Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune"

Transkript

1 Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune Prosjektgruppe: Ragnhild Wesche Kvål, Helse- og sosialsjef Tydal kommune Anne Carlsen, Rådgiver Selbu kommune Inge Falstad, Sektorsjef helse og sosial Meråker kommune Rune Aspaas Olsen, Økonomicontroller Stjørdal kommune Leif Edvard Muruvik Vonen, Kommuneoverlege Stjørdal kommune Runar Asp, Samhandlingsleder Værnesregionen 1

2 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG BAKGRUNN OG HENSIKT SAMHANDLINGSREFORMEN Samhandlingsreformen Økt behov for styringsinformasjon Økonomiske Incentiver kommunal medfinansiering - utskrivningsklare pasienter - utskrivningsklar til DMS - utskrivningsklar til kommune (ikke via DMS administrert av VR Forvaltningskontor) 2.4 Interkommunale samarbeid VR etablerte Øyeblikkelig Hjelp BEFOLKNINGSDATA SAMMENLIGNINGSGRUPPER Framskrivning av demensforekomst KOSTRATALL Pleie- og omsorgssektoren Helsesektoren BRUK AV SYKEHUS Sammenfatning DRG-forbruk i % pr. aldersgruppe DRG-forbruk i % pr. pasientgruppe DRG-poeng etter pasientgruppe pr innbygger kreftsykdommer, hjerteinfarkt, lungebetennelse, sykdom i luftveier, muskler og ledd - DIABETES. 5.5 FOLKEHELSEPROFIL kort utdrag Innleggelser etter aldersgrupper pr innbygger Polikliniske konsultasjoner TILTAK Tiltak og retning.36 Vedlegg befolkningsframskrivning pr. kommune..39 2

3 SAMMENDRAG Værnesregionen (VR) ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal har innrettet mye av sine helsetjenester i et regionalt perspektiv som interkommunale samarbeid for å møte Samhandlingsreformen. Vi har interkommunal legevakt, forvaltningskontor og DistriktsMedisinsk Senter med etterbehandlingssenger og øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Dette er robuste tiltak som i en kommunegruppe med innbyggere har kvaliteter som sikrer tidlig utskrivning fra sykehus, gir reelle alternativ for innleggelse der sykehus ikke kreves og bidrar til likeverd med helseforetakene under utforming av framtidens oppgavefordeling. For å møte stadig høyere forventninger til kommunen, herunder større krav og økt ansvar, vil større og mer robuste enheter svare ut noe av dette; da det vil gi bedre grunnlag for rekruttering, økt kompetanse, økt tverrfaglighet (mer flerfaglighet) og dermed økt kvalitet. Denne rapporten ser på indikatorer på sykehusbruken og kostnader ved ulik organisering i tjenestetilbudet og konsekvenser for kommunegruppen som helhet og for den enkelte av kommunene. Fellestiltak vil foreløpig ha ulik virkning i den enkelte kommune fordi utgangspunktet er forskjellige. Eksempler på ulikheter innen VR i sykehusbruk og medfinansiering: Meråker ligger relativt høyt på antall sykehusinnleggelser i 2012 av personer år o Selbu og Tydal ligger høyt på aldersgruppen år o Stjørdal ligger høyest på gruppen år Stjørdal ligger også klart høyest på polikliniske konsultasjoner i alderen Tydal har høyest % andel medfinansiering i alder o Selbu og Meråker har klart høyest/mest i alderen 90+. Når det gjelder diagnosefordeling på medfinansiering for spesialisthelsetjeneste, er kommunene små, og variasjoner fra år til år gjør tall for usikre til å foreslå diagnoserette tiltak o Meråker teller i 2012 relativt høyt på kreft, men de har en sterk reduksjon på muskler/ledd og hjerte fra året før o Tydal har høyest forekomst av hjertesykdom, med sterk økning fra o Selbu og Tydal viser en reduksjon i KOLS Generelt i VR er økning i nervesystemsykdom og en liten reduksjon i fordøyelse. Pleie- og omsorgstjenester som drives hjemmebasert krever betydelig mindre ressurser enn institusjonsplass per bruker. Her er kommunene ulike per i dag: PLO tjenesten i Stjørdal er innrettet mot hjemmet, ordinær bolig, omsorgsbolig eller omsorgsbolig/bosenter med heldøgns bemanning, med lav dekning på langtids- og korttidsplasser i institusjon. Antallet korttidsplasser må per i dag øke for at omsorgstjenestene skal kunne være fleksibel nok. Meråker har også omsorgsboliger noe lik Stjørdal, men har basert seg relativt mer på korttids- og langtidsplasser. Meråker har størst andel PLO-tjenester gitt i institusjon, medregnet korttidsplass, langtidsplass og omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Tall fra VR DMS viser at 90 % av Selbu-pasienter som skrives ut fra DMS skrives ut til institusjonsplass (korttid og langtid). Tilsvarende tall for Tydal er 80%. 3

4 Tydal bruker klart mest penger på PLO pr. innbygger 80+ Tydal bruker også mest penger på helse totalt sett o Selbu og Meråker er også over landssnittet o Stjørdal er under landssnittet VR vil få en sterk økning i antallet eldre over 80 år fra Denne økningen vil fortsette mot 2040, spesielt da Stjørdal kommune som har en ung befolkning i dag. Meråker, Tydal og Selbu har en innbyrdes lik alderssammensetning og er noe «eldre» enn Stjørdal. Vi må anta en sterk økning i demens på Stjørdal som følge av økningen 90+. VR må fortsatt ha et fokus på utvikling av tjenester som kan gi nødvendig hjelp til stadig flere eldre. De to viktigste tiltakene på kort sikt er: Mer utnyttelse av velferdsteknologi, initiert av dagens VR-prosjektet «Bo lengre hjemme» Hverdagsrehabilitering - ny metodikk (=mestringsfokus), som er vedtatt skal innarbeides i Stjørdal gjennom et prosjekt (via «Utviklingssenteret for hjemmetjenester»), og som Fagråd i Værnesregionen anbefaler tas i bruk i hele regionen. Bruk av institusjonsplasser for PLO er kostnadsdrivende, og bør søkes holdt nede, som også bekreftes av undersøkelser der fremtidige eldre i større grad vil ha ønske om å bo i egen bolig. Særlig omsorgen for demente brukere vil bli både nødvendig å øke, og krevende å sikre. Viktige veivalg videre for den enkelte kommune og for kommunegruppen felles bør sees i sammenheng med referanse til denne rapporten. Prosjektgruppen anbefaler at kommunene ser på sin PLO-innretning (struktur) særskilt institusjonsplasser, med en klar anbefaling om å drøfte og vurdere en nedbygging av antall langtidsplasser i institusjon og et økt fokus på rehabiliteringsplasser, hverdagsrehabilitering og tiltak som styrker evnen til å bo lengre hjemme. Prosjektgruppen anbefaler at det vurderes iverksatt konkrete «folkehelseundersøkelser» for å få en bedre og mer jevnlig oversikt over helsetilstanden i befolkningen i hele regionen slik at det kan iverksettes gode og virkningsfulle tiltak med en tydeligere prioritering av venstreforskyving i helsestrategien. HUNT data gjelder kun 2 av kommunene og gjennomføres for sjelden tatt samfunnsutviklingens «fart» i betraktning. Statistikker fra Folkehelseinstitutt er ikke gode nok og gir kun tendenser for en avgrenset del av befolkningen, på svært avgrensede områder. Prosjektgruppen anbefaler at kommunene hver for seg og interkommunalt har et økt tverrsektorielt fokus med prioritet på forebygging og tidlig intervensjon hos familier med barn og unge. Dette da styrking av denne tjenesten vil ha konsekvenser på fremtidige PLO- og helsetjenester, herunder somatisk helse, rus og psykisk helse. 4

5 1.BAKGRUNN OG HENSIKT Værnesregionen (VR) ved kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal har deltatt i kurs i analyse av styringsdata gjennom KS. Målet med kurset har vært å se på konsekvenser for Værnesregionen som helhet og evt. enkeltkommuner etter innføring av samhandlingsreformen. I dette arbeidet har kommunene Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal som Værnesregionen tatt et regionalt perspektiv, nettopp da VR har «rigget» mye av sitt helsearbeid som interkommunalt samarbeid for å møte utfordringene i Samhandlingsreformen. Kurs i styringsdata og gruppedeltakere er forankret i Fagråd Helse og Arbeidsutvalget (Rådmenn). Hensikten er å kartlegge hvorvidt Samhandlingsreformen har påvirkning på innbyggernes helse, om VR kommunene oppfyller kravene og intensjon i reformen? Det er av interesse å kartlegge status på viktige parametere for videre og «sette» en mere riktig retning på tjenester både hva angår kapasitet og kvalitet samt prioritere og iverksette de riktige tiltak. I dette ligger mulige organisatoriske endringer med fokus på interkommunalt samarbeid. Sentrale spørsmål i denne sammenheng er: Bruker vi kompetansen/ressursene riktig? Er det tilstrekkelig fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid? Jobber vi godt nok med de riktige tingene? Er VR kommunene beredt til å ta i mot pasienter som reformen har krevd og vil kreve? Hvilke utfordringer har VR kommunene fremover? For VR kommunene er det viktig å komme frem til konkrete data og statistikk som analyserer de utfordringene VR kommunene står overfor de neste årene. Målet er å komme frem til konkrete målbare tiltak som skaper varige og gode endringer. Rapporten skal legges frem til høring for Fagrådet (Kommunalsjefer) og behandling i Arbeidsutvalget (Rådmenn) for videre strategiske veivalg og beslutninger. Rapporten vil bli presentert i kommunene i etterkant av VR behandling. Arbeidsgruppen har hatt fellesmøter mellom KS samlingene. «Delegerte» oppgaver utført individuelt mellom fellesmøter. 5

6 2. SAMHANDLINGSREFORMEN 2.1. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble innført f.o.m Ny Helse-/omsorgstjenestelov og Folkehelselov trådte i kraft fra samme tidspunkt. Samhandlingsreformens overordnede målsetting (hovedgrep): a) en klarere pasientrolle (pasientforløp), b) ny kommunerolle (venstreforskyving), c) økonomiske incentiver, d) spesialisthelsetjenesten skal bli mere spesialiserte og e) tydeligere prioriteringer. I dette ligger bla. en dempet vekst i bruk av sykehustjenester flere pasienter skal behandles i kommunen i stedet for på sykehus. For å møte disse hovedgrepene (mål) skal man ha økt fokus på forebygging og helsefremmende tjenester (livsløpet år), satsing på rehabilitering/hab., samarbeid, bruker- og medarbeiderinnflytelse, avtalte behandlingsforløp, IKT, kvalitetskrav mv. Det ble opprettet TO økonomiske virkemidler: 1) Kommunene må betale en døgnpris på kr ,- for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus 2) Kommunene må betale 20 % av DRGkostnadene for somatiske pasienter fra egen kommune som er innlagt på sykehus (med noen unntak, bl.a. kirurgi, fødsel). DRG-kostandene er et kostnadssystem som vekter alle diagnoser i grupper etter hvor kostbar behandlingen av de aktuelle diagnosene er i gjennomsnitt Økt behov for styringsinformasjon Gjennom Samhandlingsreformen er det økt behov for styringsinformasjon både for kommuner og helseforetak, samt regionale og sentrale helsemyndigheter. Det er viktig for kommunene å få god oversikt over helsetilstanden til befolkningen, bruk av spesialisthelsetjenester og om kommunens tilbud, kapasitet og kvalitet er tilpasset behovet på kort og lang sikt. Det vil videre være et behov for mere systematisk kunnskap om effekten av ulike typer forebyggingstiltak som settes i verk og etterprøve hvorvidt målene om redusert bruk av sykehus, og eventuelt andre mål, nås eller ikke. Til hjelp i dette arbeidet legges det ut ulike typer helsestatistikk, bruk av spesialisthelsetjenester etc. på nettstedet til helsedirektoratet (www.helsedir.no). Rapporten er basert på statistikk fra SSB, Kostra, H.dir. FHI, KS, Helseforetak og enheter i Værnesregion. Hensikten er å presentere statistikk og relevant styringsdata for alle de 4 kommunene i Værnesregionen, som utgjør VR «helseregion». Dette er nødvendig informasjon, som skal bidra til at beslutningstakere på administrativt og politisk nivå i VR korrigerer «adferd» - setter retning og gjør de gode prioriteringene, på kort og lang sikt Økonomiske Incentiver Ett av virkemidlene i Samhandlingsreformen var øk. incentiver 1) Kommunal medfinansiering (KMF) og 2) betaling for utskrivningsklare pasienter (UKP). Totalt beløp er 5,6 mrd. Kroner hvorav 90 % på KMF og 10 % UKP. Reformen utgjør 1,8 % av alle kommunens bruttoutgifter (0,18 % til UKP). Videre utgjør reformen 5,1 % av utgiftene i PLO (0,5 % til UKP). Et spørsmål til kontinuerlig drøfting vil være hvorvidt de økonomiske incentiver virker? Langt på vei kan man iallefall si at kommunen har et økt fokus på «å ta hjem» pasienten når spesialisthelsetjenesten definerer pasienten som utskrivningsklar og at man faktisk gjør dette i praksis. Er pasienter som utskrives i dag «sykere» enn pasienter skrevet ut før samhandlingsreformen? Et Ø-hjelpstilbud vil bidra til å «spare» sykehusinnleggelser, og er en «vinn vinn» situasjon for både spesialisthelsetjenesten, kommuner og pasienter. Det vil være en fortløpende drøfting og vurdering om det er unødvendig bruk av sykehus. Et viktig mål for kommunene er at fastlege og legevaktslege i større grad «ruter» pasienter til Ø-hjelp. Et viktig mål for Sykehuset er å i større grad «snu» pasienter i mottakelsen og «rute» aktuelle tilbake til kommunens ø-hjelpstilbud. 6

7 Kommunal medfinansiering ( KMF): = kommunen betaler 20 % av DRG-kostnadene for somatiske pasienter fra egen kommune som innlegges i sykehus, da med unntak av blant annet psykiatri, fødselshjelp og kirurgiske inngrep. Kostnad medfinansiering pr innbygger Stjørdal Selbu Tydal Meråker Steinkjer Landet prognose basert på første 9 mnd Oversikt 2013 Kommune A-konto samlet innbet. Beregnet kostnad Kostnadsestimat Kostnadsestimat Differanse Kostnadsestimat vs A-konto Stjørdal Meråker Selbu Tydal Oversikt 2012 Kommune A-konto samlet innbet. Beregnet kostnad Samlede korreksjoner Kostnad etter korreksjon Differanse Forventet vs Beregnet Stjørdal Meråker Selbu Tydal

8 Utskrivningsklare Pasienter (Tall i perioden ) - Betaling for utskrivningsklare pasienter = kommunen må betale en døgnpris for utskrivningsklare pasienter i sykehus. I 2013 er døgnprisen på kr pr døgn. Totalt antall pasienter utskrevet fra sykehus til Værnesregionen med behov for kommunale tjenester er 1001 stk. hvorav 622 pasienter er utskrevet til kommune (meldt via Forvaltningskontor) og 379 pasienter til VR DMS. Stjørdal kommune har i perioden betalt ,- for utskrivningsklare pasienter (ca. 50 pasientdøgn) som kommunen ikke har hatt kapasitet til å ta i mot. Stjørdal K. har et lavt antall korttidsplasser på sykehjem, sammenlignet med de andre kommunene. I de periodene har det vært overbelegg på DMS og i tillegg bosentrene/sykehjemmet i Stjørdal. Tydal har 1 døgn i 2013, mens Meråker og Selbu ikke har hatt utgifter på utskrivningsklare i Utskrivningsklare pasienter til DMS Det er 379 pasienter utskrevet via VR DMS hvorav 1 fra Tydal, 11 fra Selbu og 26 fra Meråker. 53% av pasientene er kvinner, mens 47% er menn. Gjennomsnittsalder totalt begge kjønn = 75. Utskrevet til Heimen 43 % Heimen m/hj.tj 28 % Korttids 10 % Mors 4 % Annet 1 % Langtids Rehab 1 % Reinnleggelse 3 % 10 % I rapport fra Helse Nord-Trøndelag (data- og analyseavdelingen) «Utskrevne til DMS», for Januar Oktober 2013, viser resultatene at gj.snittlig liggetid i sykehus for pasienter som skrives ut til DMS Værnesregion (Stjørdal) er 4,2 døgn mot 5,2 døgn til DMS Inn-Trøndelag (Steinkjer) gjelder alle pasientgrupper. Altså tar VR DMS imot pasientene fra sykehuset i gjennomsnitt 1 døgn tidligere enn DMS Inn-Trøndelag. For kommuner i Nord-Trøndelag uten DMS er liggetiden på sykehus fra 1 3 døgn lenger enn for de som skrives ut til VR DMS. Det vil bli utarbeidet en strategisk handlingsplan for VR DMS som skal «peke» på utviklingsmuligheter ift. ulike fag, kvalitet og kapasitet. I dette ligger enda bedre samarbeid internt og samhandling eksternt. Alle VR kommuner og begge HF deltar. Tiltak på kort sikt er tettere samarbeid mellom VR Forvaltning og VR DMS for å sikre at pasienten får faglig forsvarlig behandling. Det antas at noen pasienter i større grad bør gå via VR DMS før de 8

9 blir utskrevet til hjemmet kvalitetssikre vurdering vedrørende utskrivning direkte til kommunen, som igjen vil føre til økt kompetanseoverføring i tiltakskjeden for brukerne. Fortsatt et potensiale i økt pasientgrunnlag fra St.Olav. Videre er det et potensiale at sykehusene i større grad «snur» pasientene i mottak for bedre kapasitetsutnyttelse eks. VR DMS Ø-hjelp. Beleggsprosent 100,00% 80,00% 60,00% 40,00% 20,00% 0,00% 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Beleggsprosent 95,00% 69,87% 44,57% 29,08% Lavt belegg spesielt i 3. kvartal henger sammen med lavt belegg i Sykehuset Levanger. Krav 2014; opp mot 90% belegg og liggetid på 7 døgn diagnose, sykelighet og funksjon MÅ vurderes. Pasientlogistikk flyt og forløp må «strammes» ytterligere for å sikre måloppnåelse. Dette krever god og «fremoverlent» ledelse. Mot, styring og tett oppfølging er viktig. Videre kreves tettere samarbeid internt og bedre samhandling eksternt med St.Olavs og Sykehuset Levanger. Utskrivningsklare pasienter til kommune (direkte fra sykehus til kommune) - meldt til VR Forvaltningskontor Dette er pasienter som vurderes til å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning. Innlagt fra Utskrevet til SL-Med 75 % Heimen 41 % Heimen m/hj.tj 23 % Omsorgsb. m/hj.tj 2 % SL-Kir 21 % Sykehuset Levanger 13 % Korttids 8 % Langtids 2 % SL-Gyn 3 % SL-Ort 1 % DMS KO 6 % St.Olav 3 % Mors 2 % 9

10 Utskrevet til (pr.kommune) Langtids 13 % Annet 3 % Rehab 2 % Meråker Mors 1 % Heimen 5 % Langtids 18 % Tydal Heimen 6 % Heim m/hj.tj. 17 % Korttids 20 % Heim m/hj.tj. 56 % Korttids 59 % Rehab 1 % Langtids 3 % Korttids 9 % Annet 5 % 6 % Stjørdal Selbu Heim m/hj.tj. 13 % Mors Heimen 16 % Langtids 20 % Omsorgsbolig 15 % Heim m/hj.tj. 45 % Korttids 67 % Det er store forskjeller mellom VR kommunene ift. hvilket tilbud pasientene skrives ut til - i sin kommune, som sier noe om den innretning og strategi som er valgt i den enkelte kommune når det gjelder PLO tjenester. 2 av 3 pasienter i Selbu (67%) og Tydal (59%) skrives ut til korttidsplass, mens for Stjørdal er tallet 9%. I Meråker og Stjørdal skrives ca. 50 % ut til heimen m/hjemmetjenester mot ca. 15 % i Tydal og Selbu. 15 % i Stjørdal skrives ut til omsorgsbolig med heldøgns personalbase. De andre kommunene har også omsorgsbolig, men da uten personale stasjonert i huset (dette eksisterer også i Stjørdal). 10

11 20 % i Tydal og Selbu skrives ut til langtidsplass mot 13 % i Meråker og 1 % i Stjørdal kommune. Dette er personer som hadde langtidsplass før innleggelsen på sykehus. I Selbu skrives «ingen» ut til heimen uten vedtak om tjenester mens tallet for de 3 andre kommunene er ca. 5-6 % i Tydal og Meråker, samt 16 % i Stjørdal. Dette er alle pasienter som sykehuset vurderer kan ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning (da de meldes via Forvaltningskontor), men hvor kommunene vurderer annerledes eller løser behovet uten vedtak om tjenester. Konklusjon: Stjørdal kommune har fokus på plasser i bosenter og omsorgsbolig med en klar nedtoning av langtidsplass/institusjonsplass. Stjørdal kommune har for lite korttidsplasser, noe som vil bli utbygd allerede i Dette vil trolig medføre at Stjørdal kommune vil ha lettere for å ta mot utskrivningsklare pasienter (mot ca. 50 døgn pr. 2 tertial) når dette er på plass. Meråker har ganske lik profil som Stjørdal men noe mere på institusjonsplasser- langtid og korttid, men mindre bolig. Tydal har 2/3 på langtid og 1/3 på korttid, mens Selbu har motsatt (2/3 korttid og 1/3langtid). Det er store variasjoner i bruk av sykehjem som korttidstilbud. Stjørdal kommune har 4 stk. korttidsplasser, som ligger i tilknytning til VR DMS og 2 stk. plasser til avlasting. Det er planlagt 6 stk. nye ved VR DMS. Meråker kommune har 9 stk. korttidsplasser, Selbu har 17 stk. og Tydal har 4plasser definert som korttidsplass. Tydal har i realiteten flere ettersom det her er ledige langtidsplasser som kan brukes som korttidsplasser ved behov. Antallet disponible korttidsplasser i kommunen kan til en viss grad sees i sammenheng med utskrivningsklare pasienter og betalingsplikt for disse. Konklusjonen er at det vil være gevinst i en tydeligere styring av pasienter i forhold til de ulike tilbudene som finnes. Det samme vil en bedre utnyttelse av det helhetlige tilbudet som finnes i Værnesregionen gi. Det vil derfor kunne være grunnlag for en grundig drøfting, både politisk og administrativt, i forhold til den enkelte kommunes omsorgsprofil og hvilken retning dette ønskes styrt. Det må samtidig vurderes om en i større grad kan se for regionen som en helhet, og hvordan en få til ordninger som gir bedre utnyttelse av tilbudet som helhet. 11

12 2.4 Interkommunal samarbeid i Værnesregionen etablerte samarbeid Oppstart Tiltak: Årsverk Merknad Hensikt: Målgruppe Kostnad 2013 (mill kr) VR Legevakt 6, leger i vakt Interkommunalt VR Forvaltning 10,25 Interkommunalt Pasientforløp og Pasientflyt VR DMS Interkommunalt 12 Etterbehandlingsplasser - dagbehandling, dialyse, - røntgen, spesialpoliklinikker VR DMS Interkommunalt Ø-hjelp 4 Øyeblikkelig hjelpsplasser VR DMS Friskliv Samhandlingsleder tilsatt 2,2 Interkommunalt Frisklivsarbeid; røykeslutt, bra-mat kurs, fys.aktiviteter, diabetes 1 Interkommunalt Samarbeidsstrukturer Administrativt Samarbeidsutvalg Felles avtaleverk og prosjekt Interkommunale samarbeid 7 14,5 6, år 1, Velferdsteknologi Prosjekt «bo lengre hjemme» -sensorteknologi i hjemmet Hjemmeboende VARIT Interkommunalt - Helse IT - Meldingsutveksling - Fagsystem - Journalstruktur - Helsegjelpsdok Helsestasjon Tett faglig samarbeid 2006 VR Barnevern VR PPT Interkommunalt Interkommunalt Interkommunale samarbeid på helse i Værnesregionen er organisert etter modell; vertskommune med folkevalgt nemnd (PN legevakt, PN Helse og PN barnevern) Følgeevaluering i perioden Administrativt er det etablert Fagråd bestående av kommunalsjefer og kommuneoverleger, som rådgivende organ for Arbeidsutvalg (rådmannsutvalg) Det er interkommunale fagsamarbeid innenfor kreft/kreftomsorg, hjerte/kar, KOLS og diabetes. Pasientskoler; med oppstart høsten 2013, med diabetesskole i alle 4 kommuner. I 2014 vil det bli gjennomført pasientskoler på alle ovennevnte fag/diagnoser/sykdommer 2 ganger pr. kommune Vend Risk samarbeidsprosjekt mellom St.Olavs Hospital og VR kommunen i perioden forebygging av diabetes Ressursgruppe kreft/lindring kreftkoordinatorer i VR kommuner. Ressursgruppe KOLS KOLS koordinatorer i VR kommuner. 12

13 2.5 Øyeblikkelig Hjelp i Værnesregionen Kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser i Værnesregionen, ble etablert Grunnlaget for å opprette 4 kommunale ø-hjelpsplasser er tuftet på et forarbeid som ble presentert i en vitenskapelig artikkel (fotnote). Artikkelen sannsynliggjorde et omfang av sykehusinnleggelser fra Værnesregionen til Helse Nord-Tr.lag som kunne vært kanalisert til et kommunalt behandlingstilbud. Opp mot 200 sparte innleggelser pr.år ble ansett som et mål i artikkelen. Med liggetid på opptil 5 døgn, ble det grunnlag for å opprette 4 plasser. Pasienter henvises av fastleger og legevaktleger i regionen. Målgruppen er voksne pasienter som trenger medisinsk behandling for avklart tilstand, som krever kun allmennmedisinsk kompetanse. Ø-hjelps tilbudet er i «samdrift» med intermediæravdeling for etterbehandling av pasienter som ennå ikke er ordinært utskrivningsklare, og kompetansen på sykepleiersiden er derfor spesielt høy innen intensiv og cardiologi. Evaluering av kvalitet og sikkerhet for pasientene viser forsvarlig drift, og bekrefter behovet for årvåkne kompetente sykepleiere. Tilbudet har et økende belegg etter første halvår med forsiktig bruk. Rapport fra Kvalitetsvurdering team bestående av fagsjef HNT, sjef mottak St.Olav, DMSlege, kommuneoverlege og enhetsleder etter 30 første pasienter viser gjennomsnittlig liggetid på ca. 3. Av de første 30 pasienter var 25 pasienter helt klart sparte sykehusinnleggelser, som er en «vinn vinn» situasjon for sykehus, kommune (KMF) og pasient (bedre pasientforløp). Fotnote: Børge Lillebo et al, «Avoidable emergency admissions?» (2012) Emerg Med J 2013; (link: Tall for 2013 perioden Utskrevet til Heimen 41 % Heimen m/hj.tj 23 % Omsorgsb. m/hj.tj 2 % DMS KO 6 % Sykehuset Levanger 13 % St.Olav 3 % Korttids 8 % Langtids 2 % Mors 2 % 91 stk. pasienter er innlagt i kommunal ø-hjelp. Gjennomsnittlig liggetid er ca. 4 døgn. Av totalt 91 pasienter kommer 6 fra Selbu, 7 fra Meråker, 1 fra Tydal og 77 fra Stjørdal. Gjennomsnittsalderen er ca. 76 år. Kjønnsfordeling er tilnærmet lik: 49% M og 51 % K. 2/3 av innleggelsen skjer av legevaktslege og 1/3 av fastlege. 16 % av pasientene blir henvist videre til sykehus = 75/76 sparte sykehusinnleggelser. 13

14 3. BEFOLKNINGSDATA (antall innbyggere og framskrivning) Befolkningsframskrivningen i denne rapporten er basert på Statistisk sentralbyrå sitt hovedalternativ for framskriving av befolkningen, MMM, som står for mellomnivået for henholdsvis fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og nettoinnvandring. Befolkningsfordeling % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1% 1% 1% 1% 2% 1% 4% 3% 6% 7% 6% 4% 9% 10% 11% 10% 14% 11% 42% 41% 21% 19% 42% 17% 39% 43% 19% 18% 42% 18% 24% 26% 23% 19% 21% 25% Hele landet Stjørdal Selbu Tydal Meråker VR Helse 90 år % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 13% 13% 39% 39% 19% 17% Befolkningsframskriving % 1% 2% 1% 2% 1% 6% 5% 7% 7% 8% 6% 13% 14% 15% 39% 39% 39% 17% 16% 16% 13% 39% 17% 22% 24% 22% 22% 21% 24% Hele landet Stjørdal Selbu Tydal Meråker VR Helse 90 år Værnesregionen vil ha en sterk økning i antallet eldre over 80 år fra 2020 til 2030 som antatt bla. på bakgrunn av at den store 1946 generasjonen vil være 80 år i 2026 (fått med 4 år av disse i 2030). Veksten av antall eldre over 80 år vil imidlertid fortsette - nesten med «samme styrke» til 2040, noe som kan forklares med Stjørdal kommunes befolkningssammensetning. 14

15 Aksetittel Stjørdal kommune har en relativt «ung» befolkning sammenlignet med de andre VR kommunene, men relativt på landsgjennomsnittet. Bare 4 % av Stjørdalingene er 80+, mens tallet er 6 % i den største økningen i 90+ skjer fra 2030 til 2040; en økning fra 214 stk. til 414 stk. altså en dobling av eldre over 90 i den tiårsperioden. Stjørdal kommune er en vekstkommune. Meråker, Selbu og Tydal kommune har en relativt lik alderssammensetning i 2013, men også sett ift. framskrivningen mot De 3 har en «eldre» befolkning/befolkningssammensetning enn Stjørdal kommune og landet for øvrig spesielt i og 90+. Meråker har % vis flest eldre i 90+ både i 2013 og mot Dette gjelder også for så vidt for Prioriterte områder: - Fortsatt fokus og utvikling på/av velfersteknologi sensorteknologi i hjemmet. - Hverdagsrehabilitering og utvikling av dag/døgn rehabilitering i Værnesregion. - Demensomsorg, spesielt i Stjørdal kommune? (sterk økning i antall eldre 90+) Befolkningsframskriving VR Helse år Utkantkommunene har høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet, mens Stjørdal har lavere. Veksten i antall eldre over 80 år blir størst i Stjørdal både i prosent av befolkningen og i antall. Værnesregionen totalt sett er en region i vekst. 15

16 3.1 Framskriving av demensforekomst TYDAL år år år år år år og eldre SUM Totalbefolkning MERÅKER år år år år år år og eldre SUM Totalbefolkning SELBU år år år år år år og eldre SUM Totalbefolkning STJØRDAL år år år år år år og eldre SUM Totalbefolkning Tabellene er hentet fra SSB-Statistikkbanken januar 2012 og bygger på middeltallene MMMM (middels vekst etc.) Forekomsttallene for demens baseres på Rotterdamstudien, Ott et al De røde tallene viser fremskrevet demensforekomst. Svarte tall viser folketall per aldersintervall. Framskrivingstallene på folketall kan være noe ulik, da data er tatt ut på ulike tidspunkt

17 4. KOSTRATALL Pleie- og omsorgssektoren (tabeller) Netto driftsutgift = omfatter alle driftsutgifter, inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene (øremerket tilskudd mm.) Nettoutgift PLO pr innbygger Nettoutgift PLO pr innbygger 80+ korrigert for utgifter og bruker hjemmetjenester under 67 Gjennomsnitt hele landet Netto driftsutgifter PLO pr. innbygger 80 år og eldre viser at alle kommunene i Værnesregionen, samt sammenligningskommunen Steinkjer ligger under landsgjennomsnittet, bortsett fra Tydal som ligger langt over. Tydal bruker nesten dobbelt så mye som Stjørdal. Steinkjer ligger så vidt lavere enn Stjørdal kommune. Faktorer som spiller inn her er: dekningsgrad hjemmetjeneste for innbyggere over 80 år, antall hjemmeboende med høy timeinnsats, dekningsgrad institusjon for innbyggere over 80 år, andel plasser i institusjon avsatt til tidsbegrenset opphold, ant. legetimer pr.uke pr. beboer i sykehjem og bruttoutgifter pr. kommunal plass. Nasjonalt er det slik at blant kommuner med høye utgifter til PLO er flere kommuner med «kraftinntekter». Dette er også gjerne små kommuner og slik sett passer Tydal godt inn. 17

18 Fylkesvise oversikter Beregnet av KS basert på tall fra Statistisk sentralbyrå: KOSTRA / Pleie- og omsorgsstatistikk. Utregning er presentert bak i rapporten.netto driftsutgifter PLO pr. innbygger 80 + korrigert for utgifter og brukere av hjemmetjenester <67 år etter kommune Kroner* Beregnet av KS basert på tall fra Statistisk sentralbyrå: KOSTRA / Pleie- og omsorgsstatistikk. Utregning er presentert bak i rapporten.netto driftsutgifter PLO pr. innbygger 80 + korrigert for utgifter og brukere av hjemmetjenester <67 år etter kommune Kroner* 18

19 30 Andel 80+ i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg ,5 Bolig med heldøgns omsorg 15 14,7 9,2 Institusjon ,9 19,4 16,3 10,2 5,2 Stjørdal Selbu Tydal Meråker Steinkjer Gjennomsnitt hele landet Forskjellen mellom Tydal og de andre kommunene ligger i stor grad i antallet eldre over 80 år på sykehjem. En sykehjemsplass i Tydal koster omtrent det samme som en sykehjemsplass i Stjørdal (se tabell under), men en langt større andel av befolkningen over 80 år har sykehjemsplass i Tydal. Stjørdal og Tydal har relativt lik andel av befolkningen 80+ i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg (bosenter), så vidt over landsgjennomsnittet. Meråker ligger langt over og Selbu langt under de andre VR kommunene og landsgjennomsnittet. For Stjørdal er de fleste av disse plassene boliger med heldøgns omsorg som koster langt mindre pr. plass enn en sykehjemsplass, blant annet fordi antall ansatte pr. bruker er langt lavere. I en «venstreforskyvning» fra institusjon til omsorgsbolig (bosenter) og heimen, vil innføring av velferdsteknologi «bo lengre hjemme» og hverdags-, rehabilitering mv. medføre mindre institusjonalisering og dermed reduserte kostnader. For VR vil en diskusjon om videre retning og tiltak være et viktig tiltak. En slik diskusjon må innebære en vurdering der man ikke bare ser for seg et valg mellom dagens løsninger, men tar inn muligheten for nye løsninger slik det bla. gjøres i NOU 2011 innovasjon i omsorg. Tydal har en institusjonsbasert eldreomsorg, mangler boliger med heldøgns omsorg, og har således et lite differensiert tilbud til de eldre. Stjørdal lar sine eldre bo i hjemmet lengst mulig. For Stjørdal kommune vil det uansett være viktig å se sin PLO-profil i lys av befolkningsveksten på 80+ fra En kan godt si at Stjørdal sin profil er riktig, men det er likefullt viktig å ikke «bygge ned» institusjonsomsorgen for mye, for å kunne ha et differensiert tilbud. Selbu kommune ligger under landsgjennomsnittet ift. dekningsgrad 80+. Mye kan tyde på at Selbu bør satse på heldøgns omsorgsbolig med personalbase. Meråker ligger totalt sett langt over landssnittet, noe som skyldes en kultur for og tidligere satsing på institusjon. Det er nå en dreining i retning heldøgns omsorgsboliger. Det anbefales at den enkelte kommune og kommunene samlet sett tar en grundig drøfting i forhold til PLO-profil da sett i forhold til befolkningsvekst, dagens dekningsgrad og profil, fremtidens eldreomsorg, geografiske avstander, økonomi mv. Videre er det viktig at kommunene i Værnesregionen rapporterer korrekt. 19

20 Korrigerte brutto driftsutgifter pleie og omsorg 2012 Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet Korr. brutto dr.utg.pr. mottaker av PLO-tjenester Kr pr. mottaker av hjemmetjenester Kr per institusjonsplass I tabellen inngår alle utgifter til PLO tjenester, uavhengig av alder. Når det gjelder tabellen «kr. pr. institusjonsplass» - gjelder dette kun sykehjem og ikke omsorgsbolig. Bosenter/omsorgsbolig blir registrert under hjemmetjenester. Når det gjelder kr. pr. mottak av hjemmetjenester ligger Stjørdal godt over landsgjennomsnittet, Meråker og Selbu på landsgjennomsnittet, mens Tydal ligger langt under både VR kommunene og landet for øvrig. Tydals lave tall her skyldes i stor grad at de med omfattende tjenestebehov gis plass i sykehjem i stedet for å motta tjenester i hjemmet/omsorgsbolig. I tillegg kommer at Tydal har felles omsorgstjeneste og at det kan være mangler i rapporteringen som følge av det. Stjørdal og Tydal kommune er «dyrest» ift. forbruket pr. institusjonsplass over landsgjennomsnitt, mens Selbu og Meråker ligger under landet for øvrig. I Stjørdal kommune kan det ha sammenheng med at pasientene på sykehjem i Stjørdal er meget syke og har omfattende tjenestebehov. For Tydal kan dette skyldes at sykehjemmet er lite (20 plasser) og derfor ikke har noen stordriftsfordeler, samt at Tydal i svært liten grad hittil har brukt DMS som «mellomstasjon», men tar hjem sine pasienter til korttidsopphold på sykehjem rett etter utskrivning fra sykehus. Det vil også i stor grad være pasienter med omfattende behandlings- og tjenestebehov. Selbu ligger lavest ift. forbruk pr. institusjonsplass og nest lavest ift. forbruk pr. mottaker av hjemmetjenester. Selbu ligger generelt lavt også på kostnader pr. mottaker PLO samlet. Meråker ligger jevnt over på gjennomsnitt av VR kommunene og landet for øvrig. Sammenligning må sees i sammenheng med at vi har felles innslagskriterier for tildeling av plasser bla. pga. felles forvaltningskontor. Men er det like høy terskel i Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu? Noe tyder på at det kan være ulikheter i tildeling. Tildeling ved VR Forvaltningskontoret bør drøftes og kvalitetssikres. 20

21 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet år år. 80 år og over. Tabellen viser at antall mottakere av hjemmetjenester stiger med økende alder, som landet for øvrig. I tallene ligger også tjenester til mottakere med psykisk utviklingshemming og i psykisk helsearbeid. Stjørdal har færre mottakere enn de andre kommunene og færre enn landsgjennomsnittet i gruppen 0-66 år og år, men ligger over Tydal og landsgjennomsnittet for gruppen 80+. Høyt antall i den eldste gruppen skyldes at bruk av hjemmetjenester kommer i stedet for tildeling av sykehjemsplass. Meråker har det høyeste antallet mottakere i den eldste gruppen. Dette har sammenheng med det høye antallet eldre i kommunen. Det er noe usikkert hvordan man registrerer lavterskeltilbud psykisk helse i de forskjellige kommunene, og hvor mye tilbud kommunene hadde på dette området i diskuteres videre i arbeidsgruppa. Ut i fra tallene kan det se ut som småkommunene gir tilbud til flere- dvs «smører» det tynt utover. Dette viser tabellen kr. pr. mottaker av hjemmetjenester. Når det gjelder den eldste gruppa har Tydal færrest mottakere av hjemmetjenester, dette skyldes som tidligere nevnt god kapasitet på institusjon. Stjørdal har minst sykehjemsplasser og benytter i stor grad boliger med heldøgns omsorg. Det kan se ut som de små kommunene ellers i alle aldersgrupper har lavere terskel for å yte hjemmetjenester enn Stjørdal. Noe av dette kan kanskje skyldes større geografiske avstander og at en mindre andel av mottakerne bor sentrumsnært i de mindre kommunene. Det kan være naturlig å tenke at det blir tildelt flere tilsynsbesøk når mottakerne bor spredt. I Stjørdal er det i større grad satset på bygging av tilrettelagte boliger i sentrum, og det er et boligmarked som stimulerer til at flere flytter sentrumsnært når barna flytter ut, dvs. før de får behov for hjemmetjenester. Det er flere indikatorer som viser vekst i antallet yngre brukere under 67 nasjonalt sett, en vekst som trolig vil fortsette. Samme trend ser man ift. andel timer til ulike brukergrupper etter alder veksten i tildelte timer til hjemmetjenester og i sum er økende. Økning i hjemmetjenester må sees i sammenheng med antallet institusjonsplasser. Har VR riktig dimensjonering i omsorgstrappa? 21

22 Evne til egenmestring Mestringstrappa Helsestasjon Skolehelsetjeneste Fastlege Helseinformasjon Forebyggende hjemmebesøk Legevakt Dagtilbud Frisklivssentral Trygghetsalarm Hjemmesykepleie Praktisk bistand Matombringing Omsorgslønn Støttekontakt Psykisk helsetjeneste Ergoterapi Fysioterapi Fastlege Dagtilbud Omsorgsbolig Korttidsopphold Avlastning Omsorgsbolig (bosenter) med heldøgns bemanning Langtidsplass i sykehjem Lindrende behandling Gjelder alle uansett mestringsnivå Begynnende mestringsvanske Etablert funksjonstap i IPLOS med oppfølgingsbehov Mer omfattende vansker med egenmestring og økt hjelpebehov Egenmestring betydelig redusert og behov for tett oppfølging Liten rest av mestringsnivå Avgrensning Hverdagsrehabilitering 22

23 4.2 Helsesektoren Fastlegeordningen er håndtert ulikt i våre kommuner. Stjørdal har bare fastleger med driftsavtale, mens Tydal har kun fastlønnsavtale. Selbu og Meråker har noen leger fastlønnet, og noen på driftstilskudd. Fysioterapitjenesten er organisert med driftstilskudd for de fysikalske instituttene, og fastlønnede fysioterapeuter for opptrening og rehabilitering for pasienter som ikke kan benytte disse instituttene pga. nedsatt funksjonsevne. Kommune Antall innbyggere 2013 Antall fastlegehjemler Gjennomsnitt innb. Pr. lege Selbu Tydal Meråker Stjørdal VR En del innbyggere har valgt fastlege i annen kommune. For eksempel har fastlegene i Meråker 1906 innbyggere på listene sine totalt, slik at over 600 innbyggere i denne kommunen ikke har legetjeneste i egen kommune, men benytter lege i nabokommunene, hovedsakelig Stjørdal. Selbu har ca. 600 innbyggere med fastlege i annen kommune, mens tilsvarende tall i Tydal er ca Stjørdal har ca. 750 flere innbyggere på sine fastlegelister. Her ser vi at småkommunene har flere årsverk og større utgifter enn den største kommunen og landet for øvrig. Dette skyldes at små kommuner må i stor grad basere seg på hele stillinger, selv om faktisk behov kanskje er mindre, for i det hele tatt å kunne rekruttere. På dette området har større kommuner, som Stjørdal og Steinkjer, en stordriftsfordel. Større kommuner har også en del helt private tilbydere både innen fysioterapi og mer utradisjonelle tilbud, som kan gjøre at behovet for stillinger i kommunal virksomhet blir mindre (betalingsvilje/marked i stor kommune). Årsverk pr innbyggere 2012 Legeårsverk Fysioterapiårsverk 20,8 16,2 15,9 11,2 9,6 8,7 8,5 11,4 10,3 9,9 6,5 8,8 Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet 23

24 Netto driftsutgifter helse Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet Kr pr. innbygger I % av totale driftsutgifter 5,2 6,4 4,2 5,1 3,8 4,2 Netto driftsutgift = omfatter alle driftsutgifter, inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene (øremerket tilskudd mm.) Driftsutgifter på dette området er dominert av lønn og antall årsverk. Fastlegeordningen som privat praksis er finansiert gjennom statlige tilskudd, og betaling til leger i praksis belaster ikke kommunen direkte. Utgiften er knyttet til antall innbyggere i kommunen, og det tilhørende basistilskuddet betales til den fastlege som er registrert for den enkelte innbygger til en hver tid. Alle kommuner har dermed en «lekkasje» av driftstilskudd ut av kommunen, som har negativ økonomisk virkning. Det betyr også at helsetjenesten i kommunen må samarbeide med fastleger til dels langt unna øvrige tjenester geografisk, og det kan påløpe noe ekstra driftskostnad med det å koordinere tjenestene. Stjørdal har lavere utgifter til helsetjenester enn de 3 andre kommunene i VR, Steinkjer og landet. Noen detaljer som også kan påvirke bildet i en liten grad: De små kommunene har fastlønnede leger og lønner også deres hjelpepersonell. Det gir større utgifter enn standard privatdrevne fastlegeavtaler. Turnuskandidater er fastlønnede, og kommunen må betale for at fastlege skal være timelønnet veileder. I Stjørdal er to legesentre bemannet med privatpraktiserende leger men kommunalt hjelpepersonell, og dette er en utgift som ikke kompenseres fullstendig i husleieavtalene. Alle kommuner har fastlønnede leger i sykehjem og annen heldøgns omsorg, helsestasjon og skolehelsetjeneste - riktignok i minimale stillingsstørrelser (forebygging skolehelsetjeneste og helsestasjon - KOSTRA funksjon 232) Sist, men ikke minst, er også leger i beredskap, og drift av legevaktordning med hjelpepersonell en utgift. Denne vurderingen vurderer bare ressursbruk og kostnader og sier ingenting om kvalitet og hva som er riktig nivå på tjenestene. 24

25 5. BRUK AV SYKEHUS 5.1. Sammenfatning 1. Etablering av Øyeblikkelig Hjelp senger i Værnesregionen viser at 16 % av totalt 91 pasienter (pr ) er henvist videre til sykehus etter innleggelse i kommunal ø-hjelp. VR har «spart» sykehusene for 76,5 innleggelser, som er en «vinn-vinn» - der det også er en «innsparing» for kommunene. For pasientene vil det være en kvalitetsheving da vi antar at det er bedre pasientforløp. 2. VR DMS tar i mot pasientene fra sykehus i snitt 1 døgn tidligere enn DMS på Steinkjer alle diagnoser samlet sett. VR DMS tar imot pasienten i snitt 1-3 døgn før kommuner uten DMS. 3. Stjørdal har ca. 50 pasientdøgn ( ,-) på utskrivningsklare pasienter i 2013, Tydal 1 dag. For 2012 var ikke dette noe problem i VR kommunene (11 døgn i Stjørdal kommune). Anses ikke som en stor utfordring for VR kommuner spesielt ikke ved økning i 6 korttidsplasser ved VR DMS i løpet av Stjørdal, Tydal og Selbu ligger under gjennomsnittet pr. bruker ift. KMF sammenlignet med landet for øvrig, helseregion og på fylkesbasis. Meråker ligger over gjennomsnitt i tilsvarende sammenligning. Meråker er «storforbruker» av sykehus når det gjelder antall innleggelser pr innbygger, samlet, og spesielt høyt antall innleggelser i aldersgruppen og Stjørdal, Tydal og Selbu ligger samlet sett rett i underkant av landssnitt. 5. Stjørdal kommune har flest polikliniske konsultasjoner i alderen 0 49 år. 6. I diagnosegruppen muskler og ledd ligger alle VR kommuner over landssnittet, men med en kraftig reduksjon i Meråker fra Meråker har også en reduksjon i hjertesykdom men økning i kreft; eneste VR kommune over landssnittet. Tydal har en kraftig økning i kreft (leses med forsiktighet grunnet størrelse på kommunen). Meråker har også en økning i lungebetennelser også her eneste VR kommune over landssnittet. VR kommunene ligger under landet på KOLS for 2012, men relativt høyt på muskler og ledd. 7. Tydal bruker lite spesialisthelsetjenester til den eldste del av befolkningen (90+) 8. Selbu bruker mye spesialisthelsetjenester til den eldste del av befolkningen (90+) og i aldersgruppen 50 66, mens de bruker langt mindre for de i aldersgruppen

26 5.2 Kommunal medfinansiering til spesialisthelsetjenester, målt i DRG-poeng i % pr. aldersgruppe Kommunal medfinansiering = kommunen betaler 20 % av DRG-kostnadene for somatiske pasienter fra egen kommune, som innlegges i sykehus, med unntak av bla. psykiatri, fødselshjelp og kirurgi. Definisjon DRG DRG står for DiagnoseRelaterteGrupper og er et system for å håndtere en kompleks virkelighet, hvor pasienter har tusenvis av ulike diagnoser og like mange ulike behandlinger. Alle pasienter kan klassifiseres ved dette systemet. I stedet for antall opphold, brukes antall DRG-poeng som aktivitetsmål. Hver DRG representerer en type innleggelse, dagbehandling eller poliklinisk konsultasjon. Innenfor DRG-systemet vektes alle diagnoser i grupper etter hvor kostbar behandlingen av de aktuelle diagnosene er i gjennomsnitt. Dette innebærer at DRG både gir medisinsk og økonomisk informasjon. Pasienter plassert i samme gruppe skal ligne hverandre medisinsk og bruke tilnærmet like mye ressurser. DRG brukes i Norge som grunnlag for aktivitetsbasert finansiering. Utgifter til sykehustjenester etter aldersfordeling (unntatt psykiatri, kirurgi og fødselshjelp). DRG poeng i % av aldersgrupper % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 3% 6% 0% 3% 5% 2% 13% 21% 14% 17% 14% 12% 23% 24% 27% 20% 23% 27% 26% 26% 31% 26% 27% 26% 24% 26% 18% 25% 22% 22% 11% 9% 6% 8% 6% 11% Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 90 år år år år år 0-17 år 26

27 DRG poeng i % av aldersgrupper % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 3% 4% 0% 2% 4% 3% 13% 20% 21% 15% 14% 11% 23% 26% 24% 27% 25% 25% 25% 28% 18% 23% 21% 26% 25% 34% 18% 11% 7% 7% 8% 5% 25% 23% 27% 12% Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 90 år år år år år 0-17 år Kommentarer: Stjørdal har en yngre befolkning enn de andre kommunene i Værnesregionen (avsnitt 3). Dette forholdet forklarer nok noe av ulikheten mellom kommunene våre i bruk av DRG på aldersgruppene under 50 år. Bruk av spesialisthelsetjenester for aldersgruppen over 90 år, henger derimot ikke sammen med fordeling av innbyggere i denne aldersgruppen. Tydal utmerker seg ved å bruke lite spesialisthelsetjenester til denne eldste gruppen. Tallene i små kommuner representerer et lite antall innbyggere, og variansen er derfor stor av tilfeldige årsaker. Jo mindre kommune, jo større kan aldersfordelingen variere fra år til år. 5.2 DRG i % etter pasientgruppe DRG poeng % pasientgruppe % Diabetes inkl komplikasjoner 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1% 0% 0% 0% 10% 15% 15% 8% 7% 7% 4% 7% 5% 2% 0% 6% 2% 6% 6% 5% 6% 8% 6% 4% 3% 3% 4% 2% 4% 5% 6% 9% 10% 8% 8% 13% 1% 1% 13% 12% 7% 7% 2% 3% 7% 6% 5% 6% 3% 3% 5% 5% 8% 11% Sykdommer i muskler og ledd Sykdommer i fordøyelsessystem Sykd i luftveiene, unntatt lungebetennelse Sykdommer i nervesystemet inkl hjerneslag Sykdommer i hjerte og blodårer, ekskl hjerteinfark Lungebetennelse Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen Kreftsykdommer 27

28 60% 50% 1% 10% DRG poeng % pasientgruppe % 0% 0% 1% 13% 1% 14% 13% 12% 13% Diabetes inkl komplikasjoner Sykdommer i muskler og ledd Sykdommer i fordøyelsessystem 40% 30% 20% 10% 6% 3% 5% 5% 3% 5% 12% 8% 9% 8% 7% 4% 1% 2% 2% 5% 6% 4% 5% 3% 6% 10% 5% 5% 2% 4% 7% 3% 2% 7% 6% 8% 10% 10% 9% 7% 2% 7% 5% 4% 5% 12% Sykd i luftveiene, unntatt lungebetennelse Sykdommer i nervesystemet inkl hjerneslag Sykdommer i hjerte og blodårer, ekskl hjerteinfark Lungebetennelse Hjerteinfarkt og andre smerter i brystkassen 0% Kreftsykdommer Tallene for de minste kommunene må leses med forsiktighet, da det er svært få personer i hver diagnosegruppe. Lite antall pasienter vil dermed virke tydelig inn på oversikten år for år, og gir dårlig grunnlag for å si noe om lokale trender. Vi har valgt ut å vise diagnosegrupper som synes relevante for en sammenligning lokalt og nasjonalt, og som Værnesregionen har fokusert på når vi har opprettet forebyggende tilbud og mestringshjelp for innbyggerne. Svært liten andel av medfinansieringen går med til behandling av diabetes mellitus i seg selv, og det som er registrert som direkte komplikasjoner til denne. Vi må likevel huske at denne sykdommen også fører til større risiko over tid for utvikling av andre sykdommer, bl.a. hjerte- og karsykdom. Ved forebygging av diabeteskomplikasjoner i kommunehelsetjenesten, vil det på sikt dermed kunne redusere behov for spesialisthelsetjenester innen flere av de andre pasientgruppene. For andre grupper er der små variasjoner både på landsbasis og i våre kommuner. Stort sett følger vi landstrenden i perioden

29 5.4 DRG-poeng etter pasientgruppe pr innbygger Kreftsykdommer Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Det er en reduksjon i DRG-poeng på kreftsykdommer i Landet totalt sett og for kommunene Værnesregionen, bortsett fra Meråker, som har en økning. De 3 andre VR kommunene ligger under landet både i 2011 og Værnesregionen vil gjennomføre pasientskoler i alle 4 VR kommuner 2 g. i 2014 innen kreft Det er videre en aktiv og «fremoverlent» Lindrendegruppe av kreftsykepleiere/koordinatorer med tett samarbeid i VR - som holdes høyt. Hjerteinfarkt og andre smerter i bryst ,7 14,2 13,4 16,5 24,5 20,8 15,1 15,6 14,7 14,4 13, Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Tydal har en stor økning i antall DRG-poeng på hjerteinfarkt fra 2011 til 2012, men det er nedgang for de andre 3 kommunene. For en liten kommune som Tydal vil en naturlig variasjon med noen få ekstra sykdomstilfeller et år gi store utslag. Således må man derfor se data over flere år for å se om dette representerer en reell utvikling. Stjørdal ligger på landsgjennomsnittet mens de andre kommunene ligger over. Det vil bli gjennomført pasientskole i alle 4 VR kommuner 2 ganger i 2014 ift. hjerte og karlidelser. 29

30 Lungebetennelse ,4 6,5 6,6 7,9 7,7 11,1 10,5 15,8 14,1 9 8, Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Når det gjelder antall DRG-poeng for innleggelser og poliklinikk pga lungebetennelse ligger alle Værnesregionkommunene, unntatt Meråker på eller under landsgjennomsnittet. Dette gjelder både 2011 og Steinkjer ligger også litt over, men lavere enn Meråker. Forskjellen her kan ha sammenheng med befolkningssammensetting, dvs. antall eldre, men trolig også i stor grad med legenes henvisningspraksis og hva som håndteres i egen kommune. Det sees en nedgang fra 2011 i de fleste kommunene. Sykdom i luftveiene unntatt lungebetennelser ,4 9,3 9,9 8,6 7,7 7,1 6,8 6,6 5 5,3 2 0 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Innenfor denne kategorien vil pasienter med KOLS og astma befinne seg. Her er det store variasjoner kommunene i mellom, og også fra 2011 til Tydal har her svært få DRG-poeng, Selbu har flest. Stjørdal ligger også lavt, men har en liten økning fra

31 Sykdom i muskler og ledd ,5 26,5 37,7 40,6 41,7 36,8 39,2 39,8 35,8 34,8 29,5 25, Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Alle kommunene lå over landsgjennomsnittet i sykdom i muskler og ledd i Meråker har hatt en positiv utvikling i 2012 og ligger her under landsgjennomsnittet som den eneste av kommunene vi sammenligner. Det er vanskelig å si om dette representerer en naturlig variasjon, som gir stort utslag på grunn av lavt innbyggertall, eller om det er en reell positiv utvikling. Dette kan man først si når man har data over flere år. Diabetes Diabetes er ikke tatt med i denne oversikten, da den utgjør en liten del av sykehusinnleggelsene og følgelig lite DRG-poeng. Værnesregionen har likevel valgt å satse på forebygging, samt læring og mestring av diabetes, blant annet gjennom Frisklivssentral, Vend Risk og Pasientskoler. Dette da diabetes er en voksende sykdom i alle aldersgrupper (0-100), også i Værnesregionen, og som nevnt kan gi komplikasjoner med innleggelser i andre diagnosegrupper, som eks. hjerte/karsykd. Folkehelseprofilen for Meråker og Stjørdal viser også at det er behov for satsing her. 5.5 Folkehelseprofil kort utdrag Folkehelseprofilene for de 4 kommunene viser at likheten innen regionen er stor, men det er også enkelte forskjeller kommunene imellom. Andelen m/psykiske symptomer/lidelser i VR er lavere enn i landet som helhet (Selbu = snitt) Det er ikke innført kommunal medfinansiering innen rus og psykiatri, og det er noe usikkert om det vil bli innført. Hjerte- og karsykdom er mindre utbredt i regionen enn i landet for øvrig (Tydal = snitt). Meråker har flere med høyt blodtrykk enn landet for øvrig og andre VR kommuner. Stjørdal og Meråker har langt flere med Diabetes 2 enn landet (Selbu lavere og Tydal = snitt) VR kommunene har flere med plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystem enn landet ellers. Unntaket her er Meråker som er bedre enn landsgjennomsnittet. For kreftsykdommer (nye tilfeller) totalt sett ligger Meråker og Tydal bedre enn landet, mens Stjørdal og Selbu ligger på landssnittet. På KOLS/astma er andelen i Meråker på landsgjennomsnitt mens det for Stjørdal, Selbu og Tydal er lavere enn landet for øvrig. 31

32 Utvalg av pasientgrupper er gjort på bakgrunn av eksisterende interkommunale samarbeid og planlagte aktiviteter, f. eks. pasientskoler innen kreft, hjerte, KOLS og diabetes. Selv om regionen ligger på landsgjennomsnittet eller lavere i antall pasienter innenfor noen av disse kategoriene vil det likevel være gevinst, både for den enkelte og samfunnsøkonomisk, ved å satse på forebygging og læring/mestring for disse pasientgruppene. På grunn av sosiale ulikheter i helse er parametre som utdanningsnivå og inntekt tatt inn i folkehelseprofilene. Ift. utdanningsnivå er kommunene i Værnesregion på landsgjennomsnitt og/eller høyere. Meråker er den eneste kommunen med noen flere en-husholdningsinntekter og husholdninger med lavere inntekt enn landsgjennomsnittet. Meråker kommune har også flere barn av enslige forsørgere enn landet og de andre VR kommunene. Tallmaterial tyder også på flere arbeidsledige enn landet og de andre VR kommunene. Det er ikke større frafall i videregående skole i regionen enn landet for øvrig. Selbu utmerker seg her med mindre frafall. Selbu og Meråker ser ut til å ha høyere andel overvektige/fedme blant menn enn VR og landet. Kun ca. 15 % av befolkningen mellom år oppnår anbefalt «dose» av fysisk aktivitet, noe som øker til % etter 50 år. Generelt sett er kvinner mere fysisk aktive enn menn. - Det presiseres at tall fra Folkehelseinstituttet kun gir en tendens, avgrenset i område og tid. Fra HUNT undersøkelsen ser vi at % andelen av ungdommer i vgs og ungdomsskole som er fysiske aktive øker fra UNGHUNT 1 til UNGHUNT 3 fra 25 til 39 % i Stjørdal og fra 24 til 37 % i Meråker. Fra UNGHUNT 3 ser vi at 20% av jentene og 22% av guttene i ungdomsskolen er overvektige. Tall fra videregående skole viser hhv 25 og 27 % overvektige blant jenter og gutter. Det er en frafallsproblematikk fra idretten i ungdomsskolealder (13-14 år). 32

33 Nasjonalt Mål: - 25 % reduksjon i for tidlig død av disse folkesykdommene før 2025: 1. Forekomsten av høyt blodtrykk skal reduseres med 25% 2. Tobakksforbruket skal reduseres med 30% 3. Saltinntaket skal reduseres med 30% 4. Andelen fysisk inaktive skal reduseres med 10% Usunn livsstil tar flere liv enn sult 60 % av tidlige dødsfall på verdensbasis skyldes livsstilssykdommer. Sykdommer relatert til livsstil forårsaker % av norske dødsfall. Årlig dør 36 millioner mennesker på verdensbasis av sykdom relatert til måten de lever på. 1 av 4 rekker ikke å fylle 60 år. Globalt sett er det røyking som dreper mest men overvekt haler innpå. Overvektige utvikler diabetes og det medfører høyere risiko for hjerte og karsykdommer. De 4 risikofaktorene for livsstilssykdommer er røyking, alkohol usunt kosthold og høy inaktivitet. 4 av 5 nordmenn dør av livsstilssykdommer. Dødeligheten synker med høyere utdanning. Styrker og svakheter (utfordring) for hver kommune Stjørdal: + Levekårsprofilen viser flere med høyere utdanning og færre med lav inntekt enn landet forøvrig + Psykiske lidelser og hjerte/kar sykdommer er mindre utbredt enn landsgjennomsnittet - Økende antall eldre -Flere med diabetes og muskel/ skjelettsykdommer enn landsgjennomsnittet Meråker + Psykiske lidelser og hjerte/kar sykdommer er mindre utbredt enn landsgjennomsnittet + Færre med muskel/ skjelettsykdommer enn landet forøvrig - Levekårsprofilen viser flere husholdninger med lav inntekt og flere barn av enslige forsørgere enn landsgjennomsnittet. - Flere med diabetes enn landsgjennomsnittet. Tydal + Levekårsprofilen viser færre barn av enslige forsørgere enn landet ellers + Psykiske lidelser og KOLS/astma er mindre utbredt enn landsgjennomsnittet - Flere med muskel/ skjelettsykdommer enn landet som helhet - Kommunens egen undersøkelse om opplevd helse viser at ensomhet kan være et problem Selbu + Levekårsprofilen viser flere med høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. + Færre med diabetes og hjerte/kar sykdom enn landsgjennomsnittet - Flere med muskel/ skjelettsykdommer enn landet som helhet - Flere med overvekt enn landsgjennomsnittet Kommunene må innrette sin tiltak for bedring av folkehelse på bakgrunn av flere indikatorer enn det som er tatt med/nevnt i denne rapporten. Her bør det drøftes og vurderes hvilke tiltak som kan være regionalt og hva som bør skje lokalt. System for å innhente gode og riktige data, for således å ha en bedre oversikt over helsetilstanden til befolkningen MÅ prioriteres, nettopp for å sette riktig tiltak. 33

34 5.6 Antall innleggelser etter aldersgruppe pr innbygger Innleggelser pr 1000 innbyggere i , ,0 800,0 Norge Selbu 600,0 400,0 Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 200,0 - Samlet 0-17 år år år år år 90 år Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Samlet 258,3 274,1 272,4 293,5 350,2 246, år 148,1 110,7 131,3 126,2 125,7 134, år 175,3 155,0 203,6 191,9 149,9 205, år 297,7 247,0 239,4 273,4 509,1 212, år 572,1 444,2 357,1 754,1 938,6 630, år 843, , ,1 852,6 611,1 649,4 90 år + 804,8 603,8 0, ,4 454,5 813, Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Samlet 259,1 253,3 252,0 301,2 356,6 248, år 144,5 119,2 110,4 128,0 125,0 129, år 175,4 154,0 193,1 187,9 202,8 205, år 299,5 287,1 237,4 297,4 500,0 273, år 570,9 338,5 312,0 788,9 777,0 492, år 857, ,5 929,8 896,3 689,2 718,3 90 år + 827,5 666,7-629,8 619,0 703,9 34

Værnesregionen. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2013

Værnesregionen. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2013 Værnesregionen Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud 2013 Øyeblikkelig Hjelp Etablert 19.11.2012 Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal (30.000) 4 døgnplasser basert på et forarbeid som er presentert i en vitenskapelig

Detaljer

Samhandlingsstatistikk

Samhandlingsstatistikk Samhandlingsstatistikk Topplederforum i Helse Fonna 5. desember 2012 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analysegrupper Samhandlingsutvalget i Helse Fonna har opprettet to analysegrupper: Ei analysegruppe

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fagleder KS - Rune Hallingstad

Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Fagleder KS - Rune Hallingstad Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Fagleder KS - Rune Hallingstad Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444000 ansatte 11500 politikere 400 milliarder kroner 5 millioner innbyggere

Detaljer

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Seniorrådgiver Lars Rønningen 08.03.2012 Tema for presentasjonen 1 Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Status - samhandlingsreformen

Status - samhandlingsreformen Erfaringer og utfordringer sett fra Trondheim kommune - med skråblikk fra en ny kommuneoverleges perspektiv Status - samhandlingsreformen Foto: Carl-Erik Eriksson I forhold til hovedgrepene: Er pasientrollen

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hvem skal vi tro på? Lokale tilbud er stor suksess Frode

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av?

Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av? Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo A. Samhandlingsreformen

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte

Detaljer

Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte ressursene bedre

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale

Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale Administrativt samarbeidsutvalg 26.april 2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelingen HNT Agenda Tidligere

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Værnesregionen DMS. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Værnesregionen DMS. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder Værnesregionen DMS Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder Historikk Henvendelse fra Stjørdal kommune til Helse Midt-Norge 01.12.04 Skisse for DMS Statlige prosjektmidler styrking av lokalsykehusene og samhandling

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Jorodd Asphjell

Folkehelseutfordringer. Jorodd Asphjell Folkehelseutfordringer Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT? Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT? Helge Garåsen, 27. september 2011 Trondheim kommune 174 000 innbyggere 6000 daglige brukere av HV-tjenester Unikt kompetansemiljø i byen Langt

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Dialogseminaret 2010 - Åre -

Dialogseminaret 2010 - Åre - Dialogseminaret 2010 - Åre - - utfordringer og muligheter for Innherred samkommune Levanger kommune den 19.02.2010 3 hovedutfordringer for helseområdet i kommunene ble til 4: Kapasitet (demografiutviklingen)

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Tydalshallen, Tydal Møtedato: 14.05.2014 Tidspunkt: 10:00-14:00 Fra sak: PS 36/14 Til sak: PS 40/14 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep.

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby v2.2-13.03.2013 Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Fra: Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby Notat Status for kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006 VEDLEGG Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 22-26 Aktivitet og ressursinnsats Med unntak for personellinnsats i 22 har hele perioden ligget under landsgjennomsnittet på alle fire indikatorer (figur

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge

Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge Felles styringsindikatorer for helsetjenestene i kommuner og sykehus Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge REINNLEGGELSER- ØHJELP INNEN 30 DAGER Ekstra analyse: 25.04.2012 HELSE

Detaljer

Vedlegg til helse og omsorgsplan 2015-2030

Vedlegg til helse og omsorgsplan 2015-2030 Songdalen kommune Vedlegg til helse og omsorgsplan 2015-2030 Rapport fra kurs i styringsdata 2014 1 Innhold 1 Innledning... 5 2 Bakgrunn... 5 Nasjonal Helse og omsorgsplan 2011-2015... 5 Stortingsmelding

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bjørn Gudbjørgsrud KS 28.01.2009 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

En naturlig avslutning på livet

En naturlig avslutning på livet En naturlig avslutning på livet Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet http://www.ks.no Et prosjekt i samarbeid mellom Agenda Kaupang (hovedleverandør),

Detaljer

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted Kommuneoverlege Helge Garåsen, Trondheim kommune HelsIT 2009 Kostnadsveksten er voldsom både i stat og i kommune 2009-tall 2004-tall Sykehus 103 mrd

Detaljer

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012 Bergen kommune og Samhandlingsreformen Komite for helse og sosial 14.03.2012 Reform? Samhandlingsreformen er et langsiktig utviklingsprogram Ikke en reform i tradisjonell forstand En retningsreform Samhandling

Detaljer

Fra omsorg til behandling Til det bedre for -pasient -kommune -helseforetak?

Fra omsorg til behandling Til det bedre for -pasient -kommune -helseforetak? Fra omsorg til behandling Til det bedre for -pasient -kommune -helseforetak? Kommuneoverlege/ Enhetsleder Frode Risdal Helse Sør-Øst, Vestre Viken HF 01.12.2014 Oppsummering Sykehusene skal være best på

Detaljer

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Bergen kommune og samhandlingsreformen Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Fra visjon til virkelighet en retningsreform 2008: Visjon 1. januar 2012: Oppstart (første skritt) Hovedtrekk i reformen Økt

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer