13 ÅR MED STENTGRAFTBEHANDLING FOR ABDOMINALT AORTAANEURISME.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "13 ÅR MED STENTGRAFTBEHANDLING FOR ABDOMINALT AORTAANEURISME."

Transkript

1 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: ÅR MED STENTGRAFTBEHANDLING FOR ABDOMINALT AORTAANEURISME. Lange C, Hatlinghus S* Ødegård A*, Aasland J, Myhre HO Kirurgisk klinikk og Avdeling for bildediagnostikk*, St Olavs Hospital, Trondheim Innledning St. Olavs Hospital i Trondheim har nå utført endovaskulær behandling for abdominale aortaaneurismer i 13 år. Det er viktig å gjøre en fortløpende vurdering av utvikling og resultater i løpet av perioden. Både pasienthåndteringen, utvelgelse og teknikk har endret seg. Materiale og metode Fra februar 95 til februar 08 er 296 pasienter behandlet med stentgraft, 39 kvinner og 257 menn. Median alder var 73,4 år (49-89). Median aneurismediameter ved operasjon var 59,0 med mer (31-105). 7 % av pasientene hadde diabetes, 43 % røykte, 38 % hadde hypertensjon, 25 % hadde hyperlipidemi, 54 % hadde hjertesykdom, 11 % cerebrovasculær sykdom, 12 % hadde nyresykdom og 19 % hadde lungesykdom. 25 % var ansett som uegnet for åpen operasjon. 21 pasienter (7,1 %) fikk generell anestesi, mens de øvrige fikk regional/lokalanestesi. Følgende stentgraft er benyttet: Stentor - 20, Vanguard 73, Vanguard III - 5, Zenith - 191, Talent - 1, Excluder 4 (2 pasienter har ingen graft). 261 pasienter ble behandlet elektivt, 28 (9,4 %) pasienter hadde truende ruptur/symptomer og 7 (2,4 %) hadde ruptur. 11 pasienter hadde inflammatorisk aneurisme og 4 mycotisk aneurisme. Pasientene har vært fulgt regelmessig med klinisk kontroll og CT undersøkelse. Median oppfølgingstid er 2,9 år (0-13). De siste 102 pasienter er behandlet på Fremtidens operasjonsrom, en hybridstue som har angiografi med 3D og CT funksjonalitet. Resultater Tidlig mortalitet (<30 d) var 5 pasienter (1,7 %). 3 pasienter i den elektive gruppen (1,1 %), 1 pasient blant de med truende ruptur og 1 med ruptur døde. I løpet av oppfølgingsperioden er 107 pasienter døde, 1 års overlevelse er 93 %, 5 års overlevelse er 63 %, inkludert pasienter uegnet for operasjon. Sekundærprosedyrer er utført hos 76 pasienter (25,7 %), men behovet for sekundærprosedyrer har vært sterkt fallende. Av sekundærprosedyrer var 12 (4 %) konvertinger til åpen operasjon, hvorav en akutt. Median overvåkingstid i hele perioden har vært 20 timer (3-576). Median postoperativ liggetid har vært 5 døgn (0-67). Diskusjon og konklusjon Vi mener stentgraftbehandling gir tilfredsstillende resultater og tilbyr dette til alle egnede pasienter med AAA over 60 år, spesielt hvis de oppfattes som høyrisikopasienter for åpen kirurgi. Den primære mortalitet er lav, det er nå få komplikasjoner og overlevelsen er like god eller bedre enn ved åpen kirurgi. Liggetiden er redusert og kan trolig reduseres ytterligere. De totale kostnader ved stentgraftbehandling bør imidlertid studeres ytterligere. Det er mulig at de kan reduseres ved å forenkle kontrollopplegget. Vi mener at den reduserte komplikasjonsfrekvens over tid skyldes at stentgraftene er blitt betydelig bedre i løpet av perioden. Data fra litteraturen tyder på at man i større utstrekning bør bruke stentgraftbehandling også ved ruptur hvis forholdene ligger til rette for det. I hele perioden har det vært et nært samarbeid mellom karkirurger og intervensjonsradiologer og vi mener dette er vesentlig for å få gode resultater.

2 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 181 NYTTEN AV KONTROLLRUTINER ETTER ENDOVASKULÆR BEHANDLING AV AAA Lange C, Hatlinghus S*, Ødegård A*, Aasland J og Myhre HO Karkirurgisk avd, *Kirurgisk klinikk og Avdeling for bildediagnostikk, St Olavs Hospital, Trondheim Innledning Behovet for sekundærprosedyrer har medført at man har anvendt mye ressurser på å kontrollere pasienter som har fått stentgraft for abdominalt aortaaneurisme. Dette kommer på toppen av de høye utgiftene til stentgraft. Vi ønsket å vurdere nytten av disse kontroller og behovet videre. Materiale Siden innføring av 3. generasjon stentgraft har 216 pasienter (av 318 totalt) blitt behandlet ved St Olavs Hospital. 210 pasienter har fått Cook Zenith graft og 6 pasienter fikk Gore Excluder graft. Disse er kontrollert med CT før utreise, i løpet av de første 6 måneder, deretter etter ett år og senere årlig. Behov for sekundærprosedyrer er vurdert av karkirurg og intervensjonsradiolog. Resultater Hos disse 216 pasientene er det totalt utført 33 sekundærprosedyrer på 26 pasienter (12 %). Dette omfatter alle prosedyrer før og etter 30 dager. 21 pasienter har 1 prosedyre, 4 pasienter har 2 prosedyrer og 1 pasient har 4 prosedyrer. Det var ingen konverteringer til åpen kirurgi. Det er utført 15 extensions, 6 femorofemorale bypasser, 3 coilinger, 2 PTAer, 7 andre prosedyrer. Av disse er 3 utført pga akutt ischemi, 6 pga kritisk ischemi, 1 pga blødning, 6 pga claudicatio og smerter, 2 pga ruptur og 15 hadde ingen symptomer. 19 (58 %) prosedyrer er utført pga funn ved kontroller og 14 prosedyrer (42 %) er utført i forbindelse med akutte symptomer. Diskusjon Behovet for sekundærprosedyrer har vært avtagende i vårt totalmateriale. Våre tall viser at kontrollrutiner fortsatt fanger opp komplikasjoner som korrigeres. En betydelig andel pasienter kommer likevel inn med akutte symptomer. Sene komplikasjoner er fortsatt uforutsigbare og forekommer relativt ofte. Hvis aneurismediameteren avtar og pasienten ikke har symptomer, kan kontrollhyppigheten trolig reduseres.

3 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 182 STENTGRAFT FOR AAA VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS: ERFARINGER MED TO SYSTEMER SISTE ÅRET Gustav Pedersen 1,3, Guttorm Jenssen 2, Alireza Daryapeyma 1,3, Steinar Aune 1,3 Svein Roar Amundsen 1, Audun Braathen 2, Jan Wirsching 2 1 Karkirurgisk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus 2 Radiologisk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus 3 Institutt for Kirurgiske fag, Universitetet i Bergen Bakgrunn. Stentgraft for abdominalt aortaaneurisme (AAA) har vært benyttet ved Karkirurigsk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus siden I alt 319 stentgraftimplantasjoner har vært gjort så langt, hvorav 190 primære for elektive AAA og 31 for thorakale. Siste tre år er det implantert 133 stentgraft, hvorav 87 for elektive AAA. Siden 2001 har Talent (Medtronic) vært hovedmetode hos oss. Det siste året har vi i tillegg brukt et annet stentgraft-system; Gore Excluder. I tillegg benyttes sporadisk et tredje system, Relay (Bolton Medical), ved rørgraftimplantasjon. Vi presenterer her våre erfaringer fra de siste 12 måneder med bruk av to forskjellige aortoiliakale stentgraft-systemer. Materiale og metoder. I tidsrommet 1. september 2007 til og med 31. august 2008 ble det utført 31 stentgraftprosedyrer på bukaorta. 29 var for AAA (27 aortoiliakale, to rørgraft), mens to var for stentgraftlekkasje. I samme periode ble det i alt gjort 60 elektive åpne operasjoner for AAA. Av de 27 aortoiliakale stentgraft for AAA var 14 Medtronic Talent og 13 Gore Excluder. Per i dag har vi stentgraft som hovedmetode for AAA ved alder > 70 år. Indikasjon for å bruke Gore Excluder var halsdiameter under 29 mm. Excluder ble også foretrukket ved vinkling av halsen, særlig over 45 grader. Talent ble benyttet ved halsdiameter over 29 mm, samt i de tilfellene hvor man anså at suprarenal fiksering var nødvendig. Excluder ble implantert ved perkutan tilgang og lukking med fasciesutur a.m. Larzson, mens det ved Talent ble benyttet åpen tilgang til lyskearterie bilateralt. Resultater. Samtlige stentgraft fikk god forankring. Det var ingen type 1 lekkasje. I Excluder-gruppen ga lukking med fasciesutur hemostase i 25 av 26 lysker. En ble behandlet med sutur på arteria femoralis i samme seanse. Det var ingen reoperasjoner for blødning eller hematom. Stentgraft-type Operasjonstid Blødning Liggetid Forlengelse iliaca Excluder (n =13) 105 min 260 ml 1.5 dager 1/13 Talent (n =14) 130 min 204 ml 3.3 dager 10/14 Tabell 1. Noen registrerte parametre ved bruk av Excluder og Talent stentgraft for AAA. Konklusjon. Teknikken med perkutan innføring samt lukking med fasciesutur synes lett å lære. Operasjonstiden ved bruk av Excluder var kortere enn ved Talent. Liggetiden postoperativt var også kortere, sannsynligvis på grunn av mindre kirurgisk traume. Det var mindre behov for forlengelse av graftbein i bekkenet ved bruk av Excluder. Dette kan skyldes et større utvalg av lengder i stentgraft-systemet, men kan også skyldes pasientseleksjon. Ved bruk av to stentgraft-systemer med noe forskjellige egenskaper kan man få et større spekter av patologisk-anatomiske tilstander som kan behandles endovaskulært.

4 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 183 TALENT STENTGRAFT I BEHANDLING AV ABDOMINALE AORTA ANEURISMER. RESULTATER FRA AKER UNIVERSITETESSYKEHUS Staxrud LE, Nyheim T, Bay D*, Sandbæk G*, Uher P*, Gjølberg T*, Kollerøs D**, Slagsvold CE, Jørgensen JJ, Oslo Vaskulære Senter (OVS), *radiologisk avdeling, **anestesiavdelingen, Aker Universitetessykehus HF Materiale: I perioden oktober -00 frem til april -07 har OVS benyttet Talent (Medtronic) stentgraft ved endovaskulær behandling av AAA. Vi har sett på resultatene hos 56 pasienter, der to hadde indikasjonen truende ruptur, 54 ble operert elektivt. Data oppgitt som meanverdier med spredning. Alle er kontrollert med både CT og Duplex-scan. Det var 49 menn, alder 74 (55-87) år, ASA 3 (1-4). AAA størrelse (CT-AP-diameter) 60 (51-80)mm. Halsdiameter 25 (19-30)mm. 53 ble operert i regional, tre i generell anestesi, alle med lysketilgang. Én pasient fikk rør- og 55 bifurkaturprotese. Primære resultater (<30 dg): Teknisk suksess ble oppnådd hos 94%. Type I-lekkasje hos to (4 %), type III hos én (2 %) og type II hos ni pasienter (16 %). Det tilkom okklusjon av graftben hos to (4%), én vellykket behandlet med trombolyse og stent, én med cross-over bypass. Det var ingen primær mortalitet, ingen konversjoner. Sekundære resultater (>30 dg): Observasjonstid 37 (12-90) mnd.,19 pasienter (35%) >54 mnd. Det var ingen sekundære okklusjoner, ingen aneurisme-relatert mortalitet, men ni pasienter (16%) døde av annen årsak. Migrasjon (> 10mm) ble funnet hos fire (7%). Vi har ikke sett sekundære lekkasjer, men hos seks pasienter (11 %) uten lekkasje, påviste vi en økning > 5mm av AAA ( endotension ). Hos tre av disse så vi først en skrumpning > 5mm, deretter en økning > 5mm etter mnd. Det ble utført sekundær-prosedyrer hos 14 pasienter (25%), pga. primære lekkasjer hos syv pasienter (12 %), for endotension hos fem ( 9%) og pga. migrasjon alene hos to ( 4%). De tre pasientene med primær type I- og III- lekkasje er alle vellykket behandlet (proksimal cuff, monoiliakal protese i opprinnelig graft, kort rørgraft i proteseben). Hos fire med type IIlekkasje har lekkasjen opphørt, én observeres fortsatt og fire er vellykket behandlet (coiling, lumbalt innstikk, laparotomi med omstikning).vi har behandlet fem for endotension, to vellykket med ny mono-ililakal i tidligere graft, to med forlengelse av graftben, én er konvertert. Ved siste kontroll var gjennomsnittlig AAA størrelse 53 (27-81)mm mot 60 (51-80)mm preoperativt. Vi fant skrumpning > 5mm eller uendret AAA diameter hos 51 pasienter (91%). Diskusjon: Våre resultater etter 18 mnd. oppfølging av 30 elektive pasienter behandlet med Talent stentgraft, er tidligere presentert (Hømø 2005) og viste ingen aneurisme-relatert mortalitet, ingen konversjoner eller sekundærlekkasjer og bare én sekundærprosedyre. Etter lengre observasjonstid og med flere behandlede pasienter, påvises fortsatt ingen AAA-relatert mortalitet, men vi finner nå overraskende fire migrasjoner, og hele seks pasienter med endotension. Ytterligere økning av aortas/iliakas diameter ved tilheftingsstedene sees hos noen av pasientene og kan være en mulig forklaring, svakheter ved stentgraftets utforming en annen. Konklusjon: Med nye generasjoner av stentgraft er resultatene av behandlingen forbedret. I vårt materiale sees ingen AAA-relatert mortalitet, én pasient er konvertert, bare én har en pågående lekkasje.vi har imidlertid et høyt antall reintervensjoner (25%), der intervensjoner pga. ekspansjon av AAA uten påvist lekkasje ( endotension ) og migrasjon av protesen utgjør mer enn halvparten. Diagnostisering og behandling av slike komplikasjoner krever en god utstyrspark og et team med stor erfaring. Ved endovaskulær behandling av AAA er regelmessig og livslang kontroll fortsatt en nødvendighet.

5 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 184 ENDOTENSION ETTER BEHANDLING MED STENTGRAFT FOR AAA. HVA ER DET? Nyheim T, Staxrud LE, Bay D*, Sandbæk G*, Uher P*, Gjølberg T*, Slagsvold CE, Jørgensen JJ. Oslo Vaskulære Senter, *radiologisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF. Lekkasje er en hyppig komplikasjon (15%-30%) etter stentgraft behandling av AAA og er årsak til de fleste sekundære intervensjoner etter denne operasjonen. I litteraturen graderes lekkasjene fra I til IV, alt etter lokalisasjon og årsak. Begrepet endotension ( dvs. økt indre trykk) beskriver en tilstand uten påvisbar lekkasje, men med ekspansjon og økt trykk i aneurismesekken. Hva som forårsaker trykkøkningen er usikkert, og flere årsaker er mulige: ikke synlig lekkasje, trykktransmisjon gjennom tromber, trykktransmisjon gjennom proteseveggen. I vårt materiale av 56 pasienter behandlet med Talent (Medtronic) stentgraft for AAA, påviste vi overraskende endotension hos seks. Fem først etter 2 års oppfølging. Hos to av pasientene fant vi ved CT- og Duplex målinger postoperativt og frem til siste kontroll før intervensjon, en økning av AAA halsdiameter på 6 og 9mm. Dette tilsvarte en økning utover protesens diameter på hhv. 3 og 5mm. En tredje pasient hadde et svært kort feste for protesen distalt pga. et iliaka aneurisme. Alle ble behandlet: én med et nytt monoiliakalt stentgraft i det opprinnelige, én med forlengelse av graftben til iliaka eksterna med samtidig coiling av interna, én ble konvertert. Hos disse tre kan påvist endotension muligens forklares som en sekundær oppstått trykktransmisjon (type I-lekkasje uten avløp). Hos tre pasienter fant vi ingen endring av halsdiameter, iliakaldiameter, ingen stillingsendring av stentgraftet, og således ingen forklaring på økningen av aneurisme diameteren. Endret porositet i graftet har vært fremsatt som en mulig årsak, men dette er ikke beskrevet som en komplikasjon ved Talent stentgraft. Én av disse fikk et nytt monoiliakalt stentgraft i det opprinnelige, én forlengelse av graftbenet til iliaka eksterna med samtidig coiling av interna, én døde av annen årsak før behandling. Hos de fire som ble endovaskulært behandlet, fant vi etter reintervensjonen reduksjon av AAA diameter hos én (>5mm), uendret diameter hos én. AAA økte hos én, men pasienten ønsket ingen ytterligere behandling. Ingen av disse tre hadde påvisbar lekkasje. En pasient døde av annen sykdom før kontrollen. Konklusjon: Endotension er en komplikasjon der årsaken er vanskelig å påvise. Det er mulig at dagens diagnostiske metoder ikke er gode nok eller ikke utnyttes optimalt for å påvise en eventuell underliggende lekkasje. Når årsaken er usikker, vil man med reintervensjonen forsøke å dekke de fleste teoretiske muligheter. Behandlingen blir ofte å sette inn et nytt graft enten endovaskulært eller som en åpen konvertering.

6 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 185 ABDOMINAL AORTA ANEURISME (AAA) KIRURGI: VOLUM OG KVALITET Mathisen SR 1, Årtun K 1, Markstöm U 1, Brevik EA 1, Larzon T 2. Karkirurgisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF Hamar 1 Kärlkirurgisk avd, Örebro Universitetssjukehus, Örebro, Sverige 2 Introduksjon: Kliniske resultater fra et regionalt helseforetak presenteres. Slike clinical audits har en viktig funksjon i å identifisere hva som er bra og hva som trenger forbedring. Intensiv avdelingens resurs bruk vil også bli tydelig gjort. Wilt et al utførte en meta-analyse fra 2000 for å se på elektiv 30 dagers mortalitet for EVAR og åpen kirurgi. De fant 1.6% for EVAR og 4.7% for åpen kirurgi 1. Bell utførte en meta-analyse fra 1955 til 1998 og fant at mortaliteten for rumperte Abdominale Aorta Aneurismer (raaa) gikk ned 3.5% per 10 år. En operativ mortalitets rate estimat for 2000 var 41% 2. Med innføring av EVAR ved raaa behandling har Larzon vist at den akutte 30 dagers mortalitet kan reduseres til under 15% 3. Hill et al. har undersøkt sammenhengen mellom karkirurgiske avdelinger som har et høyt behandlingsvolum av AAA på > 50 per år. De fant at disse sentrene var raskere til å inkludere EVAR som en integrert del av behandlingstilbudet og at mortaliteten for både elektive og rumperte AAA falt 4. Materiale: Ved en retrospektiv og prospektiv registrering av alle pasienter operert for AAA ved karkirurgisk avdeling, Hamar sykehus, i perioden medio 1999 og frem til høsten 2008 ble 453 pasienter behandlet. I den første perioden medio 1999 til mai 2006 ble 290 pasienter operert; 241 elektive operasjoner (45 kvinner:196 menn) og 49 ble operert for raaa ( 8 kvinner: 41 menn ). Fra mai 2006 ble seleksjonsgrunnlaget endret da det også ble utført EVAR for elektive AAA. I den andre perioden mai 2006 til august 2008 ble 135 pasienter operert; 98 elektive operasjoner ( 26 kvinner: 72 menn ) og 37 ble operert for raaa (8 kvinner: 29 menn). I periode II ble også 28 elektive EVAR inngrep utført ( 5 kvinner: 23 menn ) Resultatet: Gjennomsnitts intensiv opphold: ( Periode I: elektiv 2.61 d, raaa 6.78 d, Periode II: elektiv 1.75 d og raaa 5.97 d ). Sykehus opphold: ( Periode I: elektiv d, raaa d, Periode II: elektiv d, raaa d ). I EVAR gruppen gikk 22 pasienter til sengeposten samme dag etter seks timers observasjon på overvåkningsavdelingen, mens 6 pasienter lå på intensiv avdelingen til følgende dag. I denne gruppen var sykehusoppholdet gjennomsnittlig 4.39 d ( 2 13 ). Antall som trengte respirator: ( Periode I: elektiv 3.7% (9/241), raaa 53% (26/49), Periode II: elektiv 9.2% (9/98), raaa 54% (20/37)) Antall som trengte Prisma dialyse: ( Periode I: elektiv 0% (0/241), raaa 4.1% (2/49), Periode II: elektiv 0% (0/98), raaa 10.8% (4/37)). 30 dagers mortalitet for periode I var: elektiv 1.24% (3/241), raaa 10.2% (5/49). 30 dagers mortalitet i periode II mai 2006 til august 2008 var: elektiv 2.04% (2/98), raaa 35.00% (13/37). 30 dagers mortalitet for elektiv EVAR var 3.6% (1/28). Konklusjon: En godt samarbeid mellom anestesiologer, kardiologer og karkirurger er avgjørende for å oppnå gode resultater. Lav mortalitet kan oppnås ved behandling av både elektive og rumperte AAA på et regionalt helseforetak. Tiltross for dette krever behandlingen omfattende intensiv resurser. Ved innføring av EVAR som en kompletterende behandlingsmetode kan intensiv avdelingens resurs bruk reduseres kraftig. 30 dagers mortaliteten ved raaa kan også reduseres betydelig ved innføring av EVAR. Referanser: 1 Wilt TJ, Lederle FA, MacDonald R, et al. Comparison of endovascular and open surgical repairs for abdominal aortic aneurysm. J Vasc Surg. 2006;(144): Brown MJ, Sutton AJ, Bell PR, et al. A meta-analysis of 50 years of ruptured aortic aneurysm repair. Br J Surg. 2002;89(6): Larzon T, Lindgren R, Norgren. Endovascular treatment of ruptured abdominal aortic aneurysms: a shift of the paradigm? J Endovasc Ther. 2005;12(5): Hill JS, McPhee JT, Messina LM, et al. Regionalization of abdominal aortic aneurys repair: Evidence shift to high-volume centers in the endovascular era. J Vasc.Surg. 2008;48(1):29-36.

7 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 186 KIRURGISK OG ENDOVASKULÆR BEHANDLING PÅ BUEKAR Krohg-Sørensen K, Geiran OR, Lingaas PS, Rein KA, Bakke SJ, Hafsahl G Thoraxkirurgisk avdeling, Bilde- og Intervensjonsklinikken, Rikshospitalet Sykdom i buekar inkluderer okklusiv sykdom (oftest pga aterosklerose), aneurismer og medfødte tilstander, enten isolert eller kombinert med aortasykdom. Inngrep på buekar gjøres også som ledd i behandling av aortasykdom. Behandling vil ofte kreve tverrfaglig tilnærming. Vårt materiale illustrerer mangfoldet av problemstillinger og løsninger. Materiale: Januar 2001-juni Gruppe 1: 34 PTA/stentbehandlinger på buekaravganger for stenose (25 på a subclavia, 9 på truncus brachiocephalicus) og 3 stentgraft for aneurisme i a subclavia. Gruppe 2: 18 extraanatomiske bypass pga overstenting av buekar ved endovaskulær behandling av torakal aortasykdom, og 5 som ledd i behandling av a. lusoria aneurismer. Gruppe 3: 24 extraanatomiske bypass på halsen pga subclavian steal/coronar steal. Gruppe 4: 17 bypass fra aorta til halskar (hvorav 3 for aneurisme), 8 av dem operert med støtte av hjerte-lunge-maskin, med tillegg av koronar bypass, klaffekirurgi og/eller aortakirurgi. Metode: Mortalitet er kontrollert mot Folkeregisteret. Observasjonstid er fram til sist utførte kontroll ved Rikshospitalet. De fleste er kontrollert med CT-angiografi, noen med ultralyd eller MRA, i tillegg til konsultasjon. Resultat: Gruppe 1: Av 34 behandlinger var det 7 mislykkede forsøk på stent i a subclavia på 5 pasienter, 3 av dem konvertert til kirurgi. 1 stent i a. subclavia sin, og 1 stent i truncus brachiocephalicus ble reblokket etter 2 år. 1 stent dislokert i aorta ble fjernet ved kirurgi. 30- dagers mortalitet 0. Alle stenter åpne med god klinisk effekt etter dagers observasjon. De 3 aneurismer i a. subclavia behandlet med stentgraft er vellykket ekskludert, observasjonstid dager. Gruppe 2: Av 18 pasienter med stentgraft for torakalt aneurisme og extraanatomisk bypass til buekar er 2 døde før 30 dager, og 1 etter 4 mnd. Hos de øvrige 15 er bypass åpen etter dagers observasjon. 1 pasient har postoperativ diafragmaparese. Av 5 pasienter med extraanatomisk bypass til halskar som ledd i behandling av a. lusoria aneurismer, døde 1 etter 82 dager, 4 er i velbefinnende med åpen bypass etter dager. Gruppe 3: Av 24 extraanatomiske bypass for steal, har 20 vært kontrollert, hvorav alle bypass er åpne etter dager, alle har klinisk god effekt på stealsymptomer, 2 har diafragmaparese, hvorav 1 har plager med dyspnoe. 1 pasient er død av ukjent årsak (kjent hjertesykdom) 6 mndr. postoperativt. Gruppe 4: Av 17 pasienter med bypass fra aorta til halskar døde 1 av hjertetamponade etter 12 dager, 16 er i live etter dager, 1 falt ut av kontroll etter op for fr.colli femoris med hjertestans og hjerneskade, 15 er klinisk ubesværet. Alle bypass er åpne bortsett fra 1 Y-graftbein til a. subclavia sin, hvor nativ arterie senere ble stentet. Diskusjon: Endovaskulær og kirurgisk behandling på buekar gjøres for sykdom i buekar, og i økende grad som del av hybridkirurgi ved behandling av aortasykdom. Et mangfold av indikasjoner inkluderer medfødte tilstander (bueanomalier, medfødt bindevevssykdom oa), aortaaneurismer og disseksjon, aterosklerose og sekvele etter skade eller strålebehandling. Ved stenoser på buekar er stentbehandling første valg, ved okklusjon anbefales nå kirurgi, enten extraanatomisk eller bypass fra aorta. Postoperativ morbiditet og mortalitet bestemmes av grunnsykdommen og inngrepets kompleksitet, men patency på halskar-rekonstruksjoner, både endovaskulære og kirurgiske, er god. Preoperativ vurdering og utredning er multidisiplinær og involverer, foruten kar- og thoraxkirurg, nevrolog, kardiolog, intervensjonsradiolog og nevroradiolog.

8 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 187 PASIENTER OPERERT FOR RUMPERT ABDOMINALT AORTAANEURISME (raaa) VED OVS. RISIKOFAKTORER FOR TIDLIG MORTALITET. Reiersen A T, Risum Ø, Jørgensen J J, Oslo Vaskulære Senter (OVS), Aker Universitetssykehus Bakgrunn: Operativ mortalitet ved raaa er fortsatt høy (48,5%). Tross en rekke studier med fokus på faktorer som influerer på overlevelse og risikostratifisering, har tidlig mortalitet ikke vist tendens til å synke de siste tiårene (1-3). Målet med denne retrospektive studien var å kartlegge faktorer som kunne ha betydning for tidlig overlevelse hos våre pasienter som ble operert for raaa. Materiale og metode: Vi registrerte totalt 44 pasienter med raaa som ble innlagt i perioden 2005 og Av disse ble 33 operert. De opererte hadde gjennomsnittsalder 72 år (median 73). Det var 10 kvinner, (30,3%). 15/33 hadde kjent hjertekarsykdom, 5/33 hadde kjent cerebrovaskulær sykdom, 6/33 hadde KOLS, 15/33 hadde hypertensjon og 12/33 hadde redusert nyrefunksjon. Dataene ble analysert ved hjelp av univariat analyse, og endepunkt var tidlig mortalitet. Resultater: Totalt døde 13 av de 33 opererte under sykehusoppholdet, (39%). Av de analyserte parametrene, vises et utvalg i tabellen under. Positiv eller negativ signifikans i forhold til tidlig mortalitet er angitt: hjertekar KOLS preoperativ sjokk postoperativ postoperativ tidlig mortalitet sykdom nyresvikt neg neg neg pos (p<0,05) hjerteinfarkt neg nyresvikt pos (p=0,0027) Cerebrovaskulær sykdom, hypertensjon, og andre postoperative komplikasjoner med unntak av nyresvikt viste ingen signifikant sammenheng, mens operasjonstid var grensesignifikant positiv (p=0,07) i forhold til tidlig mortalitet. Diskusjon: Det var kun postoperativ nyresvikt, sjokk, og operasjonstid som var signifikant forbundet med tidlig mortalitet. Flere av de andre registrerte faktorene vi forventet sammenheng med, viste ingen signifikans. Dette kan ha sammenheng med det relativt lave antall pasienter i studien. På den annen side tyder dette på at postoperativ nyrefunksjon og sjokk er sterke indikatorer for mortalitet. 1. L L Hoornweg et al; Metaanalysis on Mortality of Ruptured abdominal Aortic Aneurysms, Eur J Vasc Endovasc Surg 2008;35: S J Laukontaus; Outcomes of Ruptured Abdominal Aortic Aneurysm, Academic dissertation, Helsinki S Acosta et al; Predictors of Outcome after open and Endovascular Repair of Ruptured Abdominal Aortic Aneurysms, Eur j Vasc Endovasc Surg 2007;33:

9 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 188 RISIKOFAKTORER FOR ABDOMILAT AORTAANEURYSME. EN 7 ÅRS PROSPEKTIV BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE. TROMSØUNDERSØKELSEN. Forsdahl SH, Singh K, Solberg S, Jacobsen B Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Røntgenavdelingen, Univesitetssykehuset Nord-Norge Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet I en tversnittsundersøkelse i 1994 (Tromsø IV-undersøkelsen) ble 6892 menn og kvinner undersøkt med blant annet ultralydundersøkelse for å finne abdominalt aortaaneurysme (AAA). AAA ble funnet hos 263 (8.9%) menn og hos 74 (2.2 %) kvinner. For å undersøke insidens, og risikofaktorer ble 4416 personer (2068 menn og 2348 kvinner) som ikke hadde AAA i 1994 undersøkt på nytt i 2001 med med ultalyd av bukaorta (Tromsø V-undersøkelsen. Definisjon av AAA ble i begge undersøkelsene satt til at ett eller flere av følgende tre kriterier var oppfylt; 1) diameter av aorta på nyrearterienivå på 35 millimeter eller mer, 2) infrarenal aorta hadde en diameter som var 5 millimeter større enn på nyrearterienivå eller 3) lokalisert, synlig utvidelse av aorta. I begge undersøkelsene fylte personene ut et spørreskjema. Høyde, vekt og blodtrykk ble målt, og det ble tatt blodprøver til analyser. Det ble funnet 199 nye AAA i Dette gir en insidens for AAA på 0,4 % per år. Risikofaktorer for AAA var mann og økende alder. Følgende øvrige faktorer var signifikat assosiert med utvikling av AAA; tobakksrøyking (Odd Ratio (OR) = 13,41 ved sammenlilgning av dem som røyker 20 sigaretter daglig med aldri-røkere), hypertoni (OR = 1,53), hypercholesterolemi (OR = 2,10 ved sammenligniong av serum cholesterol >7,55 mmol/l med < 5,85 mmol/l), lavt HDL-cholesterol (OR = 0,31 ved sammenligning av personer med HDL-cholesterol >1,83 mmol/l mot personer med HDL_cholesterol < 1,25 mmol/l) samt bruk av statiner (OR = 3,62). Denne undersøkelsen viser at det er en sterk og signifikant assosiasjon mellom de tradisjonelle, kjente risikofaktorer for atheroskleroseutvikling og risiko for utvikling av AAA.

10 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 189 HVORDAN ER RELASJONEN MELLOM VOLUM OG KVALITET FOR KAROTISKIRURGI OG BEHANDLING AV AORTAANEURISMER? Lindahl AK, Norderhaug IN, Thürmer H Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten, Boks 7004 St Olavs plass, 0130 Oslo Diskusjonen om sammenhengen mellom volum og kvalitet er stadig levende, og blir mer og mer aktuell når organiseringen av helsetjenestene skal endres. Prosesser innad i Norsk karkirurgisk forening, diskusjoner innad i Helse Sør-Øst og nå til sist Hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst, førte til et hasteoppdrag til Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten våren 2008 om å oppsummere forskningsdokumentasjonen på relasjon mellom prosedyrevolum innen to hovedområder i karkirurgien: karotiskirurgi og behandling av abdominale aortaaneurismer. Arbeidet baserer seg på et grundig arbeide publisert fra Kunnskapssenteret i 2007 samt på nytt litteratursøk. De ble ikke funnet relevante artikler om relasjonen mellom volum og resultat/kvalitet ved endovaskulær behandling av karotisstenoser. For karotiskirurgi ble det i noen av studiene funnet sammenhenger mellom volum og slagrisiko eller mortalitet, i andre ikke. Terskelverdier pr sykehus ble funnet til 100 i en studie der en fant en slik sammenheng. Kirurgvolum ble analysert på over og under 12 inngrep pr kirurg i to studier, som fant sammenheng mellom kirurgvolum og mortalitet og slagrisiko. Resultatene fra de 18 inkluderte studiene må tolkes med forsiktighet; både sykehusvolum og kirurgvolum i mange av studiene overstiger det noen sykehus i Norge har. Likeledes er pasientpopulasjonen svært forskjellig, idet over halvparten av pasientene i disse studiene var symptomatiske. Det ble funnet stor variasjon i volumene innen Helse Sør-Øst, med variasjon mellom 5 og 32 inngrep pr sykehus i I Norge ble det operert 300 pasienter, hvorav 182 i Helse Sør-Øst. Med hensyn til behandling for aortaaneurismer, ble 22 studier inkludert, og disse konkluderte med sammenheng mellom kirurgvolum på over 5-10 inngrep pr år og redusert mortalitet både ved akutte og elektive inngrep. En amerikansk studie viste at kirurgvolumet forklarte over 50% av mortalitetsvariasjonen mellom sykehus. Sykehusvolum er også analysert i forhold til mortalitet, og flere studier viser negativ korrelasjon mellom volum og mortalitet ved høyvolumsykehus, men definisjonen på hva dette er, varierte mellom > 30 og > 110 inngrep pr år, de fleste med grense på ca 30 inngrep. En registerstudie viste dobbelt så stor perioperativ mortalitet ved lavvolumsykehus (5,2 %, <10inngrep pr år) som ved høyvolumsykehus ( 2,6%, >40 inngrep pr år) for elektive inngrep. For akutte inngrep var det en sammenheng mellom høyt kirurgvolum og lavere mortalitet i alle studiene som er inkludert, mens det ble funnet slik sammenheng for sykehusvolum i forhold til mortalitet i kun 1 av 5 studier. I 2005 ble det utført ca 700 åpne inngrep for abdominale aneurismer i Norge, på 24 sykehus, med volum fra 1 73, median på 32. Kun en studie hadde tatt med endovaskulær behandling, og denne studien viste sammenheng mellom sykehusvolum og mortalitet. Siden søket ble gjort, er flere studier over endovaskulær behandling identifisert, og resultater vil bli tatt med ved presentasjonen. Denne kunnskapsoppsummeringen støtter at det er sammenhenger mellom prosedyrevolum og kvalitet (målt som mortalitet og/eller slagrisiko), både for kiurgvolum og for sykehusvolum ved karotiskirurgi og kirurgi for abdominalt aortaaneurisme, selv om hvilken volumgrense dette oppnåes ved ikke er lett å trekke entydig ut fra dataene.

11 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 190 SALMONELLAAORTITT MED SPONTAN RUPTUR AV NORMALDIMENSJONERT ABDOMINALAORTA. EN KASUISTIKK. Kjørstad KE Avdeling for hjerte-, lunge- og karkirurgi, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Salmonellaaortitt er en sjelden, men livstruende tilstand. Den ses vesentlig hyppigere i Asia enn i Europa, men med tiltakende globalisering er det grunn til å forvente økende incidens i vår del av verden. Standard behandling er reseksjon av det infiserte aortasegmentet, omfattende debridement, revaskularisering og langtids antibiotikabehandling. Revaskularisering kan enten gjøres som ekstraanatomisk bypass, vanligvis axillobifemoral, eller ved innsetting av in-situ graft. Førstnevnte er beheftet med patencyproblemer, mens den andre innebærer betydelig risiko for graftinfeksjon. I litteraturen er salmonellaaortitt uten unntak beskrevet som infeksjon av aortaaneurismer, og vårt kasus er derfor i så måte svært uvanlig. Pasienten var en 53 år gammel mann, tidligere frisk utover ulcus ventriculi i Under ferieopphold i Tyrkia følte han seg vedvarende generelt dårlig, og satte dette i sammenheng med inntak av egg. Ingen alimentære symptomer før han ble innlagt i lokalsykehus 6 uker senere med magesmerter, feber og frostanfall. Tilstanden ble oppfattet som pyelonefritt, og det ble startet behandling med Cefuroxim og Flagyl. Etter 3 dager ble det påvist Salmonella enteritidis i avføringsprøver og i blodkultur, resistensbestemmelse medførte antibiotikabytte til ciprofloxacin. Klinisk bedring, men Hb-fall fra 12,0 til 8,7 g/dl fra dag 5 til dag 7. Sjette dag etter innleggelse tilkom det kraftsvekkelse for fleksjon i venstre hofte, hvilket vekket mistanke om Salmonella-diskitt. CT tatt dagen etter viste imidlertid ingen tegn til infeksjon i columna, men et stort retroperitonealt hematom. Overflyttet Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN), og ved ankomst hadde han systemisk blodtrykk 90/60 mmhg. Han var våken, klar og orientert. Anuri siste 16 timer. Hvite 21, CRP 175. Han ble laparotomert samme natt, og det forelå et stort retroperitonealt hematom med uttalte reaktive forandringer, ikke puss, lite atherosclerose, normalkalibret aorta og iliacalarterier. Circa 2 cm kranialt for aortabifurkaturen var det en sirkulær, 5 mm vid ruptur ut til venstre. På grunn sirkulatorisk forverring og begynnende hemorrhagisk diatese, vurderte vi det som kontraindisert å gjøre fullstendig debridement, herunder excisjon av ekskludert aortasegment. Vi gjorde transseksjon av aorta like kaudalt for nyrearterieavgangene, og distalt på A. iliaca communis bilateralt, og implanterte et rifampicinbehandlet polyester-y-graft. Reoperert 2 timer senere pga blødning fra en mindre gren av A. mesenterica inferior, som var bevisst skånet. Tre intensivdøgn, langsom mobilisering. Dyrkning fra aortabiopsi viste oppvekst av Salmonella enteritidis. Han ble overflyttet til lokalsykehus 11. postoperative dag, og var da mobilisert, men hadde fortsatt nedsatt kraft i venstre underekstremitet. CRP 125. I samråd med infeksjonsmedisinsk avdeling, UNN, behandles han videre med Claforan i.v. 1g x 3 og Ciproxin p.o. 500 mg x 2 frem til innkalling hit om 4 uker. Salmonellaaortitt er forbundet med svært høy mortalitet dersom det ikke gjøres ekscisjon av ekskludert aortasegment og infisert omkringliggende vev. Vi planlegger derfor å reoperere pasienten i kald fase med omfattende debridement og implantasjon av enten axillobifemoral bypass eller in-situ graft.

12 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 191 CHYLØS ASCITES VED ABDOMINAL AORTA ANEURISME (AAA) KIRURGI EN KASUISTIKK Mathisen SR, karkirurgisk avdeling, SIHF-Hamar. INTRODUKSJON: Chyløs ascites ved abdominalt aorta kirurgi er sjeldent. Kun enkelt tilfeller og små samlede kasuistikker er rapportert. Det forekommer ved overskjæring av større lymfekar uten ligering ved tilgangs disseksjon under nyrearteriene. I litteraturen foreslås total parenteral ernæring og Medium Chain lipider og tidlig reoperasjon med ligering av de aktuelle lymfekarene. Det er gunstig at lymfevæske har en bakteriostatisk egenskap. KASUISTIKK: 67 år gml mann, pensjonert og tidligere elektromontør. Operert for ryggprolaps i Medikamentelt behandlet hypertensjon. DVT november 2005, antikoagulert med Marevan. Elektiv operasjon for et 61 millimeter AAA rørgraft Etter ti dager begynte det å sive et grå-hvit tyktflyttende substans fra midtlinje snittet ved flere punkter. Bakteriologisk dyrkning påviste hvite Staphylokokker i huden. CT abdomen viste ingen tegn til sårruptur eller graftinfeksjon. Det ble påvist betydelige mengder intraabdominal væskeansamlinger. Pasienten ble behandlet med Ciproxin og Dalacin i.v., og et Pig tail kateter ble plassert i venstre nedre abdominal kvadrant. Etter to uker tilhelet midtlinjesnitt. Under forløpet utviklet han tegn til hjertesvikt (Pro BNP på 207). Han fikk nedsatt O2 metning, pleuravæske ansamlinger og hjerte enzym forandringer forenlig med Non-Stemi infarkt. Pig tail kateter ble plassert og det kom straks 4.6 liter væske. Totalt kom det 7-8 liter på drenet. CRP falt fra 158 til > 30 og pasienten var afebril etter behandlingen. Ultralyd abdomen tatt en måned senere viste ingen gjenværende væskeansamlinger. KONKLUSJON: Chyløs ascites er sjeldent. Det er kun enkelt tilfeller og små samlede kasuistikker presentert i litteraturen. Vår pasient ble vellykke behandlet med i.v. antibiotika og drenasje. Om pasienten er mer disponert for protese infeksjon på sikt gjenstår å se?

13 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 192 PENETRERENDE KARSKADER VED ET TRAUMESENTER Kiil S 1, Olstad OA 1, Berg GG 1, Eken T 2, Pillgram-Larsen J 3 1 Oslo Vaskulære Senter, Aker Universitetssykehus; 2 Traumeregisteret og 3 Thoraxkirurgisk avd, Ullevål Universitetssykehus Av ca 5600 pasienter registrert i traumeregisteret ved Ullevål universitetssykehus (UUS) i løpet av 6-årsperioden tom 2006 hadde 48 penetrerende karskader. I samme tidsrom ble 290 pasienter innlagt med karskade etter stumpt traume. Det var 11 skuddskader, 28 stikkskader, sju kuttskader med diverse redskap og to eksplosjonsskader med karaffeksjon. Penetrerende traumer med karskader var oftest voldsrelatert (33/48). Tjue prosent var selvpåførte skader (10/48) og resten arbeidsulykker (5/48). Ti pasienter av de 48 døde (20 %). De hadde en statistisk beregnet overlevelsessjanse, probability of survival (Ps), fra 0,0006 til 0,61; gjennomsnitt 0,087. Sprengningsskaden skiller seg ut med Ps 0,61 og døde av multiorgansvikt sju dager etter skaden. Overlevende hadde en Ps fra 0,03 til 0,99; gjennomsnitt 0,87. Av de overlevende var 19 i sjokk med hypotensjon (systolisk blodtrykk <90mmHg og/eller metabolsk acidose (Base Excess -4). Ingen pasient med penetrerende karskade døde som ikke var uten livstegn eller som var in extremis ved innleggelsen. De døde pasientene hadde komplekse skader, de var utblødd og hadde multiple skader på sentrale kar. Ni av de overlevende hadde karskade på overekstremitet, ti på hals, to på truncus og ni på underekstremitet. Åtte overlevende pasienter hadde sentrale karskader. De var alle i sjokk ved innleggelsen i UUS og ble operert øyeblikkelig. Ni av de ti døde pasientene fikk utført nødthorakotomi i akuttmottaket. Samme prosedyre ble utført på tre overlevende pasienter med knivstikk og skuddskader på hals og i thorax. Det ble utført nødlaparotomi i akuttmottaket på ti pasienter, sju av dem blant de døde. De tre overlevende ble pakket i buken og fikk gjort endelig behandling, blant annet karrekonstruksjon av vena cava og coiling av bekkenkar, timer senere. Angiografi ble utført på åtte pasienter. Coiling av bekkenkar ble gjort hos to pasienter og èn fikk coilet en intercostalarterie. Fireogtyve pasienter fikk utført operative prosedyrer utenom nødprosedyrer i akuttmottaket. Konklusjon: Penetrerende karskader er sjelden i Oslo, ved UUS åtte-ni pasienter i året. Pasientene deler seg i to prognostiske grupper basert på alder, anatomisk skadegrad og fysiologisk tilstand ved innleggelsen (utregnet Ps). Med standarden i Osloområdet for transporttid og behandlingsmuligheter er overlevelsessjansen utmerket for alle uavhengig av skadeomfang hvis ikke pasienten er livløs eller agonal ved innleggelsen.

14 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 193 MYCOTISK ANEURISME I LEGGARTERIE Sjelden komplikasjon av tannrotsinfeksjon med endocarditt og septisk arthritt Alfred Arvesen og Tor Flørenes. Oslo Vaskulære Senter (OVS), Aker Universitetssykehus HF, 0514 Oslo Materiale og metode 49 år gml. mann. Tannrotsinfeksjon høsten 07. Innlagt med. avd. annet sykehus feb. 08 etter 6 mnd. med recidiverende infeksjoner, smerter i høyre skulder. Frostanfall. Knuteformet, øm hevelse i sternoclaviculær-leddet., Alfa-hemolytiske streptokokker (S.oralis) i blodkultur, penicillin-sensitive. CRP 241. Behandlet som septisk arthritt utgått fra tannrotsabscess. Ekkocardiografi viste aorta-klaffe-ekskresenser med middels til stor aorta-insuffisiens. Bakteriell endocarditt. Tiltagende smerter i høyre legg. Ultralyd hø. legg viste et 22 x 22 mm. aneurisme i distale a. poplitea og ned i truncus tibiofibularis, ved a. tib. anterior-avgangen. Aneurismet økte til 40mm i løpet av tre uker. CT viste diffuse forandringer i virvelcorpora, multiple lesjoner i lever, og et lite miltinfarkt og litt ve. sidig pleuravæske. Påvist bicuspid aortaklaff, mitralinsuffisiens og dilatert ve. ventrikkel. Pasienten ble operert tredje dag etter innkomst OVS. Det ble utført reseksjon av aneurismet og anlagt reversert, autolog venebypass fra distale poplitea til a. tibialis anterior og posterior. Ipsilateralt magna-venegraft. Deretter ukomplisert forløp. Konklusjon Mycotisk aneurisme i legg-arterie etter oral infeksjon er en svært sjelden komplikasjon. Ubehandlet ville pasienten hatt høy risiko for utvikling av kritisk ischemi med leggamputasjon.

15 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 194 ENDOVASKULÆR BEHANDLING AV PSEUDOANEURISME MED AV-FISTEL I ARTERIA BRACHIALIS. Grøtta O*, Sundhagen O, Sandbæk G* Oslo Vaskulære Senter, * Radiologisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, 0514 Oslo. Pseudoaneurisme i arteria brachialis kan utvikles som følge av ytre penetrerende eller stumpt traume, samt etter indre penetrerende traume (humerusfraktur) og tidligere kirurgi (1). Kombinasjonen pseudoaneurisme og AV-fistel er en svært sjelden, men kjent komplikasjon ved penetrerende traume. Pasientgruppen der årsaken til skade av arteria brachialis er ytre traume, domineres av ellers friske unge menn (2). Adekvat behandling er avgjørende for å unngå nerveskade (3) og perifer embolisering (2). Pseudoaneurisme i arteria brachialis debuterer ofte lang tid etter traume, hos enkelte etter flere år (2). Tradisjonell behandling er reseksjon av aneurismesekken og sanering av AV-fistel (primærsutur eller venegraft). Endovaskulær behandling med stadig forbedrede stentgraft vil være et alternativ hos enkelte (4). Det finnes ikke tall på i hvilken grad stentgraft holder seg åpne i denne gruppen, men utifra vårt kjennskap til stent(graft) i underekstremitetene antar vi at mange vil okkludere. Kasuistikk 27 år gammel mann som fire uker før innleggelse ble stukket med filetkniv medialt venstre overarm. Etter dette smerter i skulder og overarm, samt manglende følelse i finger. Behandlet konservativt med Diclocil 500 mg x 4 ved lokalsykehus. Innleggelsesdagen akutt hevelse venstre overarm, smerter og pulserende følelse. Ved innleggelse var omkretsen av venstre overarm 4 cm større enn på høyre side. Gode distale pulser. Blodtrykk i arteria radialis/ulnaris venstre side 70/75 mmhg, høyre side 100/110 mmhg. Redusert sensibilitet i finger, men bevart kraft. Klinisk påfallende svirr over pseudoaneurismet, mistanke om AV-fistel. Ingen symptomer på hjertesvikt. CT angiografi viste 4 x 6 cm stort pseudoaneurisme proksimalt i arteria brachialis. Mye venefylning, usikkert om dette skyldtes dårlig kontrast timing eller AV-fistel. Konvensjonell angiografi med tilgang i høyre lyske viste pseudoaneurisme i arteria brachialis med betydelig AV-fistel. Helhetsvurderingen av pasienten førte til at vi valgte endovaskulær tilnærming. Aktuelt stentgraft kun tilgjengelig med kort leveringssystem, derfor ultralydveiledet punksjon distalt i arteria brachialis. Implantert Viabahn mm stentgraft, med god dekning av rupturen og bevart kraftig arteriegren proksimalt. Gode distale pulser, men fremdeles sensibilitetsutfall ved utskrivelse to dager etter prosedyren. Fragmin 7500 IE s.c. i 3 måneder. Kontroll ved sirkulasjonsfysiologisk laboratorium planlagt etter 4-6 uker. Referanser: 1. Pseudoaneurysm of the brachial artery following humeral fracture. Moran D, Roche-Nagel G et al. Vasc Endovascular Surg.2008 Feb-Mar;42(1): Post-traumatic pseudoaneurysm of the brachial artery and its surgical treatment. Yetkin U, Gurbuz A. Tex Heart Inst J 2003;30: Nerve compression injuries due to traumatic false aneurysm. Robbs JV. Naidoo KS. Ann Surg. 1984;200: Endovascular stent-graft treatment of traumatic arterial lesions. Parodi JC. Schonholz C et al. Ann Vasc Surg 1999;13:121-9.

16 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 195 BINYREBLØDNING ETTER TROMBOLYSE Steensrud T, Ording L-S, Sørlie D. Avdeling for hjerte- lunge- og karkirurgi, Universitetssykehuset Nord Norge, N-9038 Vi presenterer et tilfelle med akutt unilateral binyreblødning som ble enten forverret eller initiert av systemisk trombolytisk behandling. Denne behandlingen ble gitt på mistanke om akutt hjerteinfarkt. På grunn av økende smerter og hemodynamisk instabilitet etter den trombolytiske behandlingen ble aortadisseksjon eller et rumpert abdominalt aortaaneurysme mistenkt og pasienten sendt til UNN med helikopter. En preoperativ CT var nødvendig og pasienten vurdert som stabil nok til dette. CT viste en mulig blødningskilde fra det venstre binyret. Pasienten ble akutt operert åpent via en venstre subkostal retroperitoneal tilgang. Dette bekreftet at blødningskilden var et rupturert, blødende binyre som ble fjernet og dets arterier ble ligert hvorpå pasienten kom seg og ble utskrevet i velbefinnende. Binyreblødning er en uvanlig tilstand og derfor stilles diagnosen oftest ved obduksjon 1. Klassisk er den assosiert med meningokokk sepsis og disseminert intravaskulær koagulasjon (Waterhouse-Friderichsen syndrom), men også traume, hypotensjon, tumores, svangerskapskomplikasjoner og kirurgisk stress kan gi binyreblødning. 2 Antikoagulasjonsbehandling har blitt en økende påvisbar årsak til binyreblødning. 3-5 Blodsirkulasjonen til binyrene gjør at de er predisponert for hemoragisk nekrose siden tre arterier deler seg i omtrent 50 grener og en vene drenerer sinusoidene 6. Denne anatomien kan gjøre det blødende binyret vanskelig å behandle angiografisk coiling. Referanser 1. Xarli VP, Steele AA, Davis PJ, Buescher ES, Rios CN, Garcia-Bunuel R. Adrenal hemorrhage in the adult. Medicine (Baltimore) 1978;57: O'Connell TX,.Aston SJ. Acute adrenal hemorrhage complicating anticoagulant therapy. Surg.Gynecol.Obstet. 1974;139: Rao RH. Bilateral massive adrenal hemorrhage. Med.Clin.North Am. 1995;79: Ognibene AJ,.McBride H. Adrenal hemorrhage: a complication of anticoagulant therapy--a case history. Angiology 1987;38: Vendrell JR, Alcover J, Alcaraz A, Llopis J, Gutierrez R, Barranco MA et al. [Unilateral spontaneous adrenal hematoma: an unusual cause of retroperitoneal hemorrhage]. Actas Urol.Esp. 1996;20: Vella A, Nippoldt TB, Morris JC, III. Adrenal hemorrhage: a 25-year experience at the Mayo Clinic. Mayo Clin.Proc. 2001;76:161-8.

17 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 196 TRETTI ÅR MED AXILLOFEMORAL BYPASS VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Alireza Daryapeyma 1,2, Steinar Aune 1,2,Gustav Pedersen 1,2 1 Karkirurgisk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus 2 Institutt for Kirurgiske fag, Universitetet i Bergen Bakgrunn. Axillofemoral bypass er fremdeles en kontroversiell behandling til tross for at den har vært brukt i mer enn 40 år. I denne studien har vi sett på risikofaktorer og resultater ved bruk av axillofemoral bypass ved Haukeland Universitetssykehus. Materiale og metoder. 124 operasjoner (100 for ischemisk sykdom, 24 for ikke-ischemisk sykdom) ble gjort på 116 pasienter fra 1974 til pasienter fikk axillofemoral bypass på grunn av et infisert aortagraft. Pasientkarakteristika og risikofaktorer ble registrert og data ble analysert med henblikk på overlevelse, limb salvage og patency. Resultater. Samlet 30-dagers dødelighet var 15%. Pasienter som ble operert for infiserte aortagraft hadde 30-dagers dødelighet på 18 %. Samlet ett- og fem-års overlevelse var 64 % og 26%, mens limb salvage etter henholdsvis ett og to år var 78% and 76%. Overlevelse uten amputasjon var 57 % etter ett år og 48 % etter to år. 15 % av graftene okkluderte innen 30 dager. Patency-rater ved ett, to og fem år var 64%, 55% og 31%. Preoperativt hjerneslag var den eneste registrerte risikofaktoren som var signifikant assossiert med redusert patency i både univariat (p = 0.018, log rank test) og multivariat analysis (p = 0.011, Cox proportional hazard analysis, Hazard ratio 2.446). Det var ingen signifikante forskjeller i patency rater eller overlevelse mellom pasienter operert for kronisk underekstremitets-ischemi og de som ble operert på grunn av graftinfeksjon. Konklusjon. Langtidsoverlevelsen var begrenset. Axillofemoral bypass kan være aktuell behandling for høyrisiko-pasienter som kan tåle operasjonen og som dermed kan ta ut potensiell gevinst. Dårlige pasienter med kritisk ischemi i underekstremiteter og begrensede leveutsikter bør i stedet tilbys amputasjon eller ikke-kirurgisk behandling.

18 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 197 BEHANDLING AV INFISERT KARPROTESE I LYSKEN. TRANSPOSISJON AV MUSCULUS SARTORIUS + VAC BEHANDLING. EN KASUISTIKK Vasli S Karkirurgisk avdeling, Sykehuset Sørlandet, Arendal Arendal Dype lyskeinfeksjoner med involvering av karproteser er en relativt sjelden komplikasjon etter infrainguinale inngrep. Større publiserte materialer indikerer en infeksjons-rate mellom 1-5%. Tradisjonelt har revisjon og fjerning av den infiserte protesen, med påfølgende extraanatomisk eller in-situ bypass, vært vurdert som det beste behandlingsalternativet. Grunnet svært høy morbiditet (amputasjons-rate), og mortalitet har det over de siste 10 årene vært forsøkt flere protesebevarende behandligsalternativer. Tidlig transposisjon av muskulatur med eller uten påfølgende VAC behandling har i de få materialer som er publisert vist svært oppløftende resultater. Vi presenterer her ett tilfelle av en dyp lyske infeksjon med blottlagt protese etter et infrainguinalt karinngep: Pasienten er en 62 år gammel mann. Røyker, hypertensjon, mild KOLS. Utviklet claudicatio symptomer tidlig på 90-tallet. Operert med Y-graft i Jan 91. Fem-pop venegraft Feb 91. Operert 96 grunnet utvikling av pseudoaneurysme ve.lyske. Reoperert 2004 grunnet nytt pseudoaneurysme ve.lyske. Akutt innleggelse i Jan 08 grunnet rumpert pseudoaneurysme ve. lyske. Operert med reseksjon av graft med aneurysme og ny 6mm Gortex graft fra ve. Y-graft ben til proksimale venegraft. Ukomplisert post-operativt forløp. Bemerkes noe væsking fra oprasjonssår, men pasienten skrives ut 5.post-operative dag. Ved kontroll 2 uker post-operativt har det utviklet seg en betydelig infeksjon i såret med purulent sekresjon og en blottlagt protese i sårbunnen. Pasienten er allment relativt upåvirket. Afebril, med en CRP rundt 50. Man starter IV AB-behandling med ciproxin og dalacin. CT angio viser at ekstremiteten sirkuleres kun fra protesen. Velger derfor å gjøre et forsøk på å konservere protesen. I samsvar med relevant litteratur, velger man å gjøre en vid sårrevisjon og transposisjon av Musculus Sartorius over protesen. Inngrepet gjennomføres ukomplisert, og man velger i samme seanse og anlegge VAC. Post-operativt forblir pasienten allment upåvirket. Man får oppvekst av Gr B Betahemolytiske strptokokker fra pussprøve, og etter diskusjon med infeksjonsmedisiner legger man til rimactan til pasientens AB-regime. Pasienten settes noe tilbake av en mild pseudomembranøs kolitt 3-4 uker ut i det post-operative forløpet. Behandles tilfrestillende med flagyl. Fortsetter VAC behandling i alt 6 uker, med skift hver 3.dag. Meget tilfredstillende resultat. Gjør en forsinket lukking av såret etter ferdig VAC behandling. Pasienten skrives ut 17/3/08. Fortsetter med dalacin og rimactan per os, og avtale om regelmessig oppfølging ved sårpoliklinikk. Ved kontroll i Juni har såret grodd fint og er helt reaksjonsløst. Seponerer Rimactan. Han har ingen claudicatio-plager, og en AAI på 0,9sin. Vi vil fortsette og følge opp pasienten ved sårpoliklinikk.

19 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 198 FORVENTNINGER TIL BEHANDLINGSRESULTAT HOS PASIENTER MED CALUDICATIO INTERMITTENS (CI) RELATERT TIL UTDANNING. Sundhagen JO*, Risum Ø*, Nylænde M**, Iversen T***, Jørgensen JJ* *OVS,Aker universitetssykehus HF; ** Plastikkirugisk avdeling Rikshospitalet HF *** Senter for helseledelse og helseøkonomi (HELED) UiO; Vi har tidligere vist (1) at CI pasienter har en klart lavere andel med høy utdanning, færre yrkesaktive, lavere inntekt, egenvurdert helsetilstand er dårligere og forbruket av helsetjenester større enn hos en tilsvarende, aldersjustert normalbefolkningen. På denne bakgrunn har vi gått videre og forsøkt å kartlegge CI-pasientens forventninger til resultatet av behandlingen. Metoden som er benyttet er pasientens betalingsvillighet (BTV) for en helsetjeneste. Materiale. 104 pasienter, gjennomsnittsalder 63,9 år (49-77 år), 39 kvinner, som ble henvist til Oslo Vaskulære Senter (OVS) pga CI ble inkludert. Alle hadde CI med en gangdistanse < 400 meter med en varighet på minst 3 mnd. Eksklusjonskriteriene var tidligere behandlet for arteriell insuffisiens, diabetiske sår, Marevanbehandling, nedsatt nyrefunksjon, koagulopati, fysiske handikap som umuliggjorde tredemøllegange (2). Pasientene ble delt inn i tre grupper, én til optimal medisinske behandling (OMB), én til PTA + OMB og siste gruppe ingen spesiell behandling. Gruppene PTA+OMB og OMB ble intervjuet etter randomisering. Resultat Verdiene angitt som median (spredning) Rel.BTV Ikke randomisert PTA OMB 0,10 0,04 ( 0,01-1,6) (0-2,22 ) n=28 n=28 Totalmaterialet 0,065 (0-1,65 ) n=48 Universitet/høyskole 0,045 (0,002-0,17 ) n=8 Videregående 0,06 (0-0,57 ) n=23 Ungdomskole 0,1 (0-1,6 ) n=17 0,17 (0,07-0,33 ) n= 3 0,1 (0,02-1,43 ) n=14 0,04 (0,01-1,6 ) n=11 Rel.BTV: Relativ betalingsvillighet = betalingsvillighet/egen inntekt 0,06 (0,02-0,29 ) n=3 0,04 (0-2,22 ) n=10 0,045 (0,01-0,2 ) n=15 Konklusjon Våre resultater kan tyde på at de best utdannede har høyest forventninger til resultatet av behandlingen. Dersom behandlingskategori ikke er klarlagt før intervjuet (ikke randomisert gruppe), har de høyest utdannede minst forventninger. Samtidig kan tallene tyde på at en vaskulær intervensjon (PTA) gir de største forventningene. 1. Jørgensen et al. Sosio-økonomiske karakteristika hos pasienter med claudicatio intermittens. Vitenskaplige Forhandlinger Nylænde M, et al. Eur J Vasc Endovasc Surg 2007; 33:3-12.

20 20-24 oktober 2008 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 199 INFEKSJONER ETTER PERKUTAN ANGIOPLASTIKK TO KASUISTIKKER Nybø TM, Vetrhus M Karkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus, Pb. 8100, 4068 Stavanger Perkutan angioplastikk (PTA)med eller uten stenthar vist seg å ha lav risiko for alvorlige medisinske og kirurgiske komplikasjoner. Studier har vist fra 5,9% til 10,2% insidens av komplikasjoner, hovedsakligtromboemboliske eller blødningsrelaterte. Infeksjoner er sjelden, i et større materiale angitt til <0,01 %. Infiserte pseudoaneurysmer er rapportert ikasuistikker, mens nekrotiserendefascitt er beskrevet kun tre ganger etter perkutan koronar intervensjon. Vi presenterer her 2 tilfeller av alvorlig infeksjon etter PTA med og uten stent. Pasient 1, 59 år gammel multimorbid mann med hvilesmerter, stentetiliacacommunis og eksterna høyre side , etter det tiltakende smerter høyre lår.pasienten ble innlagt på nytt med intense smerter i låret, høyfebril og forhøyet CRP. Klinisk og radiologisk mistanke om nekrotiserendefascitt. Operert med reseksjon av arteria femoralissuperficialis, muskulatur og fascier Oppvekst av B-hemolytiske streptokokker gruppe B. Pasient 2, 76 år gammel dame med kjent claudicatio intermittens. Tidligere blokket høyre side i bekkenet med innlagt stent, samt blokket venstre lårarterie. Økende claudicatio og CT påviste en uttalt stenose rett etter avgang av iliacacommunes på høyre side. Utført ny PTA samt stenting av iliacakar på høyre side Det tilkom under prosedyren en perforasjon av arteria iliacaexternaog det ble satt inn flere dekkede stenter. Ny innleggelse med nedsatt allmenntilstand, frysninger, smerter i rygg, mage samt høyre fot. CT viste et tilkommet pseudoaneurisme ved distale aorta/høyre iliacacommunis og en psoas abscess på høyre side. Høyre iliacacommunis var okkludert ble det på vital indikasjon utført axillobifemoralbypass, sutur og reseksjon av infrarenale aorta samt fjernet stenter i iliacakarene høyre side. Pasienten fikk antibiotika behandling fra innkomst. Dyrkning tatt av puss under operasjonen viste oppvekst at staphylococcusaureus. Infeksjon etter PTA er sjelden, men alvorlig. Hos de to pasientene som er beskrevet her, tilkom kliniske tegn til infeksjon lang tid etter intervensjon (innlagt 4 og 13 uker etter intervensjon). Sannsynligvis har de infeksiøse agens blitt introdusert under intervensjon, men hematogen spredning kan ikke utelukkes.

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Spesielt dersom blodtilførselen er dårlig SUS 18. april 2013 Frode Johannessen radiologisk avdeling, SUS Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Dårlig blodtilførsel

Detaljer

Venøse og arterielle sår

Venøse og arterielle sår Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk

Detaljer

Overlege ZEIAD AL-ANI

Overlege ZEIAD AL-ANI HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Heparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk

Heparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk Heparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk Lars Borgen Oskarsson V, Stavis P, Haga C, Myhre K, Fasting K Vestre Viken HF, Drammen sykehus, Avd. for Bildediagnostikk/ Karkirurgisk seksjon.

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009

Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009 Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009 36 år - Tidligere frisk Grav 3, Para 2 Tidligere svangerskap og fødsler ukompliserte Dette svangerskapet normalt

Detaljer

Case of the month november 2015. Overlege Nora Chris9ne Tras9 Senter for angiografi og intervensjon Røntgenavdelingen UNN

Case of the month november 2015. Overlege Nora Chris9ne Tras9 Senter for angiografi og intervensjon Røntgenavdelingen UNN Case of the month november 2015 Overlege Nora Chris9ne Tras9 Senter for angiografi og intervensjon Røntgenavdelingen UNN Pasienten 68 år gammel mann Røyker Tidligere fåh diagnosen angina, men lite plaget

Detaljer

Resultater av kateterbasert okklusjonsnær endovaskulær trombolytisk behandling av kritisk underekstremitetsischemi.

Resultater av kateterbasert okklusjonsnær endovaskulær trombolytisk behandling av kritisk underekstremitetsischemi. Resultater av kateterbasert okklusjonsnær endovaskulær trombolytisk behandling av kritisk underekstremitetsischemi. -En etterundersøkelse av 212 pasienter ved UNN. 5. årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet

Detaljer

SCREENING FOR AAA HOS 65-ÅRIGE MENN I OSLO EN OPPDATERING

SCREENING FOR AAA HOS 65-ÅRIGE MENN I OSLO EN OPPDATERING 22-26 oktober 2012 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 133 SCREENING FOR AAA HOS 65-ÅRIGE MENN I OSLO EN OPPDATERING Jørgensen JJ*, Flørenes T*, Stranden E*, Bay D**, Rosales A*, Bjerke C*, Krohg-Sørensen

Detaljer

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden

Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Måling av ankeltrykk Enkelt å utføre - men pass på feilkildene Dr. philos. Einar Stranden Til tross for stadig utvikling av nye undersøkelsesmetoder, er måling av ankeltrykk og beregning av ankel-arm-indeks

Detaljer

NORKAR - NORSK KARKIRURGISK REGISTER EN DEL AV NASJONALT HJERTE- OG KARREGISTER

NORKAR - NORSK KARKIRURGISK REGISTER EN DEL AV NASJONALT HJERTE- OG KARREGISTER NORKAR - NORSK KARKIRURGISK REGISTER EN DEL AV NASJONALT HJERTE- OG KARREGISTER Fellesparametere for alle registreringer Personalia Land Sykehusnummer Fylke Pasient navn Pasient fødselsnummer Adresse Postkode

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus 30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

NORKAR Norsk karkirurgisk register. Årsrapport 2013. Utarbeidet av Nasjonalt registersekretariat¹. Seksjon for medisinske kvalitetsregistre

NORKAR Norsk karkirurgisk register. Årsrapport 2013. Utarbeidet av Nasjonalt registersekretariat¹. Seksjon for medisinske kvalitetsregistre NORKAR Norsk karkirurgisk register Nor Årsrapport 2013 Utarbeidet av Nasjonalt registersekretariat¹ Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St. Olavs Hospital 01. oktober 2014 Martin Altreuther 1, Camilla

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Pasienteksempel: Mann 51 år

Pasienteksempel: Mann 51 år HOVEN LEGG Carl Morten Levy (spesialist i allmennmedisin, fastlege Larvik) Helle Hager (avdelingsoverlege Sentrallaboratoriet, SiV) Einar Vigeland (avdelingsoverlege radiologisk avdeling, SiV) Pasienteksempel:

Detaljer

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

Prioriteringsveileder - Karkirurgi

Prioriteringsveileder - Karkirurgi Prioriteringsveileder - Karkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Tilstander for karkirurgi Aneurismesykdom der operasjonsindikasjon foreligger Aneurismesykdom der operasjonsindikasjon

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011 Overvåkingsdagen 6.september, 211 j helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Gjennomgang og diskusjon av kasuistikker - bruker vi definisjonene? Infeksjon som ikke var tilstede og som ikke var i inkubasjonsfasen

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/nifs.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier

Detaljer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for

Detaljer

Ortogeriatriske problemstillinger

Ortogeriatriske problemstillinger Ortogeriatriske problemstillinger Erik Gerhardsen Formanek, LIS, Ortopedisk avdeling Stavanger Universitetssykehus 1: Vanlige frakturer: Femur Bekken Humerus Distal radius Columna 2: Protese: Infeksjon

Detaljer

Hjertekirurgi Norge 2014

Hjertekirurgi Norge 2014 Hjertekirurgi Norge 214 i samarbeid med Thoraxkirurgisk Forening Bakgrunn (NHKiR) er et nasjonalt kvalitetsregister hjemlet i «Hjerte- Kar forskriften» og finansiert av Helse og Omsorgsdept. via Helse

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

LUKKING AV PERKATANE PUNKSJONSHULL I LYSKEN

LUKKING AV PERKATANE PUNKSJONSHULL I LYSKEN 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 190 LUKKING AV PERKATANE PUNKSJONSHULL I LYSKEN Mathisen SR 1, Zimmermann E 2, Markström U 1, Mattsson K 2, Årtun K 1, Hornbæk K 2, Larzon T

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

BEHANDLING AV ARTERIOSKLEROSE

BEHANDLING AV ARTERIOSKLEROSE OSLO, 19. SEPTEMBER 2014 BEHANDLING AV ARTERIOSKLEROSE BILDE: AVISEN AGDER MARCUS GÜRGEN AVDELINGSOVERLEGE KIRURGISK-ORTOPEDISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD RISIKOFAKTORER OG NIVÅ FOR ARTERIOSKLEROSE

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

INTERVENSJONSRADIOLOGI BLØDNINGSDIAGNOSTIKK OG BEHANDLING. Lillehammer 11. februar 2011

INTERVENSJONSRADIOLOGI BLØDNINGSDIAGNOSTIKK OG BEHANDLING. Lillehammer 11. februar 2011 INTERVENSJONSRADIOLOGI BLØDNINGSDIAGNOSTIKK OG BEHANDLING Lillehammer 11. februar 2011 Utredning og behandling av magetarmblødninger Venøse Øsofagusvariser Arterielle Ulcus ventriculi og duodeni Tumores

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Rekruttering til faget

Rekruttering til faget Til medlemmer av norsk kirurgisk forening Nr. 2/2007 Tema: Vaskulære aneurismer side 7 fagnytt: Rekruttering til faget side 28 mini invasiv kirurgi: Ferdighetsevaluering side 37 Simulatortrening side 42

Detaljer

Norsk Hjerneslagregister:

Norsk Hjerneslagregister: Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort

Detaljer

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer

Detaljer

ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter

ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter Margrethe von Tangen LiS, Anestesi-og intensiv avdelingen Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 1 Dagens temaer ASA klassifikasjon Vurdering

Detaljer

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Ove Talsnes Overlege ortopedi, SIHF Elverum PhD kandidat OUS, Rikshospitalet Universitetslektor UiO, inst for Helse og Samfunn Den eldre pasienten

Detaljer

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult og obskur GI-blødning Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult GI-blødning Definisjon Blodtap fra GI-traktus som er så beskjedent at det ikke kan sees. Kan kun påvises ved kjemisk prøve: Positiv

Detaljer

Kardial ultralyd bare for kardiologer?

Kardial ultralyd bare for kardiologer? Kardial ultralyd bare for kardiologer? Takk for invitasjonen, en ære å få delta som eneste ikke-kardiolog. Spørsmålet arrangøren av symposiet har stilt er åpent og vidtfavnende. Som anesteesiolog er det

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes

Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/ifid.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Behandling av luksasjoner Prehospitalt

Behandling av luksasjoner Prehospitalt Behandling av luksasjoner Prehospitalt Olav Røise Klinikkleder og professor Disposisjon Luksasjoner trenger man å bry seg prehospitalt? Prioriteringer ved flere skader Prehospital håndtering av luksasjoner

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser Leif Ivar Havelin Nasjonalt register for leddproteser (1987) Hofteregisteret Coxarthrose, utslitt hofte Første vellykkede hofteprotese: Charnley, 1962

Detaljer

HEMOSTASE Reversere heparin med protamin?

HEMOSTASE Reversere heparin med protamin? INDIKASJONER for angiografi ANGIOGRAFI PTRA EMBOLISERING Kurs i urogenital radiologi 12. desember 2013 De fleste utredninger kan gjøres med CTA, MRA eller Doppler Nyrearteriestenose Samtidig med PTRA ved

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Bariatrisk kirurgi - Moss

Bariatrisk kirurgi - Moss Bariatrisk kirurgi - Moss Våre mål - Bli et høyvolumsenter - Få bred erfaring gastro øvre - Høyspesialisert fagkompetanse - Opplæring Tom Nordby overlege kirurgisk avdeling SØ Tverrfaglig team Overvekt

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og

Detaljer

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,

Detaljer

Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår

Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår Brit Morken Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Leggsår Ca 70 % venøs årsak 30-50% posttrombotisk

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007 Stein Østerlund Petersen (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 3/08 ISBN 978-82-14-04510-9 ISSN

Detaljer

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.

Detaljer

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord Tor Claudi, Nordlandssykehuset MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av

Detaljer

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt Analyser og notat ved Lise Balteskard, Analyseenheten, SKDE Helse Nord Mai 2010 1 Innhold Liste over figurer...

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/pmu.htm 1 Med «karsyk pasient»

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelor i Sykepleie / Bachelor i Sjukepleie : S09 Emnekode og navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter

Detaljer

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Stråleskadet tarm Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS Oversikt Strålebiologi Akutte stråleskader Kronisk stråleenteropati Kronisk stråleproktitt

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer