Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens

Transkript

1 Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens

2 Medlemsblad for Nasjonalforeningen for folkehelsen Stiftet 1910 INNHOLD Besøksadresse Oscars gate 36 A, 0258 Oslo Utgiver: Nasjonalforeningen for folkehelsen Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon Ansvarlig redaktør: Randi Kiil Redaktør: Lene Haugerud Layout: Jan-Erik Austad Trykk: Aller Trykk AS Forsidefoto: Paal Audestad 3 Leder 4 Smil fra dør til dør i Halsa 7 Gi ditt innspill til ny demensplan 8 Hjerteforskning 10 Demensforskningsprogrammet HJERTE OG HJERNE utkommer fire ganger i året. Frist for innsendelse av materiell til HJERTE OG HJERNE nr 1/15 er 31. desember Aktivitetsvenner på kurs i Moss 14 Demensprisene Hjertelinjen og Demenslinjen 20 Medlemsnytt Adresseendring Henvendelse om abonnement og adresseendringer: medlem@nasjonalforeningen.no 22 Landet rundt 2 HJERTE OG HJERNE

3 leder LISBET RUGTVEDT GENERALSEKRETÆR Forskningsbidragene teller Siden femtitallet har Nasjonalforeningen for folkehelsen vært en viktig bidragsyter til hjerte- og karforskningen i Norge. Forskningen har reddet liv. I dag har vi langt mer kunnskap om årsaker til sykdom i hjerte- og karsystemet enn for få tiår siden. Dermed kan mer gjøres for å forebygge og behandle. For kort tid siden ble det bestemt hvilke forskningsprosjekter som skulle være de første til å få støtte fra det nye demensforskningsprogrammet vårt. De som får støtte er dyktige forskere som skal bidra til å avdekke årsaker til demens og dermed bidra til økte muligheter for forebygging og behandling av demens. Vi kan med stor sikkerhet si at får vi en solid, internasjonal forskningsinnsats, vil det over tid gjøres viktige framskritt i bekjempelsen av demens. I høst har lokallagene våre nok en gang vært med i Demensaksjonen. Denne gang går hoveddelen av midlene til forskning. Nasjonalforeningen for folkehelsen arbeider også aktivt med å samle inn penger til forskning via postkassene til folk i Norge. Responsen på dette er svært positiv, og er hovedårsaken til at vi kan opprettholde en sterk innsats innen hjerte- og karforskning. Vi håper vi etter hvert skal lykkes like godt innen demens. Fra tid til annen hevder kritiske røster at bevilgninger til forskning bare burde være et offentlig anliggende. Det er ingen tvil om at det er viktig med gode offentlige bevilgninger til forskning, og vi tar stadig dette opp med politikerne i Storting og regjering. Men gjennom spleiselag mellom det offentlige og frivillige bidragsytere kan vi få til en langt sterkere forskningsinnsats og nå enda lengre enn om forskningen bare skulle motta offentlige penger. Slike spleiselag har lange tradisjoner både i Norge og internasjonalt. I dette nummeret av Hjerte og hjerne får du møte Per Torger Skretteberg, overlege ved Universitetssykehuset i Oslo. Han er en av dem som har fått finansiert sitt viktige forskningsarbeid med midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, og er takknemlig for dette. «Nasjonalforeningens givere skal likevel vite at støtten over tid gir en sikker helsegevinst innen hjerte- og karfeltet», sier han. HJERTE OG HJERNE 3

4 demensaksjonen 2014 Smil fra dør til dør Nasjonalforeningen Halsa demensforening markerte årets Demensaksjon med en dør-til-dør-innsamling. De møtte smil og stor giverglede. Tekst ingrid hagerup foto BJØRN FJELNSET Malene Øren (6 år) synes det er stas å få lov til å putte penger på bøssa Anna Strand holder fram. Bak står moren Ingvild Øren Skålvik og overværer det hele. Det er Anna Strand og et titalls andre sjetteklassinger som står klar med bøssene og banker på dørene i Halsa kommune denne kalde og skoddefulle torsdagen på Nordmøre midt i aksjonsuka. Smilene som brer seg over ansiktene til dem som åpner opp varmer, og myntene og sedlene finner veien ned i bøssa. Det er sjelden et nei å få blant «halsabyggingene». 4 HJERTE OG HJERNE

5 Stiller opp Alle kjenner noen som har en i familien som har demens, sier Ingvild Øren Skålvik når Anna banker på. Det er naturlig å delta! kvitterer hun, mens yngstedattera på seks får æren av å putte myntene på bøssa. I ei anna dør står Lisbet Skaalvik. Hun leter fram lommeboka. Det var tøft da hun bodde her, medgir hun og peker bort på den andre delen av boligen på det lille gårdstunet. Svigermoren hennes har demens. Hun bor nå på sykehjem, men har etterlatt et engasjement for demenssaken blant de som bor igjen i huset. Et hus bortenfor er det Roger Andre Bjerkås som åpner døra. Med snusen plassert under overleppa og over det store smilet, innrømmer han at han vet lite om demens og Demensaksjonen. Det er likevel en selvfølge å bidra: Det er fint å stille opp. Får håpe det kommer inn litt, sier han med et nikk til Anna før hun og moren gir seg videre på ruta. I forkant av aksjonen gikk demensforeningen ut i lokalavisen og informerte om innsamlingen. På denne måten får sambygdingene en mulighet til å være forberedt når skolebarna tropper opp på trammen. Og uansett om man har sykdommen rett under hjerterota, eller fjernt ute i horisonten, virker fellesnevneren for kommunens innbyggere å være at man hjelper til om man kan. Hun forteller at de gikk fram ved først å sende en forespørsel til rektor og inspektør på skolen om aksjonen. Disse tok henvendelsen videre til kontaktlærer og foreldrekontaktene i klassen. Det er avgjørende for lokallaget å ha foreldrene med på laget. Det kan være langt mellom husene i kommunen, og de unge bøssebærerne må ha sjåfører. Randi Sallaup Halse, sekretær i foreningen, innrømmer at ikke alle foreldrene i utgangspunktet var udelt positive: Det ble lettere å få foreldrene med når de skjønte at dette ikke er «gratisarbeid», sier hun og forteller videre at barna, som andre eksterne bøssebærere under aksjonen, får 15 prosent av overskuddet. Pengene går inn i klassekassen. Lærer om demens Det er veldig positivt å inkludere ungene i Demensaksjonen, sier leder av foreningen, Tove Karin Halse Lervik. Ved å inkludere sjetteklassingene får de også anledning til å lære barna litt om hva de jobber med i lokallaget. I forkant av aksjonen var foreningsdamene i klassen og fortalte om Nasjonalforeningen for folkehelsen og hva det vil si å ha demens. Lervik forteller: Det er veldig givende og morsomt å få dele informasjon om demens med sjetteklassingene. De er ivrige, åpne og forteller og spør om temaet demens. Vi delte historier med hverandre på en veldig fin måte, sier hun kroner samlet demensforeningen i Halsa inn under aksjonen, ved hjelp av sjetteklassingene, som Anna Strand. Med på kjøpet får også barna lærdom. Bøssebærer Anna Strand vet nemlig godt hva det er hun samler inn penger til: Jeg vet at demens er en sykdom som gjør at det skjer noe oppe i hjernen som gjør at man glemmer, forteller hun, og fortsetter: Det er kjekt å være med å bidra med noe som gjør at det blir stopp på demens. Tove Husby, mor til en av de andre bøssebærerne denne dagen, berømmer lokallagets initiativ: Det er kjempefint å se at hun er engasjert, sier hun om datteren Noor. HJERTE OG HJERNE 5

6 demensaksjonen 2014 Lettere ansikt-til-ansikt For demensforeningen faller valget av aksjonsform naturlig. Vi opplever at det er vanskeligere å få folk ut av husene, enn det er å samle inn penger i en dør-til-dør aksjon, forteller Tove Karin Halse Lervik. I år plasserte de ut bøsser på de lokale ferjene, men ved opptelling viste det seg at bare skarve 200 kroner hadde funnet veien ned i disse. Tror det funker dårligere når det ikke står et ansikt bak bøssen, tenker Lervik. Nå er vi i alle fall en erfaring rikere, sier hun og smiler. De slipper ikke bare unna med en erfaring. I alt viser det seg at damene, i samarbeid med elevene og andre bøssebærere, har klart å samle inn hele kroner. Det er et kjempefint resultat for Halsa, som bare har innbyggere, sier styrelederen fornøyd. I underkant av 15 kroner per «halsabygg», for å være nøyaktig. Selve aksjonsdagen ble avsluttet med kaffe og kaker og gratis visning av filmen «Min elskede» i den lokale idrettshallen. Og tross skuffende oppmøte på filmvisningen, er Lervik selv svært fornøyd med aksjonsdagen: Takk til både positive foreldre og lærere og alle for givergleden! Og ikke minst tusen takk til elevene for den flotte innsatsen! Elevene selv virker også å være fornøyde med deltagelsen: Det var artig, kvitrer elev Leif Martin Jonsen, og leverer fra seg dagens «fangst» i idrettshallen. et lokallag for hjerte og hjerne I Nasjonalforeningen Halsa demensforening har de fokus på både hjerte- og demensaktiviteter. Både hjerte og hjerne er viktig, sier styreleder Tove Karin Halse Lervik. Siden oppstart i november 2011 har laget arrangert både hjertemarsj og Demensaksjonen årlig. I forbindelse med hoppetaukonkurransen, besøker de barna for å informere, og å dele ut frukt og brosjyrer. I hjertemarsjen samler de mellom sambygdinger hvert år. Hjertet og hjernen henger jo sammen helsemessig, og det er mye som tyder på at det er en sammenheng med utviklingen av hjertesykdom og utviklingen av demens, sier Halse Lervik, som har et stort engasjement for generell folkehelse. Lokallaget arrangerer også stands om og matstasjoner, og samarbeider med eldrerådet, 4H og idrettslag om tema kosthold og helse. I dag er de i underkant av 30 medlemmer i laget, og ifølge lederen er omtrent halvparten av disse er aktive på et eller annet vis. De fleste medlemmene har noen i familien eller noen de kjenner som har demens, forteller hun. Styreleder Tove Karin Halse Lervik (t.v.) og kasserer Randi Sallaup Halse (t.h.) i Nasjonalforeningen Halsa demensforening under årets Demensaksjon. 6 HJERTE OG HJERNE

7 demensplan 2020 Høie vil høre din mening Tidligere i høst ble det klart at Helsedepartementet har lyttet til Nasjonalforeningen for folkehelsens krav om at det skal bli en ny demensplan. Spesielt er det gledelig at de som har demens og deres pårørende får delta i utviklingen av planen, sier generalsekretær Lisbet Rugtvedt. Tekst RANDI KIIL foto MARIA NYDAL Dagens demensplan, som avsluttes neste år, har tre mål: flere tilrettelagte dagaktivitetstilbud, flere tilpassede botilbud, og økt kunnskap og kompetanse. Allerede nå kan vi fastslå at målene ikke er nådd på flere områder. Den kommende Demensplan 2020 skal, i likhet med den nåværende, ha som formål å bedre tjenestetilbudet i kommunene. Denne gangen vil departementet at brukere og pårørende skal ha en helt sentral rolle i arbeidet med den nye planen, og inviterer derfor til dialogmøter. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Helsedirektoratet som arrangerer de regionale dialogmøtene for personer med demens, pårørende, frivillige, samt ansatte og ledere i omsorgstjenestene. På møtene vil disse gruppene få anledning til å fortelle departementet hva de mener er de største utfordringene i dagens demensomsorg, og hva brukere og pårørende trenger for å kunne leve et så godt liv som mulig med demens. Det er i tillegg mulig å ringe til Nasjonalforeningen for folkehelsens Demenslinje for å si sin mening om fremtidens demensomsorg, skrive til departementet eller arrangere egne lokale dialogmøter. Det blir laget veiledningsmateriell med råd og tips til hvordan slike møter kan gjennomføres. her kan du si din mening n Møtene foregår på dagtid i Oslo 18/11, Trondheim 26/11, Bergen 1/12, Stavanger 4/12, Molde 8/12, Tromsø 11/12 og i Hamar 16/12. n For nærmere informasjon om påmelding til dialogmøtene og informasjon om andre former for innspill, se Jeg er glad for at vi som har demens blir hørt, og får bidra, sa Finn Robin Sørlle, da han møtte helseminister Høie på lanseringen som ble sendt i Dagsrevyen. HJERTE OG HJERNE 7

8 hjerteforskning Ærlighet varer lengst - Selv om risiko for å få hjerte- og karsykdommer og diabetes type II er avhengig av arv og alder, er det mye man også kan påvirke selv. Det er like greit å si det rett ut: Det er litt for mange i dette landet som spiser for godt og sitter for mye. Tekst OG FOTO kari andresen foredragsbesøk om temaet «Fysisk form». Selv mener han avhandlingen neppe hadde latt seg gjøre uten forskningsmidlene som ble gitt fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Det en knallhard kamp om forskningsmidler, så jeg har veldig mye å takke Nasjonalforeningen for folkehelsen for. Det sier Per Torger Skretteberg, overlege ved Universitetssykehuset i Oslo. Nylig forsvarte han sin doktorgradsavhandling på temaene kolesterol, blodtrykk og diabetes. I løpet av stipendiattiden har hjertelegen fått et nært forhold til Nasjonalforeningen for folkehelsen - og omvendt. Ål og Nore er blant stedene som har fått Takknemlig for støtten Det en knallhard kamp om forskningsmidler, så jeg har veldig mye å takke Nasjonalforeningen for folkehelsen for. Blant annet har jeg opplevd det som en befrielse å kunne få penger fra en forening som ikke har andre agendaer enn å arbeide for folkehelse ved å støtte fri forskning. Noen resultater kommer til nytte med en gang, mens andre ikke gjør det. Nasjonalforeningens givere skal likevel vite at støtten over tid gir en sikker helsegevinst innen hjerte- og karfeltet, sier han. Skretteberg mener alle over 40 år bør måle blodtrykket en gang i året. Alder, røyking og blodtrykk er faktorer som bør gjøre en ekstra oppmerksom. I dag er det vanligst at pasientenes blodtrykk måles mens de sitter rolig i en stol eller ligger på en benk, selv om 24-timers-måling også brukes en del. Skrettebergs studier tyder på at man kan få enda mer informasjon om risiko enn tidligere antatt ved å måle arbeidsblodtrykket - for eksempel på en ergometersykkel og også se på endringer i arbeidsblodtrykk over tid. 8 HJERTE OG HJERNE

9 hjerteforskning Flere må endre vaner Under intervjuet på pauserommet på Oslo universitetssykehus, hvor han til daglig jobber, innrømmer Skretteberg at han ofte slås av hvor få det er som virkelig greier å ta grep om livet og helsen sin. Spørsmålet om hvorfor vi har så ulik evne til å endre på vanene våre interesserer meg veldig. Hva er det som gjør at ikke flere som får vite at de har en livstruende livsstilssykdom snur hver eneste stein i et forsøk på å forandre livssituasjonen sin, spesielt når man vet hvor mye det kan hjelpe? En ting er at man risikerer et kortere liv dersom man får hjerte og karsykdom, KOLS eller diabetes. Det er likevel en bagatell sammenlignet med hvor ille det kan være å leve med konsekvensene av feil valg vonde tilstander som KOLS, og sår som ikke gror. Skretteberg liker ikke å legge fingrene imellom. Det gjorde han heller ikke under sin egen disputas. Sykehusuniformen var byttet ut med dress og slips. På benkeradene satt opponenter, kolleger og veiledere for å høre ham forsvare avhandlingen. Både foreldre og kona var for nervøse til i det hele tatt å huske på å ta bilder. Etter et langt svar til opponentene, på tungt medisinsk fagspråk konstaterte han på sin Modum-dialekt: «Er du tjukk, så sitter du som regel også mye». For mye info om feil ting Selv mener han utfordringen i opplysningsarbeidet rundt hjerte- og karsykdommer ikke er at folk vet for lite, men at informasjonen man får ofte er for unyansert. Mediene bombarder folk med informasjon. Problemet er at alt ender opp som en suppe. Budskapet om hva som er skikkelig farlig - som å røyke - forsvinner i all mulig annen, langt mindre vesentlig informasjon, for eksempel hvilken margarintype man bør spise. Betydningen av informasjonen kommer ut av balanse når bagateller havner på forsidene av avisene, sier han. avhandlingen Nytt funn Kolesterol kan deles opp i det gode HDLkolesterolet og det dårlige LDL-kolesterolet. Triglyserider lagrer og transporterer fettsyrer. Høye nivåer av fastende triglycerider kan være et tegn på utvikling av diabetes. Både lave nivåer HDLkolesterol og høye nivåer av triglycerider må tas med i risikovurderingen for utvikling av hjerte- og karsykdom og diabetes hos middelaldrende menn. Per Torger Skrettebergs funn tyder på at dette også gjelder når mennene ellers er i god fysisk form, noe man tidligere ikke har vært like klar over. I den samme forskningen er det for første gang vist at endringer i arbeidsblodtrykk over tid er sterkt forbundet med risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom og død. Dette gjelder også om man justerer for klassiske kardiovsakulære risikofaktorer som alder, røyking, totalkolesterol, hvile-blodtrykk og endringer i hvile-blodtrykk. Disputasen stor stas En disputas er et åpent arrangement der kandidaten offentlig presenterer og forsvarer sin ferdige doktorgradsavhandling overfor to kritiske opponenter fra en sakkyndige bedømmelseskomite. Disputasen ledes av en dekan eller en stedfortreder. Først når prøveforelesning og disputas er bestått, kan man tildeles graden PhD, eller doktorgraden. Arrangementet gjennomføres etter faste ritualer og er preget av stor høytidelighet. HJERTE OG HJERNE 9

10 demensforskingsprogrammet TV-aksjonsmidler til forskning I anledning Den internasjonale Alzheimerdagen 21. september, delte Nasjonalforeningen for folkehelsen ut hele 36 millioner kroner til ulike forskningsprosjekter innen demens. Vi er stolte og glade over å kunne bidra til arbeidet med å avdekke årsakene til demens, sier generalsekretær Lisbet Rugtvedt. Tekst KARI ANDRESEN foto UiO/NTNU De første tildelingene i Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningsprogram ble nylig offentliggjort. Programmet finansieres av innsamlede midler fra fjorårets TV-aksjon. Styreleder Tora Aasland i Nasjonalforeningens for folkehelsens demensforskningsprogram påpeker at det banebrytende med Demensforskningsprogrammet er at det skal bygge broer mellom forskning som ser på årsaker til sykdommen og forskning på behandlingsmulighetene. Målet er å øke den generelle kunnskapen om risikofaktorer, årsakssammenhenger, forebyggende tiltak, diagnostiske metoder og behandlingsmuligheter, sier Aasland. Av de 81 millioner kroner som ble øremerket demensforskning etter TV-aksjonen, fordeles nå 36 millioner likt mellom fire utvalgte norske forskningsprosjekter. Lite prioritert Demens har vært underprioritert innen forskningen, sammenlignet med tilsvarende alvorlige sykdommer, sier generalsekretær Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelsen. De siste årene er forskningen trappet opp internasjonalt, men trolig er det langt mer som skal til. De rike landene må ta hoveddelen av ansvaret for denne forskningen, som vil komme hele menneskeheten til gode. Så langt har det vært små bevilgninger i Norge til forskning på årsaker. Mens vi venter på et krafttak fra politisk hold, vil vi stå på for å skaffe penger til denne viktige forskningen på annet vis. For å sikre midler til fortsatt demensforskning etter at midlene fra TV-aksjonen er brukt opp, vil vi arbeide aktivt med innsamling til forskning, sier Rugtvedt. Samler forskningsmiljøene Demensforskningsprogrammet vil fremme forskningssamarbeid, kompetanseheving og nettverksbygging. Vi ønsker at forskningsmiljøene skal styrke hverandre og øke mulighetene for å oppnå gjennombrudd i større grad enn hva hver enkelt gruppe kan oppnå hver for seg, sier Rugtvedt. 10 HJERTE OG HJERNE

11 demensforskingsprogrammet DISSE PROSJEKTENE FÅR TV-AKSJONSMIDLER Sammenhengen mellom akutt forvirring hos eldre og utvikling av senere demens. Bevilgningen fra TVaksjonen er unik fordi den generøse finansieringen tillater mange grupper å komme sammen. Istedenfor at flere forsker uavhengig av hverandre på deler av demensproblematikken, kan vi nå samarbeide, dra veksler på hverandres Farrukh Abbas ekspertise og arbeide helhetlig. Chaudhry Dette vil fremme norsk prosjektleder demensforskning og gagne UiO pasienter som lider av demens på lang sikt. Økt kunnskap om kognitiv svikt etter hjerneslag. For vårt prosjekt er bevilgningen helt avgjørende for å komme i gang med forskning på demens og annen kognitiv svikt etter hjerneslag. Samarbeidet vil være fruktbart fordi vi blir del av et program for forskning på demens i Norge. Det gir oss mulighet til å bli kjent Ingvild med og etablere samarbeid med saltvedt andre forskere, og til å utnytte prosjektleder datamaterialet vårt på en enda ntnu bedre måte. Hjerneendringer: Forskjellen på normal aldring og Alzheimers sykdom. Fremgangen innen demensforskning har foreløpig vært mye dårligere enn for eksempel kreftforskning. Vi vet fortsatt ikke nok om hva som gjør at noen rammes av demens. Vi spør oss blant annet hva det er som gjør at det er den aldrende hjernen som er så sårbar for Anders Martin demensutvikling og hvilke fjell endringer det er som skjer i prosjektleder hjernen til friske eldre. UiO Genetiske forhold rundt Alzheimers sykdom og demens. Hvilken rolle spiller arv? Vi er meget fornøyd med samarbeidet med Nasjonalforeningen. De fremstår meget målorienterte, ryddige, og stiller samtidig høye krav til vitenskapelig nivå. Det vil være spesielt viktig å bruke organisasjonens ressurser for å få kontakt med pasienter og ole a. pårørende, og for å formidle andreassen informasjon som kommer fra prosjektleder forskningen som vi driver. uio HJERTE OG HJERNE 11

12 AKTIVITETSVENN Vil bli aktivitetsvenner Over hele landet er Nasjonalforeningen for folkehelsen nå i gang med å rekruttere frivillige aktivitetsvenner for personer med demens. TEKST MARIA NYDAL FOTO PAAL AUDESTAD Som en av de første kommunene i landet har Moss hatt kurs for ti frivillige aktivitetsvenner. Tre av deltakerne på kurset var Joy Riiser (72), Anne-Barbro Aastorp (59) og Julia Berger (67). Alle var nysgjerrige på dette nye frivillige arbeidet i Moss, og meldte seg på kurset for å høre og lære mer om både demens og det å være en aktivitetsvenn. Det jeg liker så godt med dette prosjektet er at jeg blir koblet sammen med en som har de samme interessene som meg, som jeg kan gjøre aktiviteter sammen med. Det skal være til glede for begge, både den som har demens og meg, sier Anne-Barbro. Bedre dager med demens Med midler fra TV-aksjonen 2013 etablerer Nasjonalforeningen for folkehelsen prosjektet Aktivitetsvenn, som har som mål å bidra til at personer med demens kan få flere aktiviteter og gode opplevelser i hverdagen. Vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen vil gi personer med demens bedre dager og økt livskvalitet i samarbeid med frivillige, sier prosjektleder for Aktivitetsvenn i Oslo og Østfold, Thale Waaler Eggen. Hun er ansatt i Nasjonalforeningen for folkehelsen som én av elleve prosjektledere for Aktivitetsvennprosjektet. I Moss er det et fantastisk engasjement for å bedre hverdagen til dem som har demens. I tillegg er det mange helsegevinster ved å være frivillig man blir lykkeligere, kommer seg ut og i aktivitet, og det er givende å gjøre noe meningsfylt for andre. Aktivitetsvennkursene i Moss arrangeres i samarbeid med Nasjonalforeningen Moss og omegn demensforening og Moss frivilligsentral. Dobbel glede De tre kursdeltakerne Joy, Anne-Barbro og Julia, er alle enig i at det er behov for frivillige aktivitetsvenner i Moss. Min mamma har Alzheimer, og jeg har sett hva det har betydd for henne å gjøre aktiviteter. Jeg vil være en venn for en som har demens, og bidra til at personen kan komme seg ut og være aktiv, sier Julia. Også Joy har personlig erfaring med demens, og vet hvor viktig det er at en med demens ikke blir sittende alene hjemme. Min venninne har demens og bor hjemme alene. Jeg ser hvor viktig det er for henne å komme utenfor husets fire vegger, og være sosial. Jeg vil gjerne lære mer 12 HJERTE OG HJERNE

13 Julia Berger (f.v.), Joy Riiser og Anne-Barbro Aastorp var med på det første kurset for frivillige aktivitetsvenner i Moss i Østfold. om demenssykdommene, og hvordan jeg kan være en god aktivitetsvenn for henne. Å være aktivitetsvenn vil gi meg mye og være til glede for meg også, sier Joy. Aktivitetsvenn er vinn-vinn Anne-Barbro har tidligere jobbet med demens, og er veldig interessert i å lære hvordan hun kan bidra til at dem som lever med demens får flere gode opplevelser i hverdagen. Jeg liker at jeg skal være frivillig for en med demens, og at vi sammen skal gjøre aktiviteter vi begge liker. Det er vinn-vinn for oss begge! Jeg er glad i å lese, spille piano og synge, svømme og å gå tur, og dette er aktiviteter som det er hyggelig å gjøre sammen med noen. Jeg vil gjerne gjøre de aktivitetene sammen med en som har demens, og få en ny venn, sier hun. Nasjonalforeningen for folkehelsen er nå i gang med å etablere og bygge opp Aktivitetsvenn i alle fylker. Utviklingen av prosjektet skjer i samarbeid med våre lokallag, kommuner, frivillige organisasjoner og andre aktører. I noen fylker starter kurs av frivillige aktivitetsvenner opp allerede i høst. Vil du ha mer informasjon om Aktivitetsvenn? Gå inn på nasjonalforeningen.no/aktivitetsvenn. AKTIVITETSVENNkurs n Med midler fra TV-aksjonen 2013 etablerer Nasjonalforeningen for folkehelsen Aktivitetsvenn i alle fylker. n De første aktivitetsvennkursene for frivillige starter opp allerede i høst, og i løpet av første halvår 2015 vil alle fylker ha kurs. n På finner du kontaktinformasjon til prosjektleder i ditt fylke. HJERTE OG HJERNE 13

14 demensprisen 2014 Priser hverdagshelter Nasjonalforeningen for folkehelsens fylkeslag har delt ut årets demenspriser. Tre av vinnerne har selv demens og får prisen for sin åpenhet om sykdommen. Tekst maria nydal Demensprisen er en honnør til innsats utenom det vanlige. Det kan være enkeltindivider som gjør et stort uformelt og frivillig arbeid, eller offentlig virksomhet som gjennom sitt virke framviser nytenkning og engasjement på en verdig og inkluderende måte, og som kommer demenssyke og pårørende til gode. Tre av årets vinnere får prisen for sin åpenhet om egen demenssykdom. De er flotte ambassadører for demenssaken, og deres historier og erfaringer bidrar til å øke kunnskapen og forståelsen for sykdommen. I Hedmark gikk prisen til Liv Elde Mikkelsen, som har vært og er en viktig ambassadør for demenssaken. Hun er en flott talsperson for dem som har demens, og med sitt engasjement og åpenhet, bidrar hun til økt kunnskap om demens. Svein Ola Åndal fikk demensprisen i Sør-Trøndelag, Liv Eide Mikkelsen, her sammen med sin mann Torleif Jensen, fikk demensprisen i Hedmark for sin åpenhet om sykdommen og hvordan det er å leve med Alzheimer. Prisen ble delt ut av fylkesleder i Hedmark, Olav Teppen. Foto: Tina Alnes-Jørgensen/Hamar Arbeiderblad. Kjell Pettersen fikk demensprisen i Nord-Trøndelag for åpenheten om sin egen Alzheimerdiagnose. Prisen ble utdelt av leder Betsy Sand, mens Kjells aktivitetsvenn Øivind Moen ble hedret med blomster. Foto: Kim Riseth/Namdalsavisa. 14 HJERTE OG HJERNE

15 Svein Ola Åndal mottok demensprisen i Sør-Trøndelag. Han fikk prisen blant annet fordi han har bidratt sterkt med å stå frem og fortelle om sin sykdom. Her sammen med kona Gunhild Åndal. Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen mens Kjell Pettersen mottok prisen i Nord-Trøndelag. Kjell er opptatt av å vise at dem som har demens kan være en ressurs i lokalsamfunnet, og han er blitt en hverdagshelt på sykehjemmet han bor på. Svein Ola fikk prisen fordi han på en flott måte forteller om sin demenssykdom og hvordan det er å leve med den. Åndal er motiverende, og genuint opptatt av å skape mestringssituasjoner for personer med demens. Nasjonalforeningen for folkehelsen gratulerer årets prisvinnere, og takker for innsatsen de har gjort for personer med demens og deres pårørende, sier generalsekretær Lisbet Rugtvedt. årets prisvinnere n Akershus: Odvar Omland, for sin innsats som pårørende. For sitt personlige engasjement, og åpenhet om sykdommen i media. n Buskerud: Kikut bofellesskap v/ Klokkarstuen helsetun, for god demensomsorg. En avdeling som oser av trygghet, kjærlighet, omsorg og glede. n Oslo: Solfrid Rosenvold Lyngroth, for sin entusiasme og innsats for å bedre demensomsorgen i Oslo. n Hedmark: Liv Elde Mikkelsen, for sin åpenhet om demenssykdommen. Flott talsperson for dem som har demens, og ambassadør for demenssaken. n Oppland: Jorunn Heier, ildsjel i Vågå kommune som brenner for å gjøre hverdagen bedre for personer med demens og deres pårørende. n Østfold: Mona Skogen, for sitt arbeid på dagaktivitetstilbudet for personer med demens ved Stene gård. n Vestfold: Avdeling Tusenfryd ved Andebu sykehjem, fordi de er så flinke til å aktivisere beboerne. n Telemark: Dagmar Bergquist, for sitt arbeid ved Bø sjukeheim gjennom 20 år. n Vest-Agder: Inger Lise Markussen, god demenskoordinator i Kristiansand, og god samarbeidspartner for Nasjonalforeningens demensforening. n Aust-Agder: Reidun Rasmussen, lokal frivillig ildsjel som tar meg seg beboerne på sykehjemmet ut på tur i nærmiljøet. n Rogaland: Kristin Marie Aas Nordin, foregangskvinne med stort engasjement for Blidensol sykehjem, og for å gi de som har demens gode hverdager. n Hordaland: Norvall Grytli, lokal frivillig ildsjel som leder en musikkgruppe som spiller på kommunens sykehjem. Musikken gir glede og gode øyeblikk for de med demens. n Sogn og Fjordane: Jon Inge Holmøyvik, lokal frivillig som spiller trekkspill på sykehjemmet. Gir mye glede for personer med demens. n Møre og Romsdal: Øystein Ørjasæter, engasjert pårørende som har gjort en stor innsats for demensomsorgen lokalt i sin kommune. n Sør-Trøndelag: Svein Ola Åndal, får prisen for sin åpenhet om demenssykdommen, og fordi han er genuint opptatt av å skape mestringssitusjoner for dem som har demens. n Nord-Trøndelag: Kjell Pettersen, får prisen for sin åpenhet om demenssykdommen og fordi han er en hverdagshelt på sykehjemmet. n Nordland: Demensavdelingen ved Vefsn sykehjem, for god demensomsorg og for godt samarbeid med Vefsn demensforening. n Troms: Kristin Sørgård, for innsatsen som leder av demensteamet i Bardu kommune. Pådriver for kommunens demensplan og for opprettelse av demensteam. n Finnmark: Ellen Johansen, for sin innsats i prosjektet «Inn på tunet - ut på havet». Prisvinnerne får et bilde laget av kunstneren Inger Dale Flatebø. HJERTE OG HJERNE 15

16 NYHET til steking og baking NYHET til steking og baking NYHET til steking og baking Det skal være enkelt å velge sunt! - på Instagram for oppskrifter og inspirasjon Det skal være enkelt å velge sunt! Å erstatte mettet med umettet fett, sammen med et balansert kosthold og fysisk aktivitet, bidrar til å opprettholde normale kolesterolverdier. - på Instagram for oppskrifter og inspirasjon Å erstatte mettet med umettet fett, sammen med et balansert kosthold og fysisk aktivitet, bidrar til å opprettholde normale kolesterolverdier. Det skal være enkelt å velge sunt! - på Instagram for oppskrifter og inspirasjon 16 HJERTE OG HJERNE Å erstatte mettet med umettet fett, sammen med et balansert kosthold og fysisk aktivitet, bidrar til å opprettholde normale kolesterolverdier.

17 DEMENSLINJEN hjertelinjen E-post: E-post: Nasjonalforeningens Demenslinje er et tilbud til alle med spørsmål om demens. Veilederne Vigdis Ween og Liv Anita Brekke er helsepersonell med taushetsplikt, og bemanner telefontjenesten mandag til fredag fra Tellerskrittene koster 79 øre det første minuttet, deretter 39 øre per minutt. Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefontilbud til alle med spørsmål om hjerte- og karsykdommer. Tilbudet er ikke en erstatning for legebesøk, men en gratis rådgivningstelefon som er betjent mandag til fredag fra Veileder Øivind Kristensen svarer på Hjertelinjen. Samvær og kommunikasjon Mor har Alzheimer og bor på sykehjem. Det siste halve året har hun mistet mer språk og jeg synes det er vanskelig å snakke med henne. Jeg sliter med motivasjonen til å besøke henne på grunn av dette. Er det vanlig? Det er naturlig at det oppstår følelsesmessige reaksjoner hos pårørende når det kjente og trygge i samværet endrer seg. God øyekontakt, et smil, tolking av ansiktsuttrykk og kroppsspråk kan bidra til at din mor føler seg ivaretatt og forstått på tross av manglende språk. Å gjøre noe sammen som begge liker, opplever mange positivt. Det kan være noe som stimulerer sansene slik som å gre håret, massere hodebunnen, smøre hendene med håndkrem eller et fotbad. Ved å bla i gamle fotoalbum sammen eller høre på kjent musikk, kan man også bidra til å skape sammenheng mellom tiden før sykdommen og nå. Fortell henne hva dere ser på bildet eller syng med på kjente sanger. Følelsen av gode opplevelser kan sitte igjen lenge hos din mor selv om hun ikke kan snakke om det. kontakt en likeperson Tor Arne Granmo Fylke: Sør-Trøndelag Tlf: «Min kone var rammet av Alzheimer. Jeg visste lite om sykdommen og synes det var svært vanskelig i starten, men fikk mye ut av å snakke med andre i samme situasjon.» Hjerteinfarkt og trening Jeg er 60 år og hadde et hjerteinfarkt og fikk utført en utblokking for en uke siden. Når kan jeg begynne å trene? De første 14 dagene etter et hjerteinfarkt anbefales det å gå rolige turer. Etter det kan du gradvis begynne å øke intensitet og lengde på treningen. Viktig med oppvarming før du begynner å ta i. Hvor lenge du skal trene avhenger av hvor god form du var i før hjerteinfarktet. De som var i god form før hjerteinfarktet vil komme i form raskere enn de som ikke var i god form og kan da trene lenger. Kolesterol Jeg er 30 år og fikk målt mitt totalkolesterol til 3,8 mmol/l. Er det farlig å ha så lavt? Det er gunstig å ha et totalkolesterol under 5,0 mmol/l. Kroppen trenger kolesterol blant annet til å bygge opp celler. Kroppen produserer det kolesterolet den trenger selv. Så fremt man ikke har noen mangelsykdommer får man vanligvis ikke for lavt kolesterol. Blodfortynnende medisiner Jeg fikk utført utblokking på to av årene på hjertet for seks måneder siden. Jeg ble da satt på medisinen Brilique som er blodfortynnende. Hvor lenge skal jeg bruke den? Etter en utblokking er det vanlig å bruke blodfortynnende slik som Brilique i 12 måneder. Ta opp med din fastlege hvor lenge du skal bruke Brilique. HJERTE OG HJERNE 17

18 KOSTHOLD lammefrikassé 4 personer INGREDIENSER FRAMGANGSMÅTE 1 l vann, 10 pepperkorn, 2 ts salt 600 g benfritt lammekjøtt, 3 gulrøtter, 1 løk, 1 persillerot ½ sellerirot, ½ kålrot, 1 purre Saus 1 ss olje, 2 ss hvetemel 4 dl kraft fra lammekjøttet 1-2 ts sukker 1-2 ss eplecidereddik finkuttet persille Kok opp vann med salt og pepperkorn. Skjær kjøttet i 3 cm store biter og legg det i kjelen. Legg på lokk og la det trekke på svak varme i ca 50 minutter. Skrell gulrøtter og del dem i små biter. Skjær persillerot i tynne skiver. Rens sellerirot og skjær den i små terninger. Ha grønnsakene i kjelen og la de koke sammen med kjøttet de siste 15 minuttene. Sil kraften fra kjøttet og ta av fettet som legger seg øverst på kraften. Kok inn kraften til ca halve mengden. Lag sausen ved å røre ut ca 2 ss hvetemel i litt kraft til en slett jevning. Ha jevningen i kraften og kok opp. La koke i ca 10 minutter. Tilsett olje og smak til med eddik, salt og pepper. Foto: TINE Mediebank/Fotograf Synøve Dreyer Ha kjøtt og grønnsaker i sausen og dryss rikelig med persille over. Server med poteter. Tips Ønsker du en annen smak på frikasséen, kan du forsøke finklippet dill i stedet for persille. Høst er lammetid for mange og selv om en stor andel nordmenn inviterer til får-i-kål i disse tider, er det ikke alle som er like glade i denne retten. Her kommer en annen tradisjonsrik rett med lam. I lammefrikassé kan du velge hvilke grønnsaker du ønsker, men denne er med de tradisjonelle rot grønnsakene våre som er spesielt gode på denne tiden. 18 HJERTE OG HJERNE

19 hjerteforskerens spalte Vin og mosjon I de siste årene har det kommet flere og flere bevis på at rødvin i små til moderate mengder har en beskyttende effekt på hjerte- og karsykdommer. Flere årsaker har vært diskutert, slik som vinens antioksidant egenskaper og dens evne til å utvide blodårene våre. Flere studier har også vist at vin ANJA BYE øker nivået av HDL-kolesterol, det STIPENDIAT OG «gode» kolesterolet, og reduserer FORSKER risikoen for åreforkalkninger. For noen uker siden kom det oppsiktsvekkende nyheter fra en stor tsjekkisk studie som nå viser at vin bare beskytter mot hjerte- og karsykdom hos personer som trener regelmessig minst to ganger i uken. Studien inkluderte 146 personer med mild til moderat risiko for hjerte- og karsykdommer, og deltakerne ble tilfeldig plukket ut til ett års moderat inntak av rødvin eller hvitvin. Moderat forbruk er av Verdens Helseorganisasjon definisjon som 0,2 liter for kvinner og 0,3 liter for menn, maksimalt fem ganger i uken. Deltakerne førte en loggbok på sitt forbruk av vin og andre alkoholholdige drikkevarer, medisinering, og mengde og type trening. Resultatene viste at mengden av det «gode» kolesterolet kun økte i undergruppen som trente regelmessig minst to ganger i uken. Hos deltakere som trente mindre eller ingenting, fant man ingen endring i HDL-kolesterol som følge av vindrikkingen. I tillegg er dette den første studien som sammenligner effekten av rød- og hvitvin på markører for åreforkalkning. I motsetning til det man kanskje hadde trodd, så fant forskerne faktisk at begge vintypene var like effektive til å redusere tegn til åreforkalkninger. Konklusjonen ut fra denne store studien tyder altså på at en kombinasjon av moderat vindrikking pluss regelmessig mosjon er beskyttende mot hjerte- og karsykdommer. HER GÅR VI VÅRE TURER Gågruppe i over 10 år Nasjonalforeningen Enebakk helselag i Akershus har hatt gågruppe nå i over 10 år. Den startet med fire-fem personer, i dag kan det være både 40 og 50 med på tur hver mandag. Turene er forskjellige fra gang til gang, på den måten blir det også en «bli kjent med Enebakk» tur. Foto: Jan Brustrøm Har dere et bilde fra der din gruppe går tur? Her er din mulighet til å dele. Send bilde og litt tekst til: redaksjonen@nasjonalforeningen.no HJERTE OG HJERNE 19

20 MEDLEMSNYTT Kampanje for redusere saltbruken Den 18. september dro Helsedirektoratet i gang en kampanje for å redusere saltforbruket i norsk kosthold. Salt er en helt nødvendig del av kosten, men vi får i oss mer enn vi trenger. DAG THELLE LEDER Når vi snakker om salt i kosten mener vi vanligvis natriumklorid, og det er natrium som er det viktige ionet. For meget salt er knyttet til høyere risiko for hjerte- og karsykdommer, spesielt hjerneslag og hjertesvikt. Særlig personer med høyt blodtrykk vil ha glede av å redusere saltinntaket. Mye av saltet vi får i oss er fra skjulte saltkilder som brød, ost, og ikke minst ferdigproduserte matvarer. En del av kampanjen er derfor rettet mot matindustrien for å få denne med på å redusere saltinnholdet i ferdige produkter. I tillegg tar kampanjen sikte på å opplyse om sammenhengen mellom helse og salt, og hvor vi finner våre viktigste saltkilder. Tilsvarende kampanjer har blitt startet i andre land, for eksempel i Finland og Storbritannia. I Finland har man klart å redusere forbruket av salt med prosent i løpet av en tretti års periode. På sikt er det også viktig å overvåke saltinntaket i norsk kosthold, men det krever at man legger opp systematiske undersøkelser av grupper i befolkningen. Nasjonalforeningen for folkehelsen støtter Helsedirektoratets tiltaksplan mot salt SMÅ GREP, STOR FORSKJELL, SALT 2014, og videre planer om overvåking og opplysningsvirksomhet. Tilskudd til lokale hjerteaktiviteter Det er fremdeles muligheter for å søke midler til lokale hjerteaktiviteter i Alle lokallag kan søke én gang hvert år om tilskudd til en fysisk aktivitet og en kostholdsaktivitet. Det gis 750 kr til hver aktivitet, maks to per lokallag. Bruk gjerne heftet «Aktiviteter for alle- Et idéhefte for lokallag» for inspirasjon, og husk at aktiviteter rekrutterer medlemmer. Alle som får midler til gågrupper vil også få tilsendt en pakke bestående av en refleksvest og ti refleksbånd. Søknadsskjema er tilgjengelig på under «Søk om midler». Søknadene behandles fortløpende, til potten er tom. For spørsmål kan dere ta kontakt med deres lokale fylkeskontor, eller fagkonsulent Stine Nordhagen ved hovedkontoret, stno@nasjonalforeningen.no eller på Vil du bruke din erfaring som pårørende til å støtte andre? Siste helgen i januar 2015 samles pårørende til personer med demens på Gardermoen for å få opplæring i hvordan de kan bruke sine erfaringer til være likepersoner og hjelpe andre. Alle pårørende som har levd med demens i familien og føler de vil bruke denne erfaringen til å lytte og være tilstede for andre pårørende, kan bli likepersoner. Opplæringshelgen er gratis og gir pårørende mulighet til å bli kontaktet av familier som ønsker å vite hvordan en kan leve med demens i hverdagen. Kan du tenke deg å bli likeperson? Eller er det noen i ditt lokallag du tenker kan bli det? Ta kontakt med Demenslinjen på eller Liv Anita Brekke på tlf , e-post: libr@nasjonalforeningen.no. En likeperson er et medmenneske med tid og forståelse for andres situasjon. 20 HJERTE OG HJERNE