. september 2011, Sandvika vgs kl. 9.00-15.30 Til deltakerne: Saks, limstift, terninger

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering

Detaljer

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Foreldremøte Vg1 og Vg2 høsten 2015 Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse Elevene skal

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer